Mitt Jaktblad nr.10/2016 by Mitt Jaktblad

ONLINE MAGASINET

10. utgave • desember 2016 • 3. årgang

FOKUS PÅ

JA G O R E T JEN

Drivjakt i Tsjekkia

- Jakt med barn - Kjøp av jaktreiser - Jakt på elg med karelsk bjørnehund

- Ta bedre jaktbilder - Jentejakt i Sør-Afrika - Gravering i verdensklasse - Jakt uten hund utenkelig1

SAUER 101 CLASSIC XT m/justerbar kolbe

Kr. 14.650,-

Bestselgeren i 101 familien som leveres med svart syntetisk skjefte med Soft Touch og justerbar kolbe. Vekt 3 kg og pipelengde 56 cm.

SAUER 101 ARTEMIS

Kr. 20.990,-

Kompakt modellen for jegere som ønsker et kort og lett våpen. Spesielt eget for kvinnelige jegere. Kun 2,9 kg og pipelengde 51 cm, som gir perfekt balanse. Leveres med kort Valnøtt Ergo Max skjefte, valnøtt hevarmskule og sirkelpolert sluttstykke.

ORIGINALT SAUERUTSTYR

TIL DEN KVALITETSBEVISSTE JEGER.

FUTTERAL

Kr. 625,-

CAPS

Høykvalitets cordurafutteral, med avtakbar skulderreim og egen lomme for ammunisjon. Maksimum våpenlengde er 122 cm.

NEOPREN REIM

Stilig Sauer camocaps i myk polyester, med vanntett membran. Trinnløs juster av størrelse og brodert Sauer Logo. Finnes i camo og oransje.

Kr. 895,-

NEOPREN RIFLEREIM

Elastisk neopren reim med ekstra bred skulderpute. Finnes i brun/grønn og svart/oransje kombinasjoner

64 84 75 75 | post@landro.no | www.landro.no/sauer

Kr. 195,-

Kr. 730,-

Neoprene riflereim i elastisk materiale med godt grep. Svart med SAUER logo.

WWW.SAUER.DE

Lapua leverer presisjon, pålitelighet og driftsikkerhet i alle situasjoner. LAPUA MEGA Lapua Mega er en blyspisspatron designet for storviltjakt. Kulen har blykjerne og kobbermantel, som er mekanisk bundet sammen. Megakulen har også et langt belegg som beskytter kjernen og hindrer for tidlig kuleekspansjon eller brydd, når kula går gjennom kratt eller gress. RIFLE AMMUNISJON JAKT LAPUA MEGA/SP Art.nr Beskrivelse 23802 Lapua 222 Rem 3,6g / 55grs SP 23807 Lapua 243 Win 6,5g / 100grs SP 23810 Lapua 6,5x55 10,1g / 155grs SP 23822 Lapua 308 Win 9,7g / 150grs SP 23825 Lapua 308 Win 12,0g / 185grs SP 23877 Lapua 30-06 12,0g / 185gr SP 23899 Lapua 9,3x62 18,5g / 285grs SP 23859 Lapua 7,62x53R SP 12,0g/185grs

MEGA MEGA MEGA MEGA MEGA MEGA

Forpk 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 10/400

Veil.Pris 15,73 24,37 23,05 24,10 24,10 26,20 35,65 26,20

LAPUA NATURALIS Kobberkulen Naturalis beholder opp til 100% av vekten sin. Naturalis er et godt eksempel på Lapuas måte å tenke nytt om sine produkter - fra jegerens persepektiv. Lapua har utviklet den beste kobberkulen i verden. RIFLE AMMUNISJON JAKT LAPUA NATURALIS Art.nr Beskrivelse 23870 Lapua .243 Win 5,8g / 90grs 23860 Lapua 6,5x55 9,0g / 140grs 23864 Lapua 7x64 Solid 10,1g. /155grs 23865 Lapua 7x65R Solid 10,1g / 155grs 23848 Lapua .308 Win Solid 11,0g / 170grs 23849 Lapua .30-06 Solid 11,0g / 170grs 23852 Lapua .300 Win Mag Solid 11,0g / 170grs 23869 Lapua 8 x 57 IS Solid 11,7g / 180grs 23872 Lapua 8 x 57 IRS Solid 11,7g / 180grs 23875 Lapua 9,3x62 Solid 16,2g / 250grs 23854 Lapua .338 Lapua Magnum Solid 15,0g / 231 grs

NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS

Forpk 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 10/400 20/600 20/600 20/600 10/200

Veil. Pris 35,65 31,45 36,89 37,15 31,45 31,45 40,28 36,13 36,70 41,95 71,35

www.landro.no

Den beste ammunisjonen er kun et tastetrykk unna!

3 www.landro.no • Stillverksveien 1 • 2004 Lillestrøm • Tlf: 64 84 75 75 • Faks: 64 84 75 70 • E-mail: post@landro.no

LEDEREN Kjære leser av Mitt Jaktblad! Det går raskt mot en ny julehøytid og noen roligere dager sammen med familie og venner. Det er tid for tradisjoner og kanskje litt ettertanke for året som er gått. Det har vært en hektisk tid her i Mitt Jaktblad med ti utgaver i år og litt reising for å lage reportasjer og film. Mitt Jaktblad har gått inn i sitt tredje år og nå ser vi frem til et nytt år med nye spennende muligheter. Kanskje får du litt ekstra tid til å sette deg ned i godstolen og lese igjennom hele Mitt Jaktblad? I så fall vil du finne mange spennende artikler om jakt og jaktrelatert stoff. Som du ser av omslag og innholdssidene, så har vi denne måned, som forrige – valgt å ha et spesielt fokusområde som gjennomgangstema i deler av magasinet. Akkurat som det i forrige nummer var jakt og hunder, så er det denne gang jenter og jakt. Visste du at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder kvinnelig deltakelse i jakt? Hele 12 prosent av Norges jegere er kvinner. Det er kun Tyskland som puster oss i nakken med 10 prosent. På bunnen i Europa har vi Kroatia med lave 0,6 prosent. Du kan ellers lese om jakt på villsvin i dette nummeret, som du ser av det blodige bildet til høyre. Vi har med en artikkel om drivjakt i Tsjekkia og en test av Härkilas nye jaktdress for bruk til jakt på villsvin. Tenk deg å oppleve et innsint villsvin med tenner som på bildet til høyre, som løper mot deg. Hvis du ikke klarer å hoppe unna i siste liten, så vil de sylskarpe tennene gjøre store og alvorlig skader i lår og nedre del av kroppen. Det nye buksesettet til Härkila er forsterket med et Kevlar-lignende materiale for å sikre og hindre slike alvorlige skader. Det er spesielt drivjaktjegere (og dem har det blitt en del av i Norge) og hundeførere som dette jaktsettet er beregnet for. Vi i Mitt Jaktblad ønsker dere alle en riktig God Jul og Godt Nytt år! Morten Brekke / redaktør Mitt Jaktblad 4

Drivjakt på villsvi

Test av Wild Boar jakt

Utgitt av Sofaliv AS, i samarbeid med Taiga Media

Mitt Jaktblad er helt gratis for leserne, og blir finansiert av annonser og samarbeid. I magasinet er det derfor lenker til ulike produsenter, leverandører, butikker og arrangører.

REDAKTØR/GRAFISK DESIGN Morten Brekke er ansvarlig for å fylle magasinet med redaksjonelt innhold. Ta kontakt med ham hvis du vil levere tekst og/eller bilder til magasinet. Tips gjerne om hva du synes Mitt Jaktblad bør skrive om i kommende utgaver. 920 89 873

morten@brekke.to

DAGLIG LEDER/UTSTYRSTESTER Når Håkon Kyllesø ikke jakter, tester utstyr eller driver Sofaliv AS, jobber han med samarbeidsavtaler for Mitt Jaktblad. Ta kontakt med ham for en hyggelig samtale og avtale! 909 76 058

hakon@sofaliv.no

ANNONSER / SALG Ta kontakt med Håkon Kyllesø for salg og annonser i Mitt Jaktblad. På oppfordring sender vi deg vårt mediekit, med gode avtaler for annonser og sponsing. 909 76 058

hakon@sofaliv.no

mittjaktblad.no Hjelp oss å gjøre Mitt Jaktblad kjent! Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad

in - les mer side 20

tsett

- les mer side 82

Mitt Jaktblad tar ikke ansvar for innsendt materiale som vi ikke har bestilt på forhånd. Tekst og bilder blir lagret digitalt, og kan bli brukt til markedsføring eller i våre søstermagasin.

INNHOLD DESEMBER 2016

Jakt uten hund er utenkelig

10 Fokus på jenter og jakt

Jentejakt i Afrika

Drivjakt i Tsjekkia

10 Elgjakt med karelsk bjørnehund Jaktlaget har fått tilgang til en svensk champion - kun 17 måneder gammel.

20 Fargerik drivjakt i Tsjekkia

VIDEO Mitt Jaktblad er med Norma til Tsjekkia for å filme og skrive om STRIKE-kulene på en drivjakt.

INNHOLD jakt

48 Stadig flere kvinner går på jakt VIDEO 50 Jakt uten hund er utenkelig - FOKUS PÅ JENTER OG JAKT 66 Jentejakt i Sør-Afrika - FOKUS PÅ JENTER OG JAKT 6

g l a v t u T M R O Vi har et EN ! 6 1 0 2 t u t k a r f s og grati ELINJER I VI HAR 45.000 VAR

BUTIKKEN!

Brownells Logo Cap.

The original D&E Chekeeze Scope eze kolbeforhøyer

Vår nye og justerbare caps kler alle jeger og skytterhoder.

Støtabsorberende kinnstøtte som passer de fleste våpen. Gir raskere og forbedret skytestilling. Limes på stokken.

#946101900 nå

29900

før

#084000409 nå

40300

4900

før

19900

Nikon Monarch 5 2-10x50mm Advanced BDC Vanntett og duggfritt kikkertsikte med antirefleksbelegg i flere lag, som gir høy skarphet og god fargebalanse. Robust kikkerthus med hengslede linsebeskyttere for objektiv og okular. 2-10 ganger forstørrelse gir stor fleksibilitet og nøyaktighet erfarne hjemmeladere og skyttere.

#100017155 nå

5.89000

www.brownells.no

Tlf. 37 17 00 00 (Ma-Fr, 09 - 16)

post@brownells.no 7

INNHOLD Guide til bedre jaktbilder

TEST/GUIDE 60 En guide til bedre FOKUS PÅ JAKTBILDER JENTER OG JAKT 82 Wild Boar - jaktsett fra Härkila 88 En guide til bestilling av jaktreiser

DIVERSE 36 Historiske jaktbilder 40 Bli med på undersøkelse

43 Gravering i verdensklasse 74 Jakt med barn FOKUS PÅ BARN OG JAKT

Test av Wild Boar Härkila jaktsett

Desember 2016 Forsidebilde av Morten Brekke Mitt Jaktblad skal etter hvert komme ut 10 ganger i året. www.mittjaktblad.no

As Times Goes By

ELGJAKT

med karelsk bjørnehund En kvist knekker, først en gang og deretter en gang til. Elgen er på vei oppover, rett mot oss. Anton hever riflen og når elgen blir synlig i trådkorset, da smeller det. Elgen detter i skuddet og deretter blir alt stille. TEKST OG FOTO: MARI NÄLSÉN

FOKUS PÅ NDER U H T K A J

SELVFØLGELIG ER DET Floras elg og hva var det nå Anton sa: ”Den ligger i bekken”.

ELGJAKT MED KARELSK BJØRNEHUND

et regner, det blåser og det er svart som natten når de første bilene dukker opp ved jakthytta. Det vil ikke være lenge før den er fylt til randen med ivrige jegere. Det er første morgen den andre uken av elgjakta i oktober i Sverige. De fleste av jegerne har jaktet i andre terreng den første uken av jakta og dette terrenget har ikke vært jaktet i. Seks voksne dyr og seks kalver er tildelt jaktlaget. Den unge karelske bjørnehundstispa Taika, venter i bilen. Det er takket være henne, at jeg er her som skribent. En tispe, som i fjor bare 17 måneder gammel – ble jaktprøve-champion. Nå har hun blitt to år, og i løpet av den første uken ble det skutt to elg for henne. Unggutten Husse Anton ble 18 år i juni og er allerede en erfaren hundekar og jeger. Det er mye som skal diskuteres, og det vil ta flere timer før postjegerne kommer ut til sine poster. Tre hundeførere skal gå med hundene sine og prøve å få elgen på beina. Anton, Taika og jeg skal holde oss i den østlige delen av terrenget og har langt å gå før hunden kan slippes. Vi går sammen med jegerne som skal sitte på post og Taika er i ferd med å koke over av jaktiver og drar hardt i båndet. Det er ikke lett å ta seg fram. Løse steiner som det vokser reinlav på, er farlig glatte og det intense regnværet har gjort myrdragene nesten ufremkommelig. Men til slutt når vi målet, og det er på tide. Når Anton slipper Taika, farer hun avgårde som en hvirvelvind og blir borte. Det blåser friskt, og selv om regnet avtar innimellom, så kommer regnskurene tilbake. Taikas første søk blir kortvarig, og straks hun setter avgårde igjen, så begynner vi oppstigningen mot en åskam. Den våte lyngen rasler rundt beina våre og når vinden tar 12

DETTE VAR TAIKA’S tredje elg i år og den syvende totalt. Anton stråler av glede, han har allerede skutt to elger i år, av 18 skutte elg totalt..

ELGJAKT MED KARELSK BJØRNEHUND

JAKTLEDEREN tar til orde når alle har funnet plassen sin.

ELGJAKT MED KARELSK BJØRNEHUND

tak i einerbuskene, så står I en alder av bare 17 månevannspruten mot oss. Oppe der, så kunne hun kalle seg på toppen av åsen stopper Svensk Jakt Champion. Anton. - I år satser jeg også på - Det blåser slik at du jaktprøver i Norge og Finikke hører noe i dag, sier land, sier Anton. Hun vil han. Og dessuten, så snur kanskje bli en nordisk mesvinden hele tiden. Det ene ter også, tenkte jeg. øyeblikket blåser vinden i Anton vil også satse på én retning og straks etter i bjørnejakt med hunden sin. en annen. Til nå har han ikke skutt Taika passerer oss på avnoen bjørn for henne, men ANTON ARENANDER og hans Taika stand. Den svarte og hvite venter på å slippe hunden sin. hun har både sporet og lotispa søker godt og dekker set på bjørn. området raskt og effektivt. Vi beveger oss fremover Det ser nesten ikke ut til at føttene berører noen hundre meter og stopper opp på en ny bakken. Det er en studie i eleganse og jaktihøyde. ver. Og likevel, så mener Anton at hun mest - Hysj, nå har Taika los, hvisker Anton. sannsynligvis er litt sliten. Jeg hører absolutt ingen verdens ting, - Hun har vært på jakt i en uke, og bør annet enn vinden. Anton tar opp GPS’en og være litt sliten nå. Det gjenspeiles også i studerer den. søket hennes, som er litt i det trangeste la- Hun tok ut rett ved en av de andre hunget. deførerne – som er over en kilometer borte, Like raskt som hun dukket opp, blir hun men er nå på vei tilbake. Vi får se om hun har borte igjen. Vi setter oss ned på en veltet med seg elgen. trestamme og venter. GPS’en til Anton viser at - Hør, nå hører jeg henne igjen. Jeg hører hunden har tatt et stort søk og er langt borte. fortsatt ingenting, før det plutselig knekker i Regnet har avtatt igjen, men klærne våre er en kvist. allerede våte. Man kan vel si at dette er et - Nå kommer den, hvisker Anton. typisk vær for elgjakta. Skyene henger lavt Nærmere og nærmere kommer elgen og nå og det blir liksom aldri skikkelig lyst i dag. De hører jeg også lyden av klover som slår i bakfleste av bladene har falt ned på bakken og ken. Lyden kommer nærmere og nærmere, danner et teppe av en glatt, fuktig og brunak- opp mot høyden vi står på. Elgen kommer til tig gul masse. slutt opp på toppen og avstanden er ikke mer Anton var bare 16 år da han fikk Taika, og enn 25 meter. Anton hever 9,3’ern og skuddet egentlig så hadde han mer enn nok med tissmeller. Beina på elgen svikter under den og pa Sirpa. Men når Taikas mor Raw Tropic Flora faller i hop med et brak. Så blir det stille. Men ble paret med den finske hannhunden Honbare en tiendedel av et sekund. kikorven Kaato, med mange kombinasjoner - Du er flink,Taika. Anton roser tispa og vi av bokstaver foran navnet – ja, da kunne han når alle bort til elgen. ikke motstå fristelsen til å ta i mot valpen Ta– En skikkelig flink jente! Det er en stor kolika. Og Taika viste seg å være et naturtalent. le som ligger der med vidåpne øynene. Hun 14

ELGJAKT MED KARELSK BJØRNEHUND

CHRISTER NILSSON slipper Flora, og den finner raskt oksen som ligger i bekken.

KARELSK BJØRNEHUND TYPISKT elgjaktvær, en slik dag hvor det liksom aldri blir skikkelig lyst.

• Dagens karelske bjørnehund har sine røtter i Laatoka i Karelen, Aunus og Viena der man brukte den til jakt på all slags vilt. Selv om den lenge har vært kjent i Karelen, så kommer den opprinnelig annet steds fra. Eldre skrifter angående hunder, både i øst og vest, peker i hvert fall mot de finsk-ugriske stammenes hunder. Rasens spredning er sterkt assosiert med dette folkets vandringer. Man vet at de kom som jegerfolk fra syd til vestre siden av Uralfjellene og elvene der senest på 900-tallet. Ifølge ryktene har de hatt handelsforbindelser med Karelen siden 1100-tallet. Hvis det er tilfellet, så er det trolig at hundene deres har hatt mulighet til å spre seg vestover. Den lange grensen som går gjennom skogslandskapet, har ikke vært noe hinder for rasens spredning til Finland. • Den karelske bjørnehunden er i utgangspunktet en hund man bruker til jakt på storvilt. Det vanligeste anvendelsesområdet er jakt på elg, samt bjørn og til en viss grad til jakt på villsvin, gaupe og grevling. Enkelte fungerer til og med til jakt på småvilt som mår og fugl. Rasen anbefales ikke som en ren familiehund, da den må få utløp for sin naturlige trang til å jakte.

ELGJAKT MED KARELSK BJØRNEHUND

trekker sitt siste åndedrag der og da, og Taika må plutselig kaste seg til siden for ikke å bli slått overende i elgens dødskramper. Anton ser plutselig litt engstelig ut og må for sikkerhets skyld se etter om det er melk i jurene, men det er ikke noe tegn til det. - Det var Taika’s tredje elg i år og den syvende totalt. Anton stråler av glede, han har allerede skutt to elger i år, av 18 skutte elg totalt – til tross for sin unge alder. Av disse har tre vært okser med flotte gevirer. Tispa buster skinnet så elghårene fyker omkring. Hunden er ganske fornøyd med seg selv. Anton får frem telefonen og ringer jaktlederen. Når det er gjort, så ringer han pappa Christer Nilsson, som sitter på post. Deretter 16

ringer han noen av vennene sine. Det er klart at en må fortelle at en har skutt elg for hunden sin. Etter å ha vommet ut elgen, så venter vi på jernhesten - som aldri kommer. Taika buster fremdeles elgen når telefonen ringer. Vi får melding fra Antons far Christer’s at hunden Flora, som også er mor til Taika - er på vei rett mot oss med elg. En rask titt på GPS’en viser at hunden er bare hundre meter fra oss. Igjen så begynner det å knekke i buskene og nede i dalen - 50 meter under oss, kommer tre dyr springende. Ku med kalv og etter dem en okse med et flott gevir. Taika, som ikke hadde vært bundet - blander seg dessverre i leken og springer mellom kalven og oksen.

ELGJAKT MED KARELSK BJØRNEHUND

SELVFØLGELIG ER DET litt jobb med å få oksen opp av vannet, men snart er elgen oppe på tørt land.

Dette ødelegger Antons skuddsjanse. Han blir tvunget til å senke riflen, vi ser på hverandre og sier i kor; - For en flott okse. Noen minutter etter elgene, kommer den åtte år gamle Flora. Hun er med alderen blitt litt tregere - enn datteren sin Taika. - Bra Flora, Anton roser hunden og ser på GPS’en igjen. Nå kommer det snart til å smelle, de er på vei rett mot postrekken. Om noen få minutter. Nå. Han rekker ikke å bli ferdig med setningen før skuddet smeller - Hva var det jeg sa? Anton snakker som en selvsikker 18 åring. Deretter ler han. - Dette her var en god post. Det skal jeg

huske til en annet år. Etter et par telefonsamtaler, finner vi ut at oksen er påskutt, men har fortsatt. Flora har ifølge GPS’en stoppet opp ved en bekk. - Oksen ligger i bekken, sier Anton skråsikkert, som bare 18 åringer kan være. - Hvis det ikke er slik at Flora ikke kommer over bekken da. Taika derimot, jakter som aldri før. Hun har sammen med kua og kalven forflyttet seg flere kilometer avgårde. - Søren også, nå har hun gått over veien og inn i området der de så en ulveflokk i forrige uke, sier Anton. Bekymringen hans lyser lang vei. Den forsvinner ikke før han hører at Taika et plukket opp av Christer. Da slapper han av og sier: 17

ELGJAKT MED KARELSK BJØRNEHUND

TISPA BUSTER elgskinnet og er riktig så fornøyd med seg selv.

TAIKA SE J (LÖ)CH Råbockens Oprah Hirvikärpänen Født: 2010-08-26 Far: C.I.B POHJ & FI & SE & NO KVA POHJ & FI & SE & NO & EE MVA, EEV-10 Honkikorven Kaato Mor: Råbockens Flora Oppdretter: Kennel Råbockens, Jan Billgren och Tiina Loimupalo, Finland

- Da vi jaktet sist lørdag var det noe merkelig som skjedde. I det jeg ringte opp halsbåndet hennes for å sjekke om hun bjeffet, hørte jeg at hun skrek og hylte. Da ble jeg skikkelig redd. Vi fant ingen forklaring på hylingen og ingen hadde sett noe. Hun kom til meg umiddelbart når jeg kalte på henne, og det gjør hun vanligvis ikke. Så noe hadde hun møtt der ute. Når vi møtes igjen nede ved slakteskuret, har det blitt ettermiddag. Anton drar av garde for å hjelpe til med å få ut kua og jeg følger med Christer og Flora, i ettersøk på den påskutte oksen. På veien snakker vi litt om Taika. - Jeg har aldri sett maken til hund. Hun er utrolig til både å finne og å lose elg, sier Christer. Vi vil pare henne så snart vi får anledning. Jeg trenger absolutt ikke flere hunder, men en valp etter Taika, må jeg nesten bare ha. Og Anton vil ha en selv også, selvfølgelig. Den eneste feilen han kan se med sønnens 18

hund, er at den aldri gir opp. Drar elgen avgårde på langtur, så følger hun med. Det kan bli mange mil i bilen før du klarer å finne og koble hunden. Vi har kommet til skuddstedet, som skytteren Hans Grönlund har merket med tape. Vi finner noen skinnrester og noen dråper med blod, noen få meter fra skuddstedet. Christer slipper Flora. Hun forsvinner ned til venstre og blir borte. Jeg spør om hun vil bjeffe, hvis hun finner den døde elgen og Chris smiler litt flaut. - Jeg vet faktisk ikke. Han rekker nesten ikke å bli ferdig med setningen – før Flora begynner å bjeffe, bare 30 meter unna. Og faktisk, midt i bekken har den flotte titakkeren lagt seg ned. Det svarte vannet kjærtegner oksen og den ser veldig fredelig ut der den ligger. Flora står på ryggen og buster elgen med en stolt mine. Det får meg til å tenke på Antons ord noen timer tidligere. - Den ligger i bekken!

la.va Vakuumpakking â&#x20AC;?Godt utvalg i poser med kjempegod kvalitetâ&#x20AC;?

www.lava-norge.no/www.vapenloftet.no

FlunaGunCoating

FARGERIK

DRIVJAKT I

VIDEO

I TSJEKKIA Tidlig sommer fikk jeg en invitasjon fra Norma AB om å være med på en drivjakt i Tsjekkia, for å filme og skrive om produsentens relativt nye Strike-serie av jaktkuler. Naturligvis hadde jeg noen spørsmål om reisemål, type jakt og hvem som skulle være med. Når svaret ble: «Et område med mye gris og en internasjonal gruppe med jaktjournalister fra USA, England, Tyskland, Frankrike, Sveits, Finland, Danmark og Sverige» – da måtte jeg bare bli med! T E K S T, B I L D E R O G F I L M A V M O R T E N B R E K K E .

FARGERIK DRIVJAKT I TSJEKKIA

ammene for jaktopplegget var som følger: Avreise fra opprinnelseslandet lørdag morgen, ankomst jakthotellet i løpet av ettermiddagen og velkomstmiddag på kvelden. Neste morgen skulle det være teori rundt Norma og Strike-kuleserien i møterommet på hotellet. Ettermiddagen skulle tilbringes på skytebanen for å skyte inn personlige våpen eller lånevåpen for de som ikke hadde med eget våpen. Våpnene skulle skytes inn med enten Tip Strike eller Eco Strike kuler. Deretter var tre dager satt av til drivjakt på villsvin. Var jegerne riktig heldige, så kunne det også bli en mulighet til å skyte hjortekoller – samt rev og hare.

UPRAKTISK Å REISE MED VÅPEN

Som alltid før en jaktreise, enten det er i Norge eller til utlandet – er det mye som må klargjøres i god tid. Eller som det ofte blir rett praktisk – rett før avreise. Kofferten min var riktignok pakket ferdig med jaktklær og utrustning – i god tid denne gang. Utstyret mitt ellers, slik det har vært på mine siste års jaktreiser til utlandet – det får plass i en svart ryggsekk som går som håndbagasje på flyet. Det er mange år siden jeg tok valget om kun å ta med video og fotoutstyr, når jeg blir med andre jegere på jaktopplegg i utlandet. Riflen er valgt bort til fordel for videoproduksjon og bilder til artikler, omslag og sosiale medier. Valget med å la riflen være hjemme, var det flere av de andre jaktjournalis-

FARGERIK DRIVJAKT I TSJEKKIA

tene som også hadde tatt. Selv om de skulle jakte og skrive, så hadde flere av dem av praktiske grunner reist uten våpen. På flyplassen i Praha møtte jeg først Jens Ulrik Høgh fra Danmark, bosatt i Skåne i Sverige – uten våpen. Amerikaneren Ted Shogren fra Minnesota med norske aner – uten våpen. Blant de først ankomne jegerne med fly, var det kun Antonio fra Spania, som hadde med medbrakt – en todelt Blaser i en liten og praktisk koffert. Situasjonen i dag med et stort negativ fokus på jakt og våpen i Europa, så har det dessverre blitt mer upraktisk å reise med store og prangende våpenkofferter. Noen flyselskaper tillater ikke å sjekke inn våpen og andre praktiserer en stor papirmølle rundt det å ta med våpen, så

øyeblikkelige jaktinnfall lar seg vanskelig gjøre. I vårt tilfelle på flyplassen i Praha, så hadde Jens Ulrik opplevd problemer med sine papirer med riflen han egentlig skulle hatt med til Tsjekkia – og måtte dra uten våpen. Ted Shogren reiste uten våpen fra USA av praktiske hensyn – da han også skulle innom England på samme tur. De jegerne og journalistene som ankom uten våpen, ville få låne en rifle til jakta.

TI NASJONALITETER MØTES

I løpet av kveld og ettermiddag ankom alle nasjonalitetene til hotellet. De som kom med fly ble hentet på flyplassen i Praha i to puljer. To tyskere, en sveitser og tre franskmenn kom i egne biler fra hjemlandet. Franskmennene hadde med

FARGERIK DRIVJAKT I TSJEKKIA

lånevåpen og Norma-ammunisjon. Etter en runde med velkomstdrinker i baren på vår Penzion – som fungerte som «vertshus» for dette Norma-jakttreffet, var det middag kl. 20.00. Det fant sted i «nabohuset» - det vil si i slottet Zamek Lesany ved siden av hotellet. Her var deler av første etasje innredet som pizza-restaurant og selskapslokale. Vi ble til slutt nesten 20 menn og kvinner som satt benket rundt bordet i slottet fra 1600-tallet. Salgsdirektøren for franske RUAG, moderselskapet som eier Norma i Åmotfors i Sverige – Thierry Daguenet ønsket alle velkommen til årets jaktbegivenhet. I fjor fant det årlige jaktarrangementet sted utenfor Krakow i Polen – hvor undertegnede også var heldig og fikk være med. Jaktresultat og skuddscener på film i fjor ble det dårlig med. Vi håpet på et bedre resultat i år. Foruten Thierry fra RUAG i Frankrike, så var produktansvarlig Carin Höglund fra Norma AB i Sverige til stede – dessuten skulle direktøren for Norma i Sverige være med til dagen etter. Vertslandet var representert med Martin Jambor – eier av jaktselskapet Allianse Hunting LTD som var arrangør for jaktopplegget og Maria Jurova, som skulle være tolken vår under hele oppholdet

TEAMWORK PÅ SKYTEBANEN Neste morgen etter frokost, presenterte Carin oss for de relativt nye STRIKE-kulene: Eco Strike og Tip-Strike. De har vært på markedet i flere måneder allerede. Mens Eco Strike er en homogen og blyfri kule med polymer-tupp for sikker ekspansjon og gode flyveegenskaper – så er Tip Strike en blykule med plastspiss som av den grunn går dypere og gir en bra «knall og fall» effekt. Under morgenmøtet fikk alle som ikke hadde eget våpen, tildelt en rifle de skulle skyte inn på skytebanen og bruke under drivjakta de neste tre dagene. På skytebanen måtte først lånevåpnene monteres med Kahles kikkertsikter – før skytingen kunne starte. Altmuligmannen Jens Ulrik Høgh gikk ivrig løs på oppgaven sammen med Thierry og franskmannen Dominique. Snart var riflene klare til bruk. Banen ble klarert og skyterne gjorde seg klare etter at Carin hadde sørget for rikelig ammunisjon til alle. Om du ble satt opp med Eco Strike eller Tip Strike, ble delvis avgjort av kaliberet på riflen du skulle bruke. Til nå får du Eco Strike i flest kalibere, men fler kommer etter hvert. Etter en runde med innskyting på to forskjellige avstander, ble det samling

FARGERIK DRIVJAKT I TSJEKKIA

på hovedbanen for å skyte på løpende gris. Alle fikk prøve seg på dette, og en kunne umiddelbart se kuleinnslaget på en monitor ved siden av skytestillingen. Ikke alltid like enkelt for en som er nybegynner i feltet. Om du hadde Tip Strike eller Eco Strike her, så betydde det forskjellen ingen verdens ting. FØRSTE JAKTDAG I SKOGEN På drivjakt etter gris i Europa, er det vanligvis trekning av postplassering for jegerne etter oppstilling og møte med

jaktledere og drivere med hunder. Nummeret på kortet du trekker, forteller deg hvor du skal stå i hvert drev. Tilfeldig og rettferdig. Fullt så enkelt er det ikke for meg og mitt videokamera. Jeg ønsker å stå ved den beste plasseringen av alle jegerne og spør alltid om å få den - for filmens skyld. Men drivjakt er som lotto, du vel aldri hvilket lykketall som trekkes. Jaktlaget som arrangerer drivjakter vet heller aldri hvor grisen kommer i dag, men litt erfaring har de. Kanskje hvor og hvilke poster grisen har kommet på tidligere. I første drev ble jeg satt på post med Ron Petty, en amerikaner som er Norma’s agent i USA. Han må være den i Nord-Amerika som best kjenner til Strike-kulene. Og hvilken kule hadde han valgt denne gang? Jo, nettopp Tip Strike. Jeg skal ikke si selvfølgelig. Det er nok litt smak og behag og personlig erfaring. Drevet var relativt stort med mange jegere, så vi hørte aldri hornblåseren starte drevet, men etter femten - tjue minutter på post, så kom det gris. Ron fulgte villsvina i trådkorset mellom trærne over en høyde i skogen langsetter veien. Ron fikk ingen direkte skuddsjanse og da hjalp det heller ikke å ha ver-

FUAL RV G E JEARKI TK PD Ã&#x2026;R I KV AJ ANKATD II S TK S VJ EI KS K I A

F A R UG LEVREI KJ A D K TR I PV Ã&#x2026;J A K AT NI A TDSI JSEKK KV I AS

FARGERIK DRIVJAKT I TSJEKKIA

dens ”beste knall-og-fall” kule for gris. Femti – seksti meter lenger opp krysset de 5 – 6 grisene veien på skrå fra oss - i morgendisen. Et vakkert og majestetisk syn. Men hva hjalp det – når grisen var i bevegelse og bakgrunnen ikke var sikker? Det smalt et par tre skudd i den retningen grisene fløy. Drevet ble avblåst og et par av jegerne kom tilbake på veien sammen med noen av driverne. - Var du som skjøt Carin? Ron gikk ned på veien og slo følge med Carin. - Ja, jeg skjøt en liten gris, sa Carin og smilte over hele ansiktet. - Gratulerer! I neste drev ble jeg stående bak franskmannen Dominique Czermann, en tidligere soldat med lang fartstid i det franske forsvaret og fremmedlegionen. Det skjedde lite av interesse som berørte Dominique og meg, foruten av at et par rågeiter passerte og en en ti – tolv muflonsauer løp over veien litt lenger oppe. Ingen av dyrene kunne skytes.

Mot slutten av drevet smalt det alvorlig i andre enden av terrenget. Det hørtes nesten ut som landsskytterstevne på Elverum. Tilbake ved utgangspunktet var det lunch og møte med de andre jegerne. Solen hadde brutt gjennom tåkedisen og det var blitt en flott og varm novemberdag. Noen av jegerne hadde forsynt seg med mat og andre stod samlet rundt en pickup-bil med bakluken oppe. To store gris lå inne i bilen. - Ti skudd og bare to griser! Franskmannen Thierry lot som han var forferdet og ristet av latter. Svenske Per Elvin hadde vært borti den minste av grisene med en av sine kuler. Men det ble nok spanske Antonio Adán på naboposten som ville få æren av å ha lagt den i bakken. Han brukte to av sine Eco Strike kuler for å felle den løpende grisen. Det største av villsvina var det dansken Jens Ulrik Høgh som hadde skutt. En stor gris på nærmere 100 kilo. Han fikk

F A R UG LEVREI KJ A D K TR I PV ÅJ A K AT NI A TDSI JSEKK KV I AS

litt hjelp av noen av driverne for å dra det tunge dyret ned fra planet på bilen. Jens satt seg godt til rette bak grisen for at jegerne skulle få ta noen trofebilder. - Jeg skjøt den på 15 meters hold med en Eco Strike kule. På den korte avstanden var det nok skyteferdighet og treffsikkerhet en vel så avgjørende faktor- som kula som ble brukt.

JAKT PÅ HELLIG FJELLGRUNN

Den andre jaktdagen ble vi kjørt inn i et fjellområde som tidligere tilhørte den katolske kirken, men som ble fratatt kirken etter den andre verdenskrig – da kommunistene konfiskerte eiendommer. Nå var det snakk om å overføre dette frilufts- og jaktområdet tilbake til kirkens eie. Om vi ville ha noe mer hell med oss på vigslet grunn - var for tidlig å si, men jeg ble stående bak italieneren Matteo Brogi i det første drevet. Vi stod helt i ytterkanten av området, i en bratt skråning ned mot elven Vltava og bebyggel-

sen. Det ble en lang og kald fornøyelse på skyggesiden av fjellet. Sammenlignet med drivjakter nord i Polen, hvor jeg har opplevd så mange som 6 – 8 drev per dag, så hadde drevene så langt i Tsjekkia vært få og lange. I går hadde vi tre drev og i dag skal vi bare ha to drev. Resultat av min postering med italieneren Brogi, var to rådyr som passerte og fire hunder som var bortom oss og snudde. Rett nedenfor oss stod tolken vår Maria med en av guidene fra det lokale jaktlaget. De hadde en mellomstor gris helt innpå posten, før den snek seg utenom Brogi og meg - og forsvant videre. Finnen Jukka Malinen, som stod nedenfor svenske Per var heldig og fikk nedlagt to gris i en liten flokk som passerte mellom han og Per. Det var også andre som skjøt gris i dette drevet. Etter en lunch rundt bålet med stekte pølser og brød, så posterte vi ut i et digert området med mange bratte kløfter og tett vegetasjon. Jeg ble stående 29

FARGERIK DRIVJAKT I TSJEKKIA

sammen med franskmannen Dominque igjen inne i en kløft med relativ god utsikt. Ved inngangen til kløften satt amerikaneren Ron, svensken Per og tyskeren Michael Nitsch. Ovenfor oss satt Martin Jambor – arrangør av jaktopplegget. Han stod med en over-og-under hagle på sin post. Halvveis inn i drevet smalt det plutselig hos Dominique ved siden av meg. Dessverre fikk jeg ikke filmet skuddet fordi jeg filmet en fugl bak meg og hørte ikke grisens tusling i løvet på bakken. Men jeg snudde meg kjapt nok til å filme et middelsstort villsvin som sprellet og skled ned en bratt skråning. Der ble den liggende og sprelle et par sekunder før den ble stille. Eco Strike-kulen til Dominique hadde gjort jobben sin. Egentlig så ville Dominique ha brukt Tip Strike til jakta, men foreløpig har ikke Norma laget Tip Strike kuler i hans kaliber ennå – kun Eco Strike så langt. Litt senere smalt det til venstre for oss. Det var Martin som skjøt

to små villsvin med hagla si. På kvelden lå det totalt 26 villsvin på paraden.

«THE PERFECT ENDING»

Siste dagen på jakt var med jaktklubben fra dagen før, men i et nytt terreng. Området var småkupert med mye skog og steinblokker. Vi fikk beskjed under oppstilling om å ha full kontroll med sidemann og siktlinje for sikre skudd uten rikosjetter. I første drev blir jeg utplassert helt øverst i en postrekke for å stenge av for villsvina, sammen med amerikaneren Steve Comus. Han er redaktør for Safari Club hjemme i USA og har ikke vært i Tsjekkia siden 60-tallet, da han var der som fotograf under den kalde krigen. Bortsett fra drivernes små grisehunder, som passerte på skogsbilveien, så vi ikke dyr før tre gris forsøkte å trenge igjennom forsvarsrekken helt mot slutten av drevet. Vi lyktes med sperringen og følgende tre jegere fikk gris på sam-

F A R UG LEVREI KJ A D K TR I PV ÅJ A K AT NI A TDSI JSEKK KV I AS

vittigheten den morgenen: Steve som jeg stod sammen med, Ron som stod rett nedenfor og Per som stod lenger ned. Lenger inne i drevet hørte vi det smalt noe forferdelig, så det måtte ha gått med litt gris der denne morgenen. Både Eco Strike og Tip Strike måtte ha fått litt å jobbe med. Det stemte og fem jegere hadde fått seks villsvin så langt i dag. Lunchen ble servert på paradeplassen i skogen etter første drev og maken til lunch har jeg aldri opplevd på drivjakt i Europa noen gang. Ved siden av en varm og veldig god kjøttsuppe med brød, så ble vi servert en stor griseskinke og til slutt kaffe med kremkaker. Trodde ikke dette var mulig i skogen. I nest siste drev i dag ble jeg stående med Jens Ulrik Høgh ved et bekkefar og en bro. En bra utsikt i alle retninger forklarte kanskje hvorfor jeg ble plassert akkurat her. Og dyr skulle vi se, men det

som alltid er spørsmålet på steder du ikke kjenner: Hvor går trekkrutene til dyrene som ferdes her? Jens og jeg fikk erfare at trekkrutene ikke gikk over broen over bekken. Det var i hvert fall sikkert. Rett på andre siden av bekken kom reven – det vil si to stykker i samme retning. Den ene fikk slengt en Eco Strike-kule etter seg, men bom. I skogen øverst oppe i synsranden kom en liten flokk med dåhjort. Senere fløy tre rådyr alt det beina kunne bære dem vinkelrett forbi oss oppe i skogtykningen. Det var først når tre puljer med villsvin kom ut av skogen diagonalt ned mot bekken, at det begynte å bli interessant. Spennende å følge grisene med øyene, men Jens hadde aldri en sjanse til skudd. Skuddene lenger opp langs bekken var det engelskmannen Peter Moore, franskmannen Thierry, finnen Jukka og franskmannen Yann Richard – i 31

FARGERIK DRIVJAKT I TSJEKKIA

den rekkefølgen som tok seg av. Her var det også en blanding av Eco Strike og Tip Strike som fant sine løpende mål i den glisne skogen langs bekken. Tilbake langs veien og i skogen lå det seks villsvin - skutt av fire jegere langs postrekken. Hadde jeg kunne se inn i fremtiden, så ville jeg selvfølgelig ha plassert meg bak en av disse jegerne for å kunne ha filmet seansen med gris på tråkket som gikk forbi her. På paradeplassen i skogen med brennende fakler lå 13 gris etter tre drev i dag. Etter at hornblåseren hadde spilt en fanfare til ære for villsvina som hadde gitt sine liv for jegerne, og tale ble holdt av både vertskap og jegere, så kunne vi dra tilbake til hotellet, mens jaktklubben måtte sørge for at villsvinskrottene ble flådd og hengt på kjøl. For dem representerte dette verdifullt kjøtt og kjærkommen inntekt til en mulig slunken foreningskasse. 32

KONKLUSJON ETTER JAKTA

Tre dagers drivjakt med åtte drev og 16 jegere, resulterte i 48 skutte villsvin og et par, tre rev. Et middels bra gjennomsnitt sett i forhold til antall drev og jegere. Og hva kan en så si om Eco Strike og Tip Strike-kulene? De gjorde jobben som de skulle, de stoppet dyrene og fikk dem relativt raskt i bakken. Etter det vi så på denne drivjakta, så ble det ikke skadeskutt noen dyr og heller ikke igangsatt noe ettersøk med hund. Kulene holdt det de lovet med en sjokk- og stoppeffekt. Men grisene falt ikke alltid i skuddet – det hører vel med til unntakene, hardskutte som villsvina er. Det viktigste er å få tatt liv av dyrene så raskt og skånsomt som mulig. Det blir en balanse mellom en rask stoppeffekt og død – og en kjøttødeleggelse som balanser innenfor det akseptable. Jaktklubbene i Europa generelt – er også avhengige av inntektene fra jakt og kjøtt for å overleve.

SE HELE FILMEN FRA JAKTA HER

VIDEO

KLIKK FOR Å SE FILM

ECO STRIKE - TIP STRIKE

Les mer om bruken av STRIKEkulene i en tidligere artikkel i Mitt Jaktblad for noen måneder siden.

KLIKK her og les artikkelen på side 52! 33

PRO HUNTER WILD BOAR TOUGHEST IN THE FIELD

100 % vanntett og pustende

Ekstremt slitesterk

Kuttbestandig Stikkbestandig

Støtabsorberende

Villsvinjakt er en krevende jaktform som stiller høye krav til jaktklærne. Du kan bli nødt til å trenge deg gjennom tornete kratt der andre kan gå rundt. Og du må være forberedt på at du plutselig kan stå ansikt til ansikt med et 150 kilos temperamentsfullt villdyr med sylskarpe støttenner. Vår nye Pro Hunter Wild Boar er den mest slitesterke jaktdressen på markedet og utstyrt med høyteknologisk beskyttelse der det trengs. I tillegg er den behagelig, lett og pustende, noe som gjør den til en perfekt partner under krevende jaktforhold.

Lagvis konstruksjon Airtech™ Twaron® Four-layer Avertic® GORE-TEX®

Lagvis konstruksjon Techsteel™ GORE-TEX®

Vanntett, vindtett og pustende membran.

Lett, elastisk og fem ganger sterkere enn stål. Kuttbestandig kvalitet som ofte blir brukt til formål innen militær og luftfart. Brukes i buksene og på ermene.

Stikkbestandig materiale som hovedsakelig blir brukt i skuddsikre vester. Laget av slitesterkt mikrofilamentgarn som gir økt motstandsdyktighet mot rifter. Gir beskyttelse for skrittet.

Støtabsorberende, teknisk materiale som gir god beskyttelse mot støt. Brukt i fire lag som går på kryss og tvers av forsiden på Pro Hunter Wild Boar-buksene.

Unikt materiale som kombinerer ekstrem slitestyrke med utmerket pusteevne og komfort.

Härkila gir deg 5 års garanti på material- og produksjonsfeil på Pro Hunter-kolleksjonen.

VINN Pro Hunter Wild Boar sett + Pro Hunter GTX® 10” Armortex® Kevlar®

harkila.com

Jens Ulrik HÃ¸gh presenterer

As Time Goes By

HISTORISKE JAKTBILDER

”KRITI SK TRUE T B LE ME ST A N SE T T S OM EN GOD N Y HE T PÅ DEN TIDEN,”

Slovenia mai 1914.

Disse sunne og gledesfylte unge mennene fra Wien, Østerrike nyter en avslappet dag på stranden ved Adriaterhavet i Slovenia. På den tiden kunne ingen forestille seg en bedre måte å ha det gøy på, enn å kle seg i sine fineste badedrakter, ta frem sine rifler og gå til stranden for å vise frem sin kostbare utrustning (innkludert geværene). De var kanskje også så heldig å kunne skyte en utrydningstruet fugl som denne eurasiske svarte gribben. En prestasjon som faktisk også kunne imponere damene! På den tiden oppmuntret samfunnet til utryddelse av gribber i regionen, fordi de ble ansett som en trussel mot landbruket. Kritisk truet ble mest ansett som en god nyhet på den tiden. Det er en viss ironi i dette glade bildet. De unge østerriske riflemennene i sine badedrakter var lykkelige uvitende om at en serbisk nasjonalist skulle myrde kronprins Franz Ferdinand og hans kone i Sarajevo, knapt en måned senere. Hendelsen utløste den første verdenskrig, som tok livet av ni millioner soldater i den gjørmete krigssonen i Europa. Hadde bildet vært tatt fire år senere, er det sannsynlig at det hadde vært færre menn på bildet, mindre velfødde og ikke fullt så glade.

Gränsfors Bruk har i over 100 år laget håndsmidde økser med fokus på funksjonalitet, kvalitet og miljøansvar. Hver øks signeres med smedens initialer som et kvalitetstempel og en garanti. Gränsfors Bruk leverer 20 års garanti på øksene som et bevis på kvaliteten. De produserer et stort utvalg økser til forskjellige formål, samt tilbehør. www.gransforsbruk.com

SE FILM: IMPORTØR: Ullfrotte Original A/S Storvn. 15, Postboks 135, 1806 Skiptvet Tlf. 69 80 71 00 - woolpower@woolpower.no

VARM FRA INNSIDEN OG UT Hold deg varm med et lag av myk merino ull i frotté-strikk som “fanger” luften mellom huden og plagget og lager et varmt pustende lag. Ull har dessuten en naturlig evne til å transportere bort fukt og svette. Dette varmeisolerende plagget egner seg til arbeid, sport, fritid og av mennesker som ikke vil fryse. Woolpower har utviklet en hel kolleksjon av plagg for hele kroppen som kan kombineres på mange forskjellige måter. www.woolpower.no IMPORTØR:

Ullfrotte Original A/S, Storvn. 15, Postboks 135, 1806 Skiptvet - Tlf. 69 80 71 00 - woolpower@woolpower.no

Finn forhandler!

Se film!

Det lønnsomme valget for deg og hunden SUPER PREMIUM KVALITET • DE BESTE RÅVARER • SUVEREN SMAK • SYNLIGE RESULTATER VI HAR RIKTIG FÓR TIL DIN HUND I VÅRT SORTIMENT

www.porthos.no

FERSK FÓR 400 G HØY PREMIUM KVALITET. LANG HOLDBARHET

HUNDEKJEKS FOR FRISKE OG RENE TENNER

LAKS & KYLLING

SUNT & GODT

Importør: Porthos Trading A/S, PB. 739, 1733 Hafslundsøy / Tlf. 69 15 88 15 / post@porthos.no / www.porthos.no

Vi trenger din hjelp! GRATIS ALTERNATIV TIL DYRE JAKTAPPER UNDER UTVIKLING!

Et stort europeisk firma innen jakt og våpen tenker på å satse på å utvikle en gratis jaktapp, som kommer til å samle alle funksjoner som jegerne trenger - helt gratis. Dette er en stor økonomisk satsing og den må bli bra fra starten av. Og da er det vi trenger litt hjelp fra norske jegere. Undertegnede har fått i oppdrag og samle input i Skandinavia, fra Norge, Sverige, Finland og Danmark. Firmaet vil være anomymt frem til den planlagte lanseringen i 2017. De

er h t e elt å unf i k Klik svare p n! for åersøkelse d 40

HJELP OSS MED Å SVARE PÅ NOEN SPØRSMÅL

danske jegerne har allerede svart og nå trenger jeg svar fra resten av Skandinavia. Hvis du vil være så snill og klikke på feltet under og ta deg tid til fem - seks minutter og svare på noen spørsmål, så hadde det vært fint. Av alle innsendte svar vil vi trekke 5 vinnere den 10. januar og premiene er fem vouchers på hver 150 NOK i enten App Store eller Google Play. Med hilsen fra Jens Ulrih Høgk - Danmark

Nettbutikk med alt innen jakt, friluft og hobby!

www.landro.no

VÅPEN AMMUNISJON OPTIKK KNIVER BEKLEDNING TURUTSTYR

KLIKK:

... SE MER I VÅR NETTBUTIKK!

www.landro.no Stillverksveien 1 • 2004 Lillestrøm • Tlf: 64 84 75 75 Faks: 64 84 75 70 • E-mail: post@landro.no

GRAVERING

i verdensklasse Den store jaktmessen IWA i Nürnberg var pakket med masseproduserte kikkerter, kniver og våpen, men i en del montere på det kjempestore messeområdet kunne du fortsatt se håndverk i verdensklasse. TEKST OG FOTO: MATS GYLLSAND

En R8 fra tyske Blaser koster cirka 50 000 kroner, og med gravering inspirert av big fivejakt så lander prisen på omtrent en million.

GRAVERING I VERDENSKLASSE

en messe på IWA sitter 46 år gamle italienske Giacomo Beffa og arbeider med gravering foran tusenvis av besøkende. Han virker helt uberørt av oppmerksomheten. - Når jeg jobber er jeg så konsentrert at ingenting kan få meg ut av balanse, sier han og fortsetter med gravering av et våpen. Våpenet en håndlaget dobbelt-rifle, som Giacomo har brukt over 400 timer på. Prisen er 300 000 Euro - han vil ikke si hvem kjøperen er, men han avslører i alle fall at han kommer fra Russland. - De fleste av kundene mine kommer fra Russland, og deretter er rike arabere noen av mine største kunder. GIACOMO DRIVER FIRMAET Studio Morghen hjemme i Brescia. Navnet kommer fra Raffaello Morghen - en berømt gravør som levde fra 1758 - 1853 og ifølge Giacomo en av de beste som har eksistert. Som 14-åring begynte Giacomo sin karriere ved å utdanne seg på Incisioni Cesare Giovannelli. Nå har han jobbet i over 20 år på heltid - og det er synlig når du står og ser på ham mens han arbeider. - Det er ikke mye rom for feil, jeg kan komme unna med noen småfeil, men er det for stort – så er det bare å begynne på nytt. Når jeg ser ham jobbe, så tror jeg ikke det er veldig ofte han må kassere noen av sine påbegynte arbeider, for han er ekstremt dyktig. - Vi jobber for flere av de store produsentene av våpen, men vi graverer også kniver, klokker og mange andre ting, sier han før han fortsetter med sin nåværende jobb. De fleste store våpenprodusenter har egne avdelinger for avansert gravering, for kunder som ønsker noe mer enn maskingravering – som tilbys som standard. 44

Ytterligere en R8-rifle inspirert av klassisk big five-jakt.

Selv Sauer tilbyr sterkt påkostede våpen. Denne 202-riflen fant vi i en monter. Inspirasjonen kommer fra Australia - som går igjen i hele installasjonen.

GRAVERING I VERDENSKLASSE

Giacomo Beffa jobber med en gravering på IWA.

Giacomo har jobbet med gravering i over 20 år.

GRAVERING I VERDENSKLASSE

Et helt og holdent håndlaget våpen. Prisen ville ikke selgeren avsløre, men minst 200 000 – Euro!

Besøkene kan hele tiden se graveringen skride frem.

Tyske Blaser er en av dem. I sin monter på IWA viste de frem en rekke med rifler der graveringen var inspirert av klassisk Big Five-jakt i Afrika. Det var blant annet elefanter, bøfler og leoparder blant motivene på de ekstremt overdådige våpnene. ET VÅPEN som i standardversjonen kos-

ter 50 000 kroner, så kom kostnaden for gravering og gullinnlegg på over en million kroner. Hos Blaser hevder de at de ikke har merket noe til nedgangen i verdensøkonomien i form av disse våpnene - det er alltid kjøpere. 46

Før jeg går videre på messeområdet, så må jeg spørre Giacomo om hva han mente om masseproduksjon av gravering på moderne våpen og kniver. - Jeg liker det. Ikke fordi det er så bra, men det gir en økende interesse for håndverket vi kan by på, sier han - og fortsetter med sine graveringer . Jeg håper at han har rett, for det ville være svært trist om dette fantastiske håndverket skulle dø ut og kanskje bli tatt over av helt moderne maskiner. Les mer: www.studiomorghen.com/secondaeng.htm

Steadify skytestokk Støtt riflen i vanskelige situasjoner. Kan brukes: - stående - sittende - liggende - ideelt på drivjakter

Kr. 1149,-

Gå til nettside KLIKK

Stadig flere jenter At flere kvinner tar jegerprøven og jakter i Norge – det er noe alle vet. Men at det stadig blir flere kvinner som utfordrer den mannlige dominansen ute i Europa også – det er gledelig!

er! m m o k e n e Kvinn

med s r u k e v ø r p Jeger sen s i p s i r e n n kvi

AV MORTEN BREKKE.

Det blir stadig flere jegere i Norge. I løpet av det siste tiåret har det blitt 85 000 flere jegere her i landet. Jentene har prosentvis stått for den største økningen her. Av dem som betalte jegeravgiften for jaktåret 2014/15, så var 15200 av dem kvinner - hele 7,6 prosent av totalen. Av de som tok jegerprøven i samme tidsrom, så var hele 23 prosent kvinner. Altså hver femte som bestod jegerprøven var en jente. Det er bra! Både Norges Jeger og Fiskerforbund og det Europeiske Jegerforbundet FACE har begge et sterkt fokus på kvinner og jakt. Her har Norge gjort seg bemerket med sin høye andel av kvinnelige jegere. Norge (12%) og Tyskland (10%) ligger på topp i Europa med størst andel av jenter som både vil på jakt og som jakter. Kilde: Statistisk Sentralbyrå

r som e m a d e g n Ma lverum E å p r e t k a j

er Flere kvinn blir jegere

48 Overskriftene sakset fra internett.

på jakt Prosentvis antall kvinnelige jegere i Europa Hvis vi ser på jaktgjennomsnittet i 13 europeiske land, alle de 50 statene i USA og fem av de kanadiske provinsene, så sier statistikken at hele 8 % prosent av jegerne er kvinner. Her må det være Nord-Amerika som trekker opp, for hvis du ser på Europa under ett, så er prosentsatsen nede i 4 %. Her kan du se en oversikt over de forskjellige landene. De med høyest andel av kvinnelige jeger står først: Land: Prosentvis antall kvinner Norge 12 % HØYEST Tyskland 10 % Østerrike 7,5 % Finland 6,10%

JENT Land: Danmark England Nederland Sveits Irland Slovakia Polen Island Frankrike Lithauen Estland Bulgaria

FOKUS PÅ AK T J G O R E

Prosentvis antall kvinner 5,7 % 5% 5% 5% 3% 3% 2,32% Ungarn 1,2% 2% Belgia 1% 2% 1,48 % Italia 1% 1,34 % Latvia 1% Kroatia 0,6 % LAVEST 1,3 %

Se video fra en jentedrivjakt TALLMATERIALE FRA ÅRENE 2012/13 KILDE: FACE / WWW.FACE.EU 49

Jakt uten hund er utenkelig

”O F T E B L I R D E T ELGJ A K T PÅ M O RGEN EN OG FO R M ID DAGEN, O G D ER E T T ER SL I PPER JEG S TØV ER EN E T T ER LU N C H ” 50

FOKUS PÅ JAK T G O R E NT

Så fort hun får muligheten pakker hun sekken og drar til skogs. Den 36-årige Therese Östenssons hjerte banker for harejakt og smålandsstøvere. ”Når jeg får på meg jaktklærne og legger børsa over skulderen, da trives jeg aller best”, sier hun. TEKST OG FOTO: JOAKIM NORDLUND 51 20•21

JAKT UTEN HUND ER UTENKELIG

år Therese Östensson slipper jakthundtispa ut av bilen, setter den seg lydig ned og ser på sin eier. En lydig, godt trent hund og en ung kvinnelig jeger som holder i båndet. Det er nok ikke det bildet folk flest ser for seg, når de tenker på harejakt med hund. Nei, dette er så utradisjonelt som det kan få blitt. Harejakt med hund er en jakt som kanskje mer enn noen annen jakt, er assosiert med eldre menn. Men ikke her. I skogene utenfor Bygdeå i Västerbotten i Sverige er det «girl power» som gjelder. - Denne tispa jakter virkelig for meg, hun elsker dette her, sier Therese og stryker den 6-årige hunden på hodet.

HELT SIDEN TIDLIG morgen har Therese vært

ute og fulgt spor langs veiene, men det tar litt tid før noe skjer. I kanten av et stort felt, slipper hun løs Enya, som på støvervis setter nesen mot bakken - for senere å danne seg en oppfatning av hva som har gått der før henne. Hun drar deretter avgårde på sitt første søk, og den første turen går ned mot sjøen. Etter noen varme dager er isen ikke helt å stole på, og jeg kunne se litt av den bekymringen alle hundeeiere får når de kommer til usikker is. - Det er svært sjelden at de går ut på isen, sier hun mens hun studerer GPS’en. Det kommer ikke noe skikkelig uttak, selv om Enya har noen få bjeff. Samtidig så stopper jaktkompisen Gary Wännman oppe på veien, og han forteller meg at han har vært ute på en mils lang skitur i morges, og at han så flere ferske harespor. 52

Når Enya har søkt ut området, så bestemmer Therese seg for at hun vil prøve å slippe på sporene som Gary hadde fortalt om. Mens vi venter på at hunden skal komme tilbake, fortsetter vi å snakke om harejakt med drivende hund. For Thereses del så begynte jaktinteressen å spire da hun var liten og satt og hørte på de voksne, når de pratet om jakt. - Det var nok der det hele startet. Jeg kunne sitte og lytte til de voksne som satt og snakket om jakt ved kjøkkenbordet. - Jeg likte den atmosfæren, sier hun.

I TIMENE FØR jakten startet, så hadde

vi samlet oss rundt stuebordet hjemme hos Therese Östensson’s foreldre. Når vi snakket, fortalte moren om noen tidlige jaktminner der hun, enten hun ville det eller ikke, hadde måttet late som hun var elg. - Du var ikke så gammel. Kanskje bare fem år. Du kommanderte meg til å være en elg, deretter satte hun seg på post. Når jeg kom nedover i gangen, så ble jeg skutt som en elg, fortalte moren. Det ble litt latter av de gode minnene og Therese la til: - Og jeg fikk ikke lov til å falle på hvilken som helst måte. Jeg måtte ligge på siden og med tungen hengende ut av munnen – akkurat som med elgen. Therese bror Andreas hadde ingen større interesse for jakt. Det var helt annerledes med Therese, hvor jaktinteressen våknet tidlig og hennes far var selvfølgelig overlykkelig da han så den store interessen. - Ja, jeg var svært så glad. Hun var med oss så mye som hun ønsket, fortalte han.

J A K T U T E N HD UE N DL YE DR L Ã&#x2DC; U ST E NJKAEKLTIAG

JDAEKNT LUY TDELNÃ&#x2DC; SHEU JNADK TEAR U T E N K E L I G

JAKT UTEN HUND ER UTENKELIG

Therese Östensson er oppvokst med jakt. Her deler hun som ettåring plassen på reinskinnet med hamiltonstøveren Pia-Lotta.

Denne store elgoksen hadde 13 tagger og den skjøt hun under en jakt i begynnelsen av 2000-tallet.

Harejakta har alltid vært interessant for Therese. Her sitter hun som 14-åring med familiens drever Akita.

Unghundstispa Nova er enn så lenge bare syv måneder, men denne høsten er det på tide for henne å gjøre entré for alvor i hareskogen.

55 55

JDAEKNT LUY TDELNØ SHEU JNADK TEAR U T E N K E L I G

” N Å H A R H U N FU N N E T N O E . D E T T E E R S Å N N M A N L I K E R Å H Ø R E . D E T E R N E S T E N S L I K AT H Å R E N E R E I S E R S EG PÅ K R O P P E N ”

J A K T U T E N HDUE NN D L YE DR L U Ø TS E NJKAEKLTIAG

Men det var alltid jakt med hund hun ble tiltrukket av. Da hun vokste opp, så hadde familien Östensson en drever og en jämthund. Dreveren ble aldri noen god harehund og de fortsatte også en lang stund med jämthunden, selv om den heller ikke var god. Therese husker en spesiell jakt da alt gikk galt. - Vi hadde jaktet en elg i flere timer og da vi endelig kom innpå og så elgen, da gadd ikke hunden mer. Da var jeg så sliten og ble så skuffet. Da kom tårene, sier hun. Gråtende ble hun med hjemover og da hadde hun nesten lyst til å gi opp alt og slutte å jakte. - Ja, det føltes rett i det øyeblikket, sier hun. Men da hadde pappa Martin svart henne: - Du må ha en ordentlig hund. Vi skal kjøpe oss en ekte harehund.

DREVEREN OG JÄMTHUNDEN fikk i

stedet en plass å gnage bein i hundehimmelen, mens Therese og hennes far begynte å se seg om etter en ny hund. Therese tantes mann, hadde snakket varmt om smålandsstøvere og Therese begynte å ringe rundt til oppdrettere. Men som en 20-år gammel jente, så følte hun at hun ikke ble tatt på alvor. - Det er vel greit å si at jeg ikke stod først i køen, sier hun. Til slutt ble det napp, og de kom hjem med en liten hannhundevalp, Gräddhyllans Zorro. Den ble ni år gammel og den ble harehund dobbelchampion i en alder av tre år. - Først da fikk jeg oppleve hvor gøy det var å jakte med en virkelig god hund. Han var som en maskin i skogen, sier hun. Zorro ble far til flere kull, og det er resultatet av en paring som for øyeblikket er ute på jakt etter hare cirka en kilometer fra der vi står nå. Enya, som har blitt seks år gammel - har vist

seg å ha arvet mye etter sin far Zorro og hans mor Samsagårdens Moas store interesse for jakt - alt til Therese Östensson’s store glede. Når Enya endelig returnerer, kobler vi henne og forflytter oss en halv mil mot det stedet som Gary Wännman tipset oss om. Etter en drøy kilometer langs en scooterløype, er det på tide å slippe Enya på nytt. Enya legger ut på et nytt søk, og denne gangen kommer det vi har ventet på. Uttaket minner mer om et brøl som høres rundt 700 meter unna og Therese smiler. - Nå har hun funnet noe. Dette er slik man ønsker å høre. Det er nesten slik at håret reiser seg på kroppen, sier hun. Samtidig hogger hun opp litt flis, som hun har båret med seg i sekken. Snart har hun fått i gang et lite bål. Samtidig så stilner losen. Det som begynte som et perfekt uttak, går etter hvert over i et nytt søk. På GPS’en kan vi se hvordan hunden leter frem og tilbake der hun mistet haren. 57

JAKT UTEN HUND ER UTENKELIG

DET SPRAKER HERLIG fra bålet og trærne er kledd i en vakker hvit vinterdrakt. Thereses samboer er ikke interessert i jakt, så dette er helt hennes egen greie. Da hun gikk og bar på den yngste av parets to gutter, så ville hun ikke gå glipp av elgjakta og møtte opp høygravid ved jaktkoia. - Det første spørsmålet jeg fikk var: ”er ikke du bånutt”, sier hun. Og ”bånutt” – det betyr gravid på bygdespråket der vi kommer fra. - De var nok litt nervøse for at de ville trenge å gi meg bistand. Så jeg måtte forklare at jeg ikke skulle føde før tirsdag, sier hun. Deretter fødte hun i løpet av en to-ukers jaktpause - og så var det jakt igjen. - Da måtte mamma være barnevakt. Hun kunne ringe og si ”nå gråter han, nå må du komme hjem og amme”, sier Therese og tar en slurk av kaffen. ETTER SOM FORELDRENE planlegger å selge huset sitt i Nyhamnsfjärden, har hun selv begynt å sette opp en jakthytte, slik at hun kan bo der under høstjakten. - Ofte blir det elgjakt morgen og formiddag. Deretter slipper jeg støveren etter lunsj, sier hun og fortsetter: - Jakt uten hund er nesten utenkelig for meg. Det er en så stor del av selve jakta. Det finnes jo ikke noe som slår den følelsen når du går ut sammen med hunden og alt bare fungerer, sier hun. Men dagene i nord er korte i vintermånedene og sakte faller skumringen over skogen. Deretter roper Therese på Enya, men etter valpekullet som tispa fikk for syv måneder siden, så har en viss motvillighet dukket opp. Vi prøver derfor å få tak i henne når hun plutselig dukker opp igjen. Da står hun på enda mer, for alt hun er verdt. Vi setter oss ned og nyter situasjonen. Men mørket kommer og omslutter oss mer og mer og gjør jakt til slutt umulig. Therese innser at det er umulig å rope henne inn, men klarer til slutt å fange henne. På vei hjemover går matmor og jakthundstispa side om side. - Hun er så sta denne jenta. Hun har blitt enda mer sta, siden hun var ”bånutt”. Like sta som eieren, sier hun og gir henne en kjærlig blikk. Deretter går vi mot bilen. 58

JAKT UTEN HUND ER UTENKELIG

H U N FØ DT E B A R N U N D ER D E T TO U K ER L A N G E J A K TO PP H O L D E T – O G D ER E T T ER J A K T E T H U N I GJ EN .

59 59

JDARKETV EP RÅ J AGKJ ET SPS Å R Å D Y R

En guide til bed

D R E V E R J AJ AK KT T P PÅ Å R GÅ JDEYSRS

dre trofébilder Det er lettere enn de fleste tror å ta flotte jaktbilder og man behøver ikke noe kostbart utstyr. Vi jegere har et felles ansvar for å presentere vår lidenskap på en skikkelig og ordentlig måte ... TEKST OG FOTO: ALEXANDRA HELLSTRÖM

FOKUS PÅ AK T J G O R ENTE

EN GUIDE TIL BEDRE TROFÉBILDER

å bloggen min har jeg gjennem tidene skrevet en del om hvordan man tar bedre, flottere og mer respektfylte trofébilder som en siste hyldest til viltet etter skuddet. Når jeg har hatt en ekstraordinær jaktopplevelse, så pleier jeg å være ekstra omhyggelig med å ta meg tid til å ta noen fine trofébilder. Dels for å holde liv i et godt minne og dels for å gi meg et bilde, som gjenkaller den spesielle stemningen, som representerte nettopp den jakta. Det skal helst bli slik, at man med et enkelt blikk lengter tilbake til nettopp den dagen i naturen. Jeg og mange andre jegere synes at det betyr en god del, hvordan vi jegere presenterer oss selv og det nedlagte viltet – spesielt hvis bildene blir delt på sosiale medier. Dette gjelder såvel jaktfilm som jaktfotos. Skal vi fortsatt nyte godt av våre flotte jaktmuligheter og ikke minst den brede folkelige støtten som vi har til jakt, da er det ytterst viktig at man tenker seg om to ganger når man laster opp bilder og film.

en gruppe og ikke som enkeltmennesker. Jeg bruker aldri bildetekster som gir et dårlig inntrykk av jakt og jegere. Ingen ”Rambo” eller krigsfilmuttrykk som ”nærkamp”, ”sniper” og så videre. Disse uttrykkene er ikke jaktrelevante. Hvis der er snakk om en unormal situasjon, så beskriv jakten og opplys hvorfor bildet ser ut slik det gjør – så oppstår det ikke spørsmål. Jeg tenker naturligvis også på lover og regler, som vedrører jakta. Det sier seg selv, at det er dumt å offentliggjøre bilder af dyr, jaktsituasjoner og hjelpemidler, som kan oppfattes som å være på kant med lovgivningen. Er trofebildet av bukken tatt midt på natten, så forklar hvorfor! Bilder som sprer seg på nettet og i mediene kan ikke trekkes tilbake. Tenk på at det i alle jaktfora på nettet finnes ”troll”, som hater jegere og nidkjært samler på alt som kan brukes mot oss! Et bilde sier mer enn tusen ord og virker bildet frastøtende, så skader det jaktsaken.

JEG ER BEVISST på å holde mine egne bilder

bilder? Det er slett ikke så vanskelig. Det beste tidspunktet å ta et godt trofébilde er umiddelbart etter at dyret er felt. Det bør helst skje før dødsstivheten setter inn, for denne gjør det veldig vanskelig å legge viltet i posisjon til et skikkelig bilde. Å legge dyret flatt på siden med alle benene strittende ut til siden, er hverken spesielt pent eller verdig. Legg heller dyret på maven med benene under seg. Trekk de bøyde bena litt til siden for å støtte opp dyret, slik at det ikke velter. Når det gjelder hjortedyr, ser det best ut å dreie hodet litt til siden, slik at man bedre kan se geviret – det får dem forøvrigt også til å se størst muligt ut. Direkte forfra, så ser et trofe alltid mindre ut. Du vinkler hodet så snuten hviler på bakken.

innenfor følgene rammer: Jeg utviser alltid respekt for viltet før og etter skuddet. Jakt er så utrolig mye mer en blod og død. Det gavner ingen om det er mye blod på bildet eller man ser et dyr som ser ut som om det har vært ute for en trafikkulykke. Likedan unngå å vise et dårlig skudd eller bilder hvor tarm og mavesekk kommer med i bakgrunnen av bildet. Det er ikke pent eller stemningsfullt – ikke engang for andre jegere. Mennesker som ikke har med jakt å gjøre, synes slikt er direkte ubehagelig. Dyr som er skutt i hodet eller skutt flere ganger med dårlig plasserte skudd hører ikke hjemme på internett. Det er synd hvis slike bilder gir jegerne et dårlig rykte - for vi dømmes som 62

OG HVORDAN TAR man gode jakt- og trofe-

EN GUIDE TIL BEDRE TROFÉBILDER

På

mine egne jaktrejser til Syd-Afrika har jeg lært meg en masse om troféfotografering. De profesjonelle jegerne går langt for å sikre dette minnet for sine klienter og de er meget beviste på at det skal gjøres pent og respektfult. Jaktens fremtid er nemlig deres fremtid ... 63

EN GUIDE TIL BEDRE TROFÉBILDER

Det er ganske enkelt å få balanse i det hele – eventuelt ved hjelp av en liten kvist bak hodet. Du kan også bruke en stein for å løfte hodet litt opp– dette er spesielt nyttig ved fotografering av sauearter og villsvin. Mindre vilt som rev og grevling ligger som regel for lavt, hvis de ligger direkte på bakken. Det fungerer perfekt å legge disse opp på en stein eller en stubbe, slik at de skiller seg tydeligere ut fra omgivelsene og bakgrunnen. Du skal aldri fotografere stående, men gå ned på kne eller legg deg på maven for at få den beste vinkelen eller utsnittet. Dette gjelder alle dyr, slik at de gjør seg bedre på bildet med et så lavt utgangspunkt som mulig. Tar du bilder ovenfra og ned, så får man et kjedelig perspektiv og du får som regel heller ikke med deg omgivelsene. Et lavere utgangspunkt gir mer dybde, en tydeligere gjengivelse av dyret og en fin bakgrunn, som avspeiler området slik det så ut den dagen.

DET ER OGSÅ viktig å redusere mengden

av blod på bildet mest mulig. Snu utgangshullet bort fra kameraet og fjern blodet fra innganghullet så godt det lar seg gjøre. Det samme gjelder snute og munn. Legg tungen tilbake i kjeften. Bruk gress eller mose for å gjøre rent og masker eventuelt blodflekker som ikke lar seg fjerne med litt støv eller blader. Jeg har gjennom tidene spurt mange jegere og hvilke trofébilder som tiltaler dem (eller frastøter dem minst) og det er alltid de bildene, hvor man har anstrengt seg for å minimere ”blodbadet” - som gjør seg best. I mitt hode er det viktig å tenke på hvordan ikke-jegere oppfatter ens jaktbilder, da dette kan utgjøre en stor forskjell på hva alminnelige mennesker synes om jakt. Mange jegere vil gjerne ha med våpnene sine på bildene. Jeg synes det kan være en fin detalj, en del av historien – men mange bryr seg ikke om det. Jeg tar derfor bilder både med og uten våpen og også bilder av viltet alene. Det er så greit med moderne 64

systemkameraer og mobiltelefoner, at det i realiteten ikke koster annet enn litt tid å ta flere bilder. Alle bildene blir ikke like gode, så tar man mange, er sjangsene større for at noen blir bra. Eksperimenter med for eksempel forskjellige opptakssvinkler, avstander, bakgrunn osv. Sjekk bildene for motiv, skarphet og lys mens du er igang. Dagen etter er det for sent. Sjekk alltid at kameraet eller mobilen er fullt oppladet og at du har nok minne til en masse bilder, før du drar på jakt. Alternativet er ikke særlig morsomt.

DET ER FOR DUMT å unnskylde et mang-

lende bilde av en god jaktopplevelse, med at kameraet ikke var med. Det er sjeldent idag at mobiltelefonene ikke har kamera og de færreste går rundt uten en mobiltelefon på seg. Jeg har selv tatt mange gode bilder med mobiltelefonen. Et dyrt systemkamera gir mer rom for kreativitet, men hvis det ikke er med på jakta, så hjelper det jo ikke. Du gjør deg selv og alle andre jegere en tjeneste ved å ofre litt større oppmerksomhet på trofébildene dine. Det er viktig for fremtidens jakt som helt og holdent hviler på den øvrige befolkningens aksept og forståelse for vår livsstil. Vil du inspireres ytterligere til gode trofé-, natur- og jaktbilder, så finner du mer om emnet på bloggen min: www.borntohunt.se

Ved å bruke noen ekstra minutter før du foreviger ditt skutte vilt, så gir du andre et bedre bilde av deg som jeger..

EN GUIDE TIL BEDRE TROFÉBILDER Fang øyeblikket! Jaktguiden forklarer sin klient hvordan man bedømmer et impala-trofé.

Jentejakt i To kvinnelige reisekonsulenter fra et jaktreisebyrå drar til Limpopo-provinsen i Sør-Afrika for å besøke en jaktfarm. Den ene av dem har aldri jaktet før. Det blir et spennende møte for dem begge ... TEKST OG FOTO: ANNE METTE EG

SYD-AFRIKA J

FOKUS PÃ&#x2026; AK T J G O R ENTE

JENTEJAKT I SØR-AFRIKA

ort tid før jul ble vi kontaktet av Allan Jensen, innehaver av Waterfall Lodge i Sør-Afrika. Han var interessert i å inngå et samarbeide med en dansk jaktreisearrangør, slik at vi sammen kunne tilby jaktreiser, som også var familievennlige. Dette er veldig ofte en jegers store utfordring – hvorfor skal hele familiens feriebudsjett gå til jegeren? Da formalitetene omkring samarbeidet var på plass, så var neste skritt å reise ned for å besøke stedet og hilse på våre mulige samarbeidspartnere. Vi legger stor vekt på å ha et selvopplevd kjennskap til våre destinasjoner og en tett kontakt med vårt vertskap. Få timer etter Allans besøk var flybillettene booket og tre uker senere stod vi to unge jentene på flyplassen i Johannesburg. Anne Mette med mye jakterfaring i bagasjen og Mette Marie som ”uerfaren jeger” – uten jaktkort. Vi ble tatt godt i mot av vertsparet Marie og Dirk, som skulle være våres følgesvenner de neste syv dagene i Sør-Afrika. Før denne reisen, hadde Anne Mette hatt med seg Mette Marie på skytetrening. Så helt ”grønn” var hun da ikke, når hun skulle håndtere et skytevåpen. Vi hadde knapt nok satt våre bein på Lodgen, før guiden vår Dirk – tok oss med til hans skytebane i nærområdet. Der fikk vi testet riflene og skyteferdighen vår. Mette Marie skjøt med en lånt kaliber .222 og Anne Mette med sin egen .270 Winchester. Det viktigste nå var at Mette Marie skulle få anledning til å skyte sitt første vilt, da Anne Mette for ikke så lenge siden besøkte en annen jakt-lodge i Eastern Cape. Da Dirk gikk god for skytingen vår, så kunne vi neste morgen ta fatt på jakteventyret vårt i Limpopo.

FØRSTE JAKTDAG

Vekkenklokken ringte klokken 05.00. Etter en meget lett frokost, gikk vi rett ut i fjellene som lå rundt lodgen vi bodde på. Drømmescenariet var at Mette Marie skulle ha full uttelling på hennes første jakt og ta med seg troféet hjem! 68

Etter en lang vandring i fjellene og en storslagen natur, vendte vi tomhendte hjem til lodgen for å etterfylle energi. Etter en hvil med solbading og en solid frokost, så var vi klare for nye jaktinntrykk. Denne gangen kjørte vi avgårde i en pickup, i selskap med sporeren vår Herman – til et annet jaktområde med kort avstand til lodgen. Her var det nok av ”plains game”! Klipspringere, common reedbucks, impalaer, duikers, kuduer med flere. Målet var en klipspringer, men etter å ha sett utallige dyr – men ikke ha fått en reell skuddsjanse, da kom en impala også i betraktning. Da Mette Marie nesten hadde gitt opp håpet på en klipspringer, da kommer det plutselig en klipspringer ut av intet. Med en skuddavstand på cirka 57 meter sendte Mette Marie sin første kule avgårde på et levende vilt. Resultatet ble et hjertetreff, som sendte klipspringeren rett i bakken. Det ble en følelse av eufori, gledestårer og bukkefeber i en mølje. Det var for Mette Marie et ubeskrivelig øyeblikk, som nå er et evig minne. Intet mindre! Et stort øyeblikk for både erfarne jegere og for den nye, som nå ble født. Det viste seg til og med å være et stort trofé, så det skulle feires med vår vertsfamilie hjemme på lodgen.

ANDRE JAKTDAG

Allerede da klokken ringte klokken 04.30, var vi klare for å gå på jakt. Vi hadde en liten times kjøring til jaktområdet, som ligger nord for Lephalale – tidligere kjent som Ellisras. Her møtte vi Pieter, som skulle være med oss på jakta og forsøke å ”stalke” Anne Mette til hennes neste afrikanske trofe – en Zebra. Vi hadde ikke kjørt lenge, før vi møtte en stor flokk med blesbukk, et par vortesvin og fem zebraer i et åpent lende. Utfordringen var å komme til skudd på en akseptabel avstand. Vi hoppet ut av bilen og snek oss videre til fots. Sammen med Pieter, fikk vi arbeidet oss så nærme flokken at Anne Mette kunne få skutt. Med en skuddavstand på cirka 200 meter, så var bukkefeberen nær ved å ta

JENTEJAKT I

SÃ&#x2DC;R-AFRIKA

JENTEJAKT I SÃ&#x2DC;R-AFRIKA

JENTEJAKT I

SÃ&#x2DC;R-AFRIKA

JENTEJAKT I SØR-AFRIKA

fullstendig over – og som gjorde utfordringen enda større. Dyrene var riktignok rolige og uforstyrret, da de ennå ikke hadde oppdaget oss. Etter et par minutter lykkes hun å få skutt og kort tid etter lå zebraen omtrent 100 meter fra der den ble skutt. Da gledesrusen hadde lagt seg og vi hadde kjørt zebraen til slakting, da var klokken ikke mer enn 08.00 på morgenen. Vi bestemte oss for å fortsette jakta. Anne Mette hadde fått blod på tann. Og da vi oppdaget en flott, gammel blue wildebeest, da ble et latent behov, plutselig til en drøm som måtte forfølges. Anne Mettes sunne fornuft og økonomi forsøkte å stritte imot, og med en god overtalelse fra Mette Marie, Pieter og Dirk – tok det ikke lang tid før tanke ble til handling. Oksen stod rolig cirka 70 meter ute og to velplasserte skudd fra Anne Mettes .270 Winchester, avsluttet oksens liv. Jaktgudinnen smilte nok en gang til oss. Da vi kom frem til det flotte dyret, oppdaget vi at det var en blue wildebeest med gener fra den 72

meget sjeldne golden wildebeest. En ytterst sukksesfull morgen og formiddag, ikke bare for Anne Mette – men også for Mette Marie på hennes første jakttur.

SØR-AFRIKA HAR MER Å BY PÅ ENN JAKT

To vellykkede jaktdager krevde feiring på lodgen sammen med vår vertsfamilie, hvor vi var så heldige å få Mette Maries klipspringer på menyen – servert med et godt glass vin eller to. Deretter ventet et par dager med store ”ikke jaktlige” opplevelser, hvor vi besøkte nasjonalparken Mapungubwe. Her hadde vi gleden av å overnatte og være tett på naturen på annet vis. Vårt eventyr var slett ikke langt nok og vi må bare si at oppholdet vårt, vertskapet, utfluktene, innkvarteringen og jaktopplevelsene levde opp til alle våre forventninger. Vi skal så gjerne oppleve mer av hva Sør-Afrika og dette landet har å by på. Vi kommer tilbake, så snart inntrykkene fra denne turen har lagt seg.

JENTEJAKT I

SÃ&#x2DC;R-AFRIKA

Jakt med Er det noe Jocke Bengtsson liker, så er det å gå på jakt. Men når barna er små, så er det ikke alltid like lett å sette av tid til timene du ønsker i skogen. Hva gjør du da? Tar med barna på jakt og gir dem opplevelser! TEKST OG FOTO: JOCKE BENGTSSON

d barn

FOKUS PÅ AK T J G O N BAR

DET ER KLART en skal spise litt når en er på jakt!

”EN J A K T U T EN SJ O KO L A D EM EL K O G S A N D W I C H ER N E S T EN U T EN K EL I G FO R O SS”

TA MED BARNA PÅ JAKT - HVORFOR IKKE?

in jaktkamerat - Nei pappa, nå vil jeg og jeg har sittet hjem. Han står jo bare der! tre timer på Hørselsvernets lyddemåteplassen i det ene pende effekt lagde en jaktterrenget. Disse tiomvendt effekt av stemmene pleier å være de mebruken. Å nei! Grisen «heteste» timene ute står ikke bare der! Nå er i ødemarken. Villsvina det ingen ting som stod liker best å passere der lenger … dette åtet mellom klokken fem og klokken HVOR DUM GÅR DET AN åtte på kvelden. Men Å VÆRE? Du spør deg sik«hett» var det ikke kert: - Hvor dum kan en i dag, ikke på noen egentlig være? Alle forstår som helst måte – seks vel at en slik jakt ikke går i grader kaldt og ikke en ”KOMMER de ikke snart?” lengden! gris. En råbukk derimot, så vilt så vi – men Jo, det er nettopp det det gjør. Datteren min, ingen gris. den gang bare fem år – fikk se sitt første Vi småløper til bilen og kjører fire mil villsvin ute i skogen. Det er ikke det samme til neste åteplass. Denne plassen ligger insom å se en gris fra en bil. Vi hadde litt mat neklemt mellom noen gårder og hus og det er sammen. Vi satt i bilen og pratet om barneikke mer enn 500 meter til nærmeste nabo. hagen og om hvor mye god mat det blir på Dette innebærer at villsvina ikke kommer et villsvin. Vi diskurtete klær og hvordan de så tidlig og det gir oss en sjanse til å varme hjemløse hadde det på en slik kveld. Vi fikk oss litt i bilen og få oss en matbit. En annen oppleve naturen, både far og datter. kamerat av oss, Rickard kommer mens vi spiÅ se flokken løpe rett ned mot Rikard og ser og setter seg på post noen hundre meter at en galte fikk smake hans .308, gjorde jo lenger bort fra åteplassen, hvor vi skal sette ikke situasjonene noe dårligere. Kanskje den oss. Månen lyser opp over skogen med de samme galten, hvem vet? Ute i skogen 80 snødekte greinene. Nå har det blitt nesten ni meter unna er det tydelige blodspor i snøen, minus. så når vi kommer ned til Rikard – så har han allerede lokalisert den døde grisen. MinsteVI INSTALLERER OSS på åteplassen og ser på jenta fikk selv lov til å spore seg frem til den trefoten med fór-sprederen i over en time før døde grisen. Suksessen var total! vi hører dem! Det nærmest rumler mellom trærne et stykke unna. Greiner som knekker DETTE ER MIN JAKTFILOSOFI. Hvordan bør en og klover som tråkker i bakken. Vi justerer tenke når det gjelder barn og jakt? Ja, det er hørselsvernet og venter. Det blir nærmest jo helt opp til hver og en av oss, men i min stille når flokken stopper opp i skoglysningen verden så ser jeg dette fra ulike synsvinkler. tjue meter unna åtet. De lytter. De ser seg For meg er det veldig viktig at barna får være rundt. Ingen fare. Det tror de! En flokk på et med i arbeidet både hjemme og ute i skogen titall dyr løper frem til åtet. – slik at de forstår hvor kotelettene kommer Jeg velger meg ut en ung galte til å fylle opp fra. Det er viktig at barna ser forbindelsen den ledige plassen i fryseren. Skyt! Nei – han mellom å ta vare på naturen og dens ressurgår bak en liten bjørk. Buken og halen til ser og vår overlevelse – slik at barn får lære høyre for treet og hodet til venstre. Et steg til seg å ta ansvar og se konsekvensene av sine … nå! handlinger, uansett hvor og når. 76

TA MED BARNA PÃ&#x2026; JAKT - HVORFOR IKKE?

TA MED BARNA PÅ JAKT - HVORFOR IKKE?

HVIS DU VIL SPISE - så må du lage …

”D E T ER I K K E F U L LT U T A K S EP T ER T I M I T T J A K T L AG , AT B A R N A FÅ R B L I PÅ J Denne oppdragelsen tar sin tid, men gir et grunnlag for en ny samfunnsborger som kan ta sine egne valg. Og som samtidig forstår at konsekvensene av beslutninger slår tilbake på en selv. Jeg tror at dette kommer til å gavne mine barn resten av livet. Jeg ønsker å oppdra mine barn til bevisste individer som på et godt grunnlag selv kan bestemme om de vil bli jegere eller ikke. Her skal i hvert fall ikke «bevaringsorganisasjonene» få noen gratisbillett. Og så kommer familieaspektet: Om jeg drar på jakt en eller flere dager i uken, så går det faktisk på bekostning av min kvalitetstid sammen med barna og på bekostning av min kones egentid. Hvem har sagt at det er hun som alltid vil være den som skal ta hånd om barna? Det er som skapt for en konflikt. Er det flere enn meg som har hørt et sukk når du skal ut med gutta på jakt? Men om barna får bli med ut i skogen, så slår jeg mange fluer i en smekk! Mer tid i skogen, mer tid sammen med barna og min kone får litt mer egentid. Og alt dette samtidig som jeg oppdrar barna mine. Slik blir det litt lettere når jaktsesongen kommer. Med slike tanker 78

så var det ikke vanskelig for meg å motivere barna mine til å følge meg på jakt. Faktisk så er det ingen i min omgangskrets som synes dette er upassende.

ER DETTE JAKT ELLER OPPDRAGELSE?

Jo, er det ikke jakt vi prater om? Tja, det beror jo litt på hvordan man ser på det. En skal ha det klart for seg at det ikke bare er jakt. Faktum er at den største delen av det ikke er jakt. Det er jakt med barna. Sosial jakt. Jakt som blir forstyrret av føtter som er kalde og: - Pappa – et rådyr!, fulle bleier og hørselvern som gnager. Men dette er jakt som gir så mye mer tilbake. Jeg og mine barn har jaktet sammen i fire år. Guttungen var to og jentungen fem når de begynte å følge med meg ut på jakt. Det er ikke fullt ut akseptert på mitt jaktlag at barna alltid får bli med. Jeg ser til min tilfredsstillelse at hundeføreren med glede tar med seg min seksårige sønn for å ta et drev, til tross for at vi alle vet at det kan bli litt syting. Dette gir litt samhørighet på tvers av generasjonene. En samhørighet som samfunnet for øvrig mangler.

TA MED BARNA PÅ JAKT - HVORFOR IKKE?

IKKE ALLE GRISENE FALLER om på skuddplassen … Selv det er en bra erfaring.

J A K T U T EN AT J EG ER M ED ”

HVA SLAGS JAKT PASSER BEST? Jeg jakter i

dag sammen med barna mine og andres barn en 25 – 30 ganger i året og uten barn en 50 – 60 ganger. Det er absolutt ikke samme sak å gå ut i skogen med eller uten barn. I starten regnet jeg ikke med dagene jeg hadde barna med i skogen som jaktdager. Men det viste seg å bli helt feil. Selvfølgelig så har en del sjanser forsvunnet til lyden av barnestemmer, men skuddlisten begynner allikevel nå å bli lang. Vi har skutt både rev, hare, kaniner, gjess, skjærer, nøtteskriker og griser. Fuglejakta har vist seg å være en bra inngangsport ettersom det ser ut til å være lettere å sitte stille i kamuflasjetelt, enn å være helt stille. Å velge et åpent sted til rådyrjakt er dødfødt. Å jakte med hund gir mange plusspoeng – selv for barn. Det skjer ting. Man hører at det skjer noe og når det har skjedd, så har en noen å kjele med og leke med. Drømmen for barna er å få gå med hundeføreren og etter jakta få lov til å leke med hunden som om den var ens egen.

HVORDAN FORBEREDER EN SEG? Vi snakker

om JAKT MED BARN. Det er viktig å prate med

barna om hva jakt innebærer. Hva døden er og hvorfor vi velger å ta livet av dyra. Det handler om å ta barna fra en Disney-verden og inn i en virkelig verden. Hvis vi gir barna kunnskap om hvor kjøttet kommer fra og kanskje tar barna med på et besøk til en gård i nærheten, da kan de selv få se at mat betyr døde dyr. Da kan de stilling til om de skal bli veganer med bakgrunn i fakta og ikke etter påvirkning av venner. I vårt tilfelle har dette ført til at jentungen kun spiser egg som nabogården høner har verpet. De går fritt på tunet og sitter ikke innelukket i et bur. Hun spiser heller viltkjøtt enn kjøtt fra butikken. Hun vet hvor det kommer fra og hvordan det levde og døde. Nå snakker vi om en jente på ni år, men dette resonnementet har bygget seg opp siden hun var fem år. Det har aldri hendt at de døde dyrene i skogen har vært skremmende eller ekle. Liver går sin gang og syklusen er naturlig. Ta deg tid til samtaler med barna. Det er både morsomt og lærerikt, også for deg selv. Har du noen gang satt ord på hva som får deg til å jakte? Gjør det! Å forestille seg jakt uten sjokolademelk og 79

TA MED BARNA PÅ JAKT - HVORFOR IKKE?

sandwich er utenkelig. Jakta er en utviklet form for en piknik. En piknik med muligheter. Her finnes sjanser til å se dyr, spise litt, høre drevet i gang, ramle i bekken og ikke minst grille litt. Det er også spennende å undersøke det felte viltet og hvordan det ser ut inni. Da er det viktig å ta med plasthansker i tilfelle dere skal spise litt senere.

DET MERKELIGSTE SÅ LANGT, ble en gang da

kona måtte jobbe en lørdagskveld og barna ville ha pizzafest. I jakttårnet på åteplassen! Naturligvis så ikke jeg på dette som noen jakt. Jeg forsøkte til og med å få dette til å bli en rekognoseringsrunde uten våpen. Ikke tale om? Riflen skulle med. Jeg valgte å servere pizza med riflen stående uladd. Akkurat når pizzaen skulle deles og brusen var helt oppi – da stod grisen der. To mindre galter. Å få hørselvern på seg selv og to barn – for deretter å skyve ett skudd inn i kammeret uten å skremme dem var en utfordring. Men tilsynelatende var det to selvmordsgriser som stod nede ved foringsautomaten. Når skuddet smalt og grisen sluttet å sprelle kom guttungens kommentar til slutt. - Kan vi få spise litt i fred før den neste kommer …? Ja da, det fikk vi. Det kom ingen fler … Klær er et annet kapittel. Bra vinterklær som overall, termobukser og vinterjakke er standard utrustning. Selv tidlig på sesongen. Barn er mindre og fryser lettere. En ekstra trøye og dobbelt undertøy er en bra kombinasjon om vinteren. Å ta med et ekstra bytte av klær er også lurt. Ta en titt på støvlene. Barnestøvler er ofte dårlige. De funker bra i skolegården, men ofte holder de ikke en hel dag ute i skogen. Og fryser en på føttene, ja … Et par slike kjemiske håndvarmere er en fornuftig investering. En kan med fordel legge inn en slik inn under jakken eller i støvleskaftet. Dette gir varme på strategiske punkter og er dessuten en liten aktivitet som øker tålmodigheten en tanke.

Pizzaen måtte vente litt.

ER DU ENIG? Jeg håper jeg har inspirert deg

nok til å ta med deg barna dine på jakt. Det er viktig for oss jegere å legge til rette for jakt i nye generasjoner. Like viktig er det å prate om jakt på en positiv måte. Dette er viktig for at vi i framtiden skal kunne gå ut og jakte uten at naturvernorganisasjoner skal kunne legge alt for mange hindringer i veien. Det vil helt sikkert bli litt snakk når barna forteller i barnehagen om jakta som skjedde i helgen. Vær lydhør hvis personalet har noen spørsmål og da vil du snart se at det blir pratet om jakt overalt rundt deg. Du kan jo oppleve, i andres øyne å gå fra den tause macho-jegeren med drap som en hobby - til å bli naturverneren med børse, som tar barna med for å lære dem om naturens underverker. Ungene kommer også til å reagere på uventet sett. Guttungen fikk for eksempel et lite utbrudd når kameraten hans ville drepe en sau i spillet Minecraft – bare fordi det så gøy ut. - Du forstår vel at du bare dreper hvis du skal bruke skinnet eller spise kjøttet? Ikke fordi det er gøy? De bygde derfor om sauen til seng og jeg lo litt for meg selv i bakgrunnen. Jeg hadde lykkes!

SØRG FOR AT ANDRE JEGERE SER DEG, SE TILL ATT DU SYNS ORDENTLIGT MEN IKKE VILTET! MEN INTE FÖR VILTET.

Vår bestselger Pointer Camo Blaze Coat er et godt eksempel på hvor bra du synes - samtidig somVårkamo-klærne gjørBlaze detCoat vanskeligere for viltet å se deg. Jakken er i superlett og storsäljare Pointer Camo är ett bra exempel på hur du syns väl samtidigt som kamoflaget suddar ut dina konturer för viltet. Jackan är av superlätt och tyst Microfiber Chevalite stille Microfiber med en vanntett Chevalite membran. Denmed harvattentätt mange smarte lommer til membran och försedd med många smarta fickor, t ex pejlficka, radioficka, ryggficka, patronfickor mm. f.eks. hundepeiler, til jaktradio, til patroner og en lomme på ryggen. Pointerbuksene fås Pointerbyxorna finns i camo eller grönt men även med stretch över knän och baktill. Se till att synas i år. i kamo eller grønt med stretch på knærne og i baken. Sørg for at du synes i år! 81 Chevaliers kollektion finns ifor välsorterade www.chevalier.se Klikk å gå tilfackbutiker. nettside!

DRESSUR PÅ JAKTHUNDEN

HÄRKILA WILD BOAR

JAKTSETT

TESTET I PRAKSIS 82

H V I L K E N A M M UDNRIESSJ SO UN R S PK Ã&#x2026;A L J AJ EK GT HVUENLDGEEN?

WILD BOAR TESTET I PRAKSIS

WILD BOAR TESTET I PRAKSIS For et par måneder siden presenterte vi i Mitt Jaktblad Härkilas nye jaktsett, Wild Boar – spesielt utviklet til villsvinjakt. Nå har vi, som vi lovet - hatt mulighet til å teste det på jakt ... TEKST OG FOTO: JENS ULRIK HØGH

eg stod på en grusvei med tett ungskog foran meg og mørk granskog bak meg. Plutselig bjeffet hundene like ved og jeg hørte den raslende lyden av et stort dyr som galopperte over tørt løv på skogbunnen. Jeg hevet den lånte riflen og avsikret. Innerst inne så forventet jeg nok å se en stor hjort – ettersom fire dyr allerede hadde passert posten. Men da jeg så noen svarte ører som beveget seg over krattet med bringebær – da viste jeg øyeblikkelig at en stor gris var på vei. Jeg kunne ikke se så mye mer enn buskene som beveget seg og jeg hadde ingen anelse om det var en sugge, en galte eller en flokk med mindre dyr som kom løpende. Hvis dyret holdt samme kurs, så ville det komme til syne i en smal åpning i vegetasjonen omkring ti meter fra meg – før det nådde frem til veien. Den retningen kunne jeg skyte uten fare for å treffe drivere eller andre jegere. Men det var strengt forbudt å skyte en stor sugge, så hvis sjansen for skudd oppstod – så måtte avgjørelsen tas i løpet av sekunder. Jeg fulgte den svarte bevegelsen gjennom riflekikkerten med forstørrelsen skrudd ned på 1X og med begge øyene åpne. Da grisen kom til syne, så befant rødpunktet seg like over ørene. Jeg så med det samme at det var en keiler, en riktig stor en – og jeg lot punktet finne veien til skulderen i en glidende bevegelse. Det var ikke nok tid til en finjustering og jeg trakk av på ryggmargsfølelsen – da punktet et lite sekund hvilte bak skulderen. Den store galten reagerte ikke på skuddet og

Se vår første presentasjon av Wild Boar i vår septemberutgave her! jeg fikk inn nok et skudd mellom grantrærne på skrått bakfra – før den svarte massen forsvant i det tette krattet. Det føltes også som det andre skuddet satt riktig plassert, men galten reagerte ikke synlig på det heller. Jeg lyttet og kunne høre villsvinet brase gjennom vegetasjonen 60 – 70 meter bak meg. Det hørtes ut som om keilerens flukt hadde stanset opp – det var et godt tegn. Mindre enn 30 sekunder senere kom hele flokken med hunder pesende etter på sporet. De gjødde helt hysterisk på det samme stedet bak meg. Enda et godt tegn. Men hundene fortsatte å gjø i mange minutter – ikke fullt så bra tegn. Var det fremdeles liv i den store galten? Jeg var bekymret for hundene, men kunne ikke gjøre noe. På drivjakt, så blir man stående på post uansett hva som skjer. To bevæpnede hundeførere kom løpende fra driverrekken. De hadde sett keileren, hørt skuddene og kunne høre de oppspilte hundene bak meg. De hadde løpt et stykke på veien opp en bakke og var svette og rødmusset i kinnene. Den ene holdt to krumme fingre opp mot munnviken for å spørre om det var en keiler. Jeg nikket og spredde armene som en sportsfisker på lykkepiller. De burde få vite at det var en keiler og at den var stoooor. Jeg kunne se at budskapet gikk rett hjem og var meget oppmerksomme da jeg pekte ut retningen grisen forsvant i. Hundeførerne gikk meget varsom frem mot sine gjøende hunder. Jeg ventet å høre et avlivningsskudd, det burde komme hvert øyeblikk – men det kom ikke noe skudd. Til 85

WILD BOAR TESTET I PRAKSIS

gjengjeld ble noen svært så opphissede hunder satt i bånd og falt til ro. Da to to hundeførerne kom opp på veien igjen, illustrerte de med to tommelfingre at alt var i skjønneste orden. Jeg kunne ikke la være å tenke på, hva som ville ha skjedd hvis jeg hadde truffet galten med et dårligere skudd og den hadde fått øye på og satt kursen mot meg. Jeg stod bare ti meter fra skuddstedet. For hundeførerne var situasjonen naturligvis enda mer dramatisk – hvor ofte står ikke disse folkene ansikt til ansikt med en illsint gris? Det var riktignok meningen at jeg skulle teste ut jaktsettet, men det var ikke min hensikt å utsette meg selv for den ultimate testen med en skarp villsvintann i låret. Jeg er sikker på at Härkila har sine egne folk til det. Galten var steindød. Drept to ganger med skudd i den øverste del av hjertet. Hundene hadde bare oppført seg hysteriske – mest trolig fordi de hadde villsvin helt på bunnen i sine formørkede hundesjeler.

MIN OPPLEVELSE AV JAKTSETTET

I skrivende stund har jeg hatt fire dager med drivjakt på villsvin i Europas høstlige skoger. Jeg har hatt anledning til å teste jaktklærne på lange gåturer i kupert terreng og på timelange drivjaktsposter i temperaturer fra under frysepunktet og opp til ti graders varme i sludd, regn, sol og vind. Det har også lykkes meg å skyte flere villsvin. Alt i alt noen utbytterike testdager. Forut for den praktiske testen var min største bekymring hvordan klærne var å gå i, og om de var varmere eller kaldere enn de tradisjonelle jaktklærne en ville ha brukt på drivjakt. Jeg har tidligere brukt det klassiske grønne jaktsettet Pro-hunter gjennom flere sesonger og kan ikke la være å sammenligne med det – når det kommer til funksjonalitet og komfort. Wild Boar jakken er på alle måter nøyaktig så funksjonell og komfortabel som den «vanlige» Pro-hunter. De orange sikkerhetsdetaljene er ideelle til drivjakt og gjør de hel-orange 86

sikkerhets-vestene overflødige. En er klart synlig fra alle sider. En Pro-hunter jakke til drivjakt og ettersøk. Godkjent fra meg! En kan naturligvis merke forsterkningen av buksene på innersiden av lårene og i skrittet, men kun hvis du fokuserer på det. Jeg opplevde det ikke som noe problem å gå lange strekninger i kupert terreng med buksene på. En positiv overraskelse – jeg hadde forventet å måtte gi avkall på litt gangkomfort enn tilfelle var. Jeg vil mene at aktive hundeførere som prioriterer å bevare sin langsiktige førlighet – også burde vurdere å anskaffe dette jaktsettet. Det er heller ikke noe problem med varmeutvikling – buksene kvitter seg lett med overskuddsvarmen. Når alt kommer til alt, så er dette et fornuftig sett med de nødvendige sikkerhetsdetaljer til villsvinjakt. Dette kommer først og fremst til uttrykk hver eneste jaktdag i kraft av orange detaljer, men som også har den nødvendige beskyttelsen i de (heldigvis relativt sjeldne) tilfeller hvor en gris angriper. For hundeførere på villsvinjakt burde sikkerhetsbukser være påkrevet. For postjegere er det statistisk mindre nødvendig, men innimellom kan det oppstå en situasjon hvor du kan være glad du hadde sikkerhetsbuksene på. Det er dyrt, ja – men hvor høyt verdsetter du din egen sikkerhet? Fremover, så vil jeg kun jakte villsvin med sikkerhetsbuksene på.

WILD BOAR TESTET I PRAKSIS

JAKTREISER

IKKE LUR DEG SELV BESTILL JAKTREISEN DIN MED ÅPNE ØYNE Hva er det beste? Å bestille reisen direkte eller hos et lokalt jaktreisebyrå – eller kanskje gjennom en online bookingportal? Du har flere muligheter – vi går igjennom både fordeler og ulemper med alternativene ...

88 88

89 89

BESTILLING AV JAKTREISER

90 90

BESTILING AV JAKTREISER

ange norske jegere har kjøpt en jaktreise igjennom et jaktreisebyrå. Mange har også prøvd å booke og å arrangere jaktturen selv. Det er fordeler og ulemper med begge deler og hele prosessen er omgitt av mange myter og misforståelser. Uklarheter forverres av at det er en utbredt tendens blant oss mennesker at vi sjelden prater om våre egne feiltagelser, mens vi gjerne deler av våre suksesshistorier. Det er ofte vanskelig å sammenligne to helt forskjellige jaktreiseprodukter, fordi det er utrolig mange komponenter som inngår i den samlede «pakken». Det er lettest å få en oversikt over kvaliteten på innkvartering og forpleining, men dette er for øvrig av mindre betydning for de fleste jaktreisende. Men hvordan vurderer man på forhånd kvaliteten av selve jakta? Prisen for å skyte samme type vilt kan variere fra selskap til selskap og denne prisforskjellen kan gjenspeile en klar forskjell i selve jaktopplevelsen. På det ene stedet kan jakten kanskje foregå på små områder i hegn, mens et annet sted kan jakten kanskje finne sted til fots i enorme naturområder … To troféer på veggen kan ligne svært mye på hverandre, men jegeren vil alltid huske jakta som den var – hver gang han eller hun ser på troféet på veggen. For ham kan det flotteste trofé minne ham om halvgode opplevelser fra en jakt som slett ikke levde opp til forventningene, på grunn av alt annet enn trofékvaliteten. Vi vil her gå nærmere inn på konsekvensene av følgende alternativer:

1. Booking gjennom et skandinavisk jaktreisebyrå.

2. Booking direkte hos outfitteren/lokal jakttilbyder.

3. Booking gjennom en formidler – for

eksempel i form av en online bookingportal. 91

BESTILLING AV JAKTREISER

JAKTREISEBYRÅET

Et jaktreisebyrå lever nettopp av å selge pakkereiser som består av jakt, innkvartering og transport. Dette vil vanligvis si at jaktreisebyrået arrangerer hele turen fra reisen starter hjemmefra og til man er hjemme igjen. Det eneste man som kunde behøver å gjøre er å velge sin reise, betale den og dra på tur. Byrået lever av å videreselge jakt fra et antall lokale jaktarrangører rundt om i verden. Men det at det her er snakk om videresalg, så betyr ikke det nødvendigvis at det er dyrere å booke gjennom byrået enn å handle direkte med den lokale arrangøren. Årsaken til dette er at byrået mottar en salgskommisjon fra den lokale jakttilbyderen (outfitter) for å løse en lang rekke oppgaver, som jakttilbyderen ellers skulle ha stått for – hvis han handlet direkte med jaktreisekundene. Det gjelder blant annet hele salgsarbeidet

92 92

med personlig kundekontakt og kvalifisert rådgivning på kundens eget språk. Jaktreisebyrået står typisk også for markedsføring av jakta på sin hjemmeside, i kataloger, i nyhetsbrev og på messer/jaktutstillinger. Den lokale jakttilbyder/outfitter slipper også å bekymre seg for kundenes betalinger – som er jaktreisebyråets ansvar. Kort og godt kan en outfitter, som selger sine jakter gjennom et veletablert byrå, forvente flere kunder og betydelig mindre arbeide. Det betaler han byrået for og så kan han konsentrere seg om det han er god til – nemlig å arrangere og gjennomføre selve jakta, der hvor han befinner seg. Ser man på jaktreisebyrået fra kundens synsvinkel, så får man hos et jaktreisebyrå rådgivning basert på medarbeiderens egne erfaringer – ofte fra flere forskjellige destinasjoner. Byråets viktigste oppgave er å an-

BESTILING AV JAKTREISER

befale de reiseproduktene som best svarer til kundens ønsker og forventninger. Hvis forventningene er realistiske, så er sannsynligheten større for en vellykket tur, enn hvis forventningene overstiger reisens reelle innhold. Byrået har ofte flere alternativer og kan hjelpe med å velge den mest optimale løsningen for deg. En helt nøytral rådgivning kan det ikke bli snakk om, men jaktreisebyrået har en klar egeninteresse i å ikke overselge produktene, men bør guide deg i retning av en vellykket reise som svarer til forventninger dine. Ut over rådgivning i jaktreisens planleggingsfase, så klarer byrået som regel også hele den praktiske siden av saken. Å booke de beste flyavgangene og sikre at transport av våpen og ammunisjon går smertefritt hos flyselskaper og lufthavner – det er ikke alltid fullt så enkelt. Hvis det et jaktreisebyrå som

har solgt flybilletter, hotellopphold og leiebil mm som en del av reisen, så er det også byråets ansvar å se til at alt går som det skal. I tilfellet det skjer uforutsette problemer i forbindelse med reisen, så kan man som kunde regne med at byrået løser dem. Det skjer oftere enn man umiddelbart tror, at et fly blir forsinket slik at man ikke når den videre forbindelsen og har derfor behov for å utrede alt omkring den videre transporten, bagasjen og transfer fra flyplassen og så videre. Det kan være temmelig frustrerende, og ikke minst dyrt å stå med disse problemene på egen hånd. Et jaktreisebyrå tar seg naturligvis betalt for sitt arbeide og når det koster det samme å booke selve jakten gjennom byrået, som det ville ha kostet å booke den direkte - så må man forvente å måtte betale litt for byråets arbeide med alt det praktiske omkring reisen.

BESTILLING AV JAKTREISER

En vesentlig detalj rundt det å booke igjennom et etablert byrå er tryggheten omkring arrangementet. Det ikke noe sted i verden hvor den jaktreisende nyter så stor forbrukerbeskyttelse som i Skandinavia. Kort sagt er alle jaktreisebyråer som selger pakkereiser forpliktet til å være medlem av Reisegarantifondet (RGF). Det betyr at byrået stiller en omsetningsavhengig bankgaranti til dekning av omkostninger i tilfelle av byråets eventuelle konkurs eller flyselskapets. Hvis du har betalt for en jaktreise hos et norsk byrå som er medlem (se etter RGF merket) og du strander på destinasjonen på grunn av byråets konkurs, så blir ditt tap i utgangspunktet erstattet av Reisegarantifondet. Men tryggheten ved å kjøpe gjennom et byrå går betydelig lengre enn som så. Det faktum alene at medlemmer av Reisegarantifondet skal stille en sikkerhet, som for de mindre byråene beløper seg til et minimumsbeløp på kr. 300.000,- , vitner om en viss økonomisk soliditet hos byrået. Dette forsterkes 94

ytterligere av at Reisegarantifondet overvåker økonomien i byrået nøye. En kan altså som kunde være trygg på at de pengene man betaler for et pakkereisearrangement ikke plutselig forsvinner på grunn av dårlig økonomi i det byrået en handler med. Den såkalte Pakkereiseloven gir forbrukeren ytterligere rettigheter, når pakkereisen kjøpes igjennom et norsk byrå. Man har dermed rett og anledning til å klage over mangler ved reisen – hvis en mener at produktet ikke har levd opp til det man har betalt for.

JAKTREISEBYRÅER – FORDELER OG ULEMPER

En hurtig oppsummering av fordeler og ulemper ved å booke en reise igjennom et jaktreisebyrå: Din innsats rundt arrangementet av jaktreisen er minimal ved booking gjennom et byrå. Byrået sørger for alt det praktiske og er det noe som går galt, så skal byrået sørge for å løse problemene underveis. Risikoen for feil er betydelig mindre enn hvis man arrangerer

BESTILING AV JAKTREISER

turen selv. Det er lett å trå feil i jungelen av internasjonale regler og papirarbeider som skal fylles ut i forbindelse med jakt og ikke minst våpentransport. Tryggheten i å kjøpe igjennom et byrå er viktig. I prinsippet nyter man som forbruker en utstrakt lovfestet sikkerhet for at man får den vare som man har betalt for. Så sant du booker igjennom et byrå som er medlem av Reisegarantifondet. En kan dessuten føle seg ganske sikker på at et velrenommert byrå vil strekke seg langt for å beskytte sitt gode navn og rykte. Prisen gjennom et byrå kan ofte være litt høyere, enn hvis man booker en jakt av tilsvarende kvalitet direkte og selv står for hele reiseplanleggingen – med booking av fly, hoteller, leiebil osv. Prisforskjellen vil som oftest først og fremst ligge i arbeidet med den praktiske del av reisearrangementet og ikke på selve jakta. Det kan altså være noen få kroner å spare ved å arrangere alt selv.

DIREKTE BOOKING

Fler og fler booker jaktreisen sin direkte hos en lokal jaktarrangør et eller annet sted i verden. For mange er det en spennende prosess å arrangere sin egen jaktreise og man står allerede i forberedelsene direkte i kontakt med dem som i siste instans står for selve jakta. Det er en innlysende fordel, men også en klar ulempe – at outfitteren kun arbeider for seg selv og aldri vil gi deg råd om å velge noe annet enn hans eget arrangement, selv om det kanskje bedre skulle passe dine ønsker og forventninger. Det er vanskelig å vurdere troverdigheten og den økonomiske statusen til en outfitter i et fremmed land – spesielt hvis man ikke kjenner til noen jegere som har jaktet der tidligere. Det er ikke gitt at en direktebooking er billigere enn en booking gjennom et jaktreisebyrå eller en formidler. Outfittere som arbeider gjennom byråer i noen land og representerer seg selv i andre, har som regel de samme 95

BESTILLING AV JAKTREISER

prisene ved booking direkte som ved booking gjennom et byrå. Mindre outfittere, som kun har et begrenset antall klienter – bruker kanskje ikke så mye ressurser på markedsføring – og kan derfor muligens tilby jakta til en rimeligere pris. Men det kan naturligvis også være tilfelle at en på forhånd kjenner outfitteren og får en eller annen spesialpris på arrangementet. Hvis en booker direkte, så må en i utgangspunktet selv gjøre alt det praktiske rundt selve reisen. Det skal bookes fly og bil – samt at alt papirarbeidet med våpen og jakt skal være på plass. Hvis en ikke har kontroll på formalitetene, så kan turen ødelegges av forsinkelser eller kanselleringer på grunn av manglende tillatelser mm. Å reise med våpen i våre dager er å bevege seg ut i et minefelt av uforklarlige regler og motvillige medspillere i skikkelse av fremmede myndigheter, luftfartsselskaper og tollere. Men det er ikke umulig å få dette til – hvis en har de riktige kunnskapene om hvordan en gjør det. Men forvent ikke at den lokale outfitteren vil hjelpe deg med å holde styr på dette. Alt som skjer av feil og mangler hviler på dine egne skuldre – både tidsmessig og økonomisk.

Du får i realiteten ingen forbrukerbeskyttelse når du bestiller direkte. Hvis outfitteren i en fjern avkrok av verden ikke henter deg på flyplassen, fordi han har brukt dine penger på alt annet enn å arrangere din jakt, så er du tvunget til å løse problemene selv og i ytterste konsekvens forfølge saken via de lokale domstolene. Det samme gjelder hvis arrangementet blir gjennomført, men ikke lever opp til hva du ble lovet. La oss gjøre en lang historie kort: Glem det. Du får sannsynligvis ikke noen penger ut av en outfitter i et land utenfor EU uansett hvor mye arbeide du legger i saken. Du kan bruke mye tid og penger på en tvistesak, men det vil sjelden betale seg.

DIREKTE BOOKING – FORDELER OG ULEMPER

En hurtig oppsummering av fordeler og ulemper ved å booke en reise direkte: Den samlede prisen for et jaktreisearrangement kan være litt lavere hvis en arrangerer det hele selv. Spesielt hvis en har personlige forbindelser til arrangøren. Hos større veletablerte outfittere, som delvis selger gjennom byråer – er det sjeldent noe å spare på selve jakta. Arbeidet med å arrangere alt selv er betydelig større og mer tidkrevende, enn å gjøre alt igjennom et byrå. Det er mange fallgruver og feil kan bety tapt jakttid og en merkostnad på reisen enn først forutsatt. Det er i realiteten ingen garanti og trygghet når en arrangerer sin egen jaktreise. Man står alene og har ansvaret for alt som skjer og ikke skjer. Du får ingen økonomiske garantier og ingen enkle klagemuligheter. Føler du deg dårlig behandlet, så må du selv sørge for å forfølge dette via rettssystemet i outfitterens hjemland.

BESTILING AV JAKTREISER

BOOKING IGJENNOM EN ONLINEPORTAL

Det har i de senere år kommet flere onlineportaler (ikke så vanlig i Norge ennå), hvor outfittere kan presentere sine jakter side om side med tilsvarende jakter fra andre outfittere. Portalens brukere kan typisk legge inn anmeldelser av outfittere og reisen sin til hjelp for andre brukere. Portalen tar en salgskommisjon fra outfitteren for hver reise som bookes gjennom portalen – akkurat som jaktreisebyrået gjør det. Av samme grunn kan en ikke forvente å finne vesentligere billigere jakter her. Kort fortalt så tilbyr booking-portalen outfitteren en markedsføringsplattform på samme måte som vi kjenner fra for eksempel bil- og boligmarkedet. De selger annonseplass i et medium med et stort antall besøkende fra den riktige målgruppen, som i dette tilfellet er potensielle jaktreisende. Bookingportalen yter ingen personlig rådgivning og påtar seg absolutt intet ansvar for de solgte reisene. De selekter de outfittere som får tilgang til å bruke portalen, men det er som sagt ingen form for garantier eller assistanse å hente i tilfelle noe skulle gå galt. I juridisk forstand så booker man sin reise

direkte hos outfitteren og er altså verken verre eller bedre stillet – fordi en sender bookingen sin gjennom en online-portal. Økonomiske garantier er ikke-eksisterende og alle klager er henvist til rettsapparatet i outfitterens hjemland.

BOTTOM LINE

Jeg har som sagt over forsøkt å forholde meg så nøytral som mulig til de forskjellige booking-mulighetene man har som jaktreisende. Jeg kan forholde meg til spenningen i å gjøre alt selv og jeg er fullstendig klar over at mange hjemme-arrangerte reiser har vært store sukksessopplevelser. Jeg har opplevd det selv og fulgt med på sidelinjen. Men jeg har også opplevd fiaskoer og må bare konstatere at de kommer litt i skyggen av andre fortellinger foran peisen en kald vinterdag. Det skyldes nok at det strider i mot den menneskelige natur å dvele alt for lenge med sine egne feiltrinn – det er lang mer spennende å fortelle om suksesshistoriene. Det er fordeler og ulemper ved alle former for jaktreisebooking og man skal naturligvis velge det man selv føler er naturlig for en selv. Men du må gjøre det med åpne øyne …

Mitt Jaktblad takker for året som har vært og ønsker dere alle en riktig God Jul og Godt Nytt år! 98