Metaforum - Mai 2021 by NFFT Metaforum

NORSK FOREN IN G FOR FA M ILIETERA PI

Å RGA N G 3 9

M ai 2 0 2 1 ISSN 2 5 3 5 -7 4 6 8

INNHOLD Nye styremedlemmer

Kari Yvonne Kjølås 75 år

Transendert

Studentstemmen 90

Metaforum - Mai 2021

Elins novelle

Å starte for seg sjøl

Samskapende praksiser

Christines tankerekker

#kveldsmatpodden

Master i familiebehandling

Ny masterutdanning i Bergen

Gottman i Bergen

Dikt

Lederlivkonferansen

Podcast

Per, det er jazz i stemmen din

Filmer

Bøker

Musikk

Bøker til anmeldelse

Minneord Ingegerd Wirtberg

Fra arkivet

Redaktørens røst Med denne mai- utgaven feirer Metaforum digitalt 2 år. Det har vært spennende å få lov til å videreutvikle bladet, og å få mulighet til å vise frem det systemiske arbeidet som gjøres rundt om i landet. Vi settes stor pris på alle tilbakemeldingene vi får. Det hjelper oss til å være i kontinuerlig utvikling basert på feedback fra dere. Metaforum ønsker å være tett på fagfeltet. Dette året har det vært krevende da vi ikke har fått lov til å møtes fysisk. Vi aner optimisme og håper at vi fremover får mulighet til å ha flere møter ansikt til ansikt. På tross av pandemi så har det vært mulig å vise frem praksis, og det er vi svært glade for at skribentene har bidratt til. Fortsett å send oss tips til hva vi bør skrive om. I dette nummeret får dere bli bedre kjent med våre to nye styremedlemmer, Ingrid og Miriam. De ble valgt inn i styret på NFFT sin første digitale generalforsamling. Dere kan videre lese om familieterapiutdanningen på OsloMet, en langlesing fra Signe Vagle om hverdagsforankrede praksiser i barnevernet og om bakgrunnen for Lederlivkonferansen som arrangeres i november på Voss. I denne utgaven byr vi også på en samtale mellom Anne Kyong Sook Øfsti og Hans Christian Michaelsen som en «intro» til podkasten «Kveldsmat». Dette er bare noe av det dere kan fordype dere i. Les og lytt!

anmeldelse). Vi sender deg boken du ønsker, og så skriver du en anmeldelse som deles med Metaforum sine lesere. Til gjengjeld blir boken din til odel og eie. Neste utgave kommer i slutten av august. I mellomtiden håper vi på mange solfylte dager, og igjen mulighet for å være turist i eget land. Riktig god sommer ønskes dere alle!

Er n a Hen r iet t e

Dere kan fortsatt anmelde bøker (se bøker til

Metaforum - Mai 2021

Metaforumredaksjonen Er n a Hen r iet t e D. Tysk ø (redaktør)

Nytt materiale sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175

erna.tysko@metaforum.no Ørland

Siv Sæver aas

Formater: Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

(redaksjonsmedlem)

951 85 350 siv.severaas@metaforum.no Bergen

Ar n st ein Søvik (redaksjonsmedlem)

970 90 219 arnstein_sov@hotmail.com Volda

Svein År dal (layout & produksjonsansvarlig)

Annonsepriser: -

1/1 side: 5000,1/2 side: 2500,1/4 side: 1250,1/8 side: 675,-

988 11 444 svein.ardal@metaforum.no Oslo

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline neste nummer:

16.08.2021

Neste nummer kommer: 30.08.2021

Metaforum - Mai 2021

Norsk Forening for Familieterapi Sar i Lin dem an

Vibek e Lor en t zen

(Leder >2022)

(styremedlem >2023)

975 28 863 sari.lindeman@nfft.no

vibeke.lorentzen@nfft.no

Bergen

Horten

Sigu r d Rist e An der sen

Ben t e Bar st ad

(styremedlem >2022)

988 94 498

(styremedlem >2022)

900 82 701

918 49 236

sigurd.andersen@vid.no

bente.barstad@modum-bad.no

Oslo

Vikersund

Ar n e Olau ssen Nor m an n

Kim Hau gan An der sen

(styreedlem >2023)

(varamedlem >2022)

454 87 117

957 39 210

arnehoennormann@hotmail.com

kimhaugand@outlook.com

Færder

Oslo

M ir jam Øst evold

In gr id Heggelin g

(varamedlem >2022)

482 15 172

905 77 001

mirjam.ostevold@helse-bergen.no

Ingrid.k.heggelund@outlook.com

Bergen

Modum

Daglig leder, økonomi- og medlemsansvarlig

Medlemskap & priser Personlig:

890,-

Kr ist in S. Br eda T

469 36 842 kristin.breda@nfft.no Halden

www.nfft.no

Medlemskap inkluderer: -

Metaforum Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer

Bli medlem her

Metaforum - Mai 2021

Klar for et nytt styreår Et nytt styreår er i gang, og jeg har med meg et styre som for første gang ble valgt inn på et digitalt årsmøte. Over førti medlemmer deltok digitalt på generalforsamlingen, som tradisjonen tro ble trygt dirigert av Hans Christian Michaelsen. Tilbakemeldingene fra deltagere var at et digitalt alternativ 90 gjorde NFFTs viktigste møte mer tilgjenglig for medlemmene. styret at vi må tilrettelegge for et digitalt alternativ på generalforsamlinger også i årene framover, slik at flere fagpersoner som er opptatt av familieorientert og relasjonelt arbeid kan delta.

Sar i Lin dem an Leder i NFFT

Et nytt styreår er i gang, og jeg har med meg et styre som for første gang ble valgt inn på et digitalt årsmøte. Over førti medlemmer deltok digitalt på generalforsamlingen, som tradisjonen tro ble trygt dirigert av Hans Christian Michaelsen. Tilbakemeldingene fra deltagere var at et digitalt alternativ gjorde NFFTs viktigste møte mer tilgjenglig for medlemmene. Den tilgjengeligheten må vi få til framover også. Det er tydelig for det nye Metaforum - Mai 2021

Foreningens digitale generalforsamling ble vellykket også innholdsmessig. Slampoet Sofie Frost åpnet sterkt med et kulturelt innslag. Familieterapeut Jan Stokkebekk sto for det faglige innslaget med overskriften "Oi-det hørtes alvorlig ut, har du vært i kontakt med en familieterapeut?" Med humor og alvor satt Stokkebekk ord på tema som mange medlemmer er opptatt av, nemlig familieterapeutenes posisjon i Norge. Stokkebekk leder en arbeidsgruppe som utarbeider forslag til ulike alternative sertifiseringer av familieterapeuter. Dette arbeidet skal fortsette også dette styreåret, og blir en viktig diskusjon på neste årsmøte. Styret håper at medlemmene får muligheten til å engasjere seg i disse diskusjonene, og ønsker å tilrettelegge for gode møteplasser for dette. Jeg har fått med meg mange fortsettende styremedlemmer i dette styreåret. De fortsettende og gjenvalgte medlemmene i styret er Bente Barstad, Sigurd Riste Andersen, Arne Olaussen Norrman, Kim Haugan Andersen og Vibeke Lorentzen. Vi takker av Lindis Courtney Jaatun og John

Gustavsen som avtroppende styremedlemmer. Tusen takk til dere! De nye kreftene i styret er Mirjam Østevold og Ingrid Heggelund. Mirjam Østevold holder på med en doktorgrad i systemisk psykoterapi og er leder for et ressurssenter for kreftrammede på Haukeland Universitetssjukehus. Ingrid Heggelund studerer Familieterapi og systemisk praksis, og jobber som miljøterapeut ved familieavdelingen på Modum Bad. Velkommen til dere! Det er også en glede og trygghet at både daglig leder Kristin Breda og Metaforum redaktør Erna Dahl Tyskø fortsetter med sine oppgaver også framover. Innsatsen til Kristin og Erna er viktig for foreningen, og sørger for god informasjonsflyt og inspirerende faglig påfyll. Jeg vil også her trekke frem Arnstein Søvik, Siv Sæveraas og Svein Årdal som sammen utgjør Metaforumredaksjonen og som sørger for at bladet fortsetter å nå ut til stadig flere. Årsmøtet ga styret viktige og spennende oppgaver. Styret fikk muligheten til å videreutvikle videobiblioteket. Videobibliotek er NFFTs digitale prosjekt som styret i NFFT har startet. Videobiblioteket skal bli en rik database av samtaler med personer som har vært betydningsfulle for familieterapifeltets utvikling. Fagpersoner, miljøer eller grupper som preger feltet i dag skal også intervjues. I tillegg skal filmer av arrangementer, systemisk kafeer og webinarer samles i dette videobiblioteket. Styret ønsker også å samle inn og systematisere eldre allerede eksisterende filmmateriale av familieterapeutisk interesse. Det komplette videobiblioteket skal etter hvert være tilgjengelig for NFFTs medlemmer via medlemssidene. Deltagerne på generalforsamlingen ga utrykk for at videobiblioteket er et initiativ de setter pris på.

Generalforsamlingen godkjente også mandatet for prisen som Årets Familieterapeut i NFFT. Dette skal være en annerkjennelse av en person eller gruppe som praktiserer i Norge, og utmerker seg, bidrar til utvikling, har hatt stor betydning, og/eller gir kraft til fortsatt utvikling av fagfeltet familieterapi og systemisk praksis i Norge. Prisen kan gis til arbeidsmiljøer, grupper, kollegieskap, erfarne eller yngre engasjerte fagpersoner. De som nomineres til prisen kan både være medlemmer av NFFT eller fagpersoner som ikke er medlemmer. Prisen skal deles ut årlig på NFFTs Generalforsamling. Årets familieterapeut skal også få bilde, diplom og blomster. I tillegg blir Årets familieterapeut hedret i Metaforum og på NFFTs nettside. Det er viktig for oss at prisen ikke oppfattes som en konkurranse, men som en mulighet for å løfte fram arbeid og initiativer som bli gjort av familieterapeuter og systemiske fagpersoner i Norge. Det er mange fagpersoner som gjør viktig familieorientert, relasjonelt og systemisk arbeid. Styret håper at mange medlemmer i NFFT engasjerer seg i å nominere fagpersoner til prisen. Styret ønsker også å fortsette arbeidet med å støtte lokale aktiviteter og samlingspunkter. Vi i styret har tro på at lokalt engasjement og aktivitet er en av de viktigste faktorene som bidrar til å fremme familieterapi og familieorientert tenkning, og gjøre dette viktige arbeidet mer synlig. Vi har allerede opprettet en støtteordning for medlemmer som ønsker å starte et lokallag, og det nye styret skal bidra med at oppstarten av systemiske kafeer og lokal aktiviteter skal være lettere. Det er nødvendig at styret gjør sitt ytterste for å fremme familieterapi og familieorientert tenkning. Vi ønsker å være en synlig aktør i samfunnet. Metaforum - Mai 2021

Styret i NFFT har fått 2 nye m Som en av de t o n ye var am edlem m en e i st yr et , er jeg blit t bedt om å pr esen t er e m eg selv. Jeg er u t dan n et syk epleier , er 43 år og h ar en m an n og t r e (n est en ) vok sn e bar n .

M ir jam Øst evold Varamedlem I hele min yrkesaktive karriere har jeg arbeidet i somatisk sykehus. De siste seks årene har jeg vært leder for et psyko-onkologisk tilbud etablert av Helse Bergen og Kreftforeningen. Min opplevelse i dette arbeidet er at systemisk psykoterapi blant annet hjelper kreftrammede familier å hente frem sine relasjonelle styrker. På denne måten reduseres belastningen som en slik situasjon fører med seg for de ulike medlemmene, til tross for at vi ikke kan endre den fysiske sykdommen. I mitt arbeid har jeg en del undervisning til helsepersonell. Da benytter jeg ofte anledningen til å introdusere dem for Batesons begreper om systemer og metakommunikasjon, samt Focaults ideer om makt og kunnskap. Å undervise om dette til mennesker som i hele sin yrkeskarriere har jobbet ut fra en lineær forståelse og med et positivistisk kunnskapstradisjon har vært utrolig interessant, og min opplevelse er at systemisk teori blir tatt imot med åpne armer og bidrar til en utvidet forståelse hos helsepersonell. Dette er nok en viktig grunn for at jeg brenner for å få kunnskapen om systemisk forståelse opp og ut, og jeg tror at den første steget her må være å få tittelen familieterapeut offentlig godkjent Som doktorgradsstudent ved The Tavistock Institute skal jeg sammen med Kreftforeningen se på hvordan psykososiale tilbud kan tilpasses kreftrammede menn.

Metaforum - Mai 2021

Kreftforeningen selv anslår at over 80% av brukerne av deres tilbud er kvinner, mens flere menn ønsker et tilbud tilpasset deres behov. De har derfor et ønske om å starte et tilbud som når ut til menn, og jeg har et ønske om å forstå mer hvordan menn tenker rundt egen sykdom. I dette kvalitative prosjektet skal derfor kreftrammede menn i Bergen, Oslo og Trondheim forhåpentligvis gi ny kunnskap til dette feltet gjennom aksjonsforskning, og vårt håp er at flere skal oppleve at hjelpen som tilbys er relevant. Noe forskning finnes på dette feltet, men her er det de kreftrammede medforskerne selv som får forme og utvikle tilbudet, noe jeg tenker er veldig spennende (og ikke minst systemisk). Som styremedlem i NFFT ønsker jeg å bidra øke familieterapeuters kunnskap og til å løfte frem systemisk teori til verden utenfor terapirommet.

medlemmer Jeg h ar n ylig blit t var am edlem i Nor sk For en in g f or f am iliet er api. Jeg er st u den t ved VID, h vor jeg t ar m ast er i f am iliet er api og syst em isk pr ak sis.

In gr id Heggelin g Varamedlem Da jeg i 2006 valgte å utdanne meg til sykepleier, husker jeg ikke at det lå noe «kall» eller drømmer og hensikter om å redde verden bak valget. Jeg tenkte det var et yrke med mange valgmuligheter, at jeg elsket å snakke med og bli kjent med mennesker, og at sosiale ulikheter og urettferdighet var noe som engasjerte meg veldig. Jeg fant raskt en faglig identitet, og forelsket meg i psykisk helse og rusfeltet. Dette var svært meningsfullt arbeid og jeg gledet meg til å gå på jobb hver dag. Jeg ble tidlig i karrieren opptatt av makt, men uten at jeg kunne formulere det på en måte som gjorde en forskjell for noen. Jeg var innom somatisk barneavdeling, i rusbehandling, psykiatri, kommunal tjenestetildeling, og rehabilitering. Jeg ble i løpet av min kliniske praksis på disse ulike stedene stadig mer bevisst på noe som skurret for meg, som jeg ikke helt kunne sette fingeren på. Dette ville jeg finne ut av, og lære mer om. Jeg har vært en del av et system som gjorde at pårørende blir ressurser for hjelpeapparatet, uten at de får støtten og hjelpen de behøver. Jeg har sett at pasienter kommer inn til behandling, uten at det de selv opplever som nyttig og viktig, blir tatt hensyn til. Jeg har vært med på å bidra til endringer hos individer som vil rokkere på hele systemet som venter hjemme, uten at vi tar de dette vil påvirke med inn i rommet, fysisk eller

figurativt. Jeg har opplevd at det har vært mye fokus på relasjonen mellom terapeut og klient, men ikke på klientens relasjoner til viktige andre. Her er det et vell av tapte muligheter, som noen med systemisk kompetanse kunne sett og dratt nytte av til klientens fordel. Det skulle likevel gå en stund før jeg endte opp på familieterapistudiet, etter å ha fått en dytt i riktig retning av Lennart Lorås, en lur og raus professor jeg tilfeldigvis fikk kontakt med. Takk og pris. For nå får jeg lov til å oppdage noe nytt hele tiden når jeg leser pensum. Det føles som at jeg har kommet «hjem» på et vis. Jeg angrer på flere ting når jeg tenker over hva som lugget for meg i klinikken; hva mange av de jeg skulle hjelpe måtte ha opplevd i møte med meg. En normativ, patologiserende, lineær tankegang, som helt sikkert førte til at de satt igjen med en følelse av at det var noe galt med dem, at de var problemene sine. Jeg er med andre ord nyforelsket i feltet, og håper at jeg kan bidra i styret nettopp i kraft av det å være ny ? at jeg kan lytte og lære, og stille de «dumme» spørsmålene når jeg lurer på noe. Jeg stiller herved all min nysgjerrighet og entusiasme til rådighet!

Metaforum - Mai 2021

K ar i Yvonne K

Ær esmedlem fylte 75 år 90

Metaforum - Mai 2021

K jølås,

m i NFFT, r 18. mar s Kari Yvonne Kjølås er èn av 3 æresmedlemmer i Norsk Forening for Familieterapi. 18. mars fylte Kari 75 år og vi vil også her i Metaforum gratulere henne med dagen som var! Kari har vært sentral i foreningen nesten helt fra starten. Hun har gjennom nærmere 25 år vært redaktør for medlemsbladet Metaforum. Sammen med styret i NFFT har hun stått hovedansvarlig for Førjulsseminaret i Gamle Logen i 20 år. Den innsatsen Kari har lagt ned for NFFT gjennom et langt yrkesliv er enorm. Det er ingen som aner hvor mange timer hun har sittet på kjøkkenkontoret sitt hjemme i Lier og jobbet med smått og stort som handlet om faglig innhold, tekster, bilder, layout, veiledning til skribenter, redigering og korrektur av Metaforum. Avtaler og planlegging for Logen. Hun laget brosjyrer og

reklamemateriell for arrangementene våre. Kari husket alle detaljer om hva NFFT hadde gjort tidligere og bidro aktivt i tenkningen rundt hva foreningen var og burde være. Hun hjalp stadig nye styremedlemmer inn i arbeidet med å lede foreningen gjennom raust å dele all sin erfaring og kunnskap. I mange år holdt hun hele oversikten over NFFTs gjøren og laden - hun var bindeleddet til historien vår og broen mot framtiden. Det ble nesten et liv. Kari = NFFT I 2019 takket hun av som redaktør for Metaforum og overlot stafettpinnen til ny redaktør og sittende styre. Hun skulle bli skikkelig pensjonist. Da måtte vi klare oss uten henne.

NFFT vil m ed det t e n ok en gan g t ak k e Kar i f or in n sat sen f or f or en in gen og øn sk e h en n e alt godt i ju bileu m sår et ! Kristin Breda, daglig leder i NFFT Metaforum - Mai 2021

T RA NS

« Ov ersk ri de gre f orandre noe i de ov ersk ri der s 90

Før eg går f r å ar beid k an eg av og t il st oppe opp m øt e eit blik k som ik k je er m it t . Det er som au ga Nok r e gon gar k an det ver e David. An dr e gon gar k t il er det in gen der . Ber r e eit t om t blik k . T

Metaforum - Mai 2021

SENDERT

enser ? f or ek sempel a en grad at f enomenet i n egen k ategori »

og sjå m eg sjølv i spegelen . Nok r e gon gar k an eg ser gjen n om m eg og t ilbake på m eg, på sam e t id. k an det ver e Ben dik som m øt er blik ket m it t . Av og To slit n e au ger som st ir r ar t ilbake på m eg. Tek st : Arnstein Søvik

Metaforum - Mai 2021

Uansett kven sitt blikk eg møter. Uansett kva historier eller emosjonar desse auga forsøker å drage meg inn i, så skal eg stritte i mot. Eg skal tørke av meg blikka eg ser i spegelen. Før eg går heim til mitt ekte liv. Alle har vi lært i utdanning og rettleiing: Du skal ikkje ta med deg arbeidet heim.

skal tørke av oss alle inntrykka og låse inne alle kjenslene våre i eit fiktivt kjenslearkiv før vi går frå arbeid. Det er ein terapeuts erkjenning at erfaringar frå praksis kan transcendere og overskride desse fiktive grensene vi har skapt. Uavhengig om eg likar det eller ikkje. Eg vil forsøkje illustrere at

«Legg frå deg bekymringane før du tek helg». Det er nok velmeinande råd. Det skal vere tette skott mellom arbeid og heim ? privat og profesjonell. Både når det gjeld informasjon, kognisjon og emosjon. Dessverre er det berre ein av desse tre som let seg forankre i eit lovverk. Tausheita, den vi kan signere med blekk. Tilliten og alt det som er forankra i det relasjonelle kan også verte bindande signaturar. Desse transaksjonane kan gjelde begge vegar. Du skal ikkje ta med deg heimen på arbeid. Ikkje avsløre for mykje om deg sjølv. Ikkje ha for mange bilde av borna på kontoret. Midt mellom desse ytterpunkta er der viktige nyansar. Eg har ofte undra meg over kva eg skal meine om dei verkeleg gode dagane? Skal ein forsøke å tørke av seg eit smil, ei lystig kjensle eller ein inspirasjon som spirar frå eit terapeutisk møte? Hadde det vore riktig å gjere det? Fr å beh an dlin g og t er api t il? I denne konteksten, som oftast vert beskrive med omgrep som terapi og behandling, er det alltid minst to blikk som møtest ? eg ser på deg og du ser på meg. I dette feltet skal det oppstå noko. Noko mellom og noko i. I denne forteljinga ynskjer eg studere det som skjedde mellom meg og ein ungdom. Eg skal ikkje argumentere for at vi skal bære med oss alle opplevingar og inntrykk heim til ei kvar tid. Samtidig vil eg heller ikkje sei at vi alltid Metaforum - Mai 2021

desse erfaringane også kan ha fleire funksjonar enn å berre være tjuvar av vår dyrebare merksemd eller tappe oss for medkjensle. I den teoretisk verda har desse fenomena blitt døypte fleire gongar. Frå behandling og terapi til overføringar og mot overføringar. Vidare til sekundær traumatisering, vikarierande traumatisering og sjølvsagt omsorgstrøyttheit og utbrentheit. Omgrepa for å beskrive det som skjer mellom pasient og terapeut har ulike valørar alt etter kven som skal være hovudpersonen. I denne forteljinga har desse fenomena ingen slike namn. Lok e For ei tid tilbake henta eg ein ungdom på venteromet. Han var tynn og kledd i svart. Han hadde inga kappe, men det verka likevel som han var innsvøpt i noko beskyttande. Augene var intense, men også innbydande. Denne ungdommen hadde venta nokre veker på å kome til meg ? utan at han visste noko om meg. Eg fekk først vite om dette menneskets-eksistens han for nokre dagar sidan. På den korte tida hadde eg likevel fått anledning til å blade meg gjennom ei lang tilvising. Den innehaldt alle sentrale punkt i livet til denne ungdommen ? sett frå ein tilvisar sine auge. Loke hadde lang ansiennitet frå bransjen.

Faktisk lengre enn meg. Alle instansar, frå psykiatri, barnevern til rettsvesen, hadde vore ein del av livet hans sidan han først såg dagens lys. Det skjer noko i meg når eg treff menneskjer som Loke. Av erfaring veit eg at dette ofte er ungdom som har ei signifikant overvekt av negative erfaringar med

etablere ein relasjon. Byrjinga er essensiell for det vidare samarbeidet og for gode prognoser. Eg måtte handle rakst og truverdig. Kanskje skulle eg kome Loke i forkjøpet og vise at eg faktisk stolte på han?

hjelpeapparatet og vaksne som skal hjelpe dei. Vaksne, akkurat slike som meg. Kanskje er det derfor desse møta vert krevjande og utfordrande. Mykje står på spel og etikken vert sett på prøve. Eg har eit ynskje som riv djupt i meg. Eg vil forsøke å gi eit tilbod som passar akkurat Loke. Noko som røyrar akkurat han, noko som gir meining og kanskje håp.

med meg. Mykje stod på spel for han. Tunge lodd var stramt knytt rundt den tynne kroppen. Dagen er komen for første samtale. Eg hentar Loke i resepsjonen. Han sit taus i enden på ventesona og fiklar med ei tjuvepakning sigarettar. Vi går tause saman opp trappa til kontoret mitt. Eg får ein ide. Ein ide for korleis eg skal kickstarte denne alliansen. Manipulerande, ville kanskje nokon tenkt. Vel inne på kontoret finn vi kvar vår stol.

Loke var 17år då han vart tilvist meg. Historia var full av traumatiske hendingar, risikofaktorar og vanskeleg livsvilkår. Likevel så gjorde den på papiret inga innverknad på meg. Det er vel ein konsekvensen for oss i vårt virke. Kanskje er det ein nødvendig konsekvens, at vi skal kunne blade gjennom desse fortellingane, utan å verte overvelda av det bilete som alle orda teikna på arka framføre oss. Eller lagrar desse historiene seg. Tyngre og djupare enn eg eigentleg forstår sjølv? t illiT Tillit, dette vanskelege omgrepet som blir skrive frå mitt perspektiv til ditt perspektiv, baklengs og framlengs, på akkurat same måte ? må alltid være fundamentet i møte mellom menneskjer. Men kva kunne eg gjere for at Loke skulle få ein ide om at han kunne ha tillit til meg? Vi veit frå forsking på terapi og brukarerfaringar at vi har knapt med tid til å

Loke hadde oppfølging frå politiet for ein voldsdom. Ein del av straffa var å gå til samtale

«Terapeut: Unnskyld meg Loke. Dette gjer eg vanlegvis ikkje, men eg berre må ha meg ein snus før vi sett i gong med samtalen. Kan eg by deg også på ein også?». «Ehh, Jo, Takk.» seier Loke og gir meg eit litt forundra blikk. Terapeut: «Vær så god, Loke. Du veit det Loke, no har du noko på meg! Visst du skulle fortelje til nokon at eg har gitt deg snus, på ?BUP?, då kan eg risikert å få sparken.» Loke serverer meg eit usikkert smil. «Meinte han verkeleg det?» ser eg for meg at han tenker. Det gjorde eg det, og eg gjorde det heilt bevisst! Vi held fram med å presenterer oss for kvarandre. Eg formelt, han uformelt. Eg med eit mandat, han med eit ynskje. Ynskje han hadde var enkelt og konkret. Loke ville prate seg gjennom historia si. Han ynskja ikkje noko utgreiing eller noko diagnose. Berre samtalen i si edlaste form. Ein gong i veka, Metaforum - Mai 2021

tysdag kl. 1400. I møte med ein terapeut vil makt alltid vere tilstade. Det er eit ujamt møte frå byrjing til slutt. Terapeuten kan definere både relasjon, individ, situasjon og meining. Å tru at ein liten snus, eller eit regelbrot, kan endre dette må vere ein utopi. Men det å vise eit unntak, gjere seg til noko annleis, uventa og ufarlig ? kan moglegens vere ei byrjing på ei endra oppleving for Loke. Ein spire for noko eg seinare kan hauste. Ein kan sjølvsagt debattere om ungdom som Loke treng terapi eller ikkje, og ein kan verkeleg debattere om min opningsintervensjon var nødvendig. Eller om eg kanskje til og med gjekk over streken. Regelbrot aldri må verte eit mål i seg sjølv. Samtidig må ein av og til gjere noko annleis og uventa for å treffe det einskilde menneske, der akkurat det menneske er. Av og til må ein stave «tilliT» baklengs. Formålet mitt var å skape eit samspelet som skulle gi moglegheiter for nye relasjonelle erfaringar og samskape augeblikk som forhåpentlegvis kunne vere utviklingsstøttande. Terapikonteksten skal vere ein arena der ein kan trene seg på nettopp det, å vere menneske, på godt å vondt. Lok e m ot ver den Det er både umogleg og unyttig å drage ein lesar gjennom den verbale reisa som Loke guida meg gjennom. Ekte erfaringar, opplevingar og ambivalente refleksjonar.

Som eit godt gamaldags radioteater følgde eg Lokes barndom og oppvekst gjennom denne forteljinga. Time etter time, tysdag etter tysdag. Eg trengte ikkje notere eit einaste ord. Eg trengde berre lente meg tilbake og lytte. Både fordi detaljane var uviktige og fordi kvart einaste ord trefte meg så uendeleg djupt. Historia eskalerte stadig. Klimaks kjem når Loke ser at det har gått for langt nedover med mor hans. Mora, som skulle vere ein nstein Søvik omsorgsperson for Loke og syskena, hadde blitt saman med ein utagerande rusmisbrukar. Mannen sitt nærvær var Metaforum - Mai 2021

destruktivt for den vesle, sårbare familien. Dette kunne ikkje halde fram. Noko måtte skje. Alle gode historier treng motpolar, heltar og antiheltar. Loke kunne ikkje pressast lengre. Han tek ansvar og handlar, han måtte det. Ei sjølvstendig handling, generert frå kjærleik, sinne og frykt. Handlingane resulterer ein skikkelig slåsskamp. Ei total rasert leilegheit og øydelagde relasjonar. Loke får ikkje være helt lenge i dette narrativet. Han blir meldt til politiet. Etter nokre veker på rømmen vert han tatt av politiet 90 og seinare dømt for handlingane han utførte. Terapeutar treng av og til eit kompass. Noko å styre etter ? også når ein skal navigere gjennom språk, kjensler og moral. Ei kvar handling er moralsk i den augeblikk av tid den blir begått. Denne setninga har vore eit viktig kompass for meg dei gongane eg vert tilskodar i slike forteljingar som den Loke involverte meg i. Ei formell straff. Ytre fordømming og eit krav om unnskyldning hadde ført til at Loke sat igjen med eit enda større behov for å rettferdiggjere handlingane sine. Han hadde gjort det einaste rette! Som terapeut er det vere fristande å bli partisk, men likevel er det farleg å ta parti. Det var Loke mot verden. Mi viktigaste oppgåve var no å unngå at samtalen hvarerte mellom forsøk på fordømming eller forsøk på rettferdiggjering. Sjølv om Loke trengde ei kjensle av at noko var på lag med han ? ville eg bli ein unyttig lagkamerat dersom eg ikkje samtidig forsøkte å løfte han ut av ein «anten eller» og «meg mot verden» diskurs. Den ivr ige t er apeu t Det forresten ikkje berre mine eigne regelbrot og høgt svevande refleksjonar om tillit eg skulle bidra med. Det Loke skulle ha var samtale, bearbeiding og støtte i den vanskelege situasjonen har hadde hamna i. For å oppnå ambisjonen, eit håp om noko terapeutisk eller noko kunne føre til endring så må slike samtalar overgå til noko meir enn

utveksling av ei forteljing. Kanskje var det derfor eg allereie høyrde to historier. Ei historie om vagabondering, avmakt, sinne, vald og kriminalitet ? den tilvisar forsøkte å fortelje meg. Samtidig kunne eg høyre ei anna historie. Inspirert av narrative idear leita eg etter det som også måtte vere tilstade i ei historie om vald og sinne, «det fråverande men implisitte». Med dette perspektivet kunne eg også høyre ei fortelling om ansvar, sjølvstendigheit og kjærleik. Kompasset viste meg nye retningar og eg fekk nye idear. Loke skulle gå frå å vere den «kriminelle» til å bli den «kjærlige». Den enkle «anten eller» historia om valden, vart bit for bit og ord for ord, erstatta med den langt meir sofistikerte historia om Loke som stod opp for seg sjølv og familien. Ein som tok ansvar og var sjølvstendig. Ein overivrig terapeut laga planen klar for neste time. Th e f in al cou n t dow n Uttrysta med omgrepa ?ansvarlig? og ?sjølvstendig? skulle eg navigere oss vekk frå den destruktive historia gjennom eit nytt narrativ. Det var den perfekte finale for terapien, tenkte eg. Åtvaringar om at inga tilnærming passar alle, eller at all terapi må vere fleksibel nok til å passe den gitte situasjon - kunne ikkje vore lengre unna bevisstheita. Timen var komen. Rekonstruksjonen kunne byrje. Entusiasmen min må ha gløda, bokstavelig talt. Men til inga nytte, dessverre. Eg veit ikkje nøyaktig kva som skjedde, men raskt oppdaga eg at Loke ikkje hengde med på mi reise. Han gløda ikkje og hadde rykka tilbake til start. Loke forstod rett og slett ikkje kva eg dreiv med! Sjølv om pasientane våre ofte kan være aldri så tolmodige når dei skal hjelpe oss terapeutar ? måtte eg til slutt gi slepp på denne reisa. Vi avslutta timen like etter. Eg var nok både betenkt og litt irritert då eg gjekk heim den dagen. Det var ikkje slik det skulle ende. Finala vart utsett. Heldigvis, Loke og eg var einig om ein siste samtale. Metaforum - Mai 2021

Tr an scen der t ? Neste time vart starta med ei unnskyldning. Eg letta på sløret og forklarte kva eg hadde forsøkt å oppnå. Ei gjennfortellande reise som skulle hjelpe Loke å sjå seg sjølv frå eit anna perspektiv. Eg innsåg at dette ikkje passa han og tok ansvar for det. Eg beklaga. Så måtte eg tenke litt. Loke hadde briljert som historieforteljar. Eg hadde mislykkast som narrativterapeut. No hadde eg ingen plan lenger, det var ei ærleg sak. Då slo det meg. Her var noko eg kunne hauste likevel. Terapeut: «Forresten Loke, veit du kva eg akkurat kom på?» Loke: «Nei?» T: «Eg har slutta å snuse sidan sist du var her!» L: «Å?» T: «Ja, eg har det. Og eg må takke deg for hjelpa.» (Loke skjærer ei grimasje som kommuniserer tydelig at han ikkje forstår samanhengen) T: «Etter du var her sist, så skjedde det noko. Eg trur eg var litt rastlaus og irritert når eg gjekk heim. Eg huskar ikkje så mykje frå sjølve dagen. Men på kvelden oppdaga eg at eg var tom for snus. Derfor kjørte eg på butikken for å kjøpe meir. Akkurat då eg kom inn på butikken oppdaga eg at eg hadde gløymd lommeboka mi heime. Først var eg irritert. Irritert på meg sjølv og tenkte at eg no måtte køyre heilt heim og hente lommeboka. Men så skjedde det. Eg tok meg sjølv i å kjenne litt ekstra godt på denne irritasjonen. Eg kjende at det var avhengigheita eg var irritert på. Ikkje meg sjølv. Eg var irritert fordi denne gifta har makt over meg. Så gikk det opp for meg at eg vil vere sjølvstendig, ikkje avhengig. Her må eg ta ansvar, tenkte eg. Så eg tok eit val. Eg sluttar!» (Loke ser overraska på meg) T: «Eg såg ikkje samanhengen før akkurat no. Eg er heilt sikker på at det var di forteling om korleis du tok ansvar og viste sjølvstendigheit Metaforum - Mai 2021

som har påverka og inspirerte meg!» L: «Oj. Er det mulig?» T: «Tja. Eg ser ikkje heilt kvifor det skulle vere umulig?» L: «Det er kult å tenke på, at eg kunne hjelpe deg med noko!» Dersom eg trur på terapi, behandling og endring, så må eg også leite etter det som er i bevegelse i meg sjølv. Eg er, på godt og vondt, open for at også eg kan verte påverka av det vi 90 skapar saman i ein samtale, eller i ein transaksjon. Kva skulle elles vore alternativet? Kva om den definerte pasienten, Loke eller ein annan, kunne tørke av seg pasientrolla før han gjekk heim til sitt «ekte liv». Kva funksjon ville då terapi eigentlig hatt? I dette tilfellet hadde kanskje «det terapeutiske» transcendert, blitt noko større enn sin eigen bevegelse. Som ein rekyl slo det tilbake på meg. Ikkje som noko skummelt eller farleg, men som noko bevisstgjerande, opnande og inspirerande. Vesle spegel på veggen der ? Som henta frå eventyret kan det av og til vere freistande å snakke til seg sjølv gjennom spegelen. Er eg god nok? Er eg til hjelp? Kanskje kan det også vere freistande å spørje kven som eigentlig ser tilbake på meg. Ikkje minst; kven er eg eigentlig? Er eg terapeuten som berre forsøker å behandle dei rundt meg ? utan å forstå dei? Vert eg sjølv endra av desse samtalane? Vi kan dessverre ikkje lukkast med våre intensjonar kvar gong. Det vil sjølvsagt også sette spor. Av og til. Når eg går heim og dagen er på hell. Då vert eg lukkeleg dersom sola framleis skin. Brennande og strek. Desse nødvendige, men også farlege strålane gir meg alibiet eg treng til å forkle det av og til tome blikket med mørke solbriller. Etter slike menneskemøter, som dei eg hadde med Loke, så skjer det noko med meg. Spenning, ambivalens, delte sorger, gleder og kjensler av frustrasjon har samla seg opp lenge nok. Idet same eg stenger ljoset ute, kan det kome innestengde tårer fram frå

mørket. Nokre tårer av smerte - andre menneskjer si smerter. Nokre tårer er av rein glede ? andre menneskjer si glede. Sjølvsagt let eg meg bevege, på godt og på vondt. Det er derfor vi må ha tid og rom til å kjenne etter. Denne dagen trur eg tårene mine kom berre av rein utmatting. Edle dråpar av salt som i beste fall berre kan konservere dei kjensle eg bærer på, ei stund til. Eg let dei dryppa ferdig. Andre gongar spring eg frå alt, både journalar og kjensler, fordi eg skal rekke barnehagen før den stengjer. Dei dagane eg har god tid er det å rusle heim i ettermiddagssola mitt eige forsøk på terapeutterapi. Bevegelse, rytme og refleksjon. Sjølvsagt tek eg med meg arbeidet mitt heim, eg må det. Eg er det. Like mykje tek eg også med meg «heimen» på arbeid ? for eg

er også det. Det betyr ikkje at der ikkje er grenser. Eg har berre innsett at eg ikkje kan tørke vekk ein fredfull frukost med mine born før eg møter dagens første samtale. Eg har heller ingen mål om det. Eg er begge deler. Å arbeide med menneskjer er både krevjande og givande. Arbeid og heim transcenderer kvarandre. Eg saknar derfor ein djupare og større debatt, som også erkjenner mangfoldet av perspektiv. Ikkje som motstykke, men som supplement, til den debatten om kva det krev å arbeide med andre menneske sine vanskar. I dette landskapet trur eg det ligger fleire gode moglegheiter for utvikling av våre terapeutiske og mellommenneskelig ferdigheiter.

Metaforum - Mai 2021

Det å begynne på familieterapistudiet mine forventninger. 90

Jeg hadde overhodet ingen anelse om hva jeg gikk til da jeg satte meg på toget fra Oslo til Geilo. Jeg husker veldig godt at jeg var nervøs og rådvill da jeg møtte alle de ukjente menneskene. Disse er jeg nå stolt av å kalle mine medstudenter og venner. Det tok ikke lang tid før vi samlet bord og stoler i en hestesko, og vår kontaktlærer holdt et av de mest spektakulære og magiske samtalene jeg har vært vitne til med en medstudent. Det jeg satt igjen med etter seansen var hvor anerkjennende, respektfull og tillitsskapende læreren var i møte med studenten. For meg var det å ta del i systemisk familieterapi som å få en utvidet familie. Her ble jeg introdusert til en helt ny og særegen forståelse av verden. PPU (personlig og profesjonell utvikling) var også et nytt og innovativt konsept som inviterte studenter til å dele noe personlig. Ved å ha en nysgjerrig og «ikke vitende holdning», fikk man en utvidet forståelse for de som valgte å dele historiene sine. Personlig husker jeg at det var den dagen jeg kom enda nærmere mine egne følelser. En klok læremester fortalte meg at: «Det er viktig å alliere seg med våre følelser». Slik jeg forstod det er følelsene vi har våre venner som dukker opp når vi trenger dem. En forståelse av disse kan innebære at vi mestrer ulike situasjoner bedre enn andre. Andre betydningsfulle sider ved studiet er at Metaforum - Mai 2021

vi fikk utforsket egne fordommer i møte med andre mennesker. Da fikk vi reflektert over hvem vi var i møte med disse, og erfart hvordan tidligere erfaringer kan ha en betydning. PPU ga oss som studenter innblikk i hvordan det kan være å utlevere seg selv og andre, slik vi for eksempel forventer at klienter skal gjøre når de oppsøker samtale, veiledning eller hjelp. Studiet har hatt en enorm betydning for hvordan jeg tenker, føler og handler den dag i dag. Jeg har gått fra å tenke mer lineært og årsakssammenhengene, til å nå tenke på at relasjoner består av mennesker. Disse menneskene har konstruert ulike oppfatninger om hva virkeligheten er. Gjennom samhandling, åpenhet, respekt og nestekjærlighet skaper vi mening og livskvalitet.

t overgikk alle

St eph en H.Y. Taw iah M ast er i f am iliet er api og syst em isk pr ak sis - VID Oslo

Metaforum - Mai 2021

PTSD 90

Pokker Ta Sårbarhetens Dans

I møte med andres smerte kan hun selv få hvile. Kjenne eget blikk være rolig, gi bolig. Trygge den andre i stormens kast, kunne si at verden likevel står. Det er bare vi som går i stå. Verden rygger fra henne der hun er nær. Hun kan ikke begripe at hun ikke klarer å gripe den sjanse som livet har skjenket. Lykken ligger der jo like forut. På tross, hun favner den ikke. Blir som frosset til glass, ser skinnet av lykken i dass. Lar seg beruse, og farlig suse. Du er ikke tilstede! Beruset av vrede, mangelen på glede! Hvor er ditt troens bånd ? la det favne om din hånd. Du er som skamfert av en dårlig ånd. Din sjel er tynget. Dine føtter bundet. Hva er denne motoren som driver deg, og samtidig river deg? Et bunnløst sinne er der inne. Fraksjoner av Metaforum - Mai 2021

forvrengte minner, blinker og vinker. En kald klo klemte deg ut av barndommens rike, like der inn til det alternative rike. Der. Der har det onde en glede uten like! Forstenet. Surret fast av redselens kraftige bånd. Du lille pike kunne ikke skrike. Den lille pike er ei lenger liten. Bare nå, uendelig sliten. Bånd av skrekk er byttet ut med bånd av varsomhetens ånd. Gå stille lille dame, la deg ikke se, da kan noe galt skje! Gjennomgangstonen lar ingen være på tronen! Mennesker kan ikke stoles på, verden er farlig, og du må trå varlig! Sannhetssetningene slår deg i hodet, vræler og velter din klode! Ditt blikk blir tilslørt.

novelle Gr egor yan

Du føler deg så skitten. Bedriten og sliten. Kan ikke lenger tåle deg selv. Kan ikke tro at noen vil deg vel. Hater kroppen. Hater lysten. Er bare ekkel. Vil ikke møte noens blikk! Kan ikke hvile i det, betviler og siler. Kom ? kom til meg du, ikke snu! Jeg tåler deg ? tåler du meg? Relasjoner. Gud hjelpe, det er som bomber av frustrasjoner. Rakeste veien ned til et lite vakkert sted! Båndene snøres idet du berøres. Du vil fri alle relasjoner. Være i fred. Slikke dine sår, som om det var i går. Det som bare skjedde, og skjedde og skjedde.

enn du går. Hold meg i hånden, og la oss sammen gå. Ikke alene. Sammen, som i et Amen. Leve. Orke? Skammen tar vi sammen. Hvileløse tanker er ute og vanker. Det er ikke slik at vi sammen bør anke. Derimot bør vi alle sanke. Vel, så er ikke alt fortapt av det gode. Du kan kjenne gleden boble, og lykkens vind berøre ditt kinn. Øyeblikk som sender stråler av lys inn. Sprekker de mørke bobler i ditt sinn.

Lille pike vil du ikke vike? Ikke forsvinn inn i ditt eget rike, der det er ingen å like! Lille pike, bli her hos meg! La meg holde deg, vugge og trygge deg. Hvil i mitt blikk, og vit at verden står, hvor Metaforum - Mai 2021

Å starte Jeg jobber i dag på VID Høgskole. Da jeg begynte i jobben, ville jeg allikevel fortsette med samtaler og terapi 90ved siden av studentarbeidet. Siden det er vanskelig å finne en 20% stilling som familieterapeut ble løsningen å starte opp et eget lite foretak og nettstedet www.parogfamilieterapi.no Jeg er invitert til å skrive noen tanker her i Metaforum om hva etablering av egen praksis handler om for meg. Tek st : Sigurd Riste Andersen M an ge øn sk er å st ar t e f or seg selv Når jeg snakker med kolleger, tidligere medstudenter og andre familieterapeuter virker det som det er mange som går rundt med et ønske om å starte sin egen praksis. I NFFT får vi inn mange spørsmål fra medlemmer om hvilke lovverk eller skatteregler som gjelder, eller andre hensyn som må tas ved opprettelse av egen samtalepraksis. Dette viser at det er mange som ønsker å starte noe selv eller allerede har opprettet egne foretak for å kunne ta på seg ulike oppdrag. Mine personlige erfaringer fra å etablere noe eget har vært mange. En tidlig erfaring var at det ikke bare dukker opp folk på døra. For å få kontakt med de som har behov for samtaler har jeg delt informasjon i eget nettverk. Videre har jeg kjøpt domener, brukt mye tid

på å lage nettside og koblet nettsiden til Googles søkemotor. I en oppstartfase har det vært godt å ha en 80% stilling som en trygg økonomisk base. For å finne råd er fagforeninger eller NFFT fine steder å søke til, men de beste rådene for en oppstart fås nok av andre som har gjort det samme. Jeg har også erfart at oppstart tar mye tid, både med datasystemer, nettsider o.l., men det er også tidkrevende å finne kontor, møblere og ha møter med utleiere eller andre. I min praksis bruker jeg firmaet mitt også som utgangpunkt for andre tjenester enn samtaler, for eksempel å holde kurs, undervise eller kunne ha veiledningsgrupper. De ulike tjenestene skal momses ulikt og det har vært nyttig å ha orden på økonomi fra starten av. Jeg bruker i dag regnskapsprogrammet Fiken og har vært en flittig surfer på skatteetatens nettsider. Ut

Metaforum - Mai 2021

over

konkrete

skrittene

e for seg sjøl I skrivende s t el ef onkø hos t und er jeg i kjenner at detskat t eet at en. Jeg praksis er en å ha en egen veksl ing mel l o st ort m engasjement f rust rerende re og g n s k a p . Men al l er mest har jeg l l il l e t ekst en, yst t il at denne sel v, skal handog praksis i seg nysgjerrighet ogl e om samarbeid, ut f orskning.

oppstartfase er jeg nysgjerrig på hva som driver, både meg selv og andre i å starte for seg selv. En venninne av meg beskriver at hennes motivasjon ligger i et ønske om å jobbe mer terapeutisk enn hun kan på jobben sin i dag. Hun ønsker å stå friere i å velge metoder og tilnærming i samtaler, og selv eie dialogen med klienten om samtaleforløpets lengde og hyppighet. Hun opplever også at nysgjerrighet og interesse strupes av alle rutinene og reglene hun må forholde seg til på arbeidsplassen. «Det frister å kunne styre egne dager og bygge opp noe selv. Jeg ønsker en trygg arena hvor både jeg og klienter kan utforske og utvikle oss» forteller hun meg. For min egen del er samtalepraksis noe som gir både glede og egenutvikling. I likhet med venninna mi er eierskap til egne oppgaver og styring av egen tid tiltrekkende. Tankene om at jeg i egen praksis ikke trenger å forholde

meg til styring fra en arbeidsplass gir meg en følelse av frihet. «Men er jeg egentlig fri» tenker jeg, mens jeg kommer på alt jeg må forholde meg til av fakturering, husleieregninger, redigering av nettsiden, søknadsskriving for kurs, regler fra utleier, regnskapssystem, søkemotoroptimalisering, Brønnøysundregisteret og Skatteetaten. Jeg merker det går med mye tid til drift og koordinering. Jeg opplever å leve i et samfunn der det nærmest idylliseres å kunne styre sin egen hverdag og eget liv, være selvstendig og uavhengig og alltid kunne ta sine egne valg. Kanskje lar jeg meg forføre av disse individualistiske ideene, glemmer hvor mye jobb jeg legger ned og at frihet ikke nødvendigvis er å alltid kunne ta valg. Kanskje kan egen praksis også gi mulighet for å skape noe sammen med andre? Et snev av noe kollektivistisk?

Metaforum - Mai 2021

Jobber f ar in g og n ye sam ar beid Min første jobb som ferdigutdanna familieterapeut var i en nyetablering av et samtale- og helsefremmende senter i Oslo. Personalgruppen bestod av blant annet psykologer, filosof og familieterapeut og oppgavene var preget av idemyldring, skape nye, helsefremmende tilbud og se mulighetsrommet for å sette ideer ut i praksis. Mye av den samme nyutviklingen har jeg opplevd på VID, der vi blant annet har bygget opp en egen studentpraksis. Sam t alesen t er et ved VID Etter å ha etablert mitt eget enkeltpersonforetak våren 2020 søkte jeg etter andre å dele kontor og praksis med. Jeg kom raskt i kontakt Morten, en

Metaforum - Mai 2021

familieterapeut som også ønsket å starte for seg selv. Vi kom siden i kontakt med Jonas og Thomas, to psykologer som har startet opp Fagerborgpsykologene og er spesielt opptatt av lett tilgjengelig, spesialisert helsehjelp til barn, unge og voksne. Vi fire fant raskt tonen og deler i dag kontor i Homansbyen i Oslo. Vi har alle samtaler som utgangpunkt for våre små geschefter, men allerede første gang vi møtte hverandre kom utvidende ideer flygende; kanskje vi kan veilede hverandre, starte opp grupper sammen, skrive bok eller søke om midler for et nyskapende, helsefremmende prosjekt? Og jeg kjenner den berusende følelsen av at faglig samarbeid, nye ideer og nysgjerrighet får plass.

Idem yldr in g og k r eat ivit et I mitt videre arbeid vil jeg at egen praksis skal være nettopp det, en mulighet for idemyldring, nysgjerrighet, drømmer og kreativitet. Går det for eksempel an å tilby samtaler i en park eller på en gravlund for å utforske hva kontekst gjør med samtaler? Eller kan jeg søke om eksterne midler for å tilby drop-in-tjenester, kurs eller grupper?

av tidspress, forventninger til hvordan vi jobber og tydelige ytre rammer? Kanskje skaper egen praksis et mulighetsrom for ny utvikling, selvrealisering og gir rom for samtaler vi opplever som friere. Om det faktisk er friere eller ei, jeg liker hvert fall ideen.

Kanskje er den private praksis litt som hvordan filosofen Nietzche beskriver kunsten; en motsats til de etablerte konvensjoner og det konforme som vi til enhver tid må forholde oss til. Kanskje er det å starte opp for seg selv et uttrykk for et dypere behov flere har, et behov for å kjenne seg faglig fri og kunne styre sin egen dag, i en hverdag preget

Metaforum - Mai 2021

Samskapende ? Nye perspektiver og endringsmuligheter

Tema for denne artikkelen handler om hvordan familiesamtalen i barnevernet kan brukes som middel for at 90 og sin barn skal bli hørt og forstått av profesjonsutøvere familie. Artikkelen tar utgangspunkt i min masterstudie (Vagle, 2015) der jeg intervjuet seks barnevernsarbeidere i en kommunal barneverntjeneste utenfor Oslo om deres konkrete hverdagserfaringer med familiesamtalen. Studien viser at barn lettere deltar i familiesamtalen ved at barnevernsarbeideren snakker med barnet om barnets konkrete hverdagsliv.

Tek st : Signe Vagle Et annet sentralt funn er at barnets deltakelse i familiesamtalen bringer nye perspektiver og endringsmuligheter for både barna og omsorgspersonene. Undersøkelsen viser at samtaler mellom barn og foreldre og barnevernsarbeideren bidrar til åpenhet og sammenheng for barnet, og at barnet utvikler sin forståelse og synspunkter gjennom familiesamtalen. Det drøftes muligheter og dilemmaer ved bruk av familiesamtalen og hvordan de strukturelle rammene i barnevernet kan påvirke dette. Videre settes det spørsmålstegn ved om bruk av manualbaserte samtaleformer kan redusere en utforskende praksis av barns deltakelse i familiesamtalen.

Metaforum - Mai 2021

In n ledn in g Barn er en del av en helhet der alle familiemedlemmer gjensidig påvirker hverandre (Johnsen og Torsteinsson, 2012). Familiesamtaler med barn og foreldre har likevel i liten grad blitt brukt som en strukturert samtale i barnevernet, med unntak av hos familieveiledere. Det er mer vanlig å være på hjemmebesøk og der observere foreldre og barn sammen. I familieterapi er derimot familiesamtalen sentral, og dermed er det viktig å ha samtaler med barn og foreldre sammen. Denne artikkelen handler om hvordan familiesamtalen kan være en viktig supplerende tilnærming til andre

praksiser

Metaforum - Mai 2021

samtaleformer i barnevernet som barnesamtalen og foreldresamtalen. Artikkelen kan være nyttig for alle praktikere som jobber med barn og unge og deres familier, da den fokuserer på behovet for barns deltakelse og en utvidelse av denne medvirkningen. Mitt tema handler om hvordan familiesamtalen i barnevernet kan brukes som middel for at barn skal bli hørt og forstått av profesjonsutøvere og sin familie. Flere peker på at samtalen med barn og foreldre sammen, familiesamtalen, er viktig for at barnet skal bli hørt (Johnsen & Torsteinsson 2012; Strandbu 2011; Øvreeide 2009). I familiesamtalen gis barnet mulighet til å utforske sin situasjon og sin historie sammen med sine nære omsorgspersoner. Familiesamtalen kan bidra til at foreldre ser og hører barnet sitt på andre måter enn hva de vanligvis gjør hjemme. Dette kan være helt avgjørende for barnets omsorg og utvikling (Øvreeide 2009, s.11). Sentral problemstilling i denne artikkelen er hvordan barnevernsarbeideren tilrettelegger familiesamtalen slik at barnets erfaringer og synspunkter blir hørt og forstått. Jeg drøfter muligheter og dilemmaer ved bruk av familiesamtalen. Denne artikkelen tar utgangspunkt i min masterstudie (Vagle, 2015). Jeg intervjuet seks barnevernsarbeidere i en kommunal barneverntjeneste utenfor Oslo om deres konkrete hverdagserfaringer med familiesamtaler. Et av dilemmaene barnevernsarbeiderne opplever med familiesamtalen, er når de ikke klarer å tilrettelegge for barnets stemme og det blir voksensnakk. Informant Mona formidler det slik: Han (gutten) er ikke helt med på voksenpratet. For eksempel mor kan ha lange monologer. Jeg lurer veldig på hvor mye han

Metaforum - Mai 2021

egentlig får med seg. Han kjeder seg vel eller ikke forstår. Han er egentlig ganske taus også kommer han med noe helt utenfor det vi snakker om. Oftest så svarer vi på det og så går vi tilbake til det vi pratet om. Ut f or sk n in g av h ver dagsliv Barnet deltar lettere ved at barnevernsarbeideren snakker med barnet om barnets konkrete hverdagsliv, formidler informantene. Videre at barnets deltakelse i familiesamtalen bidrar til sammenheng for barnet, åpenhet og foreldres 90 engasjement i barnet. Lise forteller om en familiesamtale der barnet var 8 år: Videre i samtalen hadde vi vel større fokus altså bare direkte på gutten og lot han fortelle fritt. Han hadde flytta og begynt på ny skole og hvordan det hadde vært og hvordan det fortsatt var og hva han var opptatt av. Bare han får slippe til han, så prater han ganske mye. Det var også noe han fortalte om som han opplevde vanskelig eller litt urettferdig hjemme! Hvor foreldrene var aktive og liksom kom på banen og man kunne snakke om det som var vanskelig. Lise forteller hvordan foreldrene blir engasjert i hva barnet formidler og hvordan barnet viser sin mening om løsningen på det han opplever vanskelig: Jeg tror han (gutt 8 år) turte å si noe som var vanskelig som han kanskje ikke hadde sagt hvis vi fra barneverntjenesten ikke var der. Det var nok tema som gutten brakte opp som gjorde at de ble engasjerte igjen. Og at foreldrene hørte på han og klarte å romme det uten å bli sint. Og gutten da til slutt sier: Ja, det var godt å høre eller dette ble en god løsning! Barnevernsarbeideren forteller om utforsking av konkrete erfaringer gutten har fra hverdagslivet og hvordan dette skaper

engasjement hos foreldrene. Familiesamtalen kan betraktes som en triangulert samtale der foreldrene gir sin respons på barnets signaler (Øvreeide, 2009), med andre ord et engasjement i barnets deltakelse. Det virker som om gutten fikk og tok plass til å delta med fortellinger fra skole og fritid. På den måten fikk han påvirke og anledning til å øve innflytelse på familiesamtalens innhold. Her kan gutten forstås som aktiv deltaker fordi barnevernsarbeideren utforsker guttens hverdagsliv med barnet og på den måten hjelper gutten med å forstå sin livssituasjon (Gulbrandsen, 2014a). Den svenske undersøkelsen (Hartzell, Seikkula og von Knorring 2009) fremhever at barna setter pris på å delta i familiesamtalen dersom de får konkrete spørsmål som de kan svare på, og at disse vurderes som viktige bidrag til familiesamtalen, noe som kom tydelig fram i denne barnevernsarbeiderens opplevelse av guttens deltakelse i denne familiesamtalen. Barnevernsarbeideren viser hvordan hun tilrettelegger for barnet i å formidle seg, og gjør det mulig å samtale om andre temaer enn de familien vanligvis snakker. Ulvik (2015) påpeker at barn i kontakt med barnevernet kan ha opplevd liten grad av utviklingsstøtte og trenger assistanse til å uttrykke sine behov og synspunkter. Barnevernsarbeidernes fortellinger tyder på en oppdeling av spørsmål som går på barnet som en del av samtalen og en annen del som går på de voksne, men lite fellesspørsmål. Forskning viser at barn ønsker en balansegang mellom å få oppmerksomhet, men ønsker ikke å være i fokus hele tiden (Lobatto 2002; Stith 1996). Familiesamtalen gir mulighet for å møte et behov om mindre fokus. Dette kan gjøres ved at barnevernsarbeideren tar alles parti, med andre ord er multi-partisk og barn og foreldre gis like mye plass (Cecchin 1987; Frøyland, 2008). På den måtes skapes et felles fokus.

Fordelingen av fokus er også viktig fordi deltakerne i familiesamtalen påvirker hverandre gjensidig. På denne måten bidrar familiesamtalen til endringsmuligheter, men familiesamtalen gir også barnevernsarbeideren et bedre beslutningsgrunnlag og dermed kan sikre at barnets beste blir ivaretatt. I Lises overforstående fortelling kan guttens opplevelse av engasjement hos foreldrene, ha bidratt til at han våget å fortelle om det han opplevde vanskelig hjemme. På den måten bidrar familiesamtalen som form, til åpenhet. I denne fortellingen vurderte både barnevernsarbeideren og foreldrene guttens bidrag som interessante. Denne barnevernsarbeideren utforsker både mestring og vanskeligheter gutten og foreldrene opplever. Fokus støttes av tidligere forskning som viser viktigheten av å ikke bare fokusere på problemer, men også på ressurser og mestring som barna og familien har (Johnsen & Torsteinsson 2012; Nordenhof 2008). Dilem m aer og m u ligh et er Informantene forteller om eget ubehag når de opplever foreldrene ikke klarer å ivareta barnets behov i samtalen, det er konflikter mellom barnevernsarbeiderne og foreldrene og følelse av utilstrekkelighet ved å skulle ivareta alles deltakelse i samtalen. Johnsen og Torsteinsson (2012, s 68) viser til flere empiriske data om at familieterapeuter i stor grad selv unngår å invitere til samtaler der barn og ungdom deltar sammen med voksenpersoner. Den viktigste grunnen er eget ubehag og følelse av utilstrekkelighet. Deltakelsen kan bli utfordret når foreldrene snakker nedsettende om barna sine, at barna ikke ønsker å delta og at foreldrene snakker for mye slik at barna trekker seg tilbake (Nilsson & Trana 2000). Informantene opplever til tross for ubehaget, at barnet tåler å være tilstede i

Metaforum - Mai 2021

familiesamtalen fordi barnet allerede kjenner til utfordringene i familien. En informant, Kari, trekker fram det å skulle ivareta alle parter i familiesamtalen som utfordrende, men det kan også fungere. Hun begrunner familieperspektivet og inkludering av søsken slik: Å tenke at han skal sitte inne på rommet sitt og høre. Det er bedre at han deltar i samtalen. For å ivareta alle parter, da, selv om det er vanskelig. ? Så det var litt tanken at han skulle få vært med på prosessen. Eksemplet viser hvem som inkluderes i familiesamtalen varierer. Familiesamtaler i barnevernet må romme mange typer familiekonstellasjoner. Et problem eller hendelse i familien kan ses i sammenheng med andre begivenheter. Systemisk perspektiv viser en sirkulær årsaksmodell, og at ved å dele problemer i familiesamtalen så kan man finne løsninger sammen (Johnsen & Torsteinsson 2012).

Metaforum - Mai 2021

Mona som nevnt i innledningen, forteller om en familiesamtale som ikke fungerer. Hun får et inntrykk av en gutt på 14 år som ikke forstår det som blir sagt eller opplever samtalen kjedelig og dermed blir taus. Ungdommens deltakelse her kan forstås som passiv. Gutten gis mulighet til å stille spørsmål og de voksne gir svar, men de går tilbake til voksensnakket. Dette kan skyldes mangel på en videre utforskning av guttens spørsmål fra de voksne. I dette eksemplet reduseres barnets mulighet til å bli engasjert og oppleve mening i sin sammenheng. Voksensamtalen som atskilt i familiesamtalen kan redusere muligheten for dialog, men mulig med barnesamtale som del av familiesamtalen. En annen informant, Sara, forteller fra en dialog mellom henne og fostermor, hvor fostersønnen på 9 år er tilhører. Hun trekker fram viktigheten av at barnet får formidle seg uten press og barnet kan selv regulere når det ønsker å si noe eller ikke så lenge de

voksne snakker slik at barnet forstår og gir rom for å snakke. Barnet kan slik være deltakere også ved å høre samtalen mellom de voksne uten å si noe selv. Dette kan forstås som passiv deltakelse der de voksne ikke aktivt utforsker og etterspør barnets synspunkter på den voksne dialogen. Forskning viser at barnet kan være usikker på om de kan delta når de voksne snakker seg imellom, med andre ord strever med å finne ut av reglene i samtalene (Lobatto, 2002). Uten å samtale med barnet, vet man ikke hva barnet tenker. Informanten forteller at hun opplevde at gutten fulgte med og var interessert i samtalen uten nødvendigvis å si noe. Det kan være vanskelig å tolke om barnet forstår det som blir sagt uten at barnevernsarbeideren utforsker dette nærmere og får barnets synspunkt på de voksnes fokus. Det er først da man kan snakke om at barnet faktisk deltar gjennom et felles fokus, og at det på den måten skjer en gjensidig dialog og samarbeidsprosess mellom barnet og de voksne (Gulbrandsen, 2014a; Strandbu 2011). Disk u sjon Når foreldre blir engasjert i barna utvides barnets deltakelse og gir nye perspektiver og endringsmulighetere (Fauske 2014; Frøyland 2008; Stith 1996; Øvreeide 2009). Mitt studie kan tyde på at dette engasjementet i barnet lettere skjer ved at barnevernsarbeideren stiller konkrete hverdagsspørsmål og utforsker barnets hverdagsopplevelser. Funnene viser dermed at barnets egen fortelling blir synliggjort ved en utforsking og engasjement hos både barnevernsarbeideren og foreldrene. Tidligere forskning kan tyde på at det er viktigst for barnet å få anerkjennelse og respons fra sine nære omsorgspersoner enn den profesjonelle yrkesutøver (Fauske, 2014). Dette gir retning for familiesamtalen som metode. Studien viser at familiesamtalen bidrar til at

barnet stiller spørsmål og søker informasjon, og på den måten utvikler ny forståelse. Denne gjensidige samarbeidsprosessen mellom barnet og de voksne gjør det mulig for barnet å skape mening i sin situasjon (Ulvik 2014). Informantene peker allikevel på de store utfordringer ved å samtale med barn i vanskelige situasjoner, og at deres gode intensjoner ved å stille de riktige spørsmålene kan stå i veien for barnets egen påvirkning av samtalen (Hennum 2010; Gallagher 2008b). Barnevernsarbeiderne viser også utfordringer med å tilrettelegge for et felles fokus og engasjement i alles deltakelse i familiesamtalen. Tidligere forskning viser at det mangler en praksis som kan gi struktur for å få gjennomført meningsskaping som en gjensidig samarbeidsprosess mellom barnet og de voksne (Gulbrandsen 2014a; Jenssen et al. 2014; Strandbu 2011). Det kan hende at barnevernets strukturer med fokus på barnets rett til å uttale seg som aktør i beslutningsprosesser, bidrar til redusert fokus på en praksis der barn og foreldre møtes sammen (Ulvik, 2015). Min studie viser at tilstrekkelig med tid øker barnets mulighet for reell deltakelse, noe også Follesø (2005) påpeker er viktig for å ivareta barnets rett til å medvirke. Hvordan kan barnevernet gi struktur for en praksis der barnet også får uttale seg sammen med sine nære omsorgspersoner? Materialet viser at det er positivt for barn og foreldre å delta sammen. Tidligere forskning peker på at samtaler med barn helst skal foregå sammen med foreldrene eller andre omsorgspersoner fra barnets hverdag (Fauske, 2014; Frøyland, 2008; Hareide, 2011; Johnsen & Torsteinsson, 2012; Nordenhof, 2008; Øvreeide, 2009). Samtidig peker denne forskningen på at det er viktig å imøtekomme barn eller ungdom som ønsker eller har behov for individuelle samtaler som

Metaforum - Mai 2021

supplement til familiesamtalen. Familiesamtalen som tilnærming har en annen funksjon enn barnesamtalen, men det finnes også likheter i hvordan barns deltakelse blir utforsket gjennom bruk av dialogiske prinsipper (Gamst, 2011; Øvreeide 2009). Disse samtaleformene trenger derfor ikke være et motsetningsforhold, men kan være tilnærminger som kan utfylle hverandre. Studien viser retning for en utvidelse av praksis med mer bruk av barns deltakelse i familiesamtalen som en utforskende praksisform med fokus på prosess. Barnevernsarbeiderne forteller om eget ubehag og følelse av utilstrekkelighet i å ivareta barnet når foreldrenes egne konflikter eller egne problemer kom i forgrunnen i samtalen eller at foreldrene ikke klarer å anerkjenne barnet. Disse utfordringene bidrar til at de velger å snakke med barna og foreldrene hver for seg. Man kan undres om det er nødvendig å dele opp samtaler for at barna skal oppleve det trygt eller om profesjonelle yrkesutøvere kan tilrettelegge familiesamtalen slik at barnet opplever det trygt å delta. Studien peker på at barnet lettere deltar når rammene og forventningene til familiesamtalen er avklart i starten av samtalen (Lobatto 2002; Wilson 1998). Denne tydeliggjøringen av struktur bidrar til at foreldrene også lettere utforsker barnets stemme og setter sine egne problemer og konflikter til side og unngår å snakke om barnet med barnevernsarbeideren. Barnevernsarbeidernes dilemmaer knyttes til balansen mellom barnets rett til både beskyttelse og medvirkning, noe også andre har kommet fram til (Jenssen et al. 2014). Strandbu (2011) konkluderer med at jo vanskeligere barnets livssituasjon er, jo viktigere er det å gi barnet en mulighet til deltakelse. Men jo vanskeligere barnets situasjon er, desto større er de voksnes tilbøyelighet til å beskytte og verne om barnet

Metaforum - Mai 2021

heller enn å utforske sammen med barnet dets opplevelser, spørsmål, tanker, meninger og forslag. Spørsmålet er om barnevernets praksis med atskilte samtaler mellom barn og foreldre kan være med på å opprettholde problemer i familien da denne praksisen reduserer muligheten for familien å gjøre en gjensidig samarbeidsprosess som bidrar til endringsmuligheter. I denne studien ses familien oftest som en ressurs i dette endringsarbeidet. Studiet viser at barnevernsarbeideren blir 90 utfordret i familiesamtalen på fordeling av påvirkning mellom de som deltar for at den enkeltes opplevelse og meninger kommer fram i fellesskap (Gallagher 2008b; Hennum 2010). Voksne og barn kan ha ulike oppfatninger om problemer og løsninger, og denne undersøkelsen viser at familiesamtalen er et sted der barnet får en mulighet til å si sine meninger og at disse blir utforsket av sine nære omsorgspersoner og andre deltakere, såkalt meningsarbeid. I et maktperspektiv vil det være forskjell på fordeling av makt mellom voksne og barn, men også ulikhet i makt mellom foreldrene og barnevernsarbeideren. Barneverntjenesten vil alltid ha den avsluttende beslutningsmyndigheten. Samtidig viser studien muligheten for en utforskende holdning til tross for barnevernets normative retningslinjer. En utforskende praksis gjennom familiesamtalen som en gjensidig samarbeidsprosess mellom deltakerne, vil kunne gi barnevernsarbeideren et bedre beslutningsgrunnlag når den enkeltes stemme blir hørt. Barns deltakelse og barnets beste henger sammen. Samtaleformer som understreker barnets deltakelse kvalitetssikrer og bidrar til effektive tiltak fordi de er skreddersydd (Strandbu 2011, s 87). Denne undersøkelsen og andres forskning peker på at familieterapi som metode er effektiv til å bidra med endringer i familiesamspillet (Mæhle, 2000).

Flere forskere hevder systemiske familiebehandlere har nytte av forskningsbasert kunnskap som både omfatter evidensbasert og erfaringsbasert forskning (Solem, Thuen og Tilden 2008). I denne undersøkelsen har barnevernsarbeiderne og intervjuer skapt kunnskap med utgangspunkt i hvordan praksis erfares. Studien har derfor hatt fokus på det unike kontra det universelle i hver enkeltes opplevelse og søken etter mangfold. En utforskende praksis leder også opp til en diskusjon om bruk av manualbaserte samtaleformer i barnevernet som er evidensbaserte og universelle. En erfaringsbasert praksis gir mulighet for barnets deltakelse med tema fra sitt hverdagsliv uten at denne utforskingen blir for mye styrt, slik ofte tilfellet er ved manualbaserte tilnærminger. Det kan være nyttig for profesjonelle utøvere å benytte seg av begge typer kunnskapsforskning. Det som er avgjørende er å ha et kritisk blikk på hvordan denne generelle kunnskapen blir anvendt i praksis slik at praktikeren ikke mister av syne det unike ved hvert barn og hver familie.

Avslu t n in g Min studie har vist det er behov for samtalepraksiser som fremmer barnets deltakelse som en utforskende praksis, noe som også støttes av tidligere forskning i barnevernet (Gulbrandsen, 2014a; Slettebø & Seim 2007; Strandbu, 2011). Undersøkelsen har vist klar nytte av familiesamtalen som en ikke-manualbasert tilnærming som fremmer utforsking av barnets opplevelser og konkrete hverdagserfaringer i sine nære relasjoner. Det er nødvendig å se barnet som del av en helhet der alle familiemedlemmer gjensidig påvirker hverandre, og dermed er det viktig å ha samtaler med barn og foreldre sammen. Dette systemiske perspektivet gir retning for å inkludere søsken og andre viktige voksenpersoner. Familiesamtalen med felles fokus på barns deltakelse gjennom utforsking av konkret hverdagsliv, bør derfor i større grad anvendes i barnevernet. Familiesamtalen er et nyttig virkemiddel som tilrettelegger for gjensidig samarbeidsprosess med de involverte, og ikke minst gir struktur og ramme for barnets deltakelse.

Referanser

Metaforum - Mai 2021

FOR M OTIVASJON & M ULIGHETER

Hva er egentlig motivasjon? Kommer det innenfra, utenfra, midt imellom eller begge deler? Er det mulig å motivere noen til å gjøre noe de ikke synes er gøy? Hvordan gjør man egentlig det? Og må man egentlig gjøre noe man synes er kjedelig? For handler ikke motivasjon også om interesser? Hva som gir deg glede? Jeg begyn n er of t e å sn or k e når jeg hører ordet motivasjon. Det høres så dørgende kjedelig ut. Som at du må gjøre noe du i utgangspunktet ikke vil. Noe du ikke liker. Som å lese den samme leseleksa tre ganger hver dag. Lese en kjedelig bok på over tusen ord eller løpe i motbakke i tre kilometer. Det er sinnsykt kjedelig, synes jeg. Og jeg kan ende opp med gi opp før jeg i det hele tatt har startet. Motivasjonen finnes ingen steder, men jeg er en rakker på å finne muligheter. Det er mitt hemmelige supervåpen. Du vet de små smutthullene av glede. Der jeg synes noe er gøy. Det er kanskje det andre kaller motivasjon? Og jeg vet at an dr e også let er et t er glede

Metaforum - Mai 2021

i det de gjør . En keramiker jeg kjenner fortalte meg at hun drev med årsregnskapet sitt. - Så kjedelig utbrøt jeg. For det er vel bare bånn i bøtta? -Nei, svarte hun. Det er ikke kjedelig lenger. For noen år siden startet jeg å se på det som en liten minnetur over året som har gått. Hvor jeg har reist. Hva har jeg kjøpt og hvem som har kjøpt hva av meg. Ikke minst ser jeg på hva jeg har fått til og skapt i løpet av et helt år. -Wow, svarte jeg. Så kult perspektiv. Det var en annerledes måte å tenke om regnskap på. Og vips fantes det muligheter for små smutthull av glede i dette også. Ved å let e et t er n ye per spek t iver på t in g og fokusere på hva man liker. Kan man finne glede tror jeg. Noe gøy. For å godta at noe må være kjedelig, det er som å si at man ikke kan påvirke. At vi ikke har muligheter til å gjøre noe bittelitt annerledes. Det tror jeg nemlig ofte vi kan.

tankerekker Nor dh agen Vik

Du m å m ot iver e bar n et dit t t il å lese. Ordene er sylskarpe og setningen er klar. Jeg burde kanskje visst det, men lurer fremdeles

Ungene mine leser ikke mange bøker. De spør sjelden om å få gå på biblioteket, og bøkene jeg låner med til de blir ofte liggende uåpnet ved siden av senga. Jeg kunne tvunget dem. Sagt at de måtte lese. Men hva hadde skjedd da? Kanskje hadde de fått aversjon mot å lese? Kanskje hadde de oppdaget at det var gøy allikevel? Men, istedenfor å gjøre noen av disse tingene har jeg prøvd å finne mulighetene og lete etter små smutthull av glede. Hva synes de er gøy? Er det noe spesielt de liker å lese? Eldstemann har valgt å lese tegneserier og bilblader på senga. Det synes han er fint. Minstemann liker at jeg leser høyt for han. På sengekanten, mens jeg kiler han på ryggen. Ikke bare liker han det, han vil sjelden at jeg avslutter. Og bøkene, de er umulige å legge fra seg. Poen get er at det er f or t gjor t å t en k e svar t eller h vit t . At det ikke finnes noe mellom der. At man må motivere seg selv og ungene til å gjøre ting man ikke liker. At alle må gjøre kjedelige ting. Men, kanskje finnes det muligheter du ikke har sett? Kan noe

gjøres på en annen måte? Er det noe som er gøy? Tin g m å ik k e allt id gjør es på en best em t m åt e, selv om det kan se sånn ut. Jeg tror alltid det finnes muligheter for små glimt av glede hvis man bare tenker litt annerledes. Litt utenfor boksen. Snur litt på ting. Men, da må man kanskje snakke sammen. Undre seg over hva man liker og hvor mulighetene kan finnes. Jeg liker godt meg i dette landskapet. For her kan vi endre på noe. Bevege noe i en retning og prøve ut ulike løsninger. Ikke godta at noe bare er på den ene eller andre måten. Det synes jeg er gøy. Ungene mine blir kanskje ikke hekta på å lese bøker med det første, men forhåpentligvis gleder de seg over det de leser. Og kanskje får de erfaring med å lete etter muligheter og hva som gir dem glede. Og det tror jeg er det aller viktigste.

Metaforum - Mai 2021

# kveldsmatpodden 90

Tek st : Anne Kyong Sook Øfsti ?I min barndom spiste vi kveldsmat. Mettet av dagens inntrykk skrelte vi av oss klærne, vasket oss og fikk pa? pysj. Kvelds, var som regel en skive med leverpostei, pyntet med syltet rødbete. Vi drakk et glass melk og somlet i oss smulene. Var kvelden ekstraordinær, fikk vi sjokolademelk. Jeg kan ikke huske annet enn at jeg likte dette ritualet. Det var ingen flere poster igjen før leggetid. Na?, har jeg tenkt at jeg savner kveldsma?ltidet og den lavmælte samtalen før natt. Ideen er der; jeg vil lage #kveldsmatpodden. Her vil jeg invitere gjester som er opptatt av film, litteratur, natur, miljø, terapi, kunst, hverdag, yoga, trening, mat, vin, opera, you name it. Det eneste jeg vet helt sikkert - er at det faste spørsma?let vil være: Fortell om dagen din ....? Denne teksten er sakset fra Facebooksiden min. Ideen om podcast er ikke min, men stadig vekk har jeg blitt spurt om ikke jeg skal lage min egen podcast. Ideen slo rot. Jeg tenkte, hva skal den handle om? Vin, mat, litteratur, terapi, adopsjon? Sa? slo det meg; Metaforum - Mai 2021

jeg trenger ikke a? ha et tema, annet enn kveldsmat. Gjestene vil bli de sentrale, deres dag, det de er opptatt av, en lun, fortrolig samtale. I begynnelsen av mai, lanseres den. Stille, forsiktig. Ingen fanfarer, men linker. For Metaforum kan jeg blant annet fortelle at det finnes en innspilt podcast, med vår egen Hans Christian Michaelsen, hvor vi snakker om vin, om det a? ga? av som pensjonist og om døden, blant annet. Helt ærlig, jeg kjenner presset, jeg blir sa? eksponert, i episodene, som jeg liker og ikke liker. Jeg er redd for a? ta av folks tid, og samtidig forteller jeg meg selv, at det er helt frivillig a? høre. Episodene som er innspilt er varierte. Blant annet snakker jeg med min søster (som er biologisk datter av mine adopsjonsforeldre) ? jeg spør henne, tror du, at du er like glad i meg som dine biologiske søsken. Jeg er ba?de sjenert og privat, og samtidig sa? tenker jeg at vi lever i en tid, hvor det a? bjuda på, er en verdi.

Jeg er ikke helt alene, jeg har fatt med meg forfatter og rektor for Forfatterskolen, Kristine H. Storli som medprodusent. Jeg har ogsa? venner som inviterer noen av sine venner, igjen, til samtale. Sa? hva vil jeg med dette? Kanskje bare bidra? Kanskje bare delta? Et ydmykt ønske om a? vise frem livet, slik det ogsa? kan være. Følg oss gjerne pa? Facebook og pa? Instagram. Der er det mulig a? følge med ? etter hvert som episoder vil bli lansert! Anne Kyong Sook Øfsti og Kristine H. Storli

# k veldsm at podden

#kveldsmatpodden #kveldsmatpodden Hans Chr. MIchaelsen og Anne Kyong Sook Øfsti

Metaforum - Mai 2021

Master i familiebeha

ja t akk, begge 90

Det første opptaket av studenter til master i familiebehandling ved OsloMet var for 13 år siden, i 2008. Tilbudet ved OsloMet var nytt, spennende, og ikke minst utvidende for at den systemiske kompetansen som praksisfeltet trengte, kunne opparbeides. Tek st : Alicja Olkowska

Astrid Christensen

Det å møte familier med ulike forståelsesmodeller, gir rom for å kunne tilpasse hjelpen i forhold til ulike familiers behov og forståelser av sine vansker. En av styrkene innenfor de systemiske familieterapeutiske tilnærmingene er nettopp at de byr på mange ulike måter å jobbe med

May-Britt Solem familiene på, hvilket speiler de variasjonene som både finnes hos behandlerne og i familiene. En student beskriver sin opplevelse av å være student ved master i familiebehandling, OsloMet på en følgende måte:

«Master i familiebehandling var rett for meg, da jeg tidlig ønsket å jobbe i direkte endringsarbeid med familier. Da jeg var ferdig utdannet barnevernspedagog var dette den eneste masteren jeg søkte på for å kunne jobbe ved siden av og samle yrkeserfaring samtidig. Sammen med praksis i masterklinikken på studiet har dette bidratt til en stor utvikling hos meg, både profesjonelt og personlig, da vi lærer at det alltid er flere måter å forstå noe på. Vi lærer hvordan møte familier med en nysgjerrig holdning og hvordan vi kan bruke oss selv som terapeut i det som er vanskelig for dem. Jeg setter pris på hvordan jeg hele tiden kan utvikle meg på hvordan å møte familiene og bidra til en forskjell som for dem kan gjøre en forskjell.» Sitat, Emma Johanne Gretland Harstad, 2. års student ved Master i familiebehandling, OsloMet

Metaforum - Mai 2021

andling ved

e deler! Alicja Olk ow sk a Ast r id Ch r ist en sen Universitetslektor, Universitetslektor, Institutt for sosialfag, Institutt for OsloMet sosialfag, OsloMet

M ay-Br it t Solem Professor i sosialt arbeid, Institutt for sosialfag, OsloMet

Master i familiebehandling har fokus på helhetlig forståelse, der alle emnene i studieprogrammet bidrar i helheten. Integrasjon av teori og praksis står sentralt, noe som betyr at kunnskap må forstås kontekstuelt, og tett på familienes virkelige liv og utfordringer.

familiebehandling, master i barnevern og master i sosialt arbeid. Disse emnene er vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metode, og arbeid med selve masteroppgaven. Hele 60 studiepoeng er viet til særskilte familieterapeutiske temaer. Emnene som går i dybden på de familieterapeutiske temaer er:

Hvilk e k om pet an seom r åder som in n går i m ast er i f am iliebeh an dlin g ved OsloM et ?

Systemisk grunnlagsforståelse

Master i familiebehandling ved OsloMet har fra starten av hatt et hovedfokus på arbeid med familier med barn og unge, og med deres hverdagsliv. Og ikke minst så hadde den etablert et samarbeid med praksisfeltet om praksisutplassering av studentene, slik at de kunne trene seg på familieterapeutiske prinsipper, perspektiver og holdninger.

Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge Teoretiske perspektiver på familier Masterklinikk (med workshop og praksis)

Dette er en deltidsutdanning på 120 studiepoeng og går over 3 år. Utdanningen er en del av Master i sosialfag ved Institutt for sosialfag, OsloMet. Det betyr at enkelte av emnene er felles for master i

Metaforum - Mai 2021

Syst em isk gr u n n lagsf or st åelse (10 st p) I dette emnet får studentene innføring i grunnleggende begreper og sentrale teorier innen systemforståelse og relasjonstenkning som utgjør grunnlagsforståelsen for familieterapeuten. Her presenteres både den systemiske kybernetiske grunnlagsforståelsen, og den sosial-konstruksjonistiske forståelsen. Studentene får innblikk i enkelte vitenskapsteoretiske perspektiver og begreper, der hermeneutikk og diskurs er sentrale. De ulike perspektivene og forståelsene knyttes opp mot familieterapeutens praksisutøvelse, verdier og endringsteorier. Temaene kobles videre sammen med studentenes personlige og profesjonelle erfaringer. Dette emnet er det første og grunnleggende emnet på master i familiebehandling. Emnet bidrar til å danne en systemisk forståelsesramme som anvendes gjennom hele studieprogrammet. 90 Innholdet i dette emnet danner et særskilt grunnlag for fordypning i de ulike familieterapeutiske tilnærminger, som studentene lærer og trener på, i løpet av masterklinikk.

Psyk isk e t ilst an dsbilder h os bar n og u n ge (10 st p) I dette emnet får studentene kunnskap om barn og unge som strever, og det danner et viktig kunnskapsgrunnlag for å kunne gå ut i praksis i masterklinikk. Studentene vil få bedre forståelse for hvilke prinsipielle hensyn som må tas i utforming av behandling ved ulike psykiske tilstandsbilder hos barn og unge. Eksempelvis er begrepet psykiske tilstandsbilder en måte å gi en fyldigere og mer utvidet forståelse av diagnoser på, fenomenet diagnose vil drøftes kritisk. Emnet presenterer ulike teoretiske perspektiver på naturlige endringsprosesser, basert på utviklings-psykologiske bidrag, herunder biopsykososiale forståelser og salutogenetisk perspektiv. Studentene får kunnskap om behandlingsarbeid knyttet til barn og unge med ulike psykiske tilstandsbilder og deres familier, i forelesninger med fagpersoner fra praksisfeltet. Studentene tilegner seg forståelser av barn og unges situasjon og utviklingspsykologiske endringsprosesser. Kunnskapen fra dette emnet blir videre utdypet i slutten av masterklinikk workshops tredje studieår, knyttet til tema: familier med komplekse vansker og vonde hemmeligheter. Med denne kombinasjonen vil studentene ha godt kunnskapsgrunnlag for å jobbe familieterapeutisk med både hverdagslige konflikter og mer komplekse vansker i familier.

Teor et isk e per spek t iver på f am ilien (10 st p) I dette emnet tilegner studentene seg kunnskap og fordypet forståelse av samspill mellom samfunn, familie og individ ut fra ulike teoretiske perspektiver. Det presenteres tilnærminger til familier som kan være nyttig i behandlingsarbeid, blant annet familie forstått som system, som en samling av individer med individuelle rettigheter, som funksjon, institusjon, praksis og framstilling. Familiebegrepet analyses som situert i tid og rom. Det normative kunnskapen om familier sees i en historisk og kulturell kontekst, hvor den norske velferdsstaten bla. er sentral.

Metaforum - Mai 2021

M ast er k lin ik k (30 st p) Masterklinikk er et svært sentralt emne fordi studentene får gjort seg erfaringer med sin kunnskap i systemisk praksis. Emnet er på til sammen 30 studiepoeng og strekker seg over fem av studiets seks semestre. Studentene starter i masterklinikk allerede i 2. semester, og emnet avsluttes med eksamen i siste semesteret av masterprogrammet.

I masterklinikk får studentene kompetanse i et stort spekter av familieterapeutiske tilnærminger. De oppøves til å jobbe som familieterapeuter, noe som skjer både gjennom klinikkutplasseringer i praksis og i workshoper i regi av OsloMet. Studentene arbeider gjennom hele emnet med å integrere egen terapeutisk utvikling, teori, forskningsbasert kunnskap og erfaringer fra praksisfeltet. Studentene utvikler gradvis sin profesjonskompetanse som familieterapeut. Studentene får ved oppstarten av masterklinikk en innføring i sentrale familieterapeutiske tilnærminger. I tillegg til dette får studentene en inngående trening i reflekterende prosesser og samtaler og i familieterapeutiske tilnærminger.

Selve navnet på emnet «Masterklinikk» impliserer nærhet til klinikk, og i dette til praksisfeltet. I Masterklinikk opparbeides familieterapeutisk kompetanse systematisk, der praksis gjennomføres over 3 semestre. Masterklinikk er bygd opp med tanke på progresjon: fra teori, til øvelser i grupper, så videre til deltakende praksis og reflekterende posisjoner i familieterapeutisk praksis, og til slutt til å lede familieterapeutiske samtaler. Progresjonsplanen som praksisklinikkene følger, sikrer at studentene får utviklet familieterapeutisk kompetanse i endringsarbeid. Trening i ulike familieterapeutiske tilnærminger i workshop på OsloMet, skjer parallelt med at studentene får prøvd seg Metaforum - Mai 2021

som terapeuter i praksis. I emnet ligger det 300 timers veiledet praksis. Praksisplassene skaffes av OsloMet. Praksisplasser kan være ulike klinikker, helse- eller sosial-tjenester der familieterapi og endringsarbeid med familier med fokus på barn og unge står sentralt. Dette er en særdeles viktig del av utdanningen. Samarbeidet mellom OsloMet og praksisfeltet, hvor erfarne

familieterapeuter bidrar med veiledning og mentorering for våre masterstudenter, er uvurderlig. På denne måten sikrer vi at det blir mulig å utdanne flere familieterapeuter som får innblikk i familieterapi slik den utøves i dag. Studentene selv bidrar med å stille analytiske spørsmål til praksis, med familieterapeutiske ferdigheter, og med nyeste forskning på feltet.

«Det å ha familieterapistudenter i praksis har vært både utviklende, nyttig og viktig. Studentene har selv tatt ansvar for relevant teoripresentasjon, samt også for egen praktisk øving gjennom rollespill, bruk av genogram, osv. I pasientarbeidet har studentene fått erfaring med aktiv utforming og gjennomføring av behandlingsløp, de har deltatt både som hovedbehandlere og co-terapeuter, vært deltagere i reflekterende team, samt har fått erfaring også med det bredere systemarbeidet rundt pasientene. For vår del har det å ha familieterapistudenter i praksis representert en både nyttig og utviklende ressurs. Ved siden av det gode og viktige terapeutiske arbeidet som studentene har bidratt med, kan det heller ikke undervurderes verdien for et arbeidssted av å ha studenter, som gjennom spørsmål og undring stadig utfordrer den etablerte tenkning og den gjeldende praksis. For oss har dette på en god måte bidratt til å holde familieterapeutisk tenkning oppe og fremme i BUP-hverdagen, noe som har vært til åpenbar nytte både for oss veiledere, for øvrige kollegaer og ikke minst også for våre pasienter.» Veileder i pr ak sisf elt et , Håvar d Lilledalen Hau ge, psyk ologspesialist (f am iliepsyk ologi) BUP Follo

Metaforum - Mai 2021

Felles em n er på t ver s av m ast er pr ogr am m er , m ast er i sosialf ag De felles emnene (emner som tas sammen av studenter ved master i familiebehandling, master i sosialt arbeid, master i barnevern) bidrar til å styrke den tverrfaglige og tverrprofesjonelle tenkningen. Disse emnene er: vitenskapsteori (10 stp) kvalitativ metode (10 stp), kvantitativ metode (10 stp) og masteroppgaven (30 stp). I disse emnene får studentene analytisk og kritisk forståelse av hvordan kunnskap produseres og reproduseres, og hvilke metoder som kan anvendes for utforskning av spesifikke problemstillinger/spørsmål man stiller til praksis. Studentene velger passende design for sitt masterprosjekt, og gjennom diskusjoner med studenter fra master i barnevern og

master i sosialt arbeid får de en unik mulighet til å tenke og stille seg kritisk og analytisk til sitt prosjekt på en utvidende måte. Disse diskusjonene kan bidra til å få frem nye nyanser til det de allerede tenker. Denne ideen om mangfold av ideer og forståelser kan assosieres med ideen til Humberto Maturanas om ?multiverser?, eller til Gregory Batesons ide om ?en forskjell som gjør en forskjell?. I multiverser, eller i forskjellen som gjør en forskjell, ligger det en tanke om at det finnes mange ulike måter å forstå fenomener på. Og at i dette mangfoldet, i disse forskjellene, kan ny informasjon tre frem, og nye og kanskje uventede måter å tenke omkring fenomener kan oppstå.

Relevan sen ? h va k valif iser er st u diet t il? «Ja t ak k , begge deler » Master i familiebehandling ved OsloMet kvalifiserer til både å bli familieterapeut og til å søke PhD i familieforskning. Det betyr at man både kan jobbe klinisk som familieterapeut, og kan studere videre mot en doktorgrad. Dette studiet er viktig for å inneha familieterapeutiske kompetanse til å arbeide med barn og unge og deres familier i ulike kontekster. Dette kan være innenfor barneog ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, barneverntjenesten, NAV, rusomsorgen, voksenpsykiatrien og i andre sektorer.

Fokus på familier er allerede stort, og samtidig er det mye som tyder på at det øker enda mer. Studiet gir en helhetlig, bred og integrert forståelse av familier med barn med ulike utfordringer. Spesielt nå i koronatiden ser vi hvor viktig familie og nettverk er for barn og unge. Denne kompetansen vil alltid være anvendbar. Kunnskapen om hvordan stress ?smittes? over på hverandre og forståelser av at løsningene ikke ligger i å behandle individet, men å se på det relasjonelle, vil alltid være nyttige og viktige å ha med når man jobber med barn og unge og deres familier.

Fam iliebeh an dlin g (m ast er i sosialf ag) OsloM et

Metaforum - Mai 2021

Ny masterutdanning i B Etter flere års planlegging er Høgskolen på Vestlandet klar til å ta imot sitt første kull med masterstudenter i familieterapi til høsten. Studieprogrammet er variert og fleksibelt, og består blant annet av valgemner som også kan søkes som 90 enkeltstående kurs. Metaforum har bedt fagprogramansvarlig Sari Lindeman og professor Lennart Lorås fortelle om det nye utdanningstilbudet.

Tek st : Siv Sævervaas Kan der e f or t elle lit t om ar beidet m ed å f å m ast er t il Ber gen ? Vi har hatt et ønske om å kunne tilby en egen masterstudie i familieterapi her i Bergen da dette er et tilbud som har vært etterspurt av våre studenter i lang tid. Den manglende muligheten for master i familieterapi har gjort at mange har valgt masterstudier med andre tema for å kunne studere lokalt. Vi har jobbet flere år for å få dette til, og det siste år har vært både travel og intens for å få alt på plass. Vi er derfor svært fornøyde med at de mange familieterapiinteresserte studentene i Bergen nå kan få tilbudet lokalt. Hvor dan sk iller st u diet seg fra m ast er pr ogr am m et på VID? Og h va er lik t ? Studiet er tydelig inspirert av den flotte masteren i Familieterapi som VID har tilbudt i en årrekke. Det som kanskje er største forskjellen er at vi tilbyr nå et studieløp som gir flere alternativer for studentene. Vi har Metaforum - Mai 2021

laget en fleksibel utdanning, som både kan gi en solid utdanning i familieterapi, men som også kan tas av studenter som ønsker mer generell kunnskap om samspill og relasjoner. Master i familieterapi og relasjonelt arbeid har to studieretninger: Familieterapi og nettverksarbeid og Relasjonelt arbeid i organisasjoner. Studieretning Relasjonelt arbeid kan få eksempel kombineres med andre relasjonelle videreutdanninger og passer for studenter som ønsker å skrive en masteroppgave om temaer som omhandler familie- og relasjonelt arbeid. Vårt masterprogram har flere åpne emner, som er tilgjengelig for studenter som ønsker faglig påfyll. Vi har blant annet en hel meny av valgemner, som også kan søkes som enkeltstående kurs. Vi tilbyr valgemner som: relasjonelt arbeid med sorg, livskriser og traumer, relasjonelle samtaler med barn og ungdom, vold krenkelser og konflikter i nære relasjoner, kulturell kompetanse i relasjonelt arbeid, bruk av tilbakemeldingsverktøy i

Bergen

samtaler, omsorgens kostnader og seksualitet og seksuell helse. De som velger linjen familieterapi har noe mindre muligheter til fleksibilitet, fordi denne retningen stiller høye krav til terapeutisk praksis og veiledning. Vi har også ønsket en noe bredere profil ifht. hvilke forskningsmetoder som vektlegges. Vi vil derfor tilby en grundig opplæring også i kvantitative forskningsmetoder. Studiet vil ellers også ha et eget emne som heter forskning og forskningsformidling. Dette emnet vil trene studentene i formidling av forskning, men også gjøre dem kjent med relevant forskning for familieterapeuter og systemiske praktikere. Vi ønsker også at fremtidens familieterapeuter skal kunne ha verktøyene for å aktivt kunne ta del i samfunnsdebatten. Vi vil derfor også gi opplæring i skriving av kronikker og lignende. Vi kan med andre ord si at forskning og kunnskapsbasert praksis vil gå «hånd i hånd» i vår nye master. Vi vil også gi innføring i LEEDS teamets systemiske, men likevel

manualiserte tilnærming til familieterapi. Dette er et viktig element da stadig flere studenter etterspør konkrete arbeidsverktøy som kan hjelpe dem å orientere seg i et ofte komplekst landskap. Hvor dan er st u diet bygget opp? Studiet er deltidsutdanning over fire år. Det er bygd opp som en kombinasjon av obligatoriske emner og valgemner. Vi har opptak til både første år og til tredje år. Første studieåret er felles for begge studieretningene. Andre året tar studentene i familieterapi - retningen emner som klinisk arbeid med individer, par og foreldre samt familieterapi og nettverksarbeid, mens studentene i relasjonelt arbeid i organisasjoner har emner som systemisk og narrativ veiledning og relasjonelt arbeid i organisasjoner. Begge retningene skal også velge et emne fra valgemnemeny. Tredje år starter med digitalt emne i vitenskapsteori. Studentene i linjen relasjonelt arbeid har mulighet å velge et valgemne dette året også, mens studentene i linjen familieterapi jobber Metaforum - Mai 2021

med terapeutisk praksis og ekstern veiledning. Siste året inneholder arbeid med masteroppgaven. I tillegg kan studenter som ønsker faglig påfyll velge å ta valgemner og andre åpne emner som faglig påfyll. Hvor dan h ar r espon sen vær t ? Hvor m an ge søk er e - og h vor m an ge h ar f åt t plass? Årets opptak er ikke ferdig ennå, så vi har ikke tallene klare for oss. Responsen har, ifølge opptakskontoret vårt, vært overveldende, til tross at vi kun fikk en måned på oss å annonsere for studiet etter programmet ble godkjent. Gode søkertall gjelder både masterprogrammet, videreutdanningen og påbygg master, som er tilbudet får de som har videreutdanninger fra før. De sist e år en e h ar søk er t allen e t il st u dier i f am iliet er api øk t bet r ak t elig. Hva t r or der e er år sak en t il det ? Vi har i lengre tid sett av våre studenter er særdeles ettertraktet på arbeidsmarkedet. Selv om de helsefaglige kontekstene våre studenter stort sett kommer fra til dels kan sies å ha en forkjærlighet for årets moteretning» i terapi, så står de systemiske ideene seg særdeles godt. Svært mange av studentene sier at den systemiske tilgangen gir de verktøy som er egnet for arbeid med de aller fleste utfordringer. Det kan også se ut som at det er en tiltagende «oppvåkning» i en lang rekke profesjonelle kontekster av relasjonelt arbeids betydning.

Hvilk en bet ydn in g k an det h a f or f am iliet er api som pr of esjon at det u t dan n es st adig f ler e f am iliet er apeu t er m ed m ast er - og dok t or gr ad? For det første viser dette at familieterapi og relasjonelt arbeid er høyst relevant selv i en tid hvor det fremdeles er stort fokus på individet. Økningen av studenter som tar master og doktorgrad vil føre til økt fokus på forskning og fagutvikling innen familieterapien. Økt kompetanse vil også kunne åpne dørene inn 90 til kontekster hvor vi ser at familieterapi de senere år har mistet innflytelse slik som psykisk helsevern og lignende. Vi tror dette også vil bidra til økt anerkjennelse av familieterapi generelt innen hjelpeprofesjonene. Hva k ost er st u diet ? Kr. 17.000 pr semester + semesteravgift. Hva er der e m est spen t e på n år der e t ar im ot de f ør st e m ast er st u den t en e t il h øst en ? Vi er alltid spente foran høstens første studiesamlinger. Det som er ekstra spennende denne gangen er hvordan fleksibiliteten av studiet mottas av studentene. Det krever i hvert fall tydelig informasjon og gode strukturer, slik at det som er ment som fleksibilitet ikke blir til forvirring. Det er klart også spennende å se hvordan alle de ideene vi har utviklet på skrivebordet skal se ut i den virkelige verden. Vi har mange tanker som vi tror og ønsker skal bidra til kvalitet, både akademisk og klinisk, men det er fra høsten vi endelig skal få muligheten til å erfare hvordan dette blir for studentene. Som alltid er det også spennende å møte alle de flotte studentene som velger å studere vårt fantastiske og givende fag.

Familieterapi og relasjonelt arbeid

Metaforum - Mai 2021

Vil du starte et lokallag? NFFT st yr et k an h jelpe deg! -

Lokallag får økonomisk støtte, kr 2000 for oppstart lokal aktivitet/systemisk kafe. Det forutsettes handlingsplan for årets aktiviteter og kortfattet rapport og regnskap i slutten av året. Zoom-møte hvor vi inviterer lokallagsledere til å dele erfaringer om hvordan å starte opp systemisk kafe og lokal aktivitet. Roll-up som dere får lånt av oss som kan brukes på arrangementer. Intervjumal for systemisk kafé. Dere velger selv hvem som er interessante å invitere for et intervju/samtale på en systemisk kafe, men vi bistår gjerne med forslag til folk i feltet om ønskelig. Annonsering på hjemmesiden til NFFT om arrangementer og i Metaforum. Mulighet for å få referater eller sammendrag av arrangementer i Metaforum. Mulighet for en person fra lokallaget å få gratis inngang til NFFTS årskonferanse.

Det er 3 mulige modeller for organisering av lokallag i NFFT for lokalt arbeid som støttes og er regi av NFFTs medlemmer.

Les m er om m odellen e h er

Metaforum - Mai 2021

Stor interesse for Gottm Interessen for Gottman Parterapimetode griper om seg, spesielt i Bergen. Høgskolen på Vestlandet vil fra høsten 2022 tilby et deltidsstudium i parterapimetoden for fjerde gang. Flere i familievernet sikter mot sertifisering ved The Gottman Institute i 90 USA.

Tek st : Siv Sævervaas At Gottman-miljøet blomstrer nettopp i Bergen er ikke tilfeldig. Det er flere tiår siden trioen Olea Smith-Kaland, Karin Barth og Svein Skjøtskift ved Bjørgvin Familiekontor tok fatt på arbeidet med å oversette Gottman-materialet, deriblant metodens fyldige intervensjonsbibliotek. Siden har stoffet vært revidert og oppdatert flere ganger. Stadig flere terapeuter har fordypet seg i metoden gjennom studier på Høgskolen på Vestlandet, og direkte opp mot Gottman-instituttet i Seattle i USA. Blant annet har en håndfull familieterapeuter og psykologer i Bergen de siste tre årene siktet mot Gottman-sertifisering, som er det høyeste nivået i et gradert utdanningsløp ved The Gottman Institute. Undertegnede var førstemann til å komme igjennom det trange nåløyet, som Certified Gottman Therapist nummer 407 i verden. Flere andre legger i disse dager siste hånd på eksamensfilmer og skriftlig eksamensmateriale som skal sendes til instituttet for vurdering. Metaforum - Mai 2021

Kr it isk Mange i familieterapimiljøet er kritiske til Gottman Parterapimetode. Noe av ansvaret for det kan tilskrives sjefen sjøl, John Gottman, som er kjent for tabloide utsagn som at han kan forutsi skilsmisse på fire minutter, og som gir ut bøker med titler som «Det menn vil ha, det kvinner vil ha». Det er synd. Bak tabloide uttalelser og boktitler skjuler det seg et formidabelt forskningsmateriale som danner grunnlaget for en unik parterapimetode. John Gottman har forsket på mange tusen par i mer enn 40 år, på jakt etter suksessfaktorene i et parforhold. Sammen med sin kone Julie har han oppsummert forskningsresultatene i «Det Solide Samlivshuset», som danner hovedgrunnlaget for parterapimetoden. Syv et asjer Samlivshuset består av to bærevegger og syv ulike «etasjer», som metaforiske symbol på innholdet i et vellykket parforhold.

man i Bergen

Bæreveggene representerer tillit og forpliktelse. Uten gjensidig tillit til hverandre og forpliktelse til forholdet vil parforholdet bli miserabelt eller strande etter en tid, viser Gottmans forskning. «Mesterpar», som de kaller dem, kjennetegnes av at parforholdet har stor grad av tillit og forpliktelse.

miserable forhold eller brudd. Disse er kritikk, forsvar, forakt og tilbaketrekning (steinansikt). Mye av konfliktarbeidet i den terapeutiske prosessen handler om å innarbeide alternative måter å kommunisere uenighet på, gjennom «motgiftene» til de fire faresignalene.

De har også god kjennskap til sin partners indre og ytre verden, som er første etasje i «Det Solide Samlivshuset». Videre dyrker de gjensidig beundring og glede. De er også oppmerksomme på hverandre ved at de svarer imøtekommende på partnerens små og store invitasjoner til kontakt. De er positivt innstilt til partnerens budskap. Snarere enn urettmessig og mistenksomt å tillegge partneren motiver, møter de sin partner med undring og nysgjerrighet.

«Mesterparene» håndterer konflikt gjennom dialog. De lar seg påvirke av hverandre. Hvis det går en kule varmt har de strategier for å roe seg ned, for så å fortsette dialogen. Gottman er opptatt av å skille mellom løselige og vedvarende konflikttemaer i parforholdet. Forskningen viser at 69 prosent av problemer i et parforhold er vedvarende, som ifølge Gottman best løses ved at man lærer å leve med dem.

Fir e f ar esign aler Midtseksjonen i Samlivshuset er viet konflikthåndtering. I parkonflikt er det fire faresignaler som ifølge Gottman leder til

Felles m en in g Øverste del av huset består av to nivåer. Før det første er «mesterparene» rause med hverandres særegne behov. De ser parforholdet som hjelp til å realisere

Metaforum - Mai 2021

individuelle drømmer og håp, og heier på gjennomføring av prosjekter som ligger utenfor parforholdet. En forutsetning for at denne etasjen skal fungere, er solid investering i toppetasjen, som binder samlivshuset sammen. Det handler om å skape felles mening gjennom verdier, ritualer, drømmer og håp. I Gottman parterapimetode anses alle de ulike delene av Samlivshuset som like viktige. De terapeutiske målene er delt inn tre hovedkategorier; konflikthåndtering, vennskap/intimitet/positiv affekt og felles mening. Disse er gjensidig avhengig av hverandre for å skape et balansert og solid parforhold, mener Gottman. Til parterapimetoden er det utarbeidet et rikholdig intervensjonsbibliotek som retter seg mot alle nivåene i samlivshuset.

Rom f or k r eat ivit et Som leser av dette kan du kanskje få inntrykk av at Gottman parterapimetode er regelbundet og malstyrt. Selv ser jeg på metoden mer som et nyttig rammeverk. Innenfor rammeverket er det stort rom for kreativitet, og metoden egner seg godt i kombinasjon med andre terapeutiske tilnærminger. St u diet ilbu d u t sat t Planen var opprinnelig at studiet i Gottman Parterapimetode skulle tilbys90 allerede til høsten. Stort arbeidspress førte imidlertid at ledelsen ved Høgskolen på Vestlandet besluttet å utsette det et år. Velkommen skal du være, høsten 2022.

DET SOLIDE SAMLIVSHUSET

Metaforum - Mai 2021

Hva er NFFT? Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkeltpersoner og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Hvorfor bør du være medlem? Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du... Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet. Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet. Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt. Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet. Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI M EDLEM NÅ

Metaforum - Mai 2021

Alt jeg ikke trenger Alt jeg ikke må Før var det mer Jeg hastet av sted Tenkte start og mål Mest på mål Minst på fred Alt jeg skulle rekke Alt jeg skulle nå Nå er det godt å gå Stille og sakte Nyte det medbrakte Gå meg vill, finne nye stier en ny vei hjem

Stoppe lytte, se, fornemme Lukten av jord, skog, salt sjø For jeg har sluttet å blø Trenger ikke si adjø Bare glemme for en stund, det som har vært Som skal komme det arbeidsomme Øve på nuet klemme et tre, Ikke lengre kuet Ikke lengre truet I survived

Så mye jeg ikke så Så mye jeg ikke tenkte kun død Kjente bare nød Bare glemte

90 Alt som var mulig For ingen ting stemte Alt jeg ikke skjønte så mye mer å se og høre Føle og forstå Himmelen kan vente Jeg har så mye mer å hente Med alle mine kjære og kjente I survived

Ikke lengre være den som tier heller den som sier I survived

Metaforum - Mai 2021

Ulwan

dd iktikt GRAVFERDA Johanna skulle gravlegge mor si. Ho hadde ikkje vore i heimbygda på 20 år. Johanna reiser seg for å gå fram og bære moras kiste gjennom kyrkja, forbi bygdefolket og slekta, ut til den ventande bilen.

Johanna hadde på seg ein svart, tettsittande kort kjole, nettingstrømper, lange svarte høghæla støvlettar og ein vidbremma hatt. Den var rød.

Det er 10 år sidan Johan vart Johanna. Det var Johan som kjende att andleta langs radene i kyrkja. Det var Johanna som såg dei gapande blikka.

Det er ei mil å køyre dei smale vegane ned til heimgarden og gravstaden like ved, mellom dei høge mørke fjella, som stengde sola ute fire måneder av året. No skulle mor heim. Johanna kjende seg ikkje heime.

Broren Knut dreiv familiegarden. Johanna og Knut hadde ikkje noko å snakke om siden Johanna sa frå seg odelen for 20 år sidan.

«Eg visste ikkje at Lillian hadde ei dotter?», høyrde Johanna ei eldre dame seie til ei anna, der dei sto ved grava. Ho kjende dei att frå nabobygda lenger oppe. «Eg trudde det var skrivefeil i dødsannonsa», sa ho andre.

Det er 20 år sidan faren vart gravlagd på same plassen. Johanna trur faren skamma seg over Johan. Johanna trudde ho hadde slutta å skamme seg.

Johanna tek kveldsflyet heim, heim til byen sin. Johan gret av sorg. Johanna gret av glede.

Jarle Svardal

Metaforum - Mai 2021

Leder livk on f e Erna Henriette Dahl Tyskø ba meg skrive litt om Lederlivkonferansen. Hun spurte samtidig om 90 hvordan masterutdanningen i familieterapiog systemisk praksis ved VID var verdifull for meg i dag. Takk for at jeg ble spurt. Jeg skal forsøke å besvare så godt jeg kan. Tek st : Gro Mykkeltvedt Jeg jobber til daglig som grunder og lederutvikler. De siste 10 årene har jeg observert og bistått ledere og mennesker i ulike sammenhenger. Typiske eksempler er konfliktløsning, relasjonsutfordringer, stress, skilsmisse, oppsigelse og organisasjonsutvikling. Den røde tråden i disse eksemplene er relasjon. Relasjon til seg selv eller andre. Den læring VID og master utdanningen ga meg har vært svært betydningsfull. Å være leder i vår tid handler mye om å forstå menneske. Med et familieterapeutisk- og systemisk blikk har jeg en stor fordel som lederutvikler. I løpet masterstudiet hadde vi 400 timer i veiledning. Du blir trent til å være utforskende i hva som hindrer god kommunikasjon mellom mennesker. I tillegg vil jeg si at det gjør meg mer åpen og aksepterende i møte med ulike personligheter, fordi vi har trent oss til å møte de ulike mennesketypene. De ulike historier vi bærer på. Det å være sensitiv i møte med

Metaforum - Mai 2021

andre skaper tillit og åpner opp dialogen mellom mennesker. Jeg vil påstå at VID har den utdanning ledere trenger for å forstå kompleksiteten mellom oss. Vi har alle ulike spor fra barndom og livet generelt. Noen har dype arr fra oppvekst med utrygghet. Andre har utfordringer i livet her og nå. Det ligger så mye mer i oss, og mellom oss enn det vi først ser. Kompleksiteten mellom oss er nettopp det her; Å forstå den andre. Å virkelig forstå hvorfor den andre i møte med meg reagerer som den gjør. Eller sier det som blir sagt. Det systemiske perspektiv som er noe av grunnideèn fra masterutdanningen har etablert seg som gjeldende innenfor ledelse i dag. Det er ikke mine tanker, men vi ser at samfunnet har endret seg. Ledelse har endret seg i de siste årene. Senest i mars 2020 vart det fra World Economic Forum i Davos informert om at det er det systemiske lederskapet som blir viktig i årene fremover. Det er et viktig signal. Det er svært få som tilbyr et systemisk perspektiv på ledelse. Vi er

er an sen 2021

Gr o M yk k elt vedt stolte som gjør det. Og vi fremmer VID i den sammenheng. Vi snakker frem VID som høyskole både til de som er på lederutvikling hos oss og ikke minst i de ulike arenaer vi beveger oss i. Fordi vi står for at utdanningen er noe samfunnet virkelig trenger i dag. Vi kjenner ikke til andre utdanninger som går i dybden som VID gjorde under masterutdanningen i familieterapi og systemisk praksis. Engasjementet for menneske og for ledelse er utgangspunktet for Lederlivkonferansen. Jeg har selv vært leder i 20 år. De gangene jeg gikk på trynet var det utelukkende av to grunner; Jeg forstod ikke meg selv eller så forstod jeg ikke den andre. Jeg hadde ikke den kunnskap om mennesker som er nødvendig for en leder. Lederlivkonferansen er i utgangspunktet er konferanse om menneske. Hva som skaper resultat mellom oss og hva som hindrer oss å nå mål sammen. Lederlivkonferansen vil ha årlige aktuelle

tema. Konferansen har foredragsholdere med høy kompetanse. Årets tema er «krig og kjærlighet». Undertema blant annet trygghet, tvil, ensomhet og utenforskap. Vi ser frem til å gi deltakerne foredrag om ledelse, forskning og historier fra menneske som har hatt lederskoen på. Årets kanskje mest aktuelle time er sofapraten Anne Kyong Øfsti skal ha sammen med Martha Louise. De skal samtale om utenforskapet. Hva gjør det med oss menneske å stå utenfor og hva treng ledere å forstå om tema? Masterutdanningen ved VID gir profesjonell og personlig utvikling (PPU). Gjennom fire år fordyper studentene seg i ulike perspektiv knytt til egen historie. PPU har fått navnet PLU i våre ledertreninger. Ledere trenes på samme måte som VID gjør for sine studenter. PLU er det ledere setter størst pris på i lederprogrammene. PLU tar utgangspunkt i det vi kaller «skisporet bak». Din egen historie og hvordan du oppfatter og lever med den. Hva er det som har satt

Metaforum - Mai 2021

spor i deg? Hva har du etablert som vaner i lederskapet og som du ser har sammenheng med barndommen din? Hva lærte du om kjærlighet som lite barn. Hva lærte du om motstand og om trygghet? Hvem var det som gav deg støtte og hvordan var den støtten? Kandidatene blir utfordret på ulike tema og skal forstå hvordan familiesystemet fra vi var små kan sette automatiske mønster i oss som voksne. PLU er til stor nytte i denne utviklingen. Det er et trygt rom. Med høy grad

av tillit. Vi har tro på at dette kan bli fremtidens mest aktuelle måte å trene ledere og lederteam på. Å være nær i dialog, våge å åpne enda mer opp og maksimere følelsene. Lederlivkonferansen er på Voss og vi håper flest mulig vil komme! Vi satser på at vi er vaksinerte og kan samles igjen. Det blir gøy. Velkommen!

18 og 19. november

2021

Harald Stanghelle

Anne Kyong Sook Øfsti

Martha Louise

Lederlivkonferranen 2021 BILLETTER

Metaforum - Mai 2021

Louise Dedichen

Metaforum an bef aler

Metaforum - Mai 2021

?Per,det er jazzi stem

Det var poet og vor den de f a m øt et m ed Per Jen sen da h a på Hu søy f or k u ll 3 i Diakon h 90 syst em isk pr ak sis.

Der st o Per og Håkon Hår t ve f ilosof isk e h im m elen over sy

Jazz er im pr ovisasjon en s k u n og m u sik alit et .

Professor EmeritusPer Jensenfyller 70år! For oss studenter virket utdanningens struktur nøye planlagt og gjennomtenkt. Våre egne liv og ny kunnskap ble vevet sammen gjennom øvelser og forelesninger på en måte som fikk oss til å ane en rød tråd gjennom det hele. Men gjennom kaos måtte vi først, slik de fleste opplever denne utdanningens reise. Samtidig var Per og Håkon lekent til stede gjennom dager og netter, de siste ble ofte lange, men neste morgen var det friske øyne på for-dommer og post-modernisme. Med uærbødighet til det tatt-for-gitte, og ikke minst til seg selv, viste Per og Håkon oss en leken og improvisert omgang med programmet, pensum og påståtte sannheter. Siden har vi fått vite at mye av studiets innhold ble til på Café Mistral. Som i et Lennon/McCartney-samspill gav Per og Håkons gjensidig utfyllende kreativitet raske tanker som umiddelbart ble skrevet ned på Metaforum - Mai 2021

servietter og satt ut i livet neste dag. Prosessene var korte og levende. Siden har byråkratiet vokst. Jeg møtte Per første gang for over 40 år siden på Statens senter for barneog ungdomspsykiatri (SSBU). Vi begynte samme år Han arbeidet på Familieavdelingen, jeg på akuttavdeling for ungdom. På avstand så jeg ham som en fryktinngytende viking, mørk og vill i hår og skjegg der han fór mellom avdelingen og skolen bærende på sprellende unger i alle armene sine. Det kunne man gjøre på den tida. Men ansikt til ansikt var han mild i blikket og lur i smilet. Per Jensen ble psykiatrisk sykepleier og tok siden Kirkens Familieverns utdanning i familieterapi. Møtet med Gregory Batesons bøker og tanker preger hele hans livsgjerning og jeg vil si hele hans vesen. Hans systemiske

mmendin?

am iliet er apeu t Fr an k Er ik sen s r eak sjon på an m øt t e t il f ør st e sam lin g på Hot ell Bor ge h jem m et s u t dan n in g i f am iliet er api og

eit og t ilsyn elat en de im pr oviser t e f r em den yst em per spek t ivet s k ar t og t er r en g.

n st , baser t på k u n n sk ap, t r en in g, er f ar in g

blikk har mang en gang hjulpet meg ut av min egen fastlåste synsvinkel, har redefinert og oppløst mange situasjoner som har gått i stå og har minnet meg om at bjelken i mitt eget øye er den jeg ser med. Med sin gründer-evne til å få folk med på laget, til å skape kontakter og forbindelser fikk Per til et samarbeid som førte til at Kirkens familieterapiutdanning ble overført til Diakonhjemmet Høgskole. I 1990 startet den 2-årige videreutdanningen i Familieterapi og systemisk praksis, som siden har vokst i volum og innhold. Per sørget tidlig for å få Håkon Hårtveit med på laget, og i flere år drev de utdanningen sammen. Familieterapeuter fra inn- og utland med praksis i ulike kontekster, har vært sentrale og trofaste gjesteundervisere i alle år. Etter hvert trengtes flere faste lærere, og disse ble stort sett rekruttert blant tidligere studenter. I dag teller staben ved denne utdanningen 10-12 faste vitenskapelig ansatte, de fleste med 1.kompetanse og en professor i full stilling, 2 professor II i 20% stillinger. I 2005 startet Masterprogrammet, og utdanningen er etter 31 år blitt Metaforum - Mai 2021

den største i Europa med ca 320 studenter hvert år. Per Jensen har vært en drivende kraft både i akademiseringen av studiet og i utviklingen av det systemiske praktisk-kliniske innholdet. Han har doktorgrad fra Tavistock Clinic, East London University fra 2008, med avhandlingen ?The narratives which connect? som undersøker forholdet mellom familieterapeuters private og personlige erfaringer og deres terapeutiske praksis. Diakonhjemmet Høgskole heter nå VID vitenskapelige høgskole, og Per har vært professor de 10 siste årene inntil han ble professor emeritus i 2019. De fleste i faget har sittet ved hans lærestol, for å bruke et uttrykk som høver en professor. Det gjelder de aller fleste lærerne på VID med få unntak og de fleste familieterapeuter i Norge. Mange vil huske Pers flanerende forelesninger om det som kalles Grunnlagsteori. De var en lekende vandring gjennom verdenshistorien om menneskenes forestillinger om hvordan vi skal forstå livet, hva kunnskap er, om sammenhengen mellom ideer og bygninger som ideene får bolig i, om legeme og sjel, om ?das Ding an sich und das Ding an mich?, om hvordan verden oppleves subjektivt, hva Semmelweis oppdaget og forholdet mellom syfilis og malaria. Dette er fortellinger Per har fortalt år etter år. Tilhørerne lot seg rive med; som unger med store øyne satt vi der og ble nærmest fortryllet av å høre historier, og historier inni historier, og samtidig våre egne historier i tankene om hvordan vi oppdager verden. Per hadde tydeligvis stor glede av det selv, for han kunne virke like overrasket som tilhørerne over de nye oppdagelsene som dukket frem. Dette er kombinasjonenes og forbindelsenes fortellerkunst, hvordan alt henger sammen, ?patterns which connect? hvordan humor, livets alvor, historiens tilstedeværelse i oss og tilfeldighetenes spill lever sammen i Pers formidling og i våre responser. Metaforum - Mai 2021

Per har levd lenger enn de fleste på hans alder, hans produktive virke vitner om det. Han var med på å starte Familieterapiforeningen NFFT i Norge i 1983 og satt i det første styret. Han har sittet i ?The Advisory Board? for ?The International Bateson Institute? og for fagtidsskriftet ?Human Systems? og vært medredaktør for tidsskriftet ?Miljøterapi? Han har skrevet en lang rekke artikler og bøker, både alene og gjerne sammen med kolleger. ?Ansikt til 90 ansikt?, ?Familien ? pluss én?(sammen med H. Hårtveit) og ?Mellom ordene? (sammen med Inger Ulleberg) er bøker som er godt kjent og godt lest. De senere årene har forfattersamarbeidet med kona Inger ført til flere artikler og bøker. Per Jensen er en ruvende skikkelse i norsk og internasjonal systemisk praksis. Han både synes, høres og leses. Per fremhever ?systemisk? som et varmt og levende begrep, ikke kaldt og teknisk. Han inkluderer alle de klassiske musiske kildene i sin undervisning om det systemiske. Han synger viser og viser bilder, setter tekst i kontekst, dekonstruerer arkitektur og ideer, diskuterer diskurser og politikk i menneskelige relasjoner. Best sier han det selv: ?M ist er vi r elasjon sper spek t ivet og det k on t ek st u elle, m ist er vi alt . Og in n en f or er vi f r i?

Vi øn sk er f r em over !

Per

m an ge pr odu k t ive år

Hans Christian Michaelsen

AKROSTIKON TIL PER KRISTIAN JENSEN

Per Kristian Jensen har nådd en høyde Et vell av studenter er svært fornøyde Rikt han ødsler, og tankene tøyde Kronet

er han med tusen hatter Rufset forfengelig, en lesende forfatter I thaka er alvelandet som venter Systemiske landskap er sirkulære kontinenter T id for alt, og presist til stede I ratio og practico finnes kildene til glede A v bøker har han mange, men han skriver stadig flere Noe har han skapt, men han skaper stadig mere

Jazz

og salmer blandet sammen Eklektisk løvverk fra samme stammen Narrative linjer åpner det han kan fornemme Sus i skjegg, og sus i stemme Enkel og kompleks som teoriene han bøyde Nær til hav og land som båten han fortøyde

Metaforum - Mai 2021

FILM ER Cecilie Kr ist ian sen Barnevernpedagog og Familieterapeut, 39 år. Jobber til dagen på Bjørgvin Familiekontor. 90 fra 1999. Den Gr øn n e M il (Th e Gr een M ile) Er en amerikansk dramafilm Filmen er regissert av Frank Darabont, som også regisserte Frihetens regn (1994). Hovedrollen som Paul Edgecomb spilles av Tom Hanks. Filmen er basert på en roman med samme tittel av forfatteren Stephen King. Sammen med 3 venninner så jeg denne filmen i Førde kinosal, da 17 år. Jeg ble helt trollbundet av filmen, og var så overrasket over at den varte i 3 timer. En sterk film.

Lion er en australsk-amerikansk-britisk dramafilm fra 2016, regissert av Garth Davis. Filmen er basert på dokumentarboken A Long Way Home av Saroo Brierley. Dev Patel, Rooney Mara, David Wenham og Nicole Kidman spiller hovedrollene. Lion ble noe av mitt tidsfordriv på en flytur til Canada i 2018. En gripende historie.

Hist or ien om Pi (Lif e of Pi) er en amerikansk eventyr- og dramafilm fra 2012, basert på Yann Martels roman ved samme navn. Filmen er regissert av Ang Lee, basert på et manus av David Magee. Historien om Pi, kom ut da jeg gikk første året på Familieterapistudiet i Bergen. Jeg husker vi snakket om filmen, og hvilken historie det er lettest å tro på. En vakker film, som bør sees på en giga tv med rått lydanlegg.

Metaforum - Mai 2021

Tot t or i, er en fin småbarnsfamiliefilm fra 2020, produsert av Silje Salomonsen og Arild Ostin Ommundsen. Hva skjer når mor er innlagt på psykiatrisk sykehus, og far tar med barna på tur der han faller ned i et hull? Da må jentene klare seg selv. Min yngste gutt på 4 år, ble hektet på denne filmen i høst. En fin familiefilm, som har fantast og kreativitet i seg. Deilig med noen alternativer til Brannmann Sam og Paw Patrol.

St ek t e gr øn n e t om at er (Fried Green Tomatoes) er en amerikansk dramakomedie fra 1991. Den er basert på romanen Stekte grønne tomater på Whistle Stop Cafe, skrevet av Fannie Flagg. Filmens handling er lagt til Alabama i USA, hvor hovedpersonen Evelyn blir kjent med Ninny, en gammel dame på byens eldrehjem som er full av historier om små og store hverdagsdrama i et rasistisk og fordomsfullt miljø i sørstatene. Denne filmen så jeg sammen med mamma, i 1991 ? da var jeg 9 år gammel. Jeg husker spenningen, alvoret og de fine historiene med en snert humor, som filmen tok for seg.

Avat ar (markedsført som James Cameron's Avatar) er en amerikansk science fiction- og actionfilm fra 2009, skrevet og regissert av James Cameron. Sam Worthington, Zoë Saldaña, Michelle Rodríguez, Sigourney Weaver og Stephen Lang har hovedrollene. For mine to eldste gutter (på 12 og 10 år), er dette er kjekk film å se sammen. Jeg liker noen sci-fi filmer, dette er en av de som har falt godt i smak. Nå kommer straks Avatar 2 (planlagt i 2022).

Metaforum - Mai 2021

BØKER «Du må lese», sa farmor, «- og gå på skole!» Selv måtte hun som 14-åring slutte på skolen for å hjelpe til med å brødfø familien. Som 18-åring deltok hun i streiken på Ullevål sykehus. Jeg husker hun fortalte at et par vintersko kosta en hel månedslønn, den gangen i 1918. Hun var en stor beundrer av Einar Gerhardsen, som la grunnlaget for velferdsstaten og sørget for at hun fikk alderspensjon i 1967. Jeg har hørt på farmor, lest skjønnlitteratur og faglitteratur. I 40 år har jeg vært sosialarbeider, i 30 av disse også familieterapeut. Kan 90 hende farmors formaninger og fortellinger om det å vokse opp i trange kår har påvirket både yrkesvalg og hva slags litteratur jeg liker å lese.. Ella Kopper u d Foto: Ella Kopperud

Redaktøren av Metaforum har bedt meg om å presentere mine favorittbøker. Favoritter ble vanskelig, men jeg har plukket ut et lite knippe bøker som har hatt betydning for meg.

Som familieterapeut kommer jeg ikke utenom Gregory Batesons Steps to an Ecology of Mind. Å lese denne antologien, med essays om antropologi, biologi, kybernetikk, psykiatri og ikke minst epistemologi, som fersk familieterapistudent var utfordrende, spennende, bekreftende og utvidende. Bekreftende når det gjelder at mennesket formes av omgivelsene, utfordrende og utvidende å dukke inn i begrepet mind og dets økologi, om forbindelser ikke bare til andre mennesker og materielle levekår, men også andre arter, natur og kultur. Spennende med såpass mange, og for meg den gangen nye fagdisipliner, særlig kybernetikk og epistemologi. Bokas innledende kapittel Metalogues inneholder flere metaloger om hvordan vi forstår, ikke bare fenomener og problemer, men også om hvordan dialogen, om fenomenene, i seg selv bør vies oppmerksomhet. Basiskunnskap, men samtidig viktige påminnelser i en verden hvor par- og familieterapi er blitt produkter som skal telles og måles, for eksempel på familievernkontoret. Skulle det være noen av Metaforums lesere som ikke har lest boka, kan jeg nevne at de resterende kapitlene har titler som Form and Patterns in Anthropology, Form and Pathology in Relationships, Biology and Evolution, Epistemology and Ecology, Crisis in the Ecology of Mind. Samspill og selvopplevelse ? nye veier i relasjonsorienterte terapier, av Astri Johnsen, Rolf Sundet og Vigdis Wie Torsteinsson har vært, og er, en viktig bok for meg. Forfatterne har, etter min vurdering, gjort et solid stykke arbeid for å lage forbindelser mellom nyere utviklingsteori og systemisk familieterapi. En innvending mot systemteori og systemisk praksis er at individet blir irrelevant, samtidig forstås disse perspektivene og praksisene som kritikk av individuell psykopatologi og -terapi. Denne boka favner både individet, relasjonene, samspillene og systemene. Tittelen peker på Daniel

Metaforum - Mai 2021

Sterns selvutviklingsmodell, og både teori og kliniske eksempler viser hvordan nettopp systemisk og narrativ terapi kan romme individet. Men det er ikke bare dette som gjør denne boka verd å lese. Den inneholder også interessante filosofiske betraktninger, som utfordrer oss epistemologisk og etisk, for eksempel narrativ praksis når terapeuten inntar posisjonen som medforfatter av (mer) foretrukne selv- og livsfortellinger.

PARTERAPI. Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid, av Anne Kyong Sook Øfsti, er en liten perle av en bok, skrev jeg i min anmeldelse av boka i Fokus på familien, 1, 2011. Hvis noen ennå ikke har lest boka ? den bygger på Øfstis doktoravhandling Some Call it Love. Discourses about Love, Intimacy and Sexuality as Played out in Couple Therapy in Norway fra 2008 og handler om hvordan språket «mister sin uskyld» i overgangen fra modernismen til postmodernismen (fra refererende av virkeligheten til produserende av virkeligheter), hvordan «kunnskap om kjærlighet» skapes innenfor akademia, i livserfaringer og kulturelle tekster, om ulike parterapeutiske temaer, hvor tvilen om parforholdet og utroskap vies spesiell plass. Avslutningsvis diskuteres parterapi som profesjon i vår tid, hvor parterapeuter oppfordres til å styrke de marginale stemmene. Det er Anne Kyong Sook Øfsti som har lært meg at par- og familieterapi er politisk praksis. Hva vi plukker opp, spør mer om og utfordrer, og hva vi lar ligge i terapeutiske samtaler er påvirket av kulturelle, faglige og politiske diskurser, og av vårt eget levde liv, og dette kan igjen ha stor innflytelse på hvordan våre klienter forstår og erfarer sine liv. I samtaler med par reflekterer jeg ofte over forskjellene mellom de kulturelle romantiske diskursene mennesker vurderer seg selv, sine partnere og sine parforhold i forhold til og de materielle virkelighetene de lever i. Diskursiv parterapi, slik det skrives fram i denne boka, er, slik jeg ser det, et viktig supplement, og noen ganger et korrektiv, til andre parterapeutiske modeller, for eksempel emosjonfokusert parterapi, som mer rendyrker universelle tilknytningsmønstre og kjærlighetsspråk, og slik risikerer å overse både materielle levekår og marginale livsbetingelser.

Romaner, noveller og poesi er gode kilder til forståelse av hvordan liv kan leves under ulike livsbetingelser. I denne lille teksten om noen betydningsfulle bøker har jeg valgt romanen Si at vi har hele dagen, også skrevet av Anne Kyong Sook Øfsti, som overgang fra det faglitterære til det skjønnlitterære. I doktoravhandlingen hennes kan vi lese om hvordan kulturelle diskurser, slik de kommer til uttrykk i skjønnlitteratur og film, sammen med levd liv, er med på å forme parterapeuters kjærlighetsbilder og slik også deres/våre parterapeutiske praksiser. Kanskje ikke så rart at hun også har skrevet en roman, hvor vi møter familieterapeuten Rebekka som, etter sin søster Marions død, velger å reise til Korea for å forsøke å finne sin søsters biologiske mor, for å si det som det var og slik det ble, som Rebekka skriver i dagboka si. I Korea møter Rebekka I-Sook, som i ung alder ble tvunget til å gi fra seg sitt første barn. I likhet med Marion (og Anne Kyong Sook Øfsti selv), er også Rebekka

Metaforum - Mai 2021

adoptert fra Korea, og tidvis får jeg som leser inntrykk av at Rebekka leter vel så mye etter sin egen mor og sine egne røtter, som søsterens. Gjennom Rebekkas og I-Sooks stemmer, får vi høre om liv i Norge og liv i Korea, om sorg og tap, tilhørighet og identitet, brudd og forbindelseslinjer ? og om marginalitet, apropos forfatterens budskap i fagboka Parterapi.

Trilogien Bli hvis du kan av Helga Flatland består av bøkene Bli hvis du kan, reis hvis du må, Alle vil hjem, ingen vil tilbake og Det finnes ingen helhet. Dobbeltheten, eller motsetningene, i titlene, gjenspeiler et gjennomgående tema i alle de tre bøkene. Fire unge barndomsvenner fra den samme bygda - Tarjei, Trygve, Bjørn og Kristian - verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare én av dem kommer hjem i live. Disse 4 reiste, eller måtte reise, ifølge bokas tittel. Andre (foreldre, søsken, besteforeldre, 90 kjærester ? og bygdas lege) ble. Som Anne Kyong Sook Øfsti, lar Helga Flatland sine sentrale romanfigurer fortelle sine historier i jeg-form (et litterært grep hun for øvrig bruker i alle sine bøker, som alle anbefales). Slik blir leseren drevet inn i en polyfony av stemmer, erfaringer, følelser og refleksjoner. Relasjonelle temaer som trygghet og utrygghet, tilhørighet og utenforskap, mulig og umulig kjærlighet, tap og sorg ? og ikke minst ulike sosiale, materielle og kulturelle forholds betydninger for hvordan liv kan leves og erfares, skrives fram.

Jordmor på jorda, Huset under Blåhammeren av Edvard Hoem, er den fjerde romanen i forfatterens slektshistorie. Boka handler om hans tippoldemor Marta Kristine Andersdatter Nesje, som i 1821 gikk på sine føtter fra Romsdal til Christiania for å bli jordmor. Mann og tre barn var igjen hjemme. Etter ni måneders jordmorskole gikk hun hjem igjen, og tok fatt på virket som jordmor. Vi kan bare ane hva det kostet både henne, barna og familien. Jordmorgjerningen ble møtt med både skepsis og direkte motstand fra mange. Det handlet ikke bare om uvitenhet og fordommer, men også om fattigdom. I de verste årene på 1800-tallet, døde folk rett og slett av sult, og det å skulle betale for jordmor istedenfor å få hjelp av nabokona kunne være både en uønsket og umulig utgift. Marta Kristine måtte kjempe for å bli brukt, og for å få sine hardt tiltrengte honorar for å sørge for sin egen familie med i alt 11 barn og en mann som var sterkt preget av krigen mot svenskene som han hadde deltatt i. Boka kan leses som et grundig og troverdig tidsbilde av livet i Norge på tidlige 1800-tall, men også som en fortelling om det å få til å gå sine egne veier, på tross av alle odds, ved hjelp av egen sterk vilje og det å bli sett og forstått av noen som bryr seg. For Marta Kristine sin del var det en far, en kjæreste og ektemann, sognepresten og en tysk lege i Molde.

Metaforum - Mai 2021

Marias bok. Om å miste et barn og la kjærligheten leve videre av Anne-Britt Markmann, er ikke en roman, men en fortelling fra forfatterens egne levde liv. Maria var Ann-Britts eneste barn. Hun brakte med seg mye glede til dem som fikk ta del i hennes liv, og ekstrem sorg da hun døde etter en beimargtransplantasjon, bare 10 år gammel. Hvordan kan man finne mening for å leve videre etter et slikt tap? Det er et av spørsmålene denne boka forsøker å gi svar på. Det handler om valg av perspektiv, hevder forfatteren. Mens man ikke kan velge bort å ha opplevd tap og sorg, kan man velge hvordan man vil forholde seg til det. Det kan høres enkelt ut, men er det slettes ikke. Det handler om å gi slipp på ideen om å komme videre, og heller gi rom for både dyp og svart sorg, og slik, smått om senn rydde plass for lyset og gleden i tillegg. Det handler også om å ta i mot og be om hjelp, fra familie, venner og naboer, leger, presten og familieterapeuter. Rase av Monica Isakstuen handler om en kvinnes ukontrollerte sinne, som hun lar gå ut over mann og barn. Forfatteren skriver intenst, i svært korte kapitler, om forbudte følelser og tanker som settes ut i livet ? men også om skam og selvrefleksjon. Å lese Monica Isakstuen, denne romanen og den forrige, Vær snill mot dyrene, som hun fikk Brage-prisen for, er for meg en fysisk opplevelse. Språket er kompakt, forfatteren har også skrevet dikt og skuespill. Jeg velger å sitere et av de første kapitlene (kapitler som for øvrig verken har titler eller er nummerert): Tenk om jeg tok feil. Tenk om det var meg, ikke henne. Tenk om de der inne så noe annet, tenk om scenen hadde flere fortolkningsmuligheter, tenk om jeg var slik hun sa. Smilte meg fram når det trengtes, oppførte meg ellers ufordragelig mor hvem det nå var som kom i veien for min vilje. Hvordan pleide jeg egentlig å snakke til folk? Hvordan oppførte jeg meg mot barna mine? Hva slags menneske var jeg egentlig?

Spor, snø er en diktsamling av Jan Erik Vold. Jeg fikk den av mine kolleger da jeg for ½ år siden sluttet som leder for Familievernkontoret i Arendal, for å bli familieterapeut på heltid igjen. «Spor er fint? », sa han,».. og du har valgt ut bøker til hver enkelt av oss og gitt oss til jul». Diktene er svært korte, jeg fikk tips om å ha boka på kontoret, og kanskje lese et dikt av og til, når jeg «gikk fra den ene samtalen til den andre». La meg avslutte denne bokpresentasjonen med et dikt fra denne boka: hva gjør lyset i bjørketrærne? lyset ser seg om

Metaforum - Mai 2021

"Norges systemiske mangfold" 90

Metaforum ønsker å vise det fantastiske mangfoldet vi har innenfor systemisk praksis I Norge.

Hvis du vil skrive om din arbeidsplass, vil vi gjerne høre fra deg. Ta k on t ak t m ed r edak t ør Er n a Hen r iet t e

Metaforum - Mai 2021

En nattportier blir rekruttert av en regjeringsagent for å infiltrere den innerste kretsen til en nådeløs våpenhandler. Skuespillere: Hugh Laurie, Tom Hollander, Tom Hiddleston, Elizabeth Debicki, Olivia Colman Skaper: David Farr - Utgivelsesår 2016 - HBO Nordic

I viktoriatidens London må en ny underklasse med eksepsjonelle evner kjempe mot krefter som er fast bestemt på å tilintetgjøre dem. Skuespillere: Ben Chaplin, Brett Curtis, Elizabeth Berrington Skaper: Joss Whedon - Utgivelsesår 2021 - HBO Nordic

Metaforum - Mai 2021

M USIKK Å velge ut noen få artister har vært så nær en umulig oppgave som det går an. De artistene jeg har valgt å presentere er de jeg har hatt et forhold til gjennom mange år. Jeg liker mange av deres album, og flere av dem har jeg i tillegg herlige konsertopplevelser med. Ord blir på en måte for små og enkle når jeg skal beskrive hvor viktig musikk er i mitt liv og for mine følelser. Mitt liv ville uten tvil mistet mange nyanser uten musikk. Når jeg lytter til musikk, er det Ben t e Joh an n e Vær n es som å åpne opp for hele følelsesspekteret, på et90dypt nivå, Spesialvernepleier, alt etter hvilken musikk jeg lytter til. «Glemte» minner EMDR-terapeut og familieterapeut strømmer på, og oppleves like tydelig som om situasjonene skjedde i går. Tom Petty har beskrevet hva musikk kan være på en veldig bra måte, som jeg liker. «Music is probably the only real magic I have encountered in my life. There?s not some trick involved with it. It?s pure and it?s real. It moves, it heals, it communicates and does all these incredible things.» Tom Petty ELVIS PRESLEY - Now - 1972 Mine favoritter: We Can Make The Morning, Early Mornin` Rain og Help Me Make It Through The Night. Det er umulig å komme utenom kongen av rock, selveste Elvis. Jeg har vokst opp med hans musikk, selv om jeg er for ung til å ha opplevd starten av hans karriere, da verden ble sjokkert av hans vrikking med hoftene, og foreldre mente han var til skade for ungdommer. Mine minner er sterkest når det gjelder 16. august 1977, da han døde. Jeg husker jeg var sammen venner den kvelden, og vi trodde ikke det vi hørte. Vår eneste mulighet til å få dette bekreftet var å søke seg inn på Radio Luxemburg. Der spilte de kun musikk av Elvis, avbrutt av stadige meldinger om at «kongen» var død. Dette var en kveld der vi var sjokkert, og hadde store vansker med å ta inn det vi hørte. I dagene som fulgte, ble jeg på en måte sugd inn i en kollektiv sorg. Elvis var jo på en måte udødelig. Jeg kunne tatt frem mange andre av hans album og sanger, men denne har en helt spesiell plass i hjertet mitt, og berører meg sterkt. Jeg får en god ro av å lytte til den, samtidig som den treffer mine melankolske strenger.

Metaforum - Mai 2021

JOHNNY CASH - Th e Ju n k ie An d Th e Ju iceh ead M in u s 1974

Me -

Mine favoritter: Father and daughter, Junkie And The Juicehead Minus Me, Chrystal Chandeliers And Burgundy, Billy & Rex & Oral, & Bob Min stefar hadde med denne hjem på en kassett i 1974. Han var sjømann i utenriksfart, og kom ofte hjem med kassetter og singelplater som enda ikke var utgitt i Norge, eller aldri ble utgitt her. Som den musikkelskeren han og jeg var, var utvalget bredt og mangefasettert. Da jeg hørte sangen «Father and daughter», der Johnny Cash synger sammen en av stedøtre, Rosie Nix Adams, traff den meg rett i sjela, og kassetten havnet i min spiller på mitt rom. Orginalen av denne sangen var Father and son av Cat Stevens som ble utgitt i 1970. Jeg lette etter LP´ n i ulike platebutikker i Trondheim i mange år, men ingen hadde hørt om den. Ettersom årene gikk, og kassetten ble utslitt av spilling - spoling - spilling, gav jeg mer eller mindre opp. Av og til når jeg møtte musikere, eller folk som hadde program om country på radio spurte jeg om de visste hvor jeg kunne kjøpe plata, men svaret var alltid at det samme: nei, de hadde ikke hørt om den. Jeg fikk også en venn som arrangerte platemesser til å sjekke om noen der hadde plata, eller visste om den, men nei. Etter å ha snakket om denne plata i mange sammenhenger gjennom livet, hadde en venninne funnet at den ikke var utgitt i Norge, og at den ikke var tilgjengelig for salg i noe land lenger. Så en kveld i 2007 ringte hun meg og sa hun hadde funnet den på en nettauksjon i England. Vi ble sittende til langt på natt og by på plata, sammen med et par andre et eller annet sted i verden. Jeg var bestemt på at den skulle bli min, koste hva det ville, og det ble den ut i de små morgentimer. Få timer senere, startet arbeidsdagen, og jeg fortalte gledesstrålende til mine kollegaer historien om den årelange jakten på plate som jeg natten før omsider hadde fått tak i. Da plata kom i posten fra England, var lykken stor da den ble lagt på spilleren og sangen Father and daughter strømmet gjennom høyttalerne. Ved at jeg aldri gav helt opp å få muligheten til å høre sangen igjen, lyktes det etter utrolige 33 år! G.T M OORE AND THE REGGAE GUITARS - Reggae Blu e - 1975 Mine favoritter: I Wouldn?t Mind og A Girls Best Friend. Hvordan jeg kom over denne gruppa husker jeg ikke, men jeg antar at jeg ble presentert for dem gjennom noen venner, ettersom jeg ikke kan minnes å ha hørt dem på radio eller i andre sammenhenger. Jeg kjøpte denne rundt utgivelsesåret, og den ble spilt jevnlig. Jeg husker jeg og min venninne satt mange kvelder hjemme hos meg og da var dette en av platene som alltid var med i utvalget som havnet på platespilleren. Selv om jeg elsker disse to sangene, og alltid har gjort det, samt får veldig gode følelser når jeg hører dem, fremkaller de lite konkrete minner. Merkelig nok. Uansett betyr denne plata mye for meg, og må være med. Metaforum - Mai 2021

DIRE STRAITS - Com m u n iqu e - 1979 Mine favoritter: Communique», Single Handed Sailor, Angel Of Mercy, Lady Writer, og Once Upon A Time In The West Mine favoritter: Communique», Single Handed Sailor, Angel Of Mercy, Lady Writer, og Once Upon A Time In The West Dire Straits andre utgivelse, er en av mine virkelig store favoritter. Uansett hvilken LP av denne gruppa, eller Mark Knopfler jeg hadde valgt å presentere, ville det vært veldig viktige sanger for min del. At jeg velger Communique, handler om at dette var den første jeg var så heldig å høre hjemme hos en venn i 1979, selv om jeg senere samme kveld også 90 fikk høre deres første utgivelse. Min venn ble dessverre drept i en ulykke noen få år senere, men hver gang jeg lytter til Dire Straits, minnes jeg ham, og husker detaljert kvelden da han presenterte meg for denne plata. I 1992 opplevde jeg Dire Strait live på Valle Hovin, noe som ble deres siste tour. Min samboer hadde kjøpt billetter, og jeg følte meg som verdens heldigste som fikk denne opplevelsen. Det var en stor opplevelse å for første gang være på Valle Hovin, som en av 40 000 som var der av samme grunn - fascinasjonen av musikken til Dire Strait. Følelsen av å være en liten maur i en stor maurtue var herlig, da mengder av folk samlet seg i sommervarmen på sletta utenfor stadion før konserten. Å plutselig høre alle Dire Straits sine sanger, som jeg før kun hadde hatt gleden av å lytte til gjennom stereoanlegg, var en kjempestor opplevelse, og ble starten på mitt behov for konsertopplevelser. Konserten var kjempebra, og å høre Mark Knopfler spille gitar er grunn god nok i seg selv for denne opplevelsen. Før konserten startet følte jeg på en tristhet over at min døde venn, som introduserte meg for gruppa, ikke fikk oppleve dette, men da de startet å spille, føltes det som han var der, tilstede sammen meg. BRUCE SPRINGSTEEN -BORN IN THE U.S.A. - 1984 Mine favoritter: Born In The U.S.A, Cover Me, I?m On Fire, Dancing In The Dark, Glory Days og My Hometown. Springsteen oppleves å alltid ha vært der, selv om mitt forhold til hans musikk oppsto da denne plata kom ut. Første gang jeg hørte Born in the U.S.A. var det gjort. Det er flere av hans andre plater som kunne vært valgt, ettersom de fleste utgivelsene har noen av mine favorittsanger. Jeg forbinder Springsteen med flere konsertopplevelser. Jeg har hørt ham flere ganger på Valle Hovin i Oslo og sist i Granåsen her i Trondheim. Alle gangene har han hatt med de eminente musikerne i The E-street band. Jeg husker første konsert som litt kjedelig og uinspirert fra hans side, men konsertopplevelser senere har vist at han Metaforum - Mai 2021

virkelig er en god liveartist, som vet å dra med seg publikum. På en av konsertene, i 2003 i Oslo var jeg sammen en venninne. Hun hadde aldri vært på en stor konsert tidligere, så dette var stort for henne. Hennes yrende glede over konserten og rammene rundt opplevelsen, fikk meg til å verdsette alt ved å være på konsert bedre. Selv om Springsteen ikke er den artisten jeg lytter mest til, hører jeg ofte på hans musikk, og jeg forbinder musikken hans med fest, glede og livsnytelse. Jeg kjenner behov for å bevege meg, og blir glad av å sette på en av hans sanger. I festlige sammenhenger hører noen av hans sanger alltid med. PINK FLOYD - A M om en t ar y Lapse of Reason - 1987 Mine favoritter: On the turning away, Learning to fly, One Slip, Terminal Frost Jeg hadde egentlig ikke noe forhold til Pink Floyd, før jeg sa ja til å bli med på konsert med dem. Min samboer, som har æren for at jeg ble en rimelig garvet konsertgjenger, ville høre dem, og da måtte jeg lytte til hva jeg kunne forvente meg, bortsett fra The Dark Side Of The Moon, som var den eneste jeg forbandt med dem. Ut over det, mente jeg det var for mye «støy» i musikken deres, for progressivt. Så feil går det an å ta, lærte jeg da jeg lyttet gjennom en del album. For meg er det mange av deres sanger jeg liker, selv om det fortsatt er en del jeg føler stress og ubehag av å høre. Aller øverst troner dog On The Turning Away, som de også spilte på Valle Hovin. Heldige meg. Foruten lasershowet de hadde, som nok ville blitt enda bedre og virkelig kommet til sin rett hvis det hadde vært mørkere, men det var absolutt imponerende. Konserten ble en flott opplevelse som bidra til å utvide min opplevelse av deres musikk, og til å erfare (atter en gang) at det er viktig å være åpen og lytte til det som spilles, eller sies for den del, før man bestemmer seg for svaret. For meg medførte denne konserten at ulike sanger av Pink Floyd jevnlig spilles. var der av samme grunn - fascinasjonen av musikken til Dire Strait. Følelsen av å være en liten maur i en stor maurtue var herlig, da mengder av folk samlet seg i sommervarmen på sletta utenfor stadion før konserten. Å plutselig høre alle Dire Straits sine sanger, som jeg før kun hadde hatt gleden av å lytte til gjennom stereoanlegg, var en kjempestor opplevelse, og ble starten på mitt behov for konsertopplevelser. Konserten var kjempebra, og å høre Mark Knopfler spille gitar er grunn god nok i seg selv for denne opplevelsen. Før konserten startet følte jeg på en tristhet over at min døde venn, som introduserte meg for gruppa, ikke fikk oppleve dette, men da de startet å spille, føltes det som han var der, tilstede sammen meg.

Metaforum - Mai 2021

NEIL YOUNG - HARVEST - 1972 Mine favoritter: Out On The Weekend, Harvest, Heart Of Gold og Old Man Young er også en av artistene som alltid har vært i livet mitt. Denne plata tar jeg frem om igjen og om igjen, fordi den er så god å lytte til. Stemmen til Neil Young virker beroligende, og jeg slapper utrolig godt av når jeg hører denne. Det som slår meg etterhvert som årene har gått, er at jeg var heldig som fikk kjennskap til så mange gode artister når jeg var ung. Musikere som har kvaliteter til å utgi musikk tiår etter tiår, og denne plata minner meg virkelig ungdomstiden min. 90

I 1993 var jeg på min første og eneste (dessverre) Kavløyafestival, sammen min samboer og hans tenåringsdatter. En utrolig herlig opplevelse i flott sommervær. Neil Young sammen Booker T. & The MGs var trekkplasteret, og grunnen til at vi dro dit. Jeg husker Perl Jam og Faith No More var blant andre artister som spilte, men jeg har kun klare minner om Neil Young. Det var tettpakket på sletta foran scenen, og stor stemning da Young gikk på scenen. En utrolig følelse å omsider få muligheten til å høre en legende som ham live, på en herlig konsert. Dattera til samboeren min hadde ikke noe forhold til Young, men syns det var stor stas å være med på festival. Hun sto likevel sammen oss og lyttet på musikken, som hun likte. Etter å ha hørt et par sanger, snur hun seg mot oss og sier høyt «E han kjent han der?». Alle rundt oss hørte hva hun sa, og det ble en enorm latter. Dette er en episode vi har snakket mye om, og ledd av i alle år etterpå. Når jeg lytter til Young etter dette, tenker jeg alltid på denne situasjonen. var der av samme grunn - fascinasjonen av musikken til Dire Strait. Følelsen av å være en liten maur i en stor maurtue var herlig, da mengder av folk samlet seg i sommervarmen på sletta utenfor stadion før konserten. Å plutselig høre alle Dire Straits sine sanger, som jeg før kun hadde hatt gleden av å lytte til gjennom stereoanlegg, var en kjempestor opplevelse, og ble starten på mitt behov for konsertopplevelser. Konserten var kjempebra, og å høre Mark Knopfler spille gitar er grunn god nok i seg selv for denne opplevelsen. Før konserten startet følte jeg på en tristhet over at min døde venn, som introduserte meg for gruppa, ikke fikk oppleve dette, men da de startet å spille, føltes det som han var der, tilstede sammen meg. LEONARD COHEN - Ten New Son gs - 2001 Mine favoritter: You Have Loved Enough, Alexandra Leaving, Love Itself, In My Secret Life Det er umulig å komme utenom Cohen, det er sikkert. Hans stemme er alt jeg trenger for å virkelig kjenne på alle mine melankolske strenger. Selvfølgelig kunne jeg, når det gjelder Cohen, som mange av de andre,

Metaforum - Mai 2021

tatt frem hvilken som helst plate, for det er ikke en eneste av dem jeg ikke elsker. Ikke minst So Long Marianne, Suzanne, Bird On A Wire, I´ m Your Man, Everybody Knows, First We Take Manhattan, Ain´ t No Cure For Love, og flere. Jeg tror jeg kjøpte min første plate helt i starten på 70 tallet, og etter den tid var jeg solgt. Cohen har jeg stadig plukket frem og lyttet til. Jeg har felt mang en tåre som veldig ung, mens jeg har lyttet til hans melankolske røst. Jeg opplevde ham live på Moldejazzen i 2009. I vakre omgivelser på Romsdalsmuseet kom denne eldre mannen inn på scenen, iført dress og hatt, opplagt, høflig og spøkende. For en konsert. For en opplevelse! Jeg sto som trollbundet gjennom hele konserten, med tårene silende av glede. Cohen har virkelig vært en av artistene som har beriket livet mitt. BOB DYLAN/ THE BAND - Bef or e Th e Flood - 1974 Mine favoritter: Lay Lady Lay, Knockin´ On Heaven´ s Door, Up On Cripple Creek, I Shall Be Realized, The Night They Drove Old Dixie Down, Like A Rolling Stone, Blowin´ In The Wind Når det gjelder Bob Dylan, er det som med mange av de andre store, jeg kunne valgt mange andre plater å fremheve, men dette er min første Dylan LP, og den jeg kanskje liker aller best. Den har i alle fall tålt tidens tann veldig godt for meg. Jeg kjenner jeg kan bli litt stolt av meg selv, når jeg tenker på at jeg kjøpte og elsket denne plata da jeg var 16 år, og jeg elsker den fremdeles. Når jeg tenker på platekjøp på denne tiden, må jeg si det er mange artige minner, om å stå side om side med andre kunder ved disken, med hvert vårt headsett eller «telefonrør» for å lytte på musikken før vi evt kjøpte den, hvis vi ikke alt var fast bestemt på hva vi skulle ha. Denne plata gir meg så mange følelser, og ikke minst minner. Spesielt minnes jeg min aller beste venninne gjennom 41 år, som dessverre døde for to år siden. Vi har tilbragt utrolig mange timer sammen og lyttet til bl.a denne plata. Som tenåringer snakket vi om forelskelse og fest, som voksen snakket vi om alvorligere ting som berørte oss. Etter at hun døde for to år siden, har denne plata fått en enda dypere mening for meg. Vi opplevde Dylan på konsert en gang, og som de fleste som har opplevd ham live, var det uvisst hva vi fikk høre, og om han spilte sine sanger slik at de var gjenkjennbare. Konserten husker jeg ikke som noe spesielt god eller dårlig, men jeg husker at han ikke hadde noen kommunikasjon med publikum. Følelsen av å høre selveste Bobern, var likevel stor.

Metaforum - Mai 2021

TOM PETTY - Dam n Th e Tor pedoes - 1979 Mine favoritter: Refugee, Here Comes My Girl, Even The Losers, Don?t Do Me Like That, What Are You Doin´ In My Life, Louisiana Rain. Tom Petty and The Heartbreakers er toppen av toppen for meg. Multiinstrumentalisten, låtskriveren, sangeren, og produsenten Petty med den litt nasale stemmen som for meg er spesiell og vakker. En av de største og mest populære gruppene i U.S.A, og få om noen har hatt mer lojale fans enn dem gjennom 40 års karriere. Sjelden er det også at ungdomsvenner jobber og holder sammen i så mange år som de har gjort. Jeg hørte American Girl da den kom ut på deres første LP i 1976, likte den, ble nyskjerrig, og frelst, noe jeg fortsatt er. Da deres andre 90 utgivelse kom, You´ re Gonna Get It ! og senere Damn The Torpedos, var det ingen tvil, jeg var totalt hektet, og det er jeg fortsatt. Det er få av deres sanger jeg ikke liker, men mange, jeg simpelthen elsker og ikke kan tenke meg å være foruten. Jeg elsker også Tom Pettys soloalbum, der det første kom ut i forbindelse med vennegjengen som samarbeidet om andre utgivelser, men hadde det så gøy at de dannet Travelling Wilburys bestående av Tom Petty, George Harrison, Roy Orbison, Bob Dylan og Jeff Lynn. Herlig musikk av fantastiske musikere det også. Det er umulig å trekke frem et enkelt minne fra Tom Petty and The Haeartbreakers musikk, da musikken har vært med meg i alle situasjoner i livet etter jeg hørte dem første gang. Jeg kan spille dem i situasjonen med både sorg og glede. Jeg har funnet stor trøst og støtte, samt glede og lykke i musikken deres, og jeg elsker spennet i typen musikk de lager. Når jeg hører en del av sangene er det umulig å ikke danse over gulvet, eller tromme takten. Følelsen i andre av sangene er mer melankolsk. Jeg føler musikken deres i hver pore av kroppen, og den gir meg en stor lykkefølelse. Jeg husker enda deres opptreden og Pettys jakke med planeter, da de spilte på Live Aidkonserten i 1985. Jeg satt benket foran TV i time etter time og fulgte den ene store artisten etter den andre. I år etter år håpet jeg å få muligheten til å oppleve dem live, men de turnerte stort sett i U.S.A. Jeg tenkte på å reise over dit for å få oppleve mine aller største favoritter. Så skjer det jeg opplevde som et lite under, de kom til Norge. De spilte på Norwegian Wood- festivalen i Frognerbadet 15. juni 2012, og jeg var der selvfølgelig, sammen tusenvis av andre ihuga fans. Min store drøm gikk i oppfyllelse, og jeg kunne nesten ikke tro at selveste Tom Petty and The Heartbreakers sto på scenen foran meg. De leverte den ene store låten etter den andre, og konserten hadde ikke et sekunds nedtur. Det er en av de mest utrolige og emosjonelt sterke konsertopplevelser jeg har hatt. Jeg var så glad og fornøyd der jeg sto, mens tårene silte uavbrutt i ren lykke. For en enorm opplevelse. Dette ble dessverre min eneste konsertopplevelse med Tom Petty and The Heartbreakers, for 2. oktober 2017 døde Tom Petty, en uke etter en enormt lang 40 års turne i U.S.A, 66 år gammel. Dette ble også slutten for gruppa, da de gjenlevende har gjort det klart at de ikke kommer til å fortsette med en annen vokalist og låtskriver.

Metaforum - Mai 2021

ps. Viaplay har bekreftet 2 nye sesonger :-) Pørni setter alltid sine nære og kjære først og oppdrar sine to døtre og nevø alene. Samtidig må hun ta vare på sin kriserammede far - men når får hun tid til seg selv? Deltakere: Henriette Steenstrup, Nils Ole Oftebro, Vivild Falk Berg, Ebba Bellarubin Jacobsen Öberg, Jon RanesJan, Gunnar RøiseMorten Svartveit, Ulrikke Hansen Døvigen

En etterforsker (Kate Winslet) i en småby i Pennsylvania etterforsker et drap samtidig som livet hennes går i knas. Serien utforsker den mørke siden ved et lite samfunn og ser nærmere på hvordan familie og gamle tragedier kan definere vår nåtid. Skuespillere: Kate Winslet, Sosie Bacon, David Denman, Neal Huff Skaper: Craig Zobel - Utgivelsesår 2021 - HBO Nordic

Metaforum - Mai 2021

Vil du anmelde èn av disse bøkene? Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til erna.tysko@metaforum.no så sender vi boka. ps. Vi må ha din anmel del se senest 15. august 2021 Tr au m ebevisst om sor g i psyk isk h elsear beid fra et tilknytningsteoretisk perspektiv

Mennesker som har hatt traumatiske erfaringer i oppveksten kan lett bli dratt tilbake til disse traumatiske opplevelsene fra fortiden gjennom såkalte «triggere». Fortiden kan således bli mer virkelig enn nåtiden. Noe som igjen kan bidra til uforståelige symptomer som hemmer livsutfoldelsen. Denne boken bidrar med kunnskap om hvordan lidelser som følger av tidlige alvorlige relasjonstraumer, utvikler seg og viser hvordan miljøterapeutisk stabiliseringsarbeid kan bidra til å forhindre et innskrenket liv. Erfaringsgrunnlaget som presenteres, er hentet fra Modum Bad, fra samarbeid med pasienter som strever med en kompleks dissosiativ lidelse på grunn av overveldende traumatiske hendelser i barneog ungdomsårene.

Per spek t iver på k om m u n ik asjon sm ak t digital makt og avmakt - Tor Bang Digitalisering er vår tids mest omfattende og gjennomgripende endringsagent. Tilgang til digitale kommunikasjonsmetoder griper inn i og er utgangspunkt for endringer på alle nivåer som berører mennesker: individer og grupper, organisasjoner og samfunnsaktører, lokalt som globalt. Denne boken handler om perspektiver på makt i digitale sammenhenger. Det finnes knapt en enhetlig forståelse av hva makt består av, hvordan den ter seg og blir utøvd, og hva motsetningen til makt er. Derimot kan vi studere hvordan teknologiske fremskritt bidrar til gjennomgripende endringer i kommunikasjonsog mediebransjene, deriblant deres maktstrukturer. I endringsprosesser kan gammel makt forvitre når ny oppstår. Mengden makt er muligens konstant, men aktører som får tilført makt, får den som regel fordi andre gir fra seg makt, frivillig eller ufrivillig, i en maktforskyvningsprosess. Boken er bredt anlagt og tar blant annet opp konvergens - sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene - og sosiale endringsfaktorer. Den har omfattende diskusjoner om ytringsfrihet

Metaforum - Mai 2021

og etikk i digitale sammenhenger og dessuten refleksjoner om demokrati og samfunnsliv i en epoke der teknogiganter har stor innflytelse. Boken presenterer også teorier som forklarer sentrale påvirkningsagenter i digital kommunikasjon, sett fra både avsender- og brukerperspektiv. Tor Bang er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI. Han har graden cand.polit. fra Universitetet i Oslo og en doktorgrad fra Universitetet i Bergen. Bang har ansvar for flere kommunikasjonsprogrammer på bachelor- og på masternivå. Han har skrevet flere bøker på feltet.

For st å, f or k lar e, f or an dr e Om design av samfunnsvitenskaplege forskningsprosjekt Oddbjørn Bukve

Ein klar og målretta design er nøkkelen til å gjennomføre eit vellykka forskingsprosjekt. Samanlikna med den store mengda litteratur om forskingsmetode er forskingsdesign likevel stemoderleg handsama. Forskingsdesign handlar om planen eller framgangsmåten for å gjennomføre eit forskingsprosjekt, stort eller lite. Det som kjenneteiknar ein bestemt forskingsdesign, er kombinasjonen av kunnskapsmål og strategiar for å produsere data. I denne boka presenter forfattaren både kva som kjenneteiknar ulike forskingsdesign, og prosessen med å utforme ein forskingsdesign steg for steg. 2. utgåve er gjennomgåande oppdatert og betra, og det har komme til eit heilt nytt kapittel om integrerte design, det vil seie design som tek sikte på å utnytte både kvalitative og kvantitative data i eit samspel. Boka kan lesast på fleire nivå. Ho vender seg til nybyrjarar som tek fatt på sitt første forskingsprosjekt, så vel som til meir erfarne forskarar.

Kr it isk e per spek t iver på br u k er m edvir k n in g Pocket Så vær velkommen, brukermedvirkning, det er ikke blitt for mye. Men utviklingen de siste 10-15 årene har gitt begrepet en selvfølgelighet som kan gjøre oss sløve for ordets skiftende innhold. Snakker vi om det samme eller snakker vi forbi hverandre når vi snakker om «brukermedvirkning»? Og mens brukermedvirkning innebærer økt individualisering, er det da mulig å argumentere for at tjenestene drives mot mer standardisering? Det kan ligge viktig innsikt i å løfte fram dilemmaene i denne spenningen. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å rette et kritisk lys på dagens brukermedvirkningspraksis. De opplever at det er vanskelig med kritisk tenkning og debatt omkring utviklingen av erfaringskonsulentrollen og rollen som medforsker. Alle er «for», ingen vil være kritiske til tiltak som vil styrke brukermedvirkningen, og som det er konsensus om. Metaforum - Mai 2021

Helser et t f or h elseper son ell og h elsef agst u den t er En innføring og oversikt over sentrale helsefaglige problemstillinger Gorm Grammeltvedt - Bokmål Helserett for helsepersonell og helsefagstudenter er en innføring og oversikt over sentrale rettsregler som helsepersonell bør kjenne til. Heftet gir ikke en fullstendig oversikt, men inneholder en innføring i de rettsområdene somer relevante for de fleste helsefagutdanningene. Det tar spesielt opp spørsmål helsepersonell møter i sin praktiske hverdag.

M en n esk et s dim en sjon er lærebok i psykologi - Leif A. Helgesen Menneskets dimensjoner - lærebok i psykologi introduserer leseren for generell psykologi, utviklingspsykologi, helserelatert psykologi og sosialpsykologi. Med denne fjerde utgaven har boka gjennomgått en ny grundig revisjon, samtidig som den grunnleggende strukturen fra tidligere utgaver er beholdt. Boka er primært skrevet for studenter innen helse- og sosialfag på høgskoler og universiteter.

Bar n og u n ge m ed f u n k sjon sn edset t elser Aktivitet, deltakelse og likeverdige muligheter Aktivitet og deltakelse er viktig i alle barns liv. For barn og unge med funksjonsnedsettelse er aktivitet og deltakelse i fellesskap med andre også viktige virkemidler i habilitering og rehabilitering. Boken presenterer sentrale perspektiver på tvers av fagfelt. Det er gjennom deltakelse i ulike sosiale fellesskap at barn og unge lærer kroppslige og sosiale ferdigheter, hvor relasjoner skapes og identitet utvikles. Boken inneholder kapitler om fritidens betydning, tilpasset fysisk aktivitet i ulike kontekster og skolens oppfølging. Forfatterne drøfter også begrepet samskaping, som legger vekt på medvirkning og tverrgående nettverk, og som kan løse utfordringer i (re)habiliteringsfeltet knyttet til likeverdige muligheter for aktivitet og deltakelse. Et tverrgående blikk er viktig for alle faggrupper som bidrar i dette feltet, som pedagoger, fysioog ergoterapeuter, sosionomer, vernepleiere, sykepleiere og studenter innenfor disse fagområdene. Boken er del av serien «Aktivitet, deltakelse og likeverdige muligheter» og er realisert gjennom et samarbeid mellom Beitostølen Helsesportsenter, Valnesfjord Helsesportssenter og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelse.

Metaforum - Mai 2021

Fam iliebaser t t er api håndbok for foreldre med barn og ungdom som strever med anoreksi Maria Ganci

Familiebasert terapi for spiseforstyrrelser (FBT) er den anbefalte behandlingsmetoden ved spiseforstyrrelser i Norge og betraktes som selve gullstandarden internasjonalt. Den er imidlertid en intensiv arbeidsform, og mange foreldre er uforberedt på den krevende oppgaven det er å følge opp barnet sitt. Kampen mot spiseforstyrrelsen kan skape stor grad av maktesløshet, redsel og fortvilelse underveis, og foreldre har et stort behov for støtte og informasjon. Rådene de får av venner, bekjente og på internett, er ofte sprikende og ikke alltid i tråd med etablert kunnskap om hva som faktisk er nyttig. Denne boken er skrevet for å gi foreldre informasjon og konkrete verktøy som gjør dem i stand til å bistå og hjelpe barna mot tilfriskning. Maria Ganci er en australsk klinisk sosionom og psykodynamisk terapeut på barneog ungdomsfeltet, og gir veiledning, trening og konsultasjon i familiebasert terapi. Hun utga Survive FBT i 2016, og den er senere oversatt til japansk, svensk og tysk. Boken er nå oversatt til norsk av Vigdis Wie Torsteinsson. Hun arbeider som psykologspesialist ved Regional seksjon spiseforstyrrelser, Oslo universitetssykehus, og har 40 års erfaring med behandling av barn og unge med spiseforstyrrelser og som familieterapilærer. «Maria Gancis bok Survive FBT har vært nyttig for mange av de familienevi har møtt som har vært rammet av anoreksi. Det er svært gledelig at denne konkrete og matnyttige boken for foreldre nå er oversatt til norsk.» Inger Margrethe Halvorsen, PhD, overlege, Regional seksjon spiseforstyrrelser, Oslo universitetssykehus HF

Et ik k f or pr of esjon elle Paul Leer-Salvesen Denne boken er skrevet for de som arbeider med mennesker og de som utdanner seg til yrker der de skal jobbe med andre. Det er en innføring i profesjonsetikk. I mange år har Paul Leer-Salvesen undervist og veiledet studenter som forbereder seg til et yrkesliv der de kommer tett på andre mennesker fordi de har noe å gi dem: kunnskap, ferdigheter, helsetjenester, omsorg, råd og beskyttelse. I slike forhold er etikk og etisk refleksjon helt nødvendig. For vi bærer alle det moralske ansvaret for det vi gjør mot andre, også på jobben. Boken inneholder etisk teori og øvelser i etisk analyse fordi den er ment å kunne brukes som lærebok på flere profesjonsutdanninger. Derfor vil forskjellige profesjoner komme frem i caser og eksempler: lærer, barnehagelærer, sosionom, barnevernsarbeider, sykepleier, lege, vernepleier, terapeut, politi, fengselsbetjent og advokat. Det er store forskjeller mellom disse yrkene, men det er også likhetspunkter. Dessuten blir det stadig viktigere at profesjonene gjør seg kjent med hverandre og øver seg opp til å samarbeide. Det er ikke minst blitt tydelig i koronakrisen med de store utfordringer den har gitt profesjonene. Paul Leer-Salvesen har skrevet romaner, barneog ungdomsbøker og fagbøker. Han har jobbet som journalist, forfatter, fengselsprest og professor i teologi og etikk.

Metaforum - Mai 2021

Ingegerd Wirtberg er død

Metaforum - Mai 2021

Familjeterapeut och docent Ingegerd Wirtberg har avlidit efter en tids sjukdom. Hon var i många år en av svensk familjeterapins främsta företrädare som handledare, utbildare och forskare. Saknaden efter henne är stor. Våra tankar går till hennes make Bill Petitt och döttrarna Andrea och Eleanor. Ingegerd disputerade år 1992 vid Karolinska Institutet med avhandlingen ?His and her childlessness?. I många år har hon varit verksam vid Lunds universitet. År 1994 blev hon i nära samarbete med Kjell Hansson kursansvarig för psykoterapeutprogrammet med inriktning familjeterapi som då gavs vid Medicinska Fakulteten, en uppgift som hon fortsatte med till år 2000 och från 2003 till 2009. Sedan år 2000 ges psykoterapeutprogrammet vid Institutionen för psykologi och Ingegerd undervisade också i familjeterapi i psykologprogrammet. Ingegerd har hållit kontakten med psykoterapeutprogrammet genom att föreläsa och på olika sätt stödja kursansvariga och handledare. I handledarutbildningen i psykoterapi som gavs 2015 ? 2016 var hon en av handledarna för den familjeterapeutiska inriktningen. Ingegerds omfattande verksamhet präglades

av stor kunskap och ett varmt och djupt engagemang. Bland hennes många publikationer kan nämnas ?Par- och familjeterapi fungerar! En översikt över internationell systemisk, paroch familjeterapiforskning? som hon skrev år 2016 tillsammans med Bill Petitt och Marianne Cederblad i samband med att hon var vetenskaplig sekreterare vid Svenska föreningen för familjeterapi. Översikten har sedan dess använts flitigt i undervisningen. Ett annat exempel på hennes kunskapsbredd är den reviderade upplagan av ?Familjen och livscykeln? som utkom 2019 i samarbete med Björn Wrangsjö. Vi har genom åren haft förmånen att samarbeta med Ingegerd i olika sammanhang och det har haft stor betydelse för oss, inte bara som kollegor utan även som vänner och medmänniskor. Det var ofta Ingegerd vi ?ropade på? när något strulade och hon ställde alltid upp. Världen blir fattigare utan Ingegerds glada skratt, varma kramar, outsinliga engagemang, livsnära visdom, träffsäkra anekdoter, stora livslust, respektfulla nyfikenhet och generösa kärlek till sina medmänniskor. Det var en lycka att få ha dig med oss i våra sammanhang. Tack för allt, Ingegerd!

Vänner och kollegor vid Lunds universitet

Stina och Tryggve Balldin Lotta Björk Martin Bergström Marianne Cederblad Ingemar Ericsson Per Johnsson Pelle Olsson

Gisela Priebe Lena Svedin

Cecilia Scott Wiklöf Ulf Axberg

Metaforum - Mai 2021

Snipp, snapp... Så har vi kommet til siste side for denne gang. Vi håper du har likt det du har sett og lest. Neste nummer kommer....

30. august 2021

Alle i Metaforumredaksjonen vil gjerne ønske alle våre lesere en riktig fin sommer i Norge! I m ellom t iden k an du f ølge oss på Facebook ..... Metaforum

NFFT

...eller du k an lese vår e an dr e u t givelser -digit al

Ikke allerede medlem? KLIKK HER

Metaforum - Mai 2021

Metaforum - Mai 2021

Articles inside

CHRISTINES TANKEREKKER

PTSD

Samskaende praksiser

Å starte for seg sjøl

TRANSENDERT