Mitt Jaktblad nr. 03/2014 by Mitt Jaktblad

Mitt

TOPPTEKST

Mitt

Jaktblad

Jaktblad 3. utgåve • oktober 2014 • 1. årgang

Bukkebakkebukken Hundetreneren på Brynsberg Neshornsforvaltning i Afrika

Buejakt på Grønland Jakt i Alaska i 1916 Hjort på menyen1

Mitt

Jaktblad Utgjeve av Sofaliv AS, i samarbeid med Hetland Media

Mitt Jaktblad er heilt gratis for lesarane, og blir finansiert av annonser og samarbeid. I magasinet er det difor lenkja til ulike produsentar, leverandørar, butikkar og arrangørar.

REDAKTØR/GRAFISK DESIGN Morten Hetland er ansvarleg for å fylla magasinet med redaksjonelt innhald. Ta kontakt med han viss du vil levera tekst og/eller bilete til magasinet. Tips gjerne om kva du syns Mitt Jaktblad bør skriva om i komande utgåver. 45 43 69 05 redaksjon@mittjaktblad.no

DAGLEG LEIAR/ANNONSESAL Når Håkon Kyllesø ikkje jaktar, testar utstyr eller driv Sofaliv AS, sel han annonser og samarbeidsavtalar for Mitt Jaktblad. Ta kontakt med han for ein hyggeleg samtale og ein god avtale! 909 76 058 annonser@mittjaktblad.no

mittjaktblad.no Hjelp oss å gjera Mitt Jaktblad kjent! Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad

Mitt Jaktblad tek ikkje ansvar for innsendt materiale som me ikkje har bestilt på førehand. Tekst og bilete blir lagra digitalt, og kan bli brukt til marknadsføring eller i våre søstermagasin.

Eventyr: Mosku med bue på Grø

042-0

usjakt ønland

057

INNHALD

Nummer 03/2014

Lederen: Publiser med måte.............. 004-005 Bukkebakkebukken................................... 008-015 Drøymer om storbukken........................018-021 Full fart på Brynsberg...................... 022-029 Historiske jaktbilder...........................030-031 Siste nytt på utstyrsfronten....... 032-033 Kan nytenkning redde neshorn...034-037 Test: Swarovski SLC 8x42 HD............. 038-040 Buejakt på grønlandsk moskus....042-057 Vil legalisere buejakt i Norge....058-061 Alaska-jakt i 1916..................................... 062-081 Debatt: Rydder katter i naturen....082-085 Test: Garmin Virb actionkamera... 087-089 Mat: Hjort på menyen...............................090-097 Drikke: Invester i smaken din..... 098-100

Mitt

Jaktblad 3

Mitt

Jaktblad TOPPTEKST LEDEREN

Publiser med måte Blant mennesker som tilhører den delen av samfunnet som gradvis fjerner seg mer og mer fra natur, landbruk og jaktkulturens røtter, vokser det stadig frem en økende motstand mot jakt. Den aller største trusselen mot våre jakttradisjoner er det kanskje jegerne selv som skaper, gjennom å gi dårlige holdninger til de som i utgangspunktet er skeptiske til jakt og jakttradisjonene. Det sitter mennesker rundt omkring i det ganske land, som hele tiden leter etter noe å ta jegerne på, og de kan bruke det mest utrolige. Man bør derfor være bevisst på å ikke gi desse opphauserne gratis materiale til å bygge opp en enda større motstand mot jegerne. Man tenker kanskje at det går fint å publisere og vise frem fangstbilder og videoer som inneholder døde dyr og jakt, for «såpass får folk tåle å se…», men slik er det faktisk ikke. Selvfølgelig skal vi kunne vise frem bilder, men det er nok viktig å tenke seg om to ganger før man velger hvilket bilde eller hvilken film man skal publisere. Det skal så lite til for at ting blir misforstått av uvitende, og misbrukt av velvitende jaktmotstandere. Ofte er det de som vet minst om jakt som skriker høyest. Vi skal være stolte av å holde tradisjoner i live, og glade for å kunne gjøre det. Det hadde vært forferdelig trist om human jakt og gode friluftsinteresser ikke skal kunne ivaretas av oss som er genuint interesserte i å jakte.

Håkon Kyllesø daglig leder Mitt Jaktblad

TOPPTEKST

Mitt

Jaktblad

Mitt

Jaktblad

TOPPTEKST

E nj oy ing t n u H

Bjørnejakt Br Høst/vårjakt

7 dag Tags på 1 b All transport, m KR 21

www.enjo

TOPPTEKST

Mitt

Jaktblad

ritish Columbia t 2014/2015

ger jakt bjĂ¸rn og 1 ulv at og overnatting 1 500,yhunting.no

Mitt

Jaktblad

TOPPTEKST

Bukkebakk

TOPPTEKST

kebukken

Mitt

Jaktblad

6. MAI ENDELIG 1 AK T! J E K K U B

Mitt

Jaktblad

SLAGET OM BUKKEBAKKEN

Endelig kom dagen – 16. mai! Med litt hardt arbeid, et fôrtrau og et par viltkameraer, hadde jeg fått et godt overblikk over hjortebestanden på reviret. TEKST OG FOTO: MORTEN VESTERGAARD KNUDSEN

Jeg laget en liste over potensielle mål, slik at bukkejakten ikke bare ble troféjakt, men også en sjanse til å fjerne svake dyr som det var ønskelig å fjerne fra bestanden før brunsten. Flekken var et opplagt mål. Mora hadde forlatt ham tidlig i fjor sommer, og han hadde brukt høsten på å dilte etter ulike dyr som gadd å ha ham på slep. Ofte så jeg ham på kameraene ved fôrtrauet. Han vanket med en yngre bukk til

vinteren kom. Senere kom han oftest alene. Flekken var lett å kjenne igjen. Han ble angrepet av pelslus tidlig på vinteren, og det ble bare verre utover våren. Bakpartiet var hårløst, og i mars forsvant mesteparten av håret på halsen. Han var et begredelig syn, og veide neppe mer enn 13-14 kilo. Jo, han var en av bukkene på lista mi, og jeg visste at han holdt til på Bukkebakken.

Flekken fanget av et av viltkameraene på Bukkebakken.

SLAGET OM BUKKEBAKKEN

Mitt

Jaktblad

BUKKEBAKKEN. Navnet kommer gjennomsnittet godt, kanskje HAN VAR EN fra min ni år gamle datter. Hun bedre enn hva godt er. Jeg har AV BUKKENE kom på det da hun var med på nemlig lagt meg til uvanen med PÅ LISTA MI, en sporing hvor vi så hele fire å navngi bukkene. Det gjør OG HAN bukker på én kveld. liksom alt lettere når jeg kan HOLDT TIL PÅ Terrenget skrår hardt mot referere til Den Store, BukkebakBUKKEBAKKEN kebukken, Krøllebukken, Ensør og er dekket av grantrær hjørningen, Spøkelsesbukken, som ble plantet der i 1995. Hjorten liker seg på den tørre jorda i Bukke- Haltefanten, Nordbukken, Sjøbukken, og så bakken, hvor det nesten alltid er litt vind videre. Når det er sagt kan hjortene godt som holder de verste myggsvermene unna. bytte navn fra år til år. Helt gal er jeg jo ikke. Det bor alltid en god bukk i Bukkebakken. Den 18. mai 2014 satte jeg meg til rette i Bukkebakke-stigen klokka fem om morgenen. SAMTIDIG FORSØKER yngre bukker alltid å Jeg hadde buen klar. stjele et hjørne i den ettertraktede bakken, og Bukkebakken var allerede i mars blitt det er hardt arbeid å holde den fri for rivaler. okkupert av en vakker sekstakker. Naboen Jeg har gjentatte ganger sittet i stige og min fikk has på den allerede 16. mai. Det filmet bukker under meg, på kloss hold. I 2013 medførte at slaget om Bukkebakken var filmet jeg en hjort som feiet geviret på selve åpent igjen. Unge bukker kunne atter en stigen – mens jeg satt i toppen av den! Den gang kjempe om det gjeve reviret. Selv holdt frimodige bukken fikk straks navnet Bukke- jeg en knapp på en hjort som hadde sittet bakkebukken. på tronen en stund i fjor, men som til slutt Jeg kjenner hjortene her i området over måtte abdisere til fordel for sekstakkeren. Flekken var stakkarslig, og et opplagt mål for jakta

Mitt

Jaktblad

SLAGET OM BUKKEBAKKEN

JEG HADDE SÅVIDT satt meg til rette i stigen Da han kun var ti meter unna spente jeg og holdt på å rigge til pilekoggeret da buen. Flekken oppdaget bevegelsen, vendte Flekken kom til syne på tråkket, bare 180 grader og løp ned mot Bukkebakkebukken. 50-60 meter unna. Det stusselige dyret 20 meter fra rivalen stoppet han. Han ble luntet litt frem og tilbake på sporet, men stående og nøle midt mellom meg og Bukkeforsvant til slutt inn blant grantrærne. bakkebukken, blikket vekslet fram og tilbake Jeg vurderte å klyve ned fra stigen og sette mellom oss. Bukkebakkebukken, på sin side, etter hjorten, men jeg skjøv tanken fra meg – var travelt opptatt med å ta ut aggresjonen sin på en uskyldig busk. nå ville jeg vente og se hva som HAN BLE STÅENDE Jeg siktet, trakk av og så pilen skjedde – jeg hadde jo nettopp M I D T M E L L O M M E G fly gjennom luften. Pilen smalt kommet. OG BUKKEBAKKEgjennom begge skulderbladene. Etter en stille halvtime BUKKEN. BLIKKET VEKSLET FRAM OG Flekken falt om, pilen var såvidt åpenbarte selveste Bukkebakkebukken seg i tråkket, T I L B A K E M E L L O M O S S . synlig i bukkens lusebefengte ca. 70 meter borte. pels. Bukkebakkebukken var en tre år gammel bukk. Vi er gamle kjenninger etter at han feiet BUKKEN LÅ OG sparket litt, så ble det stille. geviret på stigen min i 2013. I år var geviret G5 T3 jaktspissen hadde igjen gjort et hans enda mektigere. Han er en aggressiv og perfekt stykke arbeid. Mens jeg betraktet den døde bukken, oppdaget jeg at Bukkefin type, sterk og kraftig. I nesten samme øyeblik kom Flekken bakkebukken hoppet inn mellom trærne. Han stormende ut på samme spor, løpende mot hadde ikke enset dramaet som hadde utspilt meg i full fart! seg bare 50 meter lenger fremme.

En av Bukkebakkens sterkeste: Krøllebukken

Fjorårets store Bukkebakkebukk gav en sølvmedalje – til n

SLAGET OM BUKKEBAKKEN

Brått hørte jeg skrapelyder bak me. Hva i all verden var det nå som foregikk?! Bak meg, på sporet inn mot en klynge lønnetrær, sto Krøllebukken og mishandlet en liten eik, som møysommelig hadde kjempet seg opp gjennom gresset. Avstanden var 12 meter. Jeg trakk buen for andre gang denne morgenen, og fant pilen. Bevare meg vel. Dette ble for mye å takle: To bukker på fem minutter var for mye av det gode. Jeg senket buen og betraktet den fine 2-3 år gamle bukken med sine buede horn. Èn bukk fikk holde for i dag. TI SEKUNDER SENERE rettet jeg igjen blikket mot den avdøde Flekken, og så til min store overraskelse at Bukkebakkebukken stod midt i tråkket, bare 14 meter unna! Jeg trakk buen for tredje gang. Jeg forestilte meg at pilen suste gjennom lufta …. og tok den ned igjen… Bukkebakkebukken stod et kort øyeblikk og stirret på den døde artsfrenden noen meter

naboen!

Mitt

Jaktblad

foran seg. Deretter vendte han oppmerksomheten mot Krøllebukken, som med stor ståhei var i ferd med å maltraktere røttene på et nytt lite eiketre. I et kort øyeblikk stod begge og stirret på hverandre. Ingen av dem var mer enn 14 meter fra meg: Det var virkelig et surrealistisk øyeblikk! Bukkebakkebukken gav fra seg et kort fnys, før han satte etter inntrengeren. Så forsvant begge bukkene buldrende inn blant grantrærne. BERUSET AV opplevelsen lente jeg meg tilbake mot rygglenet i stigen og lukket øynene. Jeg trakk den friske, fuktige morgenlufta dypt ned i lungene og pustet langsomt ut. For en vidunderlig opplevelse. For en morgen! «Slaget om Bukkebakken» var så visst satt i gang med bravur av de “tre bukkene Bruse”. Det er herlig å være jeger…

Pelslus er aldri et vakkert syn

Mitt

Jaktblad

SLAGET OM BUKKEBAKKEN

Mitt

Jaktblad

Mitt

Jaktblad

TOPPTEKST

Mitt

Jaktblad

Mitt

Jaktblad

Drøymer om Karl Ove Kolstø er gift, far til tre ungar, godt vaksen og livredd for å bli avhengig av Rema 1000. Framover vil han ta med lesarane på tur ut i villmarka. T E K S T: V E G A R D T E R Ø Y

Mitt

Jaktblad

m storbukken

Mitt

Jaktblad

VIKTIG MED JAKTINSTINKT

– Eg liker å klara meg sjølv. Det er viktig for meg å halda jaktinstinktet ved like. Eg tilbereder alt kjøtet som blir med heim etter jakta. For meg er det ein stor del av jakta. 35-åringen smiler. Han er fødd, oppvaksen og busett i Stavangers asfaltjungel. Madla-gut då og nå. I kvardagen er han tømmermann. I helger og ferier dreg han ut, til hytta i Erfjord eller andre stader. Han har alltid vore interessert i jakt. I tida som kjem skal han ta med seg Mitt Jaktblad-lesarane på jaktturar. DEBUTERTE PÅ NYSNØ Karl Ove er allsidig. Han framhevar hårvilt eller storvilt generelt som det mest interessante, sjølv om han ikkje er framand for ei and eller to. Smygjakt, gjerne med sporsnø, er heller ikkje feil. Ikkje drivjakt heller, for den saks skuld. Posteringsjakt gjer òg nytta. – Det handlar jo i stor grad om kva ein har tilgang til, og om å prøva ulike former for jakt. Men jakt handlar jo i utgangspunktet om utteljing – om å setja skotet. Eg går ikkje på jakt for å gå tur i skogen. Det kan eg gjera resten av året, fortel han. Når Karl Ove jaktar, er det som regel i Noreg. Litt på Sørlandet, men mest i Rogaland. Hytta i Erfjord er ofte basen, men nokre turar blir det. – Før reiste eg mykje rundt med eit jaktlag som leigde jakt gjennom foreiningar, men òg gjennom folk som har jaktterreng gjennom jobben. No hender det at eg jaktar saman med andre, men eg likar godt å jakta åleine, forklarar Karl Ove. Mora introduserte han for friluftslivet i form av fisking og turar, men det var foreldra til ein kamerat som først tok han med på jakt. 20

– Eg var vel rundt 12-13 år. Det var rådyrjakt med hund. Eg hugsar det ikkje så godt. Eg hugsar betre den første fellinga – litle julaftan med nysnø og beagle i los. Det gløymer eg aldri. JEGER ÅRET RUNDT Eit av høgdepunkta i jaktkarrieren til Karl Ove er drivjakt i Slovakia. I tillegg har han prøvd seg med geværet på amerikansk jord. – Me var på bryllaupsreise for 12 år sidan. Det blei fem dagar med jakt i Tennesse i USA, fortel han og ler. Og som på heimebane handlar jakta om hardt arbeidd, førebuingar og litt flaks. – Det er viktig å kjenne terrenget på førehand. Eg må vite kva veg vinden går, eg må vite at skyteferdighetene er på plass. Ein jeger må vera trygg nok til å skyta - ikkje vera utrygg og somla vekk sjansar. Ein er avhengig av å få mange timar i skogen, og ikkje gje opp. Jakt er spesielt fordi det som regel er enormt mykje som må klaffa for at du skal lukkast. Du lærar nok heile vegen. Det krev førebuingar og er ein hobby du kan halda på med heila året – enten det er å gå turar i skogen for å bli kjend i terrenget, eller det gjeld skyting, forklarer rogalendingen. Karl Ove skyt mykje heile året. Til sjuande og sist er det jo skotet jakta handlar om. – Spenninga sjølvsagt det viktigaste. Klarar du å få satt skotet? Tenk på rusen med å lukkast. Ein får jo litt kick av det! Likevel er det eit kick Karl Ove manglar. Det er eitt mål han har til gode å oppfylla; – Eg har aldri skote stor hjortebukk i det terrenget eg disponerer. Den har alltid lurt meg, avsluttar Karl Ove Kolstø. nn

VIKTIG MED JAKTINSTINKT

Mitt

Jaktblad

Karl Ove Kolstø likar å vedlikehalda jaktinstinktet.

Mitt

Jaktblad

TOPPTEKST

FULL FART PÅ

BYNSB 22

TOPPTEKST

Mitt

Jaktblad

FOKUS PÅ DER N U H T K JA

undetrening

BERG 23

Mitt

Jaktblad

HUNDETRENING

Det har snart gått ti år siden man startet opp Jakt og Naturopplevelser i Säffle. Nå valfarter nordmenn over grensa for å trene fuglehundene sine.

TEKST OG FOTO: MARI NÄLSÉN

jakte med stående fuglehund er populært i Norge. Likevel er det vanskelig å få til god trening på fugler, siden reglene om utsetting og oppforing av fugler er strenge her i landet langt strengere enn i Sverige. Blant annet derfor har Jakt og Naturopplevelser i Säffle truffet en nerve i det norske fuglehundmarkedet. Virksomheten holder til ved Bynsberg gård, øst for Säffle, men strekker seg mot Krokstad herregård og Sjögerås på vei ut mot Värmlandsnäs. Nordmannen Geir Kjellman har vært ansatt som yrkesjeger på anlegget siden 2007. – Jeg har mine røtter i det norske fuglehundmiljøet, og har vokst opp i rypejaktens Mekka: Finnmark, forteller Kjellman, som er utdannet ved Høyskolen i Hedmark. DET ER SOM SAGT TRENING av stående fuglehunder som er hovedgeskjeften hos Jakt og Naturopplevelser. Cirka 60 prosent av hele virksomheten baserer seg på det. Kjellman har blant annet kurs i hvordan man trener sin stående fuglehund. – Jeg har skaffet meg en filosofi når det gjelder fuglehundtrening, og jeg vet hva som funker, og hva som ikke funker. For eksempel er det fullt mulig å trene feil på utsatte fugler, så det gjelder å trene rett fra starten av. Kjellman er en rutinert og driftig kar. Han reiser rundt i både Sverige og Norge og holder kurs og foredrag om stående fuglehunder og om kunsten å fore opp og sette ut felthøns. I

tillegg er han utdannet fuglehundsinstruktør, prøveleder og har levd hele livet med jakt og hunder. Geirs egen hundeflokk er i følge ham selv alt for stor. Den består av tre stående fuglehunder, en drever og en elghund. I tilegg har han ofte hunder hjemme som han trener for andre. Akkurat nå har han besøk av en ung engelsk setter som protesterer høylytt når Geir henter sin pointerfrøken, Yatzy.

hundetre

DET ER ET STORT ANTALL nordmenn som kommer til Säffle for å trene sine stående fuglehunder hvert år. Noen leier området for å få tilgang til trening og jakt, andre for å gå på kurs med Geir. Til og med oppdrettere kommer hit med sine valpekjøpere for å få trening og instruksjonshjelp. Men det er flere grunner til at nordmenn kommer til Säffle. Dels er det fordi den geografiske avstanden ikke er allverden, dels fordi det ikke finnes anlegg av denne størrelsen i Norge. Dessuten er reglene for oppfôring av fugl strengere på vår side av grensa.

ening

HUNDETRENING

Mitt

Jaktblad

FASILITETENE er av hĂ¸yeste klasse. Jegerne bor i den nyrenoverte herregĂĽrden. Her ser vi Geir Kjellman med en engelsk setter som han trener for tiden.

Mitt

Jaktblad

T OUPNPDTEETKRSETN I N G H

”J EG H A R S K A F F E T M EG EN F I LO S O F I N Å R D E T GJ EL D ER F U G L EH U N D S T R EN I N G . J EG V E T H VA S O M F U N G ER ER , O G H VA S O M I K K E F U N G ER ER ”

VIRKSOMHETEN HAR TO heltids ansatte, hvorav Geir er den ene. Ofte er det også én eller to praktikanter her, blant annet fra Viltforvaltningsgymnaset i Forshaga. Bare å mate alle fuglene kan tross alt ta en hel dag! – Vi kunne definitivt hatt bruk for flere ansatte, sier Geir. Dessverre lar ikke det seg gjøre akkurat nå. Derimot har han en hel stab av medhjelpere som stiller opp og hjelper til under jakten. De hjelper til med guidingen, stiller opp som apportører og som spanielforere, og så videre. Som takk for hjelpen får de komme og jakte med egne hunder innimellom. t

Å få anledning til å trene hunden er viktig for nordmenn: Det arrangeres mellom 30 og 40 jaktprøver for stående fuglehunder i Norge hver høst. På de største samlingene er opp til 400 hunder til stede. Også på anlegget i Sverige avholder man prøver. Det pleier å bli et par egne prøver for stående fuglehunder hver høst, samt noen prøver for spanieler. – Vi samarbeider med den lokale svenske spaniel- og retrieverklubben, forklarer Kjellman. Anlegget er på omkring 3000 hektar. Her setter man ut 3.500 rapphøns og mellom seks og sju tusen fasaner. Dette er fugler som er klekket ut i stor ruge- og klekkingsmaskiner. Når de vokser til får de flytte ut i de store fugleburene, før de slippes ut puljevis i starten av juli. De egne avlsfuglene er 200 par med rapphøns og omtrent 400 fasanhøner. De går fritt i sesongen, men etterpå pleier mange av dem å bli hanket inn. Uansett blir det alltid en del ville kull i området...

H U N DT O E TP RP ET NE KI NS GT

MAN SETTER ut mellom seks og sju tusen fasaner.

Mitt

Jaktblad

ET PARADIS for entusiaster.

hundetrening EN NY LITEN stjerne har startet p책 utdanningen sin.

Mitt

Jaktblad

HUNDETRENING

POINTEREN Yatzy tar en pust i bakken på Bynsberg etter å ha gjort en god jobb.

Når Mitt Jaktblad er på besøk har man sluppet ut et antall fugler fra burene. Det rasler og knitrer fra busker over alt. En vakker fasantopp kommer helt nær oss for å se til at hønene kommer seg bort før han selv forlater åstedet. I september begynner den virkelige høysesongen med rapphøns. Da valfarter norske kunder hit for å jakte med hundene sine. Litt senere kombineres jakt på rapphøns og fasan. Virksomheten ordner også til et par større klappjakter tidlig i sesongen, og tilbyr rådyrjakt, litt andejakt og elgjakt.

Til tross for at anlegget har vært i bruk siden 2004, poengterer Geir at området fortsatt er i en oppbyggingsfase. Mesteparten av alt overskudd blir investert i nye prosjekter på herregården og gårdene rundt, hvor man er i full sving med å bygge nye hundestaller og hundegårder. Der oppbevares også eggene, og senere kyllingene, helt til de kan slippes ut. Når Mitt Jaktblad skal forlate Bynsberg, er egentlig arbeidsdagen til Geir over. Han skal bare en tur på feltet med noen av sine egne hunder, og etterpå skal den engelske setteren få øvd seg litt. – Nå på høsten er det så travelt at man knapt rekker å være ute på jakt med sine egne hunder. Geir reflekterer litt, før han konkluderer med et lurt smil: – Når det er sagt så jakter jeg vel egentlig mer enn de aller fleste. n n

hundetre FASILITETENE på anlegget er av høyeste klasse. Man har mellom 1.500 og 2.000 besøksdøgn årlig, fordelt på jakt- og hundetrening. Gjestene bor i herregården på Bynsberg. Der finnes 9 soverom og 17 sengeplasser, samt en rekke oppholdsrom. Jegerne får valget mellom å lage mat selv eller å bestille måltider. – Forretningsidéen vår er at man ikke skal måtte gjøre noe annet enn å jakte og trene hund, med mindre man ikke har veldig lyst. 28

HUNDETRENING

Mitt

Jaktblad

BYNSBERG Les mer om virksomheten og alt de har 책 tilby: www.jakt-natur.se

ening

Mitt

Jaktblad

TOPPTEKST

Jens Ulrik HĂ¸gh presenterer

Historiske jaktbilder

TOPPTEKST

Mitt

Jaktblad

ordre Michigan på 1910tallet. Da som nå fartet jegere i flokk fra by mot skog for å jakte på hjort når høsten satte inn. Biler var fortsatt en kuriositet, så de fleste drog av sted med jernbanen. Det var enkle tider. Å sende en hjort fra jaktmarken og hjem til byen var ingen problem: Alt man trengte å gjøre var å feste en lapp med adresse og navn på mottaker på dyrekroppen. Når transporten var betalt, gikk resten av seg selv. Nord i Michigan kunne man velge mellom to transportbedrifter: Adams Express Company og American Express Company. Et par år senere, sommeren 1918, ble selskapene tvunget til å forlate transportbransjen. Staten trengte noen som kunne frakte tropper, ammunisjon, kull og annet for seg. Adams Express Company ble litt etter litt omgjort til et aksjefond, og American Express... Ja, la oss si det slik: De jobber fortsatt med transport, men nå frakter de penger via små plastkort.

En øks med stil

Vi har funnet en jaktøks langt utover det vanlige: Den perfekte gave til jegeren som trodde han hadde alt... Håndverket er suverent, med den helt riktige følelsen av kvalitet, stil og funksjon. Det håndsmidde øksehodet av damascert stål gir både skarphet og eksklusivitet. Øksen er det perfekte valg for den kresne jeger. Lengden er cirka 27,5 cm, og prisen cirka 900 kr hos www.z-aim.com

Norsk high-tech

Den norske klesprodusenten Norröna har siden 1929 laget klær som tåler skandinavisk vær. I dag, fire generasjoner senere, er selskapet fortsatt eid av den samme familien som grunnla det. Norröna har en spennende kolleksjon av jaktklær til både den tradisjonelle og den moderne jeger. Her ser du Recon Gore-Tex Projakken, som er utviklet i samarbeid med nordiske elitestyrker. Sjekk ut videoen på www.norrona.com for mer info. Det ser fryktelig lovende ut!

Orden i sakene

Swedteams nye jaktveske er briljant for gadgetglade jegere på tur. Mange smarte rom og lommer til bl.a. antenner, radio, gps, batterier og hansker gjør det enkelt å ha kontroll på saker og ting under jaktturen. Uttakbare innervegger og en spesiell lomme til førstehjelpsskrin trekker også opp. Formpresset bunn og stive sider gir fin beskyttelse for taskens innhold. Yttermål 60 cm x 30 cm x 30 cm. Cirkapris 900 kroner. Sweadteam forhandles av Jaguargruppen.

Mitt

Jaktblad

GODEGREIER

SISTE NYTT FRA UTSTYRSFRONTEN Ta deg godt ut i skogen

Kombinasjonen av kamuflasje og knall oransje blir stadig mer populær, og nå har det kommet en ny modell for kvinnelige jegere på markedet. La oss introdusere Chevalier Pointer Coat Blaze Lady. Jakken er laget av lydløs fleece med vanntett Chevalite-membran laminert direkte mot ytterstoffet. Mange lommer, toveis lynlås og regulerbare ermhull gjør denne jakken til en sikker vinner. Damestørrelser 36-44 og S-3XL, men den finnes også i herremodell. Se mer på www.chevalier.se

Kort prosess

Tre i èn

Det er ikke alltid enkelt å vite hvilket våpen man skal ta med på jakt, rett og slett fordi man ikke helt vet hva som venter der ute. I slike fortvilede situasjoner er Blasers nye Drilling BD14 noe for deg. Blaser presenterte skjønnheten på IWA i mars, og den forventes til Norge i løpet av sommeren.

Hotfrogjakt er en spennende bedrift. De driver med alt fra tapeter til skilt, klistermerker og kort. Et godt tips før den kommende sesongen er å bestille revirkort her – de er ikke bare vanntette, men også betydelig lettere å håndtere og transportere enn selv laminerte kort. Kortene printes på en myk, men slitesterk PVC-folie som tåler all slags uvær og hardhendthet. Vi har testet dem et helt år, og de ser fortsatt nye ut, selv om vi har brukt dem som både sitteunderlag, duk og regntrekk! 12 kort i A3 + et i 100x130 cm til jakthytta kostet oss bare drøyt 1.200 kr på www.hotfrogjakt.se

TOPPTEKST JAKTEN, NATUREN OG SAMFUNNET

N E S H O R N K R I GE N R A S E R

Kan nytenkning redde neshorn? I 2013 ble 1.004 sørafrikanske neshorn ofre for krypskytteres kuler. Antallet er større enn noensinne. Nå skytes det flere dyr enn det fødes. T E K S T: J A N K R O S S T E I G , E I E R A V D I A N A J A K T R E I S E R

estanden av neshorn i Sør-Afrika er fallende for første gang på flere tiår. Situasjonen er katastrofal, i realiteten har den for lengst utviklet seg til en gerijlakrig, med store tap blant både viltvoktere og krypskyttere. PROBLEMETS ROT er sørøst-asiatisk etterspørsel etter neshornets pulveriserte horn. Det tykkhudede dyrets nesepryd har i alle tider vært en ingrediens i tradisjonell asiatisk naturmedisin. I de senere år har økonomisk vekst, og en myte om at hornet helbreder kreft, ført til en kraftig vekst i etterspørselen. Pulveriserte horn forhandles visstnok på gateplan til en verdi to-tre ganger høyere enn kokain. Det må sies å være en heftig pris for et naturprodukt som tross alt bare består av keratin, på samme måte som hår og tånegler. Situasjonen er naturligvis en kjærkommen forretningsmulighet for organiserte kriminelle gjenger, og ikke overraskende er handelen i kraftig vekst. Alt som minner om neshorn selges på svartebørsen: Ulovlig skutte horn, stjålne gamle jakttrofeer, museumseksemplarer, horn fra dyr i dyrehager, etterligninger i plast. Alt dette betaler godtroende asiater formuer for når de med egne øyne ser produktet bli 34

malt til pulver. Markedet er tilsynelatende umettelig. Krypskytterne i felten hyres lokalt. Ofte er det snakk om fattige eks-soldater fra Mosambik. De er vant til å ferdes i bushen, og de er villige til å sette livet på spill for en relativt beskjeden slump med penger. De utstyres med rifle, baufil og informasjon om hvor neshornene og viltvokterne sist ble observert. Hvis krypskytterne møter motstand, skyter de for å drepe. Slik har spillereglene blitt. De vet at viltvokterne vil gjøre akkurat det samme. SOM EN PARK-RANGER i Kruger-parken sa til en amerikansk skribent: «Det er opp til Gud å dømme krypskytterne. Det er vår jobb å arrangere at de møter ham.» For bare år siden var det å skyte en krypskytter forbundet med omfattende juridiske komplikasjoner. Neshornkrigen har nå gjort denne praksisen til en rutine. I fjor ble 48 krypskyttere drept i skuddvekslinger med viltvoktere i Sør-Afrika. Men liv går tapt også rett side av loven. Noen blir skutt i kampene i bushen, men også utenfor arbeidstiden blir mange viltvoktere myrdet. Det er riktig nok uklart hvor mange av disse dødsfallene

NESHORNKRIGEN

som kan kobles til krigen mot krypskyttere. I mange tilfeller er det dessuten vanskelig å vite hvilken side av loven den avdøde egentlig befant seg på. KORRUPSJONEN ER omfattende, bevisbyrden er tung og fengselsstraffene er beskjedne. Summene som kan tjenes på illegal jakt er så store at bakmennene hele tiden ruster opp med dyrt militært utstyr, som helikoptre og avanserte våpen utstyrt med termiske nattsikter og lyddempere. Myndighetene og de mange private jordeierne med neshorn på sin eiendom, har vanskelig for å henge med på utviklingen. De mangler helt enkelt pengene som skal til. DET ER NEMLIG ekstremt dyrt å beskytte neshorn i det fri. Gjerder, avansert elektronisk

Mitt

Jaktblad

overvåkning og velutstyrte bevæpnede vakter er nødvendig døgnet rundt. Hittil har mesteparten av pengene som brukes på private eiendommer, kommet fra lovlig og myndighetsregulert troféjakt på dyr som ikke lenger gjør nytte for seg i avlingen. Faktiske er inntektene fra jakten den direkte årsaken til at ville, hvite neshorn ikke ble utryddet allerede på 1970-tallet. De store pengesummene har gjort det attraktivt for private jordeiere å huse en bestand av neshorn, og det fikk den totale bestanden til å vokse fra bare noen få hundre dyr på 1970-tallet, til mer enn 20.000 idag. Legal og gjennomregulert troféjakt er slik et effektivt verktøy for å bevare arten. Illegal jakt er derimot katastrofalt. Krypskytterne er nemlig ikke selektive. De skyter alt, hvert eneste dyr, hvis de får sjansne. Konsekvensene er enorme. 35

Mitt

Jaktblad

NESHORNKRIGEN

At krypskyttere massakrerer neshornbestanden ved å drepe viktige avlsdyr er katastrofalt i seg selv, men problemet forverres av at den illegale jakten truer grunnlaget for legitim jakt. Og hvis den lovlige jakten forsvinner, forsvinner også inntektene som finansierer krypdyrbekjempelsen på private eiendommer, hvor de fleste neshornene finnes. Færre midler til bekjempelse av krypskyttere, betyr mer ulovlig jakt. Det er en ond sirkel og hvis den ikke snart brytes, forsvinner de siste ville neshornene innen overskuelig fremtid. De i allerede hardt truede neshornartene i Asia vil sannsynligvis forsvinne først. Det er for eksempel under 50 javaneshorn igjen i verden, noe som gjør denne arten til den mest kritisk udrydningstruede pattedyrarten på planeten. UMIDDELBART ER DET bare to innlysende muligheter for å bremse utviklingen. Man kan forsøke å minske etterspørslen, og man kan sette inn mer mannskap og teknikk i beskyttelsen av de ville neshornene. Det sier seg selv at det ikke er noen enkel oppgave å overbevise overtroiske asiater – som er parat til å betale i dyre dommer for denne mirakelmedisinen – om at pulveret fra det truede dyrets horn ikke virker bedre mot alskens sykdommer enn avbitte negler. Med andre ord er det få som tror at det er mulig å redusere den illegale etterspørselen i nærmeste fremtid. Tvert imot frykter ma at etterspørselen vil stige ytterligere, i takt med den økonomiske utviklingen i denne delen av verden. Slik det er nå, er det kun de aller rikeste som har råd til pulverisert neshorn, men denne gruppen mennesker er i eksplosiv vekst i Sørøst-Asia. Mer penger til å bekjempe krypskyttere virker heller ikke realistisk. Brorparten av kostnadene er i de siste fire tiår blitt betalt av utskjelte troféjegere, mens økoturister og grønne organisasjoner har vist seg alt annet 36

enn villige til å hoste opp med tilsvarende summer. Siden behovet er akutt, har deler av den sør-afrikanske turistindustrien begynt å tenke alternativt. Mange grunneiere med neshorn er nå forkjempere for å oppheve totalforbudet mot

NESHORNKRIGEN

Mitt

Jaktblad

Argumentet er at hvis det åpnes for slik handel, så sikres neshornseierne de pengene som i dag havner i lommene til sørøst-asiatiske kriminelle. Tilførselen av penger vil deretter kunne finansiere et kraftig høynet sikkerhetsnivå. Verdien av et levende neshorn – som allerede er skyhøy – vil mangedobles. Ingen er i tvil om at en slik strategi vil sikre artens fremtid – i fangenskap. Hardnakkede rykter påstår at det allerede nå befinner seg mer enn 1.000 levende neshorn i fangeskap i Kina… INGEN ROSER UTEN TORNER. Forslaget møter hard kritikk på flere punkter. For det første mener kritikerne at en slik praksis vil redusere neshornene fra ville dyr til frihetsberøvede husdyr. For det andre mener de at det ikke er grunnlag for å hevde at strategien vil redusere ulovlig jakt på de gjenværende neshornene. Å forsyne et voksende marked med lovlige neshorn reduserer ikke nødvendigvis etterspørselen, og det vil fortsatt i høy grad kunne betale seg for kriminelle å ofre en riflekule og en baufil i jakten på lettjente penger. I tillegg kommer naturligvis det innlysende moralske aspektet: Er det akseptabelt å gi etter for en urimelig etterspørsel som utelukkende er baseret på overtro? Tilhengere av legalisert neshornhandel vender spørsmålet tilbake: Er det rimelig å la våre gylne moralske prinsipper om ikke å gi etter for miljøterrorisme, veie tyngre enn den videre eksistensen til en markant art som neshornet? handel med neshorn til fordel for en regulert handel, som kan forsyne neshornslystne asiater på lovlig og bærekraftig vis. Man kan nemlig ”høste” neshornets alltid voksende horn med noen års mellomrom, uten at dyret lider noen nød.

DER ER INGEN enkle løsninger, og tiden er i ferd med å renne ut. Legaliseringsmodellen er uprøvd, og det er så absolutt ikke risikofritt å prøve den. Å bruke store mengder penger ser ut til å være den eneste veien fremover, men hvor skal de komme fra? Frem til 30. juni i år har det blitt drept 496 neshorn i Sør-Afrika. 37

Mitt

Jaktblad

SWAROVSKI SLC 8X42 HD

OPTISK M S

warovski har oppdatert sin populære og fremgangsrike serie av SLC-kikkerter. Ved første øyekast er det lett for uinnvidde å tro at dette er samme SLC som tidligere. Men den gang ei. De gamle SLC-modellene hadde 7x42, mens den nye har vokst til 8x42. Den nye er til og med litt smalere, og en anelse kortere. SLC står jo tross alt for Slim, Light & Compact. Det er ikke uten grunn at den er mer tiltenkt jegere enn fuglekikkere. Lettere har den også blitt. Takket være et nytt chassis i magnesium veier kikkerten nå 810 gram. Synsfeltet ved 1.000 meter har økt til 136 meter, minste fokusavstand er 3,2 meter, noe som er bra for en 8x42. Med HD-glass i tillegg, er det lite å si på klarheten.

magisk hørt hvordan folk skrøt av dem. Nå lurte han på om det virkelig kunne være en så stor forskjell. Det finnes bare én måte å finne det ut på, nemlig å teste kikkerten i sitt rette element. Å prøve den i en butikk gir ikke rett inntrykk. t

EN HEFTIG DETALJ er hvordan diopterjustering har blitt integrert i fokushjulet. Løft for å justere diopter: Smart og stilig. Fokuseringen er en ren fryd å bruke. Det hele føles så presist og distinkt at man virkelig kan føle stoltheten som er lagt i arbeidet med å utarbeide kikkerten. Optiskt har SLC en oppgit lystransmisjon på 91 %, og en skumringsfaktor på 18,3. Alt jeg kan si er at jeg aldri slutter å la meg forbause over hvor utrolig det er å stå i skumringen og kikke mot skogkanten 300-400 meter unna. Uten kikkerten klarer jeg ikke skille trærne fra 38

hverandre - med kikkerten kan jeg skilne hvert enkelte gresstrå. En kveld spurte en mann ved navn Henry om han kunne få teste kikkerten. Han hadde hatt noen kikkerter opp gjennom årene, men aldri testet en Swarovski, selv om han hadde

Mitt

SWAROVSKITEST

MAGI

Jaktblad

TEKST OG FOTO: RICKARD FAIVRE

SLC 8X42 HD Forstørrels: 8x Synsfelt ved 1 000m: 136m FOV: 7.8 grader FOV-briller: 7.8 grader Dioptrisk justering: ± 4 Lystransmisjon: 91% Skumringsfaktor ifølge DIN 58388: 18,3 Lengde: 149 mm Bredde: 120 mm Høyde: 63 mm Vekt: 810 g Cirkapris: 14.500 kroner. Les mer: www.swarovskioptik.com

Mitt

Jaktblad

SWAROVSKI SLC 8X42 HD

Henry fikk kikkerten, satte den mot øynene, og ble taus. Han sa ikke ett ord de første 30 sekundene. Samtidig kunne vi alle se fliret som bredte seg fra øre til øre. – Hva koster den, spurte han med et barns nysgjerrighet og iver. – Mellom 14.000 og 15.000 svenske kroner, svarte jeg, og regnet med at han skulle bli avskrekket. – Jeg fyller snart 60 år. Det blir en passende bursdagsgave til meg selv, slo han fast. Henry er langt fra den første. Jeg har hatt gleden av å treffe flere som har blitt frelst på stående fot når de har testet en kikkert eller et kikkertsikte i høyeste optiske klasse og sammenlignet den med sin egen. Når man plutselig ser ting som til vanlig er usynlige, så forstår man at prisen betyr noe, og at man får det man betaler for.

vidunderlige egenskaper ved SLC-en. Ergonomien er svært bra på SLC, med nedsenket tommelgrep på undersiden, og en armering av grummi på chassiset. Kikkerten ligger perfekt i hånden, noe man vet å sette pris på når man sitter på post og spaner over lengre tid. SLC levereres med en veske og ellers lite tilbehør. Linsebeskyttelsen er laget av myk gummi og passer veldig godt på objektiv og okulær.

magisk JEG HAR TESTET EL-kikkerten, og det er det samme fluoride HD-glasset i dem som i SLC-en. Men ettersom SLC har noen færre elementer, så er den faktisk litt lysere enn EL-versjonen, og oppleves derfor som skarpere ved vanskelige lysforhold. Skarphet, kontrast og fargegjengivelse er sannelig helt 40

DERSOM DU SNART FYLLER 50 eller 60 år, eller uansett føler at du fortjener å skjemme deg bort litt ekstra, så er SLC er naturlig valg. Du kommer til å la deg fascinere over å kunne se det usynlige. Det er faktisk en av de bedre aha-opplevelsene her i livet. I denne prisklassen finnes det ingenting negativt å henge seg opp i. Selvsagt er prisen stiv, men det finnes ingen snarveier til bra optisk kvalitet, og de som har laget denne herligheten i Østerrike fortjener lønna si. Rent personlig synes jeg kanskje at kikkerten er i tyngste laget når man skal bære den med seg på jakt, men om jeg hadde råd så ville jeg nok ha bitt tennene sammen og latt det passere. n n

Foto: Åsgeir Størdal

Soundscope pro-tect iHunt Det originale aktive hørselsvernet for jegere og skyttere.

NB! Vær klar til jakta begynner. Beregn 2 til 3 ukers leveringstid. •

Typegodkjent

•

Automatisk demping av vindsus

•

Lang batterilevetid

•

4 programmer

•

Medlemspris NJFF: Kun kr. 3990,-

Starkey Norway AS Tlf: 51 82 00 80 E-post: info@starkey.no • web: www.starkey.no

Mitt

Jaktblad

ET EVENTYR

MOSKUSJAKT MED

Mitt

Jaktblad

BUE PÅ GRØNLAND Hva er det vi drømmer om når vi drar på jakt i utlandet? Er det trofeet? Er det naturen? Eller er det turen i seg selv? David Carsten Pedersen har jaktet med bue på Grønland, der han opplevde en av sitt livs villeste jaktturer.

43 42•432•3

Mitt

Jaktblad

BUEJAKT PÅ GRØNLAND

eg sitter og ser utover isen og den skarpe blå himmelen. Lukten av blod og moskusokse er sterk i neseborene, og varmen fra dyret har enda ikke forsvunnet ut i snøen under den store kroppen. Det er noe enkelt og ekte ved å sitte og ta øyeblikket innover seg etter at en hard jakt har lyktes, og man vet at i kveld vil det være ferskt kjøtt på bordet. Jeg har hatt denne følelsen mange ganger og mange steder i verden – fra Sør-Afrikas bush til de norske skoger – men denne gangen er følelsen sterkere. Hvorfor? Kanskje fordi alt er klarere her oppe på verdens tak. De sorte klippene mot den hvite snøen, den glassklare kulden mot den stikkende varmen fra ilden i kjøkkenteltet. Livets dype åndedrett mod dødens stille ro. Her oppe svever tankene lett. De kretser omkring som vektløse fugler. Og snart er jeg langt borte, tilbake der det hele begynte, i København for nøyaktig ett år siden. «TIL ET EVENTYR» Det var det eneste som sto på konvolutten som min kone nettopp hadde gitt meg på min 30-årsdag, en gråværsdag i mars. «Jeg ville ha kjøpt en jaktreise til deg, men jeg hadde aldri klart å komme opp med en reise som er like vill som det du selv kan finne på», sier hun med det glimtet i øyet som gjorde at jeg falt for henne for snart ti år siden. Min bursdagsgave fra hun som kjenner meg aller best, var altså en seddelbunke øremerket til et ukjent eventyr som jeg selv skulle arrangere. Men hvor skal man dra når man har alle muligheter, men bare en sjanse til å treffe blink? Selv om det var en pen slant penger, så var det likevel ikke så mye at jeg bare kunne velge og vrake. Jakt er dyrt, og hvis man legger til trofeavgifter, flybilletter og utstyr, så kan det bli VELDIG dyrt. Jeg måtte lage en plan. En veldig god plan. Seks måneder senere sto jeg og klaget min 44

nød i en av mine yndlingsjaktbutikker i København. Alle mine ideer hadde hittil gått i vasken, og det måtte snart skje noe hvis jeg skulle komme meg avsted innen rimelig tid. Som erfaren jaktreisende så vet jeg utmerket godt at hvis man arrangerer tur selv, så er det ikke noe som lar seg ordne i en fei. Det krever måneder med planlegging, og grundig research for å gi seg selv best mulig sjanse til å lykkes. Jeg, derimot, hadde verken planer eller ideer. Det så mørkt ut. Nettopp da, mens jeg sto og klaget ved kassen, kom redningen vandrende inn gjennom døren. Thomas Nissen, som lever av å være jaktjournalist, hadde akkurat vendt hjem fra en av sine mange turer. Den tidligere lastebilsjåføren rakk akkurat å si «Nå skal jeg jaggu ikke ut å reise på en stund», før vi begynte å snakke om mitt problem. «De har nettopp åpnet for buejakt på moskus om vinteren på Grønland. Kunne det vært noe?» sa han, vel vitende om at jeg bærer på en stor lidenskap for buejakt. «Jeg kjenner en dansk outfitter i Kangerlussuaq. Han er rimelig gal, men jeg har selv jobbet for ham som fiskeguide, og han kan sikkert lage en testjakt på en eller annen måte.» Jeg fortalte Thomas at det var en drøm jeg hadde hatt lenge, og at hvis han kunne få den til å gå i oppfyllelse, så ble han sporenstreks min store helt. Han stilte bare én betingelse: At han selv fikk bli med. Og plutselig hadde vi tatt hverandre i hånden på en plan som viste seg å være enda villere enn jeg hadde ventet. UNDERVURDER ALDRI UTSTYRETS BETYDNING Fire måneder senere skulle det vise seg at Nissen holdt alt han hadde lovet og mer til, og plutselig satt vi på et fly med kurs for Kangerlussuaq. Hans venn, Thomas Olsen, hadde tilbudt oss å bli med ham ut i elleve dager, fra den 1. april, for å jakte, legge depoter og teste om det i det hele tatt er mulig å drive buejakt

BUEJAKT PÅ GRØNLAND

KLIKK HER FOR Å SE KLÆR TIL EKSTREM KULDE

Mitt

Jaktblad

Mitt

Jaktblad

BUEJAKT PÅ GRØNLAND

Moskusoksen (Ovibos moschatus) er faktisk ikke en okse, men en stor fetter til geita. Den arktiske geita hører til i det nordlige og østlige Grønland. I 1964 ble de innført ved Kangerlussuaq i Vest-Grønland, hvor bestanden i dag teller mer enn 25.000 individer, med en kvote på 500 dyr som er åpen for troféjegere. Det drives både kommersiell fangst og troféjagt på den store bestanden, og inntektene fra jakten er et vesentlig bidrag til den lokale økonomien. Jakttiden for betalende troféjegere er 11. mars til 11. april, og 1. juli til 15. oktober.

BUEJAKT PÅ GRØNLAND

Mitt

Jaktblad

fra en teltleir i de vestgrønlandske fjellene. For å holde oss innenfor budsjettet hadde han inkludert troféavgiften i beløpet, hvis vi skulle være heldige nok til å skyte noe. Thomas Olsen skulle stå for planleggingen, og vi skulle hjelpe med det praktiske og stå for selve jakten, med ham som observerende guide. Med på turen ville vi også få følge av den lokale dansken Erik, som ville bli med for å oppleve forskjellen på fangstjakt og dedikert troféjakt. I området er det spirende interesse for de tilreisende troféjegere, og særlig for hvordan man egentlig kan gi dem det de ønsker: En utfordrende jakt, som krever at alle gjør en innsats for å få det hele til å lykkes. I flyets lasterom lå all vår bagasje, inkludert de to buene jeg hadde trent intensivt med de siste månedene. Jeg var fast bestemt på å felle en moskusokse med buen, og jeg hadde trent, trimmet og sjekket hver minste detalj, for å sikre at det i hvert fall ikke var utstyret det var noe galt med, hvis noe skulle gå galt. Etter å ha hørt flere historier om uheldige jegere som hadde røket strenger eller knukket buen i den nådeløse kulda, så bestemte jeg meg for å ta med begge buene mine. Arsenalet besto av en helt ny Mathews Chill’R med G5-sikte og Trohy Ridgehylle, og en litt mer slitt Bowtech Incanety CPX, med et Extreme Archery-sikte og Trophy Ridgehylle, som var satt opp likt som den andre. Begge buene var skrudd i bunn på 70 pund, og skutt inn med 36 gram tunge Maxima Hunterpiler. Tre av pilene hadde til og med fått et par lysende Beiter Firenoks i bunnen. Til slutt var det hele trimmet helt opp til å ramme hull i hull med både CUT’edge blunts, field points og Slick trick magnum – alle i 125 grains. Man skal aldri undervurdere betydningen av godt utstyr, særlig ikke når man skal på jakt i 20 minusgrader.

Mitt

Jaktblad

BUEJAKT PÅ GRØNLAND

I tillegg til buene hadde jeg med meg det beste jakttøyet jeg fikk tak i, samt to par ekstremt varme støvler. Ett par til å jakte i, og ett par til å kjøre i, siden ATV-er skulle være vårt eneste transportmiddel på turen. Alt var pakket i to solide ryggsekker og en buekoffert som fikk den stakkars kvinnen i innsjekkingsskranken til å se skeptisk på vekta og riste oppgitt på hodet av den kamuflasjefargede sigøynerleiren jeg hadde overlatt i Air Greenlands varetekt. Hele seansen gikk sånn noenlunde greit, og etter den seks timers lange flyturen var vi endelig på vei inn over fjorden som markerer innflyvningen til Kangerlussuaq – Grønlands største flyplass og startstedet for vår lille ekspedisjon. PÅ TYNN IS Inne bak brillene bet kulden skarpt i huden, og ånden min fikk iskrystallene til å vokse seg tykke i brilleglasset, øyenvippene og det lange skjegget mitt. Med en fart på 60 kilometer i timen og en kuldefaktor på nærmere førti kuldegrader var det en langt kaldere opplevelse enn alt jeg noen gang tidligere har vært borti. Hadde jeg ikke vært pakket inn i lag på lag med tøy, så ville jeg uten tvil ha frosset i hjel. Men selv om fronten av jakken min var helt dekket av iskrystaller, så satt jeg likevel lunt i setet på den store ATV-en som karret seg frem over den snødekte jorden og inn i eventyret. Man skal alltid ha respekt for isen når man kjører på de grønlandske fjordene. Under den vakre og kalde overflaten gjemmer det seg et iskaldt dyp. Hvis man kjører gjennom en sprekk i isen med en tung ATV, så er det lite annet å gjøre enn å løpe for livet og håpe på det beste. Derfor skal man ikke kjøre for tett på hverandre, men holde et våkent øye med resten av reisefølget. For hvis uhellet er ute, så har man ikke et øyeblikk å miste. 48

Med dette friskt i minnet var vi alle sammen glade da vi endelig fikk fast grunn under hjulene, etter en kjøretur på rundt to timer. Nå startet den siste etappen mot vår endelige destinasjon: Et lite flatt platå i fjellene, ca. 45 kilometer sør for Kangerlussuaq. Her skulle vi sette opp teltene og bo de neste dagene, midt i jaktområdet. EN POSE TIL ALT «Her ute må man venne seg til å spise fra en pose, sove i en pose og drite i en pose», erklærte Olsen lattermildt, mens han serverte et par poser med frysetørket chilli con carne. Den setningen har med tiden blitt den garvede outfitterens livsmantra. Og etter å ha kastet seg ut i drømmen om å bli outfitter på Grønland, så hadde han prøvd mye som var verre enn som så. I det hele tatt var det ingen tvil om at Olsen var alfahannen i leiren. Et hardt og eventyrlig liv har satt sitt preg på mannen. Alle på turen var klar over at det til syvende og sist var han som hadde ansvaret for alle oss andre. Olsens ord var lov. Heldigvis er han også eier av Kangerlussuaqs eneste jaktbutikk, så det var ingen verdens ting å utsette på verken utstyr eller planlegging. «Det gjelder bare å huske hvilken pose som brukes til hva», lød det tørt fra Nissen, etterfulgt av at han og Erik lo seg skakke. Ja, stemningen var på topp i det lille teltet, for før vi hadde kommet inn i varmen hadde vi vært ute og speidet etter vilt i terrenget. Og det hadde vi i aller høyeste grad funnet. Det viste seg kjapt at området omkring teltet var helt fullt av spor, og ikke langt fra der vi bodde så vi både reinsdyr og en stor gammel moskus, som jeg var på nippet til å umiddelbart ta opp jakten på. Nissen fikk derimot overbevist meg om å vente. Selv om tålmodighet ikke er det sterkeste redskapet i mitt arsenal, måtte jeg erkjenne at jakt på tundraen

BUEJAKT PÅ GRØNLAND Buejakt på Grønland Der er overraskende mye vilt i de grønlandske fjellene. Både ryper, harer, polarrev, reinsdyr og moskus – også kjent som «The Arctic Five» kan skytes med bue. Selv om man ofte ser en del vilt, så kan buejakt om vinteren være litt av en utfordring, på grunn av manglende dekning. Skal man få et godt resultat bør man derfor øve seg på skudd mot meget små mål, samt skudd på omkring 40 meter, da særlig reinsdyr ofte er svært vanskelige å komme tett på. For å gå på jakt etter moskus med bue skal følgende krav være oppfylt: • Man skal ha bestått buejaktsprøven i Grønland, Danmark eller en tilsvarende prøve i andre land. • Buen skal være en compound-bue med faste siktemidler med en trekkraft på minimum 60 pund (28 kilo). • Pilvekten skal være minimum 525 grains (34 gram). • Det er ikke tillat å bruke mekaniske spisser.

Mitt

Jaktblad

Oppskrift på moskusgryte Moskusokse er blant det beste kjøttet jeg noensinne har fått servert. Det er nesten lilla i fargen, med en dyp marmorering og en meget tydelig struktur. Her er en liten oppskrift på den moskusgryta som Olsen serverte i leiren, ute mellom fjellene: Skjær filét eller klubbe i terninger på ca. én tomme. Brun i gryte med bacon, løk og krydder. Tilsett poteter, flådde tomater, og hell over vann til det dekker alt i gryta. La det småkoke i tre timer, eller til kjøttet er helt mørt. Tilsett fløte, og spis til du revner.

Mitt

Jaktblad

BUEJAKT PÅ GRØNLAND

er svært tidkrevende, både til selve jagingen, men også til det etterfølgende arbeidet med å slakte og klargjøre dyret. I strid med min natur hadde jeg derfor bitt jaktiveren i meg, og gikk tilbake mot leiren og kjøkkenteltets varme ild. Selv om varmen fra maten og ilden spredte seg i kroppen, kom stadig tankene om den ensomme gamle moskusen tilbake. Mon tro om den store kjempen, som gikk der alene på sletten, ventet på meg? Var han borte i morgen, eller ville jeg lykkes i å komme helt innpå og lykkes når situasjonen bød seg? Ikke engang den joviale tonen i teltet kunne få bildene av den store, ensomme moskusen til å viskes bort fra netthinnen min. I morgen starter jakten for alvor, så får vi se om det brister eller bærer. MAN TAR SJANSENE SOM KOMMER «Jeg kan ikke se ham. Han må ha fått ferten av oss da vi snek oss innpå ham.» Nissen og jeg speidet utover det kalde landskapet, der vi for mindre enn ti minutter siden hadde sett moskusoksen stå å spise. Vi var likevel helt sikre på at vi hadde ham der vi ville. Han hadde tydeligvis etablert et revir på den lille sletten der vi hadde sett ham dagen før, men nå var han som sunket i jorden, forsvunnet inn i det kalde, blå morgenlyset. «Kanskje han har gått videre opp mot vinden? Vi går ned og finner spor etter ham, så vi kan spore ham i stedet!» Den korte jagingen hadde fått blodomløpet i sving hos oss begge, og etter en natt med 30 kuldegrader, hadde jeg endelig begynt å få litt varme i kroppen. Tanken på at vi skulle bruke resten av dagen på å spore det store dyret, var kanskje ikke så forlokkende, men det var ikke annet at gjøre enn å kaste seg ut i det. Men innen vi fant sporet hans, var det plutselig noe annet som fanget oppmerksomheten min 50

Jeg så fuglen før den så meg. En liten hvit snørype med knallsorte øyne. Den lå og koste seg mindre enn 30 meter unna meg. Med ett var alle tanker om det store dyret forsvunnet. Nå handlet det bare om å treffe det bittelille målet. Jeg målte avstanden, trakk buen, fant ankerpunktet mitt, og lot siktepinnen hvile midt på den hvite fuglen. Langsomt la jeg mer og mer vekt på avtrekkeren, helt til buen gikk av med et dempet smell. TÅLMODIGHETENS SPILL Den gamle moskusoksen kikket olmt på meg fra sitt leie, mindre enn 60 meter fra hvor jeg hadde hentet den lille fuglen. I min glede over å ha truffet den lille rypa, hadde jeg utstøtt et lavt jubelrop, og den lyden hadde vekket den slumrende kjempen. «Ned, ned, ned!» fikk jeg stotret frem til Nissen, Olsen og Erik, som alle var kommet bort for å gratulere meg med det vesle fjærkledde byttet. De reagerte hurtig, men han hadde allerede begynt å bevege seg vekk fra oss med den vuggende gangen som viser at dyret ikke er skremt; det gidder bare ikke å leke mer. Men selv om vi var blitt lurt av den gamle krigeren, var det ikke over enda. For nå visste vi hvor han var, og hvilken retning han gikk i. Skulle vi ta ham, ville det kreve at vi kravlet flatt på magen mer enn 400 meter opp en skråning uten dekning. Men hvis vi lot det være, ville vi trolig aldri se ham igjen, etter å ha forulempet ham så kraftig i hans eget territorium. Det var på tide å ta en beslutning. Og etter å ha festet den lille fuglen fast på veska, begynte vi langsomt å jobbe oss opp mot punktet hvor vi sist hadde sett ham. PÅ KNE FOR KJEMPEN Han sto og så på meg med sine klare øyne. Han visste hvor jeg var, men ikke hva jeg var. Et dyr, hvis forfedre gikk sammen med

BUEJAKT PÅ GRØNLAND

Mitt

Jaktblad

Mitt

Jaktblad

BUEJAKT PÅ GRØNLAND

mammuttene, bakker uansett ikke av når han møter en stusselig kamuflert stein med en merkelig pinne. I det hele tatt var han nær ved å være mer enn bare litt lei av meg, men inntil videre hadde han bestemt seg for å vente og se om jeg ville foreta meg noe tåpelig som kunne avgjøre om jeg var en trussel eller bare et irritasjonsmoment. Nå var det et spørsmål om tålmodighet, men desverre var nok hans en hel del bedre enn min. For mens han stirret på meg, satt jeg på knærne på de kalde klippene, med buen spent og min lysende pil pekende rett på ham, men uansett hvor lyst jeg hadde, var det ingen mulighet for å avgi skudd. Problemet var nemlig, at selv om jeg var kommet helt inn på mindre enn 25 meters avstand, så stod han nå rett mot meg, slik at det store pansrede hodet dekket for hans vitale deler. Med en rifle hadde det vært en mildt sagt dårlig sjanse, men med en bue var det umulig. Det var bare én ting å gjøre. Jeg senket buen langsomt, og satte meg for å avvente hans neste trekk. KAMERATER I KRIG På vei opp mot klippen og den gamle oksen, hadde det plutselig dukket opp en litt yngre okse. Han var tydeligvis meget skeptisk til hva jeg var, og hva jeg ville i hans nærvær. Siden vi ideelt sett ville skyte en gammel okse, var det i seg selv ikke et tema, men den yngre moskusens nervøsitet forplantet seg til en annen gammel kriger, som begynte å vise tegn på sin utilfredshet. Noen hadde beveget seg inn på hans enemerker, og hans kampskadde hud og arrete snute var prov på at denne karen ikke hadde for vane å trekke seg uten kamp. Men en eller annen må likevel ha overvunnet ham i slaget om hunnenes gunst, og nå var han forvist til en fremtid uten hunnenes varme og muligheten til å lage små babymoskuser. 52

I det hele tatt var det lett å skjønne at han var litt grinete på sine eldre dager. Nå begynte han å vise sin forakt for meg ved å skrape hornene sine mot bakken, for å signalisere at nå skulle det snart bli fart på sakene. Lite visste den gamle grinebiteren om hvilke konsekvenser hans surmagede oppviglerier ville få. Initiativet kom fra uventet hold. Nissen, som bar backup-rifla, hadde sett den gamle oksen gjøre seg klar. Han hadde nå kommet ut fra skjulestedet sitt, for å komme på skuddhold med rifla. På 25 meters avstand er det ikke mange sekunder å miste, hvis moskusen skulle bestemme seg for å angripe. Den plutselige bevegelsen viste seg å være dråpen som fikk kjempen til å gi blaffen, og med et fnys vendte han seg mot høyre for å gå. Jeg trakk buen, fant det magiske punktet like bak skulderen. Så lot jeg pilen suse gjennom lufta.

KLIKK HER FOR Å SE DAVIDS

BUEJAKT PÅ GRØNLAND

EN NY LEDER PÅ TUNDRAEN «Han er ferdig.» Nissen uttalte den endelige dommen mens vi sto og kikket intenst på den gamle oksen som lå med alle fire bein ut til siden. Den tunge pilen hadde sittet der den skulle, og det mørke blodet tegnet en stripe ned fra stedet hvor den lysende røde pila sto som en klar stjerne i den sorte pelsen. Det ville kun være et spørsmål om tid før dyret sa takk for seg, men en moskus er et skuddsterkt dyr som kan gå langt, selv med en kule fra en rifle i kroppen. Mens vi sto og ventet på at han skulle legge seg ned for godt, skjedde det plutselig noe utrolig. Den andre oksen, som til nå bare hadde stått og sett på, kom plutselig stormende med kursen direkte mot den gamle eremitten. Etter mange år med harselering fra den gamle, hadde den unge nå sett sitt snitt til å gjøre gjengjeld for alle de rungende hode-

JAKTUTSTYR

Mitt

Jaktblad

pinene han hadde blitt utsatt for gjennom årenes løp. Med en fart som ser merkverdig ut på de ellers så rolige dyrene, smalt moskusen pannen rett inn i den vaklende eldre duellanten. På fjellet er det ikke rom for nostalgi, og denne oksen hadde nå trådt ut av den gamle oksens skygge. Han kastet tilfreds med hodet, og trakk seg vekk fra offeret. Den gamle sank sammen i knærne, og Nissen og jeg gikk frem for å gi den slagne kjempen en hurtig pil, for jeg har alltid vært av den faste overbevisning at et dyr ikke dør mindre av to velplasserte skudd. Pilen borret seg inn skrått bakfra, og denne gangen gikk han kun tre skritt for å legge seg ned på siden og aldri reise seg igjen. Kongen hadde abdisert.

Mitt

Jaktblad

BUEJAKT PÅ GRØNLAND

MOSKUS-DOBBEL Da vi sto der og så det store dyret trekke sine siste åndedrag, sa Nissen: «Var det ikke noe med at han sveitseren hadde bruk for en fullmontert moskus?». Og jo, det var visst noe i det. Olsen hadde en bestilling liggende på en moskus til en sveitsisk produsent av moskusull, som gjerne ville vise kundene hvor ulla kommer fra. Og hvem sto der, bak vår avdøde okse, og triumferte over en seier som egentlig ikke var hans? Ingen ringere enn den yngre oksen, som hadde sett sitt snitt til å gi den aldrende kjempen et siste nådestøt. «Gi meg rifla…», sa jeg. Jeg byttet buen med rifla, og fant oksen i siktet, mindre enn 40 meter unna. I et kort øyeblikk kikket vi på hverandre, oksen og jeg. Om to sekunder ville han begynne å løpe, og det var tvilsomt om vi ville få en slik sjanse igjen. «PANG!» Etter den lydløse jakten med buen, traff lyden av 30.06’eren som en bølge. Tyren reagerte med en spurt, som endte kort etter med et sikringsskudd fra den sorte rifla. På Grønland tar man ikke sjanser, og hvis man kunne ofre to piler på den gamle, så var det vel bare rett og rimelig at den unge fikk lik behandling. EN DRØM GÅR I OPPFYLLELSE Her sitter jeg altså. Med ryggen inntil den gamle oksen, og tenker på alt som har skjedd. Første dag på jakt, og allerede har jeg fått min drøm om ikke bare én, men to moskuser oppfylt. Det har vært vilt, spennende og helt på nippet til å gå galt. Men det gjorde det ikke, og nå handler det bare om å glede seg over alt som gikk bra. Men når jeg sitter her, så kan jeg ikke la være å tenke på at selv om målet tilsynelatende er nådd, så er drømmen ikke fullbyrdet. Drømmen om jakten er jo ikke bare drømmen om trofeet, men en drøm som både er større og mer simpel enn bare det å skyte et bestemt dyr. Det er den drømmen som har 54

drevet Nissen ut av lastbilen og Olsen ut hit på den andre siden av fjorden, og ja – det er den drømmen som har drevet Erik til å lære mer om livet som profesjonell jeger. Det er drømmen om å være 100 prosent til stede: Å utfordre seg selv og sine grenser, og å tørre og ta de avgjørelse som skaper det eventyret som til syvende og sist utgjør ens eget liv. Det var denne gaven min kone visste at jeg helst ville ha, og det er den gaven – det livet – som jeg alltid er så utrolig takknemlig for, hver gang jeg er på jakt. TILBAKE TIL VIRKELIGHETEN Lyden av den store ATV-en kaster meg tilbake fra mine filosofiske refleksjoner, og virkeligheten trenger seg på. Olsen er på vei opp til oss, etter å ha hentet den store ATV-en i leiren. Nå skal vi i gang med det store arbeidet med å flå og forlegge de 300-400 kilo tunge dyrene, for så å frakte dem tilbake til leiren og kjøttgrytene våre. Det er hardt arbeid, men med tre erfarne jegere og et par skarpe kniver, får vi snart kontroll på de store dyrene og pakket dem bakpå ATV-en. Da vi endelig er ferdige er vi møre i kroppen og trøtte i hodet, men det er stadig en liten ting som gjenstår før jakten er ordentlig avsluttet. Som et siste tegn på respekt, har jeg bestemt meg for å bære trofeet mitt ned, som det seg hør og bør. Når det store hodet er spent fast ved siden av den lille fuglen på ryggsekken min, begynner jeg å jobbe meg ned mot leiren igjen. Jeg gleder meg hemningsløst til den nært forestående moskusgryta, og jeg kan nesten ikke vente med å finne ut hva morgendagen bringer. For drømmen er stadig i live, og det er mange opplevelser i vente før dette eventyret er over.

BUEJAKT PÅ GRØNLAND

Mitt

Jaktblad

Mitt

Jaktblad

BUEJAKT PÅ GRØNLAND

DRØMMEN ER S TADIG I LIVE, OG DE T ER MANGE OPPLE VEL SER I VENTE FØR DE T TE E VENT YRE T ER OVER.

BUEJAKT PÅ GRØNLAND

KLIKK HER FOR Å SE VIDEOEN FRA DAVIDS HEFTIGE JAKTEVENTYR

Mitt

Jaktblad

Mitt

Jaktblad

VIL LEGALISERE BUEJAKT

Jobber for

BUEJAKT I NORSKE SKOGER Jakt med pil og bue blir stadig mer populært på verdensbasis. Jaktformen er i dag forbudt i Norge, men det akter Norges Buejegeforbund gjøre noe med. T E K S T: V E G A R D T E R Ø Y FOTO: NORGES BUEJEGERFORBUND

med pil og bue, og Buejegerforbundets formål er å kjempe for at forbudet oppheves også i Norge. SAMME EFFEKT SOM KULER OG KRUTT Buejakt har i internasjonal sammenheng blitt en godt etablert og sterkt voksende jaktform. Bare i USA er det mer enn 4 millioner aktive buejegere og årlig felles drøyt 1,2 million hjortevilt med bue i USA. I flere land bruker viltforvaltningen pil og bue til uttak av skadedyr i urbane omgivelser. I enkelte stater felles faktisk mer enn 50 prosent av all hvithalehjort med bue.

I Norge ble pil og bue forbudt som jaktvåpen da ny viltlov ble innført på 70-tallet. Lovteksten sier at det kun skal benyttes jaktvåpen hvor prosjektilet drives med krutt. I andre land har forbud blitt begrunnet med at buejakt ikke er human avlivning. – Dette har for lengst blitt tilbakevist og dokumentert at en riktig type bue og pil avliver et dyr like humant og effektivt som et kruttvåpen. I disse landene er buejakt gjeninnført, slår Norsk Buejegerforbund fast i en pressemelding. En rekke andre land tillater i dag jakt

VIL LEGALISERE BUEJAKT

Mitt

Jaktblad

Mitt

Jaktblad

VIL LEGALISERE BUEJAKT

– En jaktpil kan avlive et hvilket som helst dyr i verden på lik linje med kruttvåpen. I den senere tid har knapt noe sivilt våpen vært gjenstand for tilsvarende utvikling som bue og tilhørende utstyr. Selve jakten skiller seg fra jakt med rifle på kun ett vesentlig punkt – nemlig at vi opererer med svært korte skyteavstander. Typisk rundt 20 meter og med 35 meter som maksavstand. Dette stiller selvsagt krav til tålmodighet og ferdighet hos jegeren og buejegeren må derfor regne med flere timer i felt pr. nedlagt vilt enn jegeren som jakter med gevær, men effekten av selve skuddet er den samme, forklarer forbundet. I følge forbundet gir det korte holdet 60

svært liten risiko for feilskyting, og bue er dessuten et meget sikkert våpen siden buen aldri spennes før sekundene før skudd avgis. Norges Buejegerforbund henviser til Danmark, som har den beste dokumentasjonen for buejakt tilsvarende norske forhold og jaktetikk. Der har det vist seg at det er den samme prosent skadeskyting/ettersøk med bue som med rifle. – Vi har brukt mye tid på å forklare faktiske misforståelser om evalueringer av jaktdokumentasjoner. Ofte blir ettersøk og skadeskyting lest som samme sak og vi har blitt forsøkt sammenlignet med land uten jaktreglement. Dette har nå blitt utredet slik at det ble lettere å

VIL LEGALISERE BUEJAKT

KREVER BEDRE DOKUMENTASJON Norges Buejegerforbund har siden 1988 arbeidet for gjeninnføring av pil og bue som jaktvåpen i Norge. De har i dag 700 medlemmer fordelt over hele landet. Organisasjonen har iverksatt en rekke tiltak for å fremme sin sak. – Forbundet holder kurs om buejakt, og er godkjente for sertifisering av internasjonalt buejegersertifikat. Vi deltar ved de største jakt- og friluftslivsmessene for å spre kunnskap om buejakt og jaktbuer. Vi har flere steder i landet 3D-løyper for buejakttrening og

konkurranser. Dessuten utgir vi magasinet Buejegeren, som kommer ut tre ganger i året, forteller forbundet. Norges Buejegerforbund har tidligere søkt om gjeninnføring av buejakt i Norge. Søknaden ble støttet av blant annet av Norges Jeger og Fiske Forbund, Norges Bondelag, Norskog og Norsk Skogeierforbund. – Etter høring vedtok Direktoratet for Naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) å anbefale dette overfor departementet. Dessverre gikk det ikke hele veien da departementet ville ha ytterligere dokumentasjon. Vi jobber nå med å se hvordan vi kan fremskaffe dette, avslutter Norges Buejegerforbund. zz

oppnå en saklig dialog mellom partene, uttaler NBJF i pressemeldingen.

Mitt

Jaktblad

Mitt

Jaktblad

TOPPTEKST

FOTOREPORTASJE

PÅ STORVILTJAKT

Mitt

Jaktblad

TEKST: JENS ULRIK HØGH

T I ALASKA 1916

Alaska

Mitt

Jaktblad

ALASKA-JAKT I 1916

eg har etter mye om og men fåt fatt i en bunke sort/hvitt-bilder fra en storviltjakt i Alaska, sensommeren 1916. Bildene er fra en imponerende tur på nesten én måned, hvor to jegere nedla nesten samtlige storviltarter i jaktområdet. Bildene har aldri tidligere vært vist offentlig. I årene rundt første verdenskrig var jaktreisebransjen i ferd med å våkne – den ble båret frem på en bølge av jaktlitteratur fra all verdens villmarker, og i Nord-Amerika lot rikmenn seg først og fremst lokke av de fortsatt rikholdige jaktmulighetene nord i Canada og Alaska. I disse områdene var det rikelig med vilt, og det var sikre områder å ferdes i. Europeerne hadde så smått begynt å reise til sine tropiske kolonier i Afrika og Asia, men det skulle ta noen år før amerikanerne for alvor kastet seg på den trenden. Det som er helt unikt med dette bildematerialet, er at bildene er mange, forholdsvis teknisk gode og ikke minst tatt med en imponerende teft for alle de små detaljene som gjør et storslått jakteventyr som dette til noe helt spesielt. Selv etter 93 år i en skoeske er historien i alle høyeste grad levende.

Materialet har gitt oss noen navn, og litt research har avslørt at jegerne på bildene er Robert Uihlein, eier av Joseph Schlitz Brewing Co. i Milwaukee, Wisconsin, og hans venn «The Doctor». Da bildene ble tatt var Schlitz intet mindre enn verdens største bryggeri, og det forklarer jo med all tydelighet hvor pengene til dette storstilte villmarkseventyret stammet fra. For når man ser på omfanget av jaktreisen til herr Uihlein og hans kompanjong, så er det tydelig at at turen har vært særdeles kostbar – både etter datidens og nåtidens målestokk. Bli med på jakt langs elven Stikine i det sørøstlige Alaska og over grensen til British Columbia. Turen opp eleven starter ved munningen til Stillehavet, ved øya Wrangell, hvor de to jegerne ankom etter en lang reise med dampbåt…

Alaska 64

ALASKA-JAKT I 1916

Mitt

Jaktblad

Mr. Chen – den kinesiske kokken. Et åpent bål og et enkelt seil til ly for været var Mr. Chens bolig og arbeidsplass i jaktsesongen. Her stod han både for matlagingen, klesvasken og trofébehandlingen.

Mitt

Jaktblad

ALASKA-JAKT I 1916

De forventningsfulle jegerne ble møtt av vakre villmarksscener. Området rundt Stikine er den dag i dag berømt for sin utemmede skjønnhet, de fantastiske jaktmulighetene og de mange breene og lite imøtekommende fjelltoppene – i bakgrunnen ses fjelltoppen ”Devils Thump”.

ALASKA-JAKT I 1916

Mitt

Jaktblad

Byen Stikine – en ubetydelig flekk på grensen mellom U.S.A. og Canada, befolket av fangstfolk og pelshandlere. Dette var den siste kontakten jegerne hadde med den siviliserte verden før reisefølget beveget seg lengre oppover elven og dypere inn i villmarka.

Fra grenseposten går turen videre i tungtlastede robåter. Det var store mengder utstyr og proviant som fulgte de to jegerne og det omfattende reisefølget.

Mitt

Jaktblad

ALASKA-JAKT I 1916

Etter nesten en ukes reise fra Milwaukee mĂ¸ter jegerne outfitteren og hans to hvite h ridning til jaktleiren i bushen venter dem.

ALASKA-JAKT I 1916

Mitt

Jaktblad

hjelpere for fĂ¸rste gang ved et beskjedent lite lager nede ved elva. Enda noen timers

Mitt

Jaktblad

T OL AP SP KT EA K- JSATK T I 1 9 1 6 A

Middagsmaten er sikret med et knippe ferske Ă¸rreter.

A L A S K A - J AT KO TP PI T 1E 9K 1S 6T

Mitt

Jaktblad

Allerede den første jaktdagen fikk doktoren skutt en grizzly. Han rår over topp moderne jaktutstyr – ikke minst den halvskjeftede Springfield M1903 rifla i det bare 10 år gamle kaliberet .30-06! Kikkertsikter var fortsatt et sjeldent syn på denne tiden.

Mitt

Jaktblad

ALASKA-JAKT I 1916

Turen ut var om mulig enda tyngre enn turen inn. Hestene ble tungt lastet med jaktutstyr og trofeer.

Alaska 72

ALASKA-JAKT I 1916

Mitt

Jaktblad

Robert Uihlein avbildet på toppen av en særdeles presentabel villrein med en fullskjeftet Mannlicher Schöenaur – et svært uvanlig våpen i hendene til en nordamerikansk jeger på denne tiden. Bildet er tatt av den indianske guiden.

Etter hvert som det ble felt vilt tok personalet godt vare på kjøttet, som ble tørket til den forestående vinteren.

Mitt

Jaktblad

ALASKA-JAKT I 1916

Flotte trofeer på vei til herskaplige villaer i Milwaukee – det er fortsatt nesten en ukes sjø- og togreise mellom jegerne og deres egen seng.

Doktoren med turens tredje svartbjørn. Det var ypperste mote å ligne på Teddy Roosevelt – hvis man kunne anlegge et tilstrekkelig buskete overskjegg.

ALASKA-JAKT I 1916

Mitt

Jaktblad

Da som nå var fjellsau et ettertraktet bytte, selv om det var mange av dem. Doktoren var svært fornøyd med sin første vær på turen: Én stone sheep.

I slutten av august kom årets første snøfall. Jakteventyret, som hadde strukket seg over nesten en måned, gikk mot slutten.

Mitt

Jaktblad

ALASKA-JAKT I 1916

En indiansk svettehytte står klar til å ta imot kalde og utmattede jaktgjester under de neste ukenes jakt. Steinene varmes opp i et bål, skinnene i bakgrunnen legges over reisverket av tre, og vann kastes over de glødende steinene. Slik skapes et hett dampbad.

ALASKA-JAKT I 1916

Mitt

Jaktblad

Et bilde på en annen tidsalder. I 1916 var det ingen som reagerte på å skyte en binne med unger. Her en grizzly med hele tre halvstore unger, som Uihlein selv nedla på turen og fotograferte med guiden sin.

Det ble snart skutt flere værer av varierende trofekvalitet. I alt nedla de to jegerne minst fem værer på turen.

Mitt

Jaktblad

ALASKA-JAKT I 1916

Resultatet av to menns jakt: To elgokser, fire villrein, fem værer, minst tre svarbjørner og fem grizzlyer – ink

ALASKA-JAKT I 1916

Mitt

Jaktblad

kludert tre ungerâ&#x20AC;Ś

Mitt

Jaktblad

ALASKA-JAKT I 1916

Fra Wrangell gikk turen sĂ¸rover mot Seattle, for deretter ĂĽ fortsette med tog.

ALASKA-JAKT I 1916

Mitt

Jaktblad

Mitt

Jaktblad REAKSJON TOPPTEKST DEBATT: PÅ «DEN STØRSTE FUGLEDREPEREN»

Rydder katter i naturen? Artikkelen «Den største fugledreperen» var å lese i Mitt Jaktblad nr 2. Saken ble også publisert i den danske utgaven, og den danske redaksjonen har mottatt en reaksjon fra Birthe Hansen, ph.d. og nestformann i den danske organisasjonen Kattens Vern. Mange ville likt at alle villkatter ble fanget, sterilisert/kastrert og så satt ut igjen. Kattene ville dessuten få et bedre liv, og vi ville få en viss kontroll på de kommende kattegenerasjoner. I Mitt Jaktblad nr. 2 anbefales fanging og nøytralisering i slutten av en artikkel. Hvis dette kombineres med gjenutsetting vil det være et stort skritt fremover for både kattevenner og jegere. Et slikt krav vil mange dyrevenner kunne støtte opp om, og det kunne være en naturlig opfølgning av fremskritt etter den nye danske loven om mark- og veifred, som trådde i kraft 1. juli. Når det skal vedtas lover om katter, er det viktig å ta kattens egenart med i betraktning, slik det også er med alle andre dyr. Derfor vil jeg komme med et par kommentarer som kanskje kan nyansere bildet av katten som en «drapsmaskin uten dyreetiske skrupler». Katter er ikke lystmordere, men preget av årtuseners nedarvede jaktinstinkt. De har, som andre dyr, oppført seg dyreetisk overfor sin egen art, men ikke tatt slike hensyn til byttedyr, og derfor har de overlevd. Katter har vist en evne til å overleve og utvikle seg, og derfor er mange katter i dag tamme husdyr, trygt innlosjert i menneskers 82

hjem. De jakter ikke fordi de er onde eller har sære lyster, men fordi de stadig bærer rundt på jaktinstinktet. Dette jaktinstinktet gjør at katter en gang i blant dreper småfugler i hagen – til tross for at de har tilgang til annet fôr. Man løser imidlertid ikke fuglenes utfordringer ved å forby katter, slik det har blitt gjort på enkelte øyer med truede fuglebestander. Faktisk har katteforbudet i noen tilfeller medført en nedgang i antallet av småfugler. Det har nemlig medført en økning blant fuglenes andre fiender, som rotter og andre gnagere. Sannsynligvis har det også betydd at flere svake fugleunger overlever og svekker resten av arten. Katter er ikke særlig gode fugledrepere. De tar primært gnagere, som er langt lettere å fange for en katt med god spenst, men uten vinger. En kjent dyreforsker har vist til at når katter tar fugler, er det i mange tilfeller fordi fuglen er syk, skadet eller sultende. I slike tilfeller ville fuglen neppe ha levd lenge uansett. Slik sett medvirker katter egentlig til viltforvaltning. Katter inngår i en kompleks næringskjede, og hvis man utpeker katten som den store syndebukken, kan det få uheldige konsekvenser.

TOPPTEKST

Dessuten tar eksempelvis kråker, hauker og mår småfugler, men også disse er, som katter eller tigre for den saks skyld, styrt av instinkt. Dessuten, som det britiske forbundet for beskyttelse av fugler (RSPB) har konkludert med i en undersøkelse, er «adgang til mat og passende steder å bygge rede sannsynligvis hovedårsakene til nedgangen i sangfuglpopulasjoner». Til tross for dette vil det likevel være en fordel for alle parter å fange og sterilisere/

Mitt

Jaktblad

kastrere villkatter. Katter som for eksempel har blitt etterlatt, forlatt eller aldri egentlig har hatt noen eier, kan bli til ganske mange katter i løpet av kort tid. De lever dessuten et krevende liv, og noen steder blir de til sjenanse for befolkningen. En lovpliktig innfanging, nøytralisering og gjenutsetting under kontrollerte forhold vil derfor bidra til at vi får færre, sunnere og sannsynligvis gladere katter, som rydder i naturen og lever i pakt med sin egenart. 83

Jaktblad T OSVAR P P T E K S TFRA DEN DANSKE REDAKSJONEN DEBATT: Mitt

Kjære Birthe Hansen Artikkelen i Mitt Jaktblad nr. 2 ble til på bakgrunn av en amerikansk undersøkelse publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet «Nature Communication» i januar 2013. Undersøkelsen slo fast at katter dreper minst fem ganger så mange byttedyr i naturen som man hittil har trodd. Først og fremst vakte dette bekymring blant forskerne med tanke på bestandene av amerikanske småfugler, hvorav en stor del er truede. At vi vurderte dette som interessant for våre lesere, skyldes primært at jegere generelt er engasjert i naturbevarelse i bred forstand, og altså ikke at kattene nødvendigvis utgjør et kjempeproblem for nettopp de jaktbare arter. Av de tre forskerne som gjennomførte den amerikanske undersøkelsen, er to (Scott R. Loss & Peter P. Marra) tilknyttet Migratory Bird Center, Smithsonian Conservation Biology Institute, mens den siste (Tom Will) arbeider for U.S. Fish and Wildlife Service, Division of Migratory Birds. Det er altså snakk om tre profesjonelle ornitologer, som har utført dette forskningsprojektet for den amerikanske stat. Hvis Kattens Vern ønsker å bestride de oppsiktsvekkende forskningsresultatene som ble presenteret i den nevnte rapporten, ville det kanskje være mer troverdig hvis det skjedde med tyngre vitenskapelige argumenter enn at «en kjent dyreforsker» har sagt at katter kun tar fugler som «neppe ville ha overlevd på grunn av sykdom, skader eller sult». Det slår meg at Kattens Vern i dette tilfellet møter internasjonalt anerkjente forskningsresultater med følelsesbasert ønsketenkning. Når det gjelder ideen om å fange ville, eierløse katter for å sterilisere/kastrere og gjenutsette dem så de kan «rydde i naturen», så trodde 84

jeg faktisk ikke mine egne øyne da jeg leste det. Bortkomne katter har ingen naturlig plass i det danske landskapet, og er en invasiv art på linje med mink, mårhund og vaskebjørner. Samfunnet bruker milioner av skattekroner for å demme opp for skadene som oppstår i kjølvannet av disse artenes herjinger, og frivillige legger tusenvis av timer i arbeidet. Å gjenutsette en fanget villkatt i naturen er ikke bare synd for katten – det er også et hån mot alle forsøk på å verne om våre hjemlige arter. Man nøytraliserer og gjenutsetter heller ikke mink eller bortkomne hunder.

Mitt

Jaktblad

Jegere er ikke en del av katteproblematikken, og jegere vil helst ikke være en del av løsningen. Kattene er jo utelukkende i naturen på grunn av tidligere og nåværende eiere! Jeg kjenner ingen jegere som er imot katter som kjæledyr, men jeg kjenner mange engasjerte friluftsmennesker, deriblant meg selv, som er leie av at resultatene av innsatsen i naturen svekkes av at hundretusener av folks kjæledyr springer fritt omkring og jakter på ville dyr natt og dag året rundt. Den danske loven om mark- og veifred er klar: Katteeiere har det samme ansvaret som

hundeeiere for å ha styr på dyrene sine. Det innebærer blant annet at kjæledyr skal holdes på egen eiendom. I dag er det vanlig praksis blant katteeiere å ignorere dette ansvaret, og det er i mine øyne en trist form for egoisme på naturens og naturengasjerte naboers bekostning. Jeg tror at det er relativt enkelt å øke ansvarsfølelsen blant danske katteeiere, og minimere konsekvensene for den frie naturen. Det handler om – også i praksis – å likestille eieransvaret for katter og hunder: Innfør obligatorisk chipmerking og registrering av alle katter, slik det gjøres med hunder. Dette har mange fordeler. Det hever kattenes pris og dermed deres verdi. Det skal være eieren av hunkattens ansvar å få kattunger chipmerket, noe som gir et økonomisk incentiv til å sterilisere eller kastrere katter man ikke vil avle på. Det må bli slutt på å selge kattunger for en slikk og ingenting. Vi skal bort fra at katter betraktes som et nærmest gratis kjæledyr som kan passe seg selv når eieren ikke gidder. Innfør en ordning hvor det er greit for grunneiere og deres representanter å levere inn fangede katter og hunder til politiet eller (enda bedre) direkte til internater. Med en obligatorisk chipmerkning kan internatet på sekunder slå fast om katten har en eier. Hvis ikke skal den enten formidles til et nytt hjem, eller avlives (akkurat, som om det hadde vært en hund). Har katten en eier, må vedkommende komme ned og hente den og betale omkostningene for å håndtere hans bortkomne kjæledyr (akkurat, som om det hadde vært en hund). En betydelig forbedring i katteeiernes ansvarsfølelse kommer både kattene og naturen til gode. (P.S.: Jeg er selv eier av en kastrert hankatt på snart 15 år.) Jens Ulrik Høgh, redaktør i Mit Jagtblad (DK) 85

Vi leter etter jegerprøveinstruktører… Mitt

Jaktblad

TOPPTEKST

Sofaliv AS ønsker å bygge et landsdekkende nettverk av jegerprøveinstruktører. Er du interessert? Ta kontakt med oss i dag!

Håkon Kyllesø, daglig leder tlf. 909 76 058 hakon@sofaliv.no

jaktopplevelser • jaktkurs • events slaktekurs • opplæringsjakt 86

www.sofaliv.no

Mitt

Jaktblad

GARMIN MED MYE MORO

GARMINTEST

VIRBx2

TEKST OG FOTO: RICKARD FAIVRE

filmstjerne

Populariteten til actionkameraer virker grenseløs. Vi filmer, knipser og laster opp på nettet alle mulige nødvendige og unødvendige ting. Når det også er langt billigere enn før, er det ingen grunn til å la være.

Mitt

Jaktblad

GARMIN MED MYE MORO

t kamera er ikke gratis, men det er i alle fall langt billigere enn for bare få år siden. Med tanke på bildekvalitet, bruksområder og finesser får man mye igjen for pengene. Nå har også GPS-eksperten Garmin inntatt markedet med to svært interessante kameraer: Virb og Virb Elite. I bunn og grunn er de to modellene samme kamera. Forskjellen er at Elite har WiFi- og GPS-funksjon, aksellerometer, altimeterfunksjon og kan vise informasjon fra ANT+-sensorer (pulsmeter, temperatur etc.). Hvis man ikke trenger (eller har lyst på) disse finessene, kan man spare noen hundrelapper på å velge den noe enklere lillebroren.

på ikke å være bakgrunnsbelyst. Oppløsningen er ikke mye å skryte av, men den gjør det mye enklere å stille inn og se hvor kameraet peker. Å montere kamera på geværet har jeg sluttet med. Jeg får rett og slett ikke til å lage gode filmer. Rekylen gjør dessuten at det som seer blir vanskelig å følge med. Jeg har begynt å eksperimentere med å feste kameraet på hørselsvernet, eller på et pannebånd, og det fungerer bedre kvalitetsmessig. Dessverre legger jeg – som så mange andre – hodet til siden når jeg skyter, slik at blir en slags «skjeve tårnet i Pisafølelse» på materialet.

filmstj VIRB HAR ET SVÆRT ENKELT og funksjonelt design. Den store innspillingsknappen på siden er et stort pluss i margen. Press den frem for å spille inn, dra den bakover for å avslutte. Lettere kan det ikke bli, og det er svært praktisk når man har hansker på seg. Hvis man blir usikker på om man filmer, er det bare å kaste et blikk på knappen. Ellers satte vi stor pris på den innebygde fargeskjermen på 1,4 tommer. Mange unngår skjerm på kameraet, siden det trekker mer strøm, men denne skjermen sparer energi

DET MORSOMSTE med materialet man har filmet kommer når man importerer videoen i Virb Edit, som man laster ned gratis fra Garmin. Det finnes sikkert bedre klipp- og lim-programmer, men Virb Edit er det eneste som henter ut informasjon fra GPS-en. Man kan se informasjon som GPS-koordinater, fart, retning og så videre. I programmet kan man også klippe sammen film og gjør enkel bildehandling av stillbilder. Siden Garmin lar seg integrere med Google Maps, kan man legge inn satellitkart for å se hvor ferden gikk. Bare fantasien og dristigheten din setter grenser for hva du kan finne på med Virb. Formatet gjør det enklere å ta med enn mange andre actionkameramodeller, som er mer tradisjonelt firkantede. På Garmins hjemmeside finner du et stort utvalg av tilbehør, som fjernkontroller, festeinnretninger og lignende. Et produkt er sjelden perfekt: Man kommer som regel på noe nytt man har lyst på. Blant annet kunne jeg ønsket meg muligheten for

BRA TILBEHØR: undervannsutstyr for 375 kroner.

TOPPTEKST

Mitt

Jaktblad

jerne FILM

å streame film direkte på nett, siden man uansett har WiFi på Elite-modellen. En annen funksjon som mangler er zoom, men i disse dager skjer det som regel digitalt, og det blir sjelden bra uansett. Ellers gir Garmin Virb rikelig med glede for pengene. Skaff deg gjerne undervannspakken, så kan du synke ned på 50 meters dyp og filme. Standardmodellen

VIRB, VIRB ELITE

Mål: 32 mm x 53 mm x 111 mm Vekt: 176 g uten feste, 232 g med feste Skjermstørrelse: 1,4 ” (205 x 148) Bildesensor: 16 MP, 1/2,3 tommer CMOS Format: MP4, Full HD 1920x1080 30 b/s Stillbilder: 16 MP Øvrig: Innebygget mikrofon, USB 2.0, MikroHDMI, Mini USB, Batteri LI-ION 2 000 mAh, lades i enheten og gir 3 timer innspilling ved 1080P(30 b/s). Micro SD max 64 GB. Pris: ca. kr 2.415 (kr 3.220 for Elite)

er IP7x-klassifisert og tåler dermed én meter vann i 30 minutter. Med Garmin Virb har du mye moro i vente. Sørg for å laste ned Virb Edit, til PC eller Mac, slik at du får maksimal glede ut av kameraet. Da kan du plukke ut GPS-koordinater eller kose deg med data om G-krefter, hurtighet, temperatur eller andre finurligheter. n n 89

Mitt

Jaktblad

LEKRE HJORTERETTER

ROSASTEKT HJORT MED POTETKREM, BAKT JORDSKOKK OG RØDKÅL

HJORT PÅ G R AV E T H J O R T M E D S T E I N S O P P M A J O N E S , S Y LT E T K A N TA R E L L O G K N E K K E B R Ø D

LEKRE HJORTERETTER

Mitt

Jaktblad

ROASTBIFF AV HJORT MED STEKT LØK, KANTARELLER OG EGG

Å MENYEN Når dagene blir kortere og nettene lengre, er det godt å kunne innta en bedre middag som er laget av det beste som naturen kan by på. La deg friste av disse tre lekre hjorterettene, som alle er komponerte av kjøkkensjef Andreas Myhrvold hos Spiseriet. God apetitt! 91

Mitt

Jaktblad

LEKRE HJORTERETTER

ROSASTEKT HJORT BAKT JORDSKOKK OG Rosastekt hjort

Stekesjy

Slik gjør du: Del kjøttet i biffer à 200g. Ha på godt med salt og nykvernet pepper. Brun kjøttet i en varm panne med litt nøytral olje, helt til det får en god stekeskorpe. Avslutt stekingen med å tilsette hvitløk og rosmarin, samt å øse en god klatt smør over kjøttet i ett minutt. Legg så kjøttet på en rist og stek det ferdig i ovn på 130c. Kjernetemperaturen skal være ca. 56-570C. La kjøttet hvile før servering.

Slik gjør du: Stek kotelettkjøttet godt i en stekepanne sammen med smør. Ha på grønnsakene og stek videre. Tilsett rødvin som kokes inn til 1 dl Hell over kyllingkraft og kok videre til det ikke er mer enn ca. 3 dl saus igjen. Siles og monteres med litt usaltet smør.

800 g hjort ytrefilet Salt Pepper Hvitløk Rosmarin En smørklatt til steking

1 liter kyllingkraft 3 stk svinekoteletter uten bein og i terninger 4 dl rødvin 3 stk sjalottløk 1 stk gulrot 2 fedd hvitløk 3 ss smør

SERVERINGSTIPS

Bakt jordskokk

12 stk jordskokk (skrelte) 1 dl olivenolje 1 stk sitron (kun skallet) 2 fedd hvitløk 1 stilk frisk timian Slik gjør du: Legg skokkene i en ildfast form. Ha på oljen, sitron, hvitløk og timian og bland godt sammen. Tilsett også litt salt og nykvernet pepper. Bak i ovn på 180c til de er møre og gylne. Vendes opp med litt gressløk ved servering. 92

Til denne retten passer det fantastisk med litt stekt steinsopp. I sesongen er det bare å komme seg til skogs for å finne fersk sopp. Den kan brukes til det meste. Her stekes den i panna med litt olje og smør. Smak til med litt salt og nykvernet pepper. Du kan også bruke nykokte aspargesbønner som er forvellet og smakt til med sjalottløk og litt smør. Har man litt ekstra tid kan man lage hjemmelagede potetchips. Her er det brukt mandelpotet som er høvlet i tynne skiver og fritert i nøytral olje til de er gylne.

LEKRE HJORTERETTER

Mitt

Jaktblad

MED POTETKREM, G RØDKÅL (TIL 4 PERSONER)

Potetkrem

400 g skrelt mandelpotet 100 g smør 1 dl helmelk Salt og pepper Slik gjør du: Kok potetene møre. Hell av vannet og damp dem godt. Passer potetene gjennom en sil eller en potetpresse. Varm opp litt melk og bland inn potetene. Vend så inn kaldt smør. Hvorvidt du trenger all melken avgjøres av tykkelsen på kremen. Smak til med salt og pepper til slutt.

Rødkål

1 stk rødkål strimlet 5 dl rødvin 1 dl rødvinseddik 5 dl appelsin juice 1 dl tørket fiken hakket 1 dl rosiner 1 dl hakket tørket aprikos 2 stk epler i terninger 1 liten kanelstang 4 stk nellik 100 g andefett Slik gjør du: Bland alt sammen og mariner i et døgn. Kok opp med andefett neste dag. Kokes i 35-40 minutter og smakes til med salt og pepper.

Mitt

Jaktblad

LEKRE HJORTERETTER

ROASTBIFF AV HJO LØK, KANTARELLER Roastbiff

400 g hjortefilet Salt Pepper Slik gjør du: Ha salt og pepper på kjøttet. Brun det i pannen og stek deretter på rist i ovnen på 1300c. Kjernetemperaturen skal være ca. 56-570c. Etterpå skal kjøttet hviles og settes kaldt. Kuttes i tynne skiver ved servering.

Stekt løk og kantarell 150 gr ferske kantareller 1 stk kepaløk

Slik gjør du: Kutt 1 cm tykke skiver av kepaløken. Denne brenner du av i en tørr stekepanne til den blir ganske svart. Legges så i en liten form med litt olivenolje, salt og pepper. Bak på 180c til de er møre. Etterpå deles løken opp ringer og brukes på smørbrødet. Kantarellene stekes bare raskt opp i en stekepanne med litt olje, smør, salt og pepper. Tilsett litt finhakket sjalottløk og gressløk ved servering.

Ramsløksmør

100 g Tine smør (temperert) 4 ss ramsløkpure Slik gjør du: Pisk det myke smøret til det blir luftig. Smak til med ramsløk. Det vil få en fantastisk grønnfarge. Ved servering smører du dette på brødet.

LEKRE HJORTERETTER

ORT MED STEKT R OG EGG

Mitt

Jaktblad

(TIL 4 PERSONER)

SERVERINGSTIPS

Roastbiff kan serveres på mange måter. Her har vi laget et fantastisk smørbrød hvor vi har brukt litt vasket hjertesalt, ett stekt egg og litt hjemmelaget potetgull.

Mitt

Jaktblad

LEKRE HJORTERETTER

GRAVET HJORT MED S Y LT E T K A N T A R E L L O Gravet hjort

400 g hjortefilet 40 g sukker 60 g salt 2 ts fennikelfrø 2 ts korianderfrø 3 ts hakket einebær Akevitt Slik gjør du: Bland alt av krydder sammen. Legg kjøttet i en dobbel pose og ha krydderet i. Vend dette litt rundt slik at fordeles jevnt rundt kjøttet. Ha så over litt akevitt (2-3 cl). Kjøttet skal stå kald i ca. to døgn. Deretter skyller du kjøttet i vann og tørker av. Kutt i tynne skiver ved servering.

SERVERINGSTIPS

Her er det bare å bruke fantasien. Kutt kjøttet i tynne skiver og legg det gjerne flatt på en tallerken. Ha så de andre tingen oppå slik at det ser litt luftig ut. Bruk gjerne litt kjørvel eller karse som pynt. 96

Syltet kantarell

400 g fersk kantarell 5 stk sjalottløk i skiver 1 dl olivenolje 1 dl sherryeddik Salt og pepper Slik gjør du: Dette er en veldig enkel – men veldig god – form for sylting. Stek den ferske soppen og sjalottløken i litt olivenolje. Ha på eddiken og la det frese litt. Bland inn resten av oljen og smak til med salt og pepper. Legges i et glass og tas frem ved behov. Kantarellen er holdbar i kjøleskapet i ca. én uke. Før servering tar du litt sopp og løk på et papir, og legger dette pent utover den gravede hjorten.

LEKRE HJORTERETTER

Mitt

Jaktblad

STEINSOPPMAJONES, OG KNEKKEBRØD (TIL 4 PERSONER)

Hjemmelaget knekkebrød

Jeg kjøpte en pakke hos en lokal baker, disse er kjempegode til ost også. Her kan du bare bryte opp litt slik du vil å legge sammen med hjorten.

Steinsoppmajones

3 ss majones 1 ss tørket steinsoppulver 2 ts sherryeddik Litt salt og pepper Slik gjør du: Hvis man ikke har tid til å lage sin egen majones kan man kjøpe et lite glass med Hellmanns majones. Smak til med steinsoppulver (tørket steinsopp som er kjørt til pulver med en stavmikser). Fyll majonesen på en sprøytepose. Da er det enkelt å legge fine topper ved servering.

Mitt

Jaktblad

TOPPTEKST

Invester i smake H

ar du noen kroner igjen etter å ha betalt jaktreiser, våpen, ammunisjon, gadgets og andre livsnødvendige kostnader? Da vil jeg på det sterkeste anbefale deg å investere i noen edle skotske dråper. Jeg har tidligere kommet med en innføring i whiskyens vidunderlige verden, og her følger et nytt tips for dem som liker å slappe av med noe kruttsterkt og deilig i glasset etter endt jakt. Investeringstips: • The Macallan • The Dalmore • Port Ellen • Bowmore • Brora • Balvenie • Glenlivet • Ardbeg • Mortlach • Glenury Royal Obs! Destilleriene står ikke i noen form for kronologisk rekkefølge.

after hun Hva forteller denne samlingen av mer eller mindre kjente destillerier? Whisky-nørdene der ute gjenkjenner med det samme listens rariteter, mens de mer allment konsumerende whisky-elskerne rynker lett på nesen og ser frem til sin neste og mer alminnelige dram. Nettopp disse ti destilleriene og deres produkter har i noen år vært de mest investerings-interessante. De er samtidig blant de smaksmessig mest karakterfulle whiskyene på markedet. Hva er det som gjør disse så attraktive? Det er

en din (som alltid) tilbud og etterspørsel som styrer markedet, og de sjeldneste produktene er naturligvis nærmest umulige å slo kloa i. Hvis man er heldig nok til å få tak i en flaske av disse typene, så bør man være parat til å punge ut en anseelig sum. Likevel vil jeg på det anstendigste anbefale at man griper en slik sjanse med begge hender – ”it might never come back”! Noen av de tidligere nevnte destilleriene har vært nedlagt i mange år. Det gjelder for eksempel Port Ellen, Brora og Glenury Royal, noe som har skapt en ekstra hype omkring nettopp disse merkene. Det finnes svært begrensede mengder av disse svimlende edle dråpene. De tapper ytterst sjelden på flasker – kanskje aldri igjen. De øvrige er fortsatt i produksjon og har – riktig nok ganske varierende – lagre av eldre fat. I skrivende stund ligger for eksempel The Dalmore inne med opp til 60 år gamle fat, og det samme gjør The Macallan. Hvis man har penger i overskudd og kommer over ett eller flere interessante investeringsobjekter, stiller man seg selvsagt en rekke spørsmål, som for eksempel; 1. Hvilke skal man velge? 2. Hvordan vite om investeringen er god? 3. Hvor mange flasker bør man kjøpe? 4. Hvordan vet man at de er ekte? 5. Hvor mye skal man betale? 6. Hvordan selger man dem igen?

Jeg skal forsøke å svare, men med forbehold om eventuelle negative markedskrefter som kan påvirke salget, valutaforandringer, plutselige endringer i produksjonen til andre destillerier etc.:

TOPPTEKST

Mitt

Jaktblad

AFTER HUNT med Micke Lundén

1. Kjøp kun whisky du liker – hold deg til dine egne favoritter. Kjøper du whisky du ikke bryr deg om, blir engasjementet ditt mindre. Surf på nettet og se hva andre mener og anbefaler. 2. Umulig å vite! Alle investeringer styres av tilbud og etterspørsel, og i dette tilfellet også smak og behag. Selv gull, aksjer, kunst og lignende svinger i verdi. 3. Vi pleier å anbefale porsjoner på tre flasker per objekt. En til å drikke ved en passende anledning og to som gjemmes til senere salg. Håndterer du dette fornuftig, er det høyst sannsynlig at det kan betale forbruket ditt i årevis fremover. 99

Mitt

Jaktblad

TOPPTEKST

4. Ta et bilde av en flaske og mail det til et av auksjonshusene som lever av å vurdere og selge whisky. Noen eksempler er Bonhams, Sothebys, Stockholms Auktionsverk og Highland Malt Index. 5. Her anbefales det også å surfe på nettet, eller å kommunisere med ditt auksjonshus. Men helt generelt bør du under alle omstendigheder slå til, hvis det er snakk om en av dine favoritter. Skulle markedet kollapse fullstendig (hvilket er høyst usannsynlig), kan du uansett alltid se frem til noen fine timer med din elskede single malt. 6. Igjen anbefales kommunikasjon med ovenstående auksjonshus. De har styr på sakene, er alltid oppdaterte og lever av å selge whisky. For en beskjeden sum kan du alltid få en aktuell vurdering.

Nå spør du sikkert: Hva anbefaler du? Vel, jeg ville satset en del av sparepengene på sjeldne rariteter som Port Ellen, Brora og The Macallan’s sherry-varianter til å begynne med. Lykke til med en av de få investeringene som garantert gir deg storstilt nytelse, uansett om den slår til økonomisk eller ikke. Cheers! //Micke

after hunt

Som tidligere nevnt finnes det dessverre ingen garanti for at dine investeringer eksploderer i verdi etter et år eller to – eller i det hele tatt… Tålmodighet, timing og oppmerksomhet på utviklingen er viktige egenskaper, samtidig som den viktige kommunikasjonen med auksjonshuset går som den skal. 100

Har du bestilt høstens eller vinterens JAKTopplevelser? SØR-AFRIKA - Limpopo Safaris: Vårt fantastiske jaktområde på over 43.000 hektar i det nordlige Sør-Afrika. 20 % rabatt i resten av 2014 for ALLE jegere og ledsagere! Ring for mer informasjon. NAMIBIA - Omujeve Safaris - masser av jakt til en god pris: Spesialtilbud oktober-november 2014 og februarapril/oktober-november 2015. Sterkt nedsatt dagspris for jegeren, virkelig billige troféavgifter, GRATIS opphold for én ledsager per jeger. Få detaljert tilbud. SØR-AFRIKA - Balule River Camp: Ta familien med på uforglemmelige fotosafari-oplevelser med opphold i vidunderlig luksuscamp i Big 5området ved Kruger nasjonalpark, og kombiner det med et par dagers jakt til meget rimelige priser.

DRIVJAKT: Vil du også oppleve suset, når svinene kommer brasende imot din post gjennom skogsbunnens tørre løv, og se den store villsvinhannen trille som en hare etter et velrettet skudd? Vi har fortsatt ledige drivjakter i Polen, Ungarn, Kroatia, Spania og Tyrkia. Hvis du ikke kan stille med ditt eget lag, har vi noen ledige plasser for individuelle jegere. Ring for mer informasjon.

HUNNDYRJAKT: På en lang rekke av våre reisemål kan vi tilby spennende jakt på årvåkne hunndyr på visse steder i kombinasjon med villsvinjakt. Her får du virkelig valuta for pengene – masser av jakt til en ytterst rimelig pris, og ideelt for mindre grupper på 3-5 jegere. Kontakt oss for uforpliktende tilbud.

IBEX- OG GEMSEJAGT: Opplev utfordrende fjelljakt i høst- og vintermånedene. Vi tilbyr jakt på ibex i Russland Kasakhstan, Kirgistan, Tadsjikistan, Tyrkia og Spania, samt gemsejakt i Østerrike, Frankrike, Kroatia, Spania og Tyrkia. Ring oss for mer informasjon, eller se mer på www.diana.dk

Se mer informasjon på www.jagtrejser.dk Ring +45 62 20 25 40 for detaljerte tilbud.

Diana Jagtrejser +45 62 23 11 10 www.diana.dk

Limpopo Travel +45 62 20 25 40 www.limpopo.dk

Frank Robert Lund – tlf. +47 91 36 11 44

Mitt

Jaktblad

TOPPTEKST

NESTE UTGÅVE, MED NYE JAKTHISTORIER OG REPORTASJAR KJEM I DESEMBER.

FØLG OSS PÅ NETTSTADEN:

mittjaktblad.no 102