Sirdal 4 - 2022

42

En av landets beste golfbaner i sitt slag

Sirdal Fjellgolf har hatt godt med besøk gjennom hele sommeren og kjører flere turneringer i august og september, men det er ikke bare egne medlemmer eller andre golfere med greenfee som ønskes velkommen til fjellgolfen på Kvæven.

Sirdøl Norgesmester i ljåslått

Ola Sigurd Skreå fra Skreå i Sirdal er Norgesmester i ljåslått for niende gang. På andreplass kom broren, Alf Skreå. Mesterskapet gikk i år som tidligere år i Hjartdal i Telemark, og Norgesmesteren er full av lovord for det viktige kulturarbeidet arrangøren gjør.

Viktig å sortere på forhånd

Omlidbutikken døgnåpen

2. juli markerte dagligvarebutikken på Omlid sin nye status som døgnåpen butikk. «Alltid åpen», står det på den røde butikkveggen. Nå kan kundene handle hele døgnet - låse seg inn med bankkort og kode, finne varene, scanne dem inn og låse seg ut med kassakvitteringen.

LEDER

destinasjonssjef i Sirdal

Sau og liv i Suleskardheia

Omlidbutikken døgnåpen

100 års butikkhistorie

Faste kunder i 30 år

Gjenbruk på butikkloftet

– Vi oppfordrer folk til å sortere avfallet sitt før de kommer. Det gjør alt så mye enklere både for egen og andres del, sier Jan Helge Jakobsen, som er en av dem som betjener den nye miljøstasjonen på Tonstad.

Med fiskestang og barn på tur i Sirdalsheiene

Sirdalsdagane som før

på bestilling

Sirdøl Norgesmester i ljåslått

Viktig å sortere på forhånd

Franskmennene velger Sirdal

En av landets beste golfbaner i sitt slag

BOR I SIRDAL: Drømmen som ble virkelig

SIRDAL PÅ SKRÅTT: Rune Bjerga

GLAD AV MAT: Coq au vin

Sirdøl ny NRK-korrespondent

EIENDOMSOMSETNINGER

Nå skjer det mye

Bethi Dirdal Jåtun, REDAKTØR

Her får du kjøpt Sirdalmagasinet i løssalg:

AB Gasoline as YX Tonstad Byrkjedalstunet butikk Coop Marked Oltedal

Coop Mega Ålgård Statoil Ålgård

Coop Tonstad Coop Vikeså Fjellbutikken

Coop Extra Ålgård GP Tjørhom

Helgø-Meny Bogafjell

Helgø-Meny Kvadrat

Helgø-Meny Mariero Helgø-Meny Maxi Sandnes

Helgø-Meny Sandved Helgø-Meny Stokka Lafthuset Omlidbutikken Seven Eleven Helleland Sirdal Høyfjellshotell

Stavanger Turistforening Tonstad Auto Tonstad Bakeri Vikeså Vegservice

Sirdalmagasinet er et politisk uavhengig magasin om Sirdal. Magasinet kommer ut seks ganger i året.

REDAKTØR:

Bethi Dirdal Jåtun, 450 44 029 bethiselskap@gmail.com

ANNONSER: Elin Nærland

• T: 928 47 084 • elin@lokomotiv.no Unni Stødle • T: 932 14 318 • unni@lokomotiv.no

Det skjer alltid mye i Sirdal, men akkurat nå skjer det spesielt mye. Det nye næringsbygget på Sinnes, som har fått navnet Handleriet, er om ikke lenge innflyttingsklart, Sirdalsdagane, slik vi kjenner arrangementet på Kvæven, står for døra, Sirdalsferie har skiftet navn til VisitSirdal365 og fått ny destinasjonssjef, Tonstad har fått ny miljøstasjon, Dorgefoss har blitt gjenstand for juving og Omlidbutikken er blitt døgnåpen – for å nevne noe.

En god del av dette kan dere lese mer om i denne utgaven av Sirdalmagasinet der vi også har møtt familien Todnem fra Hommersåk som nettopp har flyttet inn på et småbruk på Ødegård ikke langt fra Omlid i retning Skreå. Sammen med tre barn har de så vidt begynte på en ny familietilværelse – i sin nye hjemstedkommune, Sirdal.

Og selv om vi denne sommeren er tilbake til normalen sammenliknet med pandemitiden, er Sirdal, ifølge DNBs tradisjonsrike sommeranalyse, kåret til årets turistkommune. Banken har sett på pengebruken til nordmenn i fellesferien, og Sirdal, med en omsetningsandel fra turister på 83 prosent, topper statistikken.

Vi ønsker dere en god høst og håper vi sees på Sirdalsdagane på Kvæven 3. og 4. september.

Bethi D. Jåtun, redaktør

DESIGNMAL: Impress Publisering AS

FOTO: Bethi Dirdal Jåtun

TRYKK & PRODUKSJON: Kai Hansen Trykkeri AS

ÅRSABONNEMENT: kr 239,–For bestilling av abonnement, gi Sirdalmagasinet i gave: www.sirdalmagasinet.no eller kontakt LOKOMOTIV MEDIA på telefon 51 77 84 00 eller post@lokomotiv.no.

LØSSALG: kr 59,–Neste utgave av Sirdalmagasinet kommer ut 7. oktober 2022.

OPPLAG: 3 000

UTGIVER:

Hulda Garborgsvei 6, 4344 Bryne telefon: 51 77 84 00 e-post: post@lokomotiv.no www.lokomotiv.no

Og selv om vi denne sommeren er tilbake til normalen sammenliknet med pandemitiden, er Sirdal, ifølge DNBs tradisjonsrike sommeranalyse, kåret til årets turistkommune.

Ny destinasjonssjef

i Sirdal

Thomas Hukkelås har fått drømmejobben. Med årelang erfaring fra reiselivet på Svalbard er han full av ideer og virketrang når han nå skal utvikle Sirdal som destinasjon i sin nye rolle som leder av VisitSirdal365.

Han skulle ønske at han kunne ta runden til alle de 300 bedriftene

i Sirdal med det samme, men det går ikke. Målet er å få besøkt flest mulig av de rundt 40 medlemsbedriftene før medlemsmøtet i september. Å bli kjent med folk i det lokale næringslivet, er alfa og omega.

– De jeg så langt har møtt, har jeg opplevd snakker åpent og ærlig, noe jeg setter stor pris på! sier den nye lederen som opplever møtene som givende og helt avgjørende for oppgavene han skal gi seg i kast med både sammen med og på vegne av medlemsbedriftene. Etter at han begynte i stillingen i juni, har Sirdalsferie endret navn til «VisitSirdal365».

Visit Sirdal 365

– «Visit» er et innarbeidet begrep i reiselivet i Norge og gir en umiddelbar forståelse av hva det dreier seg om. Tiden er inne for å definere oss på nytt og ikke minst finne ut hvor ressursene skal settes inn, sier Thomas Hukkelås, som opprinnelig er fra Orkdal i Trøndelag. Mesteparten av sitt voksne liv har han imidlertid bodd på Svalbard, men etter at han møtte Torill Kalsaas på Toppturfestivalen samme sted i 2014, flyttet han etter hvert til Sandnes og Bogafjell der de to nå bor sammen med sine tre barn.

– Fra stuevinduet har jeg utsikt til trær, åser og sletter. Det minner meg om Trøndelag, sier han. For en naturens mann som Thomas, er påfyll av friluft og villmark helt avgjørende. Utsikten fra stuevinduet hjelper, men var det opp til ham, skulle de gjerne ha flyttet til Sirdal.

Totalsituasjonen tillater dessverre ikke det, men da er det godt å ha hytte på Nesset i Sirdal. Som regel er familien der hver eneste helg.

Ble tipset om stillingen – Det er bare unntaksvis at vi ikke er der. Jeg har blitt kjent med mye folk gjennom hyttelivet, men ser frem til å få være enda mer i Sirdal og bli kjent med enda flere, sier han fornøyd.

Stillingen som destinasjonssjef er en åtti prosents stilling, noe som betyr at han fortsatt kan drive reiselivsvirksomheten sin på Svalbard, der han også eier en sportsbutikk. – Men fokus nå er Sirdal, fastslår han. Heldigvis ble han tipset om stillings utlysningen fra noen som mente han var rett mann til jobben.

– Jeg var ikke på utkikk etter noe nytt og befant meg midt i pakkingen til et månedslangt opphold på Svalbard i mai, da jeg ble gjort oppmerksom på stillingen som jeg ikke kunne la gå forbi.

Mye positivitet

Han trigges av muligheten til å utvikle Sirdal som destinasjon. Ønsket er å påvirke og kunne bruke erfaringene han har opparbeidet seg gjennom tjue år i reiselivet.

– En viktig motivasjon er også å bli kjent med folk i Sirdal. Så langt har jeg møtt mye positivitet, engasjement og et næringsliv som har lyst til å gjøre mer, sier han.

Dialogen med styreleder Bjarte Dagestad, tidligere ordfører i Forsand, med tilknytning til Sirdal som hytteeier på Ådneram, beskriver han som svært god.

– Samtidig er det viktig å utfordre styret i forhold til en ny retning for selskapet, påpeker den erfarne reiselivslederen som har mange tanker og ideer i forhold til hva som kan gjøres for å videreutvikle Sirdal som reiselivsdestinasjon.

Ønsker kommunen med

– Men først skal vi se på selskapsstrukturen. Vi må bli enige om hva vi skal bruke tid på, og så ønsker vi kommunen med på laget. Det blir en viktig jobb nå i første omgang. Skal vi drive destinasjonen framover, trenger vi større grad av forutsigbarhet enn hva tilfellet er dag, fastslår han.

Kort tid etter ansettelsen hadde han møte med kommunedirektør, næringssjef og kultursjef i Sirdal kommune. Disse blir også invitert til medlemsmøtet i september, sammen med ordfører og flere politikere. – Å knytte folk sammen, er en viktig del av jobben. Vi ønsker en dialogbasert utvikling og er heldige som har en lang og flott dal med så mange gode tilbud allerede, sier han.

Målgrupper og tur Et annet viktig skritt nå i første fase blir å definere hvem de skal markedsføre

seg mot. Den nye destinasjonssjefen savner en detaljert plan.

– Vi kan ikke bruke hundre tusener på markedsføring om vi ikke har bestemt retningen. Hvem ønsker vi å snakke med? Skal vi satse regionalt eller nasjonalt, eller er det Skandinavia eller Europa vi ser mot? Dette må vi finne ut av.

Han ønsker å samle troppene, alle som vil være med i utviklingen av Sirdal, og ta dem med på en reise til Svalbard, for inspirasjon, lærdom og erfaringsutveksling.

Thomas Hukkelås, ny leder for VisitSirdal365

– Jeg tror det er viktig å komme bort fra vante omgivelser. Man får lettere perspektiv på ting da. Jeg tror også vi trenger en kontinuerlig erfaringsutveksling på hva går bra og mindre bra, på hvilke utfordringer vi står overfor og ikke minst på hva vi kan hjelpe hverandre med. Det blir viktig å høre hva medlemmene mener vi skal fokusere på framover. En stor del av jobben min blir å bygge relasjoner gjennom hele dalen og sørge for at ting skjer. I tiden som kommer må vi legge mer vekt på verdiskapning enn volum, mener han.

Thomas Hukkelås er ny leder for Sirdalsferie

som nå har fått nytt navn og heter «VisitSirdal365». Foto: Privat

Hvem ønsker vi å snakke med? Skal vi satse regionalt eller nasjonalt, eller er det Skandinavia eller Europa vi ser mot? Dette må vi finne ut av.

Inspirert av andre

Han lar seg inspirere av andre og viser blant annet til Hemsedal, der de har en uskreven regel om framsnakking og der de jobber systematisk med å få så mange bedrifter som mulig med på laget.

– Når destinasjonsselskapet er i kontakt med bedrifter som ikke er medlemmer, oppfordrer de dem til å bli det. Til og med Kiwien i Hemsedal er med og bidrar med 600.000 i året til destinasjon Hemsedal. Det er jo helt fantastisk! Turistinformajsonen i Hemsedal holder åpent 340 dager i året og finansieres av kommunen.

Ifølge Thomas er Turistinformasjonen en viktig del av arbeidet også i Sirdal, slik at tilreisende ledes i riktig retning i forhold til hva de ønsker å oppleve og ikke minst får informasjon om alle de mulighetene som finnes.

Stor friluftsinteresse

Den nye destinasjonssjefen har selv kjørt strekningen Tjørhom-Tonstad en god del ganger i det siste, noe som gir stadig nye oppdagelser og ideer:

– Ta Sira for eksempel. Tenk om vi hadde hatt hytter langs elvebredden med terrasse på påler ut i elva og et opplegg for isbading og badstu... Det hadde vært noe! Interessen for friluft har han hatt med seg siden han var ganske ung.

– Så lenge jeg kan huske har jeg likt å fiske, gå på tur og overnatte i telt. Derfor valgte jeg også Sogndal da jeg skulle studere. De har noen fantastiske friluftsmuligheter og begynte allerede for 25 år siden å markere hvilken retning de ønsket at bygda skulle gå i når det gjaldt turisme, sier han engasjert.

Nå gjelder det Ferdig studert satte Thomas Hukkelås kursen mot Svalbard der han altså ble værende helt fram til 2015.

– Jeg har jobbet som gruve arbeider, guide, resepsjonist,

Den nye destinasjonssjefen (fremst t.v.) har allerede fått testet ut den nye attraksjonen til Sirdal Sommerpark; juving i Dorgefoss.

butikkmedarbeider, lastebilsjåfør, snøbrøyting - i det hele tatt gjort veldig mye forskjellig.

Han har også vært med i utviklingen av Svalbard som destinasjon, helt fra den spede begynnelse, der det meste var ad hoc og preget av enkeltinteresser, og fram til i dag, hvor ting er satt i system, hvor kompetanse er en viktig bærebjelke og en masterplan for Visit Svalbard ble vedtatt denne våren.

Nå er det Sirdal som står for tur, og første kapittel er allerede påbegynt.

Vi møtes på

Sau og liv i Suleskardheia

«Det har vært et godt vårbeite, og nå håper vi at dyra blir enda finere når de kommer hjem fra heia», sier en av bøndene som har sauer på beite i Suleskardheia der brødrene Halvard og Ola Oftedal overtok som heiasjefer etter Torleif Lye tidligere i år.

Han sier det i en filmsnutt på Facebooksiden «Sau og liv i Suleskardheia», der heiasjefer og andre legger inn bilder og småsnutter om livet på heia.

I sin sommerhilsen skriver heiasjef Ola Oftedal at det per juli var rapportert jagd inn i alt 4.445 sauer på ulike steder i Suleskardheia.

«GPS-posisjonen på individ i nye flokker, tyder på at sauene går rolig, noe som igjen betyr godt beite», skriver han og fortsetter:

«Nattetemperaturen ligger på rundt 4-5 varmegrader. Snøfennene holder seg og sikrer tilgang til nye skudd».

Her er et lite knippe Facebookmeldinger fra siden som gir et lite innblikk i livet på heia.

«I et forsøk på å forhindre påkjørsler før trafikken tar av til helga, har et par hundre sauer blitt jaga fra veien og inn i heia igjen. En god anledning til å trene både unghund og ungdom».

«Hadde ein runde fra Flogvasskvæven til Solhedler og tilbake. Einaste minuset var at eg ikkje hadde solkrem i sekken. Det viser».

«Da var dagen kommet der vi skal ta inn sauer og lam for å skille og gjøre klar en flokk som skal til heis. Så får vi håpe det vil gå lettere i år å jage de inn til indre Finnvellene under Gammlefarknuten».

Omlidbutikken døgnåpen

2. juli markerte dagligvarebutikken på Omlid sin nye status som døgnåpen butikk. «Alltid åpen», står det på den røde butikkveggen. Nå kan kundene låse seg inn med bankkort og kode, finne varene, skanne dem inn og låse seg ut med kassakvitteringen.

At en liten butikk, som her på Omlid, tar i bruk ny teknologi for å serve kundene bedre, er imponerende. Jeg har fulgt butikken siden 1985 og kjenner den godt. Dere er fremoverlente her oppe og tør å satse der andre står og venter. Jeg er stolt av dere! sa Roy Michaelsen i Merkur-programmet i sin tale til butikksjef Gunn Siri Ousdal og hennes medarbeidere under markeringen 2. juli. Statlig støtte Merkur-programmet er Kommunal- og distriktsdepartementets program for å utvikle og styrke butikker i distriktsNorge. Målet er å sikre tilgang til nærliggende dagligvarebutikker og

bokhandlere i distriktene. Programmet gir også økonomisk støtte til investeringer i den forbindelse, og budsjettrammen for 2022 er på 61 millioner kroner.

– Vi hadde aldri kunnet foreta denne investeringen uten støtte fra Merkurprogrammet. De har bidratt med 75 prosent av investeringen, sier butikksjef Gunn Siri Ousdal som alltid har et smil på lur. Denne dagen er det ekstra bredt.

Som døgnåpen butikk har nærbutikken fått en viktig oppgradering, og hun gleder seg til å ta fatt på et nytt kapittel i den mangeårige historien til nærbutikken hun har ledet i snart ti år.

Må godkjennes

De begynte planleggingen allerede for to å siden.

– Vi hadde fått med oss at det ble kjørt flere forsøksprosjekter andre steder i landet, og etter hvert fikk også vi en forespørsel fra Merkur-konsulent Roy Mikalsen om dette kunne være noe for oss, forteller Gunn Siri.

– Mange små butikker har måttet krympe åpningstidene fordi de ikke har råd til å holde åpent. Omlidbutikken er butikk nummer fire i Agder som blir døgnåpen. Nå kan folk som har vært i byen en tur eller kanskje er på vei hjem fra hytta,

handle akkurat når det passer dem. Jeg er sikker på at dette vil slå positivt ut og sikre videre butikkdrift her i Omlid, sier Roy Michaelsen i Merkur-programmet som har stor tro på Gunn Siri og medarbeiderne hennes.

Enkelt!

Men hvordan gjør man når man kommer som kunde en sen kveld? Jo, en gul boks er installert like foran inngangsdøra. Her puttes bankkortet inn, koden tastes og vipps, så går døra opp.

– Vi har fått en selvbetjent kasse, der kundene enkelt scanner inn varene sine, betaler i terminalen og benytter

Her, i denne automaten, settes bankkortet inn, koden tastes, og vipps, så går døra opp.

TIL VENSTRE: Mange hadde møtt fram for å feire markeringen av Omlidbutikken som døgnåpen butikk.

kassakvitteringen til å åpne opp døra igjen når de er ferdige og skal ut av butikken, forklarer Gunn Siri.

Den selvbetjente kassen kan også benyttes på dagtid, når butikken er betjent, men Omlidbutikken har valgt å beholde også den betjente kassen.

– Ikke minst er det greit når det gjelder landbruksvarer, sier hun.

– Selvsagt kan de som vil, fortsatt bruke den betjente kassen, men samtidig er det lurt å prøve den selvbetjente kassen når vi er til stede, slik at vi kan vise hvordan den fungerer, fortsetter hun.

Butikksjef Gunn Siri Ousdal gleder seg over den historiske dagen i Omlidbutikkens historie og sier det sikrer arbeidsplassene.

– Hva om folk står i kassen, midt på natta, og ikke får det til?

– Vi har kontinuerlig vakt på telefonen og kan gå inn og overstyre om det skulle være nødvendig. Vi kan også lukke og låse skap og dører via telefonen, forteller Gunn Siri som legger til at tjue kamera er installert i butikken og at alarmen går dersom noe uhensiktsmessig skulle skje.

For framtiden

– For oss er det viktig å være i forkant. Vi ønsker å bevare butikken og arbeids plassene her. Da må vi våge å tenke nytt, sier butikksjef Gunn Siri som gleder seg over nyvinningen. Tallene fra andre døgnåpne butikker i distriktsNorge viser pluss minus tretti prosent omsetningsøkning.

Det er ikke bare dagligvarer som kan kjøpes hele døgnet. Også jernvareog landbruksartikler, ja, til og med gjenbruksvarene på loftet, til inntekt for den humanitære organisasjonen House of Bahati, kan handles i Omlidbutikken når som helst på døgnet.

Når det gjelder ølsalget, er det opp til kommunestyret i Sirdal å bestemme om Omlidbutikken skal få lov til å selge øl også når butikken er ubetjent. Saken skal opp i kommunestyremøtet 1. september.

Svinn?

– Ikke alle er like begeistret. Noen er naturlig nok også skeptiske, oppgir butikksjefen.

Ifølge Mikalsen i Merkur-programmet, er erfaringen så langt at svinnet ikke har økt i noen av butikkene som har gått over til døgnåpen butikk.

– De som vil stjele gjør det enten butikken er betjent eller ikke, sier han. Gode tall over tid, god ledelse og drift, gjorde at Omlidbutikken ble prekvalifisert som døgnåpen butikk og fikk godkjenning både av Norgesgruppen og Merkur, noe som er påkrevd for å kunne drive på denne måten.

Vaktordning

Fire av medarbeiderne i Omidbutikken går nå vakt i tillegg til den vanlige jobben i butikken.

– Vi tar en uke om gangen. Trolig blir det ikke mange kundene som trenger hjelp, men om noen gjør en feil på kassen eller

Roy Michaelsen i Merkur programmet, som har bistått Omlidbutikken med midler og assistanse, kom med hilsen i anledning dagen.

ikke er vant med selvbetjeningskassen, så kan vi hjelpe via fjernstyring, forteller Gunn Siri.

Når de nå har fått selvbetjeningskasse i butikken, tror hun at flere også velger å benytte seg av denne på dagtid, noe som gjør at de i løpet av dagen kan få gjort mer av annet arbeid som varebestilling, hyllerydding, vasking og måking av snø når det er årstiden for det.

I desember har Omlidbutikken tiårsjubileum. Omsetningen har steget jevnt og trutt hvert år siden starten.

– Jeg tror vi har doblet omsetningen på mat etter at vi overtok i 2012, smiler Gunn Siri. Trolig vil omsetningen framover bare øke enda mer nå når de holder åpent døgnet rundt.

Over 100 års butikkhistorie

Historien til Omlidbutikken startet for 110 år siden, da en gruppe innbyggere på Lunde bestemte seg for at de ville ha en handelsplass på Omlid.

D et første lokalet var på garden vis-a-vis dagens butikklokale.

Der leide de litt av en kjeller, litt av stua og litt av vedskjulet. I tillegg leide de en bod på Tonstad der varene kom med båt innover Sirdalsvatnet og ble fraktet videre med hest, slede og kjerre til Omlid.

God drift

Etter tre års drift, kjøpte Lunde-folket tomta der dagens butikk ligger, og i 1914-15 begynte de på bygget som fikk to etasjer. Butikken åpnet i første etasje, og i andre etasje lagde de overnattingsrom og rom for bespisning. På et tidspunkt ble loftet blant annet leid ut til en kokkeskole.

Rundt 1924 ble Aslak Ousdal ansatt som ny bestyrer på butikken. Han la enormt mye arbeid ned i drifta og holdt på i sammenhengende 27 år. I 1953 måtte han gi seg på grunn av helsa.

Sirekrok landhandel

Så kom en tid med turbulens. Butikken hadde flere bestyrere som kom og gikk, for det meste folk utenfor Sirdal. Drifta var ikke så god, men på 60- og 70-tallet fikk butikken igjen lokale folk i ledelsen og ting tok seg opp igjen.

På 80-tallet kom en ny, vanskelig periode. På et tidspunkt var butikken på konkursens rand og ble til slutt solgt til Martha og Gunnar Sirekrok. Butikken ble da omdøpt til Sirekrok landhandel og drev godt.

Ny giv

Etter rundt 25 års drift ble Marta syk og døde, og Gunnar satt alene igjen. Han gjorde noen forsøk på fortsatt drift, men måtte gi seg, og butikkeventyret på Omlid syntes å ha kommet til en ende.

Et par lokale karer ville det imidlertid annerledes, og etter diverse møter og støtte fra Merkur Norge, ble

Omlidbutikken etablert for snart ti år siden. Gunn Siri Ousdal gikk etter hvert inn som butikksjef med et mot og en entusiasme som det knapt finnes maken til. Hun er fortsatt leder for dagens butikk. (Kilde: Ola Sigurd Skreå)

Dagens Omlidbutikk har en over 100 år lang historie bak seg.

Ola Sigurd Skreå fortalte Omlidbutikkens historie under åpningen av alltid åpen butikk 2. juli.

Faste kunder i 30 år

Sammen med kona, Torhild Lende Fjermestad, som er styreleder i Omlidbutikken, har han hatt hytte i området ikke langt fra Sirdal Huskyfarm, i tredve år nå.

Hver eneste helg

– Vi er som regel på hytta hver eneste helg og kjenner oss veldig hjemme her. Så lenge vi ikke er en del av et hyttefelt, blir vi i større grad en del av lokalmiljøet og er blitt godt kjent med flere av dem som bor her, smiler han.

De bygde hytta selv, i 1990, og Fjermestad skryter av kommunen som han forteller har vært svært behjelpelige både i starten og når de etter hvert har foretatt endringer.

Hele familien

– Vi er veldig godt fornøyd med måten de har håndtert både prosjekt og saksgang på, skryter han.

Hytta brukes også mye både av barn og barne barn, noe han synes er veldig kjekt.

– Hvorfor valgte dere å bygge hytte her og ikke lengre oppe i dalen?

– Vi liker å være litt for oss selv. Hjemme bor vi jo i boligfelt, eller nå, i leilighet – det er godt å kunne trekke seg tilbake på hytta. Vi setter stor pris på det!

OVER: Hytteeier Bjørn Fjermestad føler seg nærmest som en del av lokalsamfunnet etter å ha vært hyttebeboer i Sirdal i over 30 år.

TIL VENSTRE: Under slåttedagen i Omlid var Bjørn parkeringsvakt sammen med flere andre.

Bjørn Fjermestad har iført seg gul vest og sørger for at de som kommer til markeringen av Omlidbutikken som døgnåpen butikk, finner parkeringsplass.

Se din hyttedrøm på eikas.no Ta kontakt for pristilbud !

Gjenbruk på butikkloftet

i Omlid åpnet i desember 2020, midt under koronapandemien. Nina Ousdal, som driver innsamlingsarbeid til inntekt for fattige og foreldreløse barn i Tanzania, er takknemlig for muligheten. Inntektene fra gjenbrukssalget går nemlig til Bahati House i Tanzania, et hjem for foreldreløse barn og barn som er blitt forlatt av foreldrene sine.

Gjenbruksloftet

Sirdalsprosjekt

Siden hun jobbet som frivillig ved Tanga International Competence Center (TICC) i Tanga i Tanzania i 2010-2011, har dette arbeidet berørt og engasjert henne, noe som gjorde at hun da hun kom hjem begynte å samle inn penger til et nytt familiehus i Tanga, som hun kalte Bahati House. I november 2011 stod huset ferdig.

Siden har Nina og etter hvert også moren, May Britt, fortsatt å samle inn penger til prosjektet gjennom organisasjonen Home of Bahati, som på mange måter er blitt et stort felles innsamlingsprosjekt for hele Sirdal.

Gode hjelpere

Det manglet heller ikke på gode hjelpere da butikkloftet på Omlid skulle klargjøres for gjenbrukssalg. Nina Ousdal fikk hjelp både til rydding, maling, belysning og til å sette opp hyller.

ØVERST TIL VENSTRE: Nina Ousdal står bak gjenbruksbutikken i Omlid der inntektene går til fattige barn i Tanzania.

NEDERST TIL VENSTRE: Mange pynte gjenstander i glass står på bordet midt i rommet.

Som regel finner man noe på gjenbruksbutikken som ligger på loftet til Omlidbutikken i Omlid.

– Etter at vi åpnet 5. desember 2020, har vi jevnlig fått inn varer både fra de som bor her og fra hyttefolk i området.

Tilbakemeldingene er veldig gode, smiler Nina Ousdal som tilbyr mye forskjellig på gjenbruksloftet. Her er serviser, drikkeglass, vaser, skåler og pyntegjenstander, klær i forskjellige farger, fasonger og størrelser, leker, DVDer, bøker og bilder, ja, til og med noen møbler.

Vipps betaling

– Vi priser alle varene på forhånd, og så betaler kundene med Vipps. Dette er basert på tillit, sier Nina og legger til at butikkbetjeningen er behjelpelige om det skulle være noe. Dessuten:

– Nå når Omlidbutikken holder åpent hele døgnet, betyr det at folk også kan handle gjenbruksvarer når på døgnet de måtte ønske.

– Jeg tipper vi er den første og eneste døgnåpne gjenbruksbutikken her i landet. Det er stas!

Norsk håndverk siden

Bystasjonen

Med fiskestang og barn på tur i Sirdalsheiene

Å få barn med på fjelltur, kan være utfordrende. Netflix, YouTube, Playstation og andre digitale flater er store tidstyver og det kan være utfordrende å få dem bort fra digital underholdning. Nå har jeg endelig fått overtalt Erik (10) og Lars (15) med på det, som for dem, er en skikkelig utfordrende langtur.

Tekst/foto: Alexander Kristiansen

Erik (10) og Lars (15) klar for langtur sammen med far.

Erik (10) har gledet seg lenge. Vi har «øvd» siden begynnelsen av mai med første overnatting 100 meter fra hytta, den neste turen 1,5 km unna ved et fint fiskevatn. På neste tur slapp mor oss av 10 kilometer unna hytta og så hadde vi en flott tur med én teltovernatting og kom ned til hytta dagen etter til nystekte vafler. Nå er det den «store» manndomsprøven hvor vi skal gå veldig langt, rundt 20 kilometer, med to overnattinger i telt. Vi kjører anleggsveien innover Flatstølsdalen og stopper ved Elsvatn hvor vi gjemmer elsparkesykkelen til Lars. Den skal jeg bruke for å komme meg tilbake til bilen ved Grautheller.

Vi parkerer ved Grautheller og går innover den vakre Gofardalen, sammen med våre to jakthunder Cava og Juni som bærer kløv. Vi deler turen opp i tre dagsetapper på 7 kilometer. Ved hver kilometer tar vi en liten pust i bakken, og når vi er halvveis, tar vi en lengre pause med sjokolade, peanøtter, fjellbekkvann, samt noen kast med fiskestanga. Kart og kompass har vi selvsagt med, men jeg har på forhånd lastet ned kart på

telefonen og det hjelper veldig å kunne vise minstemann hvor langt vi har gått og hvor mye som er igjen.

Innerst i Gofardalen kommer vi til noen flotte stølsbygninger og dreier østover opp lia som gir oss turens eneste stigning av betydning. På toppen slår vi leir ved et speilblankt fjellvatn, får to vakre fjellørret og tilbereder kvelds utenfor teltet. Men vi blir ikke helt uten digital flater på denne turen. Vi har tatt med et nettbrett med noen filmer vi har lastet ned som vi kan se offline. En stor pose med smågodt og popcorn skaper en perfekt ramme rundt filmopplevelsen i teltet når mørket siger på. Og da hadde vi også noe å glede oss til under selve turen hvor vi fablet om hvor deilig det skulle bli å slappe av med film og snacks. Men han far sovner hver kveld 10 minutter uti filmen…

Dagen etter siger vi innover mot Grønplasstjødnene og stikrysset mellom Grautheller, Storevatn og Taumevatn. Nå går turen rett sørover og vi tar en lengre pause ved Statskogs hytte på Taumevassletta. Vi forsetter

langs Taumevatn og camper to kilometer fra Taumevatn-hytta. Under turen får vi mange magiske øyeblikk som får et pappahjerte til å banke hardt og fort. I hverdagen er de to brødre med fem års mellomrom som kjekler og krangler om små ting. Men når vi er til fjells, blir Lars den omtenksomme storebroren som tålmodig venter på minstemann som går saktere enn ham i oppoverbakkene. En trygg hånd hjelper tiåringen over bekker og lumske gjørmehull med en omsorg som får en til å bli helt rørt.

Endelig er vi framme ved Elsvatn, og jeg suser oppover mot Grauthelleren på Lars sin el-sparkesykkel for å hente bilen. Ikke lenge etter er jeg tilbake og vi setter kursen rett mot McDonalds som vi har fablet om hele denne siste dagen. Lars og Erik er overbevist om at de har gjort en god «deal» med film, smågodt og junkfood, men smilet på far hele turen hjemover forteller annen historie. Og forhåpentligvis har de fått med noen minner og verdier med på kjøpet videre i livet.

Sirdalsdagane som før

Det er lørdag 3. og søndag 4. september fra klokken 10.00-16.00 og 11.0015.00 det skjer. Arrangøren av Sirdalsdagane lover god mat, aktiviteter og konkurranser for store og små.

Sirdalsdagene har vært en årlig fest i mange år og har utviklet seg fra et lite arrangement til en happening med 5.000-10.000 besøkende.

På Sirdalsdagane treffer du først og fremst folk som er glad i Sirdal, hytte naboer, folk du er på nikk med, som du kjenner via andre eller som du har møtt i en eller annen forbindelse.

Du kan ellers gjøre et kupp i en av salgsbodene, unne deg en tallerken kortreist mat eller kanskje ta en hytteprat med en av flere utbyggere i Sirdal. Og så blir det konsert med Hilde Selvikvaag lørdag kveld.

GoGratis aktiviteter for hele familien i Lysebotn:

Alltid kjekt på Sirdalsdagane, i år skjer det lørdag 3. og søndag 4. september. Foto: Arkiv

Bålkos, naturbingo, fiskekonkurranse, koselig tur med natursti og pop-up Turboklubb med lek og quiz for de yngste på kvelden i uke 26–30.

Ønsker du å utforske fjorden fra SUP eller kano? Les mer på stf.no og sikre deg plass. Vi har aktivitetsledere til stede kl 11–13,

Kombiner gjerne oppholdet med god mat og overnatting på Lysefjorden turisthytte.

Utemøbler på bestilling

– Det er ikke helt den samme koken som i koronaperioden, men vi får jevnt over bestillinger både per telefon og mail, og da vil folk ha alt fra benker og bord til hyller på spesialmål eller blomsterkasser, sier Sølvi Manneråk i ASVO.

Sølvi Manneråk sitter på en benk produsert ved ASVO Sirdal på Tonstad, der de lager møbler på bestilling.

UNDER: ASVO selger også ved, og selv om vedprisene er mye høyere enn Sølvi Manneråk liker, kjøper trofaste kunder likevel.

Stadig flere har fått øynene opp for møblene som produseres ved ASVO Sirdal på Tonstad. Vekstbedriften er heleid av Sirdal kommune og har til sammen ti varig tilrettelagte arbeidsplasser. I tillegg til Kremmerhytta, der de blant annet selger egenproduserte varer, driver bedriften også egen håndarbeidsavdeling og snekkeri.

Skreddersøm

– Planen er å stille ut standard modellene våre på uteområdet foran Kremmerhytta, slik at kundene enkelt skal kunne få et overblikk over hva vi

tilbyr. I utgangspunktet kan vi gjøre det aller meste på bestilling. Det er bare å komme med ønsker og mål, sier daglig leder, Sølvi Manneråk. Hun opplever at flere har fått øynene opp for virksomheten de siste årene.

– Vi begynner å få fotfeste også lenger oppe i dalen, noe som er veldig interessant for oss. Hytteeierne er en stor og viktig kundegruppe, sier hun.

Mange har nok også bestilt ved hos ASVO. Med økende strømpriser solgte de så mye i fjor at de på et tidspunkt var helt tomme. Nå har vedprisen, i

likhet med prisen på mange andre varer, steget så mye at lederen hos ASVO nesten synes det er flaut.

Også ved – Vedprisen nå er mye høyere enn jeg liker, men jeg håper og tror at den vil stabilisere seg etter hvert, sier hun.

Hun opplever at enkelte kunder lar være å kjøpe når de får prisen oppgitt, men de fleste har innfunnet seg med situasjonen og vet at prisene på ved i dag ligger på et langt høyere nivå enn normalt.

jeg møte

tettere

Driver med ljåslått: T.h. Norgesmester Ola Sigurd Skreå, i midten hans sønn Alf Egil Skreå, og til venstre barnebarnet Adrian Hæstad Skreå.

Mesterskapet gikk i år som tidligere i Hjartdal i Telemark, og Norgesmesteren er full av lovord over det viktige kulturarbeidet arrangøren gjør.

– Hjartdal har sørget for at ljåslått har fått en ny giv. Vi er nå mellom 40 og 50 stykk som hvert år deltar i mesterskapet, smiler han.

Lærte av far

De fleste av deltakerne kommer fra Telemark, men også flere trøndere pleier å stille i tillegg til en del konkurrenter sørfra, deriblant brødrene Skreå som begge bor på Skreå i Sirdal.

Lørdag 2. juli demonstrerte de to sine kunster under Omlidbutikkens årlige slåttedag som i år ble kombinert med den offisielle åpningen av døgnåpen butikk.

– Hvorfor er det så kjekt med ljåslått?

– Jeg har vært opptatt av dette siden barndommen, men jeg er en generasjon for ung til å ha opplevd den virkelige ljåslåtten da slåttefolket fór over heiene og samlet alt de kunne finne av fôr. Satt på spissen gjaldt det å overleve, sier han ettertenksomt.

Faren til brødrene Skreå var en habil slåttekar og en god læremester:

– Han hadde en enorm tålmodighet med oss tre brødre. Det betydde mye.

Inspirasjon fra Tyskland

Norgesmesterskapet i Hjartdal er relativt nytt og inspirert av blant annet VM i ljåslått i Tyskland, der Ola Sigurd Skreå var én av flere nordmenn som var med i 2000. En annonse i Bondebladet var alt som skulle til for at den sindige sirdølen meldte seg på og dro til kontinentet i et følge på 24.

– Jeg er slik lagd at jeg ikke er så veldig frampå, men akkurat dette kjente jeg med en gang at jeg ville ha med meg. Han ler litt hoderystende av seg selv.

– Vi var til sammen 24 totalt ukjente mennesker som møttes i Oslo for å ta ferja til Kiel og kjøre videre nedover. Jeg kommer aldri til å glemme det.

Godt mottatt

Han opplevde at nordmennene nærmest ble for statister å regne i møte med de lokale.

–«Alpefolket» hadde en helt annen teknikk, slo dobbelt så bredt og hadde dobbelt så lange ljåer, forteller han. Nordmenene, som stilte i bunad, ble godt mottatt og fikk være med både i opptog og på festen om kvelden.

–På bussen hjem snakket vi om at vi måtte føre dette videre. Resultatet ble mesterskapet i Hjartal som i år ble arrangert for 21. gang. For meg er det årets høydepunkt, smiler han.

Som å sykle

– Hvordan holder du deg i så god «slåtteform» at du nok en gang tar førsteplassen?

– Det er som med sykling. Når du først har lært det, kan du det. Far var nøye og hadde et spesielt lag med ljåen, jeg vil si han hadde utviklet sin egen teknikk. Det er teknikken jeg lærte av ham jeg flyter på nå, svarer Norgesmesteren.

Tett konkurranse

Konkurransen under årets Norgesmesterskap i ljåslått var tett. Forholdene var fine og mange gjorde det godt. De to Skreå-brødrene knivet i toppen, og Alf, som ble nummer to, fikk da også bedre tid enn broren. Men det er ikke bare tiden som teller når Norgesmesteren i ljåslått skal kåres:

– Vi slår et stykke som er 1,80 meter bredt og åtte meter langt. Det gjelder å slå teigen raskest mulig, men det gjelder også å slå fint, legge graset fint fra seg og etterlate seg en bein kant, forklarer norgesmesteren som helt sikkert stiller til mesterskap i Hjartdal også neste år – sammen med broren.

HEIMRE KVEDNHUSBAKKEN – OPPFYLL HYTTEDRØMMEN PÅ EN AV DE MEST SENTRALE TOMTENE PÅ SINNES

Salget er endelig i gang – 2 av 10 tomter allerede solgt! Nå kan vi friste med tomter på det flotteste hyttefeltet i Sirdal. Velg blant et stort utvalg av våre kvalitetshytter. Vi anbefaler gjerne vår nyeste hyttemodell Sinneslie (bildet) –en lekker hytte som oppfyller de fleste drømmer.

Heimre Kvednhusbakken får umiddelbar nærhet til Ålsheia skisenter, skiløyper, sykkelstier og Fjellstua. Her kan du nyte solrik beliggenhet med flott utsikt over Sinnesvatnet, Ålsheia og horisonten.

Viktig å sortere på forhånd

D et er Sirdal kommune og IRS Miljø som står bak den nye miljøstasjonen som åpnet på Tonstad i siste halvdel av juni. ASVO Sirdal betjener anlegget og har i den forbindelse fått utvidet butikkområdet sitt med inngang også fra miljøstasjonssiden og med et tilleggslokale til gjenbruksbutikk. Her kan folk levere ting de mener andre kan få gleden av.

Godt tilrettelagt

– Vi setter stor pris på måten IRS Miljø og kommunen har bidratt til å legge til rette for at vi skal kunne drifte anlegget her på en så god og effektiv måte som overhodet mulig, sier Sølvi Manneråk, daglig leder i ASVO.

– Vi oppfordrer folk til å sortere avfallet sitt før de kommer. Det gjør alt så mye enklere både for egen og andres del, sier Jan Helge Jakobsen, som er en av dem som betjener den nye miljøstasjonen på Tonstad.

ASVOs Erling Ernst Josdal (t.v.) og Jan Helge Jakobsen betjener den nye miljøstasjonen på Tonstad som åpnet i slutten av juni.

Måten gjenbruksbutikken er organisert på, gjør at den som er på jobb i Kremmerhytta enkelt kan betjene begge butikker, noe som er en stor fordel. På den nye miljøstasjonen kan du kvitte deg med det meste: Batterier, TVskjermer, kjøleskap og komfyr, kabler, papir, metall, gamle møbler...

Gratis for privatkunder

– Både innbyggere og hytteeiere kan levere avfallet sitt her gratis. Det gjelder også for innbyggerne i Flekkefjord, Lund og Kvinesdal. De har på samme måte fri adgang til anlegget, opplyser Jan Helge.

Næringslivet må imidlertid veie og betale for avfallet sitt, alt etter hva de leverer. De må også registrere det de kommer med.

– For privatkunder ber vi bare om bosteds- eller hytteadresse, slik at vi kan føre statistikk, fortsetter Jan Helge.

Den nye miljøstasjonen ligger like ved veien, som en forlenget del av ASVO, på sletta før Tonstad om man kommer kjørende fra Tjørhom.

Selvbetjent

– Vi er her for å hjelpe folk med det de måtte lure på og følger ellers opp det som må gjøres, men stasjonen er selvbetjent. Hver enkelt må selv sørge for å sortere og kaste avfallet sitt på riktig sted, understreker Jan Helge.

Miljøstasjonen har vært planlagt siden 2019. Internasjonale skilt og tydelig

merking gjør det enkelt både å finne fram og velge riktig container. Åpningstiden er mandag til fredag fra 1000 til 1800 for privatkunder, og 1000 til 1500 for næringskunder.

– Så får vi se det an alt etter hvordan trafikken viser seg å være, sier Sølvi Manneråk i ASVO.

Hun understreker at de kan ta imot ting til gjenbruksbutikken også utenom miljøstasjonens åpningstider.

– Det er bare å henvende seg i butikken, så blir kunden veiledet til riktig leveringssted, sier hun.

Franske idrettsstjerner foretrekker Sirdal

Det er nå tjue år siden det franske skiskytterlandslaget hadde sitt første treningsopphold i Sirdal. I år ankom de Tonstad én uke før BLINK-festivalen

3. august. Et team på 45 franskmenn var innlosjert på elevheimen til Sirdal videregående skole med treninger på Feed skistadion hver eneste dag.

Det er utrolig fredelig og godt i Sirdal. I fjor trente vi utelukkende i Sandnes, men det var langt mer travelt så lenge vi bodde på et hotell midt i byen. I Sirdal får vi et helt annet fokus, noe som er godt ikke bare for utøverne, men for hele teamet, sier Vincent Vittoz, som er hovedtrener for det franske skiskytterlandslaget. Sirdalmagasinet møter ham på Feed Ski stadion i Tonstad bare timer før kursen settes mot Sandnes og to konkurranse dager i sentrumsgatene der.

– Det kanskje aller viktigste med BLINKfestivalen er at utøverne får kjenne på skikkelig stress når de skyter side om side med konkurrentene. Et slikt stressnivå klarer vi ikke å fremkalle på egne treninger. Det må konkurranse til, og derfor er BLINK svært viktig i

opptrappingen til sesongen, fortsetter Vincent Vittoz som før han ble trener var utøver på det franske langrennslaget i rundt femten år.

Kjent i Sirdal På trappa utenfor klubbhuset på Feed Skistadion sitter Frode Ovedal og Trond Helge Sinnes og betrakter dagens trening. De er begge sentrale skikkelser under den franske troppens ukelange treningsopphold i Sirdal og er tett på både ledere og utøvere. Frode peker mot skytebanen og mannen som akkurat nå står i prat med flere av de kvinnelige utøverne.

– Jean Paul, som er skytetrener for damelandslaget, kom hit første gang for tjue år siden og er den eneste som er igjen fra den gang, opplyser han.

– Dette er hans siste år som del av det franske skiskytterteamet. Til våren går han av med pensjon, legger han til.

Senere, når vi får Jean Paul opp på trappa til de to sirdølene, kommer den erfarne skytetreneren med følgende karakteristikk:

Mange vennskap

– Sirdal er en flott plass for trening, og denne skytebanen er rett og slett perfekt! For meg er det spesielt å tenke på at jeg både er inne i min siste sesong med laget og derfor også har den siste treningen her i Sirdal. Men kanskje kan jeg komme tilbake for å besøke Frode, smiler han mot kameraten. Flere venn skap har utviklet seg som følge av fransk mennenes treningsopphold i Sirdal oppigjennom årene. Dette er ett av dem.

Det er Trond Helge Sinnes som legger til rette for treningen på Feed stadion, der også det tsjekkiske kvinneskiskytterlandslaget trener under ledelse av nordmannen Egil Gjelland. De kom til Sirdal 21. juli og har hatt en god treningsperiode side om side med det franske landslaget, som har egne kokker med. De tsjekkiske jentene får imidlertid maten tilberedt fra lokalt hold.

Selvsagt stas

Frode Ovedal og Trond Helge Sinnes legger ikke skjul på at det er stas å oppleve at franskmennene velger Sirdal igjen og igjen.

– Da de først kom her for tjue år siden, mente de at Feed var et av de to beste skiskytteranleggene i Europa, noe som

ikke minst har med løypeprofilen å gjøre, forteller de to.

– Men det er ikke bare Feed som er viktig. Jeg tror også Sirdal i seg selv er viktig som treningsarena. De springer i heia og kjører også lengre treningsøkter på rulleski på veiene her, påpeker Trond Helge.

Sommertemperaturen et pluss Justine, en av de franske skistytterløperne som akkurat går forbi, trekker også inn den norske sommertemperaturen som et stort pluss.

– Det er langt mer behagelig og friskt her enn hjemme, der temperaturene på denne tiden ligger på rundt 30 grader, sier hun idet hun gjør seg klar til neste treningsøkt.

Den franske skytetreneren, Jean Paul, var første gang på treningsopphold i Sirdal for 20 år siden.

UNDER: Justine stortrives med frisk, norsk sommertemperatur i Sirdal i juli.

Dagens franske sjefstrener, Vincent Vittoz, var selv med i den franske troppen som kom til Sirdal i 2002, da som utøver. Han skryter over måten treningene i Sirdal er tilrettelagt på.

– Så lenge vi kan bo på elevheimen på Tonstad, kan vi også legge opp måltidene som det passer oss, noe vi ikke på samme måte får anledning til om vi bor på hotell, påpeker han.

Sirdal også neste år?

– Blir det Sirdal på dere også neste år? – Vi tar ett år om gangen. Men BLINKfestivalen har blitt en viktig del av sommertreningen vår, der Sirdal er en vesentlig del. Den friske lufta og de langt lavere sommertemperaturene, er bra for oss. Hjemme blir det for varmt. Dette gjør godt for utøverne våre. Så det

er veldig interessant for oss å komme hit igjen.

Dette er Vincent Vittoz’ femte år som sjefstrener for det franske skiskytterlandslaget.

– Det er en spesiell form for liv dette? – Familietid er vanskelig. Men jeg liker å jobbe på høyt nivå og kunne dele egne erfaringer med utøverne. Det er meningsfullt! Jeg liker både det og skisporten i seg selv, fastslår han.

Franskmennene skryter over skytebanen på Feed.

En av landets beste golf baner i sitt slag

Sissel Haugen, styremedlem, og Yngve Bjørn Søyland, styreleder i Sirdal Fjellgolf, inviterer til golfspill på Kvæven.

Her på «rangen» kan alle som vil komme og prøve, sier Sissel Haugen og peker på de titalls «båsene» foran klubbhuset, alle med en liten bøtte golfballer i det ene hjørnet og en sponsorplakat på skilleveggen mot neste bås. Hun er styremedlem i Sirdal Fjellgolf, og Sirdalmagasinet møter henne sammen med styreleder Yngve Bjørn Søyland. – Vi leier ut køller og golfballer til en rimelig penge, fortsetter Sissel og legger til at nybegynnere også kan spille, men at om de vil spille på banen må gå sammen med en som enten er medlem i klubben eller har medlemskap i en annen golfklubb. Slik er reglene.

Nybegynnerkurs

– Vi tilbyr også kurs for nybegynnere, sier hun.

– For to til fire personer – eller flere. Det er bare å ta kontakt på mail eller Messenger, så fikser vi det. Sirdal Fjellgolf holder åpent hver eneste dag gjennom hele sesongen, med et aldri så lite forbehold.

– Vi driver på dugnad. Det kan derfor skje at vi ikke alltid har folk til å dekke opp, men ut fra lista mi nå, ser det bra ut, smiler Yngve Bjørn som sammen med kona begynte å spille golf nokså rett etter at de kjøpte seg leilighet på Kvæven i 2016. Han kjenner flere hytteeiere som gjør det samme.

– Dette er en fin felles aktivitet når vi er i Sirdal. Vi hadde ikke spilt før og startet med et kurs her på Fjellgolfen, og så var vi i gang, forteller han.

Fantastisk miljø

Sissels mann er bitt av golfbasillen. Selv er hun ikke like ivrig, sier hun, men synes det er utrolig kjekt å være med i styre og stell og stortrives i miljøet.

– Jeg treffer så mange hyggelige folk, smiler hun bak solbrillene og forteller at hun og mannen har hytte i motsatt ende av golfbanen og kjører golfbilen

opp til klubbhuset stort sett hver eneste dag når de er på hytta.

Fjellgolfen har dette året fått et viktig tilskudd til anlegget, et nybygg på 125 kvadratmeter.

Jon Magne Josdal, tidligere næringssjef i Sirdal, holder sammen med Torkel Netland på med siste innspurt. I dag jobber de med å sette opp en skillevegg. Den store saga utenfor er stadig i bruk.

Nytt bygg

– Vi var så heldige å få dette bygget av Statnett i fjor høst og har vært en god gjeng som har jobbet for å få det i orden, begynner Josdal.

–For klubben var det viktig å kunne samle maskiner og golfbiler på ett sted, men hadde jeg visst hvor mye arbeid det var...

–... hadde vi nok ikke gjort det, supplerer Torkel og ler. De har gjort et stort stykke arbeid for klubben som her ikke bare får et bygg med plass til maskinene, men også et møterom, kontor, toalett og dusj. Josdal var med i de første diskusjonene rundt et mulig fjellgolfanlegg i Sirdal og husker at Fidjeland ble vurdert.

Sirdal Fjellgolf har hatt godt med besøk gjennom hele sommeren og kjører flere turneringer i august og september, men det er ikke bare egne medlemmer eller andre golfere med greenfee som ønskes velkommen til fjellgolfen på Kvæven.

Erik Kvæven har sommerjobb på Fjellgolfen og trives godt.

– Heldigvis ble banen liggende her. Det var lurt å lytte til kyndige folk.

Sommerhjelp

De eneste som mottar lønn for arbeidet de legger ned i Fjellgolfen, er greenkeeperen og sommerhjelpen. Erik Kvæven (20) har hatt sommerjobb ved anlegget i flere år nå. Han vokste opp i huset ved siden av banen og forteller om en fleksibel og hyggelig jobb. Akkurat i dag er det maling som står på programmet. Gjerdet får et ekstra strøk.

– Jeg gjør det som trengs, men mest av alt står jeg i proshopen (red. anm.: proshop er butikk på golfspråket), oppgir han.

– Spiller du selv?

– Jeg har prøvd, men det blir ikke så mye mer enn at jeg slår et par baller i lunsjpausen, ler han.

Spiller hver dag Utpå banen finner vi ekteparet Åse Grøsfjeld Larsen og Martin Norland Larsen som stort sett golfer hver eneste dag når de er på hytta på Rubetødnane.

– Det er opp og ned etter dagsformen hvordan spillet blir. Det viktigste er å komme seg ut, røre på seg og treffe hyggelige folk. Går vi ni hull, bruker vi som regel halvannen time. Går vi atten, nærmer vi oss nok fire timer, forteller Åse som skryter av banen på Kvæven.

– Det er her vi spiller! Av og til er vi fire som går, og nå begynner ungene også å gjøre seg gjeldende. Nå har de voksne barn og snakker om å komme i gang igjen.

Sirdal Fjellgolf har i dag rundt 160 medlemmer. Det tallet skal ifølge Sissel og Yngve opp.

Rekruttering

– Hver uke har vi golfmoro for de minste. Ungene kommer rett fra skolen og leker golfspill og spiller golf. Helin Morell gjør en fantastisk jobb med dem. Hun slår også gress for oss, oppgir de to.

De to siste årene er det registrert rundt 5000 runder på golfbanen på Kvæven. I fotballgolf var tallet i fjor 500 registrerte runder.

ØVERST: Åse Grøsfjeld Larsen og Martin Norland Larsen golfer hver eneste dag når de er på hytta på Rubetødnane.

Sissel Haugen spiller gjerne golf, men stiller like gjerne på dugnad. Hun stortrives i miljøet.

–Er det mest seniorene som spiller?

–Vi får stadig flere yngre spillere. At vi har unge folk i styret, hjelper på, mener Sissel.

Ikke dyrt

De to vil bort fra myten om at golf er så dyrt:

– Fram til 19 år, koster medlemskapet bare 100 kroner i året. Medlemmer opp til 12 år spiller gratis. For medlemskap med spillerett, som jeg har, koster det 3500 kroner i året, og da kan man spille så ofte man bare vil. Med tretten runder har du allerede spilt inn pengene, påpeker Sissel.

Golfsesongen varer som regel ut november.

– Turneringene hos oss skjer primært i august og september, bortsett fra klubbturneringene, da, som går ukentlig, oppgir Yngve Bjørn.

– Vi har også hatt Norgescup i fotballgolf i sommer. Ifølge de som har greie på det, er dette landets beste fotballgolfbane. Tenk det, smiler Sissel stolt.

Torkel Netland og Jon Magne Josdal har gjort en stor jobb i forbindelse med nybygget til Sirdal Fjellgolf.

Styreleder Ynge Bjørn Søyland stortrives både i rollen og på golfbanen.

Bor i Sirdal

Drømmen som ble virkelig

Dagmar (38), hans livsledsager, innrømmer at hun aldri har kjent på samme dragning mot bygdelivet som Kåre, men lot seg til slutt overtale. I sommer flyttet paret med tre barn i alderen sju, ti og tolv inn i det blå bolighuset som ligger langs veien i retning Skreå.

Arbeidsgiveren med

– Jeg hadde et svakt øyeblikk. Hun ler.

– Men jeg har alltid visst at han ønsket seg det – helt fra vi traff hverandre, understreker hun fra bordet på terrassen der grillmiddagen inntas sammen med venner som er innom på snarvisitt.

Hun skal gi det noen år, sier hun.

– Og forhåpentligvis slipper vi å flytte flere ganger.

Det hadde ikke latt seg gjøre uten avtalen med Kåres arbeidsgiver på Sola. Han jobber i Avinor og har fått en

ordning med fifty-fifty hjemmekontor og jobb. Det tar ham én time og tjue minutter fra han setter seg i bilen ved huset på Ødegård til han parkerer utenfor arbeidsstedet på Sola, litt over halvtimen mer enn reisetiden fra Hommersåk.

Mange muligheter

– Ikke noe så si på det, er Kåres konklusjon. Det lyser i blikket når han begynner å snakke om alle mulighetene som ligger foran dem. På småbruket i Sirdal kan mye skje. I første omgang skal de rive et gammelt garasjebygg som ligger ved siden av låven ned mot veien.

– Dette vil åpne opp eiendommen på en helt annen måte, sier han og peker ned mot det rektangulære bygget som følger veiens lengderetning.

30 sauer er allerede bestilt, av typen spælsau. De kommer trolig i september. Jaktterreng på begge sider av eiendommen, hører med, noe Kåre er veldig glad for. Han er en ivrig jeger, og

Det er bare to uker siden familien fra Hommersåk i Sandnes flyttet inn i sitt nye hjem på Ødegård i Sirdal. Kåre Todnem (40) har fått i pose og sekk – både småbruk og adresse Sirdal.

Småbruket er først og fremst Kåre Todnems drøm, men kona, Dagmar, er klar for å gi det en fair sjangs.

Å hoppe i høyet ble tidlig en svært populær aktivitet.

i terrenget han nå står som eier av, kan han jakte både hjort, rådyr, elg og ryper. En støl og en god del skog hører også med til eiendommen, i tillegg kommer driftsbygninger og et gammelt, vertikaldelt hus der en leietaker allerede har leid i flere år.

–Den ande delen kan vi leie ut til feriegjester eller benytte til egne gjester, alt ettersom, sier de to.

–Den må bare pusses opp litt. Og så må vi fjerne kledningen og få opp ny.

Flyttekaos

Det mangler verken på muligheter eller oppgaver. I hagen til gamlehuset på gården bugner det i rips på alle busker, og de er ikke få.

–Det blir verken sylting eller safting i år, men på sikt kan det absolutt bli noe, sier Dagmar som på langt nær har landet i sitt nye hjem. Foreløpig bor de i flyttekaos. Målet er å få på plass alt til skolen starter slik at livet kan komme i gjenge.

Barna skal gå på Sinnes skole, der Dagmar har fått seg en tretti prosents stiling på Sfo. Hun studerer til førskolelærer, noe som stort sett skjer på nettet, men med fysiske samlinger ved Universtitetet i Stavanger tredje hver uke.

De tror det første året på småbruket kommer til å gå som en røyk.

–Så det teller egentlig ikke med, sier Dagmar som er enig med seg selv og Kåre om at de skal gi småbrukslivet en del år for riktig å kjenne på det.

Bolighuset er fra 80 tallet og er blitt godt vedlikeholdt.

Vilde koser seg på trampolinen sammen med venninnen som er på besøk.

Barna –Hva med barna?

–Vi har gått mange runder med ungene også. Ulrik (10) var mest skeptisk, men det var likevel han som til slutt trykket på «gi bud»-knappen, forteller Dagmar.

–Han var med meg i bilen inn til Sandnes en morgen jeg skulle på jobb. Jeg hadde lovet at han kunne bli igjen om han ville det, men da arbeidsdagen var slutt og jeg skulle tilbake til Sirdal, ville han likevel være med tilbake. «Det er så enormt mye å gjøre i Sirdal. Slik er det ikke hjemme. Der sykler vi bare rundt

med vennene våre», sa han. Her leker de gjemsel på låven, har nurf-krig, bader, fisker, sykler, hopper i høyet og kjører firhjuling...

–Det er jo et helt annet liv her enn i et byggefelt, skyter Dagmar inn.

Kåre bodde selv noen år i Sirdal som barn, fra 1982 til 1989. Han har også vokst opp med hytte på Fidjeland, og selv om han i utgangspunktet kunne ha flyttet inn på et småbruk omtrent hvor det måtte være, så er det ekstra stas at han nå er tilbake i Sirdal – med sin egen familie.

Har solgt

Huset på Hommersåk har de solgt, og de forteller om en fantastisk mottakelse i Sirdal, om folk som har tatt kontakt, om imøtekommenhet og åpenhet.

–Jeg ser for meg at vi skal leve livet vårt her og er sikker på at Dagmar også kommer til å kjenne det slik – med tiden, sier Kåre og ser bort på ektefellen der de står under treet i hagen. Et nytt kapittel har nettopp begynt.

Det gamle huset på gården er vertikaldelt, den ene delen leies allerede ut.

Kåre og Dagmar sammen med minstejenta Vilde.

Vi trenger mer kraft

Sira-Kvina kraftselskap er en spennende arbeidsplass og kan by på utfordringer og mange muligheter. Du finner mer informasjon om Sira-Kvina Kraftselskap på www.sirakvina.no

SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP produserer fornybar energi i 7 vannkraftverk med nedslagsfelt i Rogaland, Vest- og Aust-Agder. Årsproduksjonen er på vel 6300 GWh, noe som tilsvarer omtrent 5 % av Norges kraftproduksjon. Selskapet er sertifisert i henhold til ISO-9001 kvalitets standard og ISO-14001 miljøstandard. Selskapet har 100 ansatte, og hovedkonto ret med driftssentral og sentralverksted ligger på Tonstad i Sirdal. Sira-Kvina kraftsel skap DA eies av Lyse Produksjon AS, Statkraft Energi AS, Skagerak Kraft AS og Agder Energi Produksjon AS.

Sirdal på skrått

Innbrudd på hytta

Rett på sak: Vi har hatt innbrudd på hytta, og det skjedde mens vi sov. Jeg ønsker å dele dette med dere. Noen har også allerede lest om dette i media.

Det var fredag kveld og alle hadde sovnet. Cirka klokken 02:00 hørte jeg en lyd fra stua. Vi låser selvsagt alltid ytterdøren. På toppen av det har vi alltid på alarmen. Men det glemte vi dessverre denne natta.

Jeg sto opp, listet meg ut og la meg paddeflat på gulvet for å stikke hodet nedover trappa og se om jeg fikk øye på noe. Helt forferdelig ekkelt, og som tatt ut fra en Hollywood-film ser jeg en mann med sorte klær og en gul finlandshette stå ved gangdøra og hviske i telefonen. Like etter tar han ned et maleri fra veggen, et maleri av et familiemedlem og for oss uerstattelig. Deretter legger han min datters IPad i en bag. Samboeren min våkner og kommer fortumlet ut. Jeg peker ned mot gangen og hun forstår veldig raskt at vi har folk på besøk. Jeg gir tegn til at hun skal ringe politiet. Etter det kommer jeg på at det står en hockeykølle på soverommet til sønnen min. Skjelvende henter jeg den. Jeg ønsker ikke å gå ned og mot mannen, men vil ha den i tilfelle en situasjon skulle oppstå.

Så går mannen plutselig mot trappen. Jeg fryser til. Han får straks øye på meg og stopper. Han tar telefonen til øret og snakker aggressivt på et ukjent språk. Jeg reiser meg fort og peker med hockeykølla mot ham. Han tar et steg bakover, men tar så fart og kommer skrikende mot meg. Han løper bare noen få trinn opp, deretter stopper han igjen og trekker seg tilbake.

Jeg kommanderer samboer til å ta med seg ungene inn på vårt soverom og låse døra. På ny løfter jeg hockeykøllen og slår i luften og truer med den. Det virker ikke som han bryr seg og stikker i stedet hånden ned i bagen og henter frem en sort pistol. Det føles som om jeg er med i en film, som en ut-avkroppen-opplevelse – fullstendig surrealistisk. Jeg vet ikke hvor lenge situasjon varer, men nå både hører og ser jeg politiet utenfor hytta. Mannen virker iskald og kommer nå rett mot meg. Han løfter pistolen i min retning, og jeg kaster hockeykøllen med all kraft ned trappen. Den treffer mannen rett i munnen og det ender med at han spytter ut et par tenner mens han faller ned trappen. Han ender liggende på gulvet og stønner og skriker. Pistolen faller ut av hånden hans i fallet, og jeg løper i det samme

sekundet ned, sparker pistolen under sofaen og legger meg oppå ham. Adrenalinet koker, men jeg klarer å beholde roen. Mannen skriker på språket sitt og jeg merker at han er sterk som en okse. Jeg finner overraskende frem krefter jeg ikke trodde jeg hadde og får holdt fyren nede til politiet kommer inn og får kontroll på situasjonen.

Neida! Jeg bare tuller. Jeg har alltid ønsket å skrive krim, ser du, men det er jeg dessverre ikke særlig god til.

Jeg tenkte at jeg får prøve meg litt her. Kanskje er det noen som leser fra start til slutt og muligens lever seg inn i historien. Eller biter på, om du vil. Kanskje gjorde du akkurat det, kanskje ikke. Det får jeg nok uansett aldri vite. Men det kan være jeg fikk deg til å henge på og glemme verden der ute for noen minutter. At jeg ga deg en aldri så liten virkelighetsflukt. Det er mer enn godt nok for meg.

Nå gleder jeg meg til høsten. Den er mildt sagt fantastisk i Sirdal. Jeg gleder meg enda mer til de første snøflakene laver ned og farger Sirdal i hvitt og ønsker å slutte av her med å skryte litt av samboeren min. Hun er nemlig veldig flink på ski, synes

Rune Bjerga, parodiøren, stand up­komikeren, foredragsholderen, forfatteren, kåsøren, produsenten, regissøren, og hytteeieren setter sitt helt eget blikk på ting og tang i Sirdal.

jeg.

bortover

stil.

at de smørefrie langrennsskiene skal erstattes med skøyteski. Jeg har fortalt henne at det blir helt fullstendig

uaktuelt. For meg som sitter i pulken... jeg blir så sykt kvalm av det der! Nyt høsten, folkens!

Coq au vin

Men det hender vi er heldige! En av naboene til Bjelland Gard har høner som ruger ut egg, noe det av og til blir mange hanekyllinger av. Da drypper det på oss. Når hanekyllingene blir slaktet, er «coq au vin» en av rettene som står på menyen.

Coq au vin betyr hane i vin og er en gammel oppskrift fra landsbygdene i Frankrike. I denne oppskriften har vi brukt kyllinglår, som er lettere å få tak i.

Oppskrift

GLAD

«Glad av mat» tilbyr koke bøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Bjelland (bildet) fra Bjelland i Gjesdal, der hun også holder sine matkurs.

Hun sier:

«Vi formidler enkle opp skrifter som gir kraft og energi gjennom dagen og lager mat til både hverdager og fest. På våre matkurs behøver du ikke å delta i matlagingen – her er det bare å komme, nyte og bli inspirert.»

DETTE TRENGER DU

6 store champignon

kyllinglår

1 kinesisk hvitløk

g bacon

sjalottløk

glass rødvin

dl kraft eller vann pluss buljongterning

SLIK GJØR DU:

Del champignonen i fire, og fres dem i en tørr panne til vannet slipper og fordamper. Legg dem så i en ildfast form med høye kanter.

Brun kyllinglårene raskt i pannen slik at de får farge på alle sidene og legg dem i formen med champignonen.

Skjær hvitløken i skiver og fres sammen med baconet og sjalottløken.

Skru opp temperaturen, hell i vinen og kok den inn til omtrent halvparten. Hell så på kraften.

Hell innholdet i pannen over kyllinglårene og dekk formen med lokk eller aluminiumsfolie. Sett i ovnen på 160 grader i omtrent 2 timer.

Foto: Elisabeth Tønnesen.

Foto: Elisabeth Tønnesen.

«Coq au vin» betyr hane i vin og er en gammel oppskrift fra landsbygdene i Frankrike. I denne oppskriften har vi brukt kyllinglår, som er lettere å få tak i.

Sirdøl ny Afrikakorrespondent

NRK journalist Vegard Tjørhom var en av 13 navn på søkerlisten til å bli Afrika korrespondent for statskanalen. Han fikk jobben.

Dette er drømmejobben for Tjørhom som har bred erfaring og kjenner det afrikanske kontinentet godt. Han har blant annet bodd ett år i Mali, hvor han arbeidet i landsbyen Douentza nord i landet.

Spennende!

Tjørhom har i flere år jobbet både innenriks og utenriks i NRK. Han var også en periode kommunikasjonsrådgiver i Kirkens Nødhjelp. Afrika har vært et stort interessefelt for ham.

– Dette blir spennende. Det blir en mulighet for meg til å gjøre noe jeg virkelig brenner for. Det er et stort ansvar, sier han til NRK.

Tjørhom har et ønske om å være tett på hverdagen til befolkningen.

– Det blir fort storpolitiske analyser av konflikter og krig,og mindre av den

menneskelige biten, sier han og forteller at han har planer om å gjøre noe med akkurat det.

Migrasjon

– Spesielt når det gjelder migrasjon. Migrasjon oppstår ikke i Middelhavet. Folk kommer ofte fra Afrika. Vi må forstå mer av hva som motiverer dem til å legge ut på en så farlig reise, påpeker han.

På spørsmålet om hvordan han ser på et så vidt stort og bredt ansvar som korrespondentstillingen er, svarer han:

– Jeg tror ikke en journalist alene kan yte rettferdighet til den dekningen som et helt kontinent fortjener, men jeg skal gjøre mitt beste for å fylle rollen.

Lovord

Utenriksredaktør i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, har mange lovord om Tjørhom.

– Vegard har solid kunnskap om Afrika og et stort engasjement for kontinentet. Han er en drivende dyktig nyhetsjournalist og en god historieforteller. Jeg føler meg trygg på at han kommer til å gjøre en flott jobb for NRK, sier han.

Afrika-kontoret er en viktig del av NRK sitt korrespondentnettverk med til sammen elleve korrespondenter rundt omkring i verden.

– Afrika-korrespondenten er med sitt nærvær strategisk viktig for vår satsing på journalistikk fra og om Afrika, fastslår han.

Vegard Tjørhom overtar etter Ida Titlestad Dahlback.

Vegard Tjørhom fra Sirdal er ny Afrika korrespondent for NRK. Her som nyhetsreporter i Dagsrevyen. Foto: Skjermdump

Omsetning av eiendommer i Sirdal kommune

Foråsen 331 (Gnr 10, bnr 271) er solgt for kr 4.639.000 fra Cathrine Tjørhom til Marte Aronsen Tjelta og Per Henning Tjelta (01.06.2022)

Sageneset 12 (Gnr 8, bnr 4, fnr 3) er overdradd til Ove Skjæveland (01.06.2022)

Sageneset 9 (Gnr 8, bnr 51) er solgt for kr 500.000 fra Torfinn Arne Nesset til Martin Risdal og Siri Odfjell Risdal (27.05.2022)

Lieveien 17 (Gnr 60, bnr 3) er overdradd for kr 2.315.000 fra Torleif Ovedal til Morten Ovedal (02.06.2022)

Haugefjellveien 246 (Gnr 7, bnr 46) er solgt for kr 8.700.000 fra Kristen Høyer Mathiassen og Silje Trym Mathiassen til Jan Terje Vignes og Lisa Årsvold Vignes (06.06.2022)

Brende Heie 23 (Gnr 7, bnr 234) er solgt for kr 11.100.000 fra Kersten Fey og Hilde Fey Lunde til Even Gjesdal og Marianne Kalberg Gjesdal (07.06.2022)

Andel av Ådneramsleide 18 (Gnr 1, bnr 31) er overdradd fra Lars Erik Larsson til Anne Brit Larsson (03.06.2022)

Beinesvatnet 144 A (Gnr 10, bnr 13, fnr 97) er overdradd til Marit Jensen (07.06.2022)

Moltekvæven 14 (Gnr 1, bnr 1, fnr 21) er solgt for kr 2.800.000 fra Njål Lyder Jensen til Fredrik Grimsby og Camilla Nilsen White (08.06.2022)

Tjørhomfjellet 47 (Gnr 10, bnr 13, fnr 14) er solgt for kr 4.750.000 fra Stein Hegre til Kristin Beer Austvoll og Rune Austvoll (08.06.2022)

Gnr 52, bnr 211 er solgt for kr 1.436.250 fra Sigurd Selmer Ribe til Ertsmyra Eiendom as (10.06.2022)

Øyne 88 (Gnr 9, bnr 12, fnr 26) er solgt for kr 2.500.000 fra Thor Magne Seland til Joar Michaelsen og Stine Grassdal Michaelsen (10.06.2022)

Skreåveien 220 (Gnr 16, bnr 2) er solgt for kr 4.950.000 fra May Britt Ousdal til Dagmar Todnem og Kåre Øgård Todnem (13.06.2022). Salget omfatter også Gnr 16, bnr 5

Sinnesliveien 140 (Gnr 9, bnr 335) er solgt for kr 6.639.756 fra Ole Bakke til Kjersti Dahle og Ingvald Hansen (10.06.2022)

Andel av Solheimsdalen 159 (Gnr 8, bnr 2, fnr 43) er overdradd fra Frithjof Tollaas til Bjørn Tollaas og Frithjof Sagen Tollaas (13.06.2022)

Andel av Solheimsdalen 159 (Gnr 8, bnr 2, fnr 43) er solgt for kr 840.000 fra Bjørn Tollaas til Frithjof Sagen Tollaas (13.06.2022)

Solheimsdalen 770 (Gnr 21, bnr 14, fnr 7) er solgt for kr 2.700.000 fra Kirsti Stigum til Kjersti Suzanne Haavik Gravem og Per Viktor Gravem (15.06.2022)

Sinnesliveien 146 (Gnr 9, bnr 333) er solgt for kr 7.190.000 fra Ole Bakke til Ingebjørg Vik Brekke og Kai Martin Brekke (16.06.2022)

Gnr 9, bnr 464 er solgt for kr 578.451 fra Sirdal kommune til Helge Vestre (16.06.2022)

Sinnesliveien 126 (Gnr 9, bnr 340) er solgt for kr 12.000.000 fra Per Gunnar Vigre til Magne Haugland Hatteland (17.06.2022)

Foreklatten 33 (Gnr 9, bnr 217) er solgt for kr 6.850.000 fra Bjørn Anders Dahle og Gro Dahle til Per Gunnar Maaland og Trine Lunde Maaland (17.06.2022)

Andel av Gnr 36, bnr 35 er overdradd til Kirsti Solheim og Syver Solheim (17.06.2022)

Andel av Gnr 36, bnr 35 er overdradd fra Pål Solheim til Kirsti Solheim (17.06.2022)

Sinnestunet 11 (Gnr 9, bnr 177, seksjon 4) er solgt for kr 2.750.000 fra May Elin Sola og Harald Thue til Roy Conan Davies og Viktorija Rudyté Davies (20.06.2022)

Hobmannslie 19 (Gnr 7, bnr 290, seksjon 2) er solgt for kr 5.350.000 fra Anette Madland og Glenn Madland til Anne Grete Berentsen og Øyvind Rusaanes (20.06.2022)

Rauda Råse 55 (Gnr 9, bnr 5, fnr 51) er solgt for kr 1.890.000 fra Høieueland Prosjekt as til Cecilie Poulsson og Jørgen Andreas Borge Poulsson (20.06.2022)

Josdalsveien 453 (Gnr 48, bnr 1) er solgt for kr 1.500.000 fra Ingeborg Josdal til Linn Bråta Strømstad (20.06.2022)

Andel av Raunelie 18 (Gnr 7, bnr 2, fnr 24) er overdradd for kr 2.750.000 fra Eyvor Kipperberg Ånestad til Anders Hatteland (21.06.2022)

Beinesvatnet 142 D (Gnr 10, bnr 13, fnr 104) er overdradd til Jan Egil Asbjørnsen og Kirsti Asbjørnsen (23.06.2022)

Andel av Muleheie 92 (Gnr 10, bnr 118) er overdradd for kr 3.000.000 fra Nesvik Holding as til Rune Nesvik Larsen (27.06.2022)

Gnr 10, bnr 254 er solgt for kr 2.200.000 fra Cathrine Tjørhom til Janne Hansen Kjosavik og Kjell Egil Kjosavik (28.06.2022)

Andel av Smølåsveien 246 (Gnr 3, bnr 6, fnr 12) er overdradd fra Leif Aaberge til Eirik Aaberge og Marte Kristine Aaberge (29.06.2022)

Buliveien 271 (Gnr 2, bnr 5, fnr 30) er solgt for kr 4.850.000 fra Hege Blom Granli og Ronny Granli til Sjur Bethuelsen (30.06.2022)

Surtekvæven 36 (Gnr 3, bnr 111) er solgt for kr 3.750.000 fra Smedvig Eiendom as til Linn Bjørlo og Trond Gimre Gardum (30.06.2022)

ndel av Skaret Terrasse 5 (Gnr 34, bnr 127, seksjon 26) i Sandnes kommune er overdradd fra Bjarne Vatne til Brit Anita Vatne (01.07.2022). Overdragelsen omfatter også andel av Rauda Råse 11 (Gnr 9, bnr 396) i Sirdal kommune

Brendelie 39 (Gnr 7, bnr 241) er solgt for kr 9.250.000 fra Torfinn Arne Nesset til Atle Rettedal og Siren Irene Rettedal (04.07.2022)

Bekkjedalen 8 (Gnr 36, bnr 155) er solgt for kr 4.900.000 fra Mihai Popita og Sanda Ramona Popita til Dan Kjørmo og Renate Tesaker (06.07.2022)

Brendelie 55 (Gnr 7, bnr 250) er solgt for kr 5.390.000 fra Torfinn Arne Nesset til Margrethe Nicolaysen Erland og Pål Erland (06.07.2022)

Andel av Sinnesringen 16 (Gnr 9, bnr 6, fnr 19, seksjon 1) er overdradd fra Arild Vasshus til Wenche Kvalvik Vasshus (06.07.2022)

Sinnesringen 16 (Gnr 9, bnr 6, fnr 19, seksjon 1) er solgt for kr 2.475.000 fra Wenche Kvalvik Vasshus til Lene Aarsvoll og Kjetil Håvardsen (06.07.2022)

Forelokken 110 (Gnr 27, bnr 50) er overdradd for kr 100.000 fra Solfrid Hammersmark til Ingunn Alice Einervoll (06.07.2022)

Hotellveien 72 (Gnr 3, bnr 51, fnr 19, seksjon 1) er solgt for kr 2.120.000 fra Fagforbundet til Reid Walther Bø og Reidar Bø (07.07.2022)

Andel av Trodalen 34 (Gnr 27, bnr 23) er overdradd for kr 514.285 fra Alf Tore Gundersen, Geir Inge Gundersen, Jan Arild Gundersen, Svein Ove Gundersen, Tone Lise Hogganvik og Mona Lill Tjomsland til Tom Rune Gundersen (07.07.2022)

Sirdalsveien 7996 (Gnr 3, bnr 78) er overdradd fra Aud Ingrid Løland Fidjeland til Torbjørg Goa Fidjeland (08.07.2022)

Levert av Ambita as

L E N K A N K O M M E AV S Å M A N

Elbilen

LAND CRUISER

RAV4 PLUG-IN HYBRID

møblerer din hyttedrøm

møblerer din hyttedrøm

det beste

med å sette

lille løftet.

og gir deg råd og

interiøret eller skape det lille løftet.

Fluffy