KVINNER I FORSVARET
HVILKEN PLASS FÅ I «DET NYE FORSVARET»? Jeg ble oppringt av Luftleds redaktør og bedt om å komme med tanker om «kvinner i organisasjonen uten å dvele med historien, men i stedet se fremover». TEKST: Major
Hilde Nystad Landsdelkommando Nord-Norge
N
NvKB har som formål å skape et nettverk mellom kvinnelige befal / befalselever i Forsvaret slik at vi kan utveksle erfaringer og støtte hverandre og bli bevisste hvilke muligheter vi har som yrkesoffiserer og hvordan vi skal kunne planlegge vår (eventuelle) karriereog familieutvikling. Å komme med uttalelser om fremtiden for kvinner i Forsvaret på vegne av NvKB mener jeg blir galt, så derfor: Det påfølgende er IKKE en ytring fra lederen i NvKB og kan ikke tas til inntekt som organisasjonens syn. Det er kun et uttrykk for personlige tanker og betenkeligheter. 8. mars holdt forsvarsminister Kristin Krohn Devold et innledende foredrag under likestillingskonferansen i Forsvaret. Her slo hun fast at det skal være kvinner i uniform i Forsvaret; det er et klart behov for å kunne løse oppgaver vi står overfor både hjemme og ute. Det er ikke snakk om at det skal bli en dårligere styrke av den grunn: kvinnene skal, i tillegg til å kunne forhandle(?), kunne springe langt og bære tungt, så en kvalitetsreduksjon vil det ikke bli med en økt kvinneandel. Så langt forsvarsministeren. «Summen av mannlige og kvinnelige ressurser og egenskaper, på alle nivå og på alle felt, gir den beste forutsetning for å bygge opp et kraftfullt og troverdig Forsvar». Et bra utgangspunkt, men er det ord uten reell betydning? Grunnen
74 LUFTLED
nr. 2 juni 2004
Grunnen var at jeg er leder i Nettverk for kvinnelig befal (NvKB), og positivt svar ble gitt uten å tenke på hva et slikt svar innebar.
til at jeg setter et spørsmålstegn her, er den totale mangelen på likestillingsfokus da mandat for Røksundsutvalget, som så på ny befalsordning, ble gitt. Likestillingsloven er skjerpet og alle tiltak som berører de ansatte skal analyseres i et kjønnsperspektiv. I praksis betyr dette systematisk å stille spørsmål om planer og tiltak, eksempelvis omorganiseringer, får ulike konsekvenser for kvinnelige og mannlige ansatte. Er dette gjort i forbindelse med framleggingen av ny befalsordning eller er det slik at endring av befalsordningen er for alvorlig til å ta stilling til slike ting som likestilling? Jeg vil helst tro at det er vilje til stede for likestilling i Forsvaret. Både «Strategisk plan for likestilling i Forsvaret» og «Handlingsplan for økt kvinneandel i Forsvaret» viser at det er et uttrykt ønske fra Forsvarets ledelse at det både skal være likestilling og at antallet kvinner i organisasjonen skal øke. Relativt store ressurser er brukt for å få kvinner til å søke militær utdanning, og undersøkelser med mål om å klargjøre hvilke virkemidler som må iverksettes for å gjøre Forsvaret til en mer attraktiv arbeidsplass for kvinnelige offiserer (rekruttere nye kvinner og beholde de som allerede er ansatte) har vært gjennomført. Forsvarets Rekrutterings- og Mediesenter (FRM, nå FMS) la i 2001 frem en undersøkelse som så på kvinners fremtid i Forsvaret, og i den kom det frem at kvinner, mer enn menn, ønsker forutsigbarhet og stabilitet i jobben. Begrunnelsen for å fortsette i Forsvaret
er blant annet at det er mulig å kombinere en yrkeskarriere med et familieliv og det å få barn. Spørsmålet er om det som ligger i Stortingsproposisjon nr. 42 gir denne forutsigbarhet og stabilitet som gjør Forsvaret til en mer attraktiv arbeidsplass for kvinner. Grovt skissert anbefaler ny befalsordning en todeling av uniformert tilsetting i Forsvaret; offiserer med livslang yrkestilsetting som i dag, og avdelingsbefal med et tilsettingsforhold inntil fylte 35 år. Yrkestilsetting kan oppnås ved avtjent plikttjeneste etter krigsskole – og mot tilsetting i ledig stilling. Med andre ord vil arbeidsforholdet til Forsvaret avsluttes hvis man ikke konkurrerer seg til en ledig stilling. Avdelingsbefalet kan søke seg over i offisersstillinger gjennom KS eller gjennom tilsvarende sivil utdanning. Det er ikke en generell beordringsplikt innenlands, men man er pliktig til å følge sin avdeling til tjeneste i inn- og utland. Ett argument for ny befalsordning er behovet for tilgjengelig personell med riktig bakgrunn til internasjonale operasjoner (en mer fleksibel arbeidsstyrke). Fortsatt er det slik at en stor del av omsorgsarbeidet tilfaller kvinner i familiene, og samtidig vet vi at andelen enslige kvinner med hovedomsorgen for barn – er langt høyere enn for samme kategori menn. Kvinner har i undersøkelser uttrykt et større behov for stabilitet og familievennlig arbeidsplass / arbeidskultur enn det menn har uttrykt. Hvilke vurderinger er gjort i
