Mitt Jaktblad nr. 4/2016 by Mitt Jaktblad

ONLINE MAGASINET

4. utgave • mai 2016 • 3. årgang

Hjortejakt i bratte

Vestlandsfjell Tatt av vinden Den perfekte jaktkula Pernille ville bli buntmaker

Suksess eller fiasko Historiske jaktbilder Grillsesongen i gang 1

Vår råeste jaktradio noensinne.. Zodiac Team Pro Waterproof I Zodiac er vi opptatt av å lytte og av å lære. Med jegeren på laget, har vi utviklet det vi mener er markedets beste jaktradio. Med Zodiac Team Pro Waterproof har vi ikke overlatt noe til tilfeldighetene, prøv den så skjønner du hva vi mener!

Zodiac Team Pro+ Brukervennlig meny. IP65.

Enkel tastelås

Vanntett IP67

Uttak for ekstrautstyr

Belyst grafisk display

Zodiac easyHUNT II Liten og enkel i bruk. IP54.

Enkel meny Robust kabinett

Bestill her : Radioen leveres med antenne, batteri, hurtiglader, belteklips, håndleddsreim og brukermanual.

Kontakt Telehuset Stavanger Tlf. 51 82 83 84 stavanger@telehuset.no

Lapua leverer presisjon, pålitelighet og driftsikkerhet i alle situasjoner. LAPUA MEGA Lapua Mega er en blyspisspatron designet for storviltjakt. Kulen har blykjerne og kobbermantel, som er mekanisk bundet sammen. Megakulen har også et langt belegg som beskytter kjernen og hindrer for tidlig kuleekspansjon eller brydd, når kula går gjennom kratt eller gress.

KLIKK FOR Å SE RIFLE AMMUNISJON JAKT LAPUA MEGA/SP Art.nr Beskrivelse 23802 Lapua 222 Rem 3,6g / 55grs SP 23807 Lapua 243 Win 6,5g / 100grs SP 23810 Lapua 6,5x55 10,1g / 155grs SP 23822 Lapua 308 Win 9,7g / 150grs SP 23825 Lapua 308 Win 12,0g / 185grs SP 23877 Lapua 30-06 12,0g / 185gr SP 23899 Lapua 9,3x62 18,5g / 285grs SP 23859 Lapua 7,62x53R SP 12,0g/185grs

MEGA MEGA MEGA MEGA MEGA MEGA

Forpk 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 10/400

Veil.Pris 15,73 24,37 23,05 24,10 24,10 26,20 35,65 26,20

LAPUA NATURALIS Kobberkulen Naturalis beholder opp til 100% av vekten sin. Naturalis er et godt eksempel på Lapuas måte å tenke nytt om sine produkter - fra jegerens persepektiv. Lapua har utviklet den beste kobberkulen i verden.

KLIKK FOR Å SE RIFLE AMMUNISJON JAKT LAPUA NATURALIS Art.nr Beskrivelse 23870 Lapua .243 Win 5,8g / 90grs 23860 Lapua 6,5x55 9,0g / 140grs 23864 Lapua 7x64 Solid 10,1g. /155grs 23865 Lapua 7x65R Solid 10,1g / 155grs 23848 Lapua .308 Win Solid 11,0g / 170grs 23849 Lapua .30-06 Solid 11,0g / 170grs 23852 Lapua .300 Win Mag Solid 11,0g / 170grs 23869 Lapua 8 x 57 IS Solid 11,7g / 180grs 23872 Lapua 8 x 57 IRS Solid 11,7g / 180grs 23875 Lapua 9,3x62 Solid 16,2g / 250grs 23854 Lapua .338 Lapua Magnum Solid 15,0g / 231 grs

NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS

Forpk 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 10/400 20/600 20/600 20/600 10/200

Veil. Pris 35,65 31,45 36,89 37,15 31,45 31,45 40,28 36,13 36,70 41,95 71,35

www.landro.no

Den beste ammunisjonen er kun et tastetrykk unna!

www.landro.no • Stillverksveien 1 • 2004 Lillestrøm • Tlf: 64 84 75 75 • Faks: 64 84 75 70 • E-mail: post@landro.no

LEDEREN Kjære leser! Mai er en måned med flere feiringer og vi i Mitt Jaktblad kan nå feire et to-års jubileum for Mitt Jaktblad i Norge. Magasinet var det første heldigitale jaktmagasinet i Norge og representerte noe nytt – både for ivrige lesere og spente annonsører. Ute i Europa og i USA er det nå ganske vanlig med digitale magasiner – av alle slag. Sverige har allerede to konkurerende digitale jaktmagasiner. Det er vel kun et spørsmål om når den første konkurrenten dukker opp i Norge på jaktsiden. Som tidligere nevnt på lederplass, er fordelene med et digitalt magasin mange. For leseren er annonsørene kun ett tasteklikk unna, video kan spilles av i magasinet, leser og brukeropplevelsen blir større og magasinet kan hentes frem hvor som helst og når som helst. Du må derimot ha dekning på mobilen eller bredbåndsdekning der du er, men det har nesten blitt et krav eller dagligdags for de fleste av oss nå. Og fremfor alt, den største fordelen er at Mitt Jaktblad er GRATIS – for alle! Følg med oss videre! Morten Brekke / redaktør Mitt Jaktblad

Utgitt av Sofaliv AS, i samarbeid med Taiga Media

Mitt Jaktblad er helt gratis for leserne, og blir finansiert av annonser og samarbeid. I magasinet er det derfor lenker til ulike produsenter, leverandører, butikker og arrangører.

REDAKTØR/GRAFISK DESIGN Morten Brekke er ansvarlig for å fylle magasinet med redaksjonelt innhold. Ta kontakt med ham hvis du vil levere tekst og/eller bilder til magasinet. Tips gjerne om hva du synes Mitt Jaktblad bør skrive om i kommende utgaver. 920 89 873

morten@brekke.to

DAGLIG LEDER/UTSTYRSTESTER Når Håkon Kyllesø ikke jakter, tester utstyr eller driver Sofaliv AS, jobber han med samarbeidsavtaler for Mitt Jaktblad. Ta kontakt med ham for en hyggelig samtale og avtale! 909 76 058

hakon@sofaliv.no

ANNONSER / SALG Ta kontakt med Håkon Kyllesø for salg og annonser i Mitt Jaktblad. På oppfordring sender vi deg vårt mediekit, med gode avtaler for annonser og sponsing. 909 76 058

hakon@sofaliv.no

mittjaktblad.no Hjelp oss å gjøre Mitt Jaktblad kjent! Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad

Mitt Jaktblad tar ikke ansvar for innsendt materiale som vi ikke har bestilt på forhånd. Tekst og bilder blir lagret digitalt, og kan bli brukt til markedsføring eller i våre søstermagasin.

MAI 2016

VIDEO

32 VIDEO

50 INNHOLD jakt 08 Tatt av vinden Vinden er riflejegerens største utfordring. Les om fakta, råd og vink.

32 Hjortejakt på Vestlandet Jegere følges med et videokamera gjennom hele høstjakta. VIDEO

50 Pernille ble buntmaker En ung, skoletrett designerstudent jobber seg frem til å bli buntmaker. 6

INNHOLD 64 INNHOLD tester 20 Valg av rifle til bukkejakt

64 Den perfekte jaktkula VIDEO

74 INNHOLD diverse

58 MAI 2016 Forsidebilde av Morten Brekke

18 Historiske jaktbilder 30 Katten - en drapsmaskin VIDEO 58 Suksess eller fiasko 74 Kylling p책 grillen

As Times Goes By

Mitt Jaktblad skal etter hvert komme ut 10 ganger i 책ret. www.mittjaktblad.no

TATT AV

VINDEN

Vinden er riflejegerens største utfordring. Dels fordi vinden er vanskelig å vurdere i praksis og dels fordi effekten av vinden, selv på relativt korte skuddhold - er for stor til å bli ignorert. Men hensyn til vinden er det ingen enkle løsninger, kunnskap og erfaring er det som avgjør. T E K S T: J E N S U L R I K H Ø G H - F O T O S : J E N S U L R I K H Ø G H M . F L .

VIDEO

VIDEO Se en film om vindavdrift! 9

TAT T AV VINDEN

ind fra siden bøyer prosjektilene av med vinden. Jo mer vind, jo større avdrift. Umiddelbart ser det ut som om vinden ganske enkelt tar kulene med seg som tørre blader en vindfull høstdag. Men så enkelt kan ikke fenomenet beskrives. Luftmotstanden til prosjektilet kommer helt og holdent an på luften, som prosjektilet passerer gjennom. Er det bevegelse i luften, det vil si vinden – så er ikke luftmotstanden den samme, verken i retning eller i styrke som om luften stod stille. Når kulen forlater munningen på riflen i vindstille vær, så møter den i prinsippet en massiv luftmotstand, en «super-orkan» forårsaket av prosjektilets egen bevegelse – som treffer kulen som en direkte motvind. Luftmotstanden virker altså stikk motsatt av fluktretningen og bremser prosjektilet som en direkte motvind – men uten å endre på dens retning. Hvis det derimot er sidevind, så treffer ikke motvinden prosjektilet rett forfra, men i vinkel skrått forfra – vinkelen avhenger av vindhastigheten. Luftmotstanden virker nå ikke lenger mot prosjektilretningen, men på tvers av kuleretningen og akselererer kulen mot den ene siden. Så lenge prosjektilet er utsatt for vind på tvers av kulebanen, så vil den akselerere i vindens retning – men det vil aldri nå opp i en sidelengs hastighet, som tilsvarer vindhastigheten.

ten ikke har noen direkte sammenheng med prosjektilets tid i luften, er derimot ikke logisk. Ikke desto mindre er dette et faktum vi må forholde oss til. Den samme kulen kan i prinsippet være mindre vindfølsom ved lavere hastigheter enn ved høye – altså mindre avdrift tross lengre tid i luften, jamfør eksemplet på de neste sidene. Prosjektilets avdrift er proporsjonalt med forskjellen mellom den reelle tid i luften og den teoretiske tid uten luftmotstand (tid i luften i absolutt vakuum). Ofte refererer man til denne forskjellen mellom reell og motstandsfri tid i bevegelse som den «atmosfæriske forsinkelse» i prosjektilet. Altså det tidsrom, som luftmotstanden har øket prosjektilets tid i luften, sett i forhold til en tenkt situasjon uten atmosfære. De prosjektilene, som blir minst påvirket av vinden, er de som når målet med minst «atmosfærisk forsinkelse». Det er umiddelbart innlysende, at de mest ballistisk effektive prosjektilene, jo høyere BC (ballistisk koeffisient) jo bedre – taper mindre hastighet i flukten og dermed kommer frem med mindre forsinkelse. Er vinden et problem, er prosjektiler med høyest mulig BC løsningen. Men hva med hastigheten? For et gitt prosjektil, som går supersonisk, over lydens hastighet – vil det avkorte forsinkelsen ved å sette opp hastigheten. En sterkt ladet .300 Winchester Magnum vil med dette påvirkes mindre av vinden enn en .30.06 som er Vindens natur ladet med samme prosjektil, men med Vindens effekt på kulebanen har vært en lavere utgangshastighet. En kan absokjent av ballistikere i mer enn 150 år. Selv lutt ikke konkludere med at hurtigere er om formlene er ganske enkle, er sambedre uten å skjele til prosjektilkonstrukmenhengen mellom vind og avdrift desto sjon og kaliber. En lynrask .22-250 vil ofte vanskeligere å forstå. klare seg dårligere i vinden enn en relativ At avdriften er direkte proporsjonal langsom .308. Igjen, jo høyere BC, jo bemed vindhastigheten, er et greit faktum – dre. En større supersonisk hastighet med som det går an å forholde seg til. Dobbel samme prosjektil er bedre! vindhastighet = dobbel avdrift. At avdrif10

TAT T AV VINDEN

Til venstre: En flyvende prosjektil i vindstille vær. Luftmotstandskraften L virker motsatt av fluktretningen. I midten: Et prosjektil som nettopp har forlatt munningen i sterk sidevind V (overdrevet). Luftpartiklene passerer prosjektilet i en skrå strøm F dannet av komposantene V og L. Til høyre: Etter en kort distanse retter prosjektilet seg inn i mot luftstrømmen, men fortsetter i den opprinnelige retningen. Luftmotstandskraften L virker nå ikke utelukkende motsatt av fluktretningen, en del av denne – komposanten L2 – virker på tvers. Det er denne komposanten vi tidligere, for forståelsen skyld – kalte for ”vindkraft”, selvom det altså reelt er snakk om en del av luftmotstandskraften, som virker på tvers av fluktretningen.

VINDAVDRIFT Z = VCW*(t-X/V0) Z er vindavdriften i meter [m], VCW er sidevindshastigheten i meter per sekund [m/s], t er tiden i luften i sekunder [s], X er avstanden til målet i meter [s], V0 er prosjektilet munningshastighet i [m/s]. VZ = VCW*(1-VX/V0) VZ er projektilets (sidelengs) hastighetskomponent i meter pr. sekund [m/s], VCW er sidevindshastigheten i meter pr. sekund [m/s], VX er prosjektilhastigheten på avstanden X i meter pr. sekund [m/s], V0 er munningshastigheten i meter pr. sekund [m/s]. Jeg ønsker å beregne avdriften og den tverrgående hastigheten for min .30-60 ladning på 500 meter ved en sidevind på 10 m/s. Munningshastigheten er 896 m/s, og tid i luften til 500 meter er 0,697 s. Hastigheten på 500 m er 575,6 m/s: Avdriften Z = 10*(0,697-500/897) = 139 cm. Hastigheten sidelengs VZ = 10*(1-575,6/896 = 3,58 m/s – altså langt fra vindhastigheten på 10 m/s.

TAT T AV VINDEN

Når en vannrett vind treffer en fjellside som denne, presses vinden opp og blir nesten loddrett. Det sier seg selv at landkapets konturer på denne måten kompliserer jegerens muligheter for å forutsi vindens innvirkning på rifleskuddet. Nok en utfordring for jakt i fjellet, men husk at en skråning eller åskant på hjemmereviret kan gjøre samme virkning ... Motvind og sidevind

Vindavdriften med vinden på tvers av fluktretningen er ganske betydelig. Det gjelder også på relativt korte hold og ved relativ små vindhastigheter. Det kompliserer saken ytterligere, at loddrett vind på tvers av fluktretningen har samme effekt som vannrett. Loddrett vind forekommer oftere enn en skulle tro. Jakter en i kupert terreng, kan det lokalt forekomme sterke loddrette vinder i opp- eller nedadgående retning. Dette kan oppstå når vinden følger landskapets kontur. Dette er en stor utfordring på jakt i fjellet. Men også den oppadstigende varme luften en varm sommerdag, som i riflekikkerten gjenkjennes som en mirage – har en loddrett hastighet, som er stor nok til å 12

få betydning på lengre skuddhold. Motog medvind betyr langt mindre for kulens bane og er først et reelt problem på meget lange hold. Motvind skaper større luftmotstand og gir et lavere treffpunkt, mens medvind har stikk motsatt effekt.

Hastighet og retning

På tvers av kulebanen er vindavdriften som nevnt proporsjonal med vindens hastighet. I virkelighetens verden treffer vinden veldig sjelden vinkelrett på kulens bane og vinden som krysser kulebanen i en skrå vinkel, har naturligvis også betydning for avdriften. Enhver vind kan beskrives med en retning og en hastighet, men vi er kun interessert i vindkomponentene på tvers av banen (vannrett og loddrett) og langsetter kulebanen. Ale-

TAT T AV VINDEN

ne fordi det er disse faktorene som gjør oss i stand til å beregne vindens effekt på kulebanen ganske presist. Når en skal vurdere vinden ute i felten, så behøver en derfor en relativ enkel metode til å omsette en vind i en gitt retning til sidevind, loddrett vind og motvind/ medvind. La oss glemme det loddrette vindkomponent og kun se på situasjonen i det vannrette planet. For jegere, som ikke jakter i kupert terreng, vil dette nesten alltid være situasjonen. Tenk deg jordkloden som en urskive. En skyter alltid mot klokken 12.00. En direkte medvind kommer fra klokken 06.00, men direkte sidevind kommer fra klokken 03.00 og klokken 09.00. Vinden fra alle andre retninger har både en tverrgående og en langsgående komponent. Som regel er vi mest interessert i den tverrgående. Det er enkel trigonometri å beregne den tverrgående komponent av

vinden fra klokken 01.00, 05.00, 07.00 og 11.00 til 50 % av vindstyrken og vinden fra klokken 02.00, 04.00, 08.00, 10.00 til 87 %. Dette resulterer i det såkalte vinduret som er illustrert på neste side – en stor hjelp til den praktiske vurdering av vinden. Men hensyn til vurdering av de loddrette vindkomponenter, som jeg i første omgang så bort i fra, så gjelder nøyaktig de samme forhold i det loddrette planet. Her skal man bare forestille seg at vinduret står på høykant med klokken 09.00 loddrett opp – en skyter mot urskivens sentrum. Ute i felten er det som regel ganske enkelt å peile seg inn på vindretningen, i forhold til der en står. Å kunne stadfeste vindens hastighet er langt vanskeligere å stadfeste. Jeg har valgt å gjengi et utdrag fra en vindtabell fra DMI til hjelp med vurderingen av vindhastigheten.

ET EKSPERIMENT Tid i luften til 200 meter med min .30-06 ladning er 0,243 sekund. På samme skuddavstand faller prosjektilet i alt 29 centimter i forhold til løpsaksen. Tar jeg et løst prosjektil og holder det mellom to fingre 29 centimeter over bakken, så vil det ta akkurat 0,243 sekund å falle til bakken – når jeg slipper det. På en dag med sidevind på akkurat 10 m/s skyter jeg på en mål 200 meter ute og slipper et løst prosjektil 29 centimeter over bakken. På 200 meter vil jeg oppleve en vindavdrift på 19,5 centimeter, mens prosjektilet som fallt 29 centimter loddrett – ikke overhode utviser noen målbar vindavdrift. Den samme sidevinen har gjennom like lang tid påvirket de identiske prosjektiler, men resultatene er forskjellige. Det er klart at vindavdriften ikke avhenger av tiden i luften, akkurat som vinden ikke beveger prosjektilet som et vissent blad. Dermed har eksperimentet avlivet to myter om vindens påvirkning av kulebanen.

TAT T AV VINDEN

En vindur som dette kan hjelpe deg med en praktisk vurdering av vindens innflytelse. Her er det først og frem erfaring som teller. En elektronisk vindmåler er et godt, moderne hjelpemiddel. Både til en rimelig presis vindmåling, men også til justering av den intuitive vurderingen av vinden.

kan justere sine siktemidler. For en jeger er det sjelden noen indikasjon på om en «bom» faktisk traff, og viltet vil nok også være borte, innen jegeren er klar til å skyte det andre skuddet. Hvis en vil mestre vinden, må en lære seg å lese terrenget. I praksis vil dette Komplikasjoner alltid ende med en gjetning – og her er Som nevnt innledningsvis, så er vinden de mest erfarne jegerne oftest flinkest rifleskytterens største utfordring. Som til å gjette. Generelt har sidevinden om de utfordringene som er nevnt over størst effekt på vindavdriften i starten ikke gjør vinden problematisk nok, så er av kulebanen. Hvis en forestiller seg at det i praksis ytterligere komplikasjoner. en skyter fra en posisjon med kraftig Verst er det faktum at vinden i virkeligsidevind - mot en mål som ligger i le, så heten sjelden er jevn langs hele kuleba- vil vindavdriften være større – enn om en nen – verken i hastighet eller i retning. skjøt motsatt vei. Hvor en startet med le Landskapets form og vegetasjon kan ska- og avsluttet med sidevind. Det skyldes at pe le og endre vindretningen flere ganden hastigheten prosjektilet etter påvirkger i løpet av en lang kulebane. For en ning av vind på tvers av kulebanen – ikke baneskytter er problemet begrenset til, bare forsvinner, hvis prosjektilet kommer at han på bakgrunn av et halvgodt skudd inn i en sone med le. 14

TAT T AV VINDEN

AVDRIFT I FORSKJELLIGE HASTIGHETER Mitt kaliber .30 prosjektil ladet til forskjellige utgangshastigheter utviser følgende reaksjoner på sidevind på 10 m/s ved skuddhold på 200 meter: V0 = 250 m/s – avdrift 27,4 cm – flukttid 0,827 s V0 = 500 m/s – avdrift 43,1 cm – flukttid 0,443 s V0 = 750 m/s – avdrift 25,3 cm – flukttid 0,292 s V0 = 1000 m/s – avdrift 16,8 cm – flukttid 0,217 s Bemerk at den subsoniske ladning (250 m/s) utviser betydelig mindre avdrift enn 500 m/s ladningen – faktisk noenlunde samme avdrift som 750 m/s ladningen, som kun tilbringer omkring en tredjedel så lang tid i luften. Det er også tydelig at hastighetsøkning over lydhastigheten minsker vindavdriften. Kommer vinden fra venstre vil prosjektilet treffe lavt til høyre. Jo mer stabilt prosjektilet er, desto hurtigere det roterer om sin egen akse – desto større blir den loddrette forskyvningen av treffpunktet i sidevind. De fleste jaktkuler vil utvise en loddrett avdrift på omkring 30 prosent av den vannrette – altså tre centimeter opp eller ned for hver ti centimeter til siden.

En annen og mindre kjent komplikasjon, som har en praktisk betydning, er at prosjektilet i kraft av sin gyroskopiske stabilisering faktisk også endrer treffpunkt i det lottrette plan – når det utsettes for en ren sidevind. Roterer prosjektilet med klokken, som er tilfellet med et høyreboret løp, så vil det treffe litt høyt og til venstre i en sidevind fra høyre.

LES VINDEN 10,8-13,8 m/s: Sterk vind – store grener beveger seg – rifleljegeren går hjem … 8,0-10,7 m/s: Frisk vind – små løvtrær svaier lett i vinden. 5,5-7,9 m/s: Jevn vind – støv og papir løftes – kvister og mindre grener beveger seg. 3,4-5,4 m/s: Lett vind – blader og små kvister beveger seg. Vimpler løftes. 1,6-3,3 m/s: Svak vind – små blader beveger seg. 0,3-1,5 m/s: Nesten stille – røken viser vindens retning.

TAT T AV VINDEN

Det behøver ikke kun å være i fjellet at vinden får stor innflytelse. På forblåste steder i flatere områder kan en komme ut for vindforhold som får betydning.

VINDEN I PRAKSIS Under hvilke betingelser kan jeg tillate meg å ignorere vinden helt med min .30-06 - under forutsetning av at en avdrift på opp til fem centimeter er akseptabelt? Ved en vindhastighet på 10 m/s, som nesten er en kraftig vind – passerer jeg fem centimeter avdrift ved 100 meter. Holder jeg meg under denne avstanden, så kan jeg bare konstatere at vinden ikke er så kraftig og kan være likeglad. Vil jeg ha en lengre rekkevidde og fremdeleles være likeglad, så må jeg skyte enten mot vinden eller med vinden. Det øker rekkevidden til opp til mange hundre meter selv i sterk vind, naturligvis under forutsetning at jeg kompenserer for avstanden, som jeg ville ha gjort i vindstille vær. Legg imidlertid merke til, at en feilvurdering av vindretningen på bare 10 grader fra skuddretningen gir en tverrvindskomponent på 17 % av vindstyrken. Ved 10 m/s havner jeg med en slik feilvurdering på en rekkevidde på 240 meter. Å vurdere vindretningen med større presisjon enn +/- 10 grader er i praksis vanskelig.

SAUER 101 JAKTSENTER. SKREDDERSYDD FOR DEN NORSKE JEGEREN!

101 Classic XT Jaktsenter // Seks låsklakker som låser direkte i løpet, DURA Safe med direkte låsing av tennstemplet. Leveres ferdig gjenget M15x1. Kun tilgjengelig i Sauer Jaktsenterne.

SAUER JAKTSENTERE // Alvdal & Tynset Sport AS Bevern Sport Brukås Sport AS G-Sport Mysen AS Jakt & Fiskepesialisten AS Jakt & Friluft AS Arendal Jakt & Friluft AS Avd. Gjøvik Jaktcompagniet Evje AS Jan Sakshaug Sport AS Kaliber AS Kongsvinger Sport & Fritid AS Lyngdal Jakt og Fiskesenter Magne Landrø AS Rafdal & Kvale Våpenhandel AS Rygge Våpen AS Svein Rogne Våpen Villmarksbutikken AS Våpenloftet AS Våpensøilen AS

2500 Tynset 3614 Kongsberg 3833 Bø i Telemark 1850 Mysen 6415 Molde 4857 Arendal 2821 Gjøvik 4735 Evje 7501 Stjørdal 9800 Vadsø 2211 Kongsvinger 4577 Lyngdal 2004 Lillestrøm 1580 Rygge 7080 Heimdal 2050 Jessheim 6803 Førde 5003 Bergen

62 48 48 80 32 76 11 28 35 95 06 17 69 89 38 40 71 25 77 00 37 06 07 00 61 18 89 88 97 51 98 17 74 83 45 50 40 23 38 02 62 81 54 74 38 34 65 40 64 84 75 75 52 77 02 20 69 26 73 85 72 84 89 90 63 94 75 00 57 72 29 40 55 32 44 33

//Kaliber: 6,5x55 (56 cm), .308Win (51 cm), .30-06 (51 cm)

Kampanjepris 15.995,-

Inkl. Sauer futteral og Sauer Camo caps.

Perfekt kinnkontakt // Enkel justering av høyden på stokken

Stor hevarmskule // Sikrer feilfritt ladegrep.

Gjenget // Løpet er ferdig gjenget for lyddemper.

KLIKK HER FOR Å GÅ TIL WEBSIDE WWW.SAUER.DE Stillverksveien 1 | 2004 Lillestrom | Tlf: 64847575 | Faks: 64847570 post@landro.no | www.landro.no

As Time Goes By

SA omkring 1950 – det nøyaktige stedet er ukjent. I USA har man jaktet prærieulv fra luften for å kontrollere antallet helt siden tidlig på 1920-tallet. Metoden anvendes fremdeles den dag i dag og den regnes for å være en særdeles effektiv måte å beskytte både husdyr og andre ville dyr mot

predasjon fra de effektive prærieulvene. Dyrevelferdsorganisasjonene beskylder, ja selvfølgelig gjør de det – jakt fra fly for å være både ineffektiv og umenneskelig. Det er imidlertid vanskelig å argumentere mot det faktum at disse 40 prærieulvene, som er skutt i løpet av et par timer – har satt tennene i sine

HISTORISKE JAKTBILDER

siste lam … Denne måten å jakte på eller regulere bestanden på er ikke helt ufarlig, da de flyr med ganske lav hastighet og i lav høyde. En farlig kombinasjon. Prærieulvene skytes nemlig med et haglegevær, og da må de ganske nær ulvene. Gjennom årene har det vært flere havarier

med både fly og helikoptere - med dødsfall til følge. Det avbildede flyet, en Piper J-3 Cub, ble bygget i 1945 og i følge de amerikanske luftfartsmyndighetene flyr de fortsatt fra en base i Huntersville, North Carolina. De må gjerne ringe meg, hvis de har brukt for en «gunner» til deres neste flyjakt!

Valg av rifle til bukkejakta Rådyrjakt er en populær jaktform i Norge som i Danmark og har mange tilhengere og utøvere. Mange jegere har spesialisert seg på den tradisjonsrike bukkejakta og vanlig rådyrjakt. Vi har gjort oss noen tanker om utstyr brukt til bukkejakt. TEKST OG FOTO JENS ULRIK HØGH

21 21

RIFLE TIL BUKKEJAKTA

godt tilgjengelig kaliber for de som ikke lader selv er .223 Remington. For hjemmeladeren er utvalget som alltid stort. En kan også gå den andre veien og velge et forholdsvis langsomt kaliber, som benytter tunge kuler – for eksempel i form av revolverkaliberet .44 Remington Magnum. Med et slikt kaliber oppnås en forholdsvis lav anslagsenergi, som ikke skader dyrekroppen mer enn nødvendig – samtidig som følsomheten i forhold til vegetasjon settes ned markant. Dette er en godt alternativ for kjøttjegeren som jakter på områder som er tett bevokst med vegetasjon. Kalibertypens mulighet for å ta livet av dyret avspeiles ikke i de skandinaviske jaktreglene, som tillater .44 RM til rådyrjakt, men ikke til større arter. I Nord-Amerika anses kaliberet som et utmerket valg til hjort, bjørn og villsvin på moderate Riflen I mine øyne kan en gå i tre retninger med skuddhold. Videre så tillater den indre ballistikrådyrriflen. En kan holde seg til «stanken for kaliberet av denne typen, at du dardkaliberne» med alle de praktiske fordelene det innebærer og selv sørge for kan få meget kort løp - som naturligvis bidrar til å gjøre riflene lettere å håndteå velge passende ammunisjon til våpenet. En kan velge et mindre, men hurtig- re. Den eneste reelle ulempen er at det gående kaliber som fungerer i en lettere maksimale skuddholdet uten å måtte kompensere for kulebanen, er begrenset og mer elegant rifle. Eller du kan velge til 100 meter. Det må allikevel være opp et desidert langsomt kaliber, som skyter til den enkelte jeger å vurdere hvor ofte med tunge kuler. Uansett hva du velger, han skyter på lengre hold. så er god presisjon alfa og omega. Selv om det er rådyrjakt vi snakker Tradisjonelt sett, så velger en ofte et flattskytende kaliber til sin rådyrrifle, som om her, så vil kanskje de fleste velge en rifle i et standardkaliber, som tillater jakt tillater mellomlange skuddhold i åpent terreng. Disse kalibrene har den fordelen på større arter – hvis sjansen skulle by at de er lette å skyte presist med, i kraft seg. Dette forhindrer allikevel ikke, at rifav en mindre rekyl. De er dessuten enkle len er optimert for jakt på nettopp rådyr – blant annet gjennom valg av ammunisjon å dempe med en lyddemper i moderat og kikkertsikte. størrelse. Men ingen roser uten torner – anslagshastigheten er på korte hold Ammunisjon så høy, at man ødelegger en del kjøtt Velg tunge, kraftige kuler. De ødelegger og kaliberne er følsomme for både vind minst mulig kjøtt og i relasjon til rådyr og og hindringer i form av strå og kvister. I evnen til å avlive dyret, så er spekulasjotillegg så kan disse kaliberne ikke bebe ner ganske overflødige her. Rådyr er langt nyttes på viltarter større enn rådyr, hvis i fra noen hardskutte dyr. muligheten for det skulle dukke opp. Et ådyret er Europas minste hjorteart og med en kroppsvekt på mindre enn 30 kilo, er arten i riflemessig sammenheng å regne som småvilt. Arten jaktes hovedsakelig på smyg, post- og lokkjakt. En typisk jaktsituasjon er et skudd på et stillestående mål på kort eller mellomlang avstand. Lengre hold er mer sjeldent praktisert på rådyrjakt med rifle. Det mest populære riflekaliberet er 6,5x55 og er i virkeligheten kraftig overdimensjonert for oppgaven. Det byr absolutt ikke på noen praktiske problemer at kaliberet er kraftig i forhold til viltarten som jaktes, men man har muligheten for å velge noe lettere – hvis en føler for det. På rådyrjakt er det kalibermessig stort sett fritt valg på hylla.

RIFLE TIL BUKKEJAKTA

Selv er jeg godt tilfreds med forskjellige blyfrie prosjektiler i standardkalibrene 6,5x55 og .308 Win – inkludert Hornady GMX, RWS og Barnes X. ”Bondede” blyprosjektiler fungerer også bra til rådyr, slik som Norma Oryx, Geco Plus og Winchester Powermax. I de mindre kalibrene, .223 og så videre – fungerer de blykjernede prosjektilene best. Unngå veldig bløte prosjektiler, ettersom de ødelegger alt for mye viltkjøtt – til ingen verdens nytte. Det er mange valgmuligheter når det gjelder effektiv ammunisjon til rådyr og bukkejakt. Jeg vil derfor foreslå at du setter opp noen muligheter og deretter velger du den ammunisjonen som rent presisjonsmessig fungerer best i ditt våpen. Mellomlange skuddhold på relative små mål, stiller naturligvis krav til litt forstørrelse. Velg for eksempel 1.5-6X eller 2.510X. Rådyr jaktes i dagslys, så kikkerter med en objektivdiameter større enn 42 mm blir unødig store og tunge. Det holder med 32 mm, men utvalget av små kvalitetskikkerter er begrenset. Satser en utelukkende på korte skuddhold (mindre enn 120 meter), så er en forstørrelsesgrad på 1-4X stort nok. Ingen av disse kalibrer er harde på kikkertene, så det vil på jakt være vanskelig å påvise noen kvalitetsmessig forskjell på kikkerter i mellomprisklassen og dyre europeiske kikkerter. At en forskjell i kvaliteten kan være vanskelig å erkjenne, er ikke ensbetydende med at den ikke eksisterer. Investerer du i en i beste kvalitet, vil den uten problemer holde til bruk i flere generasjoner. Velg en montasje for kikkertsiktet som tar hensyn til om den skal tas av og på ved reiser eller ikke. Er riflen til bruk på jakt hjemme, så er en fast stålmontasje et stabilt og godt valg. Skal riflen ut og inn på fly rundt om i verden, så sparer

Ekstrautstyr

Det viktigste ekstrautstyret du har bruk for til bukkejakt med rifle, er en god skytestokk. Jeg kan garantere, at den investeringen gjør mer for dine praktiske evner med riflen enn alt det andre utstyret til sammen! Smygjakt er i sakens natur ensbetydende med at riflen henger på skulderen i lange perioder. Da er en god reim absolutt nødvendig. Kjøp også et solid futteral eller våpenkoffert, samt et godt rensesett. Avfyr dessuten minimum 200 skudd på skytebanen hvert år og vedlikehold våpenet skikkelig.

Kikkertsiktet

du kikkerten din ved å bruke en montasje hvor du lett kan ta siktet av og bringe det med deg i egen håndbagasje.

RIFLE TIL BUKKEJAKTA

Affeksjonsvalget - et kostbart eksempel Som jeger med god erfaring fra bukkejakt, så har en ikke bruk for mer enn ett skudd. Med en god kipplauf-rifle som Blaser K-95 får man et lett og robust våpen med en fantastisk god presisjon. Helt uten å tenke på prisen, så faller mitt personlige valg på modellen K-95 Stradvivari, som med sine enkle og elegante linjer tiltaler min skandinaviske og minimalistiske smak. Jeg ville ha valgt riflen i kaliber 6,5x55 og krysse fingrene for at den fungerer optimalt med Norma Oryx. På riflen ville jeg ha satt en Zeiss HT 1.5-6x42 uten lys eller dikkedarer. Om halsen ville jeg henge en Swarovski EL 8,5x42 håndkikkert. Alt i alt ville dette eventyret koste meg noe over 120.000,kroner. Jeg ville naturligvis komme litt billigere i mål, hvis jeg hadde valgt en enklere utgave av riflen. Jeg er helt sikker på at kona har forståelse for, at bukkeriflen er viktigere enn bilen – bukkejakt er tross alt en livsstilsvalg!

RIFLE TIL BUKKEJAKTA

Det fornuftige valget - av en rådyrrifle Skulle jeg velge en kombinasjon av anerkjente merker i riktig god kvalitet til en fornuftig pris, så ville mitt valg av en bukkerifle falle på en Tikka T3 Hunter med treskjefte og «fluted» løp i kaliber .308 Winchester. Tikkas rifler er kjent for sin driftssikkerhet og presisjon. Det er et ukomplisert og gjennomprøvd valg. Det kan ikke gå galt. Jeg ville anta at riflen fungerte godt med Norma Oryx og kunne dermed slippe å bekymre med for ammunisjonen, etter som jeg vet at Norma er kjent for sin ekstreme ensartede kvalitet. Jeg ville sette en Leopold VX-6 2-12x42 på riflen, skyte inn riflen på 150 meter og glemme alt om klikktårn og avstandsmåler. Mitt valg av håndkikkert kunne passende være en Nikon Monarch X 8,5x42. Samlet sett ville det hele til en veiledende utsalgspris koste meg omkring 35.000,- , men kanskje jeg kunne fått et godt tilbud på alt i en pakke?

RIFLE TIL BUKKEJAKTA

”Best value for money” - et rimelig alternativ Det skal la seg gjøre å sette sammen en fullgod pakke til en rimelig penge – uten at det skal gå på akkord med bruksegenskapene. Her er mitt forslag til den nybakte jegeren – eller til den jegeren som kun vil ha et verktøy som løser oppgaven til lavest mulig pris. Jeg ville velge en Ruger American rifle i kaliber .308. Winchester Powermax er et godt valg av ammunisjon. Jeg ville montere på en Tasco Titan 1.5-6x42 og komplettere utstyret med en Vortex Viper HD 10x42 kikkert med 30 års garanti. Alt i alt burde jeg få det hele for under kroner 14.000,- og rent skyteteknisk ville settet med garanti leve opp til langt dyrere løsninger.

RIFLE TIL BUKKEJAKTA

VIDEO

NORSKE KATTER

”tar knekken på lokal natur” T E K S T: M O R T E N B R E K K E

For mange er katten er kjær venn. En søt liten skapning til nytte og glede, men samtidig en utrolig effektiv drapsmaskin. Den tar rotter og mus, men katten skiller ikke mellom det vi betrakter som nyttige og unyttige skapninger. Fugl går under første betegnelse og disse tar kattene mange tusener av hvert år i Norge. Det anslås å være cirka 500 000 katter i Norge. Hvis disse dreper 10 småfugl hver - hvert år, så forsvinner fem millioner fugl fra den norske naturen hvert eneste år! I Sverige regner de med at 16 millioner fugl dør hvert år på grunn av katter. I USA hele 2,4 milliarder fugl hvert år. Norsk Zoologisk Forening mener

kattene har for stor negativ innvirkning på lokal økologi. Norsk Ornitologisk Forening er også svært opptatt av katter og jakt. Mattilsynet ønsker å få en bedre kattevelferd og vil ha en obligatorisk merking av katt. De vil også innføre et katteregister. Andre igjen vil innføre båndtvang på katt og noen vil innføre tvungen kastrering på eierløse katter. I England foreslår ornitologene at alle katter skal måtte gå med bjelle for å skremme fuglene. Bjarne Braastad ved Universitet for milø og biovitenskap, mener kattene våre gjør mer nytte enn skade. Hva mener du?

Katter tar mange hundre tusen småfugler hvert år i Norge - se innslaget om katt på fuglejakt under:

VIDEO

SØRG FORATT AT DU ANDRE SER DEG, SE TILL SYNSJEGERE ORDENTLIGT MEN IKKE VILTET! MEN INTE FÖR VILTET.

Vår bestselger Pointer Camo Blaze Coat er et godt eksempel på hvor bra du synes - samtidig somVårkamo-klærne gjørBlaze detCoat vanskeligere for viltet å se deg. Jakken er i superlett og storsäljare Pointer Camo är ett bra exempel på hur du syns väl samtidigt som kamoflaget suddar ut dina konturer för viltet. Jackan är av superlätt och tyst Microfiber Chevalite stille Microfiber med en vanntett Chevalite membran. Denmed harvattentätt mange smarte lommer til membran och försedd med många smarta fickor, t ex pejlficka, radioficka, ryggficka, patronfickor mm. f.eks. hundepeiler, til jaktradio, tilmen patroner og enöverlomme ryggen. Pointerbuksene fås Pointerbyxorna finns i camo eller grönt även med stretch knän och på baktill. Se till att synas i år. i kamo eller grønt med stretch på knærne og i baken. Sørg for at du synes i år! 31 Chevaliers kollektion finns for i välsorterade www.chevalier.se Klikk å gå tilfackbutiker. nettside!

HJORTEJAKT I BRATTE VESTLANDSFJELL

Syd i Hordaland, på en fjellrik halvøy - ligger et av Norges mest spennende og viltrike hjorteområder. Med 150 hjorteløyver, terreng som går fra sjø til fjell er dette et populært og ettertraktet jaktområde for både nye og erfarne jegere. Bli med til Åkrafjorden jaktterreng i en dramatisk og vakker natur! TEKST OG FOTO: MORTEN BREKKE 32 32

VIDEO

FANTASTISK HJORTETERRENG I BRAT TE FJELL

ed stagnasjon og tilbakegang for elgjakta på Østlandet og eventyrlige uttak av hjort på Vestlandet – er det mange østlandsjegere som har søkt hjortejakt de siste årene. Selv om hjorten øker i utbredelse østover, oppleves det nå en tilbakegang i de ellers så produktive hjorteliene vestpå - flere steder. Det kan føre til et større trykk på de områdene som fremdeles opplever gode bestander og reproduksjon. Viltforvaltning og naturlige svingninger i bestanden går hånd i hånd og det er ikke alltid disse matcher hverandre. Men hvorfor er noen områder bedre enn andre? Skyldes dette enkeltfaktorer eller er det en kombinasjon av flere faktorer? Hvorfor kommer det en tilbakegang et sted mens et annet fremdeles har gode bestander? Det skal ikke gis noe entydig svar på dette i denne artikkelen.

NORGES TETTESTE BESTAND AV HJORT

Kvinnherad kommune – syd i Hordaland har vært kjent for å ha Norges tetteste bestand av hjort i mange år. Også her har de måttet redusere antall fellingsløyver for å kompensere for en synkende bestand. Men selv i disse områdene finnes det fremdeles gode terreng med en god bestand av hjort. Åkrafjorden Jakt – et jaktfirma som har spesialisert seg på salg av jaktopplevelser i vakker Vestlandsnatur opplever ikke den samme tilbakegang i hjortestammen i sine terreng som flere andre steder i kommunen. Om dette skyldes biotopen, jakttrykket, en usedvanlig god og stram viltforvaltning eller måten de jakter på vites ikke. Eieren Jens Lindskog er klar på at de drifter godt og tar godt vare på hjortestammen sin. Han startet opp selskapet sitt sammen med kameraten Tor Kvandal for 14 år siden, men driver i dag firmaet videre alene. Og jegerne - de kommer hvert eneste år ... 34

FANTASTISK HJORTETERRENG I BRAT TE FJELL

Jens Lindskog til venstre og kameraten Tor Kvandal til høyre.

Åkrafjorden Jakt kontakter du på mail: jens@hjortejakt.info 35

FANTASTISK HJORTETERRENG I BRAT TE FJELL

KJEMPEHJORT I TÅKEHEIMEN

For et par år siden var undertegnede med som videofotograf for å lage en ny hjortejaktfilm om jakt og jegere hos Åkrafjorden Jakt. Første jaktdag. Opp klokken fem. Frokost halv seks. Fem jegere kjører så i tre biler inn i dalen hvor jakta skal foregå. Dalen brukes som trekkrute til og fra beite- og hvileområder. Den brukes primært av hjorten den første måneden i jakta. Fotografen skal gå med Robert, bror til Jens i det første drevet. 18 hjorteløyver har Jens i dette området. Yngve – en av jegerne skal stå ved en svær brunstgrop akkurat når du kommer opp fra den skogbevokste lia. Neste jeger – Øyvind skal sitte lenger opp mot fjellet, Vidar skal sitte helt nederst i terrenget. Robert og fotografen skal gå inn og sette seg midt i området, mellom de andre jegerne. Etter en times hard oppstigning i tåken langs en rørgate opp den bratte fjellsiden, kan utposteringene endelig begynne. - Du står her ved denne brunstgropa. Robert plasserer ut Yngve, førstemann på plass. Øyvind er nestemann og Vidar går rundt området for å postere lengst ned i terrenget med utsikt mot sjø og fjell. Fantastisk. Robert og fotografen sniker forbi en annen stor brunstgrop. Ser etter ferske spor og speider spent. Dyra kan komme opp fjellsiden etter å ha beitet nede i lia og på markene på morgenkvisten. - Her setter vi oss ned. Robert legger fra seg riflen mot en gresstue og setter seg godt til rette i skjul fra mulige dyr nede i lia. Sekken legges som anlegg. Mer tåke trekker opp fra dalen. Plutselig er det tåke over alt. Null sikt. Sildrelyd fra bekkene rundt oss. Så kommer vindtrekket tilbake og tåken letter periodevis over fjellrabber og brunt gress. - Vanskelig å jakte i slikt vær. Robert speider med kikkerten etter en brun hjortekropp mellom tåkedottene. Som fotograf har jeg lenge drømt om en spe-

siell scene på film. En hjortebukk i morgentåken! Dette er synet som møter meg når Robert peker og sakte retter inn riflen mot et høydedrag 250 meter unna! - Kjempebukk, like stor som den Jens har på veggen i stuen! Jeg skrur på videokameraet og forbanner at jeg ikke har investert i det helt nyeste utstyret, som vekkes til live i løpet av et par sekunder. Når kameraet endelig er klart til å begynne å filme, da er hjorten borte i tåkehavet lenger opp – kun seks sekunder senere. En mager trøst at Robert heller ikke rakk å skyte på grunn av tåken. - For langt unna og for dårlig sikt. Vi tar den neste gang. Robert smiler lurt. Men jeg vet bedre. Det blir ingen neste gang. Dette er scenen du bare får en gang. Og står du igjen på perrongen når toget går, så har toget gått! Uten tvil. Men jeg skulle bare ha visst!

BARE EN SPISSBUKK

Kun kort tid etter at storbukken har passert, smeller et skudd fra Vidars Sauer 202 6,5x55 rett oppe i lia. Det høres slik ut. Det er nok tåken som bedrar oss. - Det kan ikke være storbukken! Det må være bukk nummer to. Robert ser spent bort på meg. Deretter blir det stille. Veldig stille. En lang stund. Bare raslingen fra bekken. Robert hører etter hvert på radioen at Vidar har skutt et spissbukk. Solen drar seg over fjellkammen i øst og begynner å varme oss i den fuktige høstluften. Vi går opp mot der Vidar skal sitte. Vi runder en sving på tråkket og stopper opp da Vidar 37

FANTASTISK HJORTETERRENG I BRAT TE FJELL

plutselig begynner å prate til oss fra en stein. - Den passerte meg på 15 meter! - Spissbukken? - Nei, storbukken. - Hvorfor skjøt du ikke? - Bukken hadde vel aldri sett en Østfolding før og jeg hadde heller aldri sett en slik storbukk! Rett etter at storbukken forsvant i tåken, kom en mindre bukk i samme retning. Vidar trodde det var en spissbukk og skjøt på den i tåken. Bom på første – men et godt treff på andre. Det viste seg derimot ikke å være en spissbukk, men en sekstakker. - Den ligger med hodet nede i myra der! Vidar peker på bakenden av hjorten som stikker opp av det brune myrvannet. Nå kommer også Øyvind opp til de andre jegerne. Sammen drar de sekstakkeren opp av vannet og rigger opp til et trofébilde i fjellheimen. En begivenhetsrik morgen. En fin start på jakta. Men nå gjenstår den tyngste delen av moroa! Å dra den utvommede bukken ned den stupbratte fjellsiden til bilveien. En varm og fuktig opplevelse.

DOUBLÉ PÅ FJELLETS TAK

På denne tiden av året kan hjorten trekke høyt i fjellet og neste morgen skal fotografen være med Østfoldkameratene Vidar og Øyvind opp i høyden. De skal følge en turiststi opp i fjellet i samme dal som dagen før, men lenger oppe i dalen. Opp i mørket og begynner å gå når 38

FANTASTISK HJORTETERRENG I BRAT TE FJELL

det lysner. En times gange for å komme på plass. Bratt og sleipt – men en fantastisk utsikt. Altfor varmt til å være på denne tiden på året. Planen er at de to jegerne skal plassere seg på hvert sitt hjortetråkk i fjellsiden. Jens og Tor skal så gå opp hjortetråkket fra bunnen av dalen og håpe på at det vil resultere i hjort oppe hos jegerne i fjellet.

Øyvind og Vidar er til slutt på plass på hver sin post. Fotografen tar sjansen på Vidar og plasserer seg på en fjellhylle ved siden av jegeren. Jakt er venting. Ingenting er annerledes på denne jakta. Behagelig å kjenne svetten tørke etter den varme oppstigningen i fjellet. Fra det lille ørneredet som jeger og videofotografen sitter på, er det utsikt til 39 39

FANTASTISK HJORTETERRENG I BRAT TE FJELL

to råser – to kløfter som går opp fra den skogbevokste fjellsiden nedenfor. Øyvind sitter på en tilsvarende plass litt bortenfor. Klokken 11 hører Vidar et lite hint på radioen at Jens og Tor har hatt kontakt med tre dyr rett nedenfor i fjellsiden. Alle sansene er skjerpet. Syn og hørsel. Lukten kan vi gjøre lite med. Riflen til Vidar peker i retning av det mest trolige stedet dyrene vil dukke opp. Kameraet til fotografen er påskrudd og klar til bruk. Ikke mye å se først. Kun et par store ører over fjellrabben. Deretter en snute. Et helt hode. Et brystparti. Kameraet mitt er allerede i gang. Litt forsiktig står til slutt tre hjort med bredsiden mot oss. For langt unna og med dalen som usikker bakgrunn. Vidar venter. Sakte setter dyrene seg i bevegelse og følger tråkket mot oss. Farten settes opp. De er litt usikre, men har ikke ferten av oss. Kolle og kalv, samt en enslig kolle. Vidar lar de komme innpå til cirka 70 – 60 meter. Kolla med kalv kommer alltid først. Vidar plystrer. Bremsene eksploderer og dyrene står stille. Det første skuddet smeller i fjellheimen. Den bakre kolla – gjelkolla rykker til og følger med de andre som kaster seg til venstre og flykter. Litt senere stopper dyrene et lite sekund eller to. Vidar smeller til på kalven, som begynner å skli ned det lange, glatte gresset i skråningen. Den siste kolla flykter, mens den påskutte gjelkolla flykter motsatt vei. Opp en bratt bakke. Vidar gir det et skudd til. Unødvendig, men han gjør det raskt av med dyret. Kolla sklir nedover i gresset og blir liggende like ved kalven. En rød stripe viser hvor dyret har tatt veien. Vidar ser på meg og smiler. Ikke et lystig smil, mer et trist smil – men det er slik det er med jakt. Like etter hører vi et skudd nedenfor. Det er Øyvind som har tatt det tredje dyret. Full uttelling den andre dag av jakta. Mer kan en ikke vente seg. Som i går – en slitsom frakt av tre dyr ned den stupbratte fjellsiden. 41

FANTASTISK HJORTETERRENG I BRAT TE FJELL

FERSK JEGER – HJORT I BEKKEN

Fotografen har satt av hele høsten i fire forskjellige perioder til å følge jegere og å filme hjort i Åkrafjorden. I neste runde, et par uker senere sitter han igjen på post i et annet område av terrenget. Denne gang i et krattbevokst område. En regnfull morgen. Tett regn og vind 42

gjør det utrivelig for jegerne. Det er mager trøst at hjorten heller ikke setter pris på det vindfulle været. Men, som Jens fortalte under frokosten - fint hvis regnet stopper og det klarner opp. Da trekker hjorten ut av skjul i den tette vegetasjonen. Det er akkurat hva den unge og nybakte jegeren Tommy fra Bergen og jeg

FANTASTISK HJORTETERRENG I BRAT TE FJELL

opplever. Etter en time i pissregn på post letter været og de første solstrålene over åskammen forsøker forgjeves å tørke opp fuktigheten i gress og busker. Da kommer hjorten! Tre dyr krysser den lille bekken i sakte trav. Rett mot oss. Trolig værer de oss. Trekker mot høyre foran oss og stopper

opp – 50 meter unna jegeren. Han har aldri skutt hjort før og får en fantastisk sjanse. Ingen lett sjanse – einerbusker i mellom oss og dyrene. Kolle og kalv står først, bakerst en hjortebukk. Tommy ser en sjanse og fyrer av riflen sin mot bogen på dyret. Jeg ser lite i kameraet, men filmer. Dyret kaster seg bakover og løper noen meter. Faller i bekken og blir liggende å kave. Reiser seg opp igjen og detter ned i bekken igjen. Tommy småløper ned mot bekken og ser sitt snitt til å gi dyret et skudd til. Bukken glir til slutt ned i vannet og blir tatt av strømmen. Tommy skjelver i stemmen og føler presset eller reaksjonen etter skuddet. Vi går ned til dyret som delvis ligger under vann med hodet på en naturlig demning i bekken. En meget spesiell debut for den unge jegeren og en særdeles flott stemningsscene for fotografen. Det er ikke hver jaktdag på hjortejakt som ender slik som dette. Som med all jakt er det mye venting, stang ut og skuffelser med poster som ikke gir uttelling, skuddsjanser som ikke blir noe av og andre frustrasjoner. Men når jegeren lykkes til slutt - da blir alle fornøyde og glade. 43

FANTASTISK HJORTETERRENG I BRAT TE FJELL

DRIVJAKT MED TRIPPEL FALL

En tidlig morgen danner fotografen baktroppen i en rekke på seks-syv jegere – som går i et flott område for å danne en postrekke før et lite drev med to jegere og en hund. Jens går foran gruppen sammen med den 10 år gamle sønnen sin og stopper plutselig opp og peker til venstre. Resten av gruppen bråstanser og ser bakstussen på en middels stor hjortebukk som forsvinner. Ingen skuddsjanse. Den første posten plasseres ut i tilfellet hjorten skulle komme tilbake - senere i drevet. Til slutt er en lang rekke med poster satt ut oppover i lia med myr, einer og tett buskvegetasjon. En bra sted for hjort. Drevet med hund kan begynne. 44

Fotografen sitter på post med Børge fra Nordland – bosatt i Oslo. Kameratene hans – alle fra Oslo-området sitter både ovenfor og nedenfor ham. Det er litt regn i luften, samt et lite vinddrag. En fin dag for drivjakt. Her er det jaktet lite før i år, så mulighetene bør være til stede for et fall. Børge løfter med ett riflen og følger spent med til venstre for seg, ned mot Jan som danner første post. Langsetter er sauegjerde kommer hjorten. Kolle og kalv foran, med en litt mindre kolle bak. De løper ut og inn av tett buskvegetasjon parallelt med Børge – cirka 80 - 100 meter unna. Han vil ikke skyte på løpende vilt og får ikke skutt. Plystring eller rop får heller ikke stanset dyrene. Børge må bare

FANTASTISK HJORTETERRENG I BRAT TE FJELL

se dem løpe videre opp mot neste post. Men det utløser ingen skudd. To minutter senere smeller det fra venstre. Fra posten til Jan. Han har skutt en sekstakker. Samtidig har drivere med hund begynt å gå nede i lia. Deretter blir det stille en liten stund. Plutselig en bevegelse til venstre. På samme sted som de tre tidligere dyrene kom. Nå er det en kolle som kommer. Den følger samme rute i starten, men tar en litt annen vei videre. Noen meter lenger unna. Børge følger kolla i kikkertsiktet. Ut og inn mellom den tette vegetasjonen. Dyret stopper opp i en liten glenne. Børge ser sin sjanse og gir dyret et skudd. Det fortsetter og begynner med ett å få problemer med å holde seg på beina. Nok et

dyr dukker opp. En kalv! Kolla hadde kalv! Ingen god følelse for en jeger. Bare en ting å gjøre. Det er å få has på kalven også. Et lite dyr i tett vegetasjon. Det tar litt tid før Børge å lykkes. Han må ha to skudd for å komme i mål. Heldigvis så kommer kalven nærmere før det andre skuddet. Kalven detter og blir liggende. En vellykket drivjakt. Men kanskje ikke helt som forventet, men dette er jakt. Jegerne samles og drar kolle og kalv ned til bukken til Jan. Det viser seg å være en 8-takker han har skutt. En fin bukk for en jeger som aldri før har skutt hjortebukk. Status så langt: Børge skjøt hjortekolla på cirka 120 meter – vekt 55 kilo. Kalven ble skutt på 70-80 meter og veide 20 kilo. Hjortebukken til Jan veide 70 kilo. 45

FANTASTISK HJORTETERRENG I BRAT TE FJELL

OPP I TÅKEN – HJORT I BRATTA

Mot slutten av jaktsesongen spises hjortekvoten sakte men sikkert opp. Men når du har et stort sammensatt hjortevald, så har du mange terreng og dyr å ta av. Jens forsøker å forvalte sine hjorteløyver på en god måte og tenker alltid fremover – også frem til neste jaktår. Siste runde som fotografen er med på – er i slutten av oktober. Jegerne blir kjørt opp en bratt anleggsvei med ATV for å poste øverst i lia – inne i furuskogen. Fotografen går langsetter en furukledd rygg med Kristian fra Oslo og Kujtim fra Makedonia –bosatt i Oslo. Kojtim skal sitte i bakkant på andre siden av en stor myr. Kristian og fotografen skal sitte oppe i en

kløft ut mot kanten – hvor hjorten tidligere har kommer opp flere ganger under jakt. Det har sine fordeler å være fotograf. Du får alltid den beste plassen – enten utsiktsmessig eller jaktmessig sett. Men jakt er jakt og ingen gitt vitenskap med regisserte løsninger. Det viser seg å gjelde på denne jaktdagen også. Rett nedenfor i brattlia sitter Per fra Hamar på en annen flott post. Da Jens hadde plassert ham ut, hadde han sagt: - Morten burde kanskje ha sittet sammen med deg! Han viste å få rett i det tilfellet. Hjorten kom rett på Per når Tor begynte å drive nede i lia. Per rakk å gi den tre skudd før åttetakkeren forsvant videre ned den

FANTASTISK HJORTETERRENG I BRAT TE FJELL

VIDEO

Se en liten filmteaser fra hjortejakt i bratte fjell

48 48

styggbratte fjellsiden. Her skulle dyret ikke få noen sjanser til å komme unna. Det 63 kilo tunge dyret kom seg fysisk unna Per – men ikke med livet i behold. Fra en hjortejakt som strekker seg fra 10. september og frem til slutten av november i Åkrafjorden jaktterreng er det mange spennende øyeblikk som kunne ha vært beskrevet. Ikke bare skuddscener, men også spesielle og interessante opplevelser med jegere og dyr. Med så mange hjorteløyver som Åkrafjorden Jakt har og mange jegere skjer det meste uten at kamera er til stede. Alle jegere får heller ikke hjort i siktet – dette er jakt i ville områder og vanskelige forhold med vær og vind kan også gjøre utfallet av jakta til tider vanskelig og uforutsigbar.

TAIGATV På TaigaTV kan du se hele jaktfilmen Toppjakt på HJORT, samt andre filmer og jaktinnslag fra Taiga Media. Medlemskapet koster kroner 298,- per år og du betaler via betalingsstedet PayPal. Klikk på filmen under for å gå til www.taigaTV.no

VIDEO

Se winchen i bruk her!

BUNTM

FRA VILT TIL SØM 50

MAKER 51

B U N T M A K E R - F R A V I LT T I L S Ø M

Pernille Caroline Moripen er født i Risør, men flyttet til Froland som seksåring og vokste opp på morsgården med familien. Siden hun hadde vært med på jakt siden før hun kunne gå og likte skinn og pels, så var det naturlig for henne å bli buntmaker. T E K S T: P E R N I L L E M O R I P E N / M O R T E N B R E K K E - F O T O : P E R N I L L E C A R O L I N E M O R I P E N

52 52 52

B U N T M A K E R - F R A V I LT T I L S Ø M

oktober 2012 tok Pernille sitt svennebrev som buntmaker – etter å ha gått som lærling i Tønsberg i Vestfold på Østlandet. Tre år senere holdt hun den offisielle åpningen av sitt lille verksted på Froland Verk på hjemstedet sitt.

EGEN VIRKSOMHET

Hun startet virksomheten sin i det små og holdt hus i «Lille stallen» i mange måneder før den offisielle åpningen. I denne stallen hadde arbeidshestene stått tidligere og matematikeren Niels Henrik Abel bodde også på bruket i sin tid. I den ene delen av det lille, hvite murbygget «Lille Stallen» har Pernille laget arbeidsstedet sitt til et verksted og i den andre delen har hun utsalget sitt. Inventaret på arbeidsplassen hennes består av gamle møbler, som er arvegods fra flere generasjoner tilbake. Det står ellers godt til miljøet på Froland Verk. I dette miljøet jobber hun med skinn og pels – og tar i mot alle som vil ha tillaget noe av skinn eller pels, deriblant mange jegere.

håndtverk og senere på design og tekstil. Etter to år var hun skoletrett og tok seg deretter ett år på folkehøgskole – hvor hun hadde søm som fag. Det var designer hun ville bli, men å flytte til utlandet for å studere, var vanskelig uten almen påbygg. Dette tok hun i løpet av ett år i Risør.

MOTEINTERESSERT

JEG VIL BLI BUNTMAKER

Pernille har alltid vært moteinteressert – og hadde tidlig fokus på å bli designer og jobbe med tekstiler. Hun gikk på Strømsbu Videregående i to år – først på design og

Samtidig fant hun ut at det ikke var vanlig designer hun ville bli, men hun ville inn i motebransjen – det visste hun. Fremtiden virket med ett litt usikker –

B U N T M A K E R - F R A V I LT T I L S Ø M

akkurat da visste hun ikke hvilken retning veien ville gå videre. Hva gjør du da? Pernille tok en prat med moren sin, som gjorde noen googlesøk for henne. På grunnlag av dette bestemte Pernille seg for å bli buntmaker. Hun hadde alltid elsket skinn og pels. Dessuten var det under 20 buntmakere i Norge – så det kunne være en mulighet. Hun ringte opplæringskontoret på hjemstedet for å få litt hjelp, men lærlingeplass – det måtte hun skaffe seg selv. Etter en telefonrunde endte hun opp i Tønsberg som lærling og noen år senere var hun blitt buntmaker med egen virksomhet.

JOBBER MED SKINN OG PELS

I verkstedet sitt har Pernille hovedfokuset sitt på å jobbe med saueskinn, men hun benytter også annen pels- og skinnmaterialer. Hun bruker pels for å kante for eksempel votter og som dusker til luer. Luene håndstrikker hun (dvs. hun får andre til å gjøre det) av kvalitetsgarn og fester dusken med en trykknapp. Hun lager ellers alle typer plagg, vester, sitteunderlag og babytøfler. Hun forsøker å lage alt det som kundene ønsker hun skal lage for dem – til de som ønsker det. Alt hun har utstilt i butikken lager hun også på bestilling. Kunden får det hun eller han vil ha.

MANGE JEGERE SOM KUNDER

Et av de mest populære produktene hennes for jegere er «jaktvottene». De er utviklet i samarbeid med jegere. De har kommet med sine ønsker, erfaringer, råd og vink. Som Pernille selv sier det: «De bare elsker dem». De har virkelig slått an på Sørlandet. Vottene er også er flott gave til den mannlige eller kvinnelige jegeren som har alt. Vottene har en klaff foran som du justerer etter bruk. Ved skyting så bretter du bare klaffen bakover og fester den med en trykknapp – slik at du frigjør fingrene til skyting og lading. 54

Jegervottene

B U N T M A K E R - F R A V I LT T I L S Ø M

”Det beste med å være med på elgjakt da jeg var liten, var å få mitt eget elggevir. Pernille Caroline Moripen

B U N T M A K E R - F R A V I LT T I L S Ø M

56 56 56

B U N T M A K E R - F R A V I LT T I L S Ø M

Når du er ferdig med å skyte, bretter du bare klaffen ned og låser med to trykknapper. Vottene har Pernille solgt mange av og fått veldig mange positive tilbakemeldinger.

REPARASJONER OG OMSØM

I tillegg til sine produksjoner og kreasjoner, så reparerer hun også gamle og brukte klesplagg eller syr om til nye bruksområder. Hun kan for eksempel sy om en gammel pelskåpe til et pledd, til et helt nytt plagg eller redesigne gamle klesplagg. Siden Pernille bor og driver sin virksomhet i et «jaktparadis» - som hun selv uttrykker det, så liker hun å få mange oppdrag fra lokale jegere. Og siden mange av skinnene jegerne kommer med, er «ville» dyr – så tar prosessen med for eksempel å lage en jakke lenger tid enn å jobbe skinn fra et «tamt» dyr.

Det er vanskeligere å jobbe med den lengre hårlengden på «ville» dyr – enn med skinn uten hår. Ingen «ville» skinn er helt like og det er ikke hårhøyden heller. Det skaper noen ekstra utfordringer ved for eksempel sying av plaggene. Pernille synes det er spesielt spennende å jobbe med skinn og pels fra egenskutte dyr som jegerne kommer med. På bestilling har hun laget flere flotte klesplagg, for eksempel en jakke av beverskinn, en flott skinnvest, en hundevest og diverse andre plagg som kommer fra skinn fra jegerne. Pernille er stolt av det nye yrket sitt som buntmaker og at hun både kan lage og sy nye plagg og kreasjoner, samt å gjøre reparasjoner og jobbe med omsøm og redesign. For henne har en drøm om å være sin egen designer gått i oppfyllelse – samtidig som hun kombinerer et gammelt håndverk med sin jakthobby.

SUK

KSESS ELLER FIASKO?

Håndkikkerten er den profesjonelle jegers viktigste verktøy.

Håndkikkerten er en viktig del av en jegers utstyr. Det er en forutsetning for suksess på riflejakt for å oppdage og å identifisere viltet så tidlig som mulig. Derfor er håndkikkerten en vesentlig del av utstyret. Et skrekkens eksempel

Det er nok 20 år siden jeg var på min første elgjakt i Värmland i Sverige. Jeg satt den tredje dagen på kanten av en myr og stirret inn i en tett skog av små furutrær 100 meter borte. Jeg hører en elg bevege seg i skogen. Det var vindstille, lett tåke og meget lytt. Jeg kikket intenst i retning av lyden i håp om å få øye på dyret, men så ingenting. Dyret beveget seg høylytt gjennom krattet i retning mot min nabopost – en eldre svensk jeger fra Gøteborg. Jeg kunne tydelig se ham fra min egen post. Det var 150 meter i mellom oss. Dyret var til slutt foran naboposten, og jeg hadde etter hvert oppgitt å få en skuddsjanse. Mens jeg satt og kikket på naboposten, hørte jeg en større grein knekke i skogtykningen foran ham. Jegeren bevegde hodet for å få øye på dyret og han kastet til slutt riflen til kinnet og studerte terrenget gjennom kikkerten. Det gikk tydelig fram av hans bevegelsesmønster at han ennå ikke hadde oppdaget elgen. Det knaste ennå litt mer i krattet. Etter lyden å dømme var dyret på vei direkte mot posten hans. Han hadde for lengst inntatt en stabil, sittende skytestilling med ryggen mot et tre. Han svingte riflen fra side til side for å fange opp et lite glimt av elgen – et bein, et øre, en bevegelse i skyggene. Pulsen hadde gått helt til topps. Jeg hadde aldri sett en elg på en jakt før, og jeg var overbevist om at det ville skje 59

HÅNDKIKKERT PÅ JAKT ØKER JAKTSUKSESSEN

Ha alltid håndkikkerten med på jakt

Håndkikkerten har vært en viktig del av en riflejegers utstyr i mer enn et århundre. Tyske jegere var tidlig ute – forspranget skinner igjennom den dag i dag. noe i løpet av noen sekunder. Ville jeg få en skuddsjanse? Jeg glemmer aldri synet av familiefaren fra Gøteborg og han seksårige datter – som braste ut av krattet i lysningen foran ham. Jeg glemmer aldri synet av min naboposts paniske reaksjon, da det gitt opp for ham at han satt og siktet på et annet menneske med en ladd jaktrifle. Jeg har aldri sett noen få en rifle så raskt ned fra skulderen… Den dag i dag blir jeg kvalm – når jeg tenker tilbake på den episoden. En riflekikkert må ikke, noensinne – brukes til å studere terrenget etter vilt, ettersom man per definisjon peker på noe, som man ikke vet hva er – når man bruker riflekikkerten til å ta det nærmere i øyesyn. 60

For 100 år siden prioriterte europeiske riflejegere deres håndkikkerter høyere enn siktekikkertene. Mange jaktet med åpne sikter, men sjeldent uten en håndkikkert. I dag prioriterer de fleste riflekikkerten høyest. Enkelte velger helt bevisst bort håndkikkerten. Det reduserer sjansene deres betydelig under jakta. Selvfølgelig kan man jakte uten håndkikkert – så lenge en innser at det fører til færre skuddsjanser. Betydelig færre faktisk. Det er ikke tilfeldig at praktisk talt alle profesjonelle jaktguider i hele verden alltid bærer med seg en god kikkert. Jeg vil gå så langt å si at denne håndkikkerten er deres viktigste arbeidsredskap. For dem er det ikke bare jaktlykken, men hele deres inntekt og renomme – som avhenger av de resultater de presterer. De skal ikke bare være dyktige til å finne viltet, de skal også med stor nøyaktighet kunne vurdere om det er et skytbart dyr - et trofédyr eller ikke. Selv om vi ikke skal leve av våre evner som jeger, så er vi vel alle interessert i å være en så effektiv jeger som mulig? Jeg er – og jeg er ikke et sekund i tvil om, at en forutsetning for «å optimere jakthellet» er en god håndkikkert. Har en først vennet seg til å bruke kikkerten, så ser man mer vilt (ganske mye mer), og en ser det tidligere enn hva en ellers ville ha gjort. Det gir en som jeger bedre sjanser for å planlegge ansmygning eller forberede seg på et skudd i drivjakta. Alle disse fordelene fører til flere og bedre skuddsjanser. Det er et godt jegerhåndverk. Jeg har med meg kikkerten på alle former for riflejakt. Selv når det gjelder drivjakter, hvor det av og til viser seg vilt på lengre hold, vilt som står i tett kratt som er vanskelig å skjelne fra omgivelsene etc. Jeg benytter naturligvis ikke kikker-

HÅNDKIKKERT PÅ JAKT ØKER JAKTSUKSESSEN

Jo lengre du kan se, desto større forskjell gjør en god kikkert

ten like mye i alle former for jakt. Under smygjakta er den viktigere enn riflen og brukes konstant. På drivjakta er det dager hvor den ikke blir brukt i det hele tatt. Men som sagt er den alltid med, og det har ført til et betydelig større forbruk av blekk i min jaktjournal.

Bedre kvalitet = større suksess

Håndkikkerter fås i et ekstremt stort utvalg i kvalitet og pris. En kan kjøpe en kinesisk fremstilt håndkikkert til kroner 800,- - som inneholder noenlunde de samme deler som et vesteuropeisk topp-produkt til kr. 20.000,- Når en på høylys dag kikker ned i gaten utenfor jaktbutikken, er det kanskje ikke noen stor forskjell å se på de billige og de dyre produktene. Er det i det hele tatt noen praktisk grunn til å velge noe som er stort dyrere enn et par tusenlapper? Igjen kommer det i stor grad an på hva man ønsker – og hvor mye en egentlig ønsker det! Det skal slett ikke være noen tvil om at en hvilken som helst kikkert er bedre enn ingen håndkikkert. Selv om de fleste av oss drar med oss utstyret på jakt for å optimere sjansene våre, så skal en allikevel være oppmerksom på de reelle kvalitetsforskjellene på håndkikkerter.

I WÅ AN DOKUI TK DK OE RO TR PCÅL AJ SASKI TC SØ K2 E0 R1 6J A K T S U K S E S S E N H

Hvis du på forhånd legger mye tid og penger i jakten din, så gir det ingen mening å ikke prioritere håndkikkerten sin høyt. 62 62

HÅNDKIKKERT PÅ JAKT ØKER JAKTSUKSESSEN

Jakt i fullt dagslys stiller absolutt minst krav til en håndkikkert. Men selv under slike forhold er det stor forskjell på høyteknologiske produkter og de som bare ligner. De dyre kikkertene har gjennomgående bedre lysgjennomstrømning, bedre skarphet, bedre kontrast, bedre fargegjengivelse osv. På praktisk jakt kommer du av og til ut for å måtte vurdere vilt i skarpt motlys eller i dyp skygge. Noen ganger opplever du at viltet er så langt borte at når du ser – så får du øye på det i kraft av sublim skarphet, farve og kontrast. Ofte så regner det på jakta, og du vil i den situasjonen lære å sette pris på vannavvisende linsecoating. Hvis du jakter mye, så vil du også hurtig sette pris på kvaliteter som god ergonomi og slitestyrke. Alle disse tekniske detaljene utgjør forskjellen på de beste og de dårligste produktene. Og det er ingen tvil om at jo bedre kikkerten din er – jo mer glede får du av den.

En 10x42 håndkikkert i skikkelig kvalitet er en god allround løsning for de fleste.

Et godt allround valg

– samt en drivjakt i ny og ne. Jeg mener ikke at du vil oppleve en reell praktisk fordel om du velger det dyreste eller et godt produkt i mellomsegmentet. Det eneste du ikke må utsette deg selv for, er at du velger et «godt» billigprodukt. Du er mer verdt enn som så og selv om du har med en garanti, så har du ikke fortjent verken ergelsene eller den uteblitte aha-opplevelsen som man raskt får med en god håndkikkert. Jegere har i mange år prioritert riflekikkerten vesentlig høyere enn håndkikkerten. Det gir ingen mening i relasjon til en effektiv jakt. Det er derfor på høy tid at vi begynner å tenke mer på å få en god håndkikkert inn i utstyrsarsenalet vårt.

Hvis du ikke er den store nattejegeren, så kan du starte med å velge bort de store og tunge 50 og 56 mm kikkertene fra dine vurderinger. Etter min mening er de beste allround kikkertene blant 42 mm modellene. Hvis du jakter veldig mye, så investerer du mye penger i din lidenskap. I det tilfellet vil jeg anbefale at du går direkte på en av toppmodellene fra en av de dyre fabrikantene. Betal prisen for kvalitetsutstyr, så gråter du bare en gang … Driftssikkerheten er helt i toppklasse, det samme er den optiske kvaliteten – som gir deg et lite forsprang under jakta. Topp kvalitet svikter deg uhyre sjeldent. Hvis du er litt mindre ivrig enn dette, så kommer du ganske langt om du går ett trinn ned på prisstigen. Det er tross alt begrenset hvor mye du utfordrer kikkerten på bukkejakter i Norge og Europa

DEN PERFEKTE Rangemaster - Peregrine Bullets

I desember 2015 dro vi tre personer i Advanced Ballistics AS til Sør-Afrika, for å besøke Peregrine Bullets-fabrikken i Pretoria. Vi skulle teste ut en ny type jaktammunisjon – først på langholdsskyting og deretter under jakt på afrikansk vilt. TEKST OG FOTOS: KNUT ERIK ROGNES

64 64

VIDEO

JAKTKULA

DEN PERFEKTE JAKTKULA - RANGEMASTER

et siste året før vi reiste hadde vi skutt utelukkende med kuler fra Peregrin Bullets. Vi hadde hatt veldig gode resultater med deres jakt,- trenings- og langholdskuler. De er basert på dreide kobberkuler med messingkile som ekspansjonssikring. Det beste med dreide kobberkuler er at de er blyfrie, noe som er mer og mer vektlagt i dagens jakt og ellers miljømessig. De er 100% konsise, de sliter mindre på pipa og gir mer fart. Ulempen en er at de blir veldig lange for å holde samme vekt som blykuler. Det kan også være en utfordring å finne den rette kulen til sitt våpen. Peregrine Bullets lager en serie langholdskuler for skyting på de lengste holda opp mot og over 2000 meter, nemlig Rangemaster. I min 338 LapuaMag har denne fungert ypperlig. 66

UTVIKLE EN NY KOBBERKULE FOR JAKT?

De fleste kuler laget for langholdsskyting er ikke jaktkuler. Jeg hadde en teori om at om man boret et hull i den eksisterende 275 grs Rangemaster kula fra Peregrine i 338 kal, og gjorde den massive kula om til ei hullspisskule, så kunne dette bli en meget bra jaktkule. Berger har sin Elite Hunter, som også er en hullspisskule, og jeg har felt nok vilt med denne typen kuler til å kunne påstå at de er bedre enn vanlige blyspisskuler. Man får veldig pene slakt, fragmentering sikrer stor sårkanal og veldig ofte knall og fall. I tillegg har de en høy BC, som gir lite vindavdrift og høy innslagshastighet. For de som er ukjent med BC (Ballistic Coefficient), så er dette kort fortalt et tall som forteller hvor bra kula penetrerer lufta, eller hvor godt den flyr. Jo høyere tall, jo bedre.

DEN PERFEKTE JAKTKULA - RANGEMASTER

På bildet fra venstre: Allywin Oberholster - sjef for Peregrine Bullets, Geir Ueland - sjef for Advanced Ballistics AS, Knut Erik Rognes - ammunisjonsansvarlig for Advanced Ballistics AS og Kristof Aukamp - salgssjef for Peregrine Bullets.

AVREISE TIL SØR-AFRIKA

Peregrine Bullets tok meg på ordet, og høsten 2015 begynte de å konstruere den nye kula. Den var ferdig til test seint i november, og i stedet for at de skulle sende kuler til Norge for testing, var vi tre personer som reiste ned til fabrikken for å teste kulene der. Det var både enklere, raskere og de kunne eventuelt gjøre forandringer mens vi var der nede. Avreisen ble for meg en kronglete affære, da jeg ikke fikk sjekket inn med våpen på Sola. Jeg måtte derfor vente i to dager før jeg endelig kom med på flyet sammen med Henrik Ueland - sønnen til sjefen i Advanced Ballistics. Vi fløy via Amsterdam og var fremme seint samme kveld. En lang biltur ventet, da vi skulle rett ut på en farm og jakte neste dag. Som alltid blir man møtt av utrolig vennlige

folk i Sør-Afrika, og Kristof fra Peregrine Bullets var en ambassadør av de sjeldne.

TEST AV DEN NYE KULEN

Etter en kort natts søvn, bar det avgårde for å lade ammunisjon, og teste den på henholdsvis 100, 500 og 1000 meter, slik at jeg kunne få en verifisert knepptabell. 275 grs Rangemaster har en G1 BC på 0.840 i mitt våpen og gir gode 935 m/sek og jeg hadde allerede solide data for denne. Etter at fabrikken laget en hullspissversjon, ble den nye kula på 271 grs. Boat Tail’en/BT ble også litt modifisert. Det var derfor litt spennende å se hvilken BC den kom til å havne på. Jeg ladet opp 20 skudd og dro til banen, der vi etter noen få skudd fikk klokka inn en tre-skuddsgruppe på rett over 12 mm. Det var lovende. Jeg brukte så 67

C AE N D M PP EVRI LF LE M K TAER KJ A-K TVKI LULLM A A-R KR SA M N GE SE SMEANS T E R

tabellen for 275 grs kula, og kneppa ut til 500 meter. Var litt lavt, korrigerte, noterte og kneppa ut til 1000 meter. Var litt lavt her også og etter noen kjappe kalkulasjoner, kom vi frem til en G1 BC på rett over 0.800 og en MV (Muzzle Velocity) på 905 m/sek. Da var det bare å testskyte på noen mellomlange og lange hold, før vi kunne sette kursen på jakt. Vi fant en sandflekk på 1640 meters hold og sikta på en liten grønn gressflekk - som lå inni sandflekken. Det var treff på første skudd, og jubelen blant tilskuerne var høy. Dette hadde de ikke vært vitne til før. Man har litt press på seg når det står mye folk og ser på, men det gikk greit. Kula landa der den skulle, og mine tall vedrørende BC og fart stemte veldig bra. Alle fikk prøve, og nesten alle traff. 68

Da var det bare å lade opp noen flere skudd, og komme seg på jakt.

JAKT PÅ LANGE HOLD I NORGE

Jakt på lange hold har dårlig fotfeste i Norge, da den jakta som blir utøvet her hjemme - sjelden gir behov for lange skudd. Men jeg har snakket med såpass mange jegere og skyttere nå i de seinere år, at jeg vet at flere og flere strekker avstanden. Folk kjøper nå bevisst utstyr for å kunne utnytte situasjoner som krever skudd på avstander utover 100 meter. Jeg har i flere år jaktet hjort på lengre avstander, da hjorten har forandret trekkmønster og vaner, og er særs vanskelig å få has på. Den opererer stort sett i mørket, og når det er skytelys, er den langt oppe i krattet i lia, der det er umulig å smyge

D E N CPAEMR PF EVK ITLEL MJ AAKRTKK U- LVAI L-L M R A NR GK SE M EA S ST E N R

seg innpå - siden Norge gror mer og mer igjen. Løsningen for meg har blitt å trene og konkurrere på lange hold, slik at jeg mestrer eventuelle skudd når hjorten står utilgjengelig til. Jeg skal ikke komme inn på etikk og moral, man kjenner selv sine begrensinger. Det som er viktig for meg er uansett å ha ei kule som virker til formålet. Først og fremst må kula ekspandere på den aktuelle avstanden, og da må man ha fart og gode flyveegenskaper. Nedre hastighet for ekspansjon er ikke alltid oppgitt på kuler, men om man leter litt, så finner man det meste på nettet. Resten må man bare regne ut. Målet med turen til Afrika var å finne ut hva nedre ekspansjonsgrense var for RMH kula fra Peregrine Bullets.

TID FOR JAKT

Om morgenen den første jaktdagen ble det bestemt at vi skulle skyte en gnu. Dette er hardskutte dyr, og en fin test for å se hva kula var god for. Etter en times tid, kom vi innpå et dyr som stod litt for seg selv langt borte fra oss. Terrenget var flatt med små åser rundt om, og vinden hadde god fart, og var alt annet enn jevn. Siden dette var første skudd, ville jeg ikke skyte over 500 meter. Jeg klarte å finne en plass der jeg kom meg ned på magen på cirka 462 meter. Med tilskuere og kameraer bak, gjorde jeg mine nødvendige målinger og fikk til slutt skrudd både for høyde og vind. Problemet var at gnuen stod med fronten rett imot, og var en meget smal blink. Mirage eller luftspeiling gjorde det 69

DEN PERFEKTE JAKTKULA - RANGEMASTER

Se film om produsenten

70 70

DEN PERFEKTE JAKTKULA - RANGEMASTER

heller ikke enkelt, sola stekte rett ned, med en temperatur på mellom 30 og 40 grader. PH’n (Professional Hunter – guiden) som var med, mente jeg burde skyte dyret høyt i brystet, rett under haka, en blink som ifølge ham var cirka 15 x15 centimeter. I utgangspunktet en grei sak, men med vind som jaga mellom 5 og 7 m/sek, så var det litt verre. Gnuen så mot meg, og jeg på ham gjennom Vortex-kikkerten. Da alt var rett, slapp jeg avgårde skuddet. Det fikk to sekunder, så ramla dyret over på sida med strake bein, den var stein dau. Det ble gratulert og applaudert, og vi pakka sammen og dro avgårde for å se.

skulle skyte kula så langt som overhodet mulig med mitt utstyr neste morgen, før varmen kom, for å se om den var stabil i subsonisk hastighet. Konstruktøren hadde sine tvil. Han var på en måte ikke villig til å forstå at det er mulig å skyte kuler ut i subsonisk avstand. Jeg fortalte ham at dette kom til å gå bra. Neste morgen bar det avsted opp i høyden, og vi fant et platå som gav oss en enorm utsikt. I det fjerne lå det en vanndam, som var omgitt av grønt gress og en gjørmete strand. Vi målte avstanden til 2647 meter. Siden vi var 2000 meter over havet, var det ingen problemer med å ha nok knepp i kikkerten, slik at jeg faktisk kunne sikte på «blinken» og EFFEKTEN AV KULEN ikke holde langt over. Det tok meg 10 miVi fant ingen utgang. Den burde være et nutter å sette opp for skuddet, og vinden sted rundt halen, siden vi så en støvsky blåste jevnt med 5 m/sek fra kl. 2.00. bak dyret - rett etter at skuddet gikk. Vi ble enige om et siktepunkt, og jeg lot Det viste seg seinere at kula stod i låret skuddet gå. Seks sekunder seinere, landa ved skinnet, noen centimeter fra halen. kula en god meter under siktepunktet, og Den hadde nesten gått tvers igjennom man kunne konstatere at det hele virket på langs. De indre skadene var massive, som det skulle. På tide å fortsette jakta. kula fragmenterte som den skulle og laga mos av lungene. Sjokkeffekten var også SKUDD PÅ SEBRA enorm, med tanke på skuddreaksjonen. Vi fant en flokk med sebraer, og bestemSuksess i mine øyne. te oss for å skyte en. Denne gangen ville Vi bestemte oss for å rigge til dyret vi få til et skudd på rundt 1000 meter, slik at vi kunne skyte det en gang til, og men på grunn av mirage og vind, ble det vi kom oss 800 meter unna. Jeg skjøt et 860 meter til flokken. nytt skudd på det allerede døde dyret, Etter over 30 minutter i solsteiken, denne gangen med bredsiden imot, og skilte dyret seg endelig fra resten av støvskyen bak avslørte at jeg traff. Men flokken. Geir Ueland, eieren av Advankula gikk tvers igjennom, så vi hadde ced-Ballistics AS, begynte å måle og ikke noe å vise frem av ekspansjon. Men oppgi vindstyrken. Dyret stod med hodet utgangshullet avslørte at kula hadde inn i vinden, og jeg siktet på skuldreren, ekspandert og fragmentert, så da var alt og lot skuddet gå. Skuddreaksjonen kom bra. ganske fort, og dyret satte fart inn i flokken, og jeg mistet oversikten over hvor TEST AV LANGHOLDSSKUDD den var. Men PH’n hadde full kontroll, og På grunn av varmen var mirage og vind etter et lite øyeblikk fikk jeg et slag på et stort problem. På avstander opp mot skulderen, etterfulgt av «congratulations, 1000 meter, var det vanskelig å i det hele it is down». tatt se skikkelig i siktet. Så under maten Denne gangen fikk vi heller ikke målt på ettermiddagen, ble det bestemt at jeg ekspansjonen, siden kula gikk tvers 71

DEN PERFEKTE JAKTKULA - RANGEMASTER

72 72

DEN PERFEKTE JAKTKULA - RANGEMASTER

med oss. Elleve sekundmeter vind og mye mirage er oppskriften på bomskyting, så vi ga oss.

KONKLUSJON

Turen var en suksess - litt kort for min del, men svært hyggelig. Sør-Afrika har mye å by på, og menneskene der er smilende og hyggelige uansett hvor man drar. God mat og drikke ble det hver dag, og å sovne til lyden av brølende løver er ubeskrivelig. Jeg tok med meg kuler hjem, men fikk ikke skutt hjort med dem samme høst, da det ble kluss med våpen og ammunisjon på hjemreisen. Men nå ligger de klare i hylla, og når 338’n kommer tilbake med nytt løp om noen dager, skal det lades opp og testes her hjemme. Denne kula vil kanskje komme i litt tyngre vekt også, for børser med 1:9 og 1:8 snurr. Jeg har selv fått 1:8 snurr i 338 Lapua Magnum nå, og håper å kunne teste kuler opp imot 330 grs. Hvis Peregrine Bullets lager en hullspisskule som veier rundt 300 grs, vil den ha høyere BC enn Berger og være en av markedets beste jaktkuler. Det er bare å følge med videre …

igjennom, men det raggete hullet i skinnet avslørte at kula hadde full ekspansjon og fragmentering. I teorien skal kula åpne ut til 1250 meter i mitt våpen, men under disse forholdene var sånne skudd umulig å få til. Sønnen til sjefen for Advanced-Ballistics AS, Henrik - ville også skyte seg en sebra. Vi dro avgårde for å finne en. Det ble bestemt å skyte på mellom 300 og 500 meter, siden Henrik ikke har skutt så mye med mitt våpen. Det kunne være ok å se hvordan ting fungerte på litt kortere avstander. Vi fant en sebra på 380 meter. Jeg kneppa for vind og elevasjon, satt ved siden av PH’n, og venta på at sebraen skulle stille seg opp. Etter 30 sekunder fikk vi bredsiden mot, og jeg sa at Henrik skulle skyte. Skuddet gikk, sebraen tok ut og løp en kort sprint, for deretter å gå over ende i en sky av støv. Det hele var over. Et perfekt skudd, gjennomskyting igjen og identiske skader som på min sebra - som var skutt på over det dobbelte av avstanden. Dette var en bra dag, alle var fornøyde – og ikke minst imponerte. Vi skulle prøve oss på mer gnu, samt en Eland, men forholdene ville ikke være

Våpenet er en Remington 700 MLR Police, med Lothar Walter SS Competition løp, 1:9 snurr. 81 cm langt og 32mm tykt på munningen. Vortex Raxor HD Gen 2 kikkert og GRS Bolthorn Chassis. Kaliber 338 Lapua Magnum. 73

N Y R E V O L U S J O N E R E N D E LY D D E M P E R

GRILLSESONGEN

74 74

N Y R E V O L U S J O N E R E N D E LY D D E M P E R

ER I GANG • Grillet kylling • Kremet salat • Godt tilbehør

HardCORE

KOKKEN

N Y SR E SV OO NL U G SM J OENDE RG ER NI LDLEE TL YKDYDL EL M I NPGE RO G K R E M E T S A L A T

Grillet kylling Grillsesongen er nå så vidt i gang for de første! Det er fremdeles tidlig, men det går raskt mot full sommer og da er det ingen unnskyldning for ikke å børste støv og fett av grillen fra ifjor. I dette nummeret tenkte vi å lage noe enkelt og relativt rimelig, og da er kanskje kyllinglår et bra alternativ. Glem filéer og kjøp lår! Lårene skal tørrmarineres, du smører bare inn krydderblandingen og lar dem hvile i en pose et par timer. Malsimal smak, og svært lite søl. Dette her trenger du: Ferske eller frosne kylllinglår. Marinade Røkt paprikapulver Malt spiskummen Chiliflakes Hvitløkspulver Salt Pepper

Gjør som følger: Bland krydderet, det skal være omtrent like mye av hvert. Smør inn krydderet i kyllingen og hell det som blir til overs i en pose. Legg i kyllingen i posen og rist om, la hvile et par timer hvor du bare snur på posen et par ganger. Varm grillen, ute eller inne i ovnen. Grill kyllingen, den er klar når kjøttet slipper fra benene eller når det ikke kommer rød saft ut av dem - når du skjærer med en kniv inn til beinet.

76 76

NY SESONG MED N G RY I LR LEEVTO LK UY SL JL OI NN GE ROEGN DKER EL M Y DE DT ESMAPL EA RT

77 77

NY SESONG MED GRILLET KYLLING OG KREMET SALAT

Salat Salat med kremige poteter Det her trenger du: Poteter, et melent slag 2 ss eddik 2 ss rapsolje 1 ss dijon sennep 0,5 dl hakket gressløk Blandingssalat Agurker Mais Rødløk Tomater

Gjør så her: Skrell og kok potetene. Bland eddik, rapsolje, dijon sennep og hakket gressløk. Når potetene er klare og har kjølnet litt, så skjærer du dem i mindre biter. Legg dem i en bolle og hell over sausen, rør forsiktig om og la det stå i bollen til det har kjølnet. Bland deretter inn alle ingrediensene til salaten. Godt tilbehør • Grillet halloumi, kypriotisk ost som er guddommelig god – grill og nyt. • Stekte kantareller, legg dem i en varm panne, når alt vann er borte, så har du i litt smør, salt og pepper. Enkelt, og spørsmålet er om sopp kan bli bedre enn dette her! • Vi hadde rosévin til maten, men det går godt med hvitvin, øl eller vann - om man foretrekker det. Et herlig måltid. 78

NY SESONG MED GRILLET KYLLING OG KREMET SALAT

79 79

Neste nummer av Mitt Jaktblad kommer i slutten av juni!