Mitt Jaktblad nr. 1/2017

ONLINE MAGASINET

Nr. 1 • februar 2017 • 4. årgang

FOKUS PÅ JAKT I SVERIGE

1

Utgitt av Sofaliv AS, i samarbeid med Taiga Media

Mitt Jaktblad er helt gratis for leserne, og blir finansiert av annonser og samarbeid. I magasinet er det derfor lenker til ulike produsenter, leverandører, butikker og arrangører.

REDAKTØR/GRAFISK DESIGN Morten Brekke er ansvarlig for å fylle magasinet med redaksjonelt innhold. Ta kontakt med ham hvis du vil levere tekst og/eller bilder til magasinet. Tips gjerne om hva du synes Mitt Jaktblad bør skrive om i kommende utgaver.

920 89 873

morten@brekke.to

DAGLIG LEDER/UTSTYRSTESTER Når Håkon Kyllesø ikke jakter, tester utstyr eller driver Sofaliv AS, jobber han med samarbeidsavtaler for Mitt Jaktblad. Ta kontakt med ham for en hyggelig samtale og avtale!

909 76 058

hakon@sofaliv.no

ANNONSER / SALG Ta kontakt med Håkon Kyllesø for salg og annonser i Mitt Jaktblad. På oppfordring sender vi deg vårt mediekit, med gode avtaler for annonser og sponsing.

909 76 058

hakon@sofaliv.no

mittjaktblad.no Hjelp oss å gjøre Mitt Jaktblad kjent!

Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad

Mitt Jaktblad tar ikke ansvar for innsendt materiale som vi ikke har bestilt på forhånd. Tekst og bilder blir lagret digitalt, og kan bli brukt til markedsføring eller i våre søstermagasin.

2

Følg oss på nettste og les også ”daglig

edet http://jakt123.no ge” nyhetssaker der.

LEDEREN Kjære leser av Mitt Jaktblad!

Mitt Jaktblad går nå inn i sitt fjerde utgivelsesår.

Oppstartsåret 2014 hadde tre utgivelser med start i mai, i 2015 hadde vi åtte utgivelser og året 2016 hadde 10 ordinære utgivelser. Totalt ligger det 21 online jaktmagasiner tilgjengelig på våre nettsider - for alle som liker å lese om jakt, villmarksopplevelser, utstyr, våpen og nyheter. Totalt så blir det over 2000 sider med godt variert jaktstoff. Og det som er fantastisk - er at dette er gratis for alle som ønsker å lese innholdet!

Vi fortsetter suksessen i år med nye og spennende utvidelser. Fra og med første utgivelse i 2017 - så kommer vi med splitter nye nettsider, som er en online nyhetsplatform i seg selv. Her har vi planer om å komme med kjappere nyhetssaker og småstoff, mens de lengre artiklene og «feature-sakene» fremdeles kommer i det månedlige magasinet (dvs. 10 ganger per år).

Vi vil i tiden fremover også ha et fokus på villmark og friluftsliv på den digitale plattformen vår - i relasjon til jaktstoff og nyheter. Nå vil det ordinære Mitt Jaktblad – komme ut den 15. de i hver måned, og vil bli litt kortere enn tidligere – slik at du rekker å lese hele magasinet.

I tillegg vil det komme et Mitt Jaktblad SPESIAL-magasin annenhver måned. I dette spesialmagasinet skal vi ta for oss et spesifikt tema hver gang, slik at du som er ekstra interessert i for eksempel elg, hjort, småvilt etc. får et magasin med stoff som interesserer deg innen ditt fagfelt. Noen av sakene kan ha stått på trykk før, men hovedsaken vil alltid være nyskrevet.

Vi håper du vil følge oss fremover og spre budskapet om våre magasiner og vår nye platform til alle du kjenner og har kontakt med: Følg oss på http://jakt123.no Morten Brekke / redaktør Mitt Jaktblad 3

INNHOLD FEBRUAR 2017

BJØRNEJAKT I SVERIGE

30

06 Vinterjakt på elg i Sverige VIDEO Å jakte elg er ikke alltid like enkelt og spesielt ikke når du også er tilreisende.

Fokus på jakt i Sverige

30 Jakt på bjørn i Sverige

Det er ikke alle forunt å kunne jakte bjørn.

Når du nå har fått jaktløyve, så kan alt skje.

Fokus på jakt i Sverige

44

Beretta

44 Beretta fyller 500 år

VIDEO Les om Berettas spennende historie gjennom flere hundre år - og en like viktig fortsettelse.

06

Vinterjakt på elg i Sverige 4

Jakt i Sverige

20 Fokus pĂĽ jaktlandet Sverige

28

Guide/Test

20 Jakt i nabolandet FAKTA Sverige 28 En omtale av VIDEO BarbIQ turgrill

BarbIQ turgrill

DIVERSE 18 Historiske jaktbilder 42 Blaser: skreddersydd for suksess

42 F16 & R8 Intuition

18

Februar 2017 Forsidebilde av Michael Nitsch Mitt Jaktblad kommer ut 10 ganger per ĂĽr. www.mittjaktblad.no

As Times Goes By 5

VIDEO

VINTERJAKT I både Norge og Sverige kan de fleste jegere som ønsker det, jakte elg - om ikke umiddelbart som nyutdannet jeger, men med det for øye - så vil de lykkes til slutt. Utlendinger har ikke alltid den samme fordelen med å bo så tett på viltet. I denne historien skriver en tysk jeger om hans store drøm om å lykkes med å jakte elg i Sverige.

TEKST OG FOTO: MICHAEL NITSCH - TEAM WINZ

6

FOKUS PÃ… RIGE E V S I T JAK

I SVERIGE 7

VINTERJAKT PÅ ELG I SVERIGE

A

lle jegere har en hemmelig drøm når det gjelder jakt. En drømmer kanskje om spesielle arter eller jaktreiser til eksotiske land med et spesielt favorittdyr. Med meg, så var drømmen å jakte elg i Skandinavia. Jeg har vært der på elgjakt flere ganger, men aldri lykkes. Som det alltid er med jakt – så er det spennende bare å være i jaktområdet – selv om du ikke får 8

skutt selv. Vi har et jaktordtak i Tyskland som sier: Hver dag kan være en jaktdag, men hver jaktdag kan ikke være en dag man skyter vilt. Det er bare slik det er. Men denne gangen håpet jeg det skulle bli annerledes.

PLANLEGGING

Allerede sommeren som var, så kontaktet vi en jaktagent for å få det beste ut av jakta. Datoen for jakta

VINTERJAKT PÅ ELG I SVERIGE

skulle være i oktober – for best mulig å treffe på brunsten - om mulig.

Alt papirarbeidet var unnagjort – så denne gangen kunne ingenting gå galt. Både partneren min Simone Helmich og meg selv i Team Winz var klare for en ny jakt i Sverige. Denne gangen skulle vi også teste ut både våpen og utstyr under krevende og reelle jaktforhold i utlandet.

Akkurat som på tidligere jaktrei-

ser, så ønsket vi både å teste nye klær og utstyr, som unge og nyutdannede jegere kunne ha råd til. Denne gang var våpenet den nye Sauer 100 Classic i kaliber .308 Winchester - med treskjefte. Nå i kombinasjon med en Minox ZX5 kikkertsikte. For å gjøre det enkelt, så skulle jeg bruke Norma Oryx-kuler, som brukes av mange elgjegere i Sverige.

9

VINTERJAKT PÅ ELG I SVERIGE

EN DÅRLIG START

Med kikkertsiktet montert og finjustert – så skjøt jeg fine, tette samlinger med våpenet, så det var ikke her eventuelle problemer skulle oppstå.

Nå kunne elgen bare komme! Ryggsekkene var så å si pakket ferdig da vi fikk en dårlig nyhet fra jaktselskapet: «Dessverre, vi har ikke flere jaktlisenser igjen i år». Det kunne ikke være sant. Alle planene var lagt og vi stod allerede klare i startgropa. Jeg er tidligere yrkessoldat og er sikkert som de fleste av oss – litt overtroisk.

Allikevel, det svenske jaktprosjektet vårt, så ut til å være født i galt stjernetegn. Alle våre anstrengelser om å gjøre dette til en suksess mislykkes og tiden løp dessuten fra oss. Jakta nærmet seg med stormskritt.

Vi hadde bare en sjanse igjen. En gammel venn fra USA – Ted Shogren, 10

som drev firmaet The sporting Trader – Worldwide Safaris – skulle kanskje klare å rette opp det som vi hadde mislykkes med i Europa. På hans typiske amerikanske måte å gjøre det umulige mulig, så svarte han på telefonen: «Gi meg 24 timer – så skal jeg se om jeg kan få til noe». I virkeligheten tok det en dag før vi fikk en kontaktperson og et tilbud vi ikke kunne takke nei til. Tidspunktet var riktignok flyttet til noe senere, det ville ikke lenger bli i brunsten og heller ikke i det tidligere jaktområdet i Syd-Sverige. Nå var området noen kilometer syd for polarsirkelen og dessuten i starten av desember.

KALDT SOM BARE RAKKERN!

Alle som har vært der oppe på den tiden, vet hva det innebærer. Temperaturer ned mot minus 30 grader

VINTERJAKT PÅ ELG I SVERIGE

og snø til langt opp på livet – noen ganger. Da blir det tøft å gå på jakt. Å trekke seg fra opplegget var ikke aktuelt, men å tenke annerledes klesveien – det var nødvendig. Istedenfor klær beregnet på høstjakt, så måtte vi nå få tak i klær med snøkamuflasje og tykke vinterstøvler. En kjapp beregning på kartet viste oss en strekning på 2150 kilometer for Landroveren min og da var det nødvendig med vinterdekk til bilen. Jeg er riktignok tysk, men jeg bare elsker den bilen. Nå så alt ut til å være klart – nå ventet vi bare på avreisedatoen.

Men uhell kommer ofte ikke alene, og nå var det Simones tur til å være uheldig. Med influensa og høy feber, så var det uaktuelt for henne å være med til det kalde nord. Doktorenes anbefaling gikk kort og greit ut på: «Hold sengen»!

Hva nå? Skulle jeg kansellere rett før avreise? Eller starte på den lange turen alene? Å kansellere var uaktuelt, så jeg fikk med meg sønnen min som erstatning for Simone. Han var bare glad for å kunne bli med. Han er en ung jeger og så på denne turen som en spennende utfordring. Med alt klappet og klart i Landroveren, dro vi i vei. Bilen min er utstyrt med en sovekabin på taket, så når vi ble trøtte, klatret vi bare opp baki og fikk oss noen timers søvn. Snart var vi godt på vei nordpå i det hvite landskapet i svensk Lappland.

2150 KILOMETER PÅ TO DAGER

Etter to dager med kjøring var vi endelig fremme. En tømmerhytte i en liten landsby langt inne i den svenske villmarka – nær stedet Norsjö. Guidene våre Johan og Christer – ventet 11

VINTERJAKT PÅ ELG I SVERIGE

allerede på oss og vi ble mottatt som gamle kompiser. Mens vi planla den kommende jakta, så stod en svensk spesialitet og kokte i grytene: Kokt elgkjøtt med poteter og en deilig saus. Nå kunne vi spise oss mette etter den lange reisen og smådrømme litt om jakta som ventet. Som jegere flest er vi vant til å stå opp ekstra tidlig, men her i Lappland gikk klokken litt annerledes. På denne tiden av året var dagene korte og klokken 08.00 om morgenen var det fremdeles bek mørkt. Allerede klokken to på ettermiddagen begynte det å mørkne igjen. Så her måtte en benytte de få timene i mellom på en fornuftig måte. Noe som også overrasket oss var størrelsen på områdene og vi skulle jakte i et område på 4000 hektar. Så, nå måtte vi vel ha litt flaks?

Uheldigvis så var den dype snøen så løs at det ikke var mulig å gå på ski. Vi måtte trampe oss gjennom dy12

pe fonner der snøen var dypest. Det var et slitsomt arbeide. Men snart kom vi over elgspor i snøen og bestemte oss for å følge sporene videre.

Johan med jämthunden Sally gikk foran og vi andre fulgte etter.

TUNGT Å PUSTE

Vi var midt i en liten bakke og lungene mine kjentes ut som om de skulle sprenges. Den kalde, klare og ekstremt tørre luften gjorde at vi følte at vi var midt i Andesfjellene. Vi svettet tungt selv i kulden og måtte til slutt ta en kort pause. Jeg forbannet meg på hver sigarillos jeg hadde røkt. «Det tar noen få dager, så blir du vant til det. Det er mye verre om sommeren – da føles tyve graders varme som om det er i Sahara».

Christen lo mens han sa det. Siden vi ikke hadde sjanse til å fortsette i den dype snøen og Sally ikke ville finne noe elg her – så gikk vi tilbake. Både

VINTERJAKT PÅ ELG I SVERIGE

terreng og snøforhold ville gjøre det veldig vanskelig å komme innpå en elg.

Den andre dagen dro vi mot et annet hjørne av jaktområdet. Her var ikke snøen så dyp og vi begynte å lete etter spor. Vi kom raskt over sporene av fire dyr og ble ganske oppgiret. Vi slapp Sally og hun begynte utålmodig å følge sporene.

Straks hadde hun lukten av elg i nesen og begynte å tråkke et helt nytt trasé. Hunden var utstyrt med et halsbånd med GPS slik at vi enkelt kunne følge med på hundens kurs.

Og forhåpentligvis ville hun snart også gi fra seg lyd. Og jegerne på post ventet.

ENDELIG LOS PÅ ELG

Til slutt fikk Sally kontakt med elg og begynte å lose. Nå begynte adrealin-

kicket å sette inn hos oss. Alle som har opplevd dette, vet hvor spennende det kan være. At en så liten hund kan være så modig og utfordre et så stort dyr, det er imponerende. Om vi var heldige – så kunne jegeren snike seg innpå for et skudd – i teorien.

Men det er ikke lett, elgen med sine lange ben har en stor fordel i forhold til de korte beina på hunden.

Dessverre så hadde vi ikke flaks med oss denne gangen og på GPS’en så vi at Sally allerede nå var tre kilometer borte. Hun klarte ikke å holde på elgen, noe som av og til skjer.

Det var ikke noe vits å fortsette og vi forsøkte å koble hunden. Om vi bare kunne ha vært der som hunden var akkurat nå. Vi hadde ikke mange jaktdagene på oss og som alltid når det ikke gikk så bra – så fikk en pessimistiske tanker. Men det er dette

13

VINTERJAKT PÅ ELG I SVERIGE

som er jakt og det får en ikke gjort så mye med.

OPP I HØYDEN

For å gjøre det beste ut av det, så posisjonerte vi oss tidlig neste morgen – før daggry på de høyeste punktene i terrenget. Fra her jeg satt, så hadde jeg god utsikt gjennom Minox’en – ned mot lavereliggende områder. Vi så lite elg, men mye storfugl. Orrfuglen satt i furutoppene og hadde et fantastisk spill for oss. En ørn fløy i store sirkler over oss. Vi hadde fremdeles håpet med oss. Ikke langt unna var det en gullgruve og slaggstoffer fra gruvene tiltrakk seg mange forskjellige dyr som slikket i seg mineraler i grusen fra gruvene. Akkurat som en magnet, så trakk dette også til seg rovdyr.

Underveis kom vi forbi en ansatt fra gullgruven. Han hadde kjørt seg fast med snøscooteren og vi måtte alle sammen trå til for å løsne den fastkjørte snøscooteren. Da han så at vi bar på våpen, sa han at han net14

topp hadde krysset sporene etter flere elg. En god gjerning kan føre med seg litt hell i uhellet. Jaktgudinnen Diana hadde allikevel et av sine smil på lur.

NYTT HÅP OG MISFORSTÅELSER

Med håp i blikket og nye muligheter bak neste sving svingte vi riflene på skuldrene og fortsatte i retningen han hadde sent oss i. Og plutselig, bare 50 meter unna stod en ung okse og en elgku med kalv stille foran oss.

Vi var heldige og fikk et utrolig møte med tre svarte dyr. For meg som mest er vant til hjort og villsvin – så virket disse store og gigantiske mot den hvite snøen. På den ene siden virket dyrene majestetiske med sine størrelser, men uttrykket i ansiktet på grunn av den utrolige lange nesen – virket nesten litt kjedelig.

Vi stod der alle som fjetret og bare så på dyrene. Oksen og elgkua fikk plutselig panikk og forsvant med lynets hastighet, mens kalven bare ble stående og se nysgjerrig på oss.

VINTERJAKT PÅ ELG I SVERIGE

Istedenfor å løfte opp Sauer’en og skyte kalven – så løftet jeg kameraet for å ta noen bilder. Jeg gjorde den feilen at jeg trodde at kalven ikke var skytbar. Min feil og mitt problem!

Johan trodde da at bildene var viktig for meg og sa ingenting. Først på kvelden da vi satt rundt bordet i jakthytta kom temaet opp og mis-

forståelsen ble oppklart. Vi fikk oss en hjertelig latter. Jakt er så mye mer enn bare selve skuddet. Om det ikke ble elg på meg denne gangen heller – så kunne jeg i hvert fall ta med drømmen om en svensk elgokse videre inn i et nytt jaktår. En eller annen gang skal jeg skyte elg i Sverige.

Det er i hvert fall sikkert.

15

SE FILM FRA JAKTA:

VIDEO

VIDEO KLIKK FOR Ã… SE FILM

16

Steadify skytestokk Støtt riflen i vanskelige situasjoner. Kan brukes: - stående - sittende - liggende - ideelt på drivjakter

Kr. 1149,-

Gå til nettside KLIKK

17

-

As Time Goes By

18

HISTORISKE JAKTBILDER

Jens Ulrik Høgh presenterer

Alaska 1919 Jaktreisebransjen var I vekst. Først og fremst på de destinasjonene som lå i rimelig avstand fra de store byer i Europa og U.S.A. Turene ble organisert direkte med værbitte outfittere som sjeldent kunne noe annet enn å gå på jakt. På bildet til venstre har det lykkes en topp moderne storbyjeger med det absolutt siste av utstyr å nedlegge en bjørn i Alaska. Legg merke til riflekikkerten – det var er særsyn på den tid. Reisene kostet omregnet til vår tids penger en mindre formue. Det var i den grad en eksotisk rikmannsadspredelse å dra på en slik jaktreise dengang.

19

Jakt i

SVERIGE

Hvor mange norske jegere som jakter i Sverige hvert år er litt usikkert, men at vårt naboland er et populært land å jakte i for nordmenn, det er i hvert fall sikkert.

AV JENS ULRIK HØGH – TILRETTELAGT AV MORTEN BREKKE

D

et er ganske enkelt å skaffe seg et svensk jaktkort, når en har jaktkort i Norge eller for den saks skyld i Danmark.

De svenske jakttidene og regelverket er også lett tilgjengelige på nettet.

Det er allikevel ikke alle som er oppmerksomme på at det er noen grunnleggende forskjeller på jaktutførelsen i Sverige, enn slik det er i Norge og Danmark. Det skal vi forsøke å oppklare med denne gjennomgangen av forholdet hos vår søta bror i øst.

JAKTBARE ARTER

Sverige er et stort land, som strekker seg langt fra syd til nord. Dette gir en del variasjoner i klima og i daglengder – som i sakens natur også påvirker jaktutøvelsen.

20

Sverige har vanlig jakttid på hele 45 arter. Dette omfatter de fleste av de artene vi har i Norge og som vi kjenner til – og noen fler. I Sverige jaktes det mange arter de ikke har i Danmark og noen som du ikke lenger kan jakte i Danmark.

Utover de jaktbare artene, så har de også lisensjakt på rovdyr – som vi har i Norge. Dette gjelder for eksempel bjørn, gaupe og ulv. Uttaket avgjøres fra år til år – om det skal holdes lisensjakt det året og i så fall hvor mange lisenser som skal utstedes. Det er en fortløpende kontroll med at alt går riktig for seg og alle dyr skal innrapporteres til myndighetene med det samme.

I Sverige opererer man også med begrepet «skyddsjakt», som er en re-

FOKUS PÃ… RIGE E V S I T JAK

21

JAKT I SVERIGE

gulering av vilt som forvolder skade.

På gårdsplasser og i hager kan blant annet følgende viltarter, hvis de forvolder skade – skytes året rundt på den enkelte jegers initiativ: Villsvin, rev, mårhund, grevling, mår, ilder, mink, hermelin, snømus, ekorn, villkanin, muldvarp, mosegris, bisamrotte, lemen, rotte, skogmus, husmus, kråkefugler, kornkråke, tamdue og gråspurv. Disse artene kan også skytes året rundt på jegerens eget initiativ hvis de forvolder skade på avlinger og produksjonsanlegg: Ravn, havmåker, gråmåker og fiskemåke.

Jaktbare arter som ringduer og forskjellige arter av gjess har utover deres ordinære jakttid, en lengre periode de kan skytes for å forebygge skader på avlinger. Dette kan også gjøres uten spesiell tillatelse. Det er med andre ord langt friere regler for regulering av skadevoldende arter i Sverige enn i Danmark og litt friere enn i Norge. Litt mindre byråkrati.

Kun i spesielle tilfeller, som regulering av arter som ikke er nevnt her – skal det søkes om fellingstillatelse.

JAKTTIDENE

Det er ganske stor forskjell på jakttidene fra nord til syd. Den svenske jaktlovgivningen utelukker jakt i brunsttiden for de fleste arter, som blant annet er årsaken til at bukkejakten først starter den 16. august og at dåhjorten for eksempel i Skåne er fredet fra den 20. oktober til den 16. november – en fire ukers «brunst-

22

fredning» midt i sesongen – som på samme sted starter den 1. september.

Noen av de svenske jakttidene starter ikke på samme dato hvert år.

For eksempel starter elgjakten den andre mandag i oktober i syd og den første mandag i september i nord.

Generelt sett er jaktsesongen betydeligere lengre i Sverige enn i Danmark. Årsgriser av villsvin kan for eksempel jaktes året rundt, mens de voksne kun er fredet i to måneder fra midten av februar til midten av april. Jakten på grågås starten den 11. august i de sydlige len, skogduejakta starter den 16. august, de fleste svømmeender har jakttid fra den 21. august og kråke og kornkråke har ordinær jakttid fra den 1. juli til den 15. april – altså en ni og halv måneds jaktsesong.

JAKTUTØVELSEN

Reglene for jaktutøvelsen i Sverige er veldig forskjellig fra reglene i Danmark og noe forskjellig fra Norge. I praksis oppleves vilkårene i Sverige som mye friere. Det finner ingen overordnet regel om at all jakt prinsipielt skal finne sted mellom soloppgang og solnedgang. Det betyr at det er opp til jegeren å vurdere om jakt er mulig døgnet rundt med unntagelse av jakt på bjørn, ulv, gaupe, elg, kronhjort, dåhjort, rådyr og muflon – som må jages fra en time før soloppgang til henholdsvis to timer før solnedgang (bjørn og elg) og en

JAKT I

SVERIGE

23

JAKT I SVERIGE

time etter solnedgang (resten av de nevnte artene).

Samtidig er det ingen begrensninger på jaktstiger og skytetårn (som det er i Danmark). Alt kan jaktes fra kunstige skjul og det er på samme tid fullt tillatt å skyte rev fra kjøkkenvinduet. Ganske nylig er det også blitt tillatt å sette opp permanent belysning på forplasser for villsvin.

Jeg har opplevd en tendens til at danske jegere noen ganger overvurderer friheten og antar at alt er tillatt i Sverige. Dette er ganske enkelt ikke tilfelle, så la meg ganske raskt ramse opp en rekke eksempler på hva som ikke er tillatt etter svensk lovgivning: - Viltkameraer er ikke tillatt uten særskilt tillatelse fra den lokale lensstyrelsen. Dette skyldes at skog og mark i kraft av den svenske allemannsretten betraktes som et offentlig område, hvilket krever en tillatelse til å sette opp et «overvåkingskamera».

- Lys på riflen er ikke tillatt under jakt – det samme gjelder lysforsterkende kikkertsikter. Dette er nøyaktig like ulovlig i Sverige - som det er i Danmark. Det kan i særlige tilfeller gis dispensasjoner for dette i forbindelse med regulering av villsvin – men det neppe aktuelt for tilreisende gjestejegere.

- Under ettersøk av påskutt vilt kan lys på riflen og lysforsterkende kikkertsikter benyttes uten videre tillatelse. Det skyldes at ettersøkning av skadet vilt ikke regnes som jakt i henhold til svensk lovgivning.

- I Sverige er det tillatt å la interesserte, som ennå ikke har bestått jegerprøve – få lov til å jakte under oppsyn av en jeger med gyldig jegerprøve (den norske og den danske jegerprøven holder) og med lånt våpen. Dette kalles for «oppsynsjakt». Er «praktikanten» under 18 år så behøver vedkommende ikke 24

engang å ha et svensk jaktkort. Det er med andre ord mulig å ta med en ikke-jaktende kamerat eller et barn på minst 15 år med på jakt og la dem skyte med ditt våpen. Ansvaret for «praktikanten» påhviler jegeren.

VÅPEN OG UTSTYR

I Sverige kan halvautomatiske hagler inneholde tre skudd – ett i kammeret og to i magasinet. Blyhagl kan benyttes til jakt overalt, unntatt i våtmarksområder. Det er strengt forbudt å benytte blyhagl til annet enn jakt – herunder trening. Altså ingen blyhagl til leirdueskyting eller andejakt (med mindre den foregår på tørt land). Det er ingen lovmessige begrensninger i forhold til haglestørrelser.

Slugs (også kalt Brenneckekuler) kan benyttes i enkeltløpet haglgevær til villsvinjakt og til ettersøk av skadet vilt.

Reglene for klassifisering av rifleammunisjon følger stort sett de norske og den danske. Ladninger som det er lov å jakte kronhjort med i Danmark, kan også anvendes til alle de største jaktbare artene i Sverige.

Det er ingen begrensninger på magasinkapasiteten i halvautomatiske rifler.

I Sverige er alle våpen omfattet av våpentillatelser – og glattløpete haglgeværer og luftvåpen med munningsenergi på mer enn 10 J. Sørg for at disse våpen er ført inn i ditt våpenpass, når du drar til Sverige eller la dem bli hjemme. Jaktvåpen som ikke er i bruk eller under oppsyn av eieren, skal være innelåst i et godkjent våpenskap.

Lyddemper på rifler er tillatt, men krever som i Danmark en særskilt våpentillatelse. Nordmenn som skal jakte i Sverige – bør la lyddemperen ligge igjen hjemme.

JAKT I

SVERIGE

25

JAKT I SVERIGE

Svenskene har ingen merkelig knivlov – som sier hvor lang kniven din kan være, hvordan den må foldes ut, låses og om den skal være en eller tveegget - som i Danmark. I Sverige blir kniven sett på som et verktøy og det er helt normalt at kniven ligger i bilen for å kutte setebeltene etter en ulykke eller for å avlive et dyr etter en viltpåkjørsel.

Svenske jegere får tillatelse til maksimalt å ha seks jaktvåpen (som i Norge) – og kun hvis de kan dokumentere et særlig behov for våpen nummer fem og seks. Til gjengjeld kan du i Sverige problemfritt låne jaktvåpen av andre jegere ved selv å fylle ut en lånelisens.

ven – slik som nedleggelse av en fredet art – som oftest en bot på noen få tusen kroner. I Sverige er straffene litt mer håndfaste.

Hvis man ved en svensk domstol blir kjent skyldig i «grovt jaktbrott», så får man en straff på mellom seks måneder og fire år i fengsel. Hvis en for eksempel skyter et fredet dyr så får en altså – med mindre det kan sannsynliggjøres at det er snakk om et uhell, en ubetinget fengselsstraff.

Systemet er beinhardt og utløser hvert år harde dommer. For eksempel er «standardstraffen» for å skyte en ulv ulovlig - to års fengsel og du får aldri jaktkortet ditt tilbake. Det samme er tilfellet hvis du for eksempel skyter en hakkespett, en rovfugl NÅR SKUDDET FALLER eller en hvilken som helt annet freSom det fremgår av de svenske regdet vilt. Konfiskering av våpen er en lene, så er de i det store og hele litt standardprosedyre også i mindre friere enn de danske, og kanskje mer alvorlige tilfeller. Typisk så gis det ogpå lik linje med de norske. I Danmark så ganske store bøter i disse sakene. utløser selv grovere brudd på jaktlo- En dansk jeger fikk for noen år siden

26

JAKT I

en bot på 40.000 SEK for å skyte en dåhjort (en spisshjort) som han forvekslet med en råbukk. Han flotte Mannlicher-rifle med en dyr tysk kikkertsikte ble også inndratt til fordel for statskassen i Sverige.

Det har også falt dommer i langt mindre saker. For eksempel i forbindelse med ulovlig bruk av viltkameraer, lys på rifler og på forplasser oppsatt med henblikk på å lokke til seg mer vilt enn jaktreviret under normale omstendigheter kan bære.

Det er også forbudt. Det har også falt dommer hvor folk har påkjørt vilt uten å innrapportere dette til politiet umiddelbart.

Som jeger mister en også retten til å eie og bruke skytevåpen hvis en kjører i påvirket tilstand eller idømmes fengsel uansett årsak. Avslutningsvis kan det sies at det er massevis av albuerom for norske og danske jegere i den svenske naturen – men det er også strøm i gjerdet!

SVERIGE

FAKTA JAKT I SVERIGE Svensk jaktkort: En beskrivelse av hvordan man rent praktisk skaffer seg et svensk jaktkort og diverse andre tillatelser finner du på det svenske jegerforbundets hjemmeside på følgende link: https://jagareforbundet.se/jakten/ Jaktkort/ Jakttidene: Her finner du de svenske jakttidene län for län: http://jagareforbundet.se/jakten/ jakttider/ Europeisk våpenpass Ikke glem ditt EU våpenpass når du skal jakte i Sverige!

La lyddemperen din ligge igjen hjemme!

27

NYHET

OMTALE AV

BarbIQ turgrill

Denne unike turgrillen er et funn for alle som ønsker å tilberede mat på kortere eller lengre turer – og som samtidig har en tanke for miljøet når de er på tur.

E

T I L R E T T E L A G T: M O R T E N B R E K K E F O T O S : B A R B I Q

tter at Arnold Larsen fra Harstad hadde sett seg lei på alt det søppelet og svimerkene som engangsgrillene etterlot seg i naturen, så tenkte han at her var det noe han kunne gjøre. Etter en runde på tegnebrettet og to år medgått tid – så var BarbIQ er realitet. Resultatet var blitt en lett og sammenleggbar turgrill som tar liten plass i sekken – enten du skal på en lang eller kort tur, sommer som vinter.

Når den attpåtil er konstruert med tanke på at den skal være enkel å montere, bruke og deretter å legge sammen igjen etter bruk – så var løsningen fullkommen. En ny og praktisk turgrill hadde sett dagens lys og det også til brukernes store tilfredshet.

HVA ER DET SOM ER SÅ GENIALT MED BARBIQ?

også hvor vellykket turen blir! Om du så er på en jakttur, en fisketur, kanotur, fottur, vintertur eller bare en dagstur sammen med barna – da er BarbIQ et kjempegodt alternativ til den gamle engangsgrillen – og så mye, mye bedre i bruk. Den kan også brukes hele året – sommer som vinter til grilling, koking, steking eller bare som en bålplass og kos.

En ting er at det ikke finnes noe tilsvarende produkt på verdensmarkedet med samme vekt, størrelse og konstruksjon som BarbIQ. Den er en komplett turgrill/turkjøkken som kan fyres med det du har for hånden: Grillkull som i en vanlig grill, du kan bruke ved eller sprit – og du kan også sette inn en gassbrenner som da står i le for vinden.

Vi er vel alle enige om at mat og drikke er OG HVA SIER BRUKERNE? en vesentlig faktor for trivselen og kanskje Når produktet kan være lettere og min28

”Et miljøvennlig alternativ. Erstatter enkelt og greit engangsgrillen” dre enn en engangsgrill, så må det være en suksess i seg selv – og når BarbIQ er flatpakket og enkel å få plass til i en ryggsekk eller i en veske, så er det jo det også bra. Samtidig er den enkel å pakke ut, bruke og å legge sammen etter bruk.

Tilbakemeldingene på BarbIQ er unisont positive – enten den har vært brukt til å grille ørret på fisketur eller som oppvarming i en lavvo. En annen bruker var kjempefornøyd med grillen på en MC-tur - hvor utstyret måtte være lett og funksjonelt i bruk. «BarbIQ er bortimot genial etter min mening». En annen kunde i nord benyttet grillen til å steke hvalkjøtt (ikke selvfanget) og var storfornøyd med resultatet.

Og som Arnold selv sier – følg med på grillen, den blir fort varm og varmen blir høy – så hvis du legger grillspyd på grillen, så snu dem ofte. En grill er stor nok til 2-3 personer, så hvis du skal ha hele familien på besøk – så sett to griller ved siden av hverandre. Rekorden til Arnold er 13 pølser på en grill.

I magasinet Jakt og Fiske fikk grillen en meget hederlig omtale: Terningkast fem av seks!

FAKTA BARBIQ GRILL TEKNISKE DATA: http://www.barbiq.no/ • Ytre mål lukket. • Ytre mål åpen.

Lengde: 24 cm.

Lengde 24 cm Vekt: 1,1 kg.

Høyde: 18 cm Høyde: 23 cm Tykkelse 3 cm.

Avst.til underlaget: 10 cm

Toppflate: 26 x 24 cm.

Materiale: Produsert i rustfritt stål.

Rister: Produsert i rustfritt stål, godkjent for tilbereding av mat.

Se presentasjon på YouTube :

29

FARGERIK DRIVJAKT I TSJEKKIA

BJØRNEJAKT I SVERIGE

30

FARGERIK DRIVJAKT I TSJEKKIA

FOKUS PÃ… RIGE E V S I T JAK

31

BJØRNEJAKT I SVERIGE

Den viltlevende, europeiske brunbjørnen er et av flere risikomoment en må leve med, hvis man er reindriftssame i Sverige. «Dette er ikke Disneyland, bjørnene her kan være farlige», forklarte den femtegenerasjons reindriftssamen, Mattias Sparrock via en tolk. Vi ble ønsket velkommen til en avsidesliggende jaktleir og han forklarte videre: «Hvis bjørnen er sulten, så vil den drepe og begrave deg og senere når den ønsker å fortsette måltidet, så graver den deg opp igjen».

H

TEKST OG FOTOS: SIMON K. BARR.

eldigvis er bjørneangrep på mennesker relativt sjeldent i Sverige. Det har kun vært to dødsfall de siste 40 år. Det siste angrepet fant sted i 2014, da en hunnbjørn som ville beskytte sine tre unger – angrep en 80 år gammel mann som fisket i et vann ved Homnabo. Tross sine alvorlige bittskader overlevde han og kunne fortelle om hva som skjedde.

I og med at bjørnen er en beskyttet 32

dyreart, så er det kun tillatt å skyte bjørn på lisens. Det utstedes hvert år omtrent 230 tillatelser for å hjelpe til med å beskytte husdyrhold og holde bestanden på et forsvarlig nivå. Å jakte på store rovdyr som bjørn er ofte kontroversielt og følelsesladet – så min kone Selena og jeg var derfor interessert i å lære mer om hvordan man forvalter og tar var på denne ikoniske arten på en av dens opprinnelige levesteder.

BJØRNEJAKT I SVERIGE

JAKTMETODENE

En benytter seg typisk av to jaktmetoder når det dreier seg om jakt på den viltlevende brunbjørnen, dels med drivende og stillende hund – og dels ved smygjakt. Vi bestemte oss for å jakte på smyg. Dette ble organisert av Lars Andersson og Markus Johansson fra det velrenommerede firmaet Swedish Outfitter Exlusive Adventure. Den ukelange jaktturen krevde en intens fysisk trening før vi dro, da vi hver dag skulle gå i over 12 timer. Skuddavstand opp mot 300 meter kunne bli aktuelt, så riktig utstyr var også en forutsetning. Denne jakta ville bli den ultimate testen av utholdenhet, styrke og utstyr. Jakt kan ikke bli mer fair enn det kan bli under slike forhold.

Leiren var en enkel trehytte med vanlige køyesenger. Det var ikke innlagt vann, ikke elektrisitet eller telefondek-

ning. Lars forsikret meg imidlertid om at veggene på hytta ville hindre at vi ble spist av bjørn i løpet av natten.

Vi ankom stedet etter en spektakulær helikoptertur på 45 minutter. Avstanden gjorde at vi følte at leiren lå utrolig langt unna siviliserte områder. Å være helt avskåret fra det 21. århundre føltes behagelig rensende for sjelen. I en verden hvor vi styres mer og mer av e-mailer, mobiltelefoner og bærbare PC’er, så var det deilig og «fristille» de opprinnelige sansene våre. Å leve enkelt og jakte fra tidlig morgen til sent på kveld. Den type jakt langt borte fra alt mulig – burde være mulig å få på ”blå resept”.

Jämtland ligger i hjertet av den skandinaviske halvøy og er en av Sveriges mange len. I området bor det omtrent 120.000 mennesker og har cirka 1000 brunbjørner. Med en ordning fra 1646 om en dusør for drepte bjørner, og en 33

BJØRNEJAKT I SVERIGE

etterfølgende intens jakt - så ble bestanden redusert fra en fire – fem tusen omkring 1850 og til en så lav bestand som kun 130 individer i 1930. I 1927 så oppnådde bjørnene en offisiell status som en beskyttet art. I følge «The International Union for Conservation of Nature» - rødlisten for truede arter, så er brunbjørnen nå ikke lenger truet.

FØRSTE KVELD I VILLMARKEN

Vår første kveld i leiren gikk med til å venne oss til de ytterst spartanske forholdene i hytta. I skjæret fra stearinlysene rundt vedovnen krøp vi sammen og tygget tørket reinsdyrkjøtt og drakk en sterk «Fagerhult-lager». I følge Mattias drepte en mager og sulten bjørn i 2007 en mann og hans hund i en landsby kun fem kilometer fra hytta. Uten tilgang til internett for å verifisere hans historie ga beretningen kuldegysninger nedover ryggraden vår. «Hvis bjørnebestanden ikke holdes under kontroll, og antall bjørner vokser mer enn det som er naturlig, så kan de begynne å ta seg inn i byene – som igjen kan føre til konflikter

34

med beboerne», forklarte han videre. Å jakte på en farlig og kjøttetende art, krever en helt annen tankegang. Jeg er selv vant til å gå på jakt etter dyrearter som hjort, villgeiter, villsauer, ender og fasaner. Jeg ville nok bruke litt tid på å venne meg til tanken på at jeg nå var en del av del av næringskjeden til arten som vi skulle jakte på. «Sørg for å ha god ryggdekning, bjørnen har ikke noe godt syn, men de har en virkelig god luktesans», bemerket Markus spøkefullt da han pekte på mine jaktstøvler – mens han samtidig holdt seg for nesen.

Når en er på bjørnejakt, så er det høyst påkrevet å ha med seg en lokalkjent guide. Samene kjenner den svenske villmarka bedre enn noen andre, da de rett som det er krysser det vidstrakte landskapet på sin ATV når han passer på reinflokken sin. På spørsmål om hvor mange rein han eier, da bemerker Mattias spøkefullt, mens han setter mer snus mellom underleppen og tennene: «Det ville jeg aldri finne på å si, det er det samme som å spørre meg om hvor mange penger jeg har i banken!»

BJØRNEJAKT I SVERIGE

JAKT EN DEL AV DEN SVENSKE KULTURARVEN

Jakt er en integrert del av hans liv. Ikke bare tjener han penger som jaktguide, men jakten hjelper ham også med å holde kontroll på antall predatorer i terrenget. Mattias holder øye med reinsdyrflokken sin døgnet rundt, men allikevel mister han omkring halvparten av kalvene til predatorer som ulv, gaupe, jerv, ørn og naturligvis bjørn. ”Siste år ble det satt en ny rekord – da mistet jeg 70 % av kalvene mine”. Lars tilføyde: «Jakt er i høy grad en del av den svenske kulturen. Lokale jegere er ikke fremmede for å binde en skutt elg fast på taket av firehjulstrekkeren sin og kjøre gjennom byen med den».

Neste morgen var vi ute av hytta ved daggry. Forventningene var skyhøye og spenningen intens. Det var bitende kaldt, så vi pakket oss inn i flere lag med klær og spente fast riflen på ryggsekken – som også inneholdt ammunisjon og dagens rasjoner med mat og drikke. Planen vår i dag var å lete etter spor etter bjørn.

Heldigvis så er en bjørn en klumpet

stor masse med en vekt opp mot 300 kilo, så den er relativ lett å få øye på – selv på en avstand av flere hundre meter. Primært så var vi på jakt etter en gammel hannbjørn – binner med unger var selvfølgelig utelukket. Men hvordan ser en forskjell? «Store hannbjørner har stor avstand mellom ørene», forklarte Markus. «Hvis du ser en rynke midt i pannen, så trenger du ikke tenke mer på å kjønnsbestemme dyret – da skyter du!» Lars utdypet at en stor voksen hannbjørn ikke ville være så sky som andre arter – som for eksempel reven, så det skulle være tid nok til å få inn et godt skudd på bjørnen. «Tro meg, ingen har lyst til å spore en såret bjørn i tett vegetasjon. Sikt midt på skulderen, det vil raskt få bjørnen i bakken. Hvis den plutselig dukker opp av ingenting, da kan du selvfølgelig bli nødt til å skyte bjørnen i selvforsvar».

På denne tiden av året, på høsten er bjørnene opptatt med å spise seg fete før de går i vinterdvalen. På menyen står bringebær, krekling, multer og blåbær – som ofte dekker hele skogbunnen.

35

BJØRNEJAKT I SVERIGE

Bjørnene kommer ofte i en tilstand som kalles «hyperphagia» - en form for øket appetitt, hvor de spiser hele dagen og legger på seg en til to kilo om dagen. Vi lette etter spor som skader på trærne eller pelsrester – og vi så også etter avføring, som i følge guidene lignet utvannet blåbærmarmelade.

FANTASTISK VILLMARK

Temperaturen steg raskt på dagen og etter å ha gått i fire timer var vi tilslutt bare iført superundertøy. Det ble mer og mer tydelig hvor «tricky» det er å spore og lokalisere en bjørn. De streifer mye omkring i det vidstrakte landskapet. På dette tidspunktet bestemte Mattias å ta med seg sporhunden sin – en jämthund ved navn Scott og gå inn i et annet område, slik at vi fikk dekket et litt større område. «Mattias har bodd her hele sitt liv og kjenner området like godt som sin egen bukselomme», avslørte Lars – før han trakk sin snerrende jämthund, Gorm bort fra Scott – hunden til Mattias. Med sitt ulveaktige utseende har jämthunden et sterkt jakt- og bytteinstinkt og kan være svært dominerende ovenfor andre hunder. Mattias slapp Scott, som hadde på seg et GPS-halsbånd – slik at den kunne jage fritt. Hvis hunden finner bjørn, så vil den bjeffe og forsøke å holde bjørnen i sjakk – inntil vi kommer i skuddposisjon med riflen. Når en jakter i et så stort område, så er teamwork av største betydning.

Landskapet var ubeskrivelig vakkert og variert. Vi fikk oppleve alt fra snødekkede fjelltopper til skoger og vann i kombinasjon med en skyfri, asurblå himmel. Hver halvtime var vi nødt til å ta en hvilepause og for å nyte det vakre landskapet. Dette liknet ikke på noe vi hadde sett tidligere. Selena og jeg bor i Skottland og jeg vil mene at Jämtland kan sammenlignes med «The Highlands». Landskapet her var overstrødd med enorme, lavkledde 36

BJØRNEJAKT I SVERIGE

37

BJØRNEJAKT I SVERIGE

kampe- steiner – som lå igjen fra den siste istiden. Luften føltes deilig og ren i lungene og lyset var skarpt og klart.

Vi så ingen bjørn - verken den første eller den andre dagen, men det betydde ikke så mye for oss. Vi traff på masser av tamrein og en enkelt elg med kalv.

Det var så mye å oppleve og vi vet alle at jakt er så mye mer enn bare å trykke på avtrek- keren. Jakt gir deg adgang til uberørt og vill natur, som ”ikke-jegere” flest bare kan drømme om. Det var som å være i himmelen og vi nøt hvert minutt av vårt skandinaviske eventyr.

På kvelden spiste vi en fantastisk reinsdyr ra-gout. Hver eneste muskel og fiber i kroppene våre hadde i løpet av dagen blitt overarbeidet og verket.

En god natts søvn ville forhåpentligvis bøte på dette. Så snart vi la hodet ned på puten, sovnet vi. Det ble ikke mange timene med søvn, for vi skulle opp med dagslyset. Denne gang delte vi oss inn i tre grupper. Selena og jeg ble med Lars, mens Mattias og Markus jaktet med hver sin hund for å dekke et så stort område som mulig. Vi hadde flere lange pauser, hvor vi satt på fjelltopper mens vi langsomt lot landskapet foran oss panorere forbi i kikkerten.

38

SPOR ETTER BJØRN

Frokosten inntok vi i en avsidesliggende smal dal, hvor Lars tente et bål og tilberedte en rett med poteter og skinke for å gi oss et hardt tiltrengt og nærende måltid. Etter frokost forklarte Lars at bjørnekjøtt er kompakt og mørkt og tilberedes best når det står og småkoker i sjokolade. Med bare noen få måneder frem til jul, så besluttet Selena og jeg at vi ville overraske familien hjemme med en meget utradisjonell meny – hvis vi var heldig og fikk skutt en bjørn. Vi så heller ingen bjørn – men hadde ikke gitt opp håpet.

På ettermiddagen møttes vi med de andre guidene for å utveksle informasjon. I løpet av dagen hadde de hatt betydelig fremskritt i deres søken etter bjørn. Mattias hadde oppdaget noe som lignet en enslig bjørn noen mil unna.

Han hadde også sett poteavtrykk i mudderet langs en bekk. Mest trolig var det bare noen timer gammelt. Sporene målte syv tommer og Markus gjettet på at bjørnen kunne være 200 kilo tung.

Hvis du er på jakt etter en jaktform som får hjertet ditt til å slå vilt, så skal du gå inn i et bjørneområde. Alle slags

BJØRNEJAKT I SVERIGE

39

BJØRNEJAKT I SVERIGE

tanker for gjennom hodet mitt. En ufrivillig fysiologisk reaksjon, hvor «fight and flight-hormoner» strømmer gjennom kroppen: Det var en stor predator i nærheten av oss. Holder den øye med oss nå? Vil jeg bli dens bytte i dag? Plutselig endrer stemningen seg mellom de to guidene våre fra å være munter og avslappende – til å bli ekstrem fokusert.

Vi gikk nå mellom de to koblede hundene som viste vei i den retningen som førte oss over mot sporene etter bjørnen. Vi gikk raskt på for å forsøke å innhente bjørnen. Etter å ha spist hele dagen lå den forhåpentligvis under et tre for å hvile ut. Dessverre fant vi ingen bjørn og da mørket senket seg rundt oss, ble sporet som hundene fulgte – kaldt. Vi gikk tause tilbake til hytta i stummende mørke. Skuffelsen var til å ta og føle på.

JAKTA GÅR MOT SLUTTEN

Tilbake i leiren hang våre dryppende våte sokker til tørk på en stang høyt 40

oppe over ovnen, mens vi kjøp sammen rundt ildstedet for å innta kveldsmiddagen. Etter fem dagers jakt fryktet vi for at vi ikke ville ha jakthell med oss på denne turen. «Kommer vi tomhendte hjem, så skal dette bare bli kapittel 1 – i vår jakt på bjørn», Selena minnet meg på dette – før hun siterte den kjente talemåten: «Den beste jeger i verden vil alltid kun klare seg halvparten så godt som verdens heldigste jeger».

Dessverre skulle disse sporene bli det nærmeste vi kom innpå en bjørn på denne turen. Jakt inneholder både oppog nedturer, og denne turen var spesielt minneverdig. Investeringer i en mislykket jakt gjør gleden enda større i kommende jakter – hvor en kanskje har jakthellet med seg. Mine venner sier at jeg sjelden mangler ord, men denne bjørnejakten gjorde meg stum. Jeg tjener til livets opphold som ordsmed, men jeg er nødt til å konsultere en begrepsordbok for å finne tilstrekkelige superlativer for å beskrive hvor unikt det er å jakte i Jämtland.

BJØRNEJAKT I SVERIGE

FAK TA om bjørn, jak t og jege re i Sve rige L atinsk navn : Ursus arc tos arc tos

Jak ttid: fra 21. august til 15 . sep.

B e f o l k n i ng s t a l l : c a . 9 m i l l i o n e r Antall jegere: 290.000 B j ø r n e s v i n t e r dva l e : 3 – 7 m n d .

Utstyret mitt: L e i c a G e ov i d H D - B 10 x 4 2 b i n o k u læ r k i k k e r t m e d av standsmåler w w w. l e i c a - s p o r to p t i c s .c o m P r is e n f o r b j ø r n e j a k t s t a r te r p å 10 0 0 E u r o p e r p e r s o n p e r d a g .

H e l i ko p te r- t r a ns f e r ko s te r c i r k a 2 0 0 0 E u r o.

Fo r y t te r l i g e r e i n f o r m a s j o n s e : w w w.exc l u s i veve a dve n t u r e. s e S i m o n e r e n f o r k j e mp e r f o r b æ r e k r a f t i g o g e t is k j a k t ov e r hele kloden og går i mod al il-

l e g a l j a k t o g f o r d ø mm e r e nhv e r form for jakt som truer en ar t e l l e r d e ns h a b i t a t . Fø r h a n d r a r p å e n ny j a k t r e is e, f o r s i k r e r han seg at det dreier seg om en fair jakt, at det foreligger en viltfor valtningsplan for området, at kjøtt og andre deler fra d e t n e d l a g te d y r e t u t ny t te s o g ik ke g å r t i l sp i l le, og at ja k ten komm e r lok a ls a m f unne t t i l go d e .

41

SKREDDERSYDD FOR SUKSESS Forvent et perfekt skudd med en perfekt design. En riktig tilpassning av våpenet betyr alt om du ønsker å bli en treffsikker jeger eller skytter. Med tanke for dette har Blaser designet den perfekte stokken for kvinnelige jegere. F16 Game Intuition tar hensyn til store anatomiske variasjoner hos kvinner flest.

TILRETTELAGT AV MORTEN BREKKE

I

stedenfor at du skal tilpasse deg et våpen som egentlig ikke passer deg, så har Blaser laget en stokk som naturlig faller bedre på plass mot skulderen din og som ikke føles unaturlig. Blaser har tatt i betraktning at kvinner ikke alltid har en anatomi som er lik fra kvinne til kvinne. De har derfor utviklet en Monte Carlo stokk som mer tar hensyn til kvinnens anatomi og som er laget etter mål slik at den lettere faller på plass mot skulderen uten ekstra anstrengelser. F16 er også utformet for å gi et bedre grep, vil redusere rekylen og derfor føles den mer komfortabelt mot skulderen 42

FOTOS: BLASER

både før og etter skuddet.

Med den laveste profilen på markedet leverer Blaser en hagle som gir bedre bevegelsesmuligheter for kvinner når våpenet ligger komfortabelt i skulderen. Den lave ”droppen” og den riktige formen gjør at kinnbeinet ligger på rett plass mot våpenet.

Denne designen gir våpenet den balansen som gir skulder og nakke mulighet til å slappe av gjennom dagen på skytebanen. Den sikrer også en god bevegelighet på jakt slik at jegeren kan konsentrere seg om byttet.

Når ingeniørene hos Blaser designet F16 Intuition - så har de virkelig gjort

seg flid for å gi den skytekomfort som kvinnelige jegere fortjener.

F16 Intuition har en kortere stokk og dette reduserer avstanden mellom pistolgrepet og avtrekker, så vel som avstand mellom kolbekappe og avtrekker. F16 Intuition har også tilpasset pistolgrepet til en mindre hånd, noe som gir deg en bedre kontroll i

skuddet både fysisk og ikke minst psykisk.

F16 Intuition tar rekyldempingen et steg videre da den originale microcell rekylkappen er gjort enda mykere for å sikre at rekylopptaket ikke skyver våpenet ut av posisjon.

Stol på intuisjonen din Trust your Intuition!

43

BERETTA 44

VIDEO

- 500 Ã…R 45

BERET TA - 500 ÅR

Det er ikke mange firmaer – og i hvert fall ikke innen våpenindustrien, som kan skryte av å ha eksistert i 500 år. Det er derimot tilfelle med det italienske firmaet Beretta.

T E K S T: T O R B E N M Ø L L E R - N I E L S E N FOTOS: TORBEN MØLLER-NIELSEN OG BERET TA

B

eretta holder til i Nord-Italia – i provinsen Lombardiet cirka en times kjøring fra Milano. Det området hvor både fabrikken og administrasjonen finnes, er våpenindustriens svar på Silicon Valley i USA. Her i «Valle Prompia» (Trompia-dalen) finner mann nesten alle Italias våpenprodusenter, slik som Zoli, Perazzi, Rizzini, Caesar Guerini med flere. Berettas hovedkvarter befinner seg i en italiensk «villa» i en gate – naturligvis med navnet «Via Pietro Beretta».

Utenfra ser den ikke så stor ut, men det er først når en har kommet seg igjennom de kjempestore portene, at en innser at en italiensk «villa» snarere er på størrelsen med en mindre borg eller et gods. Og på denne måten er den stor nok til å romme det meste av administrasjonen for et så stort firma som 46

Beretta.

Produksjonsfasilitetene, som produserer ikke mindre enn 1500 våpen om dagen – er fordelt på to fabrikker i den lille byen: «Beretta Uno» og «Beretta Duo». Fabrikken dekker et areal på cirka 110.000 kvadratmeter. Beretta sysselsetter i dag omkring 3000 medarbeidere over hele verden.

BERETTA OG LEONARDO DA VINCI Historien om Beretta begynner med Bartolomeo i året 1526. På den tid fremstilte ikke Beretta hele våpenet, men kun den viktigste delen – løpet. «Dogepalasset i Venezia», som kjøpte løp hos Beretta – ble plutselig en viktig maktfaktor i Nord-Italia, ganske enkelt fordi de vant de fleste av de småkrigene de deltok i. Deres våpen skjøt praktisk talt mot fienden og eksploderte ikke i hendene

BERET TA - 500 ÅR

på dem. Løpene som ble produsert av Beretta, kom således til å spille en viktig rolle i endringen av maktbalansen mellom «Kongeriket Milan» og «Dogepalasset i Venezia». Vi har kjennskap til Berettas rolle i denne maktkampen takket være en salgskvittering fra 1526, som er tatt vare på. Av denne papirlappen så fremgår det at «Bartolomeo Beretta» i Gardone får 296 dukater for salget av 185 arkebuseløp til arsenalet i Venezia.

En arkesbuse er en flintlåsbørse. Det var på den tid at «The Lord of Milan» sendte en mann til Gardone for å finne ut av hemmeligheten ved våpnene fra «Valle Trompia». Denne industrispionen var ikke «noen hvem som helst», men selve essensen av «Renessansemennesket» - som på den tiden var opptatt med å male et maleri av en dame med et gåtefullt smil. Men da han også var en særdeles dyktig oppfinner og ingeniør, så var han kanskje den beste til å finne ut av hvordan løpene med den høye kvaliteten ble laget. Og hva var så navnet? Var det ikke Leonardo da Vinci?

Lykkes det for ham? Det er det ingen som helt vet, men det som vites helt sikkert, er at Beretta slo seg opp for cirka 500 år siden som en produsent av våpen med den høyeste kvalitet. Et ry, som de har beholdt siden den gang.

BERETTA – ET VERDENSOMSPENNENDE FIRMA Italienske våpenmakere har hatt massevis av stål i hendene, siden Leonardo da Vinci besøkte fjellene i Lombardiet som industrispion. I dag er Beretta et internasjonalt firma og er direkte eller indirekte involvert i 26 firmaer i Nord-Amerika, det meste av Europa, Russland, Kina, Australia og New-Zealand. Høyt profilerte merkenavn som Sako, Tikka, Burris, Steiner, Benelli og A.Uberti hører nå med til «Beretta Holding». I 2015 hadde selskapet en omsetning på mer enn 660 millioner Euro.

I 2016 innviet Beretta et ekstraordinært produksjonsanlegg i Tennessee i USA, men den største del av våpenproduksjonen foregår fremdeles i den lille italienske byen i Alpene. I dag produserer også Beretta klesartikler, optikk og annet

47

BERET TA - 500 Ã…R

48

BERET TA - 500 Ã…R

49

BERET TA - 500 ÅR

tilbehør – og dette utgjør en fjerdedel av omsetningen. Men det er produksjonen av jakt- og sportsvåpen som er kjerneforretningen til Beretta. Kun cirka ti prosent av våpenproduksjonen er ikke jakt- og sportsvåpen, men beregnet til militære formål.

Beretta har en lang tradisjon som leverandør av for eksempel håndvåpen til politiet og militæret over hele verden.

Det har også medvirket til å gjøre navnet Beretta til et av verdens mest kjente merkenavn, hva våpen angår. Hvis navnet på en pistol nevnes i en film, er det en stor sannsynlighet for at det er en Beretta. Hva Beretta spesielt er kjent for, er deres over/under haglgeværer.

Besøker man en leirduebane, eller man er på fasanjakt med en av sine jaktkamerater en weekend – så er det nesten garantert at en støter på en modell fra 680-serien.

I 1933 fikk Beretta patent på en design, basert på et jaktgevær fra Holland & Holland – men fremstillet på basis av en monoblokk. Og så i 1955 kom gjennombruddet med den første masseproduserte O/U – S55’en. Selv om denne modellen ikke revolusjonerte jaktverdenen, så presenterte den jegerne for tre egenskaper i den samme riflen – noe man tidligere aldri hadde sett: Den var bunnsolid, den skjøt godt og den kun50

ne kjøpes for penger. Så med ett var det mulig for den alminnelige jeger og konkurranseskytter å kjøpe seg en rifle, som ikke ville svikte ham eller henne tross mye bruk – og en trengte ikke engang ta opp lån eller selge bilen for å kunne betale for det.

I dag har Beretta et stort utvalg av jaktrifler. Fra de helt rimelige og til de dyrere utgavene. En helt ny modell, A400 med «KickOff» - et nytt rekyldempende system, og GunPod 2 – en elektronisk skuddteller som kommuniserer direkte med Beretta via ens smart-telefon og har en salgspris på 1.750 Euro, samt en modell 692 som en kan få for omkring 3.800 Euro. Firmaets nye arbeidshest er modell 690, som har en utsalgspris på cirka 2.400 Euro. Den kommer naturligvis både i en jakt- og i en sportsutgave. Den er i følge Beretta den hittil sterkeste versjonen av den berømte «Silver Pigeon» med en enda mer solid låskasse, en forbedret Optima Bore HP chokes med bedre ballistikk og med designdetaljer fra langt dyrere modeller. Og for å redusere vekten har den aluminiums-deler over alt, der det er mulig og stål ikke er nødvendig.

Hvis en ønsker å ofre litt mer på sin Beretta, så har en to muligheter. Man kan velge en toppmodell som for eksempel SO5 og skulle man ønske den med

BERET TA - 500 ÅR

spesielle graveringer – er ikke det noe problem. Som Berettas sjefsgravør, Luca Casari sier: Kun kundens fantasi setter grensen – for både design og pris. Men jeg må innrømme, at jeg ved mitt besøk falt for en temmelig atypisk Beretta. For få år siden lagde de en ny side-by-side – 486 Parello’en. Denne modellen har i dag blitt forfinet eller snarere re-designet av den australske designeren Mark Newson, som ble bedt om å gi sitt forslag på hvordan en rifle skal se ut. Resultatet er etter min mening ikke

Asia som er fasanens opprinnelsesland og passer særdeles bra til geværet. Og prisen? Cirka 20.000 Euro.

mindre forbløffende! Det er en usedvanlig flott rifle. Det er utrolig elegant, nesten feminint, velbalansert – ingen skarpe kanter å se noe sted og med små fremragende detaljer som gjør det til min favoritt sammenlignet med de beste håndlagede, engelske våpen. Selv om denne utgaven av 486’en er lasergravert, man kan selvfølgelig få den håndgravert – hvis penger ikke er noe problem, så er graveringene av en slik kvalitet og med en så stor sans for detaljer at man skulle tro at det var Luca Casari selv som hadde gjort det. Graveringen er en hyllest til

sjonsstuer – hvor også store glassvegger beskytter personalet mot støyen som kommer fra deres robot-kolleger.

En stor del av fabrikasjonsprosessen, og spesielt den delen som involverer bruk av giftige kjemikalier – utføres av maskiner. Maskinenes inntog er en grunn til produksjonen av 1500 våpen hver dag, men de er også en medvirkende årsak til å holde prisene lave uten å gå på kompromiss med kvaliteten.

Men hvis kunden ønsker litt ekstra rundt detaljene og et virkelig utsøkt materiale i kolben, da kommer Berettas

MODERNE PRODUKSJON

Våpenproduksjonen i Berettas fabrikker har ingen likhet med de støvete og mørke kjellerlokaler som man ofte assosierer med våpenproduksjon. Den foregår i store, lyse haller med små øyer med grønne planter hvor medarbeiderne kan sette seg i pausene. Gulvene er likeledes rene og leder tankene over på opera-

51

BERET TA - 500 Ã…R

52

BERET TA - 500 ÅR

kompetente spesialister på banen. Dette er spesielt synlig i den lille «woodshop», hvor 5 – 10 medarbeidere er travelt opptatt med å gjøre klar kolber.

Dette er virkelig håndarbeider med spesielle arbeidsredskaper, som brukes til utskjæring, til bøying, til sliping og pussing av et stykke utsøkt valnøttre – inntil det etter mange timers arbeide fremstår som et kunstverk.

Det samme kan også sies om gravørenes verksted. Til forskjell fra treverkstedet har gravørene «et penthouse-verksted» øverst oppe i fabrikkbygningen hvor det igjennom de store vinduene er nok av sollys. Og når man ser på størrelsen av de små detaljene, utført av Luca Casari og hans medarbeidere – så forstår man at hver lysstråle er nødvendig. Når en arbeider på et våpen med en prislapp på kanskje 50.000 Euro, da skal man ikke bare ha en stødig hånd – men en er også nødt for å kunne se det en lager, selv om de også må ha forstørrelsesglass for å kunne se alle detaljene.

Mange av de ansatte bor i «Gardone Val Trompia». Naturligvis er Beretta den største arbeidsgiveren i byen, men fordi firmaet har vært der i 500 år, så har det blitt en slags familieforetagende – ikke kun for Beretta-familien, men også for mange andre familier hvor en generasjon etter generasjon har jobbet i firmaet.

Dette skaper en meget spesiell atmosfære uansett hvor man befinner seg i systemet. Det er som å besøke en stor familie, hvor alle gjør hva de kan for å optimere arbeidsmiljøet.

INNOVASJON OG EKSPANSJON

Men hva er det som gjør at Beretta er i stand til å være blant de absolutt ledende innen våpenindustrien igjennom 500 år? Jo, en av forklaringene er at alle ansatte oppmuntres til å komme med forslag til forbedringer og til og med

nye produkter. Det er derfor ikke kun den betydelige ekspertise fra Berettas R&D-utviklingslaboratorium som utnyttes, men også hva arbeiderne på gulvet måtte bidra med i produksjonsprosessen. Ingen idé er dårlig – alt er mulig.

På den måten unngår Beretta en av de mest alminnelige feil hos gamle firmaer: « Vi liker tingen akkurat som de er og takk for det!» Hos Beretta er man alltid åpen for nye måter å drive forretningen på. Selvfølgelig forsker R&D på nye idéer, men mange av dem må kasseres av forskjellige grunner som: utgifter, ressurser, strategier osv., men R&D-folkene er meget profesjonelle.

På den annen side holder selskapet et våkent øye med ny teknologi og nye strømninger i samfunnet. Et godt eksempel her er Berettas App Gunpod 2.

Dette er en App til mobiltelefonen, som hjelper det med å holde styr på flere ting rundt jakt og skyting. App’en er i stand til via Bluetooth å kommunisere med en liten skuddteller, innebygget i skjeftet med henblikk på å gjøre det lettere for deg å følge med på hvor og når du har skutt de forskjellige rundene.

De innsamlede dataene, inklusiv den stien du har fulgt gjennom dagen – samt mange andre opplysninger om jaktåret ditt, lagres i den mobile App’en. De kan også lagres gratis på en sikker server hos Beretta. Du får på den måten en enkel og gratis tilgang til hele din digitale jakt- & skuddkalender. Her kan du gå tilbake for å se hvor mange skudd du skjøt, hvor du traff, hvor og når, hvor langt du gikk etc. – og du kan også lagre bildene du tok med mobiltelefonen gjennom sesongen.

Også med hensyn til sikkerhet er denne App’en praktisk. Du kan kode inn 113 eller hvilket som helst annet nummer – du måtte ønske å ringe i tilfelle en ulykke. Trykk på Beretta-logoen på App’en og du får alarmnummeret opp 53

BERET TA - 500 ÅR

på «speed dial». Fordi GunPod 2 vet hvor du befinner deg, er dine nøyaktige GPS-koordinater også lette å videresende til redningsapparatet – hvis dette skulle bli nødvendig.

Det er ikke kun alene på grunn av innovasjon og nye rifler at Beretta holder seg i ledersjiktet. Foruten oppkjøp av andre våpenfirmaer som Sako og Benelli, har Beretta også investert i produksjon av optikk, bekledning og andre typer «high-end utstyr». Så dagens Beretta er ikke bare rifler, hagler og pistoler, men også trøyer, vesker, hatter, kikkerter og mye mer – som det passer seg for en kjent «merkevare» for det 21. århundre.

BERETTA MUSEET

Det er ingen tvil om at selv om Beretta alltid er på utkikk etter nye ideér og er banebrytende med hensyn til innovasjon, så har firmaet som har ligget på det samme stedet og vært eid av den samme familien i 500 år en stor respekt og ærbødighet for fortiden. Dette blir helt klart hvis du er så heldig å få adgang til familiens eget «lille» museum i villaen 54

på «Via Pietro Beretta». Museet ligger i det som i tidligere tider var salgslokalene og montrene med våpen er en del av det som blir brukt til utstillinger over alt i Europa.

Museet stiller ikke bare ut Beretta-våpen. Det er Beretta-familiens private samlinger og derfor ser du også Mausere, Mosin Nagants og mange andre flotte våpen av forskjellige fabrikater. Samlingen med over 900 våpen dekker mange områder og tidsepoker innenfor våpenhistorien. Helt fra flintelås pistolen fra 1550 med et løp, laget av Bartolomeo Beretta til eksempler på utviklingen av Berettas største suksess, S55’en – som var den første masseproduserte O/U. Det er også gullbelagte maskinpistoler bestilt av arabiske prinser og det er helt spesielle pistoler fra den første verdenskrig, som var beregnet til å klippe over piggtrådsperringer. Dessuten finnes en imponerende puntgun, som ligner på en liten kanon – som ble brukt til gås- og svanejakt.

Museet er dessverre ikke åpent for offentligheten. Det er synd, for det er en

BERET TA - 500 ÅR

VIDEO

KLIKK FOR Å SE EN FILM OM BETETTAS MUSEUM

55

BERET TA - 500 ÅR

åpenbaring for alle som er interessert i våpen og deres historie. Det er ikke ofte at en har mulighet til å se så mange flotte og velbevarte våpen på ett sted. Jeg tilbrakte kanskje et par timer der, hvor jeg lyttet til historier om bare noen få av våpnene. Siden hvert våpen har sin egen historie å fortelle, så kunne jeg ha tilbrakt hele dagen der. Kanskje får jeg anledning en gang senere til å høre mer om de andre våpnene i samlingen som jeg kunne tenkt meg å sett litt nærmere på.

Museet stiller også ut noen av Berettas litt mindre vellykkede oppfinnelser, som faktisk ble produsert. Min personlige favoritt blant dem er haglen uten avtrekker. Det er et utseendemessig flott våpen, nydelig og elegant – men for å avfyre den, skulle man trykke på en knapp på siden av baskylen. Ikke den mest sikre designen tenker jeg. Det var nok noen skudd som gikk av utilsiktet før de stanset produksjonen av den.

56

HVA VIL FREMTIDEN BRINGE?

Jeg spurte en representant for Beretta om hvordan de ser på fremtiden for våpenindustrien i lys av våpendebatten i USA og demonstrasjonene imot jakt. Beretta har et positivt syn på fremtiden. De har ikke opplevd en tilbakegang i salget, faktisk heller det motsatte. Ved å investere massivt i moderne produksjonsfasiliteter med roboter til det tunge og farlige arbeidet, bruk av laserteknologi og ved å benytte de dyktigste håndverkerne i de delene av produksjonen hvor det kreves en spesiell oppmerksomhet på detaljer og ved konstant å utfordre seg selv og markedet med nye idéer og produkter – så ser fremtiden lys ut for familievirksomheten i den lille, italienske fjellbyen. Hvis Beretta fortsetter på veien med sin stilfulle og holdbare kvalitet i alle prissjikt, så ser jeg ingen grunn til at firmaet skal kunne fortsette sin suksesshistorie i de neste 500 årene. Det er ikke noe som slår «verdi for pengene»!

BERET TA - 500 ÅR

HISTORIEN OM ”TRIDENT´EN”

Berettas logo, den ikoniske ”trident”, er i virkeligheten slett ikke en trefork – sportsbilen Maseratis logo er derimot en trefork. Tre piler i en sirkel er et av de mest kjente logoene innenfor jaktverdenen, selv om logoen faktisk er ganske ny. Opp gjennom årene har Beretta hatt flere forskjellige logoer. Et var et skjold med initialene ”PB” (Pietro Beretta), og en annen med utbredte vinger og teksten ”Fabbrica d´Armi Pietro Beretta”.

Berettas nåværende logo ble tegnet av dikteren, dramatikeren, soldaten og journalisten Gabriele d´Annunzio, som døde i slutten av 1930-årene. Han kreerte logoen som et uttrykk for viljen til å få ting til å skje. De tre pilene i

sirkelen symboliserer tre skudd avfyrt fra et krigsskip, som angriper en fiende.

Pilen til venstre symboliserer det første varselsskuddet, rettet mot skipets akterende. Pilen til høyre symboliserer det andre varselsskuddet, rettet mot forstevnen. Pilen i midten symboliserer det siste skuddet, rettet direkte mot skipet, hvis fienden ikke overga seg.

Logoen ble kalt ”Dare In Brocca”, som kan oversettes med ”Treff målet”. Pietro Beretta ble fasinert av logoen og spurte d´Annunzio, om han ikke kunne ”låne” det. Og det kunne han faktisk. Gabriele d´Annunzio overdro i realiteten alle rettigheter til Beretta, og det har siden den gang vært den lett gjenkjennelige logoen for høykvalitetsvåpnene fra Beretta.

57

Følg med Mitt Jaktblad videre.

Mitt Jaktblad SPESIAL kommer 28. februar og MJB nr. 2 kommer 15. mars.

58