LUFTFORSVARET 60 ÅR
LUFTFORSVARET 60 ÅR
FOKUS PÅ KOMPETANSE Luftforsvaret ble født i kamp. Den 10. november 1944 kom den kongelige resolusjonen som slo fast at «Inntil Stortinget annerledes måtte bestemme opprettes
TEKST: Leder av Forsvarskomiteen
Marit Nybakk (Ap.)
Luftforsvaret som en 3dje forsvarsgren, hvori blant annet inngår det nåværende Hærens og Marinens Flygevåpens enheter, personell, og materiell m.v. av enhver art».
Luftforsvarets organisasjon. For det er ikke bare piloten som får et fly i lufta, Luftforsvaret er også alt det tekniskadministrative arbeidet på bakken, kontroll av luftrommet, overvåking av våre havområder og beskyttelse av våre flyplasser, og ikke minst frakt av utstyr og personell, samt den formidable innsatsen redningstjenesten har gjort for det sivile samfunn. Da deler av Forsvarskomiteen var i Kirgisistan, fikk vi et godt innblikk i den totalorganisasjonen som skal til når Luftforsvaret opererer ute.
KVINNEANDEL
L
Luftforsvaret ble altså dannet ved at Hærens og Marinens flyvåpen ble slått sammen. Siden dannelsen skjedde under krigen – i Storbritannia – hadde Luftforsvaret allerede stor kompetanse. Det moderne Luftforsvaret har i de senere år økt sin kompetanse betraktelig gjennom luftoperasjonene over Kosovo og Afghanistan. Erfaringene fra internasjonale operasjoner har også – uten videre utdyping – vært en vekker for det politiske miljø. Men disse erfaringene har løftet Luftforsvaret, ikke minst treningen på interoperabilitet. Likevel må dette videreutvikles gjennom mer operativ trening av hele
10 LUFTLED
nr. 2 juni 2004
Flyvåpnenes kvinnekorps gjorde en storartet innsats under krigen, noe daværende Forsvarssjef, kronprins Olav, takket for i varme ordelag i sin dagsordre av 13. juli 1945. Kvinnekorpsene oppstod etter britisk modell, men selv om opprettelsen av kvinnekorpsene skjedde omtrent samtidig med Luftforsvaret, ble dessverre ikke alle utfordringer knyttet til kvinners plass i Forsvaret ryddet av veien. Kvinnelig befal må ta denne kampen igjen og igjen, for det er vel ingen kvinner blant Luftforsvarets 72 oberster, brigaderer og generaler. Faktum er at Forsvaret på akkurat dette området er forblitt tilnærmet uendret. Kvinneandelen i Forsvaret øker svært sakte, men kan raskt bli revet ned. I år 2000 mistet Luftforsvaret alene 24% av sitt kvinnelige yrkesbefal, og 4. mars i år viser Forsvarsnett til en artikkel
som understreker at hele 61% av kvinnene som er yrkestilsatt befal over 30 år, svarer at de kunne tenke seg å akseptere avgangsstimulerende tiltak. De lyseblå har riktignok tatt en rekke initiativ for økt kvinneandel i den senere tid. Kvinneandelen i Forsvaret er for lav, og i Nato-sammenheng har Norge lite å skryte av. Så sent som i januar 2004 var det 646 militære kvinner i Forsvaret, dvs. befal og vervede. Kvinnene utgjør totalt 6,2% av yrkestilsatte militære. Norge har en lavere andel kvinner i Forsvaret enn Portugal, og USAs luftforsvar har nesten 20% kvinner. Etter min mening bør kvinner utgjøre over 25% av alle tjenestegjørende i Forsvaret. Jeg tror Forsvaret vil tjene på å gjenspeile det øvrige samfunns mangfoldige sammensetning. Sier vi nei til kvinner, sier vi samtidig nei til å bruke 50% av befolkningen som ressursbank for å finne de beste og mest motiverte talentene. Et sted å begynne er obligatorisk sesjon for kvinner.
NYE KAMPFLY Debatten om nye jagerfly for Norge og våre naboland hardner til. En studie fra Forsvarets Forskningsinstitutt konkluderte i 1970 med at jagerfly burde få høyeste prioritet i vårt antiinvasjonsforsvar. Ti år etter overtok daværende sjef for 332-skvadronen, major Einar Smedsvig, Luftforsvarets første F-16, som gikk seirende ut i kampen med svenske Viggen og franske Mirage.
