LUFTFORSVARET 60 ÅR
LUFTMAKTSHISTORISK SEMINAR VED LUFTKRIGSSKOLEN 2004:
ER LEDERSKAP FORTSATT DE Bokstavelig talt skulle de siste kadettene på LKSK II få anledning til selv å skrive historie. Luftmaktsavdelingen hadde satt av en uke til Luftmaktshistorisk seminar for at kadettene skulle få fordype seg i et ønskelig tema og på
TEKST: Kaptein
Lena P. Kvarving Kadett LKSK II
TEKST: Løytnant
Eystein Kvarving Kadett LKSK II
I
I løpet av seminaret ble mye ny kunnskap oppdaget og flere ulike fenomener studert og analysert med eksperthjelp fra fire veteraner fra Luftforsvarets pensjonistrekker. Temaene som ble analysert var omfattende. Luftvernets historie 1945–1960, Luftforsvarets deltakelse i leteaksjonen etter Berge Vanga forliset i 1979, avskjæringer i norsk luftrom, sanitetens historie, Luftforsvaret og Luftvernets deltakelse i Kongo, maritim overvåking under den kalde krigen, britisk Canberra skvadron på Ørland hovedflystasjon, og Luftforsvarets deltakelse i Libanon 1958 var temaene som ble gjennomgått. Vår gruppe valgte å fokusere på offisersrollens historie i Luftforsvaret, fra 1945 til i dag. Vi var nysgjerrige på hvordan offisersrollen hadde endret seg, hvordan de tidlige offiserene i Luftforsvaret ble forberedt på lederrollen og hvilke retningslinjer som forelå. I tillegg ønsket vi å få tak i personlige erfaringer og se hva vi kunne dra nytte av i dag. Vi stilte oss spørsmålet om de gamle offiserene var gått ut på dato – eller om vi unge bare finner opp kruttet på nytt? Før vi fikk besøk av våre veteraner, hadde vi et par dager til å fordype oss i
60 LUFTLED
nr. 2 juni 2004
den måten få anledning til å ivareta Luftforsvarets historie. Resultatet var ikke bare faglig spennende og interessant, men også et flott møte mellom mennesker fra forskjellige generasjoner.
aktuell litteratur. Vi tok utgangspunkt i retningslinjer utgitt av britiske Royal Air Force (RAF)1 som generalløytnant (p) Wilhelm Mohr hadde med til Luftkrigsskolen i forbindelse med et av hans besøk. Vi leste om manges forbilde – Oberst Ole Reistad, vi tok for oss gamle artikler, doktriner, håndbøker og utdanningsdirektiv. Det var mange likhetstrekk med det formelle grunnlaget for lederskap og utøvelse av offisersrollen, selv om det vekslet litt mellom hva man synes var det mest essensielle, faglig dyktighet eller godt lederskap. Vi hevder imidlertid at forskjellene ikke var så store, poenget var mer at det var viktig med begge delene. De grunntankene som tydelig gikk igjen var et positivt menneskesyn, hvor mellommenneskelige kvaliteter er viktig for å skape høy stridsevne og moral. Med et klart inntrykk av samtidig teori skulle vi undersøke hva som hadde vært god praksis. Vi fikk intervju og gode samtaler med alle de fire veteranene
som kom til Luftkrigsskolen; major (p) Bernhard Duncan Lyng, oblt (p) Rolf Midtlyng, ob (p) Bård Moen og genmaj (p) Ingar T. Narvhus. I tillegg sendte vi et kort spørreskjema til og fikk gode svar fra to stadig tjenestegjørende offiserer; oblt Sven E. Fagermann og oberst Kjell A. Ingebrigtsen. Det fantes altså tidlig klare, tydelige, og etter vår mening gode, retningslinjer for lederskap i Luftforsvaret. Paradokset er at ingen av disse nådde ut til de som skulle utøve lederskap. Unntaket er oblt Fagermann, men det må anføres at han er av de yngste som ble intervjuet, samt at han i en årrekke har jobbet med nettopp lederskap i Luftforsvaret. For øvrig er våre informanter i stor grad enige om hva som skaper en dyktig leder, og disse lederegenskapene kan vi kjenne igjen fra dagens praksis. Slikt sett har det antakeligvis eksistert noen grunnleggende egenskaper som har blitt verdsatt uavhengig av tid.
Kilder: Kildene til oppgaven var verdifulle og inspirerende. Fra venstre pensjonistene oblt Rolf Midtlyng, ob Bård Moen, major Bernard Duncan Lyng og gen.maj. Ingar T. Narvhus.
FOTO: Kadett Kvarving/Luftkrigsskolen
