ro mmen sko le

romm Are Mokk en skole

elbost

Kunstkonsulent: Thorbjørn Sørensen Oppdragsgiver: Undervisningsbygg Oslo KF Kunstner: Are Mokkelbost Tittel: OK Teknikk/materiale: Vektorgrafikk og synthesizer, printet folie, lysbokser av aluminium og opal akryl, LED lys Foto: Børresen & Co

Utsmykkingen består av tre deler: lystegninger ved inngangene, en samling større lysbokser i Forum og til slutt to mindre lysbokser som fungerer som et grafisk ur. Lysboksene som er innendørs har programmerte lys- og lydforløp som varierer i løpet av dagen og uken.

Alle arbeidene på Rommen Skole er basert på grafisk og lydlig system jeg har kalt OK. OK er, i tillegg en fortelling, en skapelsesmyte. Historien er fortalt i bilder og viser hvordan to ulike arter møtes og en ny hybridart oppstår.

Samtidig er det en historie om utviklingen av form, farge, språk og musikk gjennom at de ulike rasene er definert av unike visuelle og lydlige kvaliteter, som gjennomgår en tilsvarende transformasjon. Med andre ord en syntese som oppstår mellom motsetninger.

OK innholder altså flere lag med historier:

1. En billedlig fortelling om møtet mellom to ulike arter som fører til skapelsen av en tredje. 2. En formal fortelling om syntesen mellom sirkler og grå valører på den ene siden, og trekanter og elementærfarger på den andre, hvorav alle former og farger oppstår. 3. En metafortelling om utviklingen av visuell og lydlig språkkultur.

Historien og grunnkonseptet i OK overleveres kun muntlig fra lærere til barn. Det er et enkelt konsept med komplekse konsekvenser i bilder, lyd og lys. Slik vil barna få muligheten til å knekke koden og lettere kunne forstå et tilsynelatende kryptisk bilde- og lydunivers - for eksempel hvordan verket fungerer som en grafisk og lydlig klokke.

Alle tegninger er utført med vektorgrafikk og all lyd med synthesizer. Motivene er printet på folie. Lysboksene består av aluminium og opal akryl, lyssatt med LED lys. Verket er realisert i samarbeid med Signex AS.

› Are Mokkelbost

”Ok ” av Are Mokk elbost

Kunstneren Are Mokkelbost har laget en meget intrikat utsmykking i den lyse åpne, atrieliknende kantinesalen på Rommen skole og kultursenter i Groruddalen.

Særegne collager

Mokkelbost er kjent for sine visuelt slående og særegne collager, der han klipper ut fragmenter av bilder fra moteblader og sortert dem etter farger, for dernest gjennom virkningsfulle kontraster å bygge opp fascinerende former og figurer. Man kan på en måte si at han ”maler” sine bilder med fotografiske fragmenter. I de abstrakte, liksom flytende komposisjonene kan man for eksempel skjelne billedskjønne kvinneansikter, forvandlet til masker med tomme øyenhuler.

Collageestetikk

I verket på Rommen skole er naturlig nok dette uhyggesvangre, og konsumkritiske aspektet tonet noe ned. Likevel er installasjonen helt klart preget av denne markante kunstnerens klare stilsignatur: Også her jobber han med sterke farger og slående effekter innenfor en collageestetikk.

Stringent audiovisuelt system

Hele utsmykkingen er basert på et meget komplisert og stringent audiovisuelt system utviklet av kunstneren selv. Systemet har fått navnet OK, og dette er også tittelen på Mokkelbost ambisiøse verk. Prosjektet bygger på en hegeliansk dialektisk logikk, basert på ideen om

hvordan to grunnleggende form- farge – eller lydarter møtes og genererer en flunkende ny art som favner essensielle egenskaper fra begge. Nærmere bestemt er det sirkel og ellipsebaserte tegninger i gråvalører som kontrasterer former skapt av trekanter i primærfarger.

Vektorgrafikk

”OK” er et multimedia prosjekt bestående av ulike enkeltstående, og sammensatte lystavler. Uttrykket er laget med såkalt vektorgrafikk, som ganske enkelt er digitalt tegnede bilder satt sammen av geometriske figurer i stedet for punkter. Med stor presisjon har kunstneren bygget disse tidkrevende motivene opp av ulike geometriske former. Motivene er siden skrevet ut på en folie montert på lyskasser.

Rammer om utsmykkingen

Verket består av flere ulike deler. Ved de to hovedinngangene ser vi tegninger kalt “satelittene.” Ved den ene inngangen er det de runde formene som dominerer; Her ser vi utviklingen fra en enkel sirkel til et sammensatt dyreansikt. Ved den andre inngangen er det trekanten vi ser utvikle seg til en vakker, komplisert fugl.

Grafisk ur

Inne i det såkalte forumrommet der også hovedinstallasjonen henger, finner vi to løsrevne lysbokser, som har fått tittelen “Grafisk ur.” Her skal man gjennom et komplekst lyssystem kunne avlese klokkeslettet med 5 minutters nøyaktighet.

Hovedverket

Hovedverket er hengt opp på en vegg som strekker seg over to etasjer: Man kan betrakte det både fra kantineområdet i første etasje, men også fra en omkringløpende veranda i andre etasje.

I den nederste lyskassen finner vi motivet som er bygget opp av sikler og ellipser i ulike gråvalører. Her ser vi tre rovdyr liksom på sprang mot betrakteren. Dyrenes øyne beveger seg på en uhyggelig måte, og med jevne mellomrom gir de fra seg skremmende, men likevel dempede hyl. Dyrene er omgitt av en grå tåke eller røyk, og det er som om dyrene skapes av tåken, som om tåken selv forvandles til levende vesener med tenner og klør.

Fjellandskap og graffiti

Over dyrene ser vi inn i et mektig skogkledd fjellandskap. Dette er syntesedelen av bildet med kombinasjon av sirkler og trekanter, gråtoner og primærfarger. Landskapet er preget av en drømmeaktig fantasy-estetikk. Vi har helt klart opplevelsen av å se inn i en virtuell verden, et landskap man kan entre uten fjellstøvler eller ryggsekk. Det er fantasiens og teknologiens virkelighet. Samtidig spiller landskapsmotivet aktivt på noen klassisk romantiske maleriske konvensjoner, som vi vet har stått uvanlig sterkt i Norge. Landskapet, fjellene og skogen er bilde på noe evig og uforanderlig. Midt i dette landskapsmotivet skjærer noen abstrakte, krystallinske trekantbaserte formelementer seg inn, i klare, skingrende

primærfarger. Uttrykket her henter dels en inspirasjon fra 60-tallet ”hard-edge”-abstraksjoner, men disse formene minner også noe om graffiti, i sitt umiddelbare, men likevel presise og stringente uttrykk. Helt øverst i den lyskassen som rommer landskapsmotivet ser vi noen underlige fargerike mandelformede figurer som ”renner” nedover som tårer, eller som blikkløse øyne. Dette er også en del av det kunstneren selv kaller syntesemotivet.

Fragmenter av en populærkulturell virkelighet

Mokkelbost syr sammen ulike fragmenter fra en populærkulturell virkelighet, et plastikkaktig og tacky univers. Derfor er heller ikke verket vakkert i en tradisjonell forstand. Fargene er grelle og kontrastene skrikende, men dette feller seg inn i Mokkelbosts prosjekt, som gjennomgående nettopp har gått til angrep på et konvensjonelt og overfladisk bilde av skjønnhet, i sær slik vi finner det i motebladenes glansede virkelighet.

Tolkninger

Verket åpner for et vell av tolkninger. Vi kan se det som et bilde på de motstridende følelsene som knytter seg til det å forlate barndommen til fordel for ungdommen. Det åpne vakre, men likevel ensomme landskapet kan sees som uttrykk for alle mulighetene man står ovenfor, mens det er nærliggende å se dyrene som bilde på farene som truer. Rovdyret er et mektig bilde på noe primitivt, på de grunnleggende kreftene i mennesket; som begjær og sinne, noe farlig og uregjerlig som ulmer under overflaten. Bildets glinsende, glitrende og fargesprakende uttrykk har også mye forførende og forlokkende ved seg, likevel er det bærer av en åpenbar smerte. Ikke minst oppleves de blikkløse øynene som et bilde på fremmedgjøring og sorg.

Reflekterer settingen på en god måte

Jeg synes Mokkelbost skaper et verk som forholder seg til stedet og brukerne på en veldig fin måte. Det audiovisuelle OK-systemet som ligger bakenfor, som i følge kunstneren er nøkkelen til forståelse av verket, er nok for mange barn og ungdom i overkant komplisert, men det spiller jo ingen rolle, siden verket helt uavhengig av disse prinsippene er så spennende og rikt på mening. Mokkelbost spiller ulike gjenkjennelige motiviske og formale uttrykk ut mot hverandre. Man kan kanskje kalle det klisjeer, men er ikke klisjeene nettopp ungdommens uttrykk enten hxn snakker sitt uniformerte tenåringsspråk eller forundret og full av naiv inderlighet og begeistring for første gang uttaler de store selvfølgelige sannheter som var hxn den første og eneste eier av disse innsikter.

Sterkt og igangsettende

Are Mokkelbost har laget et visuelt lydmessig sterk og sammensatt og igangsettende verk som jeg tror vil appellere til barna og ungdommene, men også til andre brukere av huset i lang tid fremover.

› Mona Pahle Bjerke