4/21
F O K U S: K R E AT I V I T ET
Utgitt av: ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser Postboks 36 Sentrum 5803 Bergen Styreleder: Øivind Enger E-post: leder@nettros.no
KREATIVITET
ROS hovedkontor Generalsekretær: Irene Kingswick Tlf: 950 80 140 E-post: irene@nettros.no
- KILDEN TIL LIVET Forsiden av ROSInfo denne gang gjør meg glad. Som om noe inne i meg vekkes til live. Fargene, formene, streken drar meg inn i et spennende landskap. Noe snakker til meg. Et ønske om å kommunisere. Tenk at en tegning kan gi så mye. Selv er jeg utdannet kunstterapeut. Kunsten – eller kreativiteten vil jeg heller si da jeg får litt prestasjonsangst av å legge for mye vekt på kunst – kom for fullt inn i livet mitt da jeg for mange år siden møtte veggen. Det var liksom helt fullt på innsiden. Livet var alt annet enn et godt sted å være. Jeg opplevde bare press og jag overalt. En dag sa en bekjent til meg «det finnes en kunstterapiutdannelse i Risør, hadde ikke det vært noe for deg?» Den første tanken som slo meg var nei, det er absolutt ingenting for meg – jeg kan verken tegne eller male noe som er i nærheten av kunst. Men jeg kunne ikke helt slippe tanken på dette studiet, det var som om det vekket noe til live inne i meg. Noen måneder senere hadde jeg søkt og ble tatt opp på studiet. Kunstterapien hjalp meg tilbake til livet på flere måter. I mange år hadde jeg levd fra hodet og opp. Kroppen var bare et verktøy for meg i hverdagen. Hvordan den hadde det og hva jeg følte, hadde jeg så og si ingen kontakt med.
Administrasjon: Tlf: 948 17 818, innvalg 6 E-post: admin@nettros.no Landsdekkende rådgivning: Tlf: 948 17 818, innvalg 1 E-post: info@nettros.no ROS Senter i Vestland: Tlf: 948 17 818, innvalg 2 E-post: bergen@nettros.no ROS Senter i Oslo: Tlf: 948 17 818, innvalg 3 E-post: oslo@nettros.no ROS Senter i Rogaland: Tlf: 948 17 818, innvalg 4 E-post: rogaland@nettros.no ROS Senter i Trøndelag: Tlf: 948 17 818, innvalg 5 E-post: trondheim@nettros.no ROS Senter i Troms/Finnmark: E-post: tromso@nettros.no Se nettros.no for åpningstider.
Jeg anbefaler deg å selv ta kreativiteten i bruk. Som flere av våre skribenter i denne utgaven også nevner er det viktig at du legger fra deg forestillingen om at resultatet skal være noe spesielt. Gjør det enkelt. Det enkle er ofte det beste og ikke vær streng med deg selv! I denne utgaven får du en rekke tips til ulike kreative verktøy. Et av mine favoritter går innunder kreativ skriving. Øvelsen Medfølende brev til meg selv finner du på side 15. Ta kreativiteten med deg inn i julen og vær snill med deg selv. Riktig god jul!
Støtteannonser: Faktureringsservice Sør AS Tlf: 32 24 44 33 E-post: faktserv@faktserv.no Redaksjon: Nina Hvidsten (redaktør) Marianne Clementine Håheim Marte Vigeland Line Orvedal Ann Marie Utne Benedikte Ottzen E-post: nina@nettros.no Layout: Nina Hvidsten
Irene Kingswick
Generalsekretær ROS
Forsidebilde: Solveig Birna Stefánsdóttir Trykk: Allkopi
INNHOLD 4 Aktuelt
6
Eg pleide å hate deg
9
Terapeutisk skriving
6
12
Et sted du kan skrike
15
Medfølende brev til meg selv
16
En banan etter trening hjelper ikke
18
Brev til Mr. B
20
Min kreative reise
26
Rådgivers hjørne
28
Begynn å male, på 1-2-3
30
Spiseforstyrrelser - hva vet vi egentlig?
9
12
AKTUELT NASJONALT SENTER Nå kan vi tilby individuelle samtaler digitalt! I høst åpnet ROS sitt nye nasjonale digitale senter. Senteret er lokalisert i Bergen, i tilknytning til ROS sitt hovedkontor. Intensjonen med et nasjonalt senter var å samle alle nasjonale tjenester i ROS på et og samme sted, med mål om å kunne tilby et bredt utvalg av rådgivningstjenester. I et langstrakt land som Norge er det mange som ikke kan benytte seg av våre lokale sentre i byene Stavanger, Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Flere av senteret sine tilbud har eksistert i flere år, eksempelvis vår landsdekkende rådgivningstelefon, e-post og chattetjeneste. Men i kraft av pandemiens inntog, hvor bruken av digitale verktøy virkelig skjøt fart, åpnet det seg også nye muligheter for vår rådgivningstjeneste. Dette gjorde at ROS nå tilbyr digitale individuelle veiledningssamtaler for våre brukere over Teams, etter samme modell som ved fysisk oppmøte ved våre lokale sentre.
4
TILDELING AV FORSKNINGSMIDLER Prosjektet Brukerinvolvering i utvikling av ny forskningsagenda som ROS er søkerorganisasjon for, fikk nylig midler fra Stiftelsen DAM. Prosjektet skal gjennomføres av stipendiat Marit Nilsen Albertsen ved Universitetet i Bergen, og handler om å videreutvikle en modell for brukerstyring i utvikling av forskningsagenda ved å anvende modellen i behandling/oppfølging av overvektsopererte. Overvektskirurgi har økt betydelig i omfang, og har ført til et økende antall pasienter med kompliserte behov som trenger oppfølging i primær- og spesialisthelsetjenesten. Studier viser at profesjonelle og pasienter er uenige om kvaliteten på denne postoperative behandlingen. For å kunne møte behovene som disse pasientene har, er brukerinvolvering essensielt. Involvering av overvektsopererte pasienter i forskning er nesten fraværende. Å utvikle en ny forskningsagenda for oppfølging av denne gruppen er derfor høyst betimelig.
Digitale individuelle samtaler i ROS er en støtte - og veiledningssamtale med en av ROS sine rådgivere. Tilbudet er gratis og åpent for alle som på en eller annen måte har et anstrengt forhold til mat og kropp. Du trenger ingen henvisning.
Målet med prosjektet er å styrke helsetjenester mtp. å møte pasientenes behov ved bruk av en innovativ, dialogbasert tilnærming til brukerinvolvering i utvikling av ny forskningsagenda alle interessegrupper i feltet kan stå bak. I en casestudie med pasienter operert for alvorlig overvekt, vil de styrke dialogmodellen og samtidig utvikle en ny forskningsagenda for oppfølging av disse pasientene, som på sikt bidrar til at helsetjenestene de tilbys er bedre tilpasset deres behov.
Ønsker du å vite mer om dette tilbudet? Ta gjerne kontakt på nasjonalt@nettros.no
Et spennende og viktig prosjekt som ROS er glade for å være tilknyttet!
NYTT KONSEPT FRA UFORSTYRRA Ingrid og Elin fra vår podcast «Uforstyrra» er godt i gang med sitt nye konsept «Uforstyrra svarer». Her svarer de på gjenkjennelige problemstillinger som lytterne har sendt inn. «Uforstyrra» fortsetter selvsagt også med de lengre episodene, der de møter ulike personer og deres historier. «Uforstyrra» finner du på Spotify eller i din podcast-app.
5
6
TEKST OG ILLUSTRASJON: EMMA HELGESTAD
Eg pleide å hate deg Hate at eg blei kjent med deg Hate at eg trang deg Hate at eg likte deg og at eg var avhengig av deg Hate at du var en så stor del av livet mitt At eg ikkje klarte å gje slepp på deg Hate at du var den viktigaste Den eg prioriterte ovenfor alt anna Hata meg sjølv for alt eg kasta til side for at du skulle få meir spelerom Hata alt du gav meg omsorg, trygghet, kontroll Og kva du tok Du kom så snikande Frå då alt starta Du banka på og kom inn i livet mitt når stormen var som verst Du tok buplass Fyrst berre på gjesterommet Og fyri eg viste ordet av det var det eg som sov der På gjesterommet Dette var ikkje avtalen me hadde Ikkje den eg gikk med på Eg ville ikkje berre bli ein tilskodar Ein marionett der du drog i trådane Eg ville ha deg vekk Pakke og dytte deg inn i nattbordsskuffen og aldri sjå deg igjen Men samtidig ikkje For det tok aldri lang tid Før eg henta deg fram igjen Eg hata det Hata meg sjølv for det Hata at du var løysinga At det var deg eg gjekk til Då tøffe tidar kom Då vold, terror og uro blei ein del av kvardagen
Sa til meg sjølv «Dette er siste gong» Men eg viste likegodt som deg At du hadde kontrollen og at du bestemte At dette var ein kontrakt for livet til døden skilte oss ad Ein kontrakt eg ikkje husker eg skreiv under Eg gav deg livet mitt Og til gjengjeld ga du det eg ikkje klarte å finne andre steder når kriser oppstod Ein fallskjerm slik at eg kunne lande trygt når eg falt i fritt fall Eg var i trygge hender For du hjalp meg gjennom dei Og eg overlevde dei alle Mennesker var ustabile Men ikkje du Det hadde eg erfart Du var der Enda sterkere for kvar gong Du svikta aldri At dette var farlig forstod eg ikkje Korleis kunne noko som var skadelig opplevast så trygt og godt? Dette var det einaste eg hadde Trudde eg Det einaste som haldt meg på beina Det einaste som aldri forlot meg Det einaste som gav meg ein følelse av tilhøyrsle Om eg ikkje hadde deg Korleis skulle eg då takle livet? Du var svaret på alt Kvar gong eg trang hjelp var det deg eg gjekk til Det gikk fint i begynninga Men desto fleire år som gikk begynte du å bli grådigare Tok meir og meir av meg til det kun var bein igjen Og likevel ville du ha meir Du begynte å gå på spiserøret Tennene
7
FOKUS
Eg begynna å falle i dusjen Fyrst berre ein gong Deretter fleire Når skulle det stoppe? Kor mykje måtte eg ofre? Fjeset som stirra tilbake frå speilet bak dodøra var så ukjent Tårevåte augo og eit påtent offerbål i halsen Ei eg ikkje kjente igjen Likevel viste eg kven det var Kven var eg? Kven hadde eg blitt? Ingen fortalde meg at det var sånn det skulle bli At det var her eg skulle ende opp Men om nokon hadde prøvd å stoppe meg så hadde eg nok ikkje trudd dei Eg var nøyd til å erfare det sjølv Det var slik eg var Og eg skjønte at dette ikkje kunne fortsette Skjønte at du ikkje ville bli fornøgd Skjønte at du kom til å stadig kreve noko nytt Heilt til kontrakten vår var ferdig Eg var villig til å gå langt Men ikkje så langt Eg pleide å hate deg Men ikkje no No vil eg takke deg Takke deg for at du tok deg av meg At du var der når eg trang deg At du passa på meg gjennom dei vanskelege tidane Eg er endeleg klar for å ta farvel For no har eg det eg ikkje før hadde Det eg eigentleg trang Det å ta farvel på ordentleg Og ta eit steg i riktig retning Er bittert og ein lengre og ujevnare veg enn eg nok trur Men eg er klar for det Det kan vere me hilser ein gong og kanskje slår av ein lita prat Men eg skal jobbe hardt mot ein framtid utan deg og la deg høyre fortida til
8
TERAPEUTISK SKRIVING TEKST: NINA HVIDSTEN, ROS
Det å skrive blir av mange fremhevet som både bevisstgjørende og helbredende. Vi har tatt en prat med Olga Lehmann, som i flere år har vært en del av ROS sitt styre. I tillegg jobber hun som psykolog, er lidenskapelig opptatt av kunst, meditasjon, og ikke minst terapeutisk skriving På hvilken måte er det å skrive bra for oss? – Å skrive har flere fordeler for vår fysiske og mentale helse. Det er solid forskning på området som sier at skriving kan hjelpe under restitusjon fra kroniske sykdommer og at det for eksempel kan styrke immunforsvaret. Innen klinisk psykologi har skriving blitt mye brukt i behandling av traumer, sorg, angst, og generelt i prosesser for selvoppdagelse, utvikling av medfølelse, selvmedfølelse, selvfølelse, selvbevissthet og andre egenskaper som er viktige for psykisk helse og velvære. Hvordan er det å skrive om noe annerledes enn å snakke om noe? – Når vi skriver, har vi flere muligheter til å redigere og finne ord som enten er mer presise eller stemningsfulle, sammenlignet med å snakke høyt, spontant og til tider impulsivt. – I tillegg kan skriving fungere som et speil, det kan la oss se virkningen av ordene våre og føre oss nærmere våre følelser og tro. Dette
FOKUS
er avgjørende for å identifisere både sunne mønstre som skal opprettholdes, og usunne mønstre som krever helbredelse. – Både å snakke og skrive er viktig, og for de fleste av oss er det beroligende å snakke med noen som bryr seg om oss. Men det er ikke alltid vi har noen tilgjengelig, og til tider kan det være nyttig å ha dialoger med oss selv, eller imaginære dialoger med andre gjennom skriving. Kan man bruke skriving som terapi på egenhånd, eller bør man ha støtte av andre i en slik prosess? – I følge James Pennebaker, en av pionerene innen forskning på terapeutisk skriving, er tre aspekter avgjørende for at skriving skal være terapeutisk: • Å beskrive en spesifikk situasjon så nøytralt som mulig (f.eks. en krisesituasjon eller en traumatisk opplevelse)
”
Fordi vi aktiverer vanskelige følelser gjennom skriving, kan det oppstå noe angst på kort sikt etter en skrivepraksis. Men på lang sikt kan angst reduseres.
”
Foto: Cecilie Bannow
10
• Å fokusere på følelsene som oppsto da hendelsen skjedde, og i øyeblikket man skriver eller forteller historien • Å koble til noen verdier, en moral eller muligheter for å finne mening eller lære av situasjonen. Dette er til tider den vanskeligste delen, og her kan det være behov for litt støtte fra en profesjonell. Selv om vi kan oppleve innsikt, kan vi føle oss fastlåst, føle motvilje eller håpløshet og hjelpeløshet. Dette er den typen øyeblikk hvor ekstern støtte kan være viktig. – I tillegg er det viktig å være bevisst på at fordi vi aktiverer vanskelige følelser gjennom skriving, kan det oppstå noe angst på kort sikt etter en skrivepraksis. Men på lang sikt kan angst reduseres.
”
Du trenger ikke skrive alene! Finn et fellesskap av mennesker som er interessert i å skrive.
”
Hvordan kan man selv starte en skriveprosess, som en del av det å få det bedre med seg selv?
– Det å være ærlig med oss selv gjennom å skrive er viktig, men forårsaker til tider ubehag. Noen teknikker som hjelper deg i gang med å skrive, er å bruke musikk eller kunstverk som inspirasjon. Eller å sette på en tidtaker, for så å skrive uavbrutt om det som dukker opp i tankene dine, uten å bekymre deg så mye om grammatikken eller logikken i det. Man kan alltid gå tilbake og redigere skrivingen etterpå. – Det er også viktig å ha en leken holdning og snu de perspektivene man i utgangspunktet har. Det er på en måte slik kreativitet fungerer. – Som jeg var inne på tidligere, er det viktig å fokusere på beskrivelser, følelser og mening, for at skriving skal ha en terapeutisk effekt. Hvis man bare fokuserer på å beskrive hendelsen og sitter fast i en bestemt følelse eller perspektiv rundt det, kan dette faktisk være skadelig, da det kan føre til overtenkning, grubling og maladaptiv skam eller sinne. – Jeg vil anbefale bøker som utdyper terapeutisk skriving som: The Compassionate Mind, fra Paul Gilbert og Opening up by writing it down. How expressive writing improves health and eases emotional pain, fra James W. Pennebaker and Joshua M. Smyth – Du trenger ikke skrive alene! Finn et fellesskap av mennesker som er interessert i å skrive. Finn muligheter til å dele det du har skrevet i trygge fora, spesielt hvis disse skriftene har med din mentale helse å gjøre.
– Først og fremst er det fint å finne en sjanger som appellerer. Enten det er en fortelling eller en mer poetisk stil.
Olga Lehmann jobber som psykolog ved IPR (Institutt for Psykologisk Rådgivning). De senere år har hun blant annet ledet to prosjekter der teraputisk skriving har vært et sentralt verktøy: ett for å fremme eksistensiell mening blant seniorer, og ett for å støtte foreldre etter uventet tap av et barn.
11
FOKUS
ET STED DU KAN SKRIKE TEKST: MARIANNE CLEMENTINE HÅHEIM, ROS
Maria Mena er en av våre fremste artister, med en karriere som startet i 2002 da hun som 16-åring slo gjennom med singelen «My Lullaby». Hun skriver personlige og rå tekster, og har blant annet vært åpen om sin erfaring med spiseforstyrrelser. Vi har snakket med henne om veien til tilfriskning, hvor skriving og musikk spilte en sentral rolle. Kan du si noe om din egenerfaring? Hvordan fikk du et anstrengt forhold til kropp og mat? – Dette er et meget stort spørsmål og enda større svar. Men helt kort, moren min hadde et veldig anstrengt forhold til egen kropp. Da jeg ble tenåring og la på meg deretter, ble hun ekstremt stressa og opptatt av min vekt. Jeg tror hun følte på at om jeg «mistet kontrollen» ved å legge på meg slik, så reflekterte det dårlig på henne. På en måte oppmuntret hun meg til å kutte ut måltider. Hun kommenterte mengden mat jeg spiste, og hvordan jeg så ut. Hun snakket mye om vekt, både min vekt og sin egen, i negativ forstand. Jeg utviklet ikke et dårlig forhold til mat i løpet av tiden jeg bodde hos henne, men det er ingen tvil om at det dårlige selvbildet og forholdet til egen kropp og mat kom derfra. Hvordan kom du deg ut av sykdommen? – Måten jeg ble frisk på var ekstremt gradvis. Det tok mange år og runder med selvskading og anoreksi før jeg virkelig ville bli frisk – for det er ikke til å stikke under en stol at anoreksien lenge «funket» for meg. Den gav meg mening med livet. Et utseende jeg likte. Den gav kontroll og oppmerksomhet fra gutter som aldri hadde sett på meg om jeg ikke hadde gått ned i vekt, og selv om jeg nå innser at det ikke var en god type oppmerksomhet, så likte jeg det.
12
”
Skrivingen ble et sted der jeg fikk skrike litt! Der jeg turte å si sannheten uten å være redd for konsekvensene.
”
13
FOKUS
– Problemet var da jeg etter hvert søkte en dypere og mer ekte relasjon. Da innså jeg hvor syk jeg var, og hvor syk jeg gjorde kjæresten min, venner og familie ved å sulte meg slik. At det ikke var kun jeg som bar preg av sykdommen, men at vi alle var syke. Jeg begynte å innse at jeg på ingen måte kunne leve sånn langsiktig. Det lå ingen fremtid i kortene for meg som anorektisk. – Jeg ble frisk av kognitiv terapi hos en fantastisk psykolog, men det tok 15 år. 15 år med små og store fremskritt og tidvis tilbakefall. Hun gadd ikke fokusere på mat eller vekt, men på hvorfor jeg ikke spiste. Traumene fra barndommen min, og hvorfor jeg i det hele tatt hadde det i meg å behandle meg selv så dårlig. Noen hadde måttet, direkte eller indirekte, sendt meg signaler som barn om at jeg ikke var verdt den omsorgen som mat egentlig er. Den terapien redda livet mitt.
”
Hun gadd ikke fokusere på mat eller vekt, men på hvorfor jeg ikke spiste.
”
Hvilken rolle spilte skriving og musikk for deg i den prosessen? – Alt! Det var et annet menneske som tok stor plass i livet mitt da jeg var liten, og jeg gikk ofte på eggeskall hjemme. Skrivingen ble et sted der jeg fikk skrike litt! Der jeg turte å si sannheten uten å være redd for konsekvensene. Den ble også med meg under anoreksien, og jeg har skrevet flere låter om det. «Eyesore», «I always liked that», «Shadow», «Just a little bit», «The baby» for å nevne noen. I hvilken grad bruker du egne erfaringer, tanker og følelser i tekstene dine? – I aller høyeste grad. Jeg skriver direkte fra eget liv eller venners liv som jeg tar på meg i låtene. Det er dagbøker og min måte å deale med livet på! Hvordan oppleves det å stå på scenen og formidle dette til et publikum? – Det gir en så stor følelse av at all dritt er verdt det! Anoreksi, brudd, depresjon og så videre. Det får helt ny mening å bli frisk om du vet du en dag kan få stå på en scene, synge om hva og hvordan du overlevde – og kanskje inspirere andre til å kjempe videre!
14
Hva slags tilbakemeldinger får du? Er det en spesiell tekst eller sang som du merker har betydd spesielt mye for lytterne dine? – Jeg får veldig ofte høre at musikken min har reddet folk. At de følte seg mindre alene av å få høre en av mine låter. Alle låtene får jeg høre dette om. Men helt spesifikt for spiseforstyrrelser så er låten «Eyesore» en fan-favoritt. Var det ein spesiell tekst eller sang som betydde spesielt mye for deg da du var syk? – Låta til Alanis Morisette «That I would be good» står frem. Men jeg var nok mye sint, så Martha Wainwright med «Bloody motherfucking asshole» ga nok mye mening. Har du noen tips til andre som ønsker å begynne å uttrykke seg gjennom musikk? – Skriv! Eller spill! Men bruk det som din hemmelige plass, der du har lov til alt! Du kan alltids redigere etterpå, men skriv alt ned.
ØVELSE: MEDFØLENDE BREV TIL MEG SELV VED IRENE KINGSWICK, ROS
Alle har vi noe vi ikke liker ved oss selv, noe som får oss til å føle skam, usikkerhet og at vi ikke er bra nok (f.eks. en usunn vane, et fysisk trekk, en måte å forholde oss til andre på). Når du merker at du er unødvendig kritisk overfor deg selv, kan følgende øvelse være bra for å kultivere en mer medfølende og støttende stemme.
Fra en fantasivenn til deg selv
Forestill deg en fantasivenn som er uforbeholdent klok, kjærlig og medfølende. Forestill deg videre at denne vennen kan se alle dine styrker og svakheter, også det du ikke liker ved deg selv. Hva ville denne vennen si til deg fra et ståsted med uforbeholden medfølelse? Denne fantasivennen erkjenner begrensningene som ligger i menneskets natur og er vennlig, god, aksepterende og i stand til å tilgi. Skriv et brev til deg selv fra ståstedet til din fantasivenn. Fokuser på det som gjør at du ikke føler deg god nok og som du ofte dømmer deg selv for. Hva ville denne vennen si til deg fra ståstedet ubegrenset medfølelse? Og dersom du tenker at denne vennen ville foreslå for deg å gjøre enkelte forandringer, tenk over hvordan han eller hun ville komme med forslaget. På hvilken måte kunne disse forslagene romme en følelse av omsorg, oppmuntring og støtte? Etter at du har skrevet brevet, kan du la det ligge en liten stund før du tar det opp igjen og leser det. La ordene synke inn. Kjenn på medfølelsen som flommer inn til deg, som roer og trøster deg. Kjærlighet, samhørighet og aksept er rettigheter vi alle har som menneske. For å gjøre krav på dem, trenger vi bare å se inn i oss selv.
Fra deg selv til en venn
Skriv noen ord til en nær venn som sliter med det samme som deg. Hvilke ord ville du bruke for å uttrykke medfølelse og støtte? Gå tilbake og les brevet og stil ordene til deg selv.
Fra ditt medfølende jeg til deg selv
Skriv nå noen ord til deg selv fra ståstedet til ditt eget medfølende jeg. Denne delen ønsker å hjelpe deg fordi den virkelig bryr seg om deg. Drivkraften til ditt medfølende jeg er «jeg elsker deg, og jeg vil ikke at du skal ha det vondt». Legg bort det du har skrevet og les det senere for deg selv.
15
DEBATT
EN BANAN ETTER TRENING HJELPER IKKE MOT VONDE FØLELSER
TEKST: MARI OUROM OG INA ISABELLA HØILAND, ROS
”
Vi må ikke gå i fella å sette likhetstegn mellom spiseforstyrrelser og mat. Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som må forebygges og behandles deretter.
”
16
Er idrettens forståelse av hva en spiseforstyrrelse faktisk er, god nok? Den senere tid har Dagbladet og VG belyst spiseforstyrrelser og slankepress i kvinnelangrenn. I debatten har det stort sett kun vært fokus på kosthold og ernæring i forebyggingsarbeidet, men problemet er ikke så enkelt som at noen utøvere ikke klarer å balansere næringsinntak og treningsmengde. Vi må ikke gå i fella å sette likhetstegn mellom spiseforstyrrelser og mat. Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som må forebygges og behandles deretter. For mange starter det med lav selvfølelse og et ønske om å gjøre noe godt for seg selv. Man lager seg regler for mat og trening som etter hvert tar overhånd. Sammenligningskulturen både i samfunnet generelt og idretten spesielt er bensin på bålet.
”
Ennå er det for dårlig kunnskap om spiseforstyrrelser i idretten, både i bredden og toppen.
”
Spiseforstyrrelser i idretten kan forebygges, men da må man vite hvordan. En banan etter trening hjelper ikke mot tankekjør og vonde følelser. Det er ikke til å komme unna at idretten har et større problem med spiseproblematikk og spiseforstyrrelser enn samfunnet for øvrig. Det har sammenheng med idrettens natur, hvor kroppen er redskap for suksess. Man jager resultater og presser seg til det ytterste for hele tiden å bli bedre. På mange måter ligner en toppidrettsutøvers hode på et spiseforstyrret hode. Kropp, mat og vekt blir hovedarena for mestring, og tar stor plass i livet. Ønsket om å få det bedre eller bli bedre realiseres på denne arenaen. Det kan fort bli altoppslukende og usunt. Ennå er det for dårlig kunnskap om spiseforstyrrelser i idretten, både i bredden og toppen. Vi er ikke mest bekymret for toppidrettsutøverne, men for de som har dem som forbilder – unge utøvere som ikke har det samme støtteapparatet rundt seg. Godt forebyggingsarbeid er avhengig av at idretten gis gode svar på hva en spiseforstyrrelse er, hvilke tidlige tegn – både fysisk, psykisk og sosialt – som kan gi grunn til bekymring, og hvordan de best kan håndtere dette. ROS er mer enn klare for å bidra!
Først publisert i Aftenbladet
17 iStock.com/Dumitru Ochievschi
FOKUS
BREV TIL MR. B av Marianne Clementine Håheim,
2011 Kjære Mr. B, Du er ein tjuv og ein kjeltring. Du har stole dei siste åtte åra frå meg utan å gi noko tilbake. Du smigra deg inn med løfte, du sa vi kom til å få det fint saman. Livet skulle bli enklare. Saman skulle vi ta kontroll. No sit eg her heilt åleine, og det er ingen veg tilbake. Eg pla tenkje på deg som ein venn. Du kraup inn under huda og vart min aller næraste. Den som var der i dei tunge, einsame stundene. Eg forstod ikkje kven du verkeleg var før det var for seint. Du er ein skugge som følgjer meg kvar enn eg går, eit skjold mellom meg og omverda. Eg veit at du ikkje vil meg godt, likevel lar eg meg lure kvar gong. Du har dratt meg så langt inn i mørkeret at eg ikkje hugsar korleis det var å vere normal. Det burde ha gjort vondt, men eg kjenner eigentleg ikkje så mykje. Eg veit ikkje om eg er sint eller redd, eg veit ikkje om eg er bitter eller likegyldig, eg anar på ingen måte kven eg er. Jenta i spegelen er ein framand. Alt eg gjer er skodespel, og somme tider kjennest det så trongt og klaustrofobisk at eg vil skrike, men det klarer eg ikkje. Eg har ikkje noko språk eg kan bruke til å fortelje, så det finst ingen der ute som har høyrt historia mi enno, ingen som verkeleg kjenner meg, anna enn du. Det er eit stort hol i meg ein stad, og det er så einsamt. Eg er så sliten. Kjære Mr. B. Eg vil ikkje vere vennen din lenger. Eg vil ikkje ha hjelpa di. Eg vil ikkje døy slik. Eg vil tilbake i lyset, tilbake til menneska. Kan du ikkje snart la meg gå?
18
Mr. B, av Marianne (2005)
BREV TIL MR. B av Marianne Clementine Håheim,
2021 Kjære Mr. B, Eg skulle ønske du kunne sjå meg no. Du fekk meg til å tru at eg aldri ville kunne klare meg utan deg, men det var ikkje sant. Eg pla drøyme om det livet som no er heilt kvardagsleg for meg. Eit liv fritt frå deg og dine rigide reglar, dine innsmigrande ord og tomme løfte. Eg trudde det aldri ville kunne skje for meg, at tida med deg hadde øydelagt meg fullstendig. Heldigvis tok eg feil. Du gav meg nøkkelen til eit rom kor eg kunne vere heilt i fred. I selskap med deg var det ingen utmattande tankar eller vonde kjensler. I byrjinga var det godt, heilt til eg oppdaga at døra var låst bak meg. Du fanga meg i det rommet. Eg var åleine der i mange år. Eg spann meg inn i eit nett av løgner, og mista etter kvart heilt kontakten både med meg sjølv og andre menneske. Snart var eg ikkje anna enn ein slave av deg. Du var den som kjente meg aller best, den som såg og aksepterte mine mest groteske sider. Det var vondt å leve saman med deg, men det var trygt også. Du var der alltid for å ta meg imot, utan forventningar eller krav. Eg var redd for å leve livet utan den tryggleiken. Om natta låg du inntil meg og kviskra: Bli her. Det er best slik. Ingen andre kjem til å ville ha deg. Eg skulle ønske eg kunne sende ei melding bakover i tid, til den desperate jenta eg var, og seie: Ikkje høyr på han. Det er ikkje sant. Døra er ikkje eigentleg låst. Det er skummelt, eg forstår det, men viss du vågar å strekkje ut ei hand til menneska, vil dei ta deg imot. Kjære Mr. B. Du var med meg i nesten ti år. Du tok frå meg så mykje tid og krefter, heldt meg tilbake frå opplevingar og prøvde å sabotere relasjonane mine. Du fekk meg til å tru at livet var svart/kvitt, og at eg måtte vere perfekt for at nokon skulle like meg. Slik heldt du meg tjora til deg i frykt. Eg tilgir deg ikkje. Eg gløymer aldri kva du gjorde mot meg, og eg vil gjere så godt eg kan for å avsløre deg, så ikkje fleire skal gå i den same fella. Du er ingen venn. Det du kan tilby, vil aldri kunne måle seg med eit liv i fridom.
19
FOKUS
MIN KREATIVE REISE TEKST OG ILLUSTRASJON: SOLVEIG BIRNA STEFÁNSDÓTTIR
Jeg vokste opp på en stor gård på landsbygden på Nordvest-Island. På gården var det travelt og alltid noe arbeid å ta seg til, og det var viktig at alle bidro og dro i samme retning. Jeg var et barn som hadde lett for å drømme meg bort og jeg hadde et stort behov for å kunne trekke meg tilbake og fordøye inntrykk. Jeg var glad i å tegne og male, og spesielt var hestemotivet et yndet tema i bildene mine. På barne- og ungdomsskolen min ble det årlig holdt en kunst- og håndtverksutstilling. Da jeg var ni år gammel ble flere av mine tegninger montert opp på veggene i klasserommet og i korridorene på skolen. Disse var signert Veiga, som var kallenavnet mitt. Min mor bemerket seg at folk gikk rundt og undret seg hvem denne Veiga var, og at de var nysgjerrig på hvem som hadde tegnet alle disse grasiøse hestene. Jeg husker følelsen av å bli varm inni brystet og at denne bekreftelsen gjorde noe med meg. At å tegne hester, en ting som falt meg veldig lett og naturlig å gjøre, vekket oppsikt. Det var tvillingsøsteren min som vanligvis fikk ros for å være ansvarsfull, utføre gårdsarbeid eller få toppkarakterer på matteprøvene. Jeg var ikke vant til å skille meg ut. Det at bildene mine ble lagt merke til ga selvfølelsen min et løft, og var med på å stake ut min vei videre.
20
”
At bilder rommer følelser samtidig som de formidler mening, kan nærmest oppleves som noe magisk.
”
I ungdomsårene flyttet jeg hjemmefra og bodde på et pensjonat. I denne perioden led jeg av anoreksi, og jeg hadde i tankene at jeg burde finne en yrkesvei som var mer «fornuftig» enn kunst. Jeg merket allikevel at jeg ble mer lykkelig da jeg til slutt meldte meg på et tegnekurs. Etter endt videregående valgte jeg derfor å følge kunstnerdrømmen og begynte å studere ved Kunstakademiet. Her utviklet jeg et mer bevisst forhold til det å lage bilder. Høsten 2019 ble starten på ny reise i mitt kreative univers, da jeg ble deltidsstudent i billedterapi ved OsloMet. Noen år i forveien hadde jeg opplevd sykdom og sykehusinnleggelser, noe som førte til at jeg trengte tid til å åpne meg, innlemme nye erfaringer og forsoning. Jeg ønsket også å videreformidle mine erfaringer gjennom billedspråkets helende potensial. For meg ble billedterapistudiet en form for empowerment og støtte i min rekonvalesens. Også felleskapet blant medstudenter, samt de dyktige veilederne, var med å gjøre den to år lange studieperioden til en givende og innsiktsfull opplevelse. Under denne utdannelsen valgte jeg å sette søkelys på hva billedterapi som behandlingsform kan tilby pasienter med anoreksi. Praksisen min ble utøvd hos ROS.
Hva er billedterapi?
Billedterapi er en kroppsbasert praksis som tar utgangspunkt i at mennesker trenger å uttrykke seg og sine emosjonelle behov. Å regulere og validere egne følelser er avgjørende for å kunne navigere rundt i verden. Billedterapi krever ikke at klienten har noen kunstutdannelse eller kunstneriske evner. Det holder å være villig til å utforske nye måter å uttrykke seg på.
Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord, og at bildene ofte kommer før verbaliseringsevnen. Det er det visuelle språket som er det meningsbærende elementet når en tegner, maler, lager collage eller bruker andre teknikker. Slik kan det å holde på med bilder støtte opp om dyptgående og bevissthetsgjørende prosesser. Via bildene kan en få kontakt med følelser og klargjøre tankemønstre. Det er den som lager bildet som har førstehåndskunnskap om hva det egentlig handler om. Bilder og visualiseringsevne er tett forbundet med menneskers evne til å drømme seg inn i en fremtid. Bilder er også minner, levd liv og hukommelse. De evner å bevare øyeblikket, samtidig som tidsbegrepet i sin lineære forstand kan opphøre, og fortid og fremtid kan foregå samtidig. At bilder rommer følelser samtidig som de formidler mening, kan nærmest oppleves som noe magisk. For meg handler det kreative arbeidet og skaperkraften om å få lov å være meg selv. Om å få kontakt med indre ressurser og den iboende evnen til å ville skape og forme. Om hvordan en relaterer til seg selv og kommuniserer. Som billedterapeut får jeg mulighet til å tilrettelegge for at andre får kontakt med sine indre ressurser gjennom kreativitet. Jeg får være vitne til at den indre dialogen stilner, og erstattes av en dialog mellom materialene og verktøyene som blir brukt. Det er kommunikasjonen mellom de indre og ytre opplevelsene som gjerne kommer til uttrykk gjennom bildene. Å få se de unike, individuelle utrykkene som kommer til syne gjennom dette arbeidet, er svært givende.
Solveig Birna Stefánsdóttir arrangerer kursene «Kreativ flyt - bli venn med din indre stemme» i samarbeid med ROS Senter i Trøndelag. Kurset holdes både på ettermiddag- og kveldstid, og finner sted i vårt senters lokaler i Trondheim. Vil du være med Solveig på kurs? Se nettros.no eller send en mail til trondheim@nettros.no.
FOKUS
U FA R L I G G J Ø R E F Ø L E L S E R GJENNOM TEGNING TEKST: BEATE LID SKODJE, ROS
Hvordan kan jeg bruke kreativitet i samtalerommet? Det var noe av det jeg funderte over som rådgiver da jeg startet å holde samtaler hos ROS. Jeg kom fort frem til at tegning var noe jeg ønsket å benytte, ettersom jeg selv har funnet mye hjelp i å uttrykke meg kreativt gjennom maling og tegning. Det å tegne setter den rasjonelle og tenkende delen av hjernen til side, og lar oss komme i kontakt med følelser og det som er til stede i øyeblikket. På den måten blir ikke tegning et mål, men heller et middel. Mange som oppsøker ROS synes det er vanskelig å sette ord på hva man kjenner på. Å tegne åpner opp for at vanskelige følelser og tanker, ved hjelp av farger og former, kan komme til uttrykk på arket. Sammen kan vi se undrende på tegningen og sette ord på det som er, uten å dømme og uten et mål.
Hvordan bruke tegning?
Når man skal tegne i en slik prosess, er det viktig å vite at ingenting skal se ut på en bestemt måte. Det er ikke noe som skal stilles ut på et galleri. Det er til bruk her og nå. Dette er spesielt viktig dersom man har en perfeksjonistisk tankegang. Videre er jeg opptatt av man tar den fargen man føler seg tiltrukket av og tegner det som føles greit. Mange vet ikke helt hvor de skal begynne, jeg oppmuntrer til å bare starte. Jeg tegner også. Mens vi tegner stiller jeg gjerne noen spørsmål, for å sette i gang refleksjon om egen tegning. Det kan være så enkelt som «Går det fint, føler du at du får uttrykt deg med tegningen?».
22
Når man skal tegne er det viktig å legge fra seg alle tanker om at noe skal være på en bestemt måte. Velg fargen som appellerer til deg og tegn det som føles greit. Om det blir krusseduller eller store landskap – alt er perfekt.
RÅ D G
”
Da kan det gjerne oppleves forløsende å kunne tegne, da det hjelper en til å forstå mer av hva en føler. Man kommer frem til noe man etter hvert kan akseptere, og dermed jobbe med. Vi mennesker lever ofte i det som skal skje i fremtiden eller det som har skjedd. Tegning er en måte å lande i øyeblikket - det som er her og nå. Når man har en spiseforstyrrelse eller spiseproblematikk lever man ofte i tankene, fordi det som er i kroppen av følelser og fysiske fornemmelser kan være ganske ubehagelig. Vi mennesker ønsker ikke ubehag og velger derfor ofte
E
For meg er tegning et verktøy for å ufarliggjøre vonde og vanskelige følelser, og alt det rare og usikre som man kan kjenne på innsiden. Dette bidrar til at man gjerne får konkrete ord på overveldende følelser. For mange er ordene «vet ikke» og «kanskje» en del av samtalen når det er noe man kjenner på innsiden og kanskje ønsker å si, men det er noe som likevel stopper eller står til hinder.
N
Hvorfor bruker jeg tegning?
S
R
”
Til slutt ser vi på tegningen sammen, og prøver å tyde den. En tegning består ofte av mange farger, streker og symboler, mens det noen ganger kan se ut som et fjell, sol og regn. Andre ganger er det bare krusseduller og farger på papiret. Alt er like perfekt. Vi bruker gjerne resten av timen til å prate om denne fantastiske tegningen som representerer noe inni en selv. Når vi reflekterer sammen kan vi gå dypere i betydningen av det som er, og finne ord for å forklare det. Dersom vi ikke blir ferdig, ber jeg de ta tegningen med seg til timen neste gang.
ER
JØ
IV
H
For meg er tegning et verktøy for å ufarliggjøre vonde og vanskelige følelser, og alt det rare og usikre som man kan kjenne på innsiden.
å flykte. Tegning er for mange en snill måte å lande i disse følelsene på, helt ufarlig og utenfor en selv. Det handler ikke om prestasjon, eller hvordan ting bør eller ikke bør være på. Jeg ønsker å bringe håp i tegneprosessen. Derfor foreslår jeg også at man kan tegne hvordan man ønsker å ha det. Dermed kan man sammenligne nåværende situasjon med ønsket status, og se på forskjellen for deretter å snakke om hvordan man kan komme dit. Gjennom dette kan man til og med sette seg lystbetonte, tilgjengelige mål som kommer fra en selv, som en føler seg motivert til å jobbe mot. På denne måten blir det å tegne så mye mer enn bare å tegne, det er både et middel mot et mål og et mål i seg selv i form av en prosess av å knytte tråder sammen. Videre kan man i etterkant gjenkjenne følelser og utvide eget ordforråd for følelser, slik at man kan snakke med de rundt seg om det som er vanskelig. Tegning gir en erfaring gjennom følelser og ikke gjennom den rasjonelle hjernen. Dette er erfaring som ofte sitter lenger, siden den kommer gjennom oppmerksomt nærvær. Ordene er ikke noe man trenger å huske, men det kommer naturlig når følelsen eller utfordringen oppstår igjen.
Ønsker du å teste selv?
1. Legg frem blanke ark og farger 2. Ta en dyp pust, minn deg selv på at det ikke skal se ut som noe spesielt 3. Sett på en timer på 20 min 4. Bruk intuisjonen på de fargene du tiltrekkes av 5. La deg selv tegne det du føler og kjenner på 6. Etter du er ferdig (du kan forlenge timeren) se på den og se om du kan sette ord på hva det representerer. 7. Om du ønsker ta kontakt med oss eller meg på mail, og vi kan sammen forstå den over en individuell samtale over nett eller fysisk. Lykke til! Husk kreativiteten gir ofte tilstedeværelse og nysgjerrighet der vi kan finne ut av hva vi faktisk bærer på.
23
FOKUS
BEGYNN Å MALE PÅ
1-2-3
I ROS er vi så heldige å være omgitt av mange kreative mennesker. En av dem er Linn Kanestrøm, som maler de vakreste bilder. Da vi spurte om hun kunne gi oss noen tips til hvordan man enkelt kan komme i gang med å male, var hun ikke vanskelig å be. Vi har til og med fått teste selv.
24
Kjøp inn noen små lerret, gjerne 50x50 eller 60x60. Det kan være greit å ikke ha for store lerret helt i starten. Du trenger noen pensler. Gjerne noen brede, flate pensler og noen med rund bust. Det finnes rimelige og greie pensler hos Søstrene Grene for eksempel. Kjøp noen farger du liker! Pluss hvitt og sort. Jeg anbefaler akrylmaling da den tørker raskt og ikke lukter. I tillegg løser den seg med vann.
Så er det bare å sette i gang! Det finnes masse teknikker man kan bruke. Tips til en enkel teknikk får du her:
Grunn et lerret med et strøk maling. Du kan ta en lys eller mørk farge, for eksempel en mørk grå eller lys beige. Bruk så to farger du liker + litt hvitt og bland rett på lerretet. Bruk en pensel til å blande malingen utover. Bruk både vannrette og horisontale strøk. Når malingen er strøket utover en del av lerretet, tar du et silkepapir eller plastfolie og legger oppå malingen. Stryk over med hendene og riv så av. Dette vil skape fine effekter med ulike sjatteringer på det som er igjen på lerretet. Papiret eller folien kan du så krølle sammen og trykke andre steder på lerretet. Med dette får du andre spennende detaljer i bildet. Denne prosessen kan du gjenta flere steder. La det tørke og gjenta prosessen, eller gå over med pensel der du måtte ønske. Det er viktig å leke seg og se hva som oppstår underveis. Ha det gøy! Har du grunnet med mørk farge velger du noen lysere nyanser oppå. Har du grunnet det lyst kan det være fint med noen mørke nyanser oppå. Noe annet du kan bruke til å påføre maling med, er en gummispatel. Dette får du kjøpt på Biltema for eksempel. Grunn lerretet her også. Velg deg så noen farger du liker godt og legg litt maling rett på lerretet. Bruk så spatelen til å dra ut malingen i ulike retninger. Bruk kanten på spatelen til å lage striper i ulike retninger. Se hva som dukker opp underveis. Du får gjerne noe spennende frem som du liker. Marker de områdene som du liker med maling rundt. Markeringen gjør du med å male rundt med pensel. Det kan bli fine resultater uten at det er komplisert å utføre
Et alternativ til å benytte lerret, er å bruke tegneark for akrylmaling. Ta for eksempel fire ark og legg ved siden av hverandre, to oppe og to nede som danner en helhet. Det blir som et stort firkantet lerret. Ha en centimeters mellomrom mellom arkene. Ta så maskeringstape i kryss mellom arkene og rundt, slik at det blir som en ramme. Så maler du på kryss og tvers over alle arkene. Bruk vannrette linjer, loddrette linjer, store penselstrøk og små penselstrøk. Du kan lage linjer, prikker, store felt med en farge eller små felt. Det er helt opp til deg. Når du har gjort dette og malingen har tørket, trekker du av maskeringstapen. Du sitter da igjen med fire små malerier som kan settes i ramme. Dette er en gøy måte å arbeide på. Husk å tørke mellom strøkene slik at du beholder fargene du arbeider med. Jobber du for lenge med malingen våt vil alt blande seg til en grå farge. Så mal litt, la det tørke og start så med å gå over på ny. Husk også å skylle pensler eller tørk godt av dem mellom nye strøk.
25
SPISEFORSTYRRELSER
– HVA VET VI EGENTLIG?
TEKST: MARIANNE CLEMENTINE HÅHEIM, ROS
Hva vet vi egentlig om spiseforstyrrelser? Hvem får disse lidelsene, og hvorfor? Hva vet vi om effekten av behandling? Og stemmer det at stadig flere strever med mat og kropp under covid-19? Dette var blant spørsmålene ROS utforsket i en sofasamtale på Bergen offentlige bibliotek i høst. Samtalen var første arrangement i en rekke vi har kalt «Den nye sjelen?». I sofaen satt Øyvind Rø, professor i psykiatri ved Universitet i Oslo og forskningsleder ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser ved Oslo Universitetssykehus, og Kristin Børresen, frivillighetskoordinator og foredragsholder ved ROS
– Selv om jeg har jobbet med personer med spiseforstyrrelse i veldig mange år, er jeg stadig undrende til hva dette fenomenet egentlig er for noe, sa Øyvind innledningsvis. – I forskningen strever man med å lage regler for hva som er friskt og når man kan si at noen er syk. Vi har ikke funnet noen helt klare retningslinjer for dette. Fremdeles er det flest kvinner som rammes av spiseforstyrrelser, og hos de aller fleste starter problemene i siste del av tenårene. Ifølge Øyvind er det hevet over enhver tvil at det er en genetisk komponent, og at man kan arve noen sårbarheter for å utvikle en spiseforstyrrelse. Når det gjelder forekomst, er det komplisert å måle. – Med alle forbehold så pleier man å si at blant europeiske kvinner får kanskje 1–4 prosent anoreksi i løpet av livet, 1–2 prosent bulimi og 1–4 prosent overspisningslidelse. I norsk sammenheng vet vi egentlig ikke. Pågangen til ROS og behandlingsapparatet har økt voldsomt etter pandemien, og man ser yngre og sykere pasienter. Øyvind mener det er veldig naturlig å tenke at dette har en sammenheng.
Øyvind Rø
Kristin Børresen
26
– Jeg har snakket med en del ungdommer som beskriver en hverdag hvor de har sittet foran en skjerm hele tida. Det vanlige sosiale livet og kontakten med andre har blitt helt annerledes. Når man blir mer isolert fra hverandre, blir man mer utsatt for å bli nedstemt, urolig og trist, og da er man også mer utsatt for å få mer av disse tankene rundt mat, vekt og kropp. I ROS forteller ansatte og frivillige på chat at hevendelsene har blitt både flere og tyngre etter korona. Yngre personer enn tidligere tar kontakt, og har ofte mer sammensatt problematikk. På chat har vi også sett en dobling i antall selvmordshenvendelser.
”
Det pågår store prosjekter i verden for å prøve å finne ut hvilke gener som er forbundet med spiseforstyrrelser.
”
ROS er dette noe vi ofte hører, fortalte Kristin. – Mange sier at «Jeg gikk i behandling og tenkte at behandlerne skulle fikse meg og gjøre meg frisk, men så skjønte jeg at nei – jeg må ville det selv». For å få frem dette viktige endringsønsket i en person, må man jobbe med ambivalens og motivasjon, sa Øyvind.
– Mange forteller at de trodde de var friske, men så skjønte de at de var helt avhengige av rutinene i hverdagen for å være det, fortalte Kristin.
– Jeg må prøve å bli med personen inn i spørsmål som: «Hva er det du egentlig ønsker med ditt liv?», «Hvordan ønsker du at det skal se ut om et år?», «Hvilke verdier er viktige for deg, og hvordan påvirker den spiseforstyrrede atferden deg i å nå disse verdiene og det du ønsker at din hverdag skal være fylt med?». Dette må man ofte bruke mye tid på.
– Folk har blitt mer ensomme, fått mer tid å fylle, og da satt i gang med dette kroppsprosjektet.
På forskningsfeltet innen spiseforstyrrelser er det mye fokus på det man kaller biologisk forskning og genetikk.
Når det gjelder hvilken behandling som tilbys i spesialisthelsetjenesten i Norge, understreket Øyvind at det er avhengig av hvem man møter, men at man i de nasjonale faglige retningslinjene er opptatt av å hjelpe den som sliter med å komme bort fra noen av spiseforstyrrelsessymptompene.
– Det pågår store prosjekter i verden for å prøve å finne ut hvilke gener som er forbundet med spiseforstyrrelser, fortalte Øyvind.
– Det er ikke én behandlingsteori eller tenking som er uovertruffen, men kognitiv atferdsterapi har ganske god forskningsmessig evidens. For barn og unge har man internasjonalt fått god erfaring med familiebasert terapi. Det jeg er opptatt av, er at det ofte tar for lang tid før en pasient får mer spesialisert hjelp. Kristin fortalte at ROS sine brukere ofte forteller om et for stort fokus på vekt i behandling, og at de mangler et sted å snakke om følelsene sine. Det er en tilbakemelding Øyvind Rø også har hørt. – Det er leit hvis det blir en hindring for å komme videre. Så er det også slik at jo lenger en undervekt får vedvare, jo vanskeligere kan det være å komme ut av spiseforstyrrelsen. Man kan få biologiske endringer som gjør det vanskelig å legge dette bak seg, og som også bidrar til at symptomene får leve sitt liv. Den viktigste suksessfaktoren i behandling er ifølge Øyvind det punktet hvor den som sliter, kommer frem til at de ønsker å gjøre noe med situasjonen sin. Også i
– Man er opptatt av å tilpasse behandling til nyere kunnskap om hjernen, og prøve å redusere den skamfølelsen som veldig mange pasienter har. Noen av oss er født med en hjerne som blir mer opptatt av detaljer og har vanskelig for å skifte fokus. Spørsmålet er: kan du bruke det på en konstruktiv måte og ikke en spiseforstyrret måte? En trend som vi er litt involvert i på Ullevål, handler om hvordan man mer aktivt kan bruke kritisk tenkning rundt samfunnets kroppsfokus også i behandling. Mange tilnærminger individualiserer problemene, men dette problemet oppstår i en kontekst. Vi må lære barn, oss selv og andre å ha et mye mer kritisk forhold til dette. Sterke pengekrefter bidrar til å opprettholde kroppsfokuset. Når det gjelder forebygging, mener Øyvind at det handler om hvordan barn og unge har det i sin allmennhet. Har de det bra på skolen, fritiden, hjemme? Hvis de har det, så vil disse problemene også bli mindre, hevdet han. Avslutningsvis la han til: – Som foreldre må vi tenke på hvordan vi snakker om egen og andres kropper. Barn fanger opp det.
Hør hele sofasamtalen i Bergen offentlige bibliotek sin podcast, BOBcast.
27
28
Eiendomsinvest 1 AS
Divisjon Psykisk helsevern Furnesv 26 2380 BRUMUNDDAL Tlf. 915 06 200
Myrabakken Næringssenter 6010 ÅLESUND Tlf. 70 17 83 00
Divisjon psykisk helsevern Tlf. 05 300
Bergenhus og Årstad Engen helsestasjon for ungdom Teaterg 41, 3 etg., 5010 BERGEN Tlf. 55 56 94 20
Holmlundvegen 2, 2312 OTTESTAD Tlf. 916 90 440
Optimera AS Monter Stormarked Forus
Boots Apotek
Kvaløysletta Manetv. 2 9100 KVALØYSLETTA Tlf. 77 75 89 90
Eidskog kommune
Oppvekst og Læring Tlf. 62 83 36 00
Tjore 85 4887 GRIMSTAD Tlf. 907 68 447
Båtsfjord kommune
Maskinveien 7 4033 STAVANGER Tlf. 476 03 300
Ullensvang kommune
Tlf. 78 98 53 00 batsfjord.kommune.no
Tlf. 53 65 40 00 ullensvang.kommune.no
Sirdal kommune
Sarpsborg kommune
avdeling psykisk helse og rus
Kompetansesenter rus og psykisk helse Tlf. 69 11 60 00
Tlf. 38 37 90 00 sirdal.kommune.no
Badeveien 287, 3370 VIKERSUND Tlf. 32 74 97 00, www.modum-bad.no
Schweigaardsgate 14
0134 OSLO Bergenhus og Årstad Engen helsestasjon for ungdom Tlf. 962 09 666 Teaterg 41, 3 etg. - 5010 BERGEN www.jagassistanse.no
DIXI Ressurssenter mot voldtekt Bygdøy allé 1, 0257 OSLO Tlf. 22 44 40 50 www.dixi.no
Alfa kurs
Kirkegata 9, 3616 KONGSBERG Tlf. 32 73 63 75
Tlf. 55 56 94 20
E-po Divisjon psykisk helsevern Tlf. 05 300
Vi behandler unge med spiseforstyrrelser. Ta kontakt!
BadeveienBadeveien 287, 3370 287 VIKERSUND 3370 Tlf. 32 74 97 00, Vikersund www.modum-bad.no
Tlf. 32 73 63 75
Telefon 32 74 97 00
Capio Anoreksi Senter AS Jens Wilhelmsensg 1 (inngang E) 1671 Kråkerøy Tlf. 69 36 19 00
www.modum-bad.no
www.capioanoreksisenter.no
T: 64 97 23 00 M: post@kisif.no W: http:/kisif.no A: Langbakken 9, 1430 ÅS
Schweigaardsgate 14 0134 OSLO Tlf. 962 09 666 www.jagassistanse.no
29 Illustrasjon: istockphoto
R O S S I TT T I L B U D Vårt rådgivningstilbud er gratis og tilgjengelig for alle, enten du akkurat har begynt å kjenne at forholdet til mat og kropp har blitt vanskelig, om du har en spiseforstyrrelse, om du er pårørende, eller om du møter problematikken i din arbeidshverdag. Våre rådgivere består av både ansatte og frivillige som har bred og variert erfaring, med kombinasjon av faglig kunnskap og kunnskap basert på egenerfaring/pårørendeerfaring. I tillegg til rådgivning tilbyr ROS en rekke kurs, grupper og andre aktiviteter. Detaljert informasjon finner du på vår nettside nettros.no. Følg oss også på Facebook og Instagram @nettros.
INDIVIDUELLE SAMTALER
Ved ROS sine sentre tilbyr vi individuelle samtaler til alle som har et vanskelig forhold til mat og kropp. Individuelle samtaler er også tilgjenglig for pårørende/nærstående. Tilbudet er gratis, du trenger ingen henvisning og vi etterstreber kort ventetid. Individuelle samtaler tilbys både fysisk og digitalt.
RÅDGIVNING VIA CHAT
Via vår chat på nettros.no skal terkselen for å snakke med noen være så lav som mulig. Du har muligheten til å være helt anonym og vi møter deg på det du ønsker å snakke om. Ingen problemer er for små og ingen spørsmål er for dumme.
RÅDGIVNING VIA TELEFON OG E-POST
ROS tilbyr gratis rådgivning for personer i hele landet, via telefon eller e-post. Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt om du har fått et vanskelig forhold til mat og kropp, om du har en spiseforstyrrelse eller om du står nær noen med en spiseforstyrrelse.
SELVHJELPSPROGRAMMET «FÅ BUKT MED OVERSPISING»
ROS tilbyr individuelt veiledet selvhjelp gjennom programmet «Få bukt med overspising». Både fysisk og digitalt. Dette er et program rettet mot alle som sliter med perioder med overspising.
30
SAMTALEGRUPPER
I en samtalegruppe kan du jobbe med spiseproblematikken sammen med andre mennesker i lignende situasjon. Gruppene er aktuelle for deg som har erkjent at du har et problem og ønsker å jobbe deg ut av dette. Gruppene ledes av en person med helsefaglig bakgrunn.
TEMAKVELDER
Temakvelder er uformelle sammenkomster med ulike foredrag. Temakveldene er gratis og åpne for alle. Vi har for øyeblikket temakvelder i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.
PÅRØRENDESEMINAR
ROS arrangerer gratis heldagsseminarer som retter seg mot nærstående til personer med en spiseforstyrrelse. Seminaret arrangeres i Rogaland (i samarbeid med Stavanger Universitetssykehus) og Vestland (i samarbeid med Haukeland Universitetssjukehus).
PÅRØRENDEGRUPPER
Står du nær en som har en spiseforstyrrelse? Hos oss er du hjertelig velkommen til å dele opplevelser, erfaringer, tanker og bekymringer med andre i samme situasjon. ROS arrangerer åpne pårørendegrupper i Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo. Gruppene møtes en gang per måned.
KURS I MINDFUL EATING: BLI VENN MED MATEN
ROS arrangerer 8-ukers kurs i Mindful Eating. Kurset passer for alle som har et problematisk forhold til kropp, følelser og mat, som i perioder overspiser og ikke har kontroll over egne impulser i forhold til mat.
31
SOM STØTTEMEDLEM I ROS BIDRAR DU TIL AT: • ROS kan tilby gratis rådgivning uten henvisning og uten ventetid. • ROS kan drive forebyggende virksomhet i skoler og på andre arenaer. • brukerstemmen og erfaringskompetansen blir hørt og påvirker fremtidig helsetilbud. • flere kan få hjelp på et tidligere tidspunkt. • de som står nær også har noen å støtte seg til. • skam og tabu rundt spiseforstyrrelser reduseres. • flere kan forstå hva det egentlig handler om. I 2020 fikk ROS over 10 000 henvendelser. Med din støtte kan vi hjelpe enda flere.
NYTT MEDLEM? Meld deg inn gjennom å sende SMS med kodeord ROS etterfulgt av <Navn, adresse, e-post, fødselsår> til 2380. Medlemskap koster kun kr 200 per år.
tlf: 948 17 818 chat: nettros.no
web: nettros.no e-post:info@nettros.no
