FORORD Det er ikke en tilfeldighet at det ble jeg som skulle skrive en biografi om Rachel Grepp (1879–1961), og det har sin forhistorie. For noen år siden skrev jeg boken om hennes datter, Ved fronten – Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen. På et tidlig tidspunkt søkte jeg etter biografien om moren til Gerda. Jeg hadde gledet meg til en spennende leseopplevelse om skipsrederdatteren fra Bergen som valgte arbeiderbevegelsen og ble en sterk stemme i sin tid som journalist og politiker. Jeg søkte i bokhyllene, men biografien fant jeg ikke. Rachel Grepps historie var ikke, som de mange, store menn i Arbeiderpartiet, bundet inn mellom to stive permer i hver sin omfangsrike biografi (eller flere). De mektige og mindre mektige menn får sine bautaer og sine biografier, mens kvinner som har bidratt og kjempet på de samme arenaer, forsvin ner ut i glemselen. Jeg så det så tydelig mens jeg skrev meg gjennom his torien om Gerda Grepp, pionerkvinnen Rachel Grepp var i ferd med å forsvinne inn i historiens støv. Kvinnelige forbilder blir ikke ivaretatt og foredlet på samme måte som de mannlige, og de blir borte hvis ikke noen føler ansvar for å ta dem frem. Det ble til at jeg følte ansvaret for å føre Rachel Grepps livshistorie videre. Jeg ville samle alle papirene og de løse sidene om Rachel Grepps liv, plassere henne i historien, inn i bokhyllene, der fortellingen om hennes liv hører hjemme. Ikke enda en kvinne i glem meboken lovet jeg meg selv. Uttrykket «å gå i glemmeboken» har fulgt meg på veien i dette arbei det. Det har vært mange spørrende tilbakemeldinger og undrende blikk når jeg har fortalt omverdenen at jeg skriver på Rachel Grepps biografi. Noen har blitt usikre fordi de ikke aner hvem hun er. Andre, selv per soner som jeg har forstått kjenner godt til Arbeiderpartiet, har flakket usikkert med blikket før de har spurt forsiktig; var hun moren til Kyrre Grepp – eller var hun kanskje gift med ham – og var det ikke noe som het Rachel Grepp Heimen? Men på adelskalenderen til Arbeiderpartiets nettside har to kvinner fått sin fortjenestefulle plass. Det er Gro Harlem Brundtland, og nettopp Rachel Grepp, der de per i dag har selskap av 21
13
