FASTE SPALTER
Tett på: Mette Vigre
Juristens råd: Risikostyring gjennom gode kontrakter
Gründeren: Jan Håkon Nordbø
Nye bedrifter
Min jobb: Jakob Årdal
Nytt om navn
Tett på: Mette Vigre
Juristens råd: Risikostyring gjennom gode kontrakter
Gründeren: Jan Håkon Nordbø
Nye bedrifter
Min jobb: Jakob Årdal
Nytt om navn
Det var et ord som kom for meg denne gangen, etter at jeg hadde besøkt Susanne Horpestad på toppen av Lyefjell, det engelske ordet: determined. Oversatt blir det «fast bestemt». Med garasjen full av utstyr og klær til småbarn var hun fast bestemt på å gjøre om nettbutikkdrømmen til virkelighet, selv med fast jobb og tre smårollinger. Når en har en drøm om egen bedrift og er fast bestemt på å få det til, har en gode muligheter til å lykkes. Kanskje må en starte på ny noen ganger, dreie litt på virksomheten, eller gå på et par nederlag før en får det til. Men da smaker også seieren, når en så får det til, virkelig godt.
Jeg møter mange i næringslivet på Jæren som har vært fast bestemt på å gjøre sin bedriftsdrøm om til virkelighet. Og det er mange som lykkes.
Send oss gjerne et tips om din bedrift. Vi liker å heie fram bedrifter på Jæren.
God høst og god lesning!
Næring på Jæren er et uavhengig magasin med fokus på Næringslivet på Jæren. Magasinet kommer ut seks ganger i året og har full distribusjon til husstander og bedrifter i Klepp, Time og Hå.
Utgiver: Hulda Garborgsvei 6, 4344 Bryne 51 77
lokomotiv.no
Redaktør: Dagfinn Hauge dagfinn@mediaserv.no
Annonser: Unni Stødle unni@lokomotiv.no 932
Elin Nærland elin@lokomotiv.no 928
Design/produksjon: Lokomotiv Media AS Kai Hansen Trykkeri AS
Forsidefoto: Steven Ingham. Foto: Fabel Media
Kai Hansen Trykkeri
Husstander: Schibsted Distrubusjon Vest. Bedrifter: Posten Norge.
Spørsmål vedrørende distribusjonen: post@lokomotiv.no
Følg oss på Facebook: facebook.com/naeringpajaeren
Neste utgave av Næring på Jæren kommer ut 6. desember.
Brillemoten 22/23: – Nå er det mer fokus på detaljene i brillen; forseggjorte detaljer på både innog utsiden av rammen. Fasongene holder seg på det runde og gjerne store, men også noe mer flerkantede uttrykk. Man ser også flere innslag av retro briller, spesielt 80-talls-briller med store, runde glass, forteller Siv Stokstadmoen i Optikk&Syn, Bryne.
Kurs i surdeigsbaking hos Maggi Gausel på Dalheim Gård er fulle helt utpå nyåret. Og den ferske boka, Surdeig for alle, ja, den går «som varmt hvetebrød».
Boka, Surdeig for alle, er den femte i rekken av bøker som Maggi Gausel har kokt sammen med Jæren forlag.
Den er spesielt rettet mot nybegynnere og viser hvor enkelt det er å bake med surdeig. En trenger ikke noen forkunnskaper ettersom boka gjennom flotte illustrerte steg-for-steg metoder viser deg alt du behøver å vite om å bake den luftigste brødbakst.
Mange kjenner noen som hevder at helsegevinsten er det viktigste med surdeigbakst. For andre er det smak og konsistens, og for andre igjen handler det om utfordringen i det nye - å mestre, å virkelig lage noe fra bunn av – rett og slett som en hobby. Forfatter og matentusiast Maggi skriver i et enkelt, konkret og folkelig språk, fritt for kompliserte «faguttrykk», og viser med stor innlevelse hva som er mulig å få til med mel, salt og vann.
Per Arild Bø (bildet) i Clena Norge på Orstad presenterer en ny oppvarmingsløsning for bedrifter som sliter med høye strømpriser.
– I fjor var leverandøren utsolgt før jul. Nå har vi tatt inn et godt parti med denne spesielle patenterte ovnen, forteller Bø.
Airrex-ovnen bruker avgiftsfri diesel, har fullstendig forbrenning og behøver dermed ikke ekstra avgassrør. Normal ventilasjon er tilstrekkelig. Den avgir varme som infrarød stråling. Et avansert sikkerhetssystem gjør den helt trygg. Ovnen kan styres via en app på telefonen.
– Med en pris på 14,5 kroner pluss moms på avgiftsfri diesel vil ovnen kun bruke en krone og 20 øre per kWh. Når strømprisen er så høy som den er i dag, kan en spare mye på oppvarming med slik en ovn, mener Bø.
Vierdal Advokatfirma satser på Jæren og har etablert kontor på Bryne.
– Som samarbeidsadvokat for Norges Bondelag, var det naturlig for oss å velge Bryne som nytt kontorsted, sier Caroline Bjånes (bildet).
I første omgang vil kontoret i Forum Jæren være bemannet fast én dag i uken, men oftere ved behov. Etter hvert er planen å utvide. Det vil hovedsakelig være advokat Bjånes som vil bemanne kontoret på Bryne. Hun er selv oppvokst og bosatt på Jæren.
– Vi har allerede flere klienter fra Jæren, men ønsker å satse mer. Ved å åpne kontor på Bryne, vil vi være enda lettere tilgjengelige. Vi ser frem til å ta imot både nye og eksisterende klienter på Bryne, sier Bjånes.
Kvarøy Smolt har valgt AKVA group Land Based Norway på Sømna som leverandør i forbindelse med den videre oppgraderingen av sitt settefiskanlegg lokalisert i Mo Industripark, Mo i Rana. Leveransen omfatter blant annet 10 fiskekar, innløps- og utløpssystemer og CO₂lufting. Daglig leder Arnt-Magne Vollan (bildet) i AKVA group Land Based Norway forteller at han tror noe av suksessen for prosjektet så langt har vært det gode samarbeidet som har vært mellom de lokale aktørene.
Oppgraderingen av settefisk anlegget startet i 2021 og det har
tidvis vært svært mange aktører i sving samtidig. Når dette trinnet er gjennomført, vil hele det 35 år gamle anlegget være nyoppusset og topp moderne. Kvarøy Smolt vil med de siste oppgraderingene passere 200 millioner i investeringer på settefiskanlegget de siste årene. Oppstart for AKVA group er planlagt mot slutten av året, med cirka et halvt års installasjonstid.
Elise Åkesson (bildet) har startet opp som fotograf i Klepp sentrum under bedriftsnavnet Stavangerfotografen AS. Hun vil jobbe med standard fotografering, bedriftsfoto og budoirfotografering. Hun skal også drive kurs i fotografering for ungdommer. I tillegg har hun bygget en fotobar som kan brukes på eventer, messer eller tilstelninger som firmafester.
Du finner mer om fotografvirksomheten til Elise på Instagram under navnet stavangerfotografenas.
Går det gale, så har jeg iallfall prøvd, sier Susanne Horpestad. Hun er godt i gang med nettbutikk for småbarn og foreløpig er lageret i garasjen på Lye.
Garasjen til Susanne Horpestad er full av utstyr og leker til småbarn. Nå satser hun på at drømmen om full jobb i egen nettbutikk snart skal gå i oppfyllelse.
TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGEhar tro på det, mannen min har tro på det, vennene mine har tro på det. Dette kommer til å gå kjempebra, smiler Susanne.
Hun holder til på toppen av Lye med tre smågutter og mann. Nå har bilene flyttet ut av garasjen. Den er overtatt av rekker med hyller fulle av varer.
– Etter hvert skal jeg få meg et eget lokale. Akkurat nå ønsker jeg ikke at leien skal spise opp den kapitalen jeg skal bygge meg opp på, sier hun.
Susanne sin egentlige plan var å starte nettbutikk med klær for smågutter. Selv har hun tre, og hun merket seg at utvalget til gutter var betydelig mindre enn til jenter.
Men så fikk hun tips av en venninne om at nettbutikken Smårolling.no var til salgs. Da slo hun til og kjøpte varelager og nettbutikkløsning.
– Det er enklere å bygge videre på noe som allerede er i gang. Da har en allerede kontakt med leverandører og er litt kjent i markedet. Så kan jeg utvikle dette videre.
– Hvordan er konkurransen på dette området?
– Den er kjempestor. Jeg var ikke klar over at det var så stor konkurranse. Likevel tror jeg dette skal gå bra, og jeg synes ikke det er skummelt i det hele tatt å starte for meg selv, smiler hun.
– Hvordan skal du klare å skille deg ut i dette markedet?
– Jeg skal skille meg ut med å tilby mer for gutter.
Av dagens vareutvalg skal hun kutte ut noe utstyr og ta inn mer klær.
Susanne har hatt en drøm om å starte for seg selv siden hun var 18 år. Bak seg har hun en fagprøve i salg og service, jobb i nettbutikken til Sandnes Garn og er webansvarlig for nettbutikken til Viking Garn i Oltedal.
Som webansvarlig har hun den daglige driften av nettbutikken, all den digitale markedsføringen og det å jobbe tett med bedriftskunder.
Da hun overtok Smårolling.no hadde nettbutikken en omsetning på en million og ble drevet på hobbybasis av de hun kjøpte den av.
– Jeg er imponert over at det er så mye salg allerede. Men jeg har som mål å mangedoble denne omsetningen, sier hun optimistisk og regner med å kunne jobbe fullt med nettbutikken etter hvert.
Klærne er fra Kina og utstyret er fra produsenter i Danmark og Norge.
Smårolling skal hun bygge opp som egen merkevare.
– En suksessfaktor er å ha mange følgere på sosiale medier. Hva tenker du om det?
– Foreløpig har jeg 1000 følgere på Instagram og 3500 på Facebook. Det er lite. De som hadde bedriften før har ikke brukt sosiale medier aktivt. De har bare lagt ut produktbilder. Jeg har en venninne som er fotograf. Hun vil jeg bruke, og ungene mine kan være ambassadører.
– Du er midt i den travel småbarnstida. Har du kapasitet til å starte for deg selv?
– Ja, jeg har god hjelp av familien. Og da jeg kom over denne nettbutikken, følte jeg at dette var tiden for å satse.
Susanne har en masse tanker om hvordan hun skal få det godt til og hva nettbutikken skal inneholde. Kanskje skal hun også drive med popp-opp-butikk slik at folk kan bli kjent med produktene hun selger. Hun håper også at Lye-folk som trenger klær- og småbarnsutstyr vil finne veien opp til garasjen.
I kjelleren til et helt vanlig 70-tallshus i Undheim sentrum utvikles det spennende ting. Her er det laser og droner som skremmer fugler og plasma som renser vann.
Arvid Klubben med en laser som de monterer sammen i kjelleren på Undheim. Laseren brukes til å skremme bort fugler i landbruket og oppdrettsnæringen.
Klubben er utdannet mekaniker og har tidligere jobbet 30 år på oljeplattform i Nordsjøen. Sammen med sønnen Aleksander driver han Vestflow AS som selger og utvikler lasere for å jage bort fugler og plasma til rensing av vann.
– Hvorfor trenger en å jage bort fugler? – For eksempel er gjess et stort problem. Gjessene har faste rasteplasser på jorder og enger. Der kan de bli i flere dager eller uker før de flyr videre til målet, der de skal fostre opp årets kull med unger. Beiteskader fra rastende gås er et økende problem fordi det blir flere av dem, forteller Klubben.
En enkel gås kan spise opp en kilo gress om dagen og produserer avføring hvert femte minutt. I løpet av et døgn kan den produsere hele 6-700 gram. Den kan ete så mye fordi maten går raskt igjennom fordøyelsessystemet.
Mye avføring i gresset kan gjøre at sauene og kyrne ikke vil spise det. I tillegg ender avføringen opp i grovfôret når gresset blir høstet. Det gjør at det blir av dårligere kvalitet. Det er også påvist campylobacter Jejuni i 70 prosent av avføringen til gjessene.
Avføring fra gåsa kan bli liggende på jordet i opptil to måneder.
I tillegg tråkker gjessene ned mye gress og de kan spre uønskede frø som for eksempel hundekjeks gjennom avføringen.
En har forsøkt med skadebegrensende jakt, men det må jaktes hver tredje dag for å holde grågåsa borte fra jordet.
– En bonde kan ikke gå og skremme gjess hele dagen, sier Klubben.
Han kan vise til gode resultater med å stille opp en laser som sveiper automatisk over jordet og skremmer gjessene ved hjelp av en grønn laserstråle.
– Gjessene er fargeblinde og oppfatter strålen som en skygge av en rovfugl, forteller Klubben.
Slike lasere er brukt i Europa i mange år for å holde bort fugler fra flyplasser. De er også tatt i bruk i oppdrettsnæringen. For eksempel har Klubben montert en laser for å skremme vekk ærfugl fra et skjelloppdrett i Lysefjorden.
Klubben har levert nærmere 40 lasere til oppdrettsindustrien. Men her er det problemer med bølger som vipper den opp og ned. Derfor holder de nå på å utvikle en utgave som skal avhjelpe dette og som ikke blir for dyr.
Tre bønder på Jæren har kjøpt fuglelaseren.
– Det har vært en del forsinkelser på grunn av pandemien. Kina har vært stengt ned og det har vært problemer med å få tak i deler, forteller han.
Klubben viser også hvordan laser kan brukes til å skremme vekk småfugler fra åpne fjos.
– Det kan hende at kalver stryker med på grunn av at flere hundre fugler driter ned i fôret som de spiser.
– Er dette et ferdig produkt som dere er forhandler av?
– Det vi kjøpte ferdig var av så dårlig kvalitet at nå kjøper vi inn deler og monterer ting sammen selv.
– Noen er kanskje skeptiske til laser og er redd at mennesker skal bli skadet av dersom de blir truffet av laserstrålen?
– Det er det ingen fare med. Det er kun meldt om 13 skader på verdensbasis av laserstråler. Men da skal du kikke direkte inni en konsentrert laserstråle i minst 10 sekunder. Det vi leverer har ikke en slik konsentrert laserstråle.
Klubben forhandler også Kald plasma som kan rense luft og vann.
Kald plasma er en ekstrem kort reaksjon på nanonivå, som ikke når de store ionene og dermed ikke oppvarmer hele molekylet. Alle luftkomponentene vi oppfatter forblir ved romtemperatur.
Kald plasma er det eneste mediet som følger med luftstrømmen og desinfiserer rom, flater og tøy. Det er mer effektivt enn for eksempel UV-lys som bare dreper bakterier i overflaten. Plasma trenger ned i usynlige sprekker og hulrom.
En plasmagenerator bygges enkelt inn i eksisterende og nye anlegg i bygg som skoler, flyplasser, landbruksbygg, idrettshaller og liknende.
– Kald plasma monteres for eksempel i ventilasjonsanlegget på et kyllinghus og dreper alt av for eksempel fugleinfluensa, forklarer Klubben.
For å bruke det til å rense vann bruker han en nanoboblegenerator.
– Jeg har størst tro på potensialet til bruk av kaldplasma av det vi selger. Vannrensing er et større problem enn fugleutfordringene, mener han.
For tiden venter han på resultatene fra en samarbeidspartner i Nederland som holder på å teste bruk av Kald plasma i kloakkrenseanlegg.
Vi kjenner følelsen. Med fra Klepp Energi får du tilgang på alle Premier League sendingene ved kjøp av V premium eller strømmetjenesten Viaplay Total. God kamp!
Les mer på klepp energi no
Etter et halvt århundre ovenfor havna i Sirevåg tar Roxman bakeri sats og bygger nytt bakeri og utsalg ved riksveien. Målet er at det moderne lokalet skal stå ferdig til neste sommer.
TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGEDaNæring på Jæren var på besøk i Sirevåg er det full aktivitet med graving og utkjøring av masse på tomta.
Christian Roxman møter oss. Han er tredje generasjon i familiefirmaet som farfaren startet opp i 1957. I juni 2020 tok han over som daglig leder for bakeriet han har jobbet i siden han var 12 år.
Christian forteller at et godt fjorårsresultat satte fortgang i byggeplanene på den fire mål store tomta de hadde eid i noen år.
– Vi har sett litt på andre alternativer, for eksempel å bygge sammen med andre. Men både vi og banken har god tro på at det skal gå greit å bygge alene, sier han.
Bygget blir på 800 kvadratmeter i grunnflate og vil også ha en 2. etasje på 300 kvadratmeter til kontorer og møterom.
– Lokalene vi har hatt i Sirevåg er bygget ut flere ganger. Det er tungvint, og vi har vokst utav det. Nå får vi egen produksjonsavdeling og egen pakkeavdeling. For konditorene blir det en helt ny og enklere hverdag, forteller Christian.
Han gleder seg til å få ting på stell, få fire ganger mer plass, noe som legger til rette for å gjøre produksjonen mer effektiv.
Maskinparken slipper han å oppdatere. Den har de modernisert jevnlig.
Roxman bakeri har spesielt blitt kjent for de tjukke og gode potetkakene, også kalt lomper. De står for 10-15 prosent av omsetningen og har i flere tilfeller vært en døråpner for at bakeriet kommer inn med flere bakervarer i butikkene.
Men det er mer enn potetkakene kundene er glad i.
– Vi leverer brød til barnehager og skoler i Hå kommune. Flere forteller at barna har blitt så glade i kneippbrødet vårt at de ikke vil ha noe annet. Det er kjekt å høre, smiler Christian.
Han tilbyr et rikt utvalg av bake- og konditorvarer. Og før jul er de i gang med å produsere 12 sorter julekaker.
Bakeriet leverer fast til flere lokale butikker, også i Remakjeden.
I det nye lokalet som ligger kloss i riksveien blir det også bakeriutsalg.
– Nå blir vi godt synlige langs veien og tomta er stor. Det gjør det mulig å satse litt annerledes. Blant annet kan vi
Slik vil det nye bakeriet med en grunnflate på 800 kvadratmeter se ut.
Det nye bygget til Roxman bakeri ved riksveien i Sirevåg skal etter planen stå ferdig neste sommer. – Det vil gi oss en mer effektiv produksjon, sier daglig leder Christian Roxman.
909
anlegge en stor parkeringsplass slik at det også blir lett for lastebilsjåfører å svinge innom for å kjøpe lunsj og andre bakervarer.
Bedriften har i dag 33 ansatte fordelt på 15 årsverk. Omsetningen i fjor lå på 19 millioner.
Siden store deler av produksjonen er for hånd er Roxman kvalifisert som et håndverksbakeri. Det er et kvalitetstempel.
Selv har Christian fagbrev som bakermester. Han har jobbet i bakeriet siden han var 12 år og er fortsatt med i produksjonen når det trengs.
– Det er kjekt å drive bakeri og se de gode produktene som vi lager. Og så blir det spennende å komme på plass i nytt lokale, smiler han.
Det har omstrukturert firmaet litt. Roxman Invest blir morselskapet og under seg har det to eiendomsselskaper og et driftsselskap. Den gamle eiendommen i Sirevåg blir lagt ut for salg.
Vigrestad bygg står for oppføringen av bygget og andre lokale leverandører er engasjert.
– Det er viktig å bruke de lokale leverandørene vi har. Om vi velger de, så velger de oss, mener Christian.
I Norconsult kombinerer vi ingeniørfag, arkitektur og digital kompetanse for en helhetlig tilnærming. Med utgangspunkt i lokal tilstedeværelse, tverrfaglig kompetanse og samarbeid søker vi stadig etter mer bærekraftige, effektive og samfunnsnyttige løsninger.
Hvert år løser vi tusenvis av små og store oppdrag for private og offentlige kunder, innen blant annet bygg og eiendom, samferdsel, fornybar energi, vann og avløp, industri, miljø, sikkerhet, arkitektur, plan og IT.
Dag Olaf Aastebøl i Tråd AS lever av å gi gode råd innen lyd, lys, bilde og scene. Det går så godt at han gjerne kunne hatt med en til på laget.
TEKST: DAGFINN HAUGE. FOTO: STIAN BRUfra kontoret i Høghuset er formidabel. Her sitter Aastebøl og bokstavelig trekker i tråder, mest for offentlige kunder, når det gjelder innkjøp av teknisk utstyr.
Skal en ha gode råd når det gjelder utstyr til møterom, klasserom, aula kontrollrom eller scene er det lurt å spør Aastebøl som har 30 års erfaring innen feltet. Han har tidligere jobbet både som leverandør og kunde på området og ønsker nå å hjelpe kunder med å velge riktige løsninger til konkurransedyktige priser.
– Hvorfor valgte du å starte opp for deg selv med Tråd AS?
– Da jeg jobbet som leverandør opplevde jeg at mange konsulenter på dette feltet ikke satt med fersk kunnskap og at de etterspurte utgått teknologi. Det var frustrerende å tilby utdaterte løsninger i offentlige anbudskonkurranser. Derfor så jeg muligheten til å starte egen bedrift der jeg tilbyr konsulenttjenester for oppdaterte og moderne løsninger innen mine fagfelt. Jeg fokuserer på kundens behov og sørger for at innkjøper sitter igjen med løsninger som er i tråd med behov, forventninger og økonomiske rammer.
Aastebøl er utdannet medieingeniør fra Universitet i Stavanger med spesialisering innen musikkproduksjon og opptaksteknikk, en utdanning for radio- og fjernsynsproduksjon.
Han startet sin karriere som frilands lydtekniker og har siden jobbet som teknisk sjef ved Sandnes kulturhus og på Tou Scene i Stavanger.
– Hvordan har det gått?
– Det har gått godt fra dag 1. Siden oppstarten i 2019 har jeg brukt tid på å vedlikeholde og utvide eksisterende nettverk. Jeg har brukt mye tid på å formidle hvilke tjenester jeg tilbyr ut i markedet, og at kundene kan ha god nytte av uahengig rådgivning framfor å be om hjelp fra leverandører. Nå er oppdragsmengden såpass bra at jeg håper vi på sikt kan bli flere i firmaet.
Omsetning har økt med 30-50 prosent hvert år siden oppstarten, og det ligger godt an til ytterligere økning i inneværende år.
– Er det ikke veldig fordyrende å bruke en konsulent?
– Nei, det trenger det ikke å være. Mange av kundene mangler
Dag Olaf Aastebøl er alene i distriktet om å jobbe som rådgiver innen AVbransjen. Hos han får både offentlige etater og private bedrifter råd om hvilket utstyr de skal installere i alt fra møterom til konsertsaler.
kompetanse om løsningen de trenger og lener seg ofte på leverandørens anbefalinger, der leverandør er styrt av profitt og egne produkter. Min jobb vil være å analysere behovene til kunden, for så å spesifisere forespørsel til leverandør slik at utstyrsnivået treffer det faktiske behovet. Vi inviterer gjerne leverandører til anbudskonkurranse der flere vil konkurrere om samme jobb.
Tlf: 51 60 14 50 • Bedriftsveien 19, 4313 Sandnes - Pb. 375 post@sandnes-tak.no - www.sandnes-tak.no
I nær kontakt med kundene finner Dag Olaf Aastebøl ut hva det har behov for av teknisk utstyr.
På den måten er kunden sikret beste løsning til konkurransedyktig pris. Det finnes dessverre mange eksempler der leverandør rådgir kunden, og selger løsninger som ikke treffer på funksjonalitet eller behov.
– Ved oppføring av nybygg anbefaler jeg i noen tilfeller kunden med å vente med anskaffelse av AV-utstyr til bygget er nærmere ferdigstillelse. Teknologien
utvikler seg raskt og på den måten vil kunden få tilgang til siste teknologi på markedet.
Sandnes kulturhus, Stavanger rådhus, Rogaland fylkeskommune og Festiviteten i Haugesund er eksempler på kunder av Aastebøl, men han leverer også tjenester nasjonalt, for eksemplet til Viken fylkeskommune. Aastebøl har også jobbet med lokale kunder som
Kulturbanken på Bryne, Storstova og Ogna Scene. Sistnevnte har han også hjulpet med søknad om offentlig støtte til anskaffelse av teknisk utstyr.
– Rundt 75 prosent av arbeidet mitt er i sammenheng med offentlige bygg der kommune eller fylkeskommune er oppdragsgiver.
– Hvordan oppdaterer du deg selv?
– Jeg er CTS-sertifisert (Certified Technology Spesialist, Avixa), og for å opprettholde sertifiseringen må jeg samle poeng ved å gå på kurs regelmessig, delta på aktuelle seminarer og webinarer. Jeg reiser dessuten på messer i Europa 2-3 ganger i året.
– Hvordan er det å drive egen bedrift?
– Det er fantastisk å ha så bra med arbeid. Jeg liker å ha fleksibel arbeidstid og å skape min egen arbeidsdag. Men som selvstendig næringsdrivende så må en være innstilt på å trø til ved behov, så det blir en del kveldsjobbing.
– Trives du med faget?
– Det er kjempegøy, smiler Aastebøl som har drevet med formidlingsteknologi helt siden begynnelsen av 90-tallet.
- For oss er det viktig med god service og rask levering, samt effektive og trygge stillassystemer i god kvalitet, slik at både vi og kundene våre er konkurransedyktige til enhver tid, sier daglig leder i Aluhak Gruppen AS, Sten Bergman.
Aluhaks kjerneindustri er i hovedsak produksjon, salg og vedlikehold av egenutviklet stillassystem – og utstyr i norsk, miljøvennlig aluminium til oljeog gassnæringen. Aluhak Gruppen AS har også et mål om å posisjonere seg og en foretrukket samarbeidspartner i bygg og anleggsbransjen.
Vedlikehold av oljeinstallasjoner på norsk sokkel er kommet skikkelig i gang igjen, og vi merker at optimismen er tilbake hos våre kunder. De siste årene har vært veldig travle. På grunn av de store svingninger i offshore-markedet, merker vi at stadig flere velger å leie i stedet for å investere i store summer i eget utstyr. I hele 2020 var alt utstyret vår utleid, forteller daglig leder Sten Bergman.
For å få flere bein å stå på har bedriften de siste årene også satset på utleie, montering og demontering av aluminiumsstillas til landbaserte bedrifter, blant annet innen industri, bygg og anlegg, samt private hus og hytter.
Vi ønsker å bli enda sterkere og mer etablerte på dette området i årene som kommer. Målet er å være «top of mind» og være landsdekkende innen stillas med tilhørende produkter og tjenester. Systemet vårt er veldig enkelt, og kundene kan velge å montere det selv eller om vi skal gjøre det for dem, forklarer den daglige lederen og henviser til nettsiden aluhak. no. Det er det enkelt å finne ulike tilbud på lettstillas i alle størrelser.
Westcoast Aluminium AS ble etablert på Karmøy i 1986, og fikk navnet Aluhak i 2009. Aluhak Gruppen AS har hovedkontor i Møllevegen 3B på Orstad, og for å få nærhet til kundene har bedriften etablert Aluhak Drift avd. Oslo, Aluhak Drift avd. Bergen, Aluhak Drift avd. Stavanger, Aluhak Drift avd. Trondheim og senest Aluhak Drift avd. Tromsø i september 2020.
Aluhak Gruppen AS består også av Aluhak Utleie, Aluhak Produksjon i Årdal i Ryfylke, Aluhak Academy, Aluhak Systems og Aluhak Production i Polen.
Aluhak Gruppen AS er ISO-sertifisert og Achilles JQSsertifisert, og har alltid fokus på kvalitet og sikkerhet når de utvikler og produserer stillassystemer.
Aluminium har lav egenvekt, unike styrkeegenskaper og lang levetid, og er det perfekte materialet til produksjon og utvikling av stillas. Med våre innovative og strengt kvalitetssikrede stillassystemer- og utstyr, ønsker vi å gjøre arbeidsdagen til våre mange og ulike kunder både enklere, tryggere og mer effektiv, forteller Bergman.
Utvikler komponenter og utstyr
Bedriften jobber hele tiden med å utvikle nye komponenter og nytt utstyr for å gjøre arbeidet enklere og tryggere for de som skal bruke det.
- For oss er det viktig å ha høy fagkompetansen innen bransjen. Vi lærer hele tiden av bygg- og anleggsbransjen, og vi har dyktige stillasmontører og innovative ingeniører som optimaliserer og utvikler komponenter og utstyr, sier den daglige lederen, som oppfordrer lærlinger til å ta kontakt. Aluhak Gruppen
AS har også nylig opprettet Aluhak Academy, hvor hele konseptet baserer seg på hvordan de kan utvikle og utdanne personell, både internt og eksternt for å forebygge ulykker på arbeidsplassen. Samt gi personell den nødvendige kunnskap for å utføre alle arbeidsoperasjoner på en sikker, smidig og effektiv måte.
Vi er en bedrift i full vekst og det er lett å få jobb når fagbrevet er bestått, utdyper han. Selskapet er også blitt en mesterbedrift, hvor de tilrettelegger at lærlinger kan få fagbrev i stillas hos dem.
Stikk gjerne innom eller ta kontakt for en stillasprat, avslutter Sten Bergman.
er det litt over to år siden «Vidsyn-jentene» Mette Vigre og Else Strøm Larsen takket ja til tilbudet om å overta driften av Jæren hotell etter Krone-gruppen som driftet det i flere år. Og det har hverken de eller eierne angret på. Hotellet går så det griner og er klar for å bygge ut og nesten doble kapasiteten.
Men de skulle få en tøffere start enn planlagt da de tok over hotellet i slutten på 2019.
Malingen etter oppussingen av hotellet hadde nesten ikke tørket før pandemien lukket landet.
– Vi fikk en skikkelig bråbrems og rakk ikke å komme i gang før vi måtte stenge og permittere ansatte. Vi gikk i kjelleren i noen uker, så tok vi tak og jobbet med de forutsetningene vi hadde. Det gikk bra fordi vi er en sammensveiset gjeng som har kjent hverandre lenge, forteller Vigre.
Til tross for den vanskelige situasjonen klarte de å få balanse i regnskapet allerede det første året.
– Siden vi var et nyoppstartet driftsselskap, så fikk vi ikke noen økonomisk pandemi-støtte fra staten.
Det andre året gav et godt plussresultat på litt over en million.
Det er ikke bare navnet Jæren hotell som de har snudd om på. Da de overtok, fikk de frie tøyler av eierne med renoveringen.
– Vi fikk frie tøyler. Jeg liker godt svart og hvitt, mens Else er glad i mye farger, forteller Vigre.
Sivilstand Samboer, tre barn og to bonusbarn
Else Strøm Larsen begynte som bartender på hotellet da hun var 18. Etter hvert ble hun booking- og resepsjonssjef.
Etter ti år på hotellet fikk de tilbud om å overta kantine, selskap- og konferansedelen i Høghuset.
Det gjorde de med stor suksess. Omsetningen økte fra to millioner til 10,8 på det meste.
– Vi jobbet mye med å gjøre plassen synlig og var opptatt av at alle skulle føle seg hjemme i Høghuset. Vi var mye til stede selv og lagde egne eventer helg etter helg og skapte en populær møteplass. Det var en veldig lærerik reise.
Planen var å bruke fem millioner på renoveringen. Men prislappen ble mye større. Resultatet er de godt fornøyd med.
Det er tydeligvis gjestene også. De mange tilreisende til bedriftene på Jæren velger å overnatte i de to hotellene på Bryne.
– Vi har ofte fullt belegg på hotellet. Det begrenser muligheten for kurs og konferanser. Derfor vil vi bygge 43 nye rom, forteller Vigre.
Hun legger til at det går like bra for Bryne Kro & Hotell. De to hotellene utfyller hverandre.
Mette Vigre begynte å jobbe på hotellet allerede som 15-åring, først i oppvasken, senere som restaurantsjef.
– Her lærte jeg å gå fort, smile og ikke tygge tyggi, ler hun.
– I tillegg hadde vi veldig god mat som kjøkkensjef Kristine Vaule var ansvarlig for. Henne har vi også fått med til hotellet, smiler Vigre.
– Når dere hadde så fin suksess i Høghuset, hva var det som fristet med å ta over hotellet?
– Jeg liker nye utfordringer og bygge opp noe nytt. Eierne lot oss begynne med blanke ark og vi tenkte at dette får vi til, forteller Vigre og legger ikke skjul på at det er noe ekstra spennende med å drive et hotell.
På døren over inngangspartiet til hotellet står det «Velkommen hjem» med store bokstaver. På en måte var det også det som skjedde da Vigre og Strøm Larsen overtok hotellet der de hadde startet sin jobbkarriere.
De to pandemiårene har gjort at mange ferierte i eget land, noe som gav god
– Vi skal være det triveligste konferansehotellet i hele Norge, sier hotelldirektør Mette Vigre. Sammen med gode kollegaer har hun allerede skapt suksess med Hotell Jæren, til tross for to tøffe år med pandemi.
Det er veldig bra at en jobber aktivt med Jæren som en reisedestinasjon. Vi har mye flott å tilby.
METTE VIGREgevinst for hotellene. Siden Jæren ikke har vært en typisk ferieplass, har det normalt vært roligere på hotellene om sommeren. Det håper Vigre skal være historie.
– Det er veldig bra at en jobber aktivt med Jæren som en reisedestinasjon. Vi har mye flott å tilby, mener hun.
– Hva setter du selv mest pris på her?
– Jærstrendene er unike. De bruker vi mye. Ungene liker å bade og ta salto i sanddynene, her er fin natur og kort vei til turområder. Og så har vi fått et bra uteliv med mange gode restauranter de siste årene.
– Fortell litt om din oppvekst, skole og fritid?
– Jeg vokste opp på en gård ved Lye og lærte tidlig å jobbe hjemme på gården. Som 11-åring hadde jeg også flere småjobber. Jeg vasket i en frisørsalong, var trener i turn og stekte pizza på Stallen pub og Mat. Jeg er opplært til å se verdien i å tjene egne penger. Mine foreldre og brødre var like arbeidsomme.
– I starten var motivasjonen å kunne ta bussen til Bryne for å kjøpe en Miss Sixty-bukse med egne penger.
– På fritiden utenom skolen var jeg i lag med venner eller jobbet. Jeg prøvde meg litt i håndball, men det var ikke noe for meg.
– Hva jobbet mor og far med?
– Far jobbet på gården vår og kjørte i tillegg lastebil. Mor jobbet på gården og tok seg av barn og hus. Senere jobbet hun i barnehage.
– Hvilken utdannelse tok du?
– Jeg tok utdannelse som kokk, men likte best å jobbe med folk, så jeg hoppet raskt over til å jobbe i restauranten.
– Tre ord som beskriver deg selv?
– Trygg, løsningsorientert og engasjert.
– Hva er dine sterke sider?
– Å holde hodet kaldt i krevende situasjoner, at jeg er rolig og stresser ikke, og så er jeg arbeidsom og pliktoppfyllende.
– Noen person du ser opp til?
– Det må være min far som var en rolig og stødig kar, og som lærte meg at jenter også kunne «jabne» i siloen.
– Hva liker du å gjøre på fritiden?
– Fritid og jobb glir litt over i hverandre. Ellers så er det mye kjøring og henting av barn til og fra fritidsaktiviteter. Men jeg liker god mat- og vinopplevelse.
– Hva kobler du av med?
– En rolig padletur i kajakken eller en god krimserie på Netflix.
– Har du noe favorittmåltid?
– Jeg er ganske enkel i matveien og er kanskje mer opptatt av godt selskap og gode diskusjoner enn maten.
– Velg deg et annet yrke?
– Advokat.
– Hva er de viktigste egenskapene til en leder, mener du?
– At en er inkluderende, tett på, tydelig og raus.
– Når du har ferie hvor går turen?
– Til hytta på Eigerøy. Så liker vi også å reise til storbyer som Stockholm, København og Oslo og nyte mat og drikke.
– Er det et sted du drømmer om å dra til?
– Maldivene, og å sove i de hyttene som ligger ute i sjøen med tre-brygger ut til.
– Noen sak du brenner for?
– Byutvikling av Bryne og det å inkludere alle i arbeidslivet – hjelpe folk ut i arbeid. Det gjør vi også her på hotellet.
– Hva gjør deg sint?
– Jeg har ikke temperament, men kan bli litt sint inni meg dersom folk blir urettferdig behandlet. Så kan jeg bli litt irritert når et bilde henger skjevt eller stolene ikke står på riktig plass.
– Hva gjør deg lykkelig?
– En helt full hytte med mine, dine og andre sine unger og venner på besøk, eller ved en ny omsetningsrekord på hotellet.
– Noe du gleder deg til?
– Første julebordsesong uten korona-restriksjoner og at 43 nye hotellrom er på plass.
– Jeg hadde ikke forventet at vi skulle øke så mye, sier Petter Lunde, daglig leder i Quality group. Men vår unike kombinasjon med laboratorium og NDT kompetansesenter har truffet markedet godt, mener han.
TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGEFor en som ikke kjenner arbeidsområdet til Quality group går det enkelt forklart ut på å teste kvaliteten på ulike typer metall i et akkreditert laboratoriet som ligger på Forus. Laboratoriet utfører også skade/årsaksanalyse dersom noe har røket. Her foregår det også mekanisk testing, strekktesting, bøyetesting og resertifisering av materialer.
I lokalen på Orstad utfører de NDT trykk- og røntgen-testing. NDT står for Non-Destruktiv Testing og går for eksempel ut på å ta røntgen av sveis for å se om sveisen er god nok og ikke inneholder noen svakheter. Dette er spesielt viktig i forhold til rør under trykk og materialer som utsettes for stor belastning.
– Hvor kommer kundene fra?
– Vi har en base på 400 kunder. Kundene til bedriften på Orstad kommer fra området mellom Bergen og Kristiansand, mens laboratoriet har kunder over hele landet. Stadig tar vi mer og mer markedsandeler, forteller driftsleder på Orstad, Even Wiik.
GALOPPERENDE GASELLE Quality group har 20 ansatte. 13 av de jobber på Orstad. Omsetningen vil komme opp mot 30 millioner dette året. Det er over fire ganger så mye som for fem år siden. De tre siste årene har bedriften Quality NDT gått med overskudd.
– Vi ble kåret til gasellebedrift i fjor og kommer til å bli det i år også, forteller Wiik.
Det er full drift for tiden og aktiviteten i olje- og gassindustrien merkes godt.
– Røntgen-bunkersene våre går kontinuerlig.
De siste to årene har de investert rundt fem millioner i nytt og moderne utstyr. Et par eksempel på det er digitalt røntgen utstyr og nytt phased array utstyr.
– Nå er vi godt rustet for framtiden, sier Wiik.
– Hvordan startet det hele?
– Vi var noen som jobbet ved stålverket på Jørpeland og begynte med testing av metallet der. Så skilte vi ut
bedriften og fortsatte virksomheten på Forsand. Etter Ryfast-tunnelen kom fant vi ut at det var bedre å flytte virksomheten til Forus, nærmere kundene våre, forteller daglig leder Petter Lunde.
På Orstad hadde Geir Arne Strømme startet Sveis og materialkontroll i 2001.
– I 2008 kjøpte Quality lab AS opp Sveis og materialkontroll AS og dannet Quality NDT, forteller Lunde. I begynnelsen levde de to bedriftene hvert sitt liv. Det var først når de omprofilerte de to bedriftene til Quality group at kundene virkelig begynte å legge merke til hva gruppen kunne tilby av totale tjenester.
– Dere vil ikke flytte all virksomheten ut til Orstad?
– På Forus ligger vi tett opp til tredjepart som har ansvaret med å kontrollere arbeidet vi gjør. I tillegg er det langt nok fra Jørpeland til Forus, smiler Lunde. Han og flere ansatte har hus på Strandalandet.
– Hva er målet med bedriften?
– Vi har ikke som mål å bli størst, men best, smiler Even Wiik.
For tiden ser de på å utvide virksomheten med andre tjenester for å bli et enda større kompetansesenter.
– Er det vanskelig å få ta i folk?
– Ja, det er ikke mange som har den rette kompetansen på dette. Og vi ønsker helst å ansette folk fra distriktet.
Tremillioner kroner kostet solcelleanlegget som består av 1200 solcellepanel.
– Hittil i år har vi spart over 500 000 kroner på anlegget. På fine dager produserer vi alt av strøm som vi bruker, og vi bruker mye strøm til produksjonen, forteller Gunnstein Varhaug som for ett godt år siden over tok sjefsstolen i maskineringsbedriften etter gründeren Jørn Arve Årdal.
Totalt regner han med at solcelle anlegget produserer oppimot 25 prosent av strømmen de trenger.
Til tider er det også overskudd av strøm fra produksjonen på taket.
– Rundt 50 000 kWh har vi sendt ut på strømnettet. Dette gjør at vi har solgt overskudd-strøm for cirka 100 000 kroner, forteller Gunnstein.
Med de strømprisene det er for tiden, og med en kraftkrevende produksjon, vil Årdal Maskinering spare inn investeringen mye tidligere enn først antatt.
– I tillegg er det en del av vårt bidrag til det grønne skiftet. Nei, dette har vi absolutt ikke angret på, sier han.
2022 ser ut til å bli et bra år for Årdal Maskinering. Så langt har det vært fullt opp med arbeid. I tillegg sitter de på en stor ordrereserve.
Bedriften har også kommet greit gjennom de to pandemiårene.
– Nå er det veldig spennende tider og mange usikkerhetsmomenter. For eksempel er vi avhengige av å få tak i stål. Har vi ikke stål, har vi heller ikke arbeid. Nå er det flere stålverk som
vurderer å stanse produksjonen på grunn av den høye strømprisen. Det har gjort at vi har kjøpt inn ekstra mye stål for lager. Vi må ha en buffer å gå på for å ta ned risikoen selv om det binder mer kapital. Det er tross alt dyrere å ikke få tak i nok stål, forteller Gunnstein.
95 prosent av produksjonen til Årdal Maskinering er mot olje- og gass industrien. De har noen store og lojale kunder som eksporterer produktene ut i verden til forskjellige prosjekter.
– Du er ikke redd for å være så avhengig av at det går godt i olje- og gassvirksomheten?
– Nei, det vil være behov for olje og gass i lang tid fremover, mener han.
I 2021 var omsetningen på 115 millioner og resultatet før skatt på 10 millioner.
– Vi har en solid økonomi, så vi skal kunne håndtere dårlige tider om det kommer det, sier Gunnstein.
Bedriften har også hånd om en tomt ved siden av den nye fabrikken. Det gjør det mulig å ekspandere videre.
– Vi tenkte at vi hadde god plass når vi bygget den nye fabrikken. Men nå begynner det allerede å bli fullt. I det siste har vi fått inn fire nye maskiner, to av de kom rett før sommeren.
– Har dere fått gang på produksjonen i den spesielle hybridmaskinen?
– Vi har ikke kommet skikkelig i gang med den. Folk fra fabrikken i Japan som skulle komme og montere AM funksjonen fikk ikke reise på grunn av korona, operatører fra oss fikk ikke reist til Tyskland og England
Da Årdal Maskinering bygget ny fabrikk for to år siden dekket de taket med solcellepanel. Det angrer de ikke på i dag.Den unike hybridmaskinen blir i dag brukt til vanlige oppgaver. Etter hvert som de lærer teknologien bedre å kjenne og får oppdrag den passer til, vil de få utnyttet mulighetene den gir.
for opplæring, så det ble satt noe på vent. Nå er den oppe og går og vi har testet en del og vet hva den kan gjøre. Etter hvert vil vi lære teknologien bedre å kjenne og få mer bruk for den fram i tid. Teknologien er såpass ny at det er flere som ikke kjenner til muligheten maskinen gir. I dag bruker vi hovedsakelig maskinen til å kjøre vanlige oppgaver.
– Mange sliter med å få tak i arbeids kraft for tiden. Hvordan er det hos dere?
– Vi vokser på å ansette ungdommer som har tatt læretiden hos oss. Vi har nå fem lærlinger på ulike stadier. Målet er å få de med videre. Og så kommer det noen fra andre bransjer som læres opp fra bunnen av hos oss. Vi er en god gjeng med flinke folk, har et godt samhold og det virker som om folk trives på jobb. Når folk trivs, så er det kjekt å gå på jobb som leder, sier Gunnstein.
Arbeidslaget på Årdal Maskinering har nettopp feiret 25-års jubileum for
bedriften. De ansatte med følge reiste på tur etter sommeren til Lofoten.
Jærbuene var kjempeheldige og fikk noen flotte godværsdager i den fantastiske naturen.
– Det var veldig kjekt å kunne være med på å gi minner for livet til ansatte og følge som var med på turen. Den var helt fantastisk, sier Gunnstein.
Trond Bjørnsen, daglig leder, Bjørnsen Advokatfirma AS.
Gode fasiliteter for kurs- og møtevirksomhet.
Miljøet på huset er interessant med tanke på de synergier det gir, både profesjonelt og menneskelig.Beliggenhet er viktig for rekruttering.
Et profesjonelt og nedpå miljø.
Moderne og effektive lokaler.
Forum Jæren ligger i hjerte av Bryne, med umiddelbar nærhet til Bryne togstasjon. Vi huser mer enn seksti bedrifter. Enkelt-kontor eller en hel etasje? I Forum Jæren kan vi sammen skreddersy en løsning uansett behov! Vi tilbyr flott kantine, garderobeanlegg, tilgang til møterom og konferanselokaler med fantastisk utsikt i 18. etasje. Eget parkeringsanlegg, samt innendørs sykkelparkering.
Ta kontakt for en uforpliktende samtale.
E-post: Ronny@forumjaren.no
93 44 84 07
forumjaren.no
– Det er veldig spennende å jobbe i denne avdelingen. Her er det utfordrende arbeidsoppgaver og et veldig godt miljø, sier Mats Haugseng Serigstad. Han er nettopp ferdig med læretiden og har tatt fagbrev i kjemiprosessfaget, noe som få andre kan skilte med.
TEKST OG FOTO. DAGFINN HAUGEi Kverneland Group sin fabrikk på Orstad er enestående i landssammenheng.
Her herder de deler til landbruks redskapene de produserer i fabrikken. Men på grunn av den unike kompetansen og utstyret de har her, er det mange andre bedrifter som leverer deler inn til herding hos dem.
– Deler fra allslags industri kommer innom oss. Det kan være deler som brukes i gruvedrift, flyindustri og olje- og gassindustrien, sier produksjonsingeniør Marius Aga Belsvik. Han kommer fra jobb på Universitetet i Stavanger og er i ferd med å ta doktorgrad innen faget han jobber med i Stavanger og er i ferd med å ta doktorgrad innen faget han jobber med.
Han forteller at de blant annet har en spesiell prosess i herdeavdelingen som gjør at stålet får et knallhardt skall, mens kjernen beholder sine egenskaper.
Herde-avdelingen på fabrikken kjennetegnes av stor trivsel blant de ansatte. Derfor er det få som slutter.
Noen av de eldste har vært der i nærmere 50 år. Nå må de få inn flere yngre, slik at ikke dyrekjøpt erfaring går tapt når disse blir pensjonister.
– De eldre karene kan triks som det ikke står i noen bok. Det er viktig at denne kunnskapen blir godt dokumentert og brakt videre, sier Marius og legger til at de må ha tak i gode folk som angriper arbeidsoppgavene og tar ansvar.
Derfor plukket han ut Mats fra en annen avdeling og spurte om han ville begynne i herde-avdelingen og ta fagbrev innen feltet. Nå er også en annen ungdom, Simon Egeland, i gang med læretiden i avdelingen.
Mats kommer fra Kverneland og mange i familien har jobbet på Kverneland Fabrikk, blant annet morfar, mormor og tre onkler.
Han har to år bak seg på TIPP-linja på Time videregående skole. Læretiden gjennomførte han på Kvernelandfabrikken.
– Jeg begynte her da jeg var 17 år og fikk fagbrev i produksjonsteknikk da jeg var ferdig som lærling. Etter at
jeg ble spurt om å begynne i herdeavdelingen har jeg tatt kveldsstudier og gått læretiden her for å få fagbrev i kjemiprosessfaget, forteller han.
– Det er ikke mange lærlinger her. Så jeg føler meg veldig heldig som ble plukket ut.
Fabrikken til Kverneland Group er kanskje den eneste store skikkelig industribedriften i sin kategori som er igjen i Norge. Her er nærmest alle industrifag representert, og mange i bedriften har tatt flere fagbrev, noe bedriften legger godt til rette for.
– At det er alle fag her, det er noe som er med på å gjøre arbeidsplassen så spennende, sier Mats. Han er for eksempel veldig imponert over verktøyavdelingen som tar utfordringer på strak arm og raskt lager spesialverktøy til bruk i produksjonen når det trengs.
– Trives du?
– Jeg trives veldig godt. Det er et veldig bra miljø her og en får god opplæring. Og så er arbeidet veldig selvstendig. Det kommer alltid inn noe nytt, så en blir aldri ferdig utlært. Jeg får mye ansvar, og det stiller også krav til meg. Derfor blir arbeidet aldri kjedelig, mener han.
Simon Egeland (i midten) er neste lærling i herde-avdelingene til produksjonsleder Frank Oddane (t.h.) og produksjonsingeniør Marius Aga Belsvik. Til v. Mats Haugseng Serigstad.
Etter to tøffe pandemiår med resultat på minussiden er daglig leder Kenneth Nilsson i RobotNorge på ny optimist. Bedriften har fått nye eiere, flere dyktige ansatte og er inne i mange spennende prosjekter.
TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGERugland-familien som i fjor solgte store deler av Skanem til det store amerikanske selskapet Multi-Color Corp (MCC) har brukt en del av pengene til å kjøpe seg opp som majoritets-eier i Trolltunga Robotics.
Trolltunga Robotics består av fire datterselskaper: Robot Norge, GJ Maskin Ålesund, Rob Nor AB og Byte Motion.
– Vi har tatt både Skanem og Figgjo ut i Europa. Da er det naturlig at vi tenker å gjøre det samme med Trolltunga Robotics, sa Ole Rugland til Aftenbladet i juni. Målsettingen er etter hvert å bli en betydelig europeisk aktør.
– Det var veldig kjekt at familien Rugland kom inn på eiersiden. Det er folk med stor faglig kompetanse fra industrien, sier Kennet Nilsson i RobotNorge.
Han har stor tro på framtiden for robot-bedriften som har sine røtter tilbake fra Tralfa Robot. Det viser også søkerlisten når de utlyser stillinger. Til en stilling de lyste ut kom det inn 78 søkere. Det er imponerende i en tid der det er kamp om gode hoder.
– Å få inn de riktige folkene er utrolig viktig for oss. Derfor valgte vi å kjøre søknadsprosessen selv og brukte god tid på å samtale med kandidatene.
I tillegg legger RobotNorge vekt på å ta inn lærlinger.
– For tiden har vi inne fem lærlinger. To lærlinger har nettopp fått fast jobb hos oss. Det er kjekt å jobbe med lærlinger. De er unge og sultne og ser ting på nye måter, sier Nilsson som er veldig godt fornøyd med laget de nå har bygget.
De siste året har de tilsatt seks nye personer og de søker nå etter flere flinke hoder.
RobotNorge er inne i mange spennende prosjekter.
For ett år siden skrev vi om at RobotNorge var en av deltakerne i utviklingen av en robot til å slakte gris. Dette var et EU-prosjekt som også 10 andre aktører både i innog utland var involvert i. RobotNorge fikk åtte millioner i støtte fra EU til prosjektet.
– Hvor langt har dette prosjektet kommet nå?
– Det banebrytende prosjektet har god framgang. Roboten er nå hos en av aktørene som skal teste prototypen ut i et slakteri for første gang, forteller Nilsson.
Tradisjonelt jobber roboter i celler som er skjermet med gitter eller lyssensorer som stopper roboten om noen
kommer for nær den. I 2015 satte ABBs YuMi en ny standard med 100 prosent samarbeidende roboter, colaborative roboter. Slike roboter har ingen skarpe kanter, og kan også jobbe sammen med oss mennesker.
– På dette området er det en stor utvikling. En samarbeidene robot kan for eksempel lette arbeidssituasjonen med svært høy presisjon på plassering av et produkt som vi mennesker ikke klarer, hvor det er små arbeidsflater eller lignende, og som skal settes på plass i et høyt tempo.
– Roboter har enorm arbeidskapasitet, er aldri sykmeldt eller tar aldri lunsj. Der det er tunge ting for en arbeider vil industrielle roboter dermed få ned arbeidsbelastning og sykefravær. Vi har et eksempel der roboter løfter tunge svineribber hos Danish Crown i Danmark hvor sykefravær er helt borte og de ansatte har fått nye oppgaver i verdikjeden hos bedriften, forteller Nilsson.
Q-meieriet er nærmeste nabo til RobotNorge. I det nye produksjonsanlegget til meieriet er robotbedriften totalleverandør av helautomatisk lager- og logistikkløsning hvor de pakker med ABB roboter og frakter pakkene med selvkjørende trucker. Dette er en av de største leveransene til RobotNorge og her er det ingen mennesker som rører produktene fra de fylles i meieriet til de står klar for utkjøring på lastebilen.
– Produksjonsanlegget til Q-meieriet er bygget slik at det er tilpasset automatiserte løsninger. Det er helt unikt. I mange bedrifter, med bygg som er utformet for mange år siden, kan det være utfordrende å få til en optimal produksjonsflyt når en skal plassere inn roboter og automatisere, sier Nilsson.
Han forteller at også flere andre næringsmiddelbedrifter er kunder hos RobotNorge.
RobotNorge har også hatt et spennende utviklingsprosjekt i gang hos Wiig gartneri.
– Dette prosjektet er nå i en ny fase hvor det gjenstår både utvikling og testing, forteller Nilsson.
Han legger til at de har brukt mye tid på å besøke kunder etter at pandemi-begrensningene var over. Det er ute hos kundene det skjer, også med tanke på reparasjoner, oppgraderinger med mer. RobotNorge er en av de ledene aktørene i Norge som har et fullservice konsept som håndterer service i hele Norge.
Asplan Viak i Stavanger og på Bryne, Forum Jæren, gir deg lokalt forankret kompetanse innen: Arkitektur Bygg og anlegg Samferdsel Energi og miljø Samfunnsplanlegging og analyse
Plan og urbanisme Landskapsarkitektur Tekniske installasjoner Vann- og miljøteknikk Geomatikk
Ved utgangen av august var det registrert 76 900 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV, noe som utgjør 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Justert for sesongvariasjoner er det en nedgang på 1 000 arbeidssøkere fra juli.
– Arbeidsledigheten holder seg på et lavt nivå. Samtidig ser vi nå tegn til at nedgangen er i ferd med å stoppe opp. I august økte ledigheten noe blant unge, og vi ser at antallet nye arbeidssøkere har gått litt opp de siste månedene, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
47 900 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av august, noe som utgjør 1,6 prosent av arbeids styrken. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 58 400 personer og tilsvarer 2,0 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 18 500, eller 0,6 prosent av arbeidsstyrken, registrert som delvis ledige.
1 800 av de helt ledige er permitterte, mens det samme gjelder for 1 300 av de delvis ledige. De permitterte utgjør til sammen 0,1 prosent av arbeidsstyrken i august. Antallet permitterte er tilbake på det som har vært normale nivåer før pandemien.
60 lærlinger var på plass i lærlingeuka på Eikeland gård i begynnelsen av september. Læringene kommer fra hele landet. I lærlingeuka går de gjennom et stort faglig opplegg. Et av fokusområdene var hvordan de i Risa ønsker å bygge kulturen rundt lærlingene. I tillegg hadde de gjennomgang av HMS, hvordan prosjekt blir drevet fra start til slutt, presentasjon av ledergruppen, opplæring i
system med mer. Også får lærlingene se og prøve utstyr fra ulike leverandører.
Ikke minst stod det sosiale opplegget med team-utvikling sentralt. Siden et av Risas nye mål for bærekraftig utvikling er god helse og livskvalitet, ble de mye fysisk aktivitet i løpet av uka. Det var fjelltur til Risa-toppen, volleyball, øksekast, stafett, vannsportaktiviteter og melkespannkasting.
En flott samling i et nydelig høstvær.
Da Ole Johan Røykenes sluttet i jobben i politiet var en ting sikkert; han skulle ikke sitte på kontor lenger.
Nå er skjorte og slips byttet ut med vernesko og hjelm, og han stortrives i den nye stillingen som HMS-ingeniør hos Jærentreprenør AS.
De første ukene har gått til opplæring på ulike byggeplasser. På Rådhusmarka i Sandnes har han blant annet fulgt forskalingsarbeidere for å sikre seg innsikt i hvordan de jobber.
– Min oppgave blir å reise rundt på byggeplassene og skape gode og trygge arbeidsforhold. Jeg skal være kontaktleddet mellom HMS og de som jobber ute. En som har tid til å være ute å snakke med dem, forteller Ole Johan.
– Jeg liker at det er mye utfordringer og har det veldig kjekt allerede. Det er nesten så det for galt å ta betalt for, spøker Røykenes som før han begynte
i jobben syklet og gikk Norge på langs i 71 dager.
I bransjen i dag er det få bedrifter som har egen HMS-ingeniør innen bygg.
– I Jærentreprenør er Ole Johan den første i stillingen, og med sin bakgrunn i politiets nordsjø- og miljøseksjon blir han en viktig ressurs for oss i tiden som kommer, sier HMSK-leder Hege Hage.
Kjøp og salg av varer og tjenester kan variere svært mye, fra enkelttransaksjon til vedvarende rutineleveranser av nær sagt alle varer og tjenester. Avtaler kan inngås muntlig eller skriftlig, og kontrakten kan være fra noen korte setninger til hundrevis av sider, alt avhengig av hva kontrakten dreier seg om. Essensen i en god kontrakt er å regulere partenes rettigheter og forpliktelser, og fordele risiko ved nåværende og fremtidig usikkerhet.
Kontrakten kan i enkelte relasjoner være noe man nærmest lager til for god ordens skyld. I dette ligger det en fordel ved at tillit kommer i fokus, men også en fare ved at man ikke har tilstrekkelig foranledning til å tenke grundig gjennom hvilke utfordringer bedriften og markedet står over for ved denne leveransen. Her ligger det muligheter hos mange bedrifter for forbedringer i risikohåndteringen. Dette gjelder både ved kontraktsinngåelsen og den senere håndtering av situasjonen, hvis det oppstår mangler eller forsinkelser.
I dag inngås de fleste større kontrakter på basis av en mal som tilpasses den aktuelle leveransen. Bruk av advokat eller annen ekstern rådgiver kan i mange tilfeller forbedre kontraktene ved inngåelsen, og senere også gi bedriften en bedre stilling når man ser at partene er på kollisjonskurs eller levering ikke kan skje som avtalt. Noen ganger er det ikke mulig med minnelig løsning, og saken må inn i rettsapparatet. Da kommer en god og gjennomarbeidet kontakt til nytte, og arbeidet man gjør før konflikten låser seg kan være avgjørende.
En løsning i minnelighet er som regel både rimeligst og best, også fordi partene får en fordel av muligheten til fortsatt samarbeid.
Ofte er det også slik at en ekstern rådgiver kan se løsninger partene ikke har tenkt på, og som kan gi mulighet for løsninger og fortsatt samarbeid. Å legge inn obligatorisk meklingsprosedyre i kontraktene kan slik sett være hensiktsmessig.
Om saken fortsatt ikke er løst vil prosesskostnadene kunne bli lavere dersom advokaten har deltatt i prosessen på et tidligere tidspunkt, fordi han da kjenner saken og forhåpentlig vis kan gi bedriften bedre råd om veien videre i retten.
Spesialisering og gjentatt kontraktarbeid er her som ellers en fordel. Et råd er derfor at advokaten i større grad enn i dag bør trekkes inn i saken på et tidligere tidspunkt i kontraktsarbeidet og håndteringen enn det som er vanlig i dag, før tvisten har kommet inn i et fastlåst spor.
Navn Jan Håkon Nordbø Alder 43 år
Bosted Orstad
Bedrift Clena Norge Høytrykk-spesialisten AS
Import og salg av høytrykkspylere / høytrykksløsninger og tilbehør, samt salg og service av båtmotorer.
Jeg hadde veldig lyst å starte for meg selv. Så jeg startet bare opp uten egentlig å vite helt hvor veien skulle gå etter å ha snakket med en som ønsket jeg skulle forhandle noen plentraktorer og klippere han importerte.
Jeg tok teknisk fagskole og hadde tenkt å bli lærer. Men så hadde jeg lyst å starte for meg selv og leste meg opp på det jeg trengte. Jeg begynte først med salg og service på hageog skogsmaskiner, salg av dekk og reparasjon og service på biler. Etter hvert så jeg at det var et marked for noen som var spesialister på høytrykk og som solgte maskiner og
løsninger innen høytrykk som holdt høy kvalitet. Så ideen om å spesialisere seg innen høytrykk kom etter hvert. Jeg fikk mye hjelp i flere år i starten av mor med papirarbeid og regnskap og far med praktisk ting.
Etter at jeg hadde drevet en kort stund var det en som heter Steinar Oddane som ville jeg skulle kjøpe og overta import, salg og reparasjon av Kränzle høytrykkspylere som han hadde drevet med i mange år. Han hadde også litt med den danske høytrykkspylerprodusenten Clena og gjøre. Jeg kjøpte opp hans firma og lager. Så kontaktet jeg Clena og der fant jeg veldig tonen med han som eide firmaet. Vi fikk til et veldig godt samarbeid, et samarbeid som har blitt bedre og bedre for hvert år. Vi selger nå mest Clena høytrykkspylere til industri og landbruk. Fortsatt selger vi også Kränzle høytrykkspylere. Samarbeidet med Clena ble så bra at for cirka 10 år siden ble jeg spurt om å kjøpe meg inn i Clena fabrikken i Danmark. Dette var nok mye på grunn av godt samarbeid og at de forstod at jeg hadde en god teknisk forståelse og kunne være med å bidra til utvikling av nye maskiner og løsninger. Jeg eier nå 25 prosent i Clena DK.
Vi skal fortsette slik vi gjør med enda mer fokus på høytrykk og satser på å ha den beste service og de beste maskinene på markedet. Markedet ønsker stadig større og kraftigere maskiner som forenkler og korter ned vasketiden i landbruk og industri, samt nye løsninger når det gjelder utstyr som forenkler vaskingen.
Vi skal bygge videre på det vi gjør i dag. Jeg er heldig som har veldig gode folk ansatt både i verkstedet og på salg. Vi har brukt minimalt med penger på annonsering og messer, men vi får stadig nye kunder. Det tror jeg skylles at vi har gode produkt og god service.
Våge å satse og samtidig være arbeidsom. Jeg har jobbet helt ekstremt mye og uten en enorm arbeidsinnsats de første 10-15 årene tror jeg ikke det hadde vært mulig å få det til.
Det er veldig kjekt å eie noe selv som du har fått til. Og så er det hyggelig å ha gode folk ansatt. Det er også spennende å se hvordan firma utvikler seg fremover.
Jeg tenker på jobben døgnet rundt, og så blir det mye jobbing. Permisjoner er også krevende siden de er så lange nå og vi ikke er så mange ansatte.
Tenk gjennom om du ønsker å bruke utrolig mye tid på jobben. Ønsker du det så er det bare å gi gass. Men viktig å ha en idé eller produkt du har tro på.
Vikvegen 147 4343 ORRE
Daglig leder og styreleder: Frode Ringsevjen
Virksomhet: Produktutvikling av teknisk utstyr til bruk i gartneri og veksthusnæring, samt annen virksomhet som naturlig kan knyttes til dette.
Starevegen 23, 4353 KLEPP
STASJON
Innehaver: Øyvind Hellevik
Virksomhet: Registrering hos andre foretak for materialinnkjøp til radioamatørantenne, prototype og utvikling.
Lyngvegen 1, 4350 KLEPPE
Innehaver: Maksim Desh
Virksomhet: Kjøp og salg av trepaller, ved og tilbehør samt henting og levering med transport.
Ole I. Bores veg 52, 4351 KLEPPE
Daglig leder og styreleder: Frank Cornelis Pols
Virksomhet: Kjøp, salg og utleie av mindre maskiner og utstyr, samt andre produkter og tjenester som naturlig hører sammen med ovennevnte.
Myrvegen 24, 4350 KLEPPE
Innehaver Tommy Elstad
Virksomhet: Utleie av verktøy og fritidsutstyr. Agenturhandel av ved.
Høyvegen 18, 4350 KLEPPE
Daglig leder og styreleder: Raman Abdulrahman Ibrahim
Virksomhet: Budbiltjenester og varelevering.
Vollvegen 40, 4354 VOLL
Daglig leder og styreleder: John Simonsen Mclinden
Virksomhet: Import, kjøp og salg av varer, grossistvirksomhet og detaljhandel, teknisk konsulentvirksomhet, investering i aksjer og eiendom og alt som står i den forbindelse. Hovedformålet er import av utvalgte varer direkte fra produsent og salg til bedrifter som selger videre til sluttbruker, eller selv er forbruker av varene.
QUALITY HEAT TREATMENT AS Orstadvegen 114, 4353 KLEPP STASJON
Styreleder: Petter Lunde
Virksomhet: Å yte herdetjenester, samt det som naturlig står i forbindelse med dette.
Robotvegen 16, 4340 BRYNE
Daglig leder: Tom-Reidar Gilje Styreleder: Kjetil Storhaug Njærheim
Virksomhet: Utvikle og produsere roboter og styringssystemer til industri.
Dalsvegen 2, 4351 KLEPPE
Daglig ledere: Jøran Leo Magnus Lauritsen og Stein-Odin Johannessen
Styreleder: Stein-Odin Johannessen
Virksomhet: Utleie av bil, henger og utstyr. Vaktmestertjenester. Kjøp, salg av eget design møbler og klær.
Trygve Bores veg 1, 4351 KLEPPE
Daglig leder og styreleder: Johannes Flaata
Virksomhet: Bygging og drift av mini kraftverk.
Lyngvegen 23, 4350 KLEPPE
Daglig leder og styreleder: Kenneth Varhaug Soares
Virksomhet: Selvutvikling, coaching, terapi, og kurs på nett.
Vesthagen 11, 4344 BRYNE
Daglig leder: Erik Bjørke
Styreleder: Rune Haaland
Virksomhet: Utleie og leasing av biler og andre lette motorvogner.
Vesthagen 2, 4344 BRYNE
Daglig leder og styreleder: Jan Sigurd Svela
Virksomhet: Gravearbeid og det som hører naturlig til inn under dette.
Mauritz Kartevolds veg 17, 4344
BRYNE
Innehaver: Florence Braut
Virksomhet: Online butikk med strikkeklær.
Dueringen 14, 4347 LYE
Innehaver: Inger Hadland
Virksomhet: Frisør
Meierigata 17,
Innehaver: Mads Kjosavik Skeie Virksomhet: Produksjon og salg av
Morenefaret 5, 4340 BRYNE
Daglig leder: Bjarte Aarstad
Styreleder: Lennart Torkelsen
Virksomhet: Salg av solcellenlegg og batterisystemer og hva som herved står i forbindelse med.
Jernbanegata 4, 4340 BRYNE
Innehaver: Jevgenija Spiridonova
Virksomhet: Manikyrsalong.
Frisering og annen skjønnhetspleie.
Vestre Håbakken 7, 4345 BRYNE
Innehaver: Magne Oftedal
Virksomhet: Utleie av maskiner og utstyr (minigravere, maskinhengere, strømaggregat samt annet anleggsutstyr). Salg av deler og reparerte motorer. Reparasjon og utleie av båtmotorer, båter og båthengere. Omlegging av bildekk og MC-dekk.
Kong Haakons veg 70, 4345 BRYNE
Daglig leder og styreleder: Christian Flornes
Virksomhet: Drive med utleie av mekanikere, samt fikse MC, anleggsmaskiner samt andre industrimaskiner. Ordne deler og verktøy til disse.
Hognestadvegen 50B, 4340 BRYNE
Innehaver: Ibaida Omar Mohammed Abuhanana
Virksomhet: Kjøp og salg av bil.
Arne Garborgs veg 1, 4340 BRYNE
Daglig leder og styreleder. Hetheim Njaeb Shamon
Virksomhet: Drift av restauranter, kafeer og andre produkter/tjenester som naturlig hører sammen med dette. Herunder deltagelse i
Vesthagen 11, 4344 BRYNE
Styreleder: Rune Haaland
Virksomhet: Detaljhandel med biler og lette motorvogner. Selskapet vil også investere i selskaper og eiendom og alt annet som naturlig faller sammen med dette, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomheter, kjøp og salg av aksjer, eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretagende.
Vesthagen 11, 4344 BRYNE
Styreleder: Morten Abelsnes
Virksomhet: Eie og investere i aksjer, motorhistoriske kjøretøy, eiendommer og andre selskaper og virksomheter, samt deltakelse av enhver art i andre virksomheter og hva dermed står i forbindelse. Selskapet driver også med salg av konsulenttjenester og coaching.
Bryne.
www.jaerrevisjon.no
Bryne Revisjon AS er et selskap med kontor
Bryne sentrum.
arbeider med små og mellomstore bedrifter, organisasjoner og stiftelser som befinner seg i området Jæren/Sandnes/ Stavanger. Vi tilbyr tjenester innen revisjon, skatt og avgifter, årsoppgjør og økonomisk rådgiving.
Meierigata
c/o Susanne Horpestad
Helleberget 21, 4347 LYE
Styreleder: Susanne Horpestad
Virksomhet: En nettbutikk som selger kvalitets-leker og utstyr for barn
Solvegen 5, 4362 VIGRESTAD
Daglig leder og styreleder: Emil Johan Walentino Forsberg
Virksomhet: Drive
konsulenttjenester og vaktmestertjenester samt det som naturlig står i forbindelse med dette.
Åvegen 19, 4360 VARHAUG
Innehaver: Bjarne Skrettingland
Virksomhet: Vaktmestertjeneste, altmuligmann
Motlandsmarka 96, 4365 NÆRBØ
Daglig leder og styreleder: Slawomir Tonak
Virksomhet: Ferdiggjøring av bygninger, snekkerarbeid, oppføring av bygninger, montering av møbler, malerarbeid, flisselegging.
Vågen 28A, 4364 SIREVÅG
Daglig leder: Christian Roxman
Styreleder: Jarle Aakre
c/o Ruben Haugland
Kvibakken 75A, 4365 NÆRBØ
Styreleder: Ruben Salte Haugland
Virksomhet: Utleie av personell og salg av tjenester.
Aniksdalsvegen 356, 4362 VIGRESTAD
Deltakere: Vilde Eikås Thomassen og Agnete Feøy Ven
Virksomhet: Designe og produsere festdrakter av miljøvennlige gjenbruksmaterialer.
c/o Håvard Helvik Høiland Bølia 7, 4365 NÆRBØ
Ekrevegen 4, 4362 VIGRESTAD
Innehaver: Eivind Heien
Virksomhet: Gårdsbruk med melkeproduksjon og gris. Leie meg ut som hjelpemann hos diverse maskinstasjoner. Hjelpe andre bedrifter med tjenester som rørlegging, graving, mekanikker og sveising.
Opstadvegen 47, 4365 NÆRBØ
Daglig leder og styreleder: Oddbjørn Høyland
Virksomhet: Konsulenttjenester innen IT.
Revhaugvegen 6D 4360 VARHAUG
Daglig leder og styreleder: Christian Grove
Virksomhet: Salg og montering av gjerde.
Virksomhet: Produksjon og salg av bakeri- & konditorivarer, samt hva dermed måtte stå i forbindelse.
Virksomhet: Salg av egenproduserte klistremerker/ tekstiltrykk. Fotografering.
Sør-Reime 41, 4365 NÆRBØ
Innehaver: Theon Cederstrøm Hjertuslot
Virksomhet: Salg av gamingrelaterte artikler på nett.
P
totalleverandør innen økonomisk
PARTNERE:
Torill Skjæveland
samarbeidspartner
PARTNERE:
Skjæveland Hodne Rune Stakkeland Livar
Torill Skjæveland
Oddmund Wiig Magnar Espedal Rune Stakkeland
Oddmund Wiig MagnarEspedal
Tlf:
post@ j-regnskap.no www.j-regnskap.no.
Eg visste ikkje heilt kva eg skulle bli då eg vart vaksen. Då eg var ferdig med allmenne fag på Bryne VGS reiste eg i militæret, der tok eg førarkort på både lastebil og buss. Året etter gjekk eg på Vinterlandbruksskulen på Jæren og året etter kom eg (hadde påfølgende år kome) inn på grunnfag historie i Stavanger. Parallelt med eit par dagar på grunnfag søkte eg arbeid hjå diverse transportbedrifter. Eg fekk tilbod (om å begynne) hjå Nettbuss som bussjåfør og slo til på dette då eg alltid har både likt å køyra og treffa folk. Tanken min var å prøva dette i eitt år, men her er eg, 19 år etter.
Det kjem litt an på kva alder du er i. Har du lyst å bli bussjåfør som ung, blir løpet at du går VG1 Teknologi og industrifag, så VG2 Transport og logistikk før du går ut i bedrift og er lærling i to år og avsluttar med fagprøve i yrkessjåførfaget. Om du derimot kjem på i eldre alder at du vil bli bussjåfør må du først bli 24 år. Dernest må du ta førarkort for klasse D buss og eit 140 timers kurs som heiter yrkessjåførkompetanse for persontransport (YSK). I tillegg må du få gyldig kjøreseddel (som blir utstett) av politiet og gyldig sjåførkort (som du får) av Statens vegvesen.
Mine arbeidsoppgåver er å sjå til at bussen er i forsvarleg stand og på ein tryggast mogleg måte transportere passasjerar frå A til B.
Som i dei flest yrkesfag kan ein gå opp til fagprøve om ein har arbeida 60 månader i gjeldande fag. Det er også mogleg (fins også muligheter for) å søkja seg inn i meir administrative stillingar på kontoret. Det vera seg alt frå skift og turnusplanleggjar til personalleiar.
I bussjåfør-verden er ein dagleg i kontakt med folk med ulike behov. Det er eit serviceyrke og derfor meiner eg at det å driva kundebehandling er om muligens den viktigaste eigenskapen ein må beherska. Ellers er det jo også ein stor fordel å vera ein stabil og behageleg sjåfør som på ein trygg, sikker og god måte transporterer kundane dit dei skal. Å vera punktleg er også ein viktig eigenskap då ein trass alt har rutetider å halda.
Dei fleste bussjåførar i Noregs langstrakte land må rekna med å køyra turnus. Dette inneber køyring både kveldar, helger og «raude» dagar. Det kan sjå litt varierande ut alt etter korleis rutetilbodet er der ein er tilsett. Ansienniteten avgjer kven som får velja turnus først og med åra kan ein velja meir dagsbasert turnus om ein likar det. Vel ein å bli turbussjåfør vil ein vera mykje på tur (som tittelen antydar). All busskøyring blir som all anna tungtransport regulert av køyre og kviletidsforskriftene.
Det beste med jobben for min del er desidert alle menneskemøtene og dei gode samtalane, både med passasjerar og kollegaer.
Det er dei dagane i vinterhalvåret når føret (langs vegen) er utforutsigbart med mykje snø og glatt vegbane.
Det måtte nok blitt å jobba med menneske på ein eller annan måte. Kanskje lærar, i barnehage eller i helsesektoren. Hadde og vore spanande å arbeida som historikar på ein eller annan måte med andre verdskrig som hovudemne.
Maren-Iren Kvia har tatt over stafettpinnen etter Randi Skadsem Egeland som kan se tilbake på nesten 10 år som leder av Hå Element. Kvia tok over lederjobben 1. september og Skadsem Egeland gikk over i rollen som prosjekt- og markedssjef.
– Hun er rå på å følge opp kunder og marked, så jeg er veldig glad for at hun blir med videre i den rollen. Ikke minst har hun opparbeidet seg et imponerende nettverk gjennom årene, sier Kvia som allerede har tanker om hvordan selskapet skal utvikle seg.
– Jeg tenker vi bør fokusere på å bli bedre på det vi er gode på. Vi skal ikke være redde for å ta sjanser, og bruke sjansene vi får til å posisjonere oss i markedet. Vi må få tydeligere frem alt vi kan levere av betongprodukter til markedet og at vi skal være en samarbeidspartner kunden kan stole på. Vi skal levere rett produkt til kunden, til rett tid med perfekt kvalitet. Vi skal hele tiden utvikle oss og alltid være den foretrukne leverandøren til kunden, mener Kvia.
Siden 1. desember 2021 har hun vært assisterende daglig leder og begynner å bli godt kjent med bedriften. Hun håper selv hun blir oppfattet som en tydelig og god leder.
– Jeg jobber fremdeles med å bli kjent i organisasjonen, og tenker det er viktig å bygge relasjoner. De som jobber her er nye for meg, og jeg er ny for dem. Men vi skal bli godt kjent etter hvert, mener hun.
Den unge lederen tok fagbrevet sitt i betongarbeid i det som den gang var AS Betong. Etter fagbrevet og noen år der hun jobbet på blandeverket på Jærbetong tok Maren teknisk fagskole før hun startet som byggeleder hos Kruse Smith, det er denne stillingen hun nå kommer fra før hun gikk over i jobben hos Hå Element.
– Bakgrunnen hennes fra entreprenørbransjen var viktig for oss, hun har god erfaring og kompetanse på både betongfag og drift. I tillegg er det en jordnær dame som er veldig dyktig. Hun er ung og fremadstormende, noe som vil styrke oss, mener Skadsem Egeland.
Hå Element har elementfabrikker på Vigrestad og Varhaug. De er en komplett leverandør av betongprodukter til alle typer bygg som næring, bolig/leiligheter og driftsbygninger. Hå Element kan være med i prosessen fra planlegging til produksjon samt transport og montasje. Bedriften består av over omtrent 100 ansatte fordelt på lokasjonene.
Fortell oss hvem som har fått ny jobb! Send inn navn, en kort tekst og bilde til tips@lokomotiv.no
STILLING: BANKSJEF PRIVATMARKED
FIRMA: SPAREBANKEN SØR AVD. BRYNE
Konrad Kvitvær er ansatt som banksjef privatmarked i Sparebanken Sør på Bryne. Konrad har tidligere vært ansatt hos Sandnes Sparebank hvor han jobbet som teamleder Privatmarked.
STILLING: INDUSTRIMEKANIKER/MONTØR
FIRMA: DEPRO AS
Ann Marie Johnsen Danielsen er ansatt som industrimekaniker/montør og kommer fra tilsvarende rolle i Toolserv AS.
STILLING: PLANLEGGER
FIRMA: DEPRO AS
Jarle Bjorland er ansatt som plan legger. Han kommer fra stillingen som prosjektplanlegger i Aarbakke AS.
STILLING: MEKANIKER
FIRMA: DEPRO AS
Levin Storhaug er ansatt som meka niker i Depro AS. Levin har drevet et enmannsforetak i over 25 år og vært utleid til Depro i cirka ti år.
STILLING: PROSJEKTLEDER
FIRMA: DEPRO AS
André Rødland Melstveit startet
8. august i jobben som Prosjektleder i Depro. Han kommer fra Aarbakke der han har jobbet som Planlegger.
STILLING: PROSJEKTKOORDINATOR
FIRMA: DEPRO AS
Arne Trøite er ansatt som prosjekt koordinator i Depro AS. Han kommer fra Kverneland Group der han har jobbet som prosjektkoordinator og prosjektleder.
STILLING: INDUSTRIMEKANIKER/MONTØR
FIRMA: DEPRO AS
Erik Thorsen er ansatt som industrime kaniker/montør og kommer fra rollen som tekniker i Baker Hughes.
STILLING: LÆRLING I INDUSTRIMEKANIKERFAGET
FIRMA: DEPRO AS
Martin Andrè Leknes (18) har begynt som lærling i industrimekanikerfaget i Depro AS.
STILLING: NDT INSPEKTØR
FIRMA: WELD INTEGRITY AS
Alexander Patrickson er ansatt I Weld Integrity AS som NDT inspektør.
STILLING: NDT INSPEKTØR
FIRMA: WELD INTEGRITY AS
Steven Ingham er ansatt som NDT inspektør i Weld Integrity AS. Han har arbeidet lokalt i industrien i mange år, og vært maskinist i nærmere 20 år.
STILLING: NDT INSPEKTØR
FIRMA: WELD INTEGRITY AS
Johanne Kozikowska er ansatt som NDT inspektør i Weld Integrity AS. Hun har også tidligere jobbet som NDT inspektør for et lokalt firma.
STILLING: SENIOR NDT INSPEKTØR
FIRMA: WELD INTEGRITY AS
Eirik Hiim Hansen er ansatt som senior NDT inspektør i Weld Integrity AS. Han har arbeidet som NDT inspektør i mange år for et lokalt firma og er godt kjent med alle aspekter innenfor fagfeltet.
STILLING: NIVÅ 3 NDT SPESIALIST
FIRMA: WELD INTEGRITY AS
Anders Høiland er ansatt som nivå 3 NDT spesialist i Weld Integrity AS. Han har arbeidet på nivå 3 i over åtte år, for DNV de siste fire årene. Han vil ha ansvar for Weld Integrity sin eksterne nivå tre tjenester.
energivennlig med
til 5 soverom, to bad og herlig hage i et attraktivt nabolag. Sikre deg en enebolig eller rekkehus i en fredelig endegate med kort vei til alt du trenger. Her finner du skole, barnehage, butikker og fritidsaktiviteter like i nærheten.