Oslo Design Fair 31.08 - 02.09.2022

Find out more at astrid.se and at Instagram - @astridtextiles For retailers in Norway: astrid.se/aterforsaljare

Scandinavian Interior Textiles

Enjoy our textiles in Tendensutstillingen at Oslo Design Fair

Innhold

5 Leder Velkommen til Oslo Design Fair!

6 In Between – tradisjonell kulturarv i ny kontekst T render og tendenser for høsten 2022.

12 I studio Norske formgivere og produsenter viser f rem arbeidene sine.

18 En ny æra

I ntervju med interiørdesigner Adam Greco om arbeidet med hotell Sommerro.

26 Drømmehuset

Nina Tinholt viser frem sitt tidløse drømmehjem ved havet.

32 Sveve over byen Hjemme hos gründer og landskapsarkitekt Va ar Bothner.

39 Perfekt symfoni

Bli med hjem til Jarl Bomann, bedre kjent s om Bruksmann.

44 Vi innreder med keramikk – igjen! Keramiske fliser har en lang tradisjon. Se hvordan de trendy flisene kommer til uttrykk a kkurat nå.

48 Alabaster Studio

Bli bedre kjent med Amy Thelwall som driver e t liten livsstilsbutikk med stort utvalg av brukt og nytt.

54 Kreativt Kollektiv Å rets inspirerende samarbeidspartnere for O slo Design Fair er Astrid Textiles, Son Venin og GRØNNMAT.

På besøk hos Vaar Bothner får vi servert kaffen i arvegods mens vi kan kikke utover hele Oslo.

Foto Lars Botten

Hjertelig velkommen til Oslo Design Fair høsten 2022

Vi gleder oss over å kunne åpne dørene til en fullbooket Oslo Design Fair, større enn noen gang. Det har vært krevende å planlegge noe som helst de siste årene, og det har naturlig nok vært stor etterspørsel fra bransjen om å gjennomføre salgsmesser i denne perioden. Høsten 2021 arrangerte vi derfor en svært etterlengtet, om enn noe mindre messe enn vanlig.

Nytt av året er lanseringen av et nytt kon sept innenfor prosjekt- og kontraktsmarkedet. Oslo Contract & Furniture Fair er utviklet av oss i Oslo Design Fair, og vil være et supple ment til den eksisterende messen som gjen nomføres parallelt. Oslo Contract & Furniture Fair skal bli møteplassen for alle som jobber i prosjektmarkedet; produsenter, prosjektfor handlere og arkitekter. Vår visjon er å bli en av Norges ledende møteplasser for design, møbel og interiør og den viktigste arenaen for bransjen.

I høstens tendensutstilling fortsetter vi designsamarbeidet med Léva Urban Design og designerne Cecilie Austerå og Marion Højris, som i mellomtiden har startet opp Formverk AS. Det blir en original og inspire

rende utstilling med rom laget av tekstiler, et materiale som gir en helt egen tekstur, trans parens og letthet til vegger, gulv og tak. Alt med In between – tradisjonell kulturarv i ny kontekst som tema.

I tillegg til de to designerne, har vi sam arbeidet med vår trofaste og dyktige kurator, Kirsten Visdal. Hun har sammen med Per Olav Sølvberg jobbet for å gi oss en virkelig sanselig opplevelse denne gangen. Med et duftlabora torium laget av det norske parfymemerket Son Venin, et keramikkverksted med Guri Sandvik og deler av produksjonen til Hadeland Glass verk, vil utstillingen oppleves som et levende sted. Kirsten og Per Olav har valgt å jobbe med gylne toner i møte med brente farger på de enorme tekstilene i tendensutstillingen, noe som gjør at den fremstår som både arkitekto nisk og monumental.

På messen blir det også tre dager med et spennende faglig program med fokus på by- og eiendomsutvikling, arkitektur og innredning, i tillegg til tendenser og trender. Hélène An dersen fra Andersen & Valla har booket inspi rerende foredragsholdere som snakker om store og små prosjekter fra ulike synsvinkler

innenfor den bransjen vi er en del av. En bran sje som er involvert i hele produksjonslinjen når det gjelder stedene hvor vi bor og tingene vi omgir oss med. Hélène er også redaktør for dette flotte magasinet du nå holder i hånden.

God lesning og velkommen til Oslo Design Fair, vi gleder oss til å se dere!

Kathrine Jansen, direktør for Oslo Design Fair

Sofa fra Cassina/Exponova, pledd fra Røros Tweed designet av Anderssen & Voll fra Ask interiør. Benk designet av Sovei Giæver. Vintage gulvlampe, skulptur av sort steingods designet av Ingibjörg Gudmundsdottir. Dafne Floor Lamp designet av Olaf von Bohr for Valenti Luce i 1970 fra Utopia Retro Modern. Vaser i porselen av Guri Sand vik. Lenestolen av Bruno Mathsson for Dux fra Ask interiør. Gulvteppe fra Ferm Living fra Bolina. Tekstiler fra Astrid.

På vei inn i en ny tid er det naturlig å se tilbake på vår egen kulturarv, bringe gamle klassikere inn i samtiden og fortolke dem på nytt. Oslo Design Fair vil se nærmere på denne overgangen med fokus på tingene vi omgir oss med. Her får du en smakebit!

Tekst Hélène Andersen Ad/Styling Kirsten Visdal & Per Olav Sølvberg Foto Margaret M. de Lange Assistent Anna Øfstedal Eng

↑ Benk designet av Peter Opsvik på 1970-tallet, utlånt av Bruksmann. Krakker i furu designet av Brave New Lines.

↓ Bambi Lounge designet av Rastad og Relling i 1955, produsert av Fjordfiesta og Utopia Re tro Modern. Gulvlampe i aluminium designet av Mario Bellini for Flos, tekstiler fra Astrid, vase designet av Kate Smith og Maud Gj. Bugge for Hadeland glassverk. Benk og vegg dekor designet av Anna Maria Øfstedal Eng.

→ Seng fra ReFramed. Sengetøy fra Høie of Scandinavia. Pledd designet av Anderssen & Voll for Røros Tweed. Gulvlampe fra Santa & Cole og lenestol fra Cassina, begge fra Expo Nova. Tekstil fra Astrid, og gulvteppe fra Bolina.

«Når grenser blir flyttet, kan vi bli urolige. Og da er det naturlig å se tilbake på vår egen kulturarv for å føle trygghet og gjenkjennelse. Gamle klassikere bringes inn i samtiden, og vi fortolker kulturarven på nytt i vår egen tid. Tradisjonshåndverk brukes både til å lage ny design og ivareta gamle ting.»

↗ Benk av Sovei Giæver, former til støping av Kote fra Anna Maria Øfstedal Eng, prototype og form i tre til produksjon av vaser i glass fra Vilde Hagelund, vase fra Bolina.

↖ Byggesett av stol fra Massproductions, vaser i keramikk fra Louise Roe fra DaretoDeco Agency, tekstil fra Astrid.

→ Benk i furu fra Verk utlånt av Kollekted By, bordlampe designet av Vilde Hagelund, skrin designet og produsert av Anna Maria Øfstedal Eng, treboller i tre utlånt av Bruks mann, skulptur i plexi fra Anna Maria Øfstedal Eng.

I STUDIO

Oslo Design Fair satser på norske formgivere og produsenter og vil gi dem en plattform for å vise frem arbeidene sine. Her er et knippe av dem.

Tekst Hélène Andersen

Foto

Inger Marie Grini

Aksel L. Hansson

– Hei, hva jobber dere med for tiden?

– Møbelfabrikken Aksel L. Hansson er en tradisjonell lokalbedrift på Hjelmeland i Ryfylke som produserer og leverer Jærstoler til private boliger og offentlige bygg i og utenfor Norge. Vi jobber nå med å synliggjøre vår historie og styrke merkevaren, som tross alt har eksistert i over 80 år. Fabrikken eies og drives i dag av Aksels sønn, Herbjørn Hansson.

– Hva ser vi på bildene her?

– Her ser vi Aksel spisestol med tre spiler i ryggen og en klassisk jærkrakk. Tradisjonelt har stolen vært produsert i furu, men i dag lages den også i bøk og eik. Stolen vant Norsk designråds klassiker pris i 2009. Det er flott å se at furu nå får en renessanse innenfor interiør.

– På hvilken måte kan man spore gammel kulturarv i deres fortolkninger?

– Det har vært laget Jærstoler i Norge siden 1800-tallet. De første ble til på små gårdsbruk i Ryfylke, hvor bøndene benyttet seg av

einergrener som de høstet i naturen, spikket til og snekret stoler av. Setet ble bunnet av tvunnet sjøgress, som de høstet på strendene på Jæren – derav navnet Jærstol. Produksjonen av stolene vokste, og ble etter krigen en viktig industri i dette området. Den originale Jærstolen Aksel er fortsatt et håndverksprodukt, og som den siste gjenlevende produsenten av stolen er vi stolte over å bære tradisjo nen og historien rundt produksjonen videre til nye generasjoner.

– Hva er planene fremover?

– Å sikre at nye generasjoner blir kjent med våre stoler, slik at Jærstolen og norsk tradisjonsrikt håndverk får et levedyktig grunn lag også i fremtiden.

– Hvis dere skal fremsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært og hvorfor?

– Det har vært mange gode norske møbeldesignere gjennom tidene. Gerhard Berg er en formgiver som har satt tydelige spor etter seg. Han har designet vår tidløse stablestol, som vi leverer til forsamlingshus, og som også finnes i Nasjonalmuseets samlinger.

Foto Inger Marie Grini

Stine Aas

– Hei, hva jobber du med for tiden?

– Jeg har alltid flere designprosjekter på gang samtidig. Akkurat nå jobber jeg med et par interiørprosjekter, i tillegg til forskjellige møbelprosjekter som jeg ikke kan si så mye om ennå.

– Hva ser vi på bildet her?

– Trifle er en bartralle med tre avtagbare brett i ask, designet i samarbeid med Tekla Evelina Severin for Bebò. Bebò er et nytt svensk møbelmerke som produserer enkle og funksjonelle møbler som kan brukes innendørs og i utemiljø. Trifle er inspirert av kine siske dampkokere, og de tre brettene i ulike farger kan plasseres på forskjellige måter i trallen. De får dermed ulike uttrykk ut fra hvordan de plasseres. De fargerike brettene kan også brukes på kjøkkenbenken eller på spisebordet som serveringsfat.

– Hva betyr designhistorien for deg? På hvilken måte kan man spore gammel kulturarv i dine fortolkninger?

– Jeg er veldig interessert i gammel kulturarv og tar ofte utgangs punkt i objekter som jeg har personlige minner eller følelser knyttet til. I 2020 designet jeg min egen tolkning av en slagbenk, noe som

er et godt eksempel på dette. Benken, som var laget i heltre furu, ble bygget av en snekkerlærling og var en del av utstillingen VIS på Deichmanske Bibliotek i Oslo.

– Hva er planene fremover?

– Planene er å fortsette å jobbe med de prosjektene jeg er i gang med nå. I tillegg skal jeg begynne på et nytt prosjekt der jeg skal arbeide med belysning. Dette er spesielt spennende, fordi det er en produktkategori jeg ikke har jobbet så mye med før. Det er nettopp sånne ting jeg liker ved arbeidet mitt, det er alltid nye ting å lære og utforske. Ingen prosjekter er like.

– Hvis du skal fremsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært og hvorfor?

– Jeg trekker gjerne frem klesdesigneren Siv Støldal, som har bakgrunn som herreskredder og som nå jobber i skjæringspunktet mellom kunst og design. Hun har gjort flere samarbeid med aktører innen håndverk og industri, bruker tradisjonelle teknikker som toving og farging med naturlige pigmenter og klarer å sette dette inn i en samtidig og personlig kontekst.

Foto Margaret M de Lange

Hjelle

– Hei, hva jobber dere med for tiden?

– Etter et produktivt år i 2021, der vi på tampen leverte nye møbler til Den Norske Opera & Ballett sammen med Snøhetta, er vi nå i gang med en større utgave av møteromsstolen Ada. Ada har blitt svært godt mottatt i markedet, og sittekomforten, miljøegenskapene og formen til stolen er tatt med videre i arbeidet med en litt større stol. Ada ønsket seg en storebror. Den skal lanseres på Oslo Design Fair denne høsten.

– Hva ser vi på bildene her?

– Bildene viser møblene vi leverte til Den Norske Opera & Ballett. Smarte designere hos Snøhetta tegnet to moduler som kan settes sammen på svært ulike måter, og som dermed kan brukes på en fleksibel måte på de ulike balkongene i operaen.

– Hva betyr designhistorien for dere?

– Norsk designhistorie er ukjent for mange, så vi føler et ansvar for å gjøre flest mulig bevisste på hvor mange dyktige designere og produsenter Norge har fostret. I vår egen kolleksjon har vi klassiske møbler som Modell 711, Siesta og Falcon. Dette er produkter som ble skapt på 1960- og 1970-tallet av Fredrik Kayser, Ingmar Relling og Sigurd Ressell. Det er stor etterspørsel etter disse modellene, og vi utvider stadig distribusjonen distribusjonen til forhandlere i både inn- og utland. Bare den siste måneden har vi fått nye forhandlere i USA, Kina og Taiwan. Vi er nødt til å ha en bevissthet rundt miljøhensyn når vi lager nye modeller. Dette var også designerne på 1960og 1970-tallet svært opptatt av. De hadde en nøktern tankegang når det gjaldt forbruk, og produktene skulle være lite plasskrevende for transport, ha god funksjon og kunne gå i arv i generasjoner. Akkurat slik tenker vi i dag.

– Vi samarbeider med flere formgivere i dag. Dette er den mest spennende delen av jobben min, særlig når vi utforsker nye uttrykk og løsninger. Flere dyktige og kunnskapsrike unge designere er på vei opp og fram. Vi håper å kunne bidra til at disse klarer å etablere seg, slik vi gjorde med Andreas Engesvik, Torbjørn Anderssen og Espen Voll. Det er en glede å se at de nå er ettertraktet internasjonalt. Men skal jeg velge å framsnakke én norsk designer, så er det vanske lig å komme utenom Ingmar Relling.

– Hva er planene fremover?

– Vi vil utvikle enda flere miljøvennlige produkter. Det er i grunnen vårt viktigste fokus akkurat nå. Og så prøver vi å holde oss oppdatert når det gjelder innovasjon innenfor designfeltet og utviklingen av nye materialer. Det blir spennende å se hvilke løsninger fremtiden bringer. .

– Hvis dere skal fremsnakke en norsk formgiver, hvem skulle det vært og hvorfor?

«Vi føler et ansvar for å gjøre flest mulig bevisste på hvor mange dyktige designere og produsenter Norge har fostret.»

Foto Hjelle

Amokamok

– Hei, hva jobber dere med for tiden?

– Akkurat nå jobber vi med å formidle historiene rundt merke varen vår, og skape varierte utrykk på sengetøyet vi produserer sammen med designerne våre. Vi utforsker den sinnstilstanden som ligger mellom amok og koma, og lar oss inspirere av ulike mennesker og livsstiler. Ved å kombinere farger og mønstre ønsker vi at folk skal kunne finne sitt personlige uttrykk, og skape helt egne kombinasjoner.

– Hva ser vi på bildet her?

– Amokamoks sengetøy i percale-vevd tekstil i mønsteret Åkle. Vi har laget Åkle i flere fargekombinasjoner. Normal Black passer for den stilsikre og modige, mens den mykere Naive White er i klassiske toner av beige. Mønsteret representerer kontrasten som kommer til uttrykk gjennom de geometriske gjentagelsene og det taktile uttryk ket til et håndvevd teppe. Resultatet har blitt et allsidig mønster som passer i ulike typer hjem.

– Hva betyr designhistorien for dere? På hvilken måte kan man spore gammel kulturarv i deres fortolkninger?

– I Amokamok lar vi oss inspirere av kontraster, og vi liker å omfavne livets små og store øyeblikk. Vi ser oss tilbake, samtidig som vi fokuserer på framtiden. For oss er den skandinaviske design- og håndverkshistorien en viktig referansekilde. Her finner vi røttene til et mangfold av ideer, verdier, teknikker og uttrykk.

– Hvis du skal fremsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært og hvorfor?

– Anna Maria Øfstedal Eng er en produktdesigner og skulptør som imponerer oss. Hennes tilnærming til materialer, form og produksjon er inspirerende. Prosessen bak produktene viser en dyp respekt for håndverket, og hennes særegne formspråk skaper unike objekter av høy verdi.

Åkle-mønsteret er en tolkning av en gammel gluggvev fra Røros. Åkleteppene er en særegen skandinavisk tradisjon som vi bare finner spor av i Norge og på Island. Et åkle er et vevd teppe som ble lagt over sengen eller hengt på veggen som dekor eller avgrensning. Muligheten for utallige fargekombinasjoner gjorde veven til et kreativt verktøy for å skape lokale og personlige historier. Det er et spennende utgangspunkt for å videreutvikle et design som vårt, der vi har rom til å utforske gamle mønstre og overføre disse til helt nye uttrykk.

– Hva er planene fremover?

– Vi jobber med design av et nytt produkt som vi håper å kunne lansere i løpet av neste år.  Dette blir et spennende steg videre for oss, og vi gleder oss til å kunne fortelle mer.

«Åkleteppene er en særegen skandinavisk tradisjon som vi bare finner spor av i Norge og på Island»

Guri Sandvik

– Hei, hva jobber du med for tiden?

– Jeg ferdigstiller et prosjekt der inspirasjonen er hentet fra gamle norske trau i tre. Min tolkning av trauet ligger tett opptil den opp rinnelige, men har en strammere geometrisk form. Den er en foren kling av den arketypiske formen. Trauene er laget i pressform og skal blant annet vises på Håndverk+ på Galleri Format i Oslo, i september 2022.

– Hva ser vi på bildene her?

– De viser vaser fra Thelma-serien i to størrelser, og krukken Terra. Begge arbeidene er støpt i innfarget terrakotta. Jeg lager objekter i grenselandet mellom kunsthåndverk og design, og vil forene materi alets grunnform med et minimalistisk uttrykk.

– Hva betyr designhistorien for deg? På hvilken måte kan man spore gammel kulturarv i dine fortolkninger?

– Som kunsthåndverker har jeg referanser til både design- og kunsthistorien i det jeg lager, men også til arkitekturen. Gamle hånd verkstradisjoner kan ofte spores i mine arbeider, og jeg inspireres av

gamle beholdere og keramikk fra ulike perioder og land. Krukken Terra, som er vist her, har sitt opphav i et kokekar fra romertiden som jeg oppdaget på et museum i Italia.

– Hva er planene fremover?

– Når trauene er ferdige, skal jeg tegne en ny serie med støpte arbeider. Jeg har også et sideprosjekt der jeg leker meg med å påføre leire, oksyder og glasurer på små støpte objekter. Noen glasurer er laget av mineraler som jeg har funnet i naturen. Det er veldig gøy! Prosjektet skal vises i Italia i september 2022.

– Hvis du skal framsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært og hvorfor?

– Da velger jeg Tias Eckhoff. Jeg liker det stramme i designet hans. Alt unødvendig er skrellet bort, og formene står igjen som universelle og tidløse. Dette gjelder både for hans serviser og bestikk. Hvis jeg får lov til å nevne en til, må det bli keramiker Beth Wyller, spesielt krukkene hennes. De er også universelle og svært vakre.

Foto Inger

Marie Grini

Styling

Silje Aune Eriksen

EN NY ÆRA

Det store veggmaleriet er malt av av Per Krohg i 1930, restaurert av NIKU, og danner bakteppet for Sommerros storstue, brasseriet i ekspedisjonshallen. Et serverings sted med frokost, brunsj og middag.

Da Oslo Lysverker bygget sitt hovedkvarter i 1931, ble det ikke spart på noe. I høst åpner hotell Sommerro med mange av de samme Art Deco-detaljene, i ny og oppdatert versjon signert interiørdesignerne i GrecoDeco.

Hélène Andersen Foto Einar Aslaksen

Tekst

1. Spesialtilpassede skyvedører i lunt mønstret treverk understreker Art Deco-stilen som preger hele huset.

2. Adam Greco har sammen med sin partner i GrecoDeco, Alice Lund, designet interiøret på Sommerro.

3. Grønn, brasiliansk stein omkranser badekaret med utsikt mot fjorden i en av hotellets suiter.

Jeg ble umiddelbart overveldet av den store meng den med detaljer. Ikke bare er bygningen spesiell og full av historie, men jeg elsker også beliggenheten i et attraktivt forretnings- og boligområde i Oslo. For et ungt firma som oss har dette vært et drømmepro sjekt, spesielt med tanke på at vi er utlendinger, sier Adam Greco.

Han tar oss med tilbake til en dag i 2017, da han og Alice Lund, partneren hans i designfirmaet GrecoDeco, besøkte det gamle hovedkvarteret til Oslo Lysverker på Solli plass for første gang. De var blitt kontaktet av Siri Løining, Brand Director ved Hotel Sommerro, som kjente til arbeidet deres med The Ned i London, et annet hotell i en ærverdig gammel bygning. Hun ville at de skulle komme til Oslo.

– Noe av det første som virkelig slo meg, var en figur i Per Krohgs veggmaleri i det som kalles ekspe disjonshallen, forteller Greco.

– Figuren er en kvinne som støvsuger lenestolen i leiligheten sin, iført en elegant kjole. Det er noe ved henne og hele dette veggmaleriet som jeg synes fanger tidsånden og det spesifikke ved Oslo Lysverker så ekstremt godt. Det viser hvordan vannkraft fra de norske fjordene skulle forbedre livene til vanli ge mennesker, og spesielt kvinnene på denne tiden, med tidsbesparende moderne teknologi som denne støvsugeren. I tillegg synes jeg det er en helt unik skjønnhet i å se kraftledningene spent over de tra disjonelle byggene i Oslo, som Trefoldighetskirken, og med fjord og fjell i bakgrunnen. Alt du trenger å vite om denne bygningen og lysverkets formål er å finne i dette maleriet.

EN STEMNINGSFULL HELHETSOPPLEVELSE

Da hovedkontoret til Oslo Lysverker sto ferdig i 1931, var det en bygning spekket med arkitektoniske detaljer og kvalitetsmaterialer. Arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen var påvirket av nasjonalromantiske strømninger så vel som italiensk nyklassisisme – her var gulv og trapper i terrazzo, treverk og smijern, med vegger og søyler i stukkpuss. I tillegg hadde de en forkjærlighet for Art Deco, noe som kommer til ut trykk i en rekke geometriske og futuristiske mønstre – detaljer som har blitt med videre i fortellingen om Sommerrogata 1.

1

1. Tekstiler på en vakker skapdør spesielt laget for Sommerro, illustrert av Bendik Kaltenborn. Det samme mønsteret er også å finne på gardi nene i noen av rommene.

2. Vestkantbadets imponerende mosaikk av Per Krohg er restaurert stein for stein, og det gamle badet fra 1932 gjenoppstår endelig til glede for Oslos befolkning.

– Vi har ikke hatt som mål å gjenskape fortiden på en rigid, historisk nøyaktig måte, men å tilby gjestene en stemningsfull helhetsopplevelse. Litt som en nostal gisk forestilling man kan ha om fortiden, uten at man nødvendigvis har opplevd den selv, sier Adam Greco.

– Vi har forsket mye på tidsepoken, men har også in kludert andre formspråk som ikke nødvendigvis ville ha blitt tatt i bruk i samme epoke. Linjer, form og fasong er nok det vi er mest trofaste mot, for så å ta i bruk farger og teksturer mer intuitivt for å skape spesielle atmosfærer. Samtidens krav til komfort er tross alt høyere enn hva den var, og vi tilpasser oss gjestenes behov.

DET MODERNE OG DET KLASSISKE

Da de begynte anbudsprosessen, gjorde de så mye research de kunne i hver sin by, forteller Greco, som er basert i New York, mens Alice Lund holder til i London. Da de etter hvert fikk oppdraget og begyn te å besøke Norge, var interiørene i Villa Stenersen, utsmykningen av Oslo Rådhus og Nasjonalmuseets utstilling med Gerhard Munthe noe av det som be geistret de to designerne. De var også innom mange lokale museer i Oslo, hvor Kulturhistorisk museum med sin vakkert utsmykkede trapp gjorde spesielt

2

inntrykk. De reiste også rundt til andre steder i landet, og besøkte blant annet møbelfabrikkene i Sykkylven.

– Jeg er veldig tiltrukket av Art Deco og perioden rundt 1930, og i forbindelse med dette prosjektet har jeg tenkt mye på hvorfor, sier Adam Greco, som hadde ledet utviklingen av designet til boutiquehoteller på steder som London, New York og Los Angeles i 15 år, før han startet GrecoDeco sammen med Alice Lund.

– Jeg tror det kan være fordi akkurat dette tiåret markerer overgangen mellom klassisk gresk-romersk stil og modernismen, som navnet på designstudioet vårt også refererer til. Lysten til å bevege seg fram over, uten å avvise fortiden. Fordi jeg er fra New York, har jeg bodd tett på alle de bygningene som ble oppført i eksplosiv fart på 1930-tallet: Empire State Building, Chrysler-bygningen, Rockefeller Center og mange andre. President Roosevelt jobbet knall hardt med å sysselsette befolkningen i offentlige prosjekter under depresjonen, og disse inkluderte ofte store arbeider innen arkitektur og kunst, også veggmalerier som kan minne om dem Per Krohg malte for Oslo Lysverker. Disse maleriene fremelsket arbeideren og det som skulle være begynnelsen på noe nytt – en helt ny æra.

Sommerro

Eiere: Aspelin Ramm og Strawberry Brothers

Arkitekter: LPO Arkitekter

Interiørdesign: GrecoDeco

Restaurering av kunst: Norsk institutt for kulturminneforskning

→ 27 000 m 2

→ 242 rom

→ 5 restauranter

→ 2 barer

→ 1 kafé

→ Takterrasse med restaurant og svømmebasseng

→ Gym

→ 12 møterom

→ Lysverker Scene

→ Vestkantbadet spa med 18 behandlingsrom

Taket i det som skal bli hotellets resepsjon er bare en av mange detaljer som er verdt å legge merke til.

- Adam Greco

ET NABOLAGSHOTELL

De originale karbadene på Vestkantbadet er kanskje Adam Grecos favoritter blant de mange detaljene i bygningen i Sommerrogata 1. Også de italienske flisene fra 1931 er tatt vare på, og rommene skal nå brukes til spabehandlinger både for hotellgjester og andre. I noen av hotellrommene er interiøret helt nytt, som i Heritage-suitene, men med enorme sengegaveler med treskjæringer som et solid nikk til norsk kunsthåndverk.

– Vi ønsket å unngå en altfor pretensiøs design når vi utformet interiøret, sier Adam Greco.

– Fellesområdene er laget som kameleoner, de skal egne seg både til en festlig kveld på byen, men også til bruk på dagen – til frokost, lunsj eller en drink på vei hjem fra jobb. Det ambisiøse velværeområdet, som inkluderer er fabelaktig nytt treningsstudio og et spatilbud som skal supplere Vestkantbadet, er også ment som et tilbud til lokalbefolkningen. I tillegg har hotellet mange rom som kan benyttes til møter og private arrangementer. Drømmen er å se utenlandske turister sitte her og spise frokost side ved side med lokalbefolkningen på Frogner mens de slår av en prat.

Felles for mange av de hotellene Adam Greco har vært med på å utforme, er at de ikke kunne ligget andre steder enn der de gjør. Det gjelder også Sommerro. Tanken på at bygningen også skal ha en lokal for ankring og brukes av mange ulike mennesker, var noe av det som tiltalte ham fra starten av.

– Det finnes mange hoteller som er luksuriøse og komfortable, med god mat og god service, men dette er ting gjestene også kan oppleve på en god restau rant. Det vi har vært mest opptatt av, er atmosfæren. Den er det bare vi som kan tilby. Noe som ikke ligner på andre steder, som en teaterscene der de ansatte har biroller som har som formål å løfte og fremheve stjernene, nemlig gjestene. Jeg elsker å sette meg i et rom i et av hotellene vi har jobbet med, lene meg tilbake og glede meg over synet av glade og fornøyde gjester. Bare slik vet jeg at vi har lykkes.

«Vi har ikke hatt som mål å gjenskape fortiden på en rigid, historisk nøyaktig måte, men å tilby gjestene en stemningsfull helhetsopplevelse.»

1. Det gamle direktørkontoret er tilbakeført til sin opprinnelige stand og utgjør nå en del av en stor suite med fantastiske de taljer i det originale trepanelet.

2. Flisemønsteret på gulvet er inspirert av geometriske mønstre fra tradisjonelle norske tekstiler.

3. Sommerrogata 1 har gått gjennom en omfattende transformasjon fra gamle Oslo Lysverker til splitter nytt hotell. Her inviteres både lokalbefolkningen og besøkende fra utlandet til hverdagskaffe, overnatting, møtevirksomhet og sammen komster på den nybygde restau ranten på toppen av bygningen.

DRØMMEHUSET

Med bare noen få skritt mellom huset og havet, adskilt av en diger terrasse, lever familien Tinholt mye av livet ute. Nina og Terje elsker fortsatt huset de kjøpte på impuls for 18 år siden.

Tekst Hélène Andersen Foto Birgit Solhaug

Røkelse, duftlys og inspirerende fotobøker er med på å sette stemningen i huset.

Vi lurer på om vi har kjørt feil idet vi kommer til en den av en blindvei som har buktet og svingt seg sakte nedover mot vannet på Lysaker i Bærum. Innenfor den store porten foran oss ligger en strand og en båthavn, og vi har kjørt forbi en rekke hus fra ulike tidsepoker på veien ned den lille kollen mot havet.

– Lagåsen er en skjult perle, har Nina sagt til oss på forhånd.

– Huset vårt ligger nær byen, men allikevel landlig til, med et herlig maritimt miljø rett utenfor døra.

Det stemmer godt med beskrivelsen der vi står, og vi skjønner at vi likevel har kommet til riktig sted. Bak en hekk kommer det store mørkebrune huset til syne, hvor en smilende Nina står barbeint i dø ren og ønsker oss velkommen inn. Her har hun og mannen og de to døtrene på 17 og 20 bodd i snart 18 år. Lagåsen er historisk mest kjent for den kul turradikale Lysakerkretsen med Fridtjof Nansen og malerne Erik Werenskiold og Gerhard Munthe i spissen, alle bosatt her fra 1890-årene.

Nina har vokst opp i Skien, med lang arbeidserfaring fra kleskjeden Vero Moda. Her fikk hun en tøff, men lærerik skole innenfor salg i motebransjen. Det førte henne etterhvert videre til jobben som salgssjef i det som på et tidspunkt var Norges største moteagentur, nemlig Blender Agency. Agenturet ble opprettet i 2003 og har blant annet vært med på å utvikle norske merkevarer som FWSS, Diemme og Cala & Jade, i tillegg til en rekke store internasjonale merker. Da Blender besluttet å satse på interiør i 2019, fikk Nina muligheten til å bygge opp Blender Home sammen med brødrene Kyrre og Mats Alver og Peppe Trulsen.

– Det har vært en veldig spennende satsing som nå er i ferd med å ta av, forteller Nina. Store deler av Blenders omsetning kommer nå fra interiør. Blender Home er, som sin søster i motebransjen, trendsettende og nyskapende innenfor sitt felt, som er interiør, kjøkken, og kaffe.

– Vi henter spesielt mye inspirasjon fra Tokyo, Los Angeles og Skandinavia og tar inn varer med fokus på kvalitet og bærekraft. Med Blender ønsker vi å skille oss ut i markedet og jobber bredt innenfor alt fra mote, interiør, hudpleie, kaffebarer, hoteller og restauranter –utelukkende med de beste i hver kategori, forteller Nina. Kvalitet i kombinasjon med en personlig stil og et bære kraftig uttrykk preger også Ninas private hjem.

INNE- OG UTEROM

Huset ligger et titalls skritt fra strandlinjen, hvor nærhe ten til havet gir massevis av bademuligheter. Fra den store terrassen i enden av gressplenen bærer det rett ut til en liten brygge, hvor man kan hoppe rett i havet.

– Jeg er så glad i hagen og uterommet her, sier Nina.

– Spesielt den store terrassen som vi bruker så fort det er vær til å være ute. Hvis det er kjølig, fyrer vi opp i den mobile utepeisen, og blir det varmt kommer solsengene fram. Vi har også mange svale, skyggefulle plasser vi kan trekke oss tilbake til hvis solen blir for intens.

Store trær omkranser huset, noe som gir skygge på varme sommerdager og en følelse av å bo tett på naturen. Huset var opprinnelig bygget i 1927, men ble bygget om i 1947.

– Vi var på visning i ti minutter og falt for huset umid delbart, forteller Nina.

– Eiendommen hadde en god energi og førsteinntrykket viste seg å innfri på alle vis. Vi var ikke i tvil, dette var en sjanse vi bare måtte gripe.

Nina og Terje kjøpte den grønne oasen 20 meter fra vannet på Sankthansaften i 2005.

Sjøhuset ble raskt et familieparadis for hele familien.

– Med kort vei til alt vi trenger og med et herlig nabolag, kunne vi ikke bodd bedre, sier Nina.

KLASSISK ELEGANSE

Etter at Nina og mannen Terje pusset opp huset, er begge etasjene blitt mer romslige. Både Terje og Nina har en glødende interesse for arkitektur og klassiske møbler, og begynte tidlig å samle på klassiske designobjekter.

Det store bildet over sofaen heter «Under vann» og er malt av kunstneren Wenche Kowalski Solvang for snart 25 år siden.

Hagen og terrassen er Ninas favorittrom.

– De tidløse møbelperlene blir man liksom aldri lei, forteller Nina entusiastisk. De følger deg som en trofast venn gjennom livet. Jeg er blitt oppriktig glad i de tingene vi eier, sier hun.

Nina har en ekstra forkjærlighet for treverk og lyse fargetoner. Tingene de har innredet med er enten fra Skandinavia eller fra reiser som familien har gjort rundt om i verden, og alle har sin historie.

– Vi har egentlig ikke endret på stilen i huset de siste 20 årene, bare lagt til litt interiør og kunst som vi liker. Jeg liker små endringer som ikke forandrer stilen for mye, men som inspirerer meg i hverdagen, presiserer Nina.

Det store huset er elegant innredet med klassiske designmøbler fra designere som Arne Jacobsen, Hans J. Wegner, Charles Eames, og Piet Hein ispedd arvegods og auksjonskjøp. Sammen med duftlys og røkelse skaper det en lun atmosfære i huset.

– Jeg elsker levende lys og grønne planter, og er ek stremt opptatt av at huset skal ha en god energi og en god stemning, sier Nina. Det trenger ikke alltid være kostbart, det er viktigere at det er ting som både jeg og mannen min liker. Vi har heldigvis ganske lik smak.

SOM PEPPER PÅ IS

Nina og Terje samler også på billedkunst, men ikke først og fremst som en investering. Nesten alle bildene ekte paret har på veggene er laget av folk de kjenner. Terje er selv en habil fotograf, og mange av svart-hvitt bildene som henger i rundt i huset har han tatt selv.

– Kunsten skaper samhørighet og gjenkjennelse, me ner Nina.

– Like viktig som historien bak verkene, er at uttrykket må stemme med energien ellers i huset. Kunsten vi har er veldig personlig, og vi kjøper ikke taktisk, men på intuisjon.

Form og funksjon henger sammen, sier Nina, når vi snakker om hvordan skjæringspunktet mellom kunst og design stadig hviskes ut. Hun er spesielt inspirert av kunstnere, formgivere og arkitekter som Børge Mogensen og Hans J. Wegner, Sverre Fehn , Snorre Stinessen og Svein Lund, i tillegg til Håkon Bleken og Bjarne Melgaard.

– Uttrykket kan godt være klassisk og gjenkjennelig, sier hun, men grensen mellom kunsten og det rent vi suelle er ikke alltid absolutt. Det er abstrakt, pirrende, men uten å irritere for mye. Litt som et pepperdryss på iskrem – det smaker bedre enn du trodde.

«Man blir aldri lei de tidløse møbelperlene. De følger deg som en trofast venn gjennom livet.»

Svever over byen

Gründer og landskapsarkitekt Vaar Bothner har valgt å bo på høyde med skyene. I åttende etasje på Tøyen har hun full oversikt over Oslo.

Tekst Hélène Andersen Foto Lars Botten

– Det var utsikten jeg forelsket meg i.

Setningen stod i en e-post fra Vaar Bothner da jeg spurte om å få se noen bilder av leiligheten hennes. Derfor speider jeg etter en blokk med en viss høyde idet jeg kjører gjennom det sjarmerende området Lille Tøyen Hageby i Oslo. Hagebyen, som i sin tid ble laget for å bøte på bolignøden blant hovedsta dens arbeiderklasse, består av små murhus klynget sammen i et lite område med store grønne fellesare aler. I enden av området, helt ute på pynten ved tog linjene, står en høyblokk på ti etasjer og ruver over

Tøyenparken. Jeg klatrer oppover til åttende etasje, heisen står typisk nok akkurat i dag og trappene er bratte. Jeg kikker ut av vinduene i trappegangen for hver etasje. Det som tidligere var Tøyenbadet er bare en gjørmete byggeplass, men hvis man løfter blikket kan man se helt ut til Nesodden og ut av Oslofjorden på den ene siden og langt innover i Nordmarka på den andre.  – Jeg er ikke noe ivrig friluftsmenneske, men det å ha tilgang til grøntområder i hverdagen er veldig viktig for meg, sier Vaar.

Leiligheten til Vaar er preget av møbler, kunst og designobjekter som har gått i arv i familien.

– Hvis du ser på kartet over Oslo sentrum, er dette de finitivt det grønneste området i hele byen med Botanisk hage, Tøyenparken, Tøyenskogen og Valle Hovin. Jeg har vært på mange oppdagelsesferder i nærområdet i løpet av koronatiden.

Hun kjøpte leiligheten noen uker etter avsluttede studier, og leide ut et rom helt til kjæresten etter hvert kjøpte seg inn og flyttet inn sammen med henne.

Trettiåringen har ikke mye fri. Hun ble nominert til Årets ledestjerne av magasinet D2 i fjor, på grunn av en gasjement for bærekraft som medgründer i utstillings rommet, baren, kaféen og butikken Sorgenfri. Hun er landskapsarkitekt av yrke, og deler arbeidstiden sin mel lom Sorgenfri og Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter.

Leilighetens sentrale beliggenheten gir Vaar en følelse av å befinne seg mange steder på en gang.

– Jeg kan rusle ned til Grünerløkka og Grønland på ti minutter, og er spesielt glad i å vandre rundt på Grønland. Det gir meg en følelse av at jeg kan være hvor som helst i verden.

SELEKTIV SKANDINAV

– Hvordan vil du karakterisere stilen i leiligheten din?

– Klassisk skandinavisk. Rett og slett fordi jeg har man ge gamle skandinaviske møbler fra femti- og sekstitallet som jeg har arvet av familien. Stilen er noe minimalistisk slik den fremstår nå, siden jeg tenker at innredningen av leiligheten er en pågående prosess. Det er faktisk ikke så lenge siden jeg var student og bodde i kollektiv med plakater på veggene, så innredningen av mitt eget hjem har bare så vidt begynt.

– Hva er viktig for deg når du skal innrede hjemmet ditt?

– Jeg er veldig selektiv når jeg går til anskaffelse av interiørobjekter og andre gjenstander, og kjøper sjelden nye ting. Når jeg av og til handler noe, er jeg veldig opptatt av hva slags materialer produktet er laget av, hva slags overflate det har og hvilken taktil følelse gjenstanden gir. Ikke minst skal det være ting jeg kan ha lenge.

– Hvilket rom liker du best i leiligheten din?

– Jeg oppholder meg definitivt mest i stuen, og elsker å sitte ved spisebordet og kikke utover byen. Det skjer alltid noe nytt utenfor vinduet: Nye hus som bygges, lyset som forandrer seg gjennom dagen, årstidene som blir veldig synlige her oppe over trærne.

Leiligheten er sparsommelig innredet, men har alt et ungt par trenger i hverdagen. I stuen står en sofa, spise bord, stoler og en teakskjenk fylt med keramikk, glass og kunst.

– Keramikk er noe jeg er veldig opptatt av akkurat nå, og jeg prøver å lære meg å lage det selv. Dette bærer nok leiligheten preg av. For tiden er jeg også fascinert av glasskunst, det finnes så mye spennende norsk glasskunst fra tidligere tiår. Det dukker stadig opp flere kunstnere som jobber med glass på nye måter. Min partner i Sor genfri, Ingrid Bredholt, jobber for tiden med et spennende prosjekt i samarbeid med Hadeland Glassverk. Jeg gleder meg også til å se mer fra glassblåseren Åsa Wigum, sjekk hennnes instagramkonto @glassblaasa.

«Jeg oppholder meg definitivt mest i stuen, og elsker å sitte ved spisebordet og kikke utover byen.»

«Jeg fascineres ofte av objekter som ligger i skjæringspunktet mellom kunst og design.»

På Sorgenfri stiller Vaar og Ingrid stadig ut unge ueta blerte kunstnere og har klart å finne sin egen nisje som visningssted.

– Jeg fascineres ofte av objekter som ligger i skjæringspunktet mellom kunst og design, sier Vaar. Jeg liker spe sielt godt når kunstnere tolker møbler og andre funksjo nelle objekter slik at de får en ekstra dimensjon. Her er det mange spennende kunstnere å følge med på, som for eksempel Charlotte Kingsnorth og Elias Båth. Av norske kunstnere syntes jeg både Nebil Zeman og Ida Olesdatter Barland gjør spennende ting.

Vaars interesse for kunst ble vekket da hun var 19 år gammel og flyttet til Paris for å jobbe som modell.

– Min første store fascinasjon for kunst startet da jeg var 19 år og hadde flyttet til Paris for å jobbe som modell. Jeg ble helt bergtatt av byen og kunsten som var tilgjengelig overalt. Jeg gikk på museer og gallerier hvert ledige mi nutt, og ble spesielt fascinert over byens impresjonistiske kunstnere. Jeg var derfor stadig innom Musée d’Orsay.

– Nå blir jeg ofte dratt mot kunst som ligger et eller annet sted i krysningen mellom det abstrakte og det figu rative, noe som gir meg et holdepunkt samtidig som det setter fantasien i sving og gir rom for tolkninger. Det er i dette landskapet jeg oftest befinner meg når jeg jobber med egne ting også. Det kreative skapes ofte ut fra noe som er veldig konkret.

KREATIVE EKSPERIMENTER

Sorgenfri er et todelt prosjekt. Det fysiske rommet hvor Vaar og Ingrid inviterer kunstnere og andre kreative til å vise frem sine prosjekter er én ting. I tillegg driver de to et designstudio der de utfører prosjekter for andre innenfor interiørdesign, møbler, konseptuell- og visuell design, i tillegg til design av hager og uterom.

– Det gir meg frihet til å være med i ulike prosjekter. I Sorgenfri jobber jeg stort sett med planlegging og kura tering. Vi har lyst til å utforske nye sjangre og formater i 2022, og jobber med planer rundt det. For min egen del er Sorgenfri en viktig møteplass for mange kreative mennesker som inspirerer meg, forteller Vaar.

– Hvordan tenker du når du innreder for andre enn deg selv? Som for eksempel når du er med på å kuratere utstil linger på Sorgenfri?

– Siden jeg studerte historie på Blindern, bygger jeg gjerne videre på hendelser fra fortiden. Det kan være alt fra et materiale, en funksjon eller andre historiske aspekter som stedet eller prosjektet kan relateres til. Da vi innredet Sorgenfri, var vi for eksempel opptatt av å bruke norske tradisjonsrike materialer i en ny kontekst. Vi ønsket å bevare og vise frem originale materialer fra det opprinnelige lokalet, og gravde frem grunnmuren i kjelleren og murpussen i første etasje. Vi rev ned paneler og fant lag på lag med farger og tapeter. Historien kom boktsavelig talt frem fra veggene, forteller Vaar.

I det nedstrippete lokalet på Majorstua eksperimen terte de med materialer som for eksempel kalkpuss, som er brukt i gallerilokalet i kjelleren.

– Kalkpuss ble brukt på kirker i Norge helt tilbake til

middelalderen, forteller Vaar. – Baren i første etasje er laget av norsk Fauske-marmor som ble eksportert i store mengder til Europa på slutten av 1800-tallet.

Til tross for sin lidenskap for historiske materialer, møbler og hendelser, fokuserer likevel Vaar mest på hvor dan hun kan jobbe kreativt med bærekraftige prosjekter i fremtiden. Å stadig teste ut nye ting er viktig for henne.

– Gjennom pandemien har jeg jobbet med å lage en barnebok sammen med samboeren min. Jeg skriver og han tegner, og vi girer opp nå slik at vi forhåpentligvis kan gi den ut i løpet av året, røper Vaar.

Hun har også bestemt seg for å gjøre et eget prosjekt på Sorgenfri i løpet året.

– Det blir et prosjekt i skjæringspunktet mellom kunst og arkitektur, der gjenbruksmaterialer fra byggeplasser i Oslo vil være det bærende materialet. Jeg er veldig interessert i materialbruk og bærekraft. Det er en utfor drende bransje å navigere i, den står for enorme utslipp og må gjennom en stor omstillingsprosess. Gjenbruk av byggematerialer vil bli stadig viktigere i tiden fremover. Her finnes det et enormt potensial, med all den overfloden vi har av materialer.

Perfekt symfoni

Jarl Bomann flyttet til et hus på landet samtidig som han begynte å importere brukte designmøbler fra Europa. Kunsten er å få gjenstandene til å skape perfekt samklang.

Tekst Hélène Andersen Foto Lars Botten

Jarl jobbet i event bransjen, men da pandemien kom så han nye inntjenings muligheter i verdien av brukte møbler. Slik ble firmaet Bruksmann til.

– Vi skulle aldri flytte til Hønefoss!

Jarl snakker fort på både inn- og utpust. Engasje mentet for estetikk og brukte designmøbler er lett å spore, selv over telefonen, idet tobarnspappaen gir en omvisning av hjemmet sitt på Facetime. Det store syttitallshuset rommer alt det Jarl selger: Mø bler, fat, vaser og skulpturer, og fungerer både som bolig for familien hans og som lager for firmaet hans Bruksmann. Jarl er født og oppvokst på Hønefoss, men har bodd mange år i Oslo og var fast bestemt på aldri å flytte tilbake til hjembyen. Men det var

før det arkitekttegnede drømmehuset dukket opp. – Da vi vi fikk den første sønnen vår, bestemte vi oss for å kjøpe en større leilighet. Vi var veldig fleksi ble både når det gjaldt beliggenhet og type leilighet, men en ting var jeg sikker på: Jeg skulle aldri flytte hjem. Først var vi på visninger på flere større leilig heter i nabolaget der vi bodde i Oslo, så begynte vi å se på leiligheter med markterrasse, før vi til slutt dro på visninger på rekkehus og tomannsboliger i utkanten av Oslo. Og så endte vi opp med å kjøpe en svær enebolig i Hønefoss, forteller Jarl og ler.

Huset til Jarl er tegnet av arkitektene Sæther og Gythfeldt og har en tidstypisk og interessant planløsning som man ikke ser i nyere hus.

Huset er tegnet av arkitektene Sæther og Gythfeldt og har en tidstypisk og interessant planløsning som man ikke ser i nyere hus. Selv om huset er stort, virker det intimt og skjermet.

– Det første vi falt for var takhøyden i stua, forteller Jarl og viser frem et vindu høyt oppe på veggen, som møter taket i en spiss vinkel nesten fire meter fra gulvet. Vinduet er kledd med blyglass.

Det å gå fra leilighet midt i Oslo til enebolig på landet, ble en overgang – det er mye man trenger når man skal innrede en hel enebolig.

– I starten kjøpte vi mye nytt, men etter hvert ble inter essen for å kjøpe brukt sterkere og sterkere. Det gikk opp for meg jeg at jeg hadde teft for å finne unike objekter og fete vintage-møbler. Brukte møbler gir mer sjel til et rom enn nye møbler, de har levd et liv og forteller en historie. Det var nok det som gjorde meg hekta. Jeg tror det handler om denne tillegsverdien; historien, patinaen. Det er umulig å kopiere og helt unikt for hvert objekt.

Etter hvert som huset begynte å fylles opp, måtte han kvitte meg med overskuddsmøbler. Samtidig gjorde pan demien at det ble bråstopp i eventbransjen, hvor han hadde jobbet i flere år. Slik ble Bruksmann ble til. Jarl så på verdien av brukte møbler som en investering, både for seg selv og for kundene sine.

– Å kjøpe noe brukt kan ses på som en måte å spare penger på. Når du kjøper noe nytt, mister objektet nesten hele sin verdi med det samme du drar det inn i stua. Med brukte ting vil verdien holde seg, og i beste fall øke i årene fremover. Du kan med andre ord, med god samvittighet, tillate deg å bruke mer penger på brukte ting fremfor nye, fordi du vet at du får pengene tilbake hvis du selger dem etter en stund. Gitt at du kjøper rett objekt, da.

– Hvordan vil du karakterisere stilen i huset ditt?

– Ja, hva spiser kokken til middag? sier Jarl og ler.

– Stilen i huset gjenspeiler egentlig bare et slags varelager for Bruksmann. Det blir fort slik at jeg ikke prioriterer eget hus når alt jeg kjøper er til salgs, men nå har jeg egentlig bestemt meg for å prøve å skape et litt hyggeligere miljø her hjemme også. I det minste å ha en grunnleg gende stabil innredning.

På spørsmål om hvordan han setter sammen sitt eget estetiske univers, svarer han at alt kommer an på miljøet rundt. Dét setter premissene.

– Det handler egentlig mest om kombinasjoner, tror jeg, og hvordan man får orkesteret til å spille sammen, på en måte. Man kan jo ha et superfett objekt som ikke kommer til sin rett i feil miljø.

– Mange interiørobjekter er også kunstverk. Hvordan ser du på skjæringspunktet mellom kunst og design?

– Kunst og design løfter hverandre. De er helt avhengig av hverandre for å få full uttelling, sier Jarl.

Jakten på de perfekte objektene driver ham stadig videre. Han beskriver jobben sin som ganske følelsesladd.

– Det er sikkert en klisje, men det er selve jakten på

FØLELSER OG ESTETIKK

tingene som trigger meg. Det å finne noe du har lett etter lenge, er en ganske sprø følelse. Alle møblene og objektene jeg kjøper inn har jeg egentlig lyst til å beholde selv fordi jeg liker dem så godt, sier Jarl.

– Jeg tror det å være opptatt av estetikk høres litt litt overfladisk ut for mange, men for meg stikker det dypere. Følelsen av å omgi seg med kunst og design kan egentlig sammenlignes litt med det å sette seg ned i sofaen etter å ha vasket hele huset. Det er en utrolig digg følelse!

– Hvilke designere, arkitekter og kunstnere inspirerer deg?

– Jeg er veldig inspisert av de store franske arkitektene fra midten av forrige århundre; Charlotte Perriand, Jean Prouvé, Le Corbusier, Pierre Jeanneret og Jean Royère, bare for å nevne noen. Disse designerne i kombinasjon med skandinaviske navn fra samme periode som Paavo Tynell og Axel Einar Hjorth inspirerer meg veldig. Jeg kan toppe det med å trekke inn Japansk design med Noguchi og Nakashima i tillegg, for å komplettere det hele.

– Er det noen norske designere som utmerker seg?

– I Norge har vi dessverre få designere fra det forrige århundre som har hevdet seg stort internasjonalt. Vi har noen «kanonobjekter», men jeg vil trekke frem Edvin Helseth som en undervurdert favoritt. Han hadde en mi nimalistisk tilnærming til design, men var på samme måte kompleks og finurlig. Jeg håper vi kan løfte opp noen flere norske navn på den internasjonale designscenen snart. Det synes jeg vi fortjener, med det håndverket vi tross alt hadde her i Norge på 1950- og 1960-tallet.

– Kan du si noe om dine favorittgjenstander?

– Det er veldig vanskelig å plukke ut noen favoritter, men jeg er veldig glad i Utö-stolene til Axel Einar Hjorth. I tillegg har jeg lyst til å trekke frem et konsollbord laget av kunstneren Arne Lindaas som jeg fikk tak i her forleden. Dette er et helt unikt objekt som han tegnet til seg selv og som han og familien har brukt privat i mange år. Flott patinert kjernefuru med en fantastisk historie – tenk på hvor mange av skulpturene hans som har stått på akkurat det bordet? Et annet møbel jeg har blitt veldig glad i, er muslingstolen jeg har fra nevøen til selveste Karl Blindheim, den ene halvdelen av Vik & Blindheim. Møbelfabrikken fra Sykkylven fikk lisensen på produk sjonen av muslingstolen fra danske Madsen & Schubell i 1953, og den er i dag ansett som en av verdens største designikoner.

– Hva er din aller siste forelskelse på interiørfronten?

– Jeg crusher litt på Emmanuel De Bayser sine leilig heter om dagen. Ellers så er det nok svensk keramikk av Gunnar Nylund og Carl-Harry Stålhane noe jeg har ekstra følelser for nå. Og ikke minst norske bondegjen stander fra 1800-tallet. Alt dette leter jeg etter mens jeg hører på Donda, det nyeste albumet til Ye, eller Kanye West som han tidligere var kjent som.

– Hvor går veien videre?

– Et fysisk galleri kanskje? Jeg har i hvert fall lyst til å kjøre noen pop-up-gallerier for å teste det ut. Så behøver jeg ikke lenger ha alt sammen hjemme i stua.

Familien til Jarl er omringet av møbler og gjenstander som stadig flytter inn og ut.

«Jeg håper vi kan løfte opp noen flere norske navn på den internasjonale designscenen snart.»

Vi innreder kreativt med keramikk – igjen!

Innredning med keramiske fliser preger omgivelsene våre som aldri før, fra egen stue til offentlige rom. Det er en tradisjon som strekker seg flere tusen år tilbake i tid.

Tekst Jorunn Tharaldsen Foto Modena

Keramikk er et håndverk vi med jevne mellom rom henter frem fra glemselen, gjerne med et nytt tidsmessig blikk og ny teknologi. Som trendanaly tiker ser jeg en ny generasjon arkitekter ta i bruk fliser for å forme identiteten til et bygg, med ønske om å kombinere keramikkens harde karakter med et mykere formspråk. Keramikk evner å forene estetikk og funksjon, og en ny estetisk trend vier keramikken en fortjent plass i fremtidens arkitektur og innredning.

Trender innen arkitektur, design og interiør har lenge hatt fokus på naturmaterialer, kulturarv, gjen bruk og tradisjonelt håndverk. Som trendanalytiker, med en opplagt interesse for bærekraft, spør jeg meg selv: Er det mulig for vår generasjon å skape varige, fremtidsrettede produkter gjennom å kombinere oldtidens byggeskikker og materialer med nåtidens teknologi? Hvordan ser fremtiden ut for keramiske materialer?

SOLID TRADISJON

Det er funnet keramikk fra Egypt og Mesopotamia så langt tilbake som rundt 7000 år f.Kr. Fra det 14. århundre begynte keramiske fliser å spre seg i Euro pa, med Majolika fra Mallorca i Spania, Fajanse fra Frankrike, Delft-fliser fra Holland og sintrede fliser fra Tyskland. I 1840 ble det tatt patent på den første tunnelovnen, og siden den gang har teknologien rundt produksjon av keramikk akselerert, slik at man kan produsere fliser raskere, av bedre kvalitet og i et stort antall ulike formater. De grunnleggende

prinsippene er likevel de samme – dette er produk ter av brent leire som er uhyre slitesterke. Design i keramiske materialer kan overleve flere generasjo ner, det er åpenbart når vi ser oss tilbake og legger merke til hvilke bygninger som har tålt tidens tann. Det er med andre ord gode grunner til å fortsette å bruke keramikk når vi bygger, spesielt til å utforme arkitektoniske detaljer.

Ved å inkludere keramikk når vi tegner og utfor mer private og offentlige rom, kan vi skape vakre omgivelser som vil vare lenge.

FLISER SOM DEKOR

Etter en tid med minimalistiske trender, ønsker vi oss nå mer dekor og ornamentering i hjemmene våre. Blant annet har ildstedet fått prioritet som et viktig dekorelement, gjerne kledd i fliser fra gulv til tak. Her henter mange inspirasjon fra den rikt dekorerte rokokkostilen, hvor den fliskledde kakkel ovnen fikk spille hovedrollen med et mønster som ble videreført til vegger og tak, slik at interiøret ble en naturlig integrert del av den helheten. Selv om vi foreløpig ikke har gått helt i rokokkoens fotspor med like avanserte dekormønstre, har vi et tydelig ønske om fargede fliser, røffe strukturer og natursteinspreg.

Mosaikk er noe mange av oss først og fremst forbinder med bruk på bad, eller kanskje som de korelement i mindre områder. Men mosaikkunst en er gammel – for mer enn 5000 år siden ble hele søyler i Mesopotamia belagt med små keramikk kjegler trykket i leire. I Lilleasia er det funnet 2700 år

→ Flislagte ildsteder er på full fart inn igjen og ny teknologi gir utvidede muligheter. Her bidrar små fliser til å tilføre struktur til den enorme peisen.

Foto: Elsa Young (Marazzi)

↑ Badet er designet av interiørarkitekten Murad Kahn fra Monn Interior Architects for Modena. Buede vegger med stavmosaikk etterlater et mykt, stilrent og varmt uttrykk.

← Mosaikkunsten er ikke av ny dato. Her ser vi en detalj av havguden Neptun fra en 2000 år gammel mosaikkvegg i et hus ved Napolibukten.

Foto: Dave & Margie Hill / Kleerup / Wikimedia

Foto: Jorunn Tharaldsen

↑ Fra restauranten

Buha|i|rest i Budapest, Ungarn. Arkitekten er Roman Plyus, som også har tatt bildet.

gamle gulv belagt med elvesteiner som er presset ned i et tykt mørtellag i abstrakte mønstre. Senere gikk grekerne over til mer figurative mønstre, og etter hvert tok man i bruk tilskårne biter av farget naturstein, glass, gull og sølv. Mosaikkunsten gikk med andre ord fra enkel ornamentikk til store il lusjonistiske kunstverk. I dag ser vi den samme tendensen, i form av kunstinstallasjoner eller som et virkemiddel for å tilføre et rom noe auten tisk og unikt, på langt flere steder enn på badet. Mosaikkhåndverket har fått en ny og spennende oppblomstring.

KERAMISKE FLISER OVERALT

Fra å være et materiale som i hovedsak har vært brukt til bad og kjøkken, og på høytrafikkerte områ der som flyplasser, skoler og kirkegulv, ser vi at fliser nå også sprer seg til innredning på større flater. Flere kunstnere har tatt opp igjen keramikkens potensial som flate, enten ved å male direkte på flisene, eller ved å bruke dem som underlag til å trykke mønstre og illustrasjoner. Ikke minst ser vi en veldig spennende og nytenkende bruk av keramiske fliser på restau ranter og hoteller. Kanskje er det her vi finner den mest eksperimentelle bruken av disse materialene i dag, i all formater og på all type overflater: Imitert marmor, kalkstein, tre, metall og tekstil. Her utnyttes

materialets holdbarhet og slitestyrke i områder som er sårbare for slitasje – uten at det går på bekostning av estetikk. Inspirasjonen fra disse prosjektene brin ges videre til de private sfærene, og vil prege også hjemmene våre i årene som kommer.

DET MENNESKESKAPTE

Fliser preget av tradisjonelt håndverk og det menneskeskapte appellerer til oss på en annen måte enn det maskinproduserte. De har en tidløs kvalitet som gjør at vi trives med ha dem rundt oss.

Vi har ingen sterk tradisjon for håndlagde fliser i Norge, men hos våre naboer i Sverige lever håndver ket godt. Her er keramikere en naturlig del av arki tektens samarbeidspartnere for å skape ulike uttrykk og gi følelsen av levende kunst i byggematerialene. Men i dag har industriell produksjon klart å gjenskape håndverksfølelsen på svært tilfredsstillende måter, slik at vi kan kombinere det historiske med et fornyet og forsterket fokus på funksjon. I en tid med økende materialbevissthet ser vi at forbrukeren også er åpen for å tenke nytt. Tiden er inne for å forvalte den vik tige kulturarven som keramiske fliser utgjør på nye og fremtidsrettede måter, og med ny teknologi. Nå med kunnskap om hva manglende livsløpstenking har påført kloden vår og hvilke materialer som har stått fjellstøtt gjennom historien.

Foto: Gregory Abbate

Alabaster Studio

Under det skyhøye taket i den knøttlille butikken på St. Hanshaugen i Oslo ønsker Amy Thelwall å skape den samme avslappede stemningen som på en feriereise til Frankrike eller Italia. Her selger hun unike skatter funnet på egne reiseføtter.

Tekst Hélène Andersen Foto Birgit Solhaug

– Drømmen er at folk skal føle det samme som meg når jeg reiser rundt i nydelige byer, forteller Amy.

– Lykkefølelsen jeg får når jeg rusler innom bu tikker og markeder i Europa for å se på helt unike ting jeg ikke finner andre steder enn akkurat der, og som igjen inspirerer meg til å skape min helt egen stil her hjemme.

Alabaster Studio er en av mange nye livsstilbu tikker som har dukket opp de siste årene. Nå vil vi ikke lenger bare handle interiør, men putter gjerne skjønnhetsprodukter, bluser og kvalitetssjokolade i samme handlekurv som rustikke keramikkopper og kelimputetrekk. Det som skiller Alabaster Studio fra de fleste andre slike butikker, er eierens forkjærlighet for unike vintagefunn. Spektakulære Muranolamper fra Venezia henger side om side med hånddreide leirekrukker og eldgamle franske krakker i mørkt treverk, opprinnelig ment for å melke kuer, men som fungerer like godt som tidsriktig hvilested for en aperitiff i en byleilighet i Oslo.

– Jeg håper å inspirere folk til å kjøpe gamle, klas siske og helt spesielle produkter fra hele verden fremfor masseproduserte it-ting som bare er trendy her og nå. Personlige hjem er så mye finere enn dem som likner alle andre, sier Amy. Selv har hun alltid elsket å snoke rundt i andres hjem, og har gjort det siden hun var barn og ble med foreldrene på besøk til venner i inn- og utland. Hun hadde sansen for det unike allerede da.

– Jeg syns det var så morsomt å se antikviteter

og rariteter i gamle villaer, kråkeslott og funkishus da jeg var liten, forteller Amy. Hun elsket gamle og brukte møbler, og likte spesielt godt å feriere i familiens 450 år gamle spanske olivenmølle.

– Jeg har alltid vært med pappa på spanske mar keder for å finne keramikk, unike fliser, potter og møbler, og interessen min for unike møbler, gjenb ruk og å se det særegne i gamle ting, kan nok spores tilbake hit.

I tillegg er Amy glødende interessert i mat og arkitektur.

– Alt dette bidrar til gode historiefortelling som fenger både barn og voksne, supplerer hun mens hun engasjert forteller om opprinnelsen til de 100 år gamle vasene hun selger. De kan ikke sammenliknes med en fabrikklaget vase fra Ikea, påpeker hun.

Amy ønsker å inspirere folk til å innrede med vinta gegjenstander, men uten avskrekkende priser.

– Kjøper du en lampe her, kan jeg garantere at ingen i vennegjengen har en som er lik, ler Amy.

Ideen til å selge vintagelamper i Muranoglass kom etter en reise til Venezia for noen år siden. Amy og mannen hennes, Daniel, har alltid satt pris på å reise rundt for å se, kjøpe og la seg inspirere av skattene de kom over på veien.

Alabaster Studio Ullevålsveien 16b, Oslo.

Instagram: @alabaster_studio

Nettside: alabasterstudio.no

– Fysiske butikker er viktig for at den koselige atmosfæren på St. Hans haugen skal bevares, sier Amy Thelwall.

1

– Hva er det viktigste for deg i driften av Alabaster i dag?

– Jeg har lyst til å selge eksepsjonelle produkter i en avslappet atmosfære med personlig service,

1. Alabaster Studio satser på eksepsjonelle produkter ingen andre har.

2. Keramikkservise på solid marmorbord.

3. Her finner du et rikt utvalg vintagelamper og lampetter i art deco-stil.

forteller Amy. Et godt utvalg er avgjørende for den nybakte butikkmammaen.

– Jeg vil at du skal se nye ting hver gang du kommer innom, sier hun. Det skal være et skiftende sortiment hver uke, med masse kule lamper og møbler som er annerledes enn i andre butikker. Jeg selger ingen kommersielle produkter, og minst mulig kjente merker.

Alabaster Studio prioriterer nemlig merker som ingen andre har, så alle varene Amy tar inn, er det bare hun som selger i Skandinavia. Det er heller ingen plastprodukter å spore i butikken, kun keramikk, munnblåst glass og ull. Alabaster Studio har også Skandinavias største utvalg av kakkelovner som blir murt opp av en ekspert hjemme hos deg, om du skulle ønske deg en slik.

– Hvordan jobber du for å nå ut til kundene?

– Jeg sørger for å gi personlig service for alle som stikker innom butikken, og håper at ryktet om at jeg finnes etter hvert når ut til folk. Hyppige poster på Instagram gir meg også synlighet i digitale kanaler. Vi tilbyr noen produkter på nett også, men det er den fysiske butikken som er babyen vår. Det er her du finner atmosfæren og fortellingene, sier Amy smilende idet hun snur seg mot en kunde som akkurat har kommet inn den ærverdige tredøren.

Amy elsker å blande moderne design med brukte ting. Kombinasjonen av franske og italienske mid-century designmøbler og en 150 år gammel krakk eller et fat, er det fineste Amy kan tenke seg.

– Mid-century er min favorittepoke innenfor interiør. Ikke så mange nordmenn kjenner denne stilen så godt, og forveksler ofte epoken med retromøbler på Finn.no. Mens jeg elsker skikkelig high-end mid-century, som for ek sempel Charlotte Perriand, Jean Prouvé, Jean Royère, Josef Frank og Pierre Chapo. Møbler jeg aldri kommer til å ha råd til selv, men som jeg likevel drømmer om, ler Amy.

Butikken selger også kunst rett fra veggen, og bytter ut kunstnere annenhver måned. Amy har også bestilt unike håndmalte tallerkener i spesifikke farger og mønstre fra Amalfikysten i Italia.

– Folk som har vært der kjenner dem umid delbart igjen og får gode ferieminner, så det kommer jeg til å gjøre mer av. Å lage egne kolleksjoner for butikken.

– Hvem er drømmekunden?

– Jeg har ofte drømmekunden min på besøk, jeg, ler Amy. Det er kjempegøy å selge varene mine til naboer, for eksempel. Nabolaget er veldig viktig for meg, siden jeg både bor og

«Jeg håper å inspirere folk til å kjøpe gamle, klassiske og helt unike produkter fra hele verden, fremfor masseproduserte it -ting som bare er trendy her og nå.»

4

4. Amy finner inspirasjon til produktene hun selger på egne reiser.

5. God design, godt håndverk og mye sjel.

6. Tallerkener malt på Amalfikysten etter Amys eget design, tydelig inspirert av italiensk kunsthåndverk.

Vellykkede butikkonsepter

jobber her, forteller Amy. Hun bor rett oppi gata, og kjenner mange i nabolaget her på St. Hanshaugen.

– Fordelen med å kjenne mange her i om rådet, er at jeg ofte får være med i en innred ningsprosess fra start til slutt, forteller hun. Det er gøy! Amy kommer nemlig gjerne hjem til kundene sine og hjelper til med å velge riktig modell og farge på lamper og møbler.

– Fysiske butikker er superviktige for at den koselige atmosfæren på St. Hanshaugen skal bevares,  sier Amy ettertrykkelig.

– Hvis vi skal beholde koselige nabolag må folk handle lokalt. Vi kunne selvfølgelig star tet en nettbutikk som både er tryggere med mindre risiko, men vi tror på at atmosfæren i en fysisk butikk og at kunden kan komme å se og kjenne på produktene er veldig viktig, sier Amy.

Når Amy sier vi, henviser hun til mannen sin. Han er med på investeringen, og driver butikken sammen med henne til tross for at han også driver eget firma fra et kontor rett borti gata. Han kommer til butikken på et par minutter når Amy ringer fordi hun trenger hjelp til å skru på plass noen løse glassdeler i en av de mange enorme lampene i taket.

Amy får av og til helt spesielle oppdrag fra kundene sine, som å finne objekter med sær preg til større prosjekter som hoteller og re stauranter. – Jeg har en kunde fra Australia som har oppdaget meg helt tilfeldig og som nå får tilsendt en vintage dansk designstol trukket i saueskinn. Det tar to måneder med båt, ler Amy. God design, godt håndverk og mye sjel er verdt ventetiden, mener hun.

– Hva tenker du om fremtiden?

– Jeg har tro på at tiden er inne for at folk tørr å utvide horisonten og tenke litt annerledes rundt personlig stil. Mange ønsker å blande nytt med gammelt, og fremfor å herme etter naboen vil mange gjøre sin egen greie, og ikke bare bli en av mange like i venninnegjengen. Når man har opplevd gleden med gammelt vakkert håndverk og gode kvaliteter, vil du fortsette å samle på det. Å ta vare på det gamle og ikke bare kjøpe nye masseproduserte ting, blir en lidenskap og en livsstil, som for meg, sier Amy.

– Vi krysser fingrene for at verden ikke sten ger ned igjen, slik at vi kan fortsette å reise som vanlig og kjøpe inn masse vakre ting som vi kan selge her i den lille butikken vår, avslutter Amy.

KREATIVT KOLLEKTIV

Oslo Design Fair hadde ikke vært like inspirerende uten flinke samarbeidspartnere.

Her blir du kjent med noen av dem.

Astrid

Den svenske tekstilprodusenten gikk fra å være et lite firma for privatmarkedet til å levere stoffer i store formater til arkitekter og interiørarkitekter.

Tekst Hélène Andersen Foto Andy Liffner og Hans Andersson

Anna Boustedt startet Astrid Textiles i 2004 med ett mål for øye, nemlig å selge gardiner og puter til privatpersoner gjennom netthandel. Tiden var kanskje ikke moden for akkurat det, for det var før markedsføring på sosiale medier ble vanlig, og store reklamebudsjetter var nødvendig for å lykkes. Anna syns det etterhvert var morsommere å jobbe med større prosjekter, og utviklet istedet bedriften i retning av til å tilby stoffer til større prosjekter i samarbeid med arkitekter og interiørarkitekter.

Kjærligheten til Italia førte Anna og teamet hennes til et familieeid veveri nord i landet. Her produserer de fremdeles mange av tekstilene sine, etter hvert også egne kolleksjoner i ensfarget stoff i ulike materialer. Det har blitt Astrids signatur.

– Fordi vi har kunnet tilby en bred fargeskala på stoffer i doble bredder, har vi tiltrukket oss mange arkitekter, forteller Anna. Vi var også tidlig ute med vasket linkvalitet i fine farger som solgte bra, både til profesjonelle og privatpersoner.

Lidenskapen for tekstil, farger, strukturer og ma terialer har ført til spennende samarbeid som har utviklet Astrid til det firmaet er i dag.

– Hvordan lager man tidløse og holdbare tekstiler som samtidig skal fungere i samtiden?

– Vi jobber med materialer av høy kvalitet, og

stoffene våre holder lenge. Et av våre mest brukte materialer er lin, som er verdens mest holdbare råma teriale. Vi produserer også brannhemmende stoffer i resirkulert polyester, og vi jobber stadig mot mer effektive produksjonsmetoder med et mindre antall renninger som kan varieres i ulike strukturer og farger. Gjennom å veve med færre renninger og med trådinn farget garn kan vi motvirke overproduksjon. Akkurat nå utforsker vi mulighetene for å bruke plantefarger på en industriell måte. Vi har også ulike samarbeid, som for eksempel med teppefirmaet Vandra Rugs, for å ta vare på restbiter av produksjonen. Det bidrar til en bærekraftig produksjon.

Astrid er et tidløst og holdbart alternativ i en bran sje som tidligere ikke har jobbet så langsiktig.

— Vi ønsker at våre tekstiler, med sine ulike tekstu rer og farger, skal være med på å berike omgivelsene. Det er en del av vår visjon, og har vært det siden vi startet opp. Hos oss gjennomsyrer kvalitet, lidenskap for håndverket og personlig service alt vi gjør. Det gjenspeiler seg i stoffene våre.

– Hvordan skiller firmaet deres seg ut i bransjen slik at kundene velger dere fremfor andre leverandører av tekstiler?

– En felles fargeskala som binder tekstilene sammen og skaper en tiltalende helhet i private og offentlige

Astrid ble grunnlagt i 2004 av Anna Boustedt. De ønsker å være et tidsriktig, men tidløst og bærekraftig alternativ. Astrid består av et tett knyttet nettverk av leveran dører, ansatte, forhandlere og samarbeidspartnere. Det er i denne miksen av mennesker at kreativitet, utvikling og innovasjon oppstår.

Instagram: @astridtextiles Nettside: astrid.se

1. Davos, et transparent og luftig tekstil som slipper lyset elegant inn i rommet.

2. Fargepaletten til tekstilserien Como, en myk og glatt tekstur som passer til store vindusflater.

↑ Arlon tekstil i varme, naturlige fargetoner i resirkulert polyester som gir rommet et sofistikert uttrykk.

miljøer. Samtidig som vi har et bredt utvalg av ulike tekstiler, fra tynne, transparente til helt tette møbel stoffer, har vi en tydelig identitet i materialer og farger. Vi har vært ganske synlige i alle de prosjektene vi har vært del av, gledelig nok.

– På hvilken måte er tekstiler viktige i et interiør?

– Vi anser tekstiler som mer enn bare materialer, fordi de har muligheten til å fullstendig forandre at mosfæren i et rom. Stoff skaper en romfølelse, setter fargetoner, og kan dermed transformere et kaldt rom til et mykt og koselig ett. Tekstiler kan til og med bidra til mer tekniske løsninger som riktig belysning og dempet lyd.

– Hvordan jobber dere med å bevare tradisjonelt håndverk i en moderne bedrift?

– Vi samarbeider med noen av de beste tekstilfabrikkene i Europa, med tilgang til den europeiske tradisjonsrike kvaliteten og kunnskapsrikdommen innenfor tekstilvev. Vi blir alltid like overrasket over den grunnleggende betydningen av håndverket og hvordan vev, i likhet med andre håndverk, har utviklet seg gjennom industrialiseringen. Grunnlaget er uansett det samme; Tråder skal spinnes og farges, veven skal tres og det skal velges bindetek nikker for å oppnå ønsket uttrykk. Vi er veldig stolte av å være med på å utvikle denne tradisjonelle kunn

skapen til å bli en ressurseffektiv produksjon. Lin for eksempel, produseres nord i Frankrike, i Belgia og i Nederland som en del av vår mange tusen år gamle kulturarv. Hele produksjonen fra frø til tekstil fin nes i disse regionene og er blitt et moderne utviklet håndverk.

– Hva blir dere inspirert av?

– Natur og by, mote, kunst og hverdagsliv inngår som sterke inspirasjonskilder. Men fremfor alt er det selve materialet vi er inspirert av; tråder, strukturer, bindinger og farger! Stoffet vårt Torno, som er vevd av tynne båndtråder sammen med en bouclé-tråd, er et godt eksempel på hvordan tråden i selve bouclé-gar net inspirerte oss til det ferdige produktet.

– For 2022 har vi nok en gang latt oss inspirere av både tråden og dens muligheter og utviklet en ny versjon. En drivkraft er også å se hva det ferdige stof fet vi har laget kan tilføre et rom. Vi er også lydhøre overfor kundene våre og lar oss inspirere av deres ulike prosjekter.

– Hvem er drømmekundene deres?

– Alle! Våre kunder er interiørarkitekter, interiør bedrifter og arkitekter i bestillingslinjen. I Norge har vi i dag rundt 30–40 samarbeidspartnere. Vi er stolte over å levere til alt fra store statlige bestillinger til en hytte på en norsk fjelltopp. •

Son Venin

Kunsten å lage god parfyme er det få som kan, men

Dag Solhaug Laska er definitivt på sporet av noe. Vi har tatt en prat med den norske parfymegründeren.

Tekst Hélène Andersen Foto Yngvar Larsen

Son Venin ble startet i 2016 av de to grafiske desig nerne Dag Solhaug Laska og Svein Haakon Lia som et sideprosjekt til arbeidet de utførte i reklamebyrået Bleed. Kjell Reenskaug har også vært inne på eiersiden i en periode, men nå er det kun Dag som er eier og driver selskapet på heltid.

Det er kaldt vintervær da jeg ankommer det lille studio innerst i bakgården til den gamle Posthallen i Oslo. Det første som møter meg innenfor de digre glassdørene er en bardisk i blank og renskåret stål. Fargerike spritflasker er erstattet med små runde flakonger med parfyme. Etikettene er sparsommelig dekorert med parfymens navn i en nøye utvalgt font. Pur 1, Pur 2, Santal Super og så videre. Ikke noe mer. Svarte korker og en svakt farget væske røper at inn holdet skal tale for seg. Snarere lukte. Og det er det vi setter i gang med der ved baren. Å snuse oss frem til en favoritt – eller flere for mitt vedkommende. Dag Solhaug Laska er den perfekte «bartender», lydhør og kunnskapsrik. Det er ingrediensene og sammen setningen som gir de velduftende resultatene som ligger i de syv flakongene på den blanke bardisken.

– Jeg har alltid tenkt at det er spennende å definere duftnoter. Det å få være med på å sette sammen duf tingredienser til noe helt unikt for andre mennesker, er helt rått, sier Dag.

– Vi har hele tiden vært opptatt av å få frem renheten i parfymene. Det betyr at vi forsøker å få duftene til å fremstå som et naturlig lag på huden. Du skal Ikke stikke deg ut når du bruker disse duftene, men føle deg ren, forklarer Dag.

– Vi bygger på den skandinaviske filosofien om

å holde litt tilbake, ikke være for brautende. Det er kanskje i tråd med janteloven, men litt ydmykhet kan jo være greit det også, ler Dag.

Han er kledd sobert og elegant i svart og har håret tilbaketrukket fra ansiktet i en kledelig liten «man bun» i nakken. Ikke den brautende typen om du skjøn ner. Men bobler det likevel under overflaten? Er det parfymens doktor Proktor vi har foran oss? Syder og koker det i gryter på bakrommet, eller finnes bare de gjennomsiktige glassbeholderne med små visper som delikat blander duftnotene sammen? Navnet Son Venin setter fantasien i sving. Det betyr slangegift på fransk. Dag roer det hele ned.

– Son Venin betyr hens gift, og med navnet sikter jeg til at parfyme kan virke som gift i positiv forstand. Som noe man gjør seg avhengig av eller bare må bruke.

– Hvordan foregår produksjonen av parfymene?

– Duftene utvikles av en profesjonell nese etter en brif fra meg. En brif består ofte av både et funk sjonelt aspekt og et emosjonelt aspekt. Med funk sjonelt mener jeg helt spesifikt tiltenkt bruk som en dagparfyme, eller andre anledninger, vekting mot kjønn, årstid, og hvor utadgående i omkrets duften skal være. Med emosjonelle aspekter fokuserer jeg på noe mer uhåndgripelig som knyttes mot minner, steder, arketyper eller karakterbeskrivelser. Nesene vi jobber med har hovedsete i Grasse i Frankrike. Duftutkast sendes videre til meg, som foretar vur deringer og gir tilbakemeldinger og videre føringer, ofte basert på flere utkast. Hele prosessen tar litt tid, og krever ofte tre til fire korrekturrunder før vi blir fornøyde. Underveis i prosessen testes alkoholmeng

Son Venin ble startet i 2016 av de to grafiske designerne Dag Solhaug Laska og Svein Haakon Lia. N å er det kun Dag som er eier og driver selskapet p å h eltid

Instagram: @sonvenin Nettside: sonvenin.com

de mot parfymen og prøves ut på ulike hudtyper og personlighetstyper før vi bestemmer oss for de siste detaljene i duften.

– Er det en interessant spenning i skjæringsfeltet mellom god og vond lukt i parfymer?

– Absolutt! Det vekker ofte nysgjerrighet om duften har såkalte animalske trekk; komponenter som ikke lukter særlig godt alene, og som ofte kan høre hjemme i dyreverden. Sammen med komponenter som frisker opp eller gir sødme, kan slike noter til sammen lage en veldig god duftopplevelse.

Dag snakker ivrig om hvordan det føles å gå gatelangs i Tokyo, der lukten av eksosen fra trafikken blander seg med duften av trærne i parken du går forbi. Selv bruker han parfymer på samme måte som klær. Han skifter fra dag til dag, etter humør og anledning.

– Å bruke duft på samme måte som et plagg, er med på å definere hvordan du føler deg. Enten du ønsker å være sporty, ren, spennende, sexy eller annerledes, så kan duft bidra på lik linje som et bevist valg av klær og smykker, mener Dag.

Jeg lurer på hva som får en norsk reklamefyr til å slutte som leder i et rimelig vellykket byrå og i stedet begynne å blande parfymer. Hvor kommer interessen fra?

– Alle har et forhold til duft uten å nødvendigvis tenke så mye over det, forteller Dag. Jeg synes det er sykt fascinerende at mennesker kan oppfatte rundt 10.000 dufter, og at hjernen lynraskt kan sette duft i sammenhenger. Tenk på hvordan du selv skiller mellom farlige lukter, for eksempel i brannrelaterte

sammenhenger. Du har mest sannsynlig et register på over 200–300 forskjellige dufter bare knyttet til varme og brann som er umiddelbare farevarsler; varm plast, svidd plast, plast i brann, brent tjære, brent eik, brent bjørk, brent hår, og brent frityrolje, for å nevne noen. Jeg er mest opptatt av dufter som er knyttet til noe positivt, men koblingen til personlige minner kan være nesten like umiddelbare som faredufter.

– Hvordan ser din duftgarderobe ut?

– Det å føle seg bra er viktig, og å finne sin egen identitet gjennom duft. Jeg bruker forskjellige par fymer til forskjellige anledninger, gjerne noe enkelt på starten av dagen, mens jeg frisker opp med andre og litt mere potente dufter utover mot kvelden. Det

↑ – Å bruke duft p å samme m å te som et plagg, er med p å å definere hvordan du føler deg, sier Dag.

avhehger av dagsform, agenda og hvordan jeg føler meg generelt. Å ha en duftgarderobe kan sammenlig nes med å ha et utvalg av vin. Paringen mellom god vin og god mat kan være komplisert, akkurat som det å velge parfyme ut fra anledning, personlighet og hvordan du vil føle deg.

– Hva er den beste lukten du vet om og hvorfor?

– Oi, det er vanskelig for meg å bare nevne én lukt her. Nylig høvlet eik er en helt sykt god lukt, det tar meg meg rett inn i en varm trygg og drømmende sfære. Jeg er også veldig svak for nyskrelt klementin, presset sitron og brent grønn paprika. Det drar meg rett mot julestemning, Middelhavet og Mexico. Jeg liker den duftreisen som for meg er umiddelbar og fjernt fra Norge, kanskje særlig i den årstiden vi er inne i nå, sier Dag.

– Kroppslukt og lukten av nyfødte barn er også syke greier, selvsagt. Det er en dragning mot noe større, noe positivt og kjærlig. Det er vanskelig å beskrive, men det er sterkt for de fleste som elsker noen eller nettopp har fått et barn. Det er noe primalt som er knyttet mot det å elske og ta vare på noen.

– Hvordan påvirker dufter oss?

– Mer enn vi aner. Hvis vi skulle lære alt på nytt i voksen alder, ville vi mest sannsynlig grått av alle fø

lelsene vi oppfatter, men siden vi med årene blir trent til å kontrollere følelsene våre, har vi lært oss å holde tilbake. Det man husker fra veldig tidlig alder, er ofte assosiert med lukt.

Dag har på sett og vis kapslet sine egne følelser ned i parfymeflakongene, og det lukter det suksess av. Son Venin har vunnet prisen for beste parfyme i kategorien Independent brands under den amerikanske Art and Olfaction Awards for duften PostHume.

– Det er en utmerkelse vi er veldig stolte av, og som har gitt oss mye kredibilitet innenfor nisjeparfyme internasjonalt. Vi har kommet i kontakt med fag personer og mange potensielle samarbeidspartnere gjennom denne prisen – det er alltid en icebreaker når den nevnes, sier Dag. På spørsmål om hva som kjennetegner norske parfymevaner svarer han: – Nordmenn er nysgjerrige, men ønsker ikke å skille oss ut. Vi har godt med plass, mye natur og trenger kanskje ikke dekke over noe eller imponere noen. Nordmenn vil ha parfymer som ikke nødvendigvis er enkle, men rene og forståelige. Litt som Son Venin.

Og Dag sjøl, tenker jeg idet jeg går ut i Dronnin gens gate og snuser inn havlukten som siver inn fra Bjørvika, sammenblandet med eksosen fra forbipas serende biler.

•

↑ Nordmenn vil ha parfymer som ikke nødvendigvis er enkle, men rene og forst å e lige ifølge Dag.

Bli en del av designbase.no det er helt gratis

Gå inn og se på www.designbase.no og meld deg på nyhetsbrevet

Interiør- og designbransjen er krevende. Konkurransen er hard, og skal man tiltrekke kunder krever det at man har fingeren på pulsen; at man skaper opplevelser i butikken, og at man hele tiden er i forkant med så vel forbrukeren som med de aktuelle trender. Designbase gir mulighet for nettopp å følge trendene i inn- og utland slik som vi løpende ser dem og se hva som skjer på detaljhandelsfronten, så våre lesere alltid kan være med i første rekke og ikke minst treffe de riktige beslutninger.

Gunnhild Bjørnsti Journalist

GRØNNMAT

Claudia og Tone jobber for bedre helse og en sunn klode gjennom å dele sin lidenskap for det veganske kjøkken.

Tekst Hélène Andersen Foto Yngvar Larsen

Claudia Stepien er utdannet klassisk pianist og pe dagog. Etter mange år med interesse for vegansk mat startet hun konseptet GRØNNMAT I 2020. Kjærlighe ten til matlaging vokste seg enda større da hun i 2017 gikk over til et vegansk kosthold av hensyn til miljøet, dyrevelferd og med ønske om en mer bærekraftig livsstil. Med GRØNNMAT ville hun inspirere andre til å gjøre det samme. Tone Berglihn, som er utdan net smykkedesigner og har jobbet som markedssjef i Dyrket, slo seg sammen med Claudia i 2021, med samme ønske om å dele gleden med plantebasert mat med andre.

– Kloden vår er helt avhengig av at flere velger en mer bærekraftig livsstil, sier Claudia. Vi ønsker å inspi rere og motivere til at flere velger grønnere i hverdagen, blant annet gjennom å vise hvordan vi kan spise mat i takt med årstidene. Vi jobber også for å endre matsys temet i Norge, med hovedfokus på sirkulær økonomi og matsvinn. Vi ønsker å bidra til en fruktbar matjord for fremtiden med fokus på minst mulig CO2-avtrykk og en bedre helse for det norske folk.

Tone og Claudia utvikler, setter sammen og pro moterer sunne og smakfulle plantebaserte matretter hvor de utnytter mest mulig av hver råvare. Gjennom sosiale plattformer og arrangementer ønsker de å skape engasjement rundt plantebasert og bærekraftig mat, i tillegg til å gjøre det mer tilgjengelig.

– Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for dere?

– Alle dager ser forskjellige ut for oss. Vi kompo nerer nye oppskrifter og prøver ut nye smaker, men

kan også bruke en hel dag på administrative oppgaver. Det er alltid variasjon i arbeidshverdagen, og det er det som er gøy og inspirerende!

– Hvem er kundene deres?

– Vi arrangerer mange eventer og har hatt forskjel lige type kunder. Spesielt har vi jobbet mye med folk i motebransjen, og har hatt kunder som ELLE, Gunn hild Stordalen, Celine Aagard, Fuglen, Sorgenfri, og Jenny Skavlan. Akkurat nå jobber vi med et veldig spennende prosjekt i samarbeid med andre aktører, der vi skal sette fokus på mental helse og ren mat.

– Hvem ønsker dere skal være kunder i fremtiden?

– Vi drømmer om å servere digg, grønn mat på festivaler og holde arrangementer også utenfor Oslo.

– Hvor får dere råvarene deres fra?

– Vi samarbeider med Dyrket som leverer økolo gisk mat direkte fra bonden og lokale produsenter. Vi prøver så langt det lar seg gjøre å bruke lokale råvarer og ønsker å fremme norske bønder og alle de smakfulle grønnsakene som produseres her i landet.

Hva bør man spise om vinteren? Da er det van skeligere å få tak i ferske lokalproduserte frukt, bær og grønnsaker.

– Rotgrønnsaker! Det er så mange herlige retter man kan lage med fantastiske rotgrønnsaker. Rødbet, sellerirot og potet er våre favoritter om vinteren. Vi lager patéer, sellerifisk, supper og gryter.

GRØNNMAT jobber nå med å utvikle kokeboken matboks som vil inneholde deres favoritt oppskrifter.

•

Kaféen i hall C skal i år betjenes av GRØNNMAT.

Tone Berglihn og Claudia Stepien utvikler plantebaserte matretter hvor de utnytter mest mulig av hver råvare.

Claudia Stepien startet konseptet GRØNNMAT i 2020. Tone Berglihn slo seg sammen med henne i 2021.

Instagram: @gronn.mat Nettside: gronnmat.com

1. Sesongens råvarer er i fokus når GRØNNMAT utvikler sine konsepter.

2. Claudia og Tone er nøye på hvor de handler inn råvarene sine. Her er de på handletur på Havens kolonial på Fagerborg i Oslo.

Lansering

Velkommen til Kreafunk sitt helt nye univers som vises første gang på Oslo design Fair. Ny Logo, nytt design på esker, Lyden er forbedret, designet er rå og nyhetene er helt fantastiske.

Med miljø i fokus setter Kreafunk en ny standard, fra august blir alle produkter produsert i 100% gjenbruksplast. Og med det er Kreafunk en av de mest miljøvennlig produsenter innen tech industrien. Med easytech, kan alle enkelt bruke Kreafunk til en litt mer funky hverdag.

Stand C03-14