Rachel Grepp - en biografi

BORGERSKAPETS DATTER I den en gang så bratte Jonsvollsgaten lå trehusene tett, en klassisk tre­ husbebyggelse med slike hus det var så mange av i sentrum av Bergen på slutten av 1800-tallet. Et sjarmerende strøk, nesten som et eventyr­ land, ville man sagt i dag, fordi datidens byggherrer hadde fått boltre seg nærmest uhemmet i stil og utseende. Husene var av høyst ulik stør­ relse. Noen var høye og smale, andre lave og brede. Hustakene med sine mange stilarter var spisse, valmede eller buede, plassert helt tilfeldig og om hverandre. Jonsvollsgaten var en populær gate å bo i og lå i et strøk byens borgerskap gjerne flyttet til den gang, der også byens første teater, Det gamle Theater, lå like ved. Teatret ble senere kjent som Den Nationale Scene og må allerede den gang ha bidratt til å skape liv og røre i den brede gaten, slik de skarpe lydene fra en innendørs ekserserplass rett bortenfor må ha gitt gjenlyd mellom de eventyraktige husene, enten soldater i takt som slo hælene kontant sammen, eller geværkolber som dunket mot underlaget. Og når gatens egne beboere flanerte opp og ned ad gaten eller hastet forbi hverandre i silregnet, kunne de høre sin tids lyder, blandet med hestedrosjenes stadige klapring på brosteinen, fra holdeplassen for hestedrosjene like ved.

I 1878 flyttet det nygifte ekteparet Helland inn i Jonsvollsgaten, leiligheten deres lå i nummer 7.7 Det var den lille og vevre Marie Elise Helland, født Wiesener, og den kraftige og langpiperøkende Peter Helland. Begge var 29 år gamle og kom fra respekterte bergensfamilier.

Særlig Marie Elise kunne skilte med solid bergensblod i årene i flere generasjoner bakover. Det var kjente familienavn med tysk opprinnelse, slike det var så mange av i sjøfarts- og hansabyen Bergen. Wiesener, Armauer, Müller, navn som fikk de fleste bergensere til å nikke meget­ sigende, tre familier som flettet seg inn i hverandre og allerede hadde satt markante spor etter seg i vestlandshovedstaden. Peter var sønn av en kjøpmann, med aner fra Rogaland; familien kom i sin tid til Bergen sammen med haugianere. Han fikk god utdannelse og siktet seg inn mot en karriere i sjøfartsnæringen, som var den viktigste næringen i Bergen.

Paret hadde giftet seg i Domkirken sommeren 1877, brudgommen var da titulert som bokholder i kirkeboken. Marie Elise står oppført som 21