Mitt jaktblad nr. 6/2016 by Mitt Jaktblad

ONLINE MAGASINET

6. utgave • august 2016 • 3. årgang

Brunbjørnjakt

- på Kodiak Island Jaktet elg i 70 år En elgjeger forteller Regulering av revevalper HeatX - varme klær As Times Goes By

Mauser M03 - reiseriflen Historien om Chevalier Har løvejakta en framtid? Avstandsmålere - far out 1 Villmarksmesse Elverum

MARLIN X7 30-06 RIFLEPAKKE - MARLIN X7 BOLTRIFLE 30-06 - HAWKE VANTAGE IR 3-9X50 MIL DOT - HAWKE MATCH RINGER WEAVER 1" HØY - A-TEC HERTZ 119 COMPACT LYDDEMPER 30 M14X1 - GJENGING OG KAPPING M14X1 51CM

, 9 9 9 NÅ: 7 2 9 6 9 ,FØR: 1

FRA 19 500,-

BØRSEMAKER VI TAR ALLE JOBBER OG LEVERER RASKT!

GARMIN ALPHA 50 NORDIC + T5 MINI

6 999,-

HÄRKILA METSO JAKTDRESS

NÅ: 7799,FØ R: 969 7,-

SABATTI LADY RIFLE MUDDY GIRL 6,5X55

13 990,-

VORN DEER 42L REALTREE XTRA CAMO

3 295,-

NEVERLOST ADDON GRAB BAG UTSTYRSBAG

NÅ:1599,FØ R: 19 70 ,-

*TILBUDENE GJELDER FREM TIL 25.SEP!

LEDEREN Kjære leser! Mitt Jaktblad er nå godt inne i sin tredje årgang og jakta for i år er allerede i gang for svært mange jegere. Gode utviklingspotensialer er til stede for både digitale magasin og for jaktmuligheter - for de som griper sjansen og utvikler seg i positiv retning. Som lesere av Mitt Jaktblad håper jeg dere vil komme med tilbakemeldinger til oss med positive og negative betraktninger. Vi er helt avhengig av dere lesere for å korrigere kursen og forbedre oss i ønsket retning. Har Mitt Jaktblad blitt det alternative supplementet dere håpet på - i tillegg til de tradisjonelle jaktmagasinene på papir? Er innholdet vårt bra nok? Er plattformen god nok? Vi håper å høre fra dere utover høsten. Gå inn på nettsiden vår: www.mittjaktblad.no og klikk på fanen Kontakt oss eller send meg en mail på morten@brekke.to og si hva dere mener. Ellers så har vi en lett blanding med innhold i dette nummeret av Mitt Jaktblad. Du vil finne artikler om jakt på bjørn og elg fra gammel tid, litt stoff om kontroll av rev, om klær og våpen - samt litt om den mer kontroversielle jakta. Takhøyden skal være stor hos oss - vi kan gjerne bidra til å skape en konstruktiv debatt, det kan alle parter tjene på. Inntil neste gang - så får dere alle ha en god jakt og fangst, hvor dere enn måtte befinne dere! Morten Brekke / redaktør Mitt Jaktblad

Bli med på jakt til Alaska - les mer side på 10

Utgitt av Sofaliv AS, i samarbeid med Taiga Media

Mitt Jaktblad er helt gratis for leserne, og blir finansiert av annonser og samarbeid. I magasinet er det derfor lenker til ulike produsenter, leverandører, butikker og arrangører.

REDAKTØR/GRAFISK DESIGN Morten Brekke er ansvarlig for å fylle magasinet med redaksjonelt innhold. Ta kontakt med ham hvis du vil levere tekst og/eller bilder til magasinet. Tips gjerne om hva du synes Mitt Jaktblad bør skrive om i kommende utgaver. 920 89 873

morten@brekke.to

DAGLIG LEDER/UTSTYRSTESTER Når Håkon Kyllesø ikke jakter, tester utstyr eller driver Sofaliv AS, jobber han med samarbeidsavtaler for Mitt Jaktblad. Ta kontakt med ham for en hyggelig samtale og avtale! 909 76 058

hakon@sofaliv.no

ANNONSER / SALG Ta kontakt med Håkon Kyllesø for salg og annonser i Mitt Jaktblad. På oppfordring sender vi deg vårt mediekit, med gode avtaler for annonser og sponsing. 909 76 058

hakon@sofaliv.no

mittjaktblad.no Hjelp oss å gjøre Mitt Jaktblad kjent! Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad

Mitt Jaktblad tar ikke ansvar for innsendt materiale som vi ikke har bestilt på forhånd. Tekst og bilder blir lagret digitalt, og kan bli brukt til markedsføring eller i våre søstermagasin.

INNHOLD AUGUST 2016

HAR LØVEN EN FRAMTID? VIDEO

VIDEO

INNHOLD jakt 10 Brunbjørnjakt på Kodiak Island 50 En elgjeger forteller Historien om en jeger som ikke tror på kompromisser under bjørnejakta. VIDEO

36 Jaktet elg i 70 år

Hans Eidstuen skjøt sin første elg umiddelbart etter krigen med sin Krag.

Det var en gang da elgen kom i store antall og du lokket den inn ...

76 Har løvejakta en framtid?

Fakta og følelser går sjelden i hop og hvem lider for det på sikt? VIDEO

Ditt ATV-senter! NYHET HØSTEN 2016!

Les mer og se film om Arctic Cat/HiSUN på side 113 VIDEO AMX 6.46 EPS LTD Kr. 79.900,-

EGENSK APER:

ALTERRA 700 TRV XT Kr. 134.900,-

• Power Steering • Aluminiumsfelger • Overføring parkeringsposisjon • Duramatic automatisk • Dynamisk motorbrems • Oppbevaringsrom bak • Vinsj i front

HS750 UTV Kr. 109.900,-

• On-the-fly 2WD / 4WD med frontdifferensialsperre • Tilhengerfeste med 50mm ball (uten elektrisk kit) • 2-LED frontlykter med LED lys stripe og LED baklykter

Les mer om våre ATVer her: http://erling-sande.no/nb-NO/ATV-Snoscooter Produkt- og forhandlerinformasjon: Veil. pris for 2016. Klargjøring og monteringskostnader tilkommer.

10 MUD & SNOW

INNHOLD 28 INNHOLD tester

56 Avstandsmålere - test 70 Chevalier - jaktklær 90 Mauser M03 - reiseriflen

diverse 70 INNHOLD 24 Historiske jaktbilder 28 HeatX Varmeprodukter 34 Villmarksmesse Elverum VIDEO 104 Regulering av revevalper VIDEO

As Times Goes By August 2016 Forsidebilde av Claus Ballisager Mitt Jaktblad skal etter hvert komme ut 10 ganger i året. www.mittjaktblad.no

VIDEO

104

Nyhet

Leica Magnus i.

Så suveren optikk at du får to timer ekstra jakttid i døgnet. Kikkertsiktet er alfa og omega for en seriøs jeger. Magnus-serien har stått for innovasjon i en årrekke. Den nye Magnus i-familien har fått redusert diameteren på det skarpe rødpunktet. Det betyr enda bedre presisjon på lange avstander. Tårnet kan enkelt nullstilles uten bruk av verktøy, og batteriet er enkelt å bytte. _ _ _ _

Optisk kvalitet i særklasse Lysgjennomgang på 92 % og maksimal forhindring av strølys Frontlinsediameter med ekstremt lav vignettering Siktene skrur seg av automatisk for å forlenge levetiden på batteriet

Autoriserte Leica Magnus-forhandlere Kikkertspesialisten, Trondheim l Jakt & Friluft, Gjøvik l Intersport Bogstadveien, Oslo l Løvenskioldbanen Skytesenter, Eiksmarka Vertebrae, Bergen l Hagemo Jakt og Friluft, Skaun l Våpen-Søilen, Bergen l Magne Landrø, Lillestrøm l Våpenloftet, Førde Jakt & Friluft, Arendal l Sportsbutikken, Molde leicakikkert.no

BRUNBJØ

PÅ KODIAK ISLAND -

VIDEO

ØRNJAKT

- UTEN KOMPROMISS

Den første bjørnen i nifotsklassen vi så - gikk ikke den veien vi forventet. De andre bjørnene vi hadde sett, gikk oppe i fjellet på den andre siden av fjorden – i tett buskas. Denne bjørnen gikk derimot helt ut mot sjøen – på en fem meter høy klippe. Nedenfor slo bølgene mot stranden. Torben og guiden Joe var ikke det minste i tvil. Denne bjørnen ville de se nærmere på. TEKST OG FOTO:

CLAUS BALLISAGER

BRUNBJØRNJAKT PÅ KODIAK

Jim Bailey er en levende legende i Alaska. Her leter han etter bjørn i det området på Kodiak Island, hvor han har hatt jaktrett i 25 år. Å høre ham fortelle om et liv med bjørneangrep, flystyrt, spennende jaktsituasjoner, hanbjørner som spiser unger og mye annet - krydrer et opphold i Alaska på beste vis ... 12

jørnen var cirka fem kilometer unna i et åpent terreng med gode muligheter for å komme tett innpå for å få en nøyaktig vurdering av størrelsen. De siste tre dagene hadde vi sittet i timevis med våre håndkikkerter og studert fjellområdet på den andre siden av bukten. Og endelig skjer det noe. Den ensformige jakten forvandlet seg plutselig til et virvar av fire menn som løp rundt og samlet utstyret sitt. Nå skulle vi i båten. Scott, som var assisterende jaktguide, ga full gass på båten og styrte den inn mot land omkring 700 meter fra bjørnen. Deretter gikk vi langs kysten i en bue utenom bjørnen for å komme frem til en liten topp over bjørnen. Etter at vi ble satt i land, kjørte Scott 500 meter ut på sjøen for å holde øye med både bjørnens og vår posisjon. Etter 30 minutter var vi ved foten av bakken, hvor vi fra toppen regnet med å kunne se bjørnen. Guiden Joe virket nervøs. Kanskje skyldtes det en episode, han ble utsatt for på den forrige jakten seks dager tidligere. Da hadde han en 13-årig gutt som klient. Han hadde skutt en angripende bjørn på kun 18 meters hold, etter at Joe inntrengende hadde bedt ham å «shoot the fucking bear». Gutten hadde til slutt gjort det og med fire skudd hadde han skutt bjørnen på 8,8 fot.

BJØRNEJAKT, DEN MEST SPENNENDE JAKT I VERDEN

Et halvt år tidligere hadde jeg vært med et par jegere til Kirgisistan etter Marco Polo sau og steinbukk. På vei hjem nevnte en av jegerne, Torben – at han hadde søkt om å få jakte brunbjørn på Kodiak Island hos outfitter Jim Bailey. Ni år tidligere hadde jeg arbeidet for Jim og hadde hatt mitt livs villmarkseventyr. En tid som inspirerte meg til å leve av å gå på jakt og leve av villmarken. Siden jeg var på Kodiak første gang, hadde jeg drømt om

BRUNBJØRNJAKT PÅ KODIAK

en dag å jakte bjørn på øya. Innen vi sa farvel til hverandre på Kastrup, gjorde jeg det klart for Torben, at jeg meget gjerne ville bli med på turen til Kodiak for å dekke turen med både penn og kamera. I januar foregår den den årlige uttrekningen av søkere, som ønsker å jakte på øya. Torben var heldig og fikk en lisens på vårjakten. Han ringte meg samme dag: «Blir du med?». Det var vanskelig å komme nedpå – nå ventet den mest spennende jakten i verden. Torben vill ikke gå på kompromiss med verken størrelse, alder eller kvaliteten på bjørnens pels. Men på denne tiden av året er det en stor risiko for at bjørnen er «rupped», som betyr at pelsen til bjørnen kan ha begynt å røyte. Torben har gått på jakt i det meste av verden og i begynnelsen av sitt jegerliv hadde han flere ganger nedlagt dyr, som ikke levde opp til hans opprinnelige krav. Det var dyr som ikke var store nok eller hadde den nødvendige alderen. De tidene var nå forbi. Han hadde nå sluttet med å gå på kompromiss med kravene sine. Kodiak Island er en rå og ubarmhjertig øy, som ligger syd for fastlands-Alaska og været kan være spesielt hardt. Øya er nesten seks ganger så stor som Senja og har en bestand på cirka 3 500 bjørner. Det var blitt 1. mai og snøgrensen flyttet seg stadig nærmere himmelen. Gresset var begynt å spire, som gjør at bjørnene blir mer aktive i sin søken etter mat. Dessuten var brunsten like om hjørnet. Tidspunktet var perfekt for å jakte bjørn.

EN FARLIG SITUASJON

Vi gikk opp bakken og håpet å se bjørnen fra toppen. Det var knusktørt og småkvistene knakk lett under føttene våre. Vi var redd for at bjørnen ville høre oss, så vi snek oss forsiktig oppover. Fra toppen var det cirka 200 meter ned til havet. Vi kunne ikke se bjørnen, men det betydde ikke at den var forsvunnet. Joe ba oss om 13

BRUNBJØRNJAKT PÅ KODIAK

å sette oss ned i håp om at bjørnen ville bevege seg frem slik at vi kunne se den. Vi satt stille i 45 minutter, uten at det skjedde noe. Jeg begynte å bli utålmodig og kikket opp på fjellet bak oss og så til min overraskelse to bjørner som sloss. Den ene var stor og nesten svart, den andre mindre og lysere i pelsen. Det lignet en stor hanbjørn som sloss med en hunbjørn. Jeg signaliserte til Joe om bjørnene oppe i fjellet. Han tok en rask kikk på dem, men mente det var to mindre bjørner og mistet interessen. Hans nervøse oppmerksomhet var forståelig rettet mot bjørnen vi var på utkikk etter og som høyst sannsynlig befant seg 200 meter foran oss. Endelig besluttet Joe at vi skulle gå tettere innpå. Vi snek oss ned skråningen over mot noen høye trær uten noen form for underskog. På den andre siden av klyngen med trær fikk Torben og jeg øye på noen bevegelser. Det var bjørnen! Jeg filmet situasjonen, mens de andre betraktet bjørnen gjennom kikkerten. Uavhengig av hverandre konstaterte begge at her var det snakk om en bjørn med noen flekker bakpå - uten hår. Den hadde begynt å røyte. Til tross for dette ville Torben gå tettere innpå – for å bli 100 % sikker på pelsens tilstand. Bjørnen forsvant deretter over en liten bakkekam helt ute mot havet. Vi snek oss etter den. Ti minutter senere stod vi ved foten av den lille bakken og begynte på oppstigningen. Det var ikke langt til sjøen her og hvis bjørnen fremdeles var foran oss, var vi ganske tett på. Joe stoppet opp og hvisket: «Hvis bjørnen er rett på den andre siden, kan den risikere å angripe. Hvis den gjør det, blir vi nødt for å skyte den i selvforsvar og da er jakten over». «Det er i orden», sa Torben. Vi snek oss videre. Da vi kom helt opp på toppen, var det til vår overraskelse 14

en bratt skrent på den andre siden. Med andre ord hadde vi havet på vår høyre side, en steil skrent foran oss og på vår venstre side et tett buskas. Vi antok at bjørnen hadde gått inn i det tette buskaset og betraktet «stalken» som over. Vi kom oss ned til sjøen, mens Scott nærmet seg i båten. Ute fra vannet hadde han hele tiden kunne se bjørnen. Mens vi stod på bakketoppen, hadde bjørnen gått inn blant trærne for å ta seg en lur. Da vi hadde bestemt oss for å gå innpå, hadde bjørnen begynt å spise seg videre langs kysten. Da vi hadde nærmet oss bakketoppen, hvor vi et øyeblikk kunne ha sett den – skiftet vinden hele tiden. Bjørnen hadde gått bak en busk. Som en katt hadde den ligget på lur, klar til å angripe oss – i det vi kom over bakketoppen. Innen vi kom så langt, hadde den løpt inn i den tette vegetasjonen. Den hadde uten tvil følt seg klemt opp i et hjørne. Den andre fluktveien var blokkert av havet på den ene siden og den steile klippen på den andre siden – og vi kom inn fra den tredje. En ikke helt ufarlig situasjon. Tilbake i leiren gav Torben uttrykk for at det måtte ha vært den mest spennende jaktsituasjonen han hadde vært med på. At bjørnen hadde lagt seg på lur som en katt, hadde tilføyd en ytterligere dimensjon til episoden.

BRUNBJØRNJAKT PÅ KODIAK

NEDLAGT BJØRN I LEIREN Jim var kommet tilbake fra Kodiak City. Etter å ha satt av oss, hadde han dagen etter seilt tilbake til byen for å hente ennå en jeger. Ernie – en insvesteringsrådgiver fra West Virginia, hadde også vært så heldig og blitt trukket ut. De neste dagene skulle han forsøke seg på en bjørn i området på samme side av bukten som hyttene lå. Vi hadde hatt Joe som guide de første par dagene av jakta, men nå skulle Joe guide Ernie, mens Torben skulle guides av Jim. Ernie hadde noen år tidligere vært på Alaska Peninsula, hvor han hadde skutt en 9,7 fots bjørn, men med dårlig pels. Nå var han på utkikk etter en større bjørn med en perfekt pels. Et par dager senere meldte Joe via walkie-talkien, at Ernie hadde skutt en bjørn. Den ble skutt klokken 13.30, men det var for lengst mørkt da de klokken 01:30 kom tilbake til leiren. De hadde brukt langt tid på å ta bilder og å flå bjørnen. Det var ikke en kjempebjørn. Den var 9,2 fot lang med et stort hode og en perfekt pels. Ernie var tilfreds med byttet og den intense jakten. Bjørnen var kommet inn på 35 meter, hvor den stod og klødde seg opp mot et tre. Ernie var straks klar over at den ikke var større enn den han hadde skutt tidligere. Men den hadde derimot et stort

hode, en flott pels og Joe mente bestemt at det var en gammel bjørn. Derfor hadde Ernie valgt å skyte den med sin Bansner Ultimate riflekaliber .375 med en 226 grains kule. Tilbake i Kodiak City viste det seg ganske riktig, at det var en gammel bjørn. Myndighetene anslo den til å være mellom 15 og 17 år. Til tross for Jims utsagn om at bjørnene ikke er særlig aktive om morgenen, var jeg hver dag tidlig ute av soveposen. På en tidligere bjørnejakt et annet sted i Alaska hadde guidene sagt det samme, men allikevel skjøt vi en bjørn tidlig om morgenen. Her på Kodiak viste det seg derimot, at jeg ikke så en eneste bjørn tidlig på morgenen. Dette til tross for en ivrig bruk av kikkerten. Den viste seg først etter klokken 09.00. Ved åtte-tiden var det frokost og ved halv nitiden begynte vi å bruke kikkertene. Vi vekslet mellom håndkikkert og teleskopkikkert. Hver en sort flekk som minnet om en bjørn ble undersøkt. Til slutt føltes det nesten som om en fikk et personlig forhold til hver eneste stein en hadde undersøkt flere ganger. Torbens iherdighet med å studere terrenget var imponerende. Aldri har jeg sett en jeger med kikkerten foran øynene i så mange timer sammenhengende. Først studerte han øverste del av fjellet for spor i snøen. Deretter den midtre del av fjellet, hvor det var busker overalt – for å se om det skulle trå en bjørn ut på en av de mange lysningene mellom buskene. Til slutt studerte han stranden. Og var det ingen bjørn å se, så begynte han forfra igjen. Slik gikk dagen, bare avbrutt av matpausene.

BJØRN PÅ STRANDEN

Vi var heldige med været på denne turen. Som oftest er det sterk vind og regn. Ut over litt vind og noen byger, hadde vi godt vær i ti dager – så lenge vi gikk på jakt. Som oftest foregår jakten på Kodiak med telt, men Jim hadde unntagelsesvis hytter 15

BRUNBJØRNJAKT PÅ KODIAK

til rådighet – hytter han selv hadde bygget for mange år siden. I leiren var også kokken Tony, som lagde mat som langt overgikk den normale frysetørkede maten som er vanlig på en slik jakt. Har en ikke prøvd noe annet og tror at Jims standard er normal, så er det vanskelig å verdsette å få maten og kaffen innomhus. De som har ligget i telt i syv dager under miserable værforhold, vil vite at denne leiren var rene luksusen. Da vi på sjette jaktdag ikke riktig hadde sett noe som levde opp til Torbens krav, begynte jeg å tvile på om jeg ville få en historie ut av turen. På de to foregående jaktene hadde vi sett mange bjørner, men ingen var store nok. Jeg hadde den største respekt for Torbens suksesskriterier og måte å jakte på, spesielt at det skulle være en gammel og stor bjørn. Dog var kravet om pelsens beskaffenhet for mitt vedkommende uvesentlig, da jeg anser selve jakten som det viktigste. Patina i form av arr, dårlig pels og råskap ser jeg som en ytterligere bonus for troféet. Hvordan troféet blir seende ut hjemme på stuegulvet eller på veggen er meg revnende likegyldig. Men det var Torben som bestemte denne gang – ingen andre. Om ettermiddagen den sjette jaktdagen så vi en bjørn i det samme området, hvor vi tidligere hadde sett en ni fots bjørn. Det så ut til at den hadde en dårlig pels, men jeg «overtalte» Jim og Torben til å se gjennom fingrene med det. Bjørnen hadde retning mot stranden og hvis den fortsatte med samme kurs – så kunne kanskje sjansen by seg? Vi anslo at den ville være på stranden om en halv time hvis den fortsatte i samme retning. Vi dro med båten over bukten og la til land. Vi begynte å gå langs stranden, men kunne ikke se bjørnen. Jim bestemte seg for å klatre opp en skrent for å få litt bedre utsikt. Jim og Torben begynte på oppstigningen. Jeg tok en siste kikk i kikkerten langs16

etter stranden. En mørk skygge som skilte seg ut fra landskapets ellers så brune og grå nyanser – fanget øyet mitt. Bjørnen hadde nådd stranden! Jeg løp fem meter opp i skrenten og greip fatt i Torbens jakke. «Den er nede på stranden», sa jeg. Torben fikk kontakt med Jim, som lynkjapt fikk opp kikkerten og fant bjørnen. Men som så mange ganger før, fastslo han i løpet av noen få sekunder – at dette ikke var noen bjørn å gå etter. Med sine 35 års erfaring med bjørnejakt, kunne han på sekunder konstatere om det var en stor bjørn. Avstanden mellom bjørnenes ben, ørenes plassering, holdning og bjørnens måte å bevege seg på – indikerer straks hvor stor bjørnen er. For en utrent bjørnejeger er det vanskelig å se hva Jim instinktivt kan se. Jaktinstinktet vårt ble slukket for en liten stund. Vi nøt synet av bjørnen i noen minutter, får vi gikk tilbake til båten.

DER ER DEN STORE BJØRNEN

I stedet for å dra tilbake til hyttene og tilbringe dagen med en ensformig speiding med kikkert, så dro vi lengre ut av bukten. Der hadde vi en annerledes utsikt, enn fra hyttene. Vi hadde akkurat gått i land, da Torben fikk øye på en bjørn som gikk oppe i snøen. Jim fant kikkerten og konstaterte at det var en 9 – 9,5 fots bjørn. Det lignet også en hunbjørn. Plutselig så begynte den å løpe i snøen! De foregående dagene hadde Jim utallige ganger sagt at vi skulle holde øye med nye spor i snøen i høyden. Det var derfra det var en størst sannsynlighet for at en stor bjørn ville komme. Da Jim i neste øyeblikk tenkte høyt, befant vi oss for en liten stund i en levende legendes hode. Han er en av de guidene med flest bjørneangrep og suksessfulle bjørnejakter på samvittigheten. Lignende erfaring er vanskelig å finne i denne verden. «Det er høyst sannsynlig en hannbjørn som forfølger den. Ja, der er den!» - sa Jim. Vi andre fikk nå øye på den nye bjørnen

BRUNBJØRNJAKT PÅ KODIAK

Tegning av Johannes Bojesen. Bjørnen venter på jegerne – klar til å angripe. 17

BRUNBJØRNJAKT PÅ KODIAK

Den amerikanske jegeren Ernie, med en flott 9,2 fots bjørn nedlagt på 35 meters avstand.

cirka 200 meter fra hunnbjørnen. Nå endret stemmen til Jim seg. «Det er den store bjørnen du er ute etter, Torben. Det er din bjørn! Det er en monsterbjørn. En monsterbjørn! Den vil være cirka 10,5 fot. Se på hvordan den går, beina beveger seg ikke som en liten bjørn. Du ser at hele kroppen svaier fra side til side. Den går, som om den eier hele fjellet. Mest sannsynlig, så veier den det dobbelte av de andre bjørnene vi har sett. De på 8 – 8,5 fot. Den her veier sikkert rundt 500 kilo!» Jim tok kikkerten bort fra øyene. Han hadde sett nok. Han gikk rundt seg selv og det var tydelig at han var grepet av den fasinasjon, som gjør at han til tross sin alder på 71 år, fremdeles blir fasinert når han ser en slik monsterbjørn. Det var allikevel et stort problem: 18

Torben hadde ikke lov til å jakte i det området, som bjørnen befant seg i. Stedet bak hyttene lå i et annet jaktområde, hvor lisensen hans ikke gjaldt. Jeg iakttok Torben og fornemmet at han var lettet over å ha sett en stor bjørn. Han gav hurtig uttrykk for at det nettopp var en slik en han ville skyte. I det øyeblikk gikk det et lys opp for meg. Hele turen falt på plass i mitt hode. Fra å handle om å skyte en bjørn, så handlet turen nå om en jeger, som ikke tror på kompromisser. I stedet for å skyte et mindre trofé, så ville han heller komme tilbake en annen gang for å skyte en stor bjørn. Jeg tenkte at selv om det ikke ble avfyrt ett eneste skudd på turen, så hadde jeg allikevel min historie. Vi prøvde å se det positive i situasjonen. Hunbjørnen hadde retning mot enden av bukten, hvor grensen for jaktområdet gikk.

BRUNBJØRNJAKT PÅ KODIAK

Hvis de kom hitover, så ville muligheten for et skudd kanskje oppstå. Eller hvis de gikk ned på stranden, hvor jaktretten er fri – så sant bjørnen går nedenfor høyeste vannstandslinje. Jeg kunne straks se på Jims ansiktsuttrykk, at denne muligheten var lik null. Han hadde aldri sett en så stor bjørn gå på stranden og at den tilfeldig skulle gå ned i enden av dalen, anså han som usannsynlig. Vi dro med båten over til hyttene og på vei over sa Jim at vi kanskje kunne se hanbjørnen fra leiren. Da vi kom i land, løp Torben opp etter sin teleskopkikkert for å få et skikkelig bilde av bjørnen – en slik som han en dag forhåpentligvis skulle få anledning til å nedlegge. Litt senere, da bjørnen hadde satt seg ned i snøen, kunne vi se den fra vinduet i hytta – hvor vi sov. En skulle nesten tro at bjørnen visste at vi ikke kunne gå på den. Jeg spekulerte over det ironiske i at vi hver dag hadde speidet et område som lå opptil 8 – 12 kilometer bort fra leiren, og så viste den seg rett bak hyttene våre. Neste morgen var den borte og vi så den ikke igjen.

SISTE SJANSE

Den siste dagen hadde vi besluttet å kjøre opp til enden av bukta og derfra gå opp i en stor og bred dal. Det var et flatt område med høye trær, men det var ikke noen gode utsiktsplasser. Kanskje ville sjansen by seg allikevel? Etter to timer kom vi til en liten bakketopp, hvor vi satte oss ned. Etter ti minutter fikk jeg øye på en bjørn cirka en kilometer fra oss. Vi bestemte oss for å gå litt innpå. Jim hadde forklart Torben at hvis han holdt hånden knyttet med tommeltotten ned, så var den ikke skytbar. Hvis han derimot holdt tommeltotten opp, så kunne den skytes. Var tommeltotten derimot vannrett, så var det opp til Torben selv å bestemme – om han ville skyte. 300 meter fra bjørnen gav Jim tegn til Torben. Tommeltotten var vannrett og beslutningen om å skyte var opp til Torben. Bjørnen var omkring 8,5 fot og hadde en perfekt pels, som glimtet i solen. Torben hadde allerede bestemt seg – bjørnen var ikke stor nok. Beslutningen var truffet og jeg tror at bildet av den store bjørnen vi så et par dager tidligere og ikke minst hans

BRUNBJØRNJAKT PÅ KODIAK

prinsipper om ikke å skyte en «liten» bjørn – stod lysende klart i hans bevissthet. Vi dro tilbake til hyttene og jakta var over. I løpet av ti dager hadde vi 3 - 4 andre situasjoner, hvor vi snek oss inn på bjørn. Vi var egentlig klar over at disse bjørnene ikke var store nok, men vi ville være på den sikre siden og samtidig oppleve spenningen ved å nærme oss et stort rovdyr. Kanskje gjorde vi det også i et naivt håp om at guidens første vurdering skulle være feil. I enden av bukten kunne det være flere opplagte muligheter. Det var mange bjørn som kom ut på det store gressteppet hvor de deler av dagen gikk og spiste på de nye skuddene i det friske gresset. Gjennom de store teleskopkikkertene følte man nesten at en satt rett ved siden av dem.

Å legge ned en bjørn ute på gressletten ville ha vært overkommelig, for ikke å si lett. Utfordringen var derfor ikke stor nok, men synet alene var verdt hele turen. Jeg elsker å være med andre på jakt. Å følge med i en jegers utvikling under jakten fasinerer meg. Hvordan reagerer disse personene i pressede situasjoner og hvordan reagerer de hvis ikke jakta går som forventet? I dette tilfellet var jeg med en jeger som var totalt i balanse. Ikke på noe tidspunkt var han frustrert i en slik grad at han ytret utilfredshet over jakta. Han visste at det ikke var noen garanti for å få med seg et trofé hjem. På vei tilbake til Kodiak City gav han uttrykk for at han gledet seg til å komme tilbake – og at tiden ikke kunne gå fort nok.

BRUNBJØRNJAKT PÅ KODIAK

SE ET PAR FILMINNSLAG OM BJØRN PÅ KODIAK - ALASKA

Video 1:

VIDEO

Et kort videoinnslag om hvordan det kan gå hvis du er uheldig og går på en sovende bjørn. Denne amerikanske jegeren var heldig og overlevde.

Video 1

VIDEO

Video 2: Et beskrivende videoinnslag om jakt på Kodiakbjørn i Alaska. En stemningslaget film om alt slitet, smygjakt inn på bjørnen og det endelige skuddet. Flott filmet og redigert av noen som kan faget.

Video 2 21

U RL VU ENJBAJKØTR NP JÅA KR TU SPSÅI SKKO VD I SA K B

Kodiak Island er oppdelt i 32 jaktområder. En eller flere outfittere har jaktretten i hvert område. Det blir holdt nøye kontroll med antallet av jegere som jakter på øya, og hver nedlagt bjørn blir nøye registrert. Derved har myndighetene et overblikk over bestanden av bjørn, og man kan bevare den bæredyktige jakta på øya i årene som kommer.

Om forfatteren Claus Ballisager er innehaver av jakt- og outdoorbutikken B-wild.dk, som har en fysisk butikk midt i København. Skal du på krevende jakt i utlandet, hvor det er nødvendig med godt utstyr, eller verdsetter du kvalitetsutstyr til jakt i Danmark, så er dette stedet for å handle. 22

Finn forhandler!

Se film!

Det lønnsomme valget for deg og hunden SUPER PREMIUM KVALITET • DE BESTE RÅVARER • SUVEREN SMAK • SYNLIGE RESULTATER VI HAR RIKTIG FÓR TIL DIN HUND I VÅRT SORTIMENT

www.porthos.no

FERSK FÓR 400 G HØY PREMIUM KVALITET. LANG HOLDBARHET

HUNDEKJEKS FOR FRISKE OG RENE TENNER

LAKS & KYLLING

SUNT & GODT

Importør: Porthos Trading A/S, PB. 739, 1733 Hafslundsøy / Tlf. 69 15 88 15 / post@porthos.no / www.porthos.no

SLANK MED TIUR

As Times Goes By

HISTORISKE JAKTBILDER

New Mexico USA omkring 1910 Benjamin Lilly, også kaldt den siste “fjellmannen” i amerikansk folkehistorie, var en eksentrisk rovviltjeger, som jaktet bjørn og fjelløver for å skaffe seg et levebrød og for å hjelpe andre. Det sies, at han nedla hundrevis av disse store rovdyrene med sitt hundekobbel, slik at farmerne skulle få ha sine husdyr i fred. Han jaktet overalt i det sydvestlige USA og også inn i Mexico og spesielt der, hvor han selv hadde lyst til å jakte. Hans renommé vokste seg så stort, at han på et tidspunkt ble hyret inn som jaktguide av selveste president Roosevelt, som var fasinert av denne fargerike jegeren, som ikke eide noe annet ut over sine hunder og våpen. Lilly var en merkelig person, uanset hvordan man snur og vender på det. Han proklamerte at han hatet sitt bytte, og at han jaktet rovdyrene for å straffe dem. Faktisk spiste han en del av de fjelløvene, som han skjøt, da han mente at det ga ham overnaturlige krefter som jeger. Ingen vet akkurat hvor mange bjørner og pumaer han oppnådde å ta livet av, men en enkel inskripsjon på lokket av en kiste som han begravde en av sine hunder i, ga en ledetråd: ”Her ligger Crook, en bjørn- og fjellløvehund, som var med på å ta livet av 210 bjørner og 426 fjellløver siden 1914, eid av B.V. Lilly”. 25

SAUER 101 CLASSIC XT m/justerbar kolbe

Kr. 14.650,-

Bestselgeren i 101 familien som leveres med svart syntetisk skjefte med Soft Touch og justerbar kolbe. Vekt 3 kg og pipelengde 56 cm.

SAUER 101 ARTEMIS

Kr. 20.990,-

Kompakt modellen for jegere som ønsker et kort og lett våpen. Spesielt eget for kvinnelige jegere. Kun 2,9 kg og pipelengde 51 cm, som gir perfekt balanse. Leveres med kort Valnøtt Ergo Max skjefte, valnøtt hevarmskule og sirkelpolert sluttstykke.

ORIGINALT SAUERUTSTYR

TIL DEN KVALITETSBEVISSTE JEGER.

FUTTERAL

Kr. 625,-

CAPS

Høykvalitets cordurafutteral, med avtakbar skulderreim og egen lomme for ammunisjon. Maksimum våpenlengde er 122 cm.

NEOPREN REIM

Stilig Sauer camocaps i myk polyester, med vanntett membran. Trinnløs juster av størrelse og brodert Sauer Logo. Finnes i camo og oransje.

Kr. 895,-

NEOPREN RIFLEREIM

Elastisk neopren reim med ekstra bred skulderpute. Finnes i brun/grønn og svart/oransje kombinasjoner

64 84 75 75 | post@landro.no | www.landro.no/sauer

Kr. 195,-

Kr. 730,-

Neoprene riflereim i elastisk materiale med godt grep. Svart med SAUER logo.

WWW.SAUER.DE

Lapua leverer presisjon, pålitelighet og driftsikkerhet i alle situasjoner. LAPUA MEGA Lapua Mega er en blyspisspatron designet for storviltjakt. Kulen har blykjerne og kobbermantel, som er mekanisk bundet sammen. Megakulen har også et langt belegg som beskytter kjernen og hindrer for tidlig kuleekspansjon eller brydd, når kula går gjennom kratt eller gress. RIFLE AMMUNISJON JAKT LAPUA MEGA/SP Art.nr Beskrivelse 23802 Lapua 222 Rem 3,6g / 55grs SP 23807 Lapua 243 Win 6,5g / 100grs SP 23810 Lapua 6,5x55 10,1g / 155grs SP 23822 Lapua 308 Win 9,7g / 150grs SP 23825 Lapua 308 Win 12,0g / 185grs SP 23877 Lapua 30-06 12,0g / 185gr SP 23899 Lapua 9,3x62 18,5g / 285grs SP 23859 Lapua 7,62x53R SP 12,0g/185grs

MEGA MEGA MEGA MEGA MEGA MEGA

Forpk 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 10/400

Veil.Pris 15,73 24,37 23,05 24,10 24,10 26,20 35,65 26,20

LAPUA NATURALIS Kobberkulen Naturalis beholder opp til 100% av vekten sin. Naturalis er et godt eksempel på Lapuas måte å tenke nytt om sine produkter - fra jegerens persepektiv. Lapua har utviklet den beste kobberkulen i verden. RIFLE AMMUNISJON JAKT LAPUA NATURALIS Art.nr Beskrivelse 23870 Lapua .243 Win 5,8g / 90grs 23860 Lapua 6,5x55 9,0g / 140grs 23864 Lapua 7x64 Solid 10,1g. /155grs 23865 Lapua 7x65R Solid 10,1g / 155grs 23848 Lapua .308 Win Solid 11,0g / 170grs 23849 Lapua .30-06 Solid 11,0g / 170grs 23852 Lapua .300 Win Mag Solid 11,0g / 170grs 23869 Lapua 8 x 57 IS Solid 11,7g / 180grs 23872 Lapua 8 x 57 IRS Solid 11,7g / 180grs 23875 Lapua 9,3x62 Solid 16,2g / 250grs 23854 Lapua .338 Lapua Magnum Solid 15,0g / 231 grs

NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS

Forpk 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 10/400 20/600 20/600 20/600 10/200

Veil. Pris 35,65 31,45 36,89 37,15 31,45 31,45 40,28 36,13 36,70 41,95 71,35

www.landro.no

Den beste ammunisjonen er kun et tastetrykk unna!

www.landro.no • Stillverksveien 1 • 2004 Lillestrøm • Tlf: 64 84 75 75 • Faks: 64 84 75 70 • E-mail: post@landro.no

SLIK HOLDER DU DEG VA

ARM PÃ&#x2026; JAKT OG ISFISKE

HEAT EXPERIENCE MED SPENNENDE VARMEPLAGG

Ny teknologi fra trøndersk gründerbedrift skal holde jegere og fiskere varme på post i vinter.

T E K S T: M A R T I N E K R Å K Ø R O M S T A D - F O T O :

e fleste jegere og fiskere har kjent på kulda som sakte kryper inn i kroppen under lange dager på post. Batteridrevne varmeplagg har vært én løsning på dette – slike plagg har eksistert på markedet i flere år, men ting som kort levetid på batteriene har gjort produktene ustabile. Dette skal to frossenpinner fra Trondheim nå gjøre noe med. – Vi er friluftsfolk sjøl, og frosne som sådan. Det har inspirert oss til å lage de varmeplaggene vi sjøl helst ville hatt, ler gründerduoen Emil Asbjørnslett og Fredrik Pedersen. NY TEKNOLOGI HOLDER DEG VARM LENGER – Alle varmeplaggene vi fant, hadde forholdsvis tunge batteripakker som fungerer best på korte turer. Særlig folk som driver med jakt og fiske tilbringer mange lange timer i naturen – da kan man ikke basere seg på varmeplagg som er ustabile og som man ikke kan stole på i det lange løp, sier Asbjørnslett. Mange utviklingstimer og mye research ligger bak de første prototypene som

ØYSTEIN RAMBERG

kom inn i slutten av juni. Målet nå er å komme ut i markedet med de første produktene slik at utviklingen av tilleggsprodukter som blant annet kraftigere batteri, fjernstyring, temperatursensorer og en ny perfekt jakthanske kan fortsette som planlagt til 2017. – Den nye teknologien vi skal utvikle, har batteriløsninger som er mer stabile og motstandsdyktig mot kulde. Vi fokuserer på kvalitet og bruker blant annet Thinsulate Insulation og YKK glidelåser på våre produkter. Designet på plaggene vil også være litt sprekere enn de plaggene som finnes nå, sier Pedersen. Det «standard» batteriet som følger med i dag har 6000 mAh og kan holde en friluftsentusiast varm i over ti timer. ÅRETS JULEGAVE I 2016 Heat Experience har foreløpig utviklet prototyper på tre forskjellige mellomlag og enkelstående plagg, men enn så lenge har de kun gått

Som forventet er det en del små endringer å gjøre til neste vareprøve, men vi er veldig fornøyd med kvaliteten i søm og stoff. Gutta har bruk over fire måneder på å velge riktig fabrikk å satse på. 30

HEAT EXPERIENCE MED SPENNENDE VAREMEPLAGG

Alle nordmenn som har tilbragt tid utendørs, har frosset på ett eller annet tidspunkt i sitt liv. Bare tenk deg det potensialet, sier Fredrik Pedersen. 31 31

HEAT EXPERIENCE MED SPENNENDE VARMEPLAGG

ut med en vest for herre. De håper å ha de første varmeplaggene ute på markedet allerede i desember i år. – Vi håper dette kan bli en topp julegave til familiens jegere. Det er dumt hvis kulda tar knekken på entusiasmen folk har for jakt og friluftsliv – og kanskje kan for eksempel en varmevest lokke med de i familien som helst vil sitte inne foran ovnen, sier Asbjørnslett.

WANTED: INNSPILL OG INVESTORER De har de siste månedene utviklet forretningsplanen sin sammen med Leiv Eriksson Nyskaping i Trondheim. – Internasjonale undersøkelser viser at etterspørselen etter denne typen produkter, for eksempel i USA, er stor. Vi tror det europeiske markedet har et stort potensiale. Vi er derfor på jakt etter tidligfase-investorer framover, sier Asbjørnslett. Han er samtidig tydelig på at de SIKTER MOT EUROPA ønsker å utvikle produkter som er til– Elektriske varmeplagg finnes allepasset målgruppa. rede, men det er ikke noen spesiell – Vi vil gjerne ha innspill fra almerkevare som stikker seg ut, verken le som driver med jakt og fiske, og i norsk eller europeisk sammenheng. ta med oss deres erfaringer inn i Vi ønsker å bli den ledende leveutviklingen av produktene. I Facerandøren på slike plagg, forteller As- book-gruppen oppfordrer vi til disbjørnslett. kusjon og alle kan komme med sine Med på laget har de to gründerne tanker og innspill til prosjektet. både produktdesigner, kretskortspesialist og batteriutvikler. De mener Bli med i gruppa: https://www.faceteamet av ingeniører har gode forut- book.com/groups/heatexperience/ setninger for å lykkes. Spørsmål, innspill, investor? Ta kon– Vi sitter på den spesialiserte kom- takt på emil@creacom.no. petansen som trengs for å utvikle og Web: www.heatexperience.eu produsere slike varmeplagg. Vi har Vil du sikre deg produktene til vinogså brukt mye tid på dialog med fa- teren? www.heatx.no brikker blant annet i Kina, for å finne de vi kommuniserer best med. Mitt Jaktblad skal følge grunderne Gründerduoen har samtidig fått og produktene i månedene fremgod starthjelp fra innovasjonsmiljøet i over - så følg med! Trondheim og finansiell støtte fra Innovasjon Norge.

Vi er friluftsfolk sjøl og søker alltid å finne inspirasjon - og selv om fjellet ikke alltid er i umiddelbar nærhet, så får vi masse gode idéer av å bare være utendørs. 32

www.brownells.no

GRATIS FRAKT TIL MITT JAKTBLADS LESERE BRUK RABATTKODE: MITTJAKTBLAD KODEN GJELDER FREM TIL ONSDAG 05.10.2016

Alt du trenger til våpenet ditt!

Norges STØRSTE leverandør av våpendeler, ladeutstyr, optikk, børsemakerutstyr og skyterekvisita

VIDEO

De Nordiske Jakt & Fiskedagene på Elverum

De Nordiske Jakt og Fiskedagene ble i år arrangert for 54. gang på Elverum i Hedmark. Dette tradisjonsrike møtet for friluftsfolk, fiskere og jegere i alle aldre ble som vanlig lagt til den andre langhelgen i august på Norsk Skogmuseeum. I løpet av fire dager var 31 785 personer innom messeområdet.

rets messeopplevelse i annet halvår på Østlandet ble en stor suksess som vanlig - for både publikum, utstillere og messearrangørene Norsk Skogmuseum og Norges Jeger og Fiskerforbund. I tillegg til de vanlige utstillerne som går igjen hvert år hadde messen i år besøk av

Stihl Timbersport som avholdt Nordisk mesterskap for skogsarbeidere fra Norge, Sverige og Danmark. Dette ble en spektakulær symfoni av flis, svette og testosteron. Vinneren fikk en plass i VM.

VIDEO

Video laget av HeatX.no TEKST/FOTO: MORTEN BREKKE

Ellers hadde messen fokus på hva en villmarksmesse vanligvis skal ha. Det er en god blanding av salgstilbud til publikum, opplevelser i messeområdet, samt mange foredrag og seminarer. Tilbudene til barna var ikke glemt på denne messen. Her var det både dyr, skyting, natursti, ridning, fluekasting, snekring av hytter mm. De voksne kunne ellers glede seg over tradisjonsrik mat, smaksprøver i forskjellige varianter, knivsmedkunst, tredreing, fluebindertorg, gevirmålinger og fremvisninger i alle varianter, samt mye mer. Dette er en tradisjonsrik messe og mange besøkende legger siste helg av ferien til Elverum. I l sentrum av byen er det vanligvis både Festspill og Elverumsdager med handel, musikk, dans og opplevelser. Været i år var av vekslende karakter med litt regn, en del sol og middels bra temperaturer. Besøket på messen var et par tusen under fjorårets tall, men fortsatt fantastisk høyt i en sviktende messeutvikling generelt.

VIDEO

Se pulken i bruk her!

JP JAKTPORTRETTET

JAKTET E 36

ELG

I 70 Ã&#x2026;R 37 37

JP-JAKTET ELG I 70 ÅR

Hans Eidstuen fra Trevatn i Oppland fyller 90 år om noen få måneder. Han skjøt sin første elg i 1945 og har vært på elgjakt hvert år siden han startet og har ikke tenkt å gi seg ennå. Han har hatt en god fysisk helse og har tatt ut sin iver og entusiasme i både elgskogen og i sine fortellinger om elgjakt i sin bok Bakom hemåsen. TEKST OG FOTOS: MORTEN BREKKE S V A R T / H V I T T- B I L D E R : S E U N D E R F O T O S TEGNINGER AV JENS AASMUNDSTAD

itt Jaktblads medarbeider Morten Brekke er på vei inn på Trevassåsen sammen med elgjeger Finn Røen fra Hov i Land for å besøke Hans Eidstuen i sitt hjem med sin kone. Det er midten av juni og skogen står grønn og frodig mot den skarpe, blå himmelen. Den blå himmelen matcher også det skarpe blikket til den nesten nittiårige elgjegeren som lukker opp døren da vi ringer på dørklokken på småbruket. Rak i ryggen og med et lite smil på leppene blir vi invitert inn i en lys stue med gevirer og ustoppede elghoder på veggene. Etter å ha blitt servert nytrukket kaffe og påsmørte smørbrød er samtalen raskt i gang om hans liv som elgjeger. - Når skjøt du din første elg og hvor gammel var du? - Den første elgen skjøt jeg høsten 1945 inne på Trevassåsen. Jeg var 19 år og hadde med meg en Krag Jørgensen karabin 6,5 som vi hadde lurt unna tyskerne. De hadde et stort lager på Raufoss hvor de stablet riflene i hauger før de skulle smeltes om. Denne jaktmorgenen var kald med kvitrim på bakken og jeg satt alene på post inne på Puttmyra. Etter at jeg hadde sittet en stund fikk jeg høre en slags lyd inne i skogen på sørsia av myra. Jeg syntes det lignet litt på røykakling, men jeg hadde jo ikke hørt røya kakle om høsten, veit du. Litt senere hørte jeg det knaka i kvist. Jo, så begynte jeg å forstå at dette måtte være noe større. Og der får jeg se 38

Hans Eidstuen i elgskogen i litt yngre dager. Foto: Brynjar Eidstuen noe bak en gammel tørrfuru som står i myrkanten. Bak der stiger det frem en diger elgokse som stopper akkurat bak tørrfura – og dekker akkurat skuddflekken for bogen. Jeg hadde jo aldri skutt på elg før, veit du. Jeg hadde jo en Krag Jørgensen og så tenkte jeg at jeg får prøve å skyte enten fremme eller bak, men det var jo så stort dette treet. Men så var det et hakkespetthøl midt oppe – i høyde med hjertet på elgen. Da tenkte jeg som så, det var en gammel jeger som hadde sagt at en kragkule går gjennom en meter

JP-JAKTET ELG I 70 ÅR

med ved, så det gjorde ingen ting. Men du roet meg ned, tok knestilling og skaut. veit det at dette var med blyspiss – og den Da gikk det bra. Det var den første elgen. ekspanderer med det samme den slår inn - Hvordan var det med elg etter kriden, veit du. gen og fremover? Jeg siktet på hølet og tenkte at denne - Du veit, like etter krigen var det koloselgen er min. Og … kula sitter nok der den salt med elg. Den hadde jo vært fredet i dag i dag. Og elgen stod like rolig etter fem år. Det har aldri vært mer elg i Norge enn skuddet. Men så måtte jeg ta ladningsgrep da. Jo, det var bra med elg på 90-tallet og. og da oppdaget den meg, veit du. Det var Det var kolossalt med elg på Veståsen, ikke mer enn 40 – 50 meter til elgen. Den mellom Randsfjorden og Begnadalen. Der oppdaget meg og bykset inn i skauen. var det nok flere gullkroneelg som ble Men så fløy den i en halvsirkel rundt meg skutt. Til mer elg det er, jo mer storokser og jeg skaut både en og to ganger. Så steg blir det. Jeg veit ikke akkurat hva som er den opp på myra igjen og den var ganske årsaken til det. Nå i de seinere åra, har det groggy. Den stoppet og da hadde jeg fått gått tilbake igjen.

Tegning av Jens Aasmundstad fra boka Bakom hemåsen.

JP-JAKTET ELG I 70 ÅR

Hans Eidstuen hjemme i sin egen stue på småbruket på Trevatn. - Hvordan var det med jaktopplæring da du var ung? - Det var ikke noen slags opplæring da. Jeg bare vokste opp i et jegermiljø. Far min var elgjeger, så jeg fikk jakthistoriene servert sammen med morsmelka omtrent. Det var den store drømmen å komme med på elgjakt. Opplæringa fikk jeg gjennom jakthistoriene til far min og han lærte meg å skyte med rifle og litt forskjellig. Og hadde det ikke vært for krigen, så ville jeg har vært med på jakt fem år tidligere. - Var det bare du som ikke gikk med hund eller hadde ikke jaktlaget hund heller? - Jo da, det var flere jegere som hadde bikkjer. Jeg var sammen med en fem-seks karer jeg, ser du. Og vi hadde ofte en to – tre gode bikkjer. I fra børjan, så hadde ikke jeg noen særlig god bikkje. Men etter å ha jaktet noen få år, så fikk jeg meg en veldig god 40

bikkje, jeg óg. Det var en fenomenalt god bikkje. Det var slik at elgen stod helt fast fra uttaket. Du kunne bare gå innpå. Du behøvde nesten ikke å gå forsiktig engang – det var som om den var hypnotisert. Men elgkua står jo lettest for bikkja – den står som spikret.

Huset på Trevatn.

JP-JAKTET ELG I 70 ÅR

- I tillegg til løshund, forsøkte dere aldri bandhund eller smygjakt? - Jo, det var litt begge deler, men mest løshund – ja. Det er ingen som har hatt noen særlig gode bandhunder, ser du. Det er vanskeligere mener jeg, å lære opp en god bandhund enn en god løshund. Finn Røen, en litt yngre løshundjeger skyter inn at det har også litt med terrenget å gjøre. Er det mer glissent, som i typiske fjellterreng – så kommer bandhunden mer til sin rett. I Folldalen og i mer åpne områder av Østerdalen var det mer vanlig med bandhund. Jeg spør litt om hvor mange elg han har skutt gjennom årene og får ikke akkurat noe eksakt svar på det spørsmålet. Men det er nok langt under hundre, kommer vi frem til. Han har også skutt flest okser og de fleste elgene har han skutt uten hund. Hans har nok hatt en 7 - 8 hunder gjennom årene - gråhunder. Av dem så har 2 - 3 vært virkelig gode. Sønnen hans, Arild har også hatt jämthunder.

- Gjennom dine år med elgjakt, har du vært med i mange jaktlag? - Til å begynne med så var jeg med i mange forskjellige jaktlag. Så jeg ble godt kjent med mange yngre jegere. Men etter som de to sønnene mine, Brynjar og Arild vokste til – så var det liksom et lag som bestod av oss og i tillegg til et barnebarn og en reinsjeger fra Numedal. Han har vært med i mange år og er en veldig god jeger. Men i starten, så var det litt forskjellig ja. - Hvordan var det med utstyr da du begynte som jeger og i tiden fremover? - Det var vadmelsbuksa – vadmelsdressen i det hele tatt. Det var det som var jaktkleda den gang. Kanskje litt tungt når den ble våt. Det var også det som Mikkjel Fønhus brukte i sine dager. Da jeg begynte å jakte var det gratis å jakte, men grunneier skulle ha et lår. Senere måtte vi legge inn anbud for å få gode jaktterreng. Vi fikk et elgterreng i Snåsa i fem år. Der var det store terreng. Og i Øyer Statsalmenning har jeg jaktet i over 30 år – i alle terrengene der.

Hans har hatt elghunder i mange år - og noen gode løshunder har det også vært. 41

JP-JAKTET ELG I 70 ÅR

- Du har latt deg imponere av gamlekara – de gamle elgjegerne. - Ja, han Elling Tørrisdokken fra Gol var en fenomenal jeger. Han var så sprek til å flyge i skauen, to dager uten mat – det var ingen som greide å følge ham. Om natta så krabba han innunder en lurvegran og sov der. Han er den har-

deste karen jeg veit om – som har drevet med jakt. Ikke var han store karen heller – akkurat som en liten lurv som meg. Det ble fortalt at han gikk og bar på et elglår på hele 60 kilo, samtidig som han leide kløvhesten sin. Han var fryktelig sterk og var berømt i hele Hallingdal. De sa han skaut 350 elg. Han var født i 1851.

Det sies at Elling Tørrisdokken fra Hallingdal skal ha skutt 350 elg i sin tid som jeger. 42

JP-JAKTET ELG I 70 ÅR

Et år i Gjeslia i Øyer Statsalmenning skjøt Hans og jaktkameraten Leif Solhaug på samme elgen. Hans skjøt det første skuddet, mens Leif som gikk med hund - skjøt det andre og avgjørende skuddet. Leif med elghodet til høyre. Inne i stua til Hans.

JP-JAKTET ELG I 70 ÅR

Bendik Amundsen til venstre har skutt 18 bjørn og 150 elg. Til høyre står veltrente Ole Juvet (f.1866) som har skutt 30 bjørn. Han bar en liten bjørn på 130 kilo fra Sørbølsknatten til Gulsvik. Han jobbet som skogsbestyrer for Knut Berg i Soknedal. 44

JJPA-KJ TAGK ITGEAT N ET LE GR II 7K 0A MÅ PR

Ved siden av peisen henger 3 sett med gevirer fra Eidstuens rike jegerliv. Øverst til venstre henger fallgeviret han fant en gang på 70-tallet oppe i lia ovenfor huset. Et par år senere fant han geviret øverst til høyre (samme elg og nesten samme sted). Nederst henger geviret med skallen fra samme elgen - skutt fem år senere.

Trolldalsoksen ble skutt i Trolldalen på Samdalsterrenget i 1982 mellom Kongsvangen og Imsdalen. Det er den største elgen Eidstuen har skutt – den hadde en slaktevekt på 330 kilo.

JP-JAKTET ELG I 70 ÅR

Gode minner fra mange år med elgjakt.

JP-JAKTET ELG I 70 Ã&#x2026;R

www.horselslaben.no 47

SAMLET FALLHORN I ALLE ÅR

Inne på låven har Hans en samling med fallgevir fra elg. Mange er par fra samme elgen. Noen er også funnet påfølgende år etter hverandre, mens andre hvert andre år. I samlingen sin har Hans også mange enkle fallgevirer. Det han ikke helt forstår er hvorfor han bare har funnet flest venstrehorn? Alle fjølene ligger i stigende størrelse på låvegulvet og det må være mye over hundre av dem. Om noen måneder fyller Hans Eidstuen 90 år - og han har ikke tenkt å gi seg med det første!

En flott elgokse ute i naturen og den samme oksen som ble felt et par år senere.

la.va Vakuumpakking

FlunaGunCoating

www.lava-norge.no/www.vapenloftet.no 49

DET STORE ELGSLAGET

TEKST AV HANS EIDSTUEN TEGNINGER AV JENS AASMUNDSTAD - FRA BOKEN BAKOM HEMÅSEN - GJENGITT ET TER TILLATELSE FRA FORFAT TER OG TEGNER

jeve elgtrakter med stor elg-stamme skaper ofte konflikter mellom dyra. Ikke så mye når det gjelder ernæringen. Det er som regel lier med blandingskog, store myrområder og våtmarker med vegetasjon og mat nok. Verre er det i brunstida om hausten når store okser møtes og det oppstår kamp om kollenes gunst. Oftest blir vel sjølve avlsoksen kåret allerede i begynnelsen av brunsttida. En velvoksen okse med et praktfullt gevir er det ikke mange av rivalene som prøver seg på. De hardeste kampene oppstår mellom jamstore okser - både når det gjelder styrke og livskraft, heter det. Gjæslia i Øyer Statsalmenning er vel et av landets beste elgterreng. Terrenget er ikke stort, men det er sjelden å sjå slikt elgbeite i norske fjellskoger. Meterhøge, bladrike plantevekster står tett som fôrraps i de nordvendte liene ner mot Gjæsa. Jeg har opplevd å sjå over førti elger på en dag her i slutten av juli måned, blant disse minst tolv-femten storokser. Jeg hadde en litt spesiell opplevelse under elgjakta på dette terrenget for over tretti år sia. Også da krydde

det med elg her, blant anna flere storokser. Det var en ettermiddag med grått vær, men opphold og vindstille. Jeg skulle finne meg en elgpost oppe blant noen hellingsmyrer i lia opp for elva Gjæsa. Hadde bare så vidt satt meg på et sted jeg mente skulle være ideelt da det plutselig oppstod

slikt merkelig spetakkel vel et par hundre meter oppe i bjørkelia. Det begynte med noe slags snøvlende grynting, jeg skjønte med en gang at det var elg. Spektaklet gikk over til rauting og jamring. Inniblant lød også 51

HANS EIDSTUEN: DET STORE ELGSLAGET

denne kjente åkkingen fra brunstige elgokser. Jeg satt sjølsagt og ventet på at elgen eller elgene skulle komme til posten min. Det setter gjerne blodet i hurtigere omløp når en vet at det ettertraktede viltet befinner seg i umiddelbar nærhet. Levenet holdt på, men det så ikke ut til at noen av elgene der oppe ville avlegge meg en aldri så liten visitt. Vel! Når ingen av dere vil komme til meg, så skal jeg for høflighets skyld besøke dere. Jeg forlot posten for en liten snøggtur dit opp hvor bataljen etter hvert hadde utviklet seg til et voldsomt slagsmål. Det var både nifst og morskt å høre hvordan kjempene huserte. Det smalt i horn, det brakte, det remjet og åkket. Å blande seg inn i dette selskapet var vel noe vågalt, men jeg hadde bestemt meg, så det fikk gå som det ville. Jeg hadde da mauseren min om jeg skulle komme i klem eller bli trengt opp i et hjørne. Jeg sneik meg opp til ei smal myr som gikk langsmed lia. I bjørkeskogen på andre sia var det kamphanene romsterte. Det var ikke vanskelig å høre hvor de oppholdt seg. Bjørkeskogen slang og

bøyde seg, det trampet og blåste og smalt i digre skovlhorn. Her var det ikke bare et par okser. Det gryntet og åkket og brakte på flere dekar av lia på andre sia av den cirka tretti meter breie myra. Jeg hadde satt meg på ei tue innunder ei lita, nerbøyd bjørk. På andre sia av myra hadde jeg ikke noe å gjøre, ville en av oksene besøke meg, så velbekomne. Tida gikk, av og til stilnet bataljen, det tok vel på å ødsle slik med kreftene. Spetaklet begynte igjen, jeg hørte at en okse remjet og bykset av gårde, og om litt kom den farende ner på myra et par hundre meter fra meg. Den ble jagt av en annen okse. Det røss lausrevne bustdotter av den der den fór videre og forsvant i bjørkeskogen på mi sie av myra. Jeg såg hodet på rivalen, den hadde stoppet akkurat i myrkanten. Det lyste i skikkelig hønnkas et øyeblikk, så kastet den seg rundt og drog tilbake til sjølve arenaen igjen. Der begynte kampen på nytt, nå var det nok en annen innpåtrenger som skulle ha en omgang. Så barket det av sted på andre leia; dette var interessant. Kom det en annen okse farende nå da,

HANS EIDSTUEN: DET STORE ELGSLAGET

tru? Jeg håpet på det, og hadde ikke tenkt tanken ut før det skjedde. En yngre okse med tre-fire takker på hvert horn kom farende etterfulgt av storingen med kasa på huggu. Storoksen stoppet akkurat som forrige gang. Bare nesa på’n fikk jeg sjå nå, men den var grov, og et digert, kølsvart hakeskjegg slang under haka på’n. Det så ut til å være soneinndeling her også. Bjørkelia ovom myra tilhørte utvilsomt storingen, som hadde sin fulle hyre med å holde valplassen rein for innpåslitent utøy. Nytt slagsmål. Ble det da aldri slutt på nye inntrengere? Det knakk i middelsgrov fjellbjørk som røyk over ende og det smalt i horn som klasket sammen. Enkelte gufs av elgbrunst merket jeg like ner til dit jeg satt. Denne gangen såg det ut til at de kjempende var nokså jamnsterke, det kom ingen flyktende elg nå. Etter dunkene i marka og brakene i bjørkeskogen skulle en mest tro det var jordskjelv; jeg hadde hørt noen si at elgen er et ensomt

og stillfarende dyr, men det stemte i hvert fall ikke denne dagen i Gjæslia. Jeg begynte å bli vant til spetaklet og kjente jeg var litt uggen nerover ryggen. Det er så rart med det, gråværsdag i fjellet kjøler en ner når en sitter på elgpost. Annerledes var det med dem der oppe i skogen. De beholdt tydeligvis varmen i gråværet. Jeg begynte på smått å håpe på litt forandringen i underholdningen, jeg var tross alt på elgjakt sjøl om jeg ikke kjedet meg. Plutselig kom jeg på noe lurt. Jeg klypte over nesa og gryntet på samme viset som en småsint elgokse. Egentlig hadde jeg ingen greie på elglokk, men ved å etterligne oksenes brunstlåt mente jeg det skulle være effektivt. Det ble bråstilt, stilt som i graven ble det. Ikke et kvistkvekk. Jeg satt i spenning og ventet. Det var blikkstille i minst to minutter, men så hørte jeg det begynte å tusle og tasle forsiktig i skogen på andre 53

HANS EIDSTUEN: DET STORE ELGSLAGET

sia. Ikke bare på ett sted, på seks-sju forskjellige steder var det, minst. Alt nærmet seg mer og mer myrkanten. Jeg må bare erkjenne at nå fraus jeg ikke mer. Oksene var på tur ner til den langsmale myra for å ta den den nye inntrengeren i nærmere øyesyn. Den nye lauparoksen var litt fremmed i målet kanskje, antagelig en langveisfarende tosk som trengte en skikkelig omgang juling. Nå begynte hver og en av storingene å grynte og lokke litt smått og forsiktig igjen, hele tida knakk det stilt i småkvist og varsomt skubb av digre horn mot busker og trær. Alt sammen nærmet seg myrkanten i ei bredde av cirka to hundre meter. Jo nå, tenkte jeg, nå hadde jeg virkelig gjort det helt store. Ertet på meg en bøling med illsinte elgokser. Dette tegnet til å bli i drøyeste laget. Jeg hadde da ikke bedt alle disse slåsskjempene å kysse meg bak med gryntet mitt. Men sjølsagt er det lett å bli misforstått når en ikke er helt språkkyndig. Jeg såg meg om etter ei skikkelig grov bjørk å søke tilflukt i, men slikt fantes ikke i nærheten. Forresten fikk jeg nå ta følgende av hva jeg hadde satt i stand. Jeg kjølte meg ner og ble sittende rolig på tua mi under den vesle krokbjørka. Jeg hadde jo mauseren min og den var ikke til å spøke med. Det rørte seg blant bjørkene i den motsatte myrkanten. Jeg skimtet digre hønnkaser og grove elgmuler både her og der. Nå ble det musestille igjen. Alle hadde bråstanset og ingen gryntet, de stod bare blikkstille, speidet og lyttet. Både jeg og elgoksene holdt pusten, ja slik føltes det i hvert fall. Det var så stilt at en kunne ha hørt ei nål falle, tror jeg. Ingen av oksene stod så reint at jeg kunne skyte, det ble nok ingen fangst på meg i dag, sjøl om det krydde av elg. Det begynte så smått å skumre og jeg hadde mange kilometer å gå tilbake til jakthytta. Da fikk jeg en lys idé. Jeg kunne jo bare servere et skikkelig grynt igjen, så 54

ble det sikkert fart i sakene. Jeg klemte over nesa, og ut i haustkvelden strømmet det mest idiotiske elggrynt som noen gang har lydt i Øyer Statsalmenning. Det skar seg helt, det låt omtrent som når en drar en støvel opp av et myrhøl, eller jeg skulle ha snytt meg. På grunn av at jeg klemte for hardt over snyteskaftet endte det hele med et kjempenys. Virkningen uteble ikke, hele oksebølingen gjorde helomvending og brakte inn i bjørkelia igjen. Bare en av oksene hadde godtatt ulåta. Den bykset ut på myra, reiste busta over hele ryggen og stirret irritert på den vømmelskedde apekatten innunder krokbjørka. Det heter at en kan være for dom til å være redd, i dette tilfellet passet det godt både på meg og elgoksen. Elgen stolte på sitt gevir og jeg på mitt gevær. Det var nesten synd å skyte den, den var utvilsomt den modigste av dem alle, men den manglet enhver form for sunn fornuft og da egnet den seg ikke som avlsokse likevel. Etter hornveksten å dømme var det en gammel okse, nokså stor og den hadde tolv spir i krona. Jeg har horna av gamlingen på veggen til minne om det store elgslaget og den gangen jeg prøvde meg på elglokk.

HANS EIDSTUEN: DET STORE ELGSLAGET

FAR OUT DE BESTE AVSTANDSMÅLERNE

Presise laser-avstandsmålere har revolusjonert rifleskytingen på lengre skuddhold. Vi har her sett nærmere på aktuelle muligheter og begrensninger. AV JENS ULRIK HØEGH / TWEED MEDIA

å sant ikke avstanden til målet overstiger 170 – 180 meter, så går det stort sett greit med de mest vanlige riflekalibrene i praktisk jakt. Riflen kan i de fleste tilfeller skytes inn slik at treffpunktet høyst avviker med 4 – 5 centimeter helt ut til disse avstandene. For noen flatskytende kalibre enda litt lenger. Med mindre målet er veldig lite, så er det strengt tatt ikke nødvendig å vite den helt eksakte avstanden – hvis ikke skuddholdet blir lengre. Som riflejeger har jeg kun opplevd å måtte skyte på langt hold i to forskjellige situasjoner: På jakt i åpent landskap – som jakt i fjellet og ved avliving av påskutt vilt. Disiplinen utover en

stødig hånd og et godt øye er en inngående kjennskap til kulebanen i henhold til ladningen som benyttes. Samt en meget presis måling av avstanden til målet. På 300 meters avstand kan en feilvurdering av avstanden på mindre enn 10 prosent utgjøre forskjellen på suksess og fiasko. FORBEREDELSER ER NØKKELEN Hvis du ikke har noe å skjule deg bak, så kan viltet se jegeren på lang avstand. Ellers så må du være beredt til å skyte på lengre hold enn vanlig, noe de som har skutt pronghorn på den nordamerikanske prærien eller springbukk i Kalahari kan bevitne. Det er så godt som umulig å gjette avstanden på øyemål. Og har man ikke masse erfaring med viltarten som man jakter, er det også stort sett umulig å beregne avstanden ved å vurdere hvor mye viltet fyller i trådkorset i kikkertsiktet. Kun en presis laser-avstandsmåler gjør i praksis de lange skuddene mulige. 57

DE BESTE AVSTANDSMÃ&#x2026;LERNE

DE BESTE AVSTANDSMÅLERNE

Hvis en skyter på langt hold i skarpe vinkler opp eller ned, så påvirkes kulebanen drastisk. Hvis du jakter i fjellet, så har man derfor behov for å kjenne til den såkalte ballistiske avstanden. Det er den avstanden som skuddavstanden i den gjeldende vinkel svarer til, hvis skuddet hadde vært avfyrt vannrett. Det kan være en stor forskjell på den ballistiske avstanden og den direkte avstanden til målet. Uten en moderne laser-avstandsmåler med innebygget vinkelmåler, så skyter fjelljegeren nærmest i blinde. Den erfarne jegeren kjenner sine begrensninger på lange skuddhold. Selv med optimale vindforhold er et skudd på 400-500 meter en usikker affære. Mye kan gå galt når prosjektilet har ett sekund igjen til målet og den har mistet mye av sin energi. I en situasjon hvor en har et påskutt vilt foran seg, som skal avlives – så forsvinner også alle forbehold. Det eneste man nå skal ta hensyn til, er sikkerheten. Jeg har mer enn en gang avlivet et skadet vilt på over 500 meters hold – men aldri uten en avstandsmåler.

nomi og elektronikk. Når det gjelder selve optikken, så er vanskelig å se den reelle utviklingen de siste årene. Til gjengjeld så har det skjedd mye med ergonomien. De siste modellene ligger vesentlig bedre i hånden enn tidligere. Dette gjør det lettere og mer behagelig å bruke dem med den hurtigheten og presisjonen som er nødvendig. Den raskeste utviklingen skjer imidlertid på elektronikksiden. Flere funksjoner og presisjonen i den ballistiske utregningen, samt målehastigheten har blitt bedre og bedre for hver nye modell som kommer. Her er det faktisk snakk om en forskjell som betyr noe i praksis. Som jeger må man ha klart for seg hvilke behov en har. Personlig ville jeg ikke velge en modell uten en god vinkelmåler og en ballistisk computer – som gir meg presis informasjon om hvordan jeg skal forholde meg. Enten jeg velger å holde over målet eller å stille inn kikkerten med klikktårn eller kulebanekompensator. I min verden gir det ingen mening å kjøpe et presisjonsprodukt, som ikke leverer de nødvendige data i alle tenkelige situasjoner. EN RIVENDE UTVIKLING Et godt alternativ til en kikkert En kan godt si at kikkerter med inne- med innebygget laser-avstandsmåler bygget lasermåler konkurrerer på tre er en alminnelig kikkert og en lomforskjellige egenskaper: Optikk, ergo- meavstandsmåler. Det kan under alle 59 59

DE BESTE AVSTANDSMÃ&#x2026;LERNE

SØRG FOR AT ANDRE JEGERE SER DEG, SE TILL ATT DU SYNS ORDENTLIGT MEN IKKE VILTET! MEN INTE FÖR VILTET.

Vår bestselger Pointer Camo Blaze Coat er et godt eksempel på hvor bra du synes - samtidig somVårkamo-klærne gjørBlaze detCoat vanskeligere for viltet å se deg. Jakken er i superlett og storsäljare Pointer Camo är ett bra exempel på hur du syns väl samtidigt som kamoflaget suddar ut dina konturer för viltet. Jackan är av superlätt och tyst Microfiber Chevalite stille Microfiber med en vanntett Chevalite membran. Denmed harvattentätt mange smarte lommer til membran och försedd med många smarta fickor, t ex pejlficka, radioficka, ryggficka, patronfickor mm. f.eks. hundepeiler, til jaktradio, til patroner og en lomme på ryggen. Pointerbuksene fås Pointerbyxorna finns i camo eller grönt men även med stretch över knän och baktill. Se till att synas i år. i kamo eller grønt med stretch på knærne og i baken. Sørg for at du synes i år! 61 Chevaliers kollektion finns ifor välsorterade www.chevalier.se Klikk å gå tilfackbutiker. nettside!

DE BESTE AVSTANDSMÅLERNE

omstendigheter være en god idé å ta med en slik en som back-up på dyre jaktreiser, hvor lange skudd kan forventes. Det er så ergerlig å miste en skuddsjanse på grunn av utilstrekkelig utstyr.

listisk klikktårn. Det gir brukeren mulighet for å kalibrere klikktårnet til den ladningen som benyttes på jakta. Alt du nå trenger å vite, er den ballistiske avstanden til målet, som klikktårnet deretter justeres inn på. En presis og relativt hurtig metode. 2. Kulebanekompensator i trådkorset Enkelte kikkertsikte-produsenter tilbyr kikkerter med kalibrerede trådkors, som angiver treffpunktet på forskjellige avstander for en bestemt ladning. Skal metoden være noenlunde presis, bør trådkorset kalibreres etter brukerens nøyaktige ladning. Metoden er lynhurtig i anvendelse – man behøver bare å vite den ballistiske avstanden. Men presisjonen er ikke særlig god, og den maksimale skuddavstanden er begrenset. 3. Ballistisk utregning og justering av kikkertsiktet På bakgrunn av avstandsmåling, vinkelmåling, samt målinger eller estimater av temperatur, lufttrykk og luftfuktighet kan en ballistisk computer regne ut hvor mye det er nødvendig å justere på kikkertsiktet for å treffe målet. En ganske presis metode, men omstendelig og dermed langsom. Stor risiko for feil.

FIRE FORSKELLIGE METODER Man kan omsette avstandsmålerens måleresultater til treff på fire forskjellige måter. 1. Kulebanekompenstor på kikkertsiktet De fleste store produsenter av kikkertsikter tilbyr modeller med bal62

4. Ballistisk utregning og overhold På bakgrunn av avstandsmåling, vinkelmåling, samt målinger eller estimater av temperatur, lufttrykk og luftfuktighet kan en ballistisk computer regne ut, hvor mye det er nødvendigt å sikte over målet for å treffe det. Metoden krever et visst kjennskap til viltet, som jaktes, for å vurdere overholdet noenlunde korrekt i forhold til dyret. På store avstander, hvor der skal siktes langt over målet, er metoden upresis.

Nettbutikk med alt innen jakt, friluft og hobby!

www.landro.no

VÅPEN AMMUNISJON OPTIKK KNIVER BEKLEDNING TURUTSTYR

... SE MER I VÅR NETTBUTIKK!

www.landro.no

Stillverksveien 1 • 2004 Lillestrøm • Tlf: 64 8463 75 75 Faks: 64 84 75 70 • E-mail: post@landro.no

DE BESTE AVSTANDSMÅLERNE

Zeiss Victory 10x45 T* RF Avstandsmålerne fra Carl Zeiss med 5 år på baken kan vel sies å være godt oppe i årene. Optikken er – ikke overraskende – fremragende! Modellene er også kjent for høy driftsikkerhet, samt hurtige og presise målinger. Ergonomien er utmerket, men ikke fullt på høyde med de nyere modellene fra Leica og Swarovski. Modellenes alder kommer desverre til uttrykk i elektronikken – det har skjedd mye siden disse avstandsmålerne kom på markedet. Modellerne fra Zeiss er ikke utrustet med vinkelmålere og er derfor ikke fjelljegerens førstevalg. Den ballistiske computeren er den en- kleste i high-end segmentet og gir ikke brukeren så mange muligheter for finkalibrering som nyere modelserier fra konkurrentene. Dessuten gir enheten kun verdier for overhold og kun ut til 500 meter. Mange langdistanseskyttere foretrekker allikevel Zeiss’ avstandsmåler på grunn av målehastighet, nøyaktighet og driftsikkerhet. Vi venter i spenning på den neste modelserien fra Zeiss. 64

Tekniske spesifikasjoner

Forstørrelse: 10x Synsfelt 1,000 m: 110 meter Maksimal måleavstand: 1,200 m Måletid: 0.5 s Presisjon: +/- 1 m Batterilevetid: Over 10,000 målinger Vekt: 995 gram

Les mer: KLIKK HER!

DE BESTE AVSTANDSMÅLERNE

Leica Geovid HD-B 42

Leica har ligget med helt fremme i utviklingen av kikkerter med integrert avstandsmåler, siden produsenten introduserte de første modellene fra Leica Geovid for mer enn et tiår siden. Seneste tilskudd på stammen er Geovid HD-B modellene, som er noe av det mest avanserte på markedet i dag. Den optiske kvaliteten er fremragende, men det som for alvor utmerker seg på denne modellen, er en fantastisk god ergonomi og de mest avanserte ballistiske funksjoner blant alle alternativene. Leica’en måler såvel vinkel som temperatur og lufttrykk og gir brukeren valgfritt feedback i form av enten: Ballistisk avstand, kikkertjustering i form av antall klikk (kalibrert etter brukerens kikkert) eller overhold. Uansett hvordan man velger å kompensere på lange avstander, så kan kikkerten settes opp til å gi en presis verdi. Dessuten kan modellen lage alle ballistiske beregninger på bakgrunn av brukerens egne ballistiske data på et micro SD kort – altså 100% kalibrert til brukerens egne ladninger. Den eneste ulempen med denne kikkerten er at man skal venne seg til å finne den riktige av de to identiske funksjonsknappene, som benyttes til å måle avstanden eller for å få adgang til brukermenyen. Leica’en savner ikke noe på det optiske og elektroniske området - i forhold til den mest krevende riflejegers behov. 66

Tekniske spesifikasjoner Forstørrelse: 10x Synsfelt 1,000 m: 114 meter Maksimal måleavstand: 1,800 m Måletid: 0.3 s Presisjon: +/- 1 m Batterilevetid: Ca. 2,000 målinger Vekt: 945 gram

Les mer: KLIKK HER!

DE BESTE AVSTANDSMÅLERNE

Swarovski EL Range 8x42 W B Swarovskis jakttilpassede kikkert med laseravstandsmåler gir brukeren den ballistiske avstand inklusive kompensasjon for skuddvinkelen. Enheten måler ikke temperatur, lufttrykk eller andre parametre, og den har ingen ballistisk computer. Hvis man som jeger anvender kikkertsiktet med kalibertilpasset ballistisk klikktårn, så behøver man ikke annet enn nettopp den ballistiske avstanden. Men du kan altså ikke bruge Swarovski’ens feedback, hvis du vil vite, hvor mye du skal holde over målet, eller hvor mange klikk en skal justere kikkertsiktet for å treffe nøyaktig på den målte avstanden. Ganske mange jegere trenger ikke disse mulighetene, og for dem er Swarovski’en et godt valg, som ikke gir så mange muligheter for feilbetjening i ”kampens hete”. Den optiske kvaliteten er fremragende og de ergonomiske egenskapene likedan. Alt annet ville da også være underlig, når der står Swarovski på produktet!

Tekniske spesifikasjoner Forstørrelse: 8x Synsfelt 1,000 m: 137 m Maksimal måleavstand: 1,375 m Måletid: 1 s Presisjon: +/- 1 meter Batterilevetid: Ca. 1,000 målinger Vekt: 895 gram

Les mer: KLIKK HER! 68

Det svenske jakttøysmerket med det franskklingende navnet har en lang historie bak seg. Nå går virksomheten inn i en helt ny æra med nye ambisiøse eiere ved roret. T E K S T: M I T J A G T B L A D F O T O : C H E V A L I E R

hevalier holder til i renoverte, gamle fabrikklokaler i utkanten av Gøteborg. Det er et ærverdig kontormiljø med masser av moderne virksomheter i korridorene. Som stort sett alle andre vesteuropeiske klesfirmaer har man lagt selve produksjonen til fabrikker i øst, mens hele utviklingen, salg, markedsføring og hva som er nødvendig for et moderne merke – det styres fra hjemlandet Sverige. Med aner tilbake til 1950 er Chevalier helt klart et av de eldre merkene på jaktstativene i butikkene. Virksomheten har alltid stått for eksklusive klær, men i starten var det som navnet antyder – mer folk som red enn jegere, som man anså som den primære målgruppen for merket.

Det hele begynte med at fabrikanten Arne Lundberg startet sin produksjon av ridebukser i Borås. Siden gikk de inn på jakttøysmarkedet med klassiske produkter, blant annet loden, som var på mote den gang – og hvor det stadig var Tyskland, som var den vesentlige inspirasjon for Nordens jegere.

MODERNISERING AV CHEVALIER Det første skrittet mot den virksomhet som Chevalier har utviklet seg til i dag, ble tatt i 1987 – da Lars Björkman kjøpte seg inn i virksomheten. I 1991 fulgte Lars Elofsson etter, og de to Lars’ene som begge hadde en fortid i tekstilbransjen, kastet seg ut i en modernisering av Chevalier’s jaktlinje og for å gjøre klærne tilgjengelige på det nærmeste eksportmarkedet.

71 71

CHEVALIER JAKTKLÆR

Chevalier startet opprinnelig med ridetøy og har holdt fast på å designe godt jakttøy også til kvinnelige jegere. 72 72

CHEVALIER JAKTKLÆR

Inntil da hadde merket stort sett utelukkende vært tilgjengelig for svenske jegere. Med nye eiere ved roret spredte man seg innledningsvis til Norge, Danmark og Finland. Dette gjorde de under en av de mest turbulente periodene i svensk økonomi, da den svenske kronen på kort tid nærmest mistet en tredjedel av sin verdi. Det var ikke noe godt utgangspunkt. Men resultatene i anstrengelsene uteble ikke. I 1992 nådde Chevalier med jakttøysettet «Montana» en viktig milepel i merkets historie. Montana var det første europeiske jakttøy i moderne, syntetiske mikrofibermateriale produsert med en Goretex membran. Dette ble en revolusjon på hjemmemarkedet, akkurat som det hadde vært en revolusjon i USA kort tid tidligere. Kombinasjonen av lydløst og hurtigtørrende mikrofiber og pustbare membraner endret spillereglene for jakttøybransjen for alltid. Jakttøyet var med ett slag blitt et høyteknologisk performance-produkt og Chevalier var her først ute. Montana-settet gikk ikke overraskende hen og ble en skandinavisk klassiker. Det plasserte for alvor det svenske merket på toppen i bransjen. Neste milepel nådde Chevalier i 1997, da de var først ute med et tøy – hvor Goretex-membranen var laminert i ytterstoffet. Settet het «Midland» og Chevlalier oppnådde faktisk enerett på teknologien i Europa i et par sesonger. Et faktum som i den grad gav merket et stort teknologisk forsprang i forhold til konkurrentene.

Den pustbare Goretex-membranen endret for alltid forventningerne til jakttøyets komfort i regnvær.

ET BREDT PUBLIKUM I motsetning til de fleste andre skandinaviske jakttøysmerker har Chevalier gjennom årene ikke bare fokusert på jegere, men også satset på så vel outdoor-markedet som ridesporten. De har dessuten vært særlig oppmerksomme på det kvinnelige publikum og har gjennom årene forfinet det eksklusive imaget. Det er alltid et nobelt uttrykk over produktene. 73

CHEVALIER JAKTKLÆR

Chevalier var de første i Europa med jakttøy med den vannavstøtende Goretex-membranen. Det er klær, man saktens kan bruke på både selskapsjakter og til hverdagsjakt. I dag er merket representert i 25 – 30 forskjellige land. Hjemmemarkedet i Sverige er desidert det største, men utviklingsavdelingen kjører på under høytrykk og generer nye produkter i en jevn strøm inspirert av selgere og kunder. Som kutyme er i bransjen, så ligger utviklingen mer enn et år i forkant av salget. En skal være litt av en spåmann for å kunne lykkes som jakttøysprodusent. Den siste utvikling for Chevalier er at 74

firmaet ennå en gang har skiftet eier. Det er nå konsernet Mellby Gård AB som har tatt over roret etter ønske fra de gamle eierne, som følte at tiden var moden for et generasjonsskifte. Det nye eierkonsernet har spredt seg med stor suksess over mange virksomhetsområder og har stor erfaring med jaktrelatert virksomhet i kraft av eierkretsens store lidenskap for nettopp jakt og natur. Det er ingen tvil om at det fremover blir satset hard på å ta Chevalier ennå noen skritt videre. Vi ser frem til å følge utviklingen fremover.

CHEVALIER JAKTKLÆR

Chevalier startet opprinnelig med ridetøy og har holdt fast på å designe godt jakttøy også til kvinnelige jegere. 75

76 76

VIDEO

HAR LØVEJAKT EN FREMTID?

HAR LØVENE EN FREMTID? På SCI-showet i Las Vegas 2016 ble det kun solgt noen få løvejakter, om det overhodet ble solgt noen. Årsakene til dette er fler: Den viktigste er i praksis et forbud mot import av løvetroféer som US Fish and Wildlife Service innførte i midten av 2015 i kjølvannet av den meget omtalte saken om «drapet på løven Cesil» i Zimbabwe tidligere samme år. AV JENS ULRIK HØGH

HAR LØVEN EN FRAMTID?

VIDEO

I kjølvannet av Cesilsaken! 78 78

De gamle hanløvene som er målet for troféjakt, bidrar ikke lenger til bestandens overlevelse. Den nokså berømte ”Cecil” (ikke denne løven) var 13 år gammel og dermed en olding i løveverdenen, og som under alle omstendigheter ville dø i nær fremtid.

en dette var ikke den eneste effekten av den omtalte mediestormen. En del land har i kjølvannet av den virale «shit-stormen» ensidig valgt å nedlegge forbud mot import av løvetroféer til de respektive landene. Dette gjelder blant annet Frankrike og Australia, som har stoppet all import av løvetroféer. Flere store flyselskaper nekter nå også å transportere jakttroféer. Flere EU-land presser på for å gjennomføre et importforbud til landene i EU. Den legale troféjakt på løver er kraftig satt tilbake og kan snart forsvinne helt, litt avhengig av hva som skjer i de kommende måneder og år. Men er dette til fordel for bevaring av Afrikas ville løver?

DEN AFRIKANSKE VIRKELIGHETEN Jeg møtte den belgiske eier av et stort, privat jaktområde i det nordlige Namibia på jaktmessen i Las Vegas. Han var lettere frustrert over utsiktene til, for første gang på mange år – å ikke kunne selge den ene lisensen på en troféløve, som området får tildelt i året. Inntekten, som han dermed går glipp av er på flere hundre tusen kroner – som ellers ville ha gått til driften av det 60.000 hektar store naturområdet han besitter. Dette er oppkjøpt av private og for noen år siden omlagt fra kvegdrift til et «re-wilded bush–område», som nå er fylt med hjemmehørende afrikanske arter. «Vi har enorme utgifter til vedlikehold av hegn, vannboringer og infrastruktur, samt bekjempelse av krypskyttere og deltakelse i diverse forskningsprosjekter. Pengene kommer fra troféjakten og selv om vi nok skal overleve uten inntekten fra løven, så skal pengene tas et annet sted fra. Det mest ab-

HAR LØVEN EN FRAMTID?

surde er, at løvene på vårt område er løver som er utstøtt fra Etosha National Park. De er en stor utgift å ha i området, og når de vandrer videre i det namibiske landskapet – så nedlegges de i samme øyeblikk de stikker snuten inn på en av kvegfarmene som omgir vårt område. Kvegfarmerne er i deres fulle rett, de dreper flere løver hvert eneste år og ingen av disse bidrar økonomisk til naturbevarelse i området». Den eldre herren rister på hodet i avmakt og tydelig forakt for de politiske beslutninger, som forhindrer ham i å selge årets løve. Afrika er midt i en befolkningseksplosjon. Akkurat nå bor det vel 1,2 milliarder mennesker på kontinentet. I 1980 bodde det mindre enn 500 millioner og omkring år 1900 var det cirka 100 millioner. Befolkningen vokser med omkring 30 millioner i året og i motsetning til resten av verden er det ikke noe som tyder på veksten avtar i nærmeste framtid. FN regner med at Afrikas befolkning i 2050 vil runde 2,4 milliarder mennesker og vil fortsette å vokse med 40 millioner i året. Akkurat nå er befolkningstettheten i Afrika omtrent 15 % større enn i Europa og omkring 4 % større enn i USA. Utelater man diverse afrikanske ørkenområder i regnestykket og ser på de arealer, hvor det rent faktisk kunne være løver – er befolkningstettheten enda større. For 100 år siden mener man at det var mer enn 1.000.000 løver i Afrika. I 1980 regnet man med at mer enn 90 % av disse var forsvunnet. Altså fra mer enn en million ved forrige århundreskifte til omkring 100.000 i 1980. I de senere år har løvenes tilbakegang fortsatt. Ingen vet eksakt hvor 79

HAR LØVEN EN FRAMTID?

I områder hvor der verken er grunnlag for økoturisme eller troféjagt, forsvinner løvene og deres byttedyr i takt med at jorden benyttes av lokale bønder. Dette er desverre situasjonen over størstedelen av området i løvenes naturlige utbredelsesområde. mange ville løver som er tilbake i spredte bestander på kontinentet. Noen eksperter gjetter på 20 000, andre på 30 000. Uansett eksakt antall er det ingen tvil om at bestanden har vært i fritt fall de seneste årtiene.

PLASSKREVENDE KATTER Løver har behov for store sammenhengende områder med tilstrekkelig føde. Det vil si en god bestand av naturlige byttedyr, som hovedsakelig består av større planteetende pattedyr. Alt etter mattilgangen tar en løveflokk opp et areal fra 20 – 400 kvadratkilometer eller 2 000 til 40 000 hektar. Er det mat nok, får løvene ganske mange unger – hvor hannene typisk støtes ut fra flokken, når de når en alder av tre år. De vandrer så ut i verden for å vokse seg sterke nok til en gang å jage bort en dominerende hann 80

og overta flokken dens. Avsatte flokkledere lever en nomadisk tilværelse på egen hånd til de dør av alderdom. Typisk blir en vill hanløve mellom 10 og 14 år gammel, før den bukker under for sult og alderdom. Troféjakt på løver målrettes primært mot gamle hanløver, som ikke har sin egen flokk. Hvis en flokkleder nedlegges, overtar en annen hann flokken og starter typisk med å slå i hjel alle diende unger fra den gamle flokklederen – for å få de diegivene hunløvene i brunst – så han kan bedekke dem. Det er derfor viktig at det er de riktige løvene som skytes. Når det skjer, har troféjakten ingen negativ innflytelse på løvebestanden. I store naturområder med masser av vilt er det ikke noe problem å opprettholde en tett løvebestand. Problemet for de

HAR LØVEN EN FRAMTID?

ville løvene består snarere i at det ikke er mange egnede levesteder igjen – og problemet vokser i takt med den afrikanske befolkningen. Sett i et historisk perspektiv er det ikke så lenge siden at store deler av Afrika fremdeles var jomfruelig villmark med mye plass til løver. Men befolkningseksplosjonen har fullstendig endret dette bildet. I realiteten er det kun plass til ville løver i de store ubebodde eller tynt befolkede områder, som er satt av til vill natur. Dessverre dekker slike villmarksområder kun noen få prosent av Afrikas areal. En liten del av dem er nasjonalparker og private naturreservater, som finansieres av øko-turisme – mens mesteparten er mer utilgjengelige områder, som primært finansieres av troféjakt. Det finnes stort sett ingen

områder tilbake i Afrika, hvor naturen ligger urørt og passer seg selv uten menneskelig innblanding eller økonomiske interesser. Noen skal betale for gildet – presis som i resten av verden.

JORDBRUK I store deler av Afrika drives det landbruk. Å brødfø den protein-sultne befolkningen ville ikke ha vært mulig uten. Landbruksdriften omfatter også husdyr og spenner seg fra store privateide farmer med kveg og sau – til lutfattige familiebruk med bare noen få husdyr, som drives rundt i bushen på evig jakt etter gress. Uansett om landbruket faller i den ene eller den andre kategorien, så er kvegdrift ikke kompatibelt med ville dyr i sin alminnelighet og store rovdyr i særdeleshet.

Omkring år 1900 var det cirka 1.000.000 ville løver i Afrika. Bildet her stammer fra Algerie, hvor franske kolonister hadde det travelt med å utrydde den nordafrikanske underarten Berberløven, for å gjøre plass til landbruket sitt. Det lykkes desverre få år senere.

8181

HAR LØVEN EN FRAMTID?

Det kan ganske enkelt ikke la seg gjøre å ale opp kveg effektivt og med fortjeneste, hvis det er for hard konkurranse fra ville planteetere om det tilgjengelige gresset – eller hvis store rovdyr slår kveget i hjel. Det betyr at både rovdyrene selv og deres byttedyr er uønsket i landbruksområdene, som i sakens natur fjerner både løvene og deres naturlige matgrunnlag. Hvis det skal være vill natur i et område, så bør det på den ene eller den andre måten kunne betale seg for lokalbefolkningen å ha den der. Ellers så viker naturen erfaringsmessig for landbruket. De lokale har bruk for mat og inntekter for å overleve. Dette er ikke annerledes enn vilkårene i USA eller i Europa, som tidligere nevnt er tynnere befolket enn Afrika.

ØKO-TURISME Øko-turisme er en fin måte å finansiere bevaring av naturen, og i alle de land i Afrika – hvor troféjakt ikke er tillatt – er det reelt sett også den eneste effektive måten å gjøre det på. Dessverre er naturbevaringspotensialet med øko-turisme begrenset. Omfanget av de beskyttede områdene avhenger hent naturlig av omsetningen i denne turistnæringen. Dette er spesielt tydelig i land som Kenya, hvor det stort sett ikke er igjen noe vilt utenfor landets nasjonalparker. Antilopene ender i kjøttgrytene når de våger seg ut av parkene. Løvene drepes med alle tenkelige midler for å beskytte de lokales kveg. Det er neppe noen tvil om at løvene kan overleve i Afrikas nasjonalparker og i pri-

Jegere legger igjen betydelig mer penger per person i Afrika enn foto-turister, og de besøker gjerne svært tilgjengelige og mer viltfattige områder, som det erfaringsmessig er mer vanskelig å lokke øko-turistene til. Det finansierer naturbevarelse i områder som aldri ville ha fått en inntekt fra øko-turisme. 82 82

HAR LØVEN EN FRAMTID?

Bestandseksplosjon! Løvene i det innhegnede naturreservatet Bubye i Zimbabwe er blitt til mer enn 500 individer fra et utgangspunkt på kun 17 løver over en periode på bare 17 år. Løvene forvaltes med troféjakt. Et strålende eksempel på at kontrollert troféjakt på løver kan føre til en blomstrende bestand..

vate naturreservater for øko-turisme, hvis disse får lov til å bestå – men det er også klart at øko-turismen kun beskytter naturen så langt som turistenes kameralinser rekker. Utenfor reservatene trenger virkeligheten, riflene, snarene og det forgiftede kjøttet seg på. Hvis den samlede løvebestanden i fremtiden er henvist til disse beskyttede områdene, så er utsiktene slik at bestanden vil krympe ytterligere. De vil da bli meget isolerte, som vil gjøre det nødvendig å flytte på løver for å unngå innavl – og med de kostnadene dette vil medføre. Tendensen i Afrika går klart i retning av å hegne naturen inn for å beskytte befolkningen utenfor parkene mot viltet og viltet innenfor parkene mot befolkningen. Når gjerdene først er opp, er det klart at visse dyrearter, herunder løver ikke kan forvaltes uten menneskelig innblanding – når plassen er begrenset. Løver har ikke mange

naturlige fiender og de er meget fruktbare, så bestanden kan hurtig overstige arealets langsiktige bæreevne. Dette kan forebygges med medisinsk prevensjon (som en ikke kan kalle naturlig) eller hjelpes av ved regulering av bestanden. Selv i øko-turistparadis er jakt en uunngåelig del av viltforvaltningen, nøyaktig som zoologiske hager verden rundt rutinemessig avliver «overskuddsløver».

TROFÉJAKT Hittil har det eneste reelle bærekraftige alternativet til øko-turisme for inntjening på løver og annet vilt utenfor naturreservatene vært troféjakt. Denne praksisen har gjennom de siste årtier finansiert betydelige større leveområder for ville løver enn øko-turismen. Det er sjeldent at jakt og øko-turisme foregår på de samme områdene. De arealene som finansieres av jakten, 83

HAR LØVEN EN FRAMTID?

Løver har levd vilt i Europa langt inn i historisk tid og må betraktes som naturlighjemmehørende på dette kontinentet. Man kan med rette spørre seg selv, hvorfor europeiske politikere ikke foreslår en reetablering av en vill europeisk løvebestand, før de blander seg inn i løveforvaltningen i Afrika, som faktisk er betydelig tettere befolket enn i Europa. ville som oftest ikke blitt forvaltet som beskyttede områder – hvis det ikke var inntekter fra jakta. At troféjakt kan finansiere større områder og større viltbestander enn økoturisme skyldes enkelt og greit at troféjakt i sakens natur krever store områder med en stor viltbestand for å være bærekraftig og lønnsom. Øko-turisme er mulig på langt mindre områder i forhold til antall betalende gjester. I områder med troféjakt er det ofte et bredt spekter av ville dyr som jaktes. Løver er kun en del av inntektsgrunnlaget, men i mange områder en ganske så vesentlig del. En løvejakt kan fort koste 100 000 USD eller mer. Ikke desto mindre er troféjakt ingen gullgruve for safarifirmaene. Det er mange områder hvor økonomien balanserer 84

hårfint. Tas løvene ut av regnestykket, vil de øvrige jaktmulighetene ikke alltid være tilstrekkelig for å få driften til å lønne seg. Hvis løvene ikke kan jaktes, så reduseres de fra å være en vesentlig inntektskilde – til å bli en irriterende omkostning i kraft av deres innhugg i den øvrige viltbestanden, problemer for lokalbefolkningen og økte sikkerhetsomkostninger for turister i området og så videre. Resultatet av en stans i troféjakt på løver kan rett og slett bety stopp for all troféjakt i et område, som igjen fører til en kjedelig kjedereaksjon. Manglende inntekter og jobber tvinger lokalbefolkningen til å livnære seg på annet vis enn gjennom jobbene i troféjaktbransjen og med kjøtt fra troféjakten. De har intet annet valg enn å gå tilbake til landbruk med kveg, sauer

H GA R- LNØÅVRE NU HE ENL LFERTA M SKADESKYTIN E RT I D U ?T E

og geiter. Dette fører igjen til en direkte utryddelse av alle større og ville dyr. Ingen har lengre en økonomisk interesse av å beskytte viltet mot illegal jakt. I ytterste konsekvens forvandles den lokale bushen til et speilbilde av resten av det avsvidde og overbeitede afrikanske landskapet. Dette området er da stort sett tomt for vilt og som slett ikke evner levemuligheter for løver og andre store rovdyr.

PRIVATE JAKTFARMER I Syd-Afrika, Namibia og Zimbabwe er enorme private landområder siden 1970-årene blitt gjerdet inn og omlagt fra kvegdrift til viltdrift. Det samlede areal av jaktfarmer i de tre landene er omtrent på størrelse med Storbritannia og Tyskland til sammen. Omleggingen har skjedd av den enkle grunn at

det skal lønne seg å skape enorme leveområder for millioner av store pattedyr. Dette er snakk om et av verdenshistoriens største «re-wilding-prosjekter». Dessverre er det inntil videre ganske begrenset hvor mange løver det er skapt grunnlag for. Problemet i denne sammenheng er løvenes tidligere nevnte krav om areal og den økonomiske bærekraften i prosjektene. De fleste av de private jaktfarmene er enkelt og greit for små til løver. Både fordi de ikke kan produsere nok vilt til å både fôre løvene og å opprettholde en bærekraftig troféjakt. Men også fordi det kreves en del kostbare sikkerhetsinstallasjoner, når en slipper løver inn i et hegn – hvor gjester også skal ferdes. Det finnes derimot noen få virkelig store privateide jaktområder, som har løver 85

HAR LØVEN EN FRAMTID?

med stor suksess. En av disse er Bubye Vallet Conservancy i Zimbabwe. En tidligere kvegfarm på ufattelige 344 000 hektar, som i 1990-årene ble kjøpt opp av et privat konsortium for å bli lagt om til et troféjaktfinansiert naturområde. I 1999 grunnla man områdets løvebestand med 17 individer. I dag er det mer enn 500 dyr og man har gjennom hele perioden drevet jakt på dem. Faktisk har løvene klart seg så godt, at det nå er nødvendig å redusere bestanden med omkring 200 dyr – hvis ikke viltbestanden skal kollapse i det innhegnede naturreservatet. Hvis løvene skal ha en fremtid i privateide reservater, er det altoverskyggende 86

at det blir gunstige utsikter for å kunne selge bærekraftige løvejakter i fremtiden. Hvis det ikke skjer, så er det garantert ikke mange private jordeiere som slipper inn løver på sitt område. Dette er tragisk sett i lys av hva nettopp de private jaktfarmene har gjort for alle de artene de har tatt til seg.

HAR VILLE LØVER EN FRAMTID? Som tidligere nevnt så kan en fragmentert bestand av ville løver formodentlig overleve uten troféjakt som finansieringskilde i reservater avsatt til øko-turisme. Bestanden vil i gitt tilfelle i stadig større utstrekning leve i hegn og under total menneskelig

HAR LØVEN EN FRAMTID?

kontroll. Det vil være vesentlig færre løver enn i dag, med mindre økosektoren vokser til mangedobbelt størrelse. Hvis verdens politikere omvendt besinner seg og lytter til eksperter slik som IUCN (International Union for Conservation of Nature) og tillater en fortsatt strengt kontrollert troféjakt på løver, så vil det i all overskuelig fremtid være betydelig større områder til rådighet for de ville kattene. I sakens natur så vil dette også bety en større og mindre fragmentert bestand. Alt i alt så er det ingen som helst grunn til å stanse løvejakten, men spørsmålet er om skaden allerede har skjedd. Løvenes fortsatte skjebne kan likeså godt være i hendene på de sosiale medienes digitale folkedomstol. Glem alt om rasjonalitet i den anledning. 87

HAR LØVEN EN FRAMTID?

FAKTA

ILLEGAL JAKT - POACHING Ville løver drepes illegalt i Afrika hver eneste dag. Illegal jakt er en alvorlig forbrytelse og et kjempeproblem for viltforvaltningen, etter som man i sakens natur ikke kan gjennomføre en målrettet forvaltning uten en kontroll med avskytingen. De fleste av løvene som nedlegges illegalt, dør fordi de lokale oppfatter dem som en trussel mot kveget deres og dem selv. De venter sjeldent på en fellingstillatelse. Det benyttes gift, snarer, feller og alle tenkelige våpen til bekjempelsen. Andre løver omkommer som i snarer og sakser, som egentligt er satt opp for å fange spiselig vilt. I de litt tynnere befolkede delene av Afrika, hvor der fremdeles er vilt i bushen, er den illegale kjøttjakten, ”bushmeat poaching”, ofte et stort problem i forhold til naturbevaringen. Foruten at denne formen for krypskytteri utsetter løverne for direkte fare for å ende i en saks eller i en snare, så 88

tømmer også den ulovlige kjøttjakten også løvenes spisskammer. Løver jaktes også illegalt for diverse kroppsdeler, som tillegges magiske krefter i såvel asiatisk som i afrikansk folkemedisin. Denne illegale jakten har ennå ikke nådd samme omfang som krypskytteriet på nesehorn og elefanter, men etterspørselen er der, og vi vet av erfaring, at denne formen for faunaforbrytelse plutselig kan eksplodere med katastrofale følger for den etterspurte viltarten. Den illegale jakten på løver bedrives oftest av lokalbefolkningen, og det skjer i vid utstrekning i hele løvenes utbredelsesområde. LEGAL JAKT De fleste afrikanske løver som skytes fullt lovlig, er problemløver som har beveget seg inn i landbruksområder, hvor de lokale

HAR LØVEN EN FRAMTID?

enten har en åpen tillatelse til å nedlegge dem, eller hvor det utstedes individuelle tillatelser til å nedlegge disse ”problemløvene”. I mange tilfeller er det offentligt ansatte viltvoktere, der står for reguleringen. Det nedlegges problemløver legalt overalt, hvor der finnes løver. Også i de landene, hvor troféjakt på løver ikke er tillatt. Antall problemløver som nedlegges legalt, overstiger langt det antallet av løver som nedlegges på troféjakt. ”CANNED LIONS” I Syd-Afrika har man i en tid avlet løver til avskyting i hegn. Løvene holdes i små avlshegn til de har oppnådd den riktige alderen og først og fremst det riktige utseende. Deretter settes ut i et ”jakt-hegn”, kort tid før de skytes. En betalende ”troféjeger” får ”troféet”, mens løveeieren selger resten av den døde løven som kroppsdeler. Denne løveavlen minner på mange måter om pelsdyravl frem til det punktet, hvor en ”jeger” rent faktisk er klar til å betale penger for å nedlegge det oppdrettede dyret. Denne formen for ”put and take”-jakt på løver har i de senere år møtt hard kritikk fra både jegere og ikke-jegere. Kritikken går først og fremst på at det på ingen måte er tale om jakt i klassisk forstand, hvor dyrene som jaktes normalt, er ville og befinner seg i deres naturlige biotop. Nedskytingen av oppdrettsløver mot betaling har ingen positiv eller negativ effekt på bevaringsarbeidet av de ville løvene. Det er her snakk om en landbruksproduksjon som markedsfører seg som ”jakt”, og som dermed skaper misforståelser omkring hvordan troféjakt normalt foregår. For øyeblikket kjemper den sydafrikanske

organisasjonen for profesjonelle jegere, PHASA, en innbitt kamp for å gjøre jakten på ”canned lions” ulovlig. LEGAL TROFÉJAkT I noen av landene i Afrika er det legal troféjakt på ville løver. Det foregår på den måten, at det utstedes et begrenset antall lisenser på avskytningklare løver, som tilreisende storviltjegere kan jakte mot betaling. En jakter målrettet på gamle hanløver, som ikke lenger er lederdyret i en løveflokk. Hvis denne jakten foretas på rett måte, så har den ingen negativ innflytelse på bestanden, men bidrar i kraft av de skyhøye prisene for løvejakt vesentlig til økonomien i troféjakten. De fleste ville løver, som nedlegges på troféjakt, skytes på åte. Jaktmetoden muliggjør en omhyggelig utvelgelse av de avskytningsbare individene. I enkelte tilfeller nedlegges også løver på sporingsjakt. Antallet av troféjaktlisenser er meget begrenset. Amerikanske jegere utgjør langt den største nasjonalitetsgruppen blantt løvejegerne. Et eksempel på omfanget og fordelingen av troféjakten er den amerikanske løvetroféimporten i 2014: 620 løver nedlagt i Sydafrika, 42 fra Zimbabwe, 40 fra Tanzania, 10 fra Mozambique, tre fra Namibia, to fra Burkina Faso, en fra Benin og en fra Camerun. De sydafrikanske løvene kan stort sett alle antas for å være oppdrettede ”canned lions”, mens alle de andre må antas å være ville løver. Der utstedes blant annet lisenser på troféjakt av ville løver i følgende land: Tanzania, Zimbabwe, Mozambique, Syd-Afrika og Namibia. Det er organisasjonen CITES, som tildeler de enkelte land troféeksporttillatelser etter løpende evaluering av situasjonen. 89

Y RRDEI VS O NO K EL UKS JJ Ã&#x2DC;OTNTEBROELNL DE ER LAYVD DV EI LMT P E R

90 90

N Y RNEOVRODLI US SK JEO N K JEØRTETNBDOEL LLEYRD DAEVMVPIEL RT

MAUSER M03

PRAKTISKE ERFARINGER - MIN PERSONLIGE REISERIFLE AV JENS ULRIK HØGH

91 91

MAUSER M03

eg vil innlede denne artikkelen med en litt alvorlig prat. Jeg arbeider som internasjonal jaktskribent. Jakt er jobben min (jeg har ingen klager i den anledning). Mine jaktreportasjer publiseres i mange forskjellige jaktmagasiner og en stor del av disse artiklene har blitt til i et samarbeide med noen av verdens ledende utstyrsprodusenter. Mitt personlige utstyr gjenspeiler naturligvis til en viss grad det samarbeidet. Det forekommer hele tiden utskiftninger og tilskudd av mitt «utstyrsarsenal». Et kapittel som dette vil alltid bli et øyeblikksbilde av situasjonen i skrivende stund – dette er skrevet våren 2016. Mine valg er langt fra det eneste riktige. Det er helt sikkert masser av likeverdige kvalitetsalternativer til det utstyret, som jeg drar med meg på jakt. Men dette er mitt valg og slik er det. Jeg har full tillitt til dette utstyret. Jeg vil forsøke å formidle hvorfor jeg har valgt som jeg har, slik at du som leser forhåpentligvis kan bli inspirert av mine erfaringer og prioriteringer – innen du foretar dine egne valg. Det er som sagt mye bra kvalitetsutstyr på markedet. Det viktigste er at man ender opp med en løsning som fungerer optimalt for en selv. EN REISERIFLE Min foretrukne all-round reiserifle for tiden er en Mauser M03 African PH i kaliber .300 Winchester Magnum med en utskiftbart løp i .375 Holland & Holland. Jeg har etter hvert hatt den i et par år og som det fremgår av tidligere utgitte reisereportasjer, så har den fått prøvd seg. Jeg skriver en grundig jaktjournal med alt hva jeg foretar meg på jakt. I skrivende stund har denne riflen nedlagt 152 skutt vilt med 173 skudd - på fire kontinenter. 92 92

MAUSER M03

Kun tre av skuddene er gjort med .375 pipen – resten har jeg gjort med min .300 W. Min rifle har bevist sin verdi for meg under alle mulige slags tenkelige forhold. I silende regn, i dyp snø og i støvende vulkansk aske. Fra minus 36 grader til pluss 50. Den har ikke sviktet en eneste gang – og hvis noe har gått galt er det alltid meg som har vært problemet. Det er mange grunner til at nettopp denne riflen har falt i min smak. Den er naturligvis både presis, driftssikker og solid. Det er også flere andre flotte rifler som er det, så derfor er det andre egenskaper som skiller den ut fra mengden i mine øyne. Først og fremst så skyter jeg bedre på praktisk jakt under forskjellige slags forhold - enn med noen annen jeg har hatt mellom hendene. Det betyr alt – en rifle er et arbeidsredskap … Denne riflen ville derimot ikke ha vært mitt førstevalg til noen utvalgte jaktformer som fjelljakt, jakt på ekstreme avstander, ettersøk, drivjakt, jakt på småvilt etc. Høyt spesialiserte jaktformer legger opp til høyt spesialiserte rifler. For mitt vedkommende har jeg brukt for en allround rifle til de fleste jaktreiser. En rifle som klarer stort sett alle utfordringer på en tilfredsstillende måte. EN GJENNOMTENKT KONSTRUKSJON Min rifle er laget med en pipelengde på 65 centimeter. En .300 Winchester Magnum krever et reelt tilløp for å komme opp i en skikkelig fart! Mauseren er med sine cirka 4,5 kilo ingen lett rifle og det lange løpet gjør den en anelse fortung. Dette ble balansert med en kick-stop i kolben. Selv om riflen ble tyngre, så ble i hvert fall balansen perfekt. Ved skudd på løpende vilt svinger riflen utrolig stabilt og den har vist seg å være betydelig mer presis ved frittstående skyting enn ved noen av mine tidligere rifler. Denne praktiske presisjonen skyldes nok en kombinasjon av vekt, sin treghet og den usedvanlige begrensede rekylen. Jeg vet rent instinktivt at der sentrum av trådkorset befinner seg når skuddet går, det er der kulen treffer. Jeg har aldri tidligere skutt med en rifle hvor jeg med så usvikelig sikkerhet har kunnet se så presist hvor skuddet traff - allerede i skuddøyeblikket. Riflen kan demonteres og settes sammen på sekunder. Systemet er enkelt og solid. Innskytingen ligger 94

MAUSER M03

innenfor en centimeter eller to. Dette gir mulighet for hurtige kaliberskifter. Du har både storvilt og en småviltrifle i et og samme våpen. Det gir en mulighet til å reise med riflen adskilt i en kort koffert. Det er så praktisk på jaktreiser, at det er vanskelig å klare seg uten. Alt blir lettere med en kort «fiolinkasse» fremfor en lang våpenkoffert som utover det å være vanskelig å håndtere også signaliserer «skytevåpen» til alle som ser den. Sikringen, eller rettere sagt håndspenneren er både passende myk, lettbetjent og meget tydelig i den feedback – jeg får som skytter. Den kan betjenes fullstendig lydløst med riflen i anslag og selv med riflen på ryggen er det utrolig enkelt å føle med pekefingeren – om riflen er sikret. Det er noe jeg gjør uten å tenke over. Jeg kjenner ikke til andre riflekonstruksjoner, som tillater den samme enkle kontroll av riflens sikkerhetsstatus. Kikkertmontasjesystemet med baser integrert i låsestolen og stålmontasjer som klipses på i løpet av fem til ti sekunder. Det er relativt dyrt, men fungerer fremragende. Reelt sett opplever jeg ingen treffpunktsendringer, når jeg monterer kikkerten av og på. Riflen kommer med solide og velfungerende åpne siktemidler. En god back-up hvis optikken skulle svikte eller hvis skuddholdet skulle bli ekstremt kort. ET SOLID SYSTEM Kryssmagasinet kan etterfylles ovenifra. De kan låses fast i magasinbrønnen, så risikoen for å miste dem er fullstendig eliminert. I .300 Winchester får jeg plass til fire patroner pluss ett i kammeret. I den første utgaven av magasinet var det ikke mer plass enn til tre skudd, men dette er løst 96

med nye magasiner. Jeg har i alt tre magasiner i lommene på de fleste jaktformene. Det tar høyst tre sekunder å skifte … Skjeftet er utstyrt med tre festepunkter for rembøyler. En sitter helt fremme på forskjeftet, et på bakskjeftets underside og et på baksjeftets side. Den sistnevnte gjør det betydelig enklere og mer behagelig å bære riflen på skrå – ettersom du får den til å ligge tettere inn på kroppen.

MAUSER M03

Rembøylene er av «quick-release» typen, så reimen kan av- og påmonteres i en håndvending. Det er en funksjon jeg ofte benytter – for eksempel på skytebanen eller på drivjaktposten, hvor reimen er i veien. Mauser M03 systemet er solid – knallsolid. Den håndterer uten problemer selv de tyngste magnumkalibere. Hvis en føler for det, er .458 Lott en standardladning i Mausers løpssortiment. Alle metalldeler er

laget i stål. Det er det ikke mange rifler som kan skryte av, og selv om det ikke har noen praktisk betydning, så øker fornemmelsen av kvalitet og dermed eiergleden. PLASS TIL FORBEDRINGER Den perfekte rifle eksisterer ikke – ennå. Mauser M03 er inntil videre den rifle som passer meg best, men også her er det muligheter for en oppgradering. Alle punktene mine er 97

MAUSER M03

allikevel i kategorien «nice to have» - altså ikke strengt tatt noen nødvendighet. Jeg kunne riktig nok tenkt meg et justerbart avtrekk i stil med avtrekket på Sauer 404. Avtrekket på min Mauser er slett ikke dårlig, men det finnes marginalt bedre avtrekk og med en enkel mulighet for justering, ville riflen kunne ha vært tilpasset forskjellige jaktformer og baneskytinger i større grad. Et mer modulert kolbesystem, slik at man selv kunne veksle mellom for eksempel kunststoffkolbe i forskjellige former og trekolbe – ville også ha økt fleksibiliteten. Ekstra store magasiner med for eksempel ti skudd, ville ha vært en velsignelse under flere forskjellige jaktformer – ikke minst på drivjakter og avskytingsjakt, hvor skuddene kan komme raskt. Jeg har en rifle med blånering og det er en prosess som har virket fint i hundre år – hvis du bare husker å ta med olje. Det finnes ikke en bedre rustbestandig overflatebehandling. KALIBERVALGET Jeg er meget tilfreds med .300 Winchester Magnum, som sammen med riktig valg av ammunisjon – dekker et meget bredt spekter av viltarter og jaktformer. Det er massevis av energi til større og hardskutte arter som Kamsjatkaelg, Kudu og Blue Wildebeest. Det er et potensiale for høy hastighet i kombinasjon med strømlinjede og lettekspanderende prosjek98

MAUSER M03

100

MAUSER M03

tiler for lange skuddhold i fjell og i åpne områder. Men kaliberet klarer også uten problemer å legge ned en hjortekalv uten å ødelegge den fullstendig. Så sant en velger ladning med omhu. Kort og godt et velfungerende allround valg til de varierte jaktformene jeg selv er med på. Hvis jeg er på jakt etter mindre arter, slik som rådyr, så er en .300 Winchester Magnum helt sikker en overkill. Med tunge bondede kule minimeres kjøttødeleggelsene og gjør riflen fullt ut brukbar også på disse øvelsene. Jeg har faktisk en Mauser M12 i kaliber .243 stående i våpenskapet. Men når valget er fritt, så er det av en eller annen grunn alltid M03’eren som kommer med. Det er en stor trygghet med en rifle som en er vant med og stoler blindt på. En eller annen dag så kjøper jeg nok en ekstra pipe i 6,5x55 til den. Presisjonen med .300 løpet har jeg ikke noe å utsette på. Med enkelte fabrikkladninger leverer riflen konsekvent femskuddsgrupper under 20 mm på 100 meter. Jeg verdsetter presisjon høyt og det er ikke fordi det er behov for det på normale skuddhold opp til 200 meter. For meg er det mer et spørsmål om å kunne skyte med stor presisjon og dermed være i stand til å utføre enda lengre skudd, hvis det skulle vise seg å være nødvendig. Dette har jeg vært ute for noen få ganger. Jeg har ikke testet presisjonen med .375 pipen. Jeg regner med at den er like god. Skal jeg være ærlig, så er jeg tilfreds hvis jeg får den til å gå bra ut til 300 meter.

101

MAUSER M03

102

MAUSER M03

ALTERNATIVER Det er spesielt tre rifler som jeg synes er gode alternativer til min egen allround reiserifle på hver sin måte. I siste instans, så er det i høy grad et spørsmål om smak og behag. Den nye Sauer 404 er en gjennomført rifle med de fleste egenskapene som jeg setter pris på med min personlige rifle og et par til som jeg skulle ønske Mauseren hadde. Spesielt det modulære kolbesystemet og det fullt ut justerbare avtrekket. Men jeg heller nok stadig til håndspenneren og det utskiftbare pipesystemet på min Mauser. Schultz & Larsen Victory. Et tvers igjennom fantastisk dansk produkt i meget høy kvalitet! Gjennomført i minste detalj, men med noen markante og annerledes funksjonsprinsipper enn Mauseren. Igjen så foretrekker jeg til dette bruket Mauserens løsninger for løpsutveksling og håndspenner, likedan at utvalget av kolber, montasjer, løp og kofferter er betydelig større for Mauserens vedkommende. Sako 85. Jeg har alltid vært en Sako-fan og har nedlagt mye vilt med disse flotte, finske riflene – og som alltid har vært særdeles driftsikre og presise. Det sistnevnte ikke minst i kraft av at alle Sako’er til all tid er født med et godt avtrekk. Jeg har kun et ankepunkt: Sako har ikke et modulsystem med utskiftbare piper og det har jeg bruk for på min reiserifle. Ikke fordi jeg vil skifte kaliber hele tiden, men fordi det er utrolig mye enklere å reise med en kort koffert.

103

REGULERING AV

104

REVEV

VALPER

Foto: Michael Sand

VIDEO TEKST OG FOTO: PER KAUFFMANN

en danske revirjegeren P. Rørbæk skriver i sin bok «Vildtpleje» fra 1928: «Reven den røde, den flotte og snille røver – den beryktede og berømte fribytter og drapsmann! Alminnelig kjent, fryktet og hatet som en djevel av nesten alle mindre skapninger og forfulgt av mennesker for pelsens verdi og for de rampestreker den bedriver». Rørbæk slår senere fast i boken at den beste måten å forfølge reven på er med riflen, men han gir også utførlige anvisninger på både utgravninger av små valper og benyttelse av både saks og stryknin. Slik var natursynet den gang i både Danmark og Norge for nesten hundre år siden, hvor det edle viltet var en inntekt og alt som ikke kunne selges til viltoppkjøperen, var uønsket. I vår tid har jakt på revevalper endret betegnelse til nåtidens mer korrekte uttrykk: Regulering. Det skjedde i forbindelse med at jakttidene ble forandret for noen år siden, og viltskader også ble tatt med i det store bildet. I Danmark ble det tillatt å regulere bestanden av revevalper utenfor hiet i perioden fra 1. juni til 31. august. Dessuten ble det bestemt at dette kunne skje halvannen time før soloppgang og halvannen time etter soloppgang i det oppgitte tidsrommet. Med denne utvidelsen av mulighetene for regulering kom det også en fornyet diskusjon om det er passende å skyte revevalper i det hele tatt. Noen var og er fortsatt glade for denne muligheten, mens andre ikke kunne drømme om å ta livet av en revevalp. Det må være opp til hver enkelt, om man ønsker å benytte denne muligheten i forhold til ens egen oppfattelse av den situasjonen en har på sitt revir. 105

REGULERING AV REVEVALPER

VILTPLEIE

Er det galt? Nei, egentlig ikke. Det er galt å gi en skallet mann en kam. Men å regulere bort noen av årets mange revevalper er vel bare en adekvat aktivitet for å holde bestanden på et mer passende nivå. Det er ikke noen stor jaktprestasjon å skyte valpene om sommeren, men det er et godt bidrag i viltpleiesammenheng. Hvis revebestanden er stor, så er det et veldig godt bidrag. Forleden møtte jeg en av mine venner, en gårdbruker som kunne fortelle at han hadde skutt to revevalper den ene kvelden og en tredje den neste morgen. Alle i forbindelse med bukkejakt. Han hadde i hvert fall to kull på sin eiendom. Det ene med seks valper og det andre med syv. I den situasjonen er det vel godt å få tynnet litt ut? Men hvor utbredt er egentlig bestandsregulering av revevalper? Fra dansk hold vet de fra den informasjonen som kommer inn fra innrapporteringene jegerne gir i tilbakemeldinger på sitt jaktutbytte, og at sesongene 2012/13 og 2013/14 ga en god del fakta om kjønn, alder og tidspunkt for et uttak av 13 000 dyr, av de cirka 65 000 revene – som ble nedlagt i disse to sesongene. For eksempel vet vi at nesten 90 % av fangsten var voksne rev og at det i begge sesongene ble skutt fler hanner enn hunner. Med utgangspunkt i avskytingstallet for det følgende jaktåret, altså 2014/15 – hvor det ble tatt cirka 31 000 rev, så utgjorde valper i samme sesong knappe 3500 individer.

FÅ SOMMERREVER

Hvis man ser på den månedsvise fordelingen, så viser det at hele 83 % av de nedlagte revene totalt sett, skytes i månedene oktober – januar. Cirka halvparten (46 %) av de tatte valpene, nedlegges i sommermånedene. Dette betyr at sommerreguleringen av revevalper har et meget begrenset omfang som 106

tilsvarer cirka 1500 hvert år. De fleste av disse tas, opp mot 90 % - tas i juni og juli samtidig som bukkejakta foregår. Kun noen få skytes i august. Ut fra de få revene som skytes i august, så viser det at mange jegerne tar ut få revevalper de fleste steder. De fleste skytes overveiende i forbindelse med bukkejakt – når de tilfeldig kommer forbi. Man kunne kanskje overveie å gjøre litt mer ut av jakta på de store valpene i august. Den ellers jaktfrie perioden etter endt bukkejakt kan fint brukes til

REGULERING AV REVEVALPER

Ingen tvil om at det er rev i dette området.

regulering av revevalper. Et eksempel på dette kan vi hente fra eksempelvis Odder Jaktforeningen, hvor man hvert år i august har mulighet til å delta i regulering av revevalper i området. Foreningen har flere terreng hvor de har lovet å hjelpe til med reguleringen. Jegere kan her melde seg på en gratis jakt og samtidig få en god opplevelse i naturen.

FOXY FRANK

Et enda bedre eksempel har vi fra Nybøl, hvor vi har snakket med formannen for

Nybøl Jaktforening – Frank Michelsen. Han er både jeger og femte generasjons smed i Nybøl i Danmark – et lite samfunn øst for Gråsten i Søndre Jylland. «Jeg går bevisst etter rev. Det er en spennende jakt, som i mine øyne nesten når opp til bukkejakten. Jeg har til formålet kjøpt meg en Tikka T3 Varmint i .223, en Swarovski kikkert med lys og ballistisk tårn og et par støtteben. Den er meget effektiv ut til 200 meter. Så har jeg siden fått montert på en lyddemper og den reduserte støyen gjør at jeg av og til 107

REGULERING AV REVEVALPER

Rester etter rev vitner om rev i området.

får mulighet til en doublé. Eller jeg kan skyte skudd nummer to, hvis det første er en bom. Det er ikke fordi vi har mer rev enn våres naboforeninger, men da jeg først kom i gang for et par år siden – så oppdaget vi at bestanden var mye større enn vi først trodde. Første år med regulering skjøt jeg 10 rev. Jeg har senere forsøkt å slå det hvert år og det toppet seg siste året – da jeg skjøt 17 rev. I år får jeg kraftig konkurranse fra et par av de andre medlemmene, men først skal de jo lære seg kunsten».

BRUK AV LOKKING

De fleste dyr og især de unge dyrene er meget nysgjerrige. Derfor kan lokking øke sjansene for suksess. Dette gjelder spesielt større revevalper og her kan 108

lokkejakt være meget effektivt. Men det er ikke all lokking som virker like godt. Især hareskrikene en bruker litt senere i sesongen virker ikke alltid på valpene. De har en litt for kraftig lyd som kanskje blir for voldsom for dem. I stedet anbefaler jegere med erfaring å lokke på revevalper ved å bruke et lokkeredskap med musepip eller et fugleskrik. Dette kan for eksempel være «Nordic Crying Bird» - som frembringer lyden av en fugl i nød. Frank Michelsen sier: «Jeg har kjøpt en harelokk til revejakten, men den virker kun på voksen rev og bør kun benyttes på lang avstand – eller så blir de skremt. På nærmere avstand bruker jeg munnen til å lage muselyder. Eller så har jeg erfart at ungrev ikke reagerer like bra som eldre rev.

REGULERING AV REVEVALPER

Å OPPFØRE SEG BEHERSKET

Når en kommer inn på terrenget, skal man først og fremt finne en god plassering – en god post hvor du skal sitte skjult – men allikevel ha et godt overblikk over terrenget. Vent en 5 – 10 minutter før du begynne å lokke. Begynn med å lokke behersket og lavt og øk deretter lyden og intensiteten. Ta noen lengre pauser i lokkingen og konsentrer deg om å holde øye med omgivelsene. Begynn med å lokke i 20 – 30 sekunder og ta deretter en pause i fem minutter – før du lokker igjen. Hvis en rev reagerer på lokkingen, så er det viktig å kun lokke hvis den lokker eller mister interessen. En lokker jo tross alt for å lokke reven inn på skuddhold, ikke for å få den i fanget. Men en skal allikevel være oppmerksom på at en god utnyttelse av skuddsjansene på revevalper krever litt initiativ og handlekraft fra jegerens side – siden valpene ofte er i konstant bevegelse. De flyr frem og tilbake som ungdyr har for vane og en skal være både raskt og besluttsom for i det hele tatt å få fyrt av et skudd, når situasjonen byr seg. Hvis det ikke skjer noe fra en halv time til en time, så prøver du et nytt sted.

DAGAKTIVE VALPER

Det er helt klart en tendens til at revevalper er aktive store deler av dagen. I godt vær kan typisk se dem leke utenfor hiet hele dagen og spesielt når de voksne er ute på jakt. En jeger som har et aktiv forhold til å regulere bestanden av revevalper sier det slik: «Jeg har skutt flere valper midt på dagen enn på morgen og kveld til sammen. Mange valper er uredde og nysgjerrige og vil ut og oppleve den store verdenen utenfor». Et slitt revetråkk etter mye trafikk. 109

REGULERING AV REVEVALPER

FAKTA: Revejakt i Norge Av Håkon Kyllesø I gamledager spilte rovdyrene en viktig rolle i mange menneskers liv, de var en trussel mot vår eksistens og mot vår økonomiske innkomst. Bjørnen herjet i husdyrflokken og det samme gjorde ulven. Rev og rovfugl herjet på tunet og blant husdyrene under lamminga. Reven har ikke endret adferd, men det har vi. Vi er ikke avhengige av naturen på samme måte og landbruket merker ikke tap til rovdyr på samme måte som før. Vi som jakter i dag blir i noen kommuner velsignet med en skuddpremie når vi feller en rev og revejakt har utviklet seg til en meget sofistikert jaktform. Vi jakter rev med hund - med langbeinte drivende hunder (støverrasene), med kortbeinte drivere og med hihunder. Vi jakter med åte og vi jakter med lokking! Langt inn i vår tid har det vært lovlig å benytte seg av revesaks, ikke fotsaks som ble forbudt i 1932, men med glefse som dreper momentant. Glefsa er designet til å slå over nakken og den ble forbudt i mai 2012. Året 2015 ble det tatt ut 22 400 rødrev i Norge, dette er en økning på 4% fra året før. Reven er det dyret i Norge med lengst jakttid (fra 15.07- til 15.04 året etter) foruten andre uønskede arter (villsvin, mårhund, villmink og bisamrotte) som kan skytes året rundt! Reven har samme rett i naturen som oss og den er den sterkeste. Vi jakter i stor grad på det samme viltet som rødreven og om vi ønsker gode forekomster av matnyttig vilt, så må vi beskatte reven! 22 400 rødrev er et enormt stort antall rev i Norge, og om vi ikke hadde drevet med uttak av rev – så ville kanskje 22 400 lam måttet ha bøtet med livet? Skabb eller ”reveskabb” er et stadig tilbakevennende problem hos rev og denne sykdommen er selvsagt hyppigst i tette bestander. Vår andre rev, den ikoniske fjellreven, som vi arbeider hardt for å bevare - er direkte truet av rødrevens tilstedeværelse! I følge Statens naturoppsyn (SNO) er kortnebbgåsa så godt som utryddet på grunn av rødreven og SNO bruker store ressurser i noen områder for å begrense rødreven i antall. Revejakt har lange tradisjoner i Norge og pelsen har hatt en stor verdi. Den gangen pelsverket fra rev hadde størst verdi, kunne man selge et revespor til en av de mange semiprofesjonelle revejegerne rundt om i bygdene. Det har vært lovlig å jakte med glefse (revesaks) helt opp til 16.05.2012, mens fotsakser i rovdyrfangst i Norge ble forbudt i 1932. 110

REGULERING AV REVEVALPER

VIDEO

SUNNMØRSLOKKEN

REVELOKK TRØNDERMUSA 111

Vår råeste jaktradio noensinne.. Zodiac Team Pro Waterproof I Zodiac er vi opptatt av å lytte og av å lære. Med jegeren på laget, har vi utviklet det vi mener er markedets beste jaktradio. Med Zodiac Team Pro Waterproof har vi ikke overlatt noe til tilfeldighetene, prøv den så skjønner du hva vi mener!

Zodiac Team Pro+ Brukervennlig meny. IP65.

Enkel tastelås

Vanntett IP67

Uttak for ekstrautstyr

Belyst grafisk display

Zodiac easyHUNT II Liten og enkel i bruk. IP54.

Enkel meny Robust kabinett

Bestill her : Radioen leveres med antenne, batteri, hurtiglader, belteklips, håndleddsreim og brukermanual.

112

Kontakt Telehuset Stavanger Tlf. 51 82 83 84 stavanger@telehuset.no

112

VIDEO

Bla om og les videre!

ANNONSEBILAG

113

EKTE KREFTER Arctic Cat, Access og Hisun har alle et helt unikt firehjulssystem som gir deg krefter i overflod når du virkelig har behov for det. I firehjulingene fra Erling Sande får du EKTE firehjulsdrift! Er du på jakt etter førsteklasses gripeevne, så er det manuelt innkoblingsbar firehjulstrekk som gjelder. Det får du både med en Arctic Cat, Access og Hisun. De har alle samme firehjustrekksystem og er perfekt for deg som skal ha en maskin til kjøring på krevende underlag. Uten stiv aksel Arctic Cat, Access og Hisun har konstruert firehjulingene uten stiv aksel. Dette betyr at alle fire hjulene har kontinuerlig kontakt med bakken, selv over steiner, stubber og vindfall. Du kan også raskt skifte mellom 2WD/4WD og 4WD med differensialsperre for ekstra trekkraft. Når underlaget blir ekstra krevende aktiverer du ganske enkelt 4WD med en bryter. Eller du går enda et hakk videre til 4WD med differensialsperre. Fortrinn Og det er da du har et fortrinn sammenliknet med mange av

konkurrentene. Der noen velger løsninger som er avhengig av hjulspinn før firehjulsdriften slår inn, har Arctic Cat, Access og Hisun ekte 4WD. For hardcore kjøring - Noen av våre konkurrenter tilbyr bare automatiske systemer uten ekte firehjulsdrift, som er bra nok for vanlig kjøring på vei. Men til hardcore offroadkjøring i krevende terreng, noe mange av våre proffkunder opplever daglig, holder det ikke med slikt system, sier Thommas Fylling som er salgs og produktsjef hos importør Erling Sande AS. - Da kreves det ekte mekanisk overføring mellom akslingene, som vi har på alle firehjulinger fra Arctic Cat, Access og Hisun. - Det er ikke uten grunn at vi velger å bruke samme system som blant annet Toyota Land Cruiser og Jeep Wrangler bruker på sine mest ekstreme biler, legger Fylling til. (Venstre side:) STANDARD FIRE-HJULSDRIFT Effekten overføres til både bak- og forhjul via den åpne differensialen foran. Dette gjør at forhjulene spinner ved ulik hastighet og gjør det enkelt å styre.

(Høyre side:) FIREHJULSDRIFT MED DIFFERENSIALSPERRE FORAN Effekten overføres likt til alle fire hjul, og gir maksimal gripeevne i ekstra vanskelig terreng.

2 MUD114 & SNOW

ANNONSEBILAG

MUD115 & SNOW 3

116 4 MUD & SNOW

ANNONSEBILAG

UTVIDER ATV-TILBUDET Erling Sande AS har utvidet ATV-utvalget til tremerker. I tillegg til premium-modellene fra Arctic Cat, tilbyr de nå også Access og Hisun – to produsenter som selger store volum på verdensbasis.

VIDEO

Klikk for film om Arctic Cat

Arctic Cat er premiummerket på ATV. Den amerikanske produsenten er en av verdens ledende på ATV og SBS. Arctic Cat leverer gjennomprøvd kvalitet og har et svært bredt utvalg fra 90 til 1000 kubikk. Leverer både fritids- og arbeidsmaskiner.

Access er en av de største ATV-merkene Europa. ATVene produseres i Taiwan etter japanske kvalitetsnormer og er en ekstremt innovativ produsent som vil presentere mange nyheter i årene som kommer. Modellene i Norge har råsterk motor. Access leverer også mopeder godkjent for 2 personer.

VIDEO

Klikk for film om HiSun ATV

Hisun er et innstegsmerke med ekstrem høy kvalitet. Merket er relativt nytt i Norge, men er markedsledende i enkelte land i Europa. Fabrikken i Kina har investert tungt i nytt produksjonsutstyr og merket holder meget høy standard. Hisun leverer både ATV, SBS og ulike typer leketøy.

117 MUD & SNOW 5

UTSTYR OG TILBEHØR En ATV kan brukes til utallige oppgaver dersom den er riktig utstyrt. Med utstyrspakkene fra Erling Sande vil kjøretøyet ditt tilpasses nettopp dine behov. Kontakt din forhandler for et gunstig pakketilbud.

HYTTE:

/// Skistativ /// Vindskjerm /// Varmeholker /// Warn vinsj

LANDBRUK:

/// Bukplate /// Plan /// Vindskjerm /// Bucket holder /// Frontfanger /// Warn vinsj

118 6 MUD & SNOW

ANNONSEBILAG

JAKT & FISKE: /// Varmeholker /// Scabbard gun kit /// Zipperless black bag (bak) /// Kit, recoil /// Handguards /// Hjulsett 12“ komplett /// Warn vinsj

ENTREPRENØR:

/// Vindskjerm /// Bukplate /// Toolholder /// Frontfanger /// Warn vinsj

119 MUD & SNOW 7

ARCTIC CAT ZR 9000

FORBEDRET CLUTCH ELIMINERER SLURING Legg merke til den helt nye TEAM® Rapid Response II drevet clutch. Hva er det som gjør disse clutchene så bra? Det handler om å eliminere sluring slik at belteog clutch-temperaturene avkjøles bedre. Vi nydesignet Torque Control Link™ (TCL) for å gi bedre justering av belte og clutch. Resultatet er redusert temperatur for å gi høyere kraftoverføring til beltet. Fininnstilling av clutcher er nå enda raskere og enklere.

8 MUD120 & SNOW

ANNONSEBILAG

0 THUNDERCAT • • • • • • • • •

Custom Thundercat grafikk Ny 9000 turbomotor Nye deksler Ny LED hovedlys med Accent Light FOX ZERO QS3 støtdempere Tunnelbredder SnoPro bremsehendel Handguards Elektrisk start

INNOVATIVE FOX-DEMPERE FOX Zero QS3 representerer et gjennombrudd. Støtdemperne har nå økt fleksibilitet for å gi enda bedre ytelse. Dette gjør at du for første gang kan justere fjæringen aktivt etter kjøreforholdene, uten å måtte ta av deg hanskene.

HELT NY 9000 TURBO Thundercat vil med den helt nye 998 kubikk store turbomotoren og tre sylindre gjøre seg fortjent til tittelen verdens raskeste serieproduserte snøscooter. På løypa gir den 180 HK sterke motoren deg mer krefter enn noen gang.

MUD121 & SNOW 9

Ditt ATV-senter! NYHET HØSTEN 2016!

AMX 6.46 EPS LTD Kr. 79.900,-

EGENSK APER:

ALTERRA 700 TRV XT Kr. 134.900,-

• Power Steering • Aluminiumsfelger • Overføring parkeringsposisjon • Duramatic automatisk • Dynamisk motorbrems • Oppbevaringsrom bak • Vinsj i front

HS750 UTV Kr. 109.900,-

• On-the-fly 2WD / 4WD med frontdifferensialsperre • Tilhengerfeste med 50mm ball (uten elektrisk kit) • 2-LED frontlykter med LED lys stripe og LED baklykter

Les mer om våre ATVer her: http://erling-sande.no/nb-NO/ATV-Snoscooter Produkt- og forhandlerinformasjon: Veil. pris for 2016. Klargjøring og monteringskostnader tilkommer.

122 10 MUD & SNOW

Neste nummer av Mitt Jaktblad kommer i slutten av september!

123