LUFTFORSVARET 60 ÅR
LUFTFORSVARETS HISTORIE BIND III:
KALD KRIG OG AMERIKAN Air Force: Morale, at best, is mediocre, due primarily to lack of a career plan and to the extremely low rate of pay for all personnel... TEKST:
Ola K. Christensen For Luftled FOTO:
Magnus Iversen Forsvarets Mediesenter
S
Slik vurderte USA status i det norske Luftforsvaret i september 1951. Hver måned – over flere år – gikk de detaljerte rapportene fra den amerikanske ambassaden i Oslo og til myndighetene i Washington om tingenes tilstand på en rekke områder i vårt nasjonale forsvar. Nå er rapportene ikke lenger Top Secret, og sider ved dem er derfor gjort tilgjengelige i neste – og foreløpig siste – bind av Luftforsvarets historie. Utpå høsten er det klart for utgivelse, bind III, som tar for seg perioden fra 1945 til 1990 under tittelen Kald krig og amerikanisering. Bak bokverket står generalmajorene Olav F. Aamoth og Magne Tobias Sørensen, oberst Tarald
18 LUFTLED
nr. 2 juni 2004
Weisteen og Braathens-flyger Svein Duvsete, med fartstid på P-3 og C-130. Videre har han historie hovedfag, der hovedfagsoppgaven hadde følgende ordlyd: Luftforsvaret 1945–55. Fra avmakt til luftmakt.
AHA-OPPLEVELSE Det er altså ikke få timer Olav F. Aamoth, Magne Tobias Sørensen, Tarald Weisteen – sistnevnte en skattet bidragsyter i alle tre bind – og Svein Duvsete har tilbrakt i jakten på dokumenter. Bunke på bunke av skriftlig materiale og bilder har vært gjennompløyd i forskjellige arkiver over flere år, som Riksarkivet og Forsvarets bortsettingsarkiv – som har vært den største kilden – samt private arkiver. I tillegg tilbrakte Svein Duvsete seks uker i det nasjonale arkivet i Washington og fikk med seg hjem høyt avgradert materiale, blant annet rapportene USAs ambassade i Oslo sendte overordnet nivå hver eneste
måned på 50-tallet. En «aha-opplevelse», forteller han. – Interessant å lese hvordan amerikanerne så på oss. Og i 1951 hadde vår hovedallierte nokså liten tiltro til vår militærevne. Nå må det jo sies at Norge befant seg i en gjenreisningstid etter fem år med krig, og mye av ressursene gikk selvsagt med til å bygge landet. Det gjaldt også på området sivil luftfart, der mange av krigsflygerne havnet, fremhever Duvsete. – På den annen side ønsket jo amerikanerne å måle effekten av våpenhjelpen, og ikke minst forsikre seg om at den ble brukt til det tiltenkte formålet. Eksempelvis skulle flyene inngå i stående styrker og ikke stues bort på et moblager. Giveren fulgte med andre ord godt med!
FIGHTING ALLY Her er så noen av konklusjonene i rapporten datert september 1951 og stemplet «Top Secret»: – There was a small increase in mobilizable forces. This increase, however, is not considered satisfactory. – Combat efficiency of the armed forces
