Radich Logg 2022

RADICHLOGG 2022

«Stiftelsen Christian Radich aktualiserer vår maritime kulturarv for nye generasjoner og skaper verdier gjennom opplevelser og erfaringer som utvikler mennesker.»

Halsbrekkende stunt!

Året som har gått – leder

Takk til våre støttespillere

Venneforeningen – støttespiller i over 60 år

Vinnere av årets Gullnål

Presentasjon av alle ansatte

Skuta, en læringsarena siden 1937

Presentasjon av årets lærlinger:

Mina

Emilio

Lars Kristian

Tidligere lærling Ørjan takker Radich

Lettmatrosprogrammet – ny satsning

Sea Norway 2022 – tilbakeblikk og fakta

Sea Norway og Tall Ships Races 2023

Skoleturer, firmatokt og familieturer

NRK Super valgte Radich som arena for ny serie

Vedlikehold av skuta

Støttespillerne:

Forsidefoto: Tonje Selvåg

Foto: Daniel Tengs

ÅRET SOM HAR GÅTT OG

TANKER FOR FREMTIDEN

Vi håper og tror 2022 går inn i historien som post covid året.

Vi har alle kjent på kroppen hvordan pandemien påvirket livene våre.

Vi følte alle glede og lettelse når covid slapp taket og vi kunne slutte

å snakke om en pandemi. Vi er stolte over å ha klart oss godt gjennom

2020 og 2021. Selv om det har vært en post covid effekt på salget av særlig fjordturer, så ble også 2022 et bra år for stiftelsen.

Av årets 365 dager ble 52 dager brukt til å vedlikeholde skuta, de fleste dagene mens vi lå i Las Palmas i januar og februar. Vi gjennomførte 5 Windjammer programmer (170 dager). Vi gjennomførte Sea Norway med 16 tredagers etapper (51 dager). Vi gjennomførte 34 fjordturer, tokt med skoler og firma (70 dager). Det betyr at skuta var i aktivitet 343 dager i 2022

Windjammer – vår viktigste satsning

Windjammer har vært og vil også i fremtiden være vår viktigste satsing. Vi har hatt ca. 170 ungdommer med oss på de 5 toktene vi gjennomførte i 2022. Vi har i

løpet av 2022 blitt tre fulltidsansatte Voyageledere som i 2023 skal ha ansvar for to programmer hver. Vi har også ansatt ny leder for Windjammer som begynner i jobben i januar 2023. Vi har et fantastisk mannskap om bord som i tillegg til å være dyktige på sjøen og i sjømannskap, er erfarne og dyktige til å jobbe med ungdom med ulike behov og utfordringer.

Vårt ønske og mål er å ha med flere ungdommer på hvert tokt og sikre enda bedre finansiering av programmene i 2023. I 2022 bidro private støttespillere med kr 11,2 mill. til Windjammer deltakere. Tallene for 2023 er kr 13,3 mill., med

håp om at dette kan øke ytterligere. Windjammer Lauget består av de samme trofaste støttespillerne, og mange av dem har inngått nye 3 års avtaler og økt sine bidrag betydelig. Sparebankstiftelsen DNB har tildelt kr 22,2 mill. fordelt på årene 2023­2027. Stiftelsen Det Norske Veritas har forpliktet seg til kr 9 mill. de neste tre årene og A.Wilhelmsen Foundation tilsvarende kr 4,5 mill. Dette sammen med en rekke andre trofaste støttespillere, sikrer oss forutsigbarhet og mot til å fortsette å utvikle og gjennomføre Windjammer. Vi vet behovet er stort, og vi ser at livsmestringsprogrammet har stor positiv effekt på de aller fleste deltakerne.

Foto: Jarlfryd Sletvold

Foto: Tonje Selvåg

Mange ungdommer sliter med tunge utfordringer som faktisk kan bearbeides gjennom mestringsopplevelsene om bord på Christian Radich.

Nyhet: Windjammer

Lettmatroskurs

Vi har lansert Windjammer Lettmatroskurs som et tilbud til tidligere Windjammere som ønsker å utdanne seg til en jobb på sjøen. I januar 2023 tar vi 8 ungdommer om bord i 4 måneder som får nødvendig opplæring, trening og kursing til å kunne bli sertifisert som lettmatroser. Målet er å etablere samarbeid med et antall rederier som kan ansatte dem og foreta videre opplæring for å bli matroser.

2023 blir et nytt spennende år for stiftelsen. Vi skal igjen delta på Tall Ships Races. Vi skal gjennomføre noen Sea Norway etapper og fjordturer i Oslo og Sandefjord. Vi ønsker også i større grad å bruke skuta til det den virkelig er god på, nemlig team­ og nettverksbygging. Vi tror det er et marked for bedrifter, skoler og institusjoner som ønsker å utvikle egne organisasjoner, forsterke relasjoner til kunder og egne nettverk,

eller utvikle bedre miljøer i skoleklasser for å sikre at flere trives og gjennomfører. Vårt mål er å øke antall dager skuta er i aktivitet og på den måten øke inntektene.

Spennende fremtidsplaner

Vi jobber med spennende planer for 2025. I forbindelse med 200 års jubileet for utvandringen fra Norge til USA, sonderer vi mulighetene for å seile over dammen og være en del av 200 års markeringene i de norsk­amerikanske miljøene. Vi vet det er stor interesse for å seile over Atlanteren og være en del av en slik feiring. Vi vil holde dere løpende orientert.

Vedlikehold vil alltid være et tema knyttet til seilskuter som Christian Radich. I 2022 brukte vi ca. kr 2,5 mill. i løpende vedlikehold. Dette ble finansiert gjennom kr 1,5 mill. i støtte fra Stiftelsen

Uni, kr 0,5 mill. fra Ekcbos Legat og kr 0,5 mill. fra Christian Radichs Venner. Vi har utarbeidet en 10 års vedlikeholdsplan. Den dokumenterer et behov for omfattende utskiftning av stålplater i skroget. Skuta har vært mer enn 85 år på sjøen og det har etter hvert blitt mye tæring

og tynnere stålplater. Utskiftning av plater, som i stor grad skal klinkes, er både tidkrevende og dyrt. Vi har beregnet å gjøre større utskiftninger i forbindelse med hovedklassing 2026 og 2031. Foreløpige tall viser et finansieringsbehov fra kr 70 til kr 100 mill. Dette blir den store utfordringen og vi jobber med ulike ideer på hvordan dette skal finansieres.

Skur 32

Stiftelsen Christian Radich har også blitt enig med Oslo Havn om vår tilknytning til Skur 32 i årene som kommer. Vi er svært takknemlig for de 30 årene vi har hatt uten å betale leie for bruk av skuret og kaiplassen. Vi har håp om en ny avtale med Oslo Havn som innebærer fortsatt lave faste kostnader. Vi er likevel innstilt på å utvikle skuret som vår fremtidige langsiktige base med flere kontorplasser og med møte­ og konferansefasiliteter. Vårt mål er at Skur 32 skal bli et Windjammersenter med aktiviteter og møteplasser for våre Windjammere. Vi søker partnere som kan hjelpe oss med å nå dette målet.

Vidar Pederstad

Leder av Stiftelsen

LEIF HØEGH STIFTELSE Leif Høegh Foundation

OSLO MARITIME STIFTELSE

OSLO MARITIME STIFTELSE

H.K.H. KRONPRINS HAAKON MAGNUS

Styret retter en spesiell takk til H.K.H. Kronprins Haakon Magnus, som er Stiftelsen Christian Radichs høye beskytter..

TAKK TIL VÅRE STØTTESPILLERE

Stiftelsen Christian Radich har alltid fått god støtte fra offentlige og private støttespillere. Dette har selvsagt vært og vil i fremtiden være helt avgjørende for stiftelsens og skutas eksistens. Vi har mange trofaste støttespillere og flere av dem har økt støtten betydelig for årene som kommer. Her vil vi spesielt nevne Sparebankstiftelsen DNB som har bekreftet en støtte på kr 22,2 mill. fordelt på 2023­2027. Stiftelsen Det Norske Veritas har bekreftet kr 9 mill. i støtte for årene 2023­2025. A. Wilhelmsen Foundation har bekreftet kr 1,5 mill. i årene 2022­2024.

Vi nyter også godt av gode avtaler med leverandører som yter oss gratis eller godt rabatterte tjenester eller leveranser av utstyr. Dette sparer oss for store utgifter. Av disse vil vi spesielt takke Jotun som bidrar med all maling skuta trenger, Jordan som sikrer oss malerkoster og annet vaskeutstyr, Skuld og de andre norske sjøforsikringsselskapene som forsikrer Christian Radich og våre to søsterskip, Oslo Havn som gir oss husrom (Skur 32) og kaiplass, Castrol som gir oss smøring og DNV som gir oss klasse­tjenester.

FUNDING SUPPORTERS

•

• Hans Herman Horns Stiftelse

• Klaveness Marine

• Fred. Olsen Social Engagement Group

• Skuld

GODE LEVERANDØRER

• Oslo Havn

• Jotun

• Skuld

• Castrol

• KPMG

• DNV

• Bergvall Marine

• Sjøfartsdirektoratet

• Kongsberg Maritime

• Jordan, Orkla

• Belsenso

500.000,­

300.000,­

• Oslo Maritime Stiftelse kr 250.000,­

• Golar MGMT Norway AS kr 200.000,­

• Bergesen Stiftelsen kr 100.000,­

• A/S Thor Dahl kr 50.000,­

• Anders Mjaaland kr 50.000,­

• Kim Hua Goh og Knut Nordby kr 50.000,­

• Oslo Havn kr 35.000,­

• Minnegave i forbindelse med Windjammer

Markus Buckleys bortgang kr 16.279,­

SUM kr 29.211.279,-

• Wickborg&Rein

• Horten Skipsreparasjoner

Foto: Jørgen Gomnæs/Det kongelig hoff

CHRISTIAN RADICHS VENNER

STØTTE SPILLER I OVER 60 ÅR

Christian Radichs Venner med sine omlag 1100 medlemmer fra inn­ og utland fungerer som en støttefunksjon til Seilskuta Christian Radich. Vårt formål er å arbeide for bevaring av Christian Radich som sjøgående, norsk fullrigger, og foreningens midler skal benyttes til det beste for Christian Radich. Foreningen ble stiftet i 1971, og daværende Kronprins Harald hadde en sentral rolle i oppstarten, og var sågar vår president og støttespiller gjennom de første 20 årene.

Jeg, Kari Vesterby, er leder for venneforeningen. Dette gir meg også plass i styret i Christian Radich, noe som gjør at jeg også kommer tett på selve driften av skuta. Jeg har et langt og personlig forhold til skuta som tidligere skoleskipselev på 90­tallet, men har i venneforeningen vært aktivt med­

lem i ca. 15 år, og har sittet i styret siden 2014. For meg er deltakelse på seiltokt et av årets høydepunkter, og jeg har deltatt på ulike tokt og turer hvert år siden 2009. Jeg har selvsagt allerede meldt meg på Tall Ships Races til sommeren!

Nytt sikkerhetsutstyr for mannskap og medseilere.

Kari Vesterby har vært leder av Venneforeningen siden 2016.

En glad dugnadsgjeng med Bengt Malm i spissen.

Foto: Kari Vesterby

Varierte bidrag

Venneforeningens bidrag er mange og varierte, alt fra store og små pengebeløp til frivillighet og dugnadsarbeid. Tidligere har vi bidratt med midler til større prosjekter som renovering av bad og oppgradering av bestikket, men også til Windjammerprosjektet og til mindre anskaffelser som vaffeljern og hjertestarter. Høsten 2022 ga Christian Radichs Venner kr 500.000 i støtte til ulike utbedringer som blant annet nytt sikkerhetsutstyr for mannskap og medseilere til bruk ved klatring i riggen, oppgradering av kjøle­ og fryseanlegget samt det elektriske anlegget om bord. I tillegg er det installert ny lensevannstank, og både trallverket ved rorkvadranten og diverse rør i maskinrommet er fornyet.

Men vi stiller ikke bare opp med penger. Vi er der også når blokker skal pusses, kistebenker skal lakkes, og når forheng til banjer skal sys for bedre smittevern om bord. Vi stiller også opp på messer og åpent skip for å dele kunnskap om skuta og dele erfaringer fra egne seiltokt og gode opplevelser. Jeg opplever at det er et tett

og godt samarbeid mellom administrasjonen, skuta og venneforeningen som gir gode synergier.

Frivillighet en viktig del av driften

Viktigheten av en velfungerende venneforening har også blitt tydeligere det siste året. Frivillighet utgjør en ikke ubetydelig del av driften til skuta, både under tokt, fjordturer og vedlikeholdsarbeid, og ikke minst under Windjammertokt. Sjøfartsdirektoratet har nå satt som krav at frivillige ressurser som ikke har særskilte kvalifikasjoner må være medlem av skutas venneforening. Dette er et tydelig tegn på at engasjementet, arbeidslysten og samholdet i vår venneforening har en stor verdi for skuta som vi er så glad i.

For meg personlig er venneforeningen et sted hvor jeg henter positiv energi. Det er så mange trivelige folk som er med, og alle har vi en del felles interesser og kanskje også felles eventyrlyst og sosiale personligheter. Gjennom dugnader og medlemskvelder jobber vi for å skape et trygt og godt fellesskap

hvor vi deler en felles interesse og kjærlighet til Christian Radich.

Samarbeid med Norges Seilforbund

Venneforeningen har også et samarbeid med Norges Seilforbund, hvor vi hvert år deler ut Christian Radichs Ærespris til en ung seiler mellom 15 og 21 år som har utmerket seg med sitt engasjement for å skape et bedre seilmiljø, fremme seiling generelt og har bidratt til å spre ren seilglede. Etter 3 års opphold, var det høsten 2022 stor stas å bli invitert til den store seilfesten til Norges Seilforbund på Vippa i Oslo for å dele ut prisen. Her opplevde vi at det er en utrolig god energi og et unikt samhold i det norske seilmiljøet. Det er så mange flotte ressurser i alle aldre som har den samme felles interessen som oss – seiling, havet og samarbeid. Dette lover godt for gode framtidige synergier mellom venneforeningen og Norges Seilforbund.

Kari Vesterby Leder av venneforeningen

Vinner av årets ærespris, Emil Schøning-Olsen gleder seg til å bli med på Tall Ships Races til sommeren.

TO SANNE ILDSJELER

Christian

Venner

Fra 1998 til 2006 skulle Christian Radich gjennom den mest omfattende rehabiliteringen i sin historie, og til dette arbeidet ble Knut engasjert som arkitekt sammen med skutas tømmermann Sverre Duesund. Knut hadde begrenset med kunnskap om innredning av større seilskuter, men med iherdig og langvarig innsats har han tilegnet seg en meget stor kunnskap om seilskuters historie generelt, og Christian Radichs historie i særdeleshet. Knut innehar derfor en omfattende samling

av bilder, filmer og annet historisk materiale gjennom skutas 85­årige historie som han nå har digitalisert og sendt til Oslo Byarkiv sammen med Venneforeningens sin historie. Knut har også vært en mangeårig ildsjel i Christian Radichs Venner, var styremedlem her i en årrekke og var også tidligere redaktør av medlemsbladet Radich Nytt. Sammen med sin kone Kim har Knut gitt økonomisk og frivillig støtte til både skuta og venneforeningen i snart 30 år.

mye med den velfortjente utmerkelsen!

Kim kan nok best beskrives som en usedvanlig blid og hjelpsom dame som stiller opp på alle typer arrangementer i skutas eller venneforeningens regi. Selv der hun er invitert som gjest, klarer hun ikke å sitte stille, men bidrar med blant annet organisering, servering og opprydding.

Kari Vesterby

CHRISTIAN RADICHS GULLNÅL ble stiftet i 2021. Gullnålen skal henge høyt og tildeles personer som har utvist en ekstraordinær innsats og et særlig engasjement for Christian Radich. Den skal være et symbol på

en ildsjel som fremmer kunnskap om skutas drift, verdier og historie, og kan også tildeles personer som har bidratt med betydelig frivillig innsats eller spesielt lang ansettelsestid.

Det er Christian Radichs Venner som har utarbeidet kriteriene for utdelingen av gullnålen, og som har ansvaret for utdelinger på passende arrangementer i Venneforeningens regi.

Radichs

ved styreleder delte på venneturen i mai 2022 ut gullnålen til to sanne ildsjeler: Knut Nordby og Kim Hua Goh. Knut Nordby ble bitt av seilskutebasillen på en fjordtur med Christian Radich i 1994, og var allerede fra året etter med som medseiler, noe han og hans kone, Kim Hua Goh, har vært mange ganger siden.

Vi gratulerer Knut og Kim så

Tidligere vinnere av gullnålen: 2021: Clas Jagdum og Olav Sollie

Kim og Knut i deres rette element.

PRESENTASJON AV ALLE ANSATTE

Fridtjof Jungeling KAPTEIN

Clas Jagdum KAPTEIN

Einar Matre

1. STYRMANN

Signe Meling OVERSTYRMANN

Jelte Himba OVERSTYRMANN

Eyolf Haug BÅTSMANN

Niklas Johansson MASKINSJEF

Erik Lindholm MASKINSJEF

Bernhard Engelschiøn 1. STYRMANN

MANNSKAP 2022

Emil Bladh BÅTSMANN

Nikolai Joern TØMMERMANN

Malin Holgersson MATROS

Fredrik Kraft MATROS

Sverre Duesund TØMMERMANN

Pål Erik Ballestad MATROS

Aleksander Pettersen MATROS

Stine Bryn MATROS

Even Kjeldås MATROS

Mats Vaulen STUERT

Tommy Jensen STUERT VIKAR/KOKK

Henning Aspelund KOKK

Elisa Utgaard LETTMATROS

Kristoffer Berg LETTMATROS

Jens Cheweleff STUERT

Håkon Festøy LETTMATROS

Lea Funder SERSJANT.

Hermann Krøger KOKK

OPPLÆRINGSSTILLINGER I 2022

Sofie Linnèa Chantelle Eika FORPLEININGSASSISTENT

Maria Oliveira FORPLEININGSASSISTENT

Laura Sønderby SJERSJANT

Reneè Emilio Gravdal MATROSLÆRLING

Mina Johansen KOKKELÆRLING

Lars Kristian Granerud LÆREKANDIDAT MATROS

Ola Aamodt Brandal KADETT

Sofie Linnèa Chantelle Eika FAGBREV I REISELIV

ANSATTE PÅ LAND

Ida Rosenvinge MARKEDSSJEF

Håkon Sølvsberg TEKNISK SJEF

Daniel Ingebretsen DRIFTSSJEF

Heidi Ellefsen VOYAGELEADER

Vidar Pederstad DIREKTØR

Kjetil Sagafos KREATIV OG KOMMERSIELL LEDER

Jarlfryd Sletvold VOYAGELEADER

Kyle Tgiakis VOYAGELEADER

Siri Lyngstad Elvsborg PROSJEKTLEDER WINDJAMMER

SKUTA, EN LÆRINGSARENA SIDEN 1937

Skutas historie

Christian Radich ble bygget som skoleskip i 1937 og opplæring, mestring og nettverksbygging går som en rød tråd gjennom skutas historie. Allerede i 1877, da Stiftelsen ble dannet var formålet å utdanne unge gutter til sjømannsyrket. Christian Radich er Stiftelsens

4. skip og gjennom årene er det utdannet bortimot 17.000 unge menn og kvinner om bord.

Den gangen var de ofte ikke mer en 15 år da de mønstret på og de ble brått voksne mens de var om bord, som en tidligere elev har uttrykt det. Mange av de tidligere skoleskipselevene har fremdeles et nært forhold til skuta og i dag ser vi de komme tilbake på tokt, ofte med barnebarn eller på et firmatokt med jobben sin. De vet verdien skuta representerer med tanke på mestring, utfordring og samhold uansett alder eller grunnen til at du er om bord.

OPPLÆRING, MESTRING OG UTVIKLING

Da den formelle skoleskipsordningen falt bort og siste elev gikk i land i 1998, måtte Stiftelsen se seg om etter andre inntektskilder og bruksmåter. Det ble inngått en avtale med sjøforsvaret om å bruke skuta i opplæring og denne avtalen varte i 10 år frem til 2015. I året som fulgte var det igjen stort behov for lærlinger innen sjømannsyrket og Stiftelsen «snudde seg rundt» og laget en opplæringsplan for dette. Konjunkturene endret seg og dette ble kortvarig, men i 2018 utviklet stiftelsen livsmestringskonseptet Windjammer med en målsetning om å bruke skuta til å redusere utenforskap blant ungdom og bidra til at flere deltar aktivt i samfunnet og tar ansvar for egne liv. Stiftelsens mål er at Windjammer skal bli et bærekraftig samfunnsoppdrag som sikrer skuta god økonomi gjennom å redusere samfunnskostnadene knyttet til utenforskap og uførhet blant ungdom og yngre voksne. I 2022 har vi gjennomført 5 Windjammer­program og til neste år planlegger vi 6. Dette er det viktigste Stiftelsen driver med og skuta er en fantastisk arena for dette.

I 2022 har vi også utviklet et læreprogram for matroselever, vårt samfunnsoppdrag er å bruke skuta til samfunnsnyttig formål som opplæring og utvikling av unge mennesker og vi utvikler stadig nye måter å gjøre dette på.

Ida Rosenvinge Markedssjef

Her kler de wire med sjømannsgarn.

MØT KOKKE- OG

MATROSLÆRLINGENE

Tonje Selvåg Freelancejournalist

Radich er for meg kreativt, sosialt, fritt, men trygt

Mina på 19 år er kokkelærlingom bord. Mina tok kontakt med Lærlingekompaniet og ville jobbe som kokkelærling på hotell. Litt senere sto hun på dekk hos Christian Radich med en covid­test i nesen og hilste på mannskapet. Når hun tenker tilbake på første dag ler hun.

«Jeg var så utrolig nervøs, at jeg ikke husker at jeg tok koronatest. Jeg har bare blitt gjenfortalt det i senere tid. Men ett år etter tenker jeg at all nervøsiteten var verdt det. Jeg stortrives om bord og har allerede begynt å grue meg til lærlingetiden er over»

Kokkelærling Mina har unnagjort et av to lærlingeår om bord. Det hun liker aller beste med å være lærling her er det sosiale, og den kreative friheten. Hun får ofte mulighet til å utfolde seg med egne ideer, og i motsetning til en restaurant med fast meny bestemmer

byssedepartementet ganske fritt hva som skal serveres. Like fritt som menyen er også tilbakemeldingene. «Her får jeg direkte tilbakemeldinger fra kollegaene mine, både på godt og vondt. Hvilken annen restaurant blir du oppsøkt på fritiden og får ris og ros for det du gjør?» ler Mina.

Hun er tydelig på at det kollegiale betyr mye, og hun trives godt med sine kollegaer i byssa. Særlig Stuert Jens har lært henne mye, og selv mener hun at han er en god læremester med utrolig mye kunnskap. Kunnskapen er ofte lært bort sammen med en god historie. Noe en lærling sjeldent sier nei til.

Noe annet Mina ikke sier nei til er nye muligheter. Det å jobbe som lærling på Radich har for henne åpnet mange muligheter. Hun sier selv at det er noen yrkesretninger som hun nå ser på som hun tidligere ikke trodde var mulig for henne. Helst vil hun jobbe på seilskute, men sier ikke at skipskokk på andre båter, eller offshore er umulig. Likevel er hun litt bekymret for at forholdene ikke er like gode der som på Radich.

«Det var en som sa til meg at jeg hadde startet karrieren på topp, og at fra nå kom det bare til å gå nedover, av og til tenker jeg at det kan godt stemme, da jeg har det så fint her» avslutter Mina.

Foto: Jarlfryd Sletvold

Foto: Tonje Selvåg

«Jeg lever jo i en Pirates Of The Caribbean-film, og er ikke det kult, så vet ikke jeg.»

Foto: Tonje Selvåg

Tanken om å bli sjømann var ikke der

Emilio på 19 år er matroslærling om bord på Christian Radich. Det er overhode ingen selvfølge at det ble den retningen, i det han droppet ut av kokkeskolen for en stund tilbake. Det at han nå er matroslærling har gitt han mestringsoppleveler han sent vil glemme.

Han var en av de som var på Windjammertokt i 2020 da korona kom for fullt. Han var på det toktet hvor Christian Radich lå oppankret i Bunnefjorden, hvorpå folk lagde lysshow fra land. Det var verken koronatiden eller lysshowet som var grunnen til at Emilio nå har valgt en maritim retning. Det var rett og slett som han selv sier bare kjempekult å være og jobbe på et seilskip.

«Jeg lever jo i en Pirates Of The Caribbean­film, og er ikke det kult, så vet ikke jeg.»

Emilio vil også påpeke flere ting han liker med lærlingelivet sitt om bord. «Jeg får disiplin og rutiner på livet, jeg får gratis mat, og møter masse trivelige folk som ikke har et vondt bein i kroppen. Samt jeg får reise rundt og besøke

de utroligste steder, og gjøre noe som få gjør.»

Det at Emilio nå stortrives som matroslærling lå ikke i kortene da han droppet ut av kokkeskolen. Tanken på å bli møbelsnekker lå der, men da hans OTP­kontakt foreslo Windjammer tenkte han hvorfor ikke. Men tanken om å bli sjømann var ikke der. Den kom etter at Windjammer toktet var ferdig.

«Jeg hadde vel ikke kontakt med Radich på to år etter Windjammertoktet mitt. Så tok jeg maritime fag på vgs. Ringte deretter driftssjef Daniel og spurte hva de så etter, og skrev søknad. Det var en lærlingeplass ledig, og vi var to søkere. Jeg hadde likevel troa på at jeg skulle få jobben, og

sånn gikk det. Må ha troa» ler Emilio. Opplæringen på Radich er ifølge Emilio god, men læremetoden kan variere etter hvem som lærer fra seg. I følge han har alle sin egen læremetode. Det å lære begreper som bram, beslå, pøs osv. er for han enkelt, det som er vanskeligere er å lære å beslå seil i mye vind.

«Det ser lett ut for de som kan det skikkelig godt, men jeg trenger nok litt mer tid for å bli god.»

Og tid har Emilio, da han så vidt har begynt på sin lærlingereise som skal gå over to år. Dagene hans går med til å gå 8­12 vakten som inneholder håndtering av medseilere og windjammere, samt vedlikehold. Dekksbesetningen får også beskjed fra styrmann og båtsmann om hvilke seil som skal settes eller beslås og om det skal brases. Emilio liker alt seilarbeidet, men hans favorittaktivitet her i livet er å møte nye mennesker, og det får han om bord. Særlig en hendelse har satt seg skikkelig fast i hans første tid som lærling.

Det var et Windjammertokt høsten 2022. Han selv var lærling, hvorpå han jobbet for å få en windjammer opp i riggen. Denne windjammeren syns det var skummelt å gå over salingen, og skulle i hvertfall ikke høyere opp enn stumperåa. I tillegg var det også utfordrende å gå ned når en først hadde kommet litt i høyden. Slik gikk det de tre første ukene, men siste uka klarte Emilio å få denne personen helt opp til brammen.

«Det var mestring for han, men like mye mestring for meg. Det var virkelig en minneverdig opplevelse. Særlig når begrunnelsen hans for å gå høyere var fordi han sa jeg var den han stolte på om bord.» Avslutter Emilio.

Tonje Selvåg

Christian Radich har gitt lærlingen Lars Kristian en totalforandring i livet

Tidligere har Lars Kristian, 25 år og fra Lier prøvd seg på videregående hele tre ganger. I en periode da kroppen ikke spilte på lag, samt at valgmuligheten var så mange at han ble lammet bare ved tanken på å skulle velge, ble han hanket inn av Windjammerprogrammet på Radich.

Tanken på igjen å sette seg ned på skolebenken satt langt inne. Han hadde aldri vært særlig skoleinteressert, og lurte på hvor han kunne jobbe seg oppover, og lære ting mer på en praktisk måte. I 2006 hadde han sett Radich på Tall Ship Races i Fredrikstad, og tanken hadde vel streifa han at det hadde vært kult å jobbe på en sånn skute, men hvordan i alle dager kommer man seg dit, tenkte Lars Kristian i sitt stille sinn.

Det gikk noen år, hele 14 faktisk, før han selv sto på beina om bord på skuta for å være Windjammer. I løpet av hans tokt fikk han prøve seg på styrmannsworkshop. Overstyrmann den gang, Daniel Ingebretsen fortalte at det kunne åpne seg en mulighet for å bli matroslærling om bord. Juni 2021 starter Lars Kristian som matroslærling. Ifølge han selv var det en stor overgang å jobbe så lange og mange dager i strekk, men han startet på verft, og fikk tilpasset litt kortere dager og uker i starten, noe Lars Kristian syns var fint.

«Det å få denne lærlingeplassen har vært med på å gjøre en totalforandring i livet mitt. Jeg har absolutt fått tilbake troa på meg selv, og følt på mestring. Det å se at jeg får til ting, og i tillegg at andre ser det, har vært fantastisk. Jeg har også lært at god arbeidsinnsats gir resultater, og at om en møter verden med en positiv innstilling, kommer man som regel godt ut av det», sier en fornøyd Lars Kristian.

Det er lett å høre at lærlingen stortrives om bord. Og det som skaper trivsel er den fine variasjonen på arbeidsoppgavene, samt samholdet mellom mannskapet. Alle dager er forskjellige, men det er spesielt en hendelse som Lars Kristian husker godt: Den første utenlandsturen med skuta, hvor første destinasjon var Bremerhaven var for han veldig minneverdig. Dette var hans første utenlandstur etter korona, og han tenkte: «Nå er jeg faktisk ute og reiser gjennom jobb, og i tillegg er dette skikkelig gøy. Det som også var gøy var å se det kulturelle miljøet med alle seilskutene i denne byen. Det å skjønne at det er et større miljø for slike ting som vi driver med på Radich.»

Når han skal tenke på fremtiden er den kortsiktige planen å bli ferdig som lærling på Radich. Han tenker videre at han helst kunne ønske seg jobb på Radich, eller en annen seilskute. Det er heller ikke utenkelig å sikte seg inn på styrmann ifølge han selv. Men han tar ting litt som det kommer. Å ta ting litt som de kommer gjør han også når han har fri.

Tonje Selvåg

ØRJAN TAKKER RADICH

VEIEN

VIDERE FOR LÆRLINGENE

Det at Ørjan hadde vært lærling på Radich, kom godt med da han søkte jobb hos Color Line. Ifølge Ørjan har han lært mye på Radich som han tar med seg videre i livet. Som han selv sier – «På Radich har jeg lært alt fra hvordan jeg skal skaffe meg et godt søvnmønster til å få respekt».

Ørjans maritime bakgrunn startet med videregående maritime fag i Tønsberg. Herfra skulle det søkes lærlingeplass, og han hadde allerede da tenkt på Color Line, men siden det var så mange andre som søkte dit, ble Ørjan foreslått Radich.

«Det var skrekkblandet fryd å få lærlingeplass der, da jeg hadde og har høydeskrekk. Høydeskrekk kommer dårlig med når en skal klatre i riggen. Men på tross av dette valgte jeg et lærlingeløp der. Nå er jeg så klart veldig glad for at jeg tok sjansen.»

I dag bor Ørjan sammen med sin samboer Mille i Sandefjord. Det var dermed naturlig å søke jobb hos Color Line ettersom det er et skip som går i nærområdet. Inne på finn.no fant han Color Line som søkte matroser. Han hev seg på og søkte, og ifølge den ene skipperen om bord var det utrolig positivt at han hadde bakgrunn fra Radich. ­«De sa til meg at de hadde vært veldig fornøyde med matroser fra Radich, så med en gang de så at jeg hadde en slik bakgrunn, ble de veldig positive til å ansette meg»

Tidligere matroslærling Ørjan jobber i dag i fast stilling på Color Line

Ørjan jobber i dag en turnus som er to uker på og to uker av med 12 timers dager. Ifølge han selv var det rart å gå fra en turnus på seks uker på, og seks uker av, til to uker på, og to uker av. Han var også bare 10 dager hjemme etter avmønstring på Radich i sommer, før han mønstret på Color Line for første gang. Men Ørjan var likevel klar for den nye hverdagen og arbeidsoppgavene.

På Color Line har han ulike oppgaver som fortøyning, vedlikehold og det kan være alt fra å pusse rust og male til smøring. Matrosene driver også med lasting og lossing av biler – dvs. vinke bilene på rett sted inne på ferga. Ting han har lært på Radich kommer også godt med i den nye jobben.

«Når de skal gjøre ulike knop og stikk er det meg de bruker. Samtidig fikk jeg skryt over å bruke en sikkerhetssele her om dagen. De mente at det

hadde jeg brukt før, og det stemmer jo», ler Ørjan.

Men det er ikke bare knop og stikk Ørjan har tatt med seg av lærdom fra skuta. Siden han har jobbet tett på windjammerungdom har han nå fått mer innsyn i jobben foreldrene har lagt ned i hans egne ungdomsår. ­«Når du skal disiplinere andre, og kjenner den harde jobben som ligger i det, får du automatisk respekt for de hjemme som har disiplinert deg.» Foruten å få mer respekt for foreldrene sine, vil han gi en stor takk til Radich for å ha fått skikk på søvnmønstret hans. «Jeg slet med søvnrutinene mine tidligere, og det har blitt mye bedre etter årene på Radich. Jeg liker ikke å skuffe folk, og når jeg var der så måtte jeg opp til riktig tid, da jeg var et forbilde, særlig for windjammerungdommen.»

Tonje Selvåg

– VEIEN VIDERE ETTER WINDJAMMER

Pilotprosjektet startet i januar 2023, og planen er å kjøre to grupper à åtte personer per år. Deltakerne vil få muligheten til å ta et fire måneders kurs om bord på SS Christian Radich, bli sertifisert som lettmatros, og etter kurset få en mulig jobb i et norsk rederi og videre opplæring.

«Vi vil hevde at nettopp denne målgruppen ikke bare er en uprøvd og uutnyttet kapasitet for norske rederier,

men de er mer tilgjengelige, mer nysgjerrige og har også mange kvaliteter som gir grunnlag for en stabil og langsiktig yrkesrelasjon til faget lettmatros/ matros.» forklarer Vidar, direktør i stiftelsen.

Stiftelsen Christian Radich jobber nå for å få i havn flere avtaler med rederier slik at de som deltar på kurset kan få mulighet til en jobb etter endt kurs. Håpet er at dette kan bli en toveis

ordning ved at rederier bidrar til å finansiere kurset for ungdommene, for så å få arbeidsklare ungdom i etterkant.

Per i dag finansieres tilbudet delvis via NAV, støtte fra rederier og andre støtteordninger som stiftelsen har søkt midler fra. I følge Pederstad er det viktig å få på plass gode finansieringsordninger, da deltakerne som regel ikke har midler selv til å dekke kurset.

Markedet trenger flere sjøfolk, og stiftelsen har sett at mange Windjammere søker seg til danske skoleskip, fordi det er for lite tilbud i Norge. Stiftelsen har hele veien vært klar på at Windjammer ikke handler om å utdanne sjøfolk, men at Windjammer skal være for alle, uansett vei videre. Erfaringene har likevel vist at ca. 10% av de 500 deltakerne så langt har valgt en maritim karriere etter gjennomført Windjammer.

Mange av Windjammerne sliter med tradisjonell skolegang og ønsker et mer praktisk utdanningsløp, noe lettmatrosprogrammet er et eksempel på. Det er et målretta rekrutteringstiltak til en gruppe som ikke trives særlig på skolebenken. Likevel kan en gnist på Windjammertokt føre dem videre til dette kurset, for så igjen føre dem videre til arbeid og videre opplæring. Etter fire år som matros i et rederi er det faktisk mulig å ta fagbrev som privatist og deretter er det mulig å søke Fagskole og bli styrmann.

Vidar Pederstad

Stiftelsen Christian Radich utarbeidet et veien­videre kurs for ungdommer som har fullført Windjammerprogrammet.

Foto: Jo Leif Strønen

Lettmatroslærlingene: Fra venstre: Vilde, Robin, Christian, Katarina, Jæns, Even og Lone

Lettmatros David Brækkan står klar for å slakke i brasene under seilmanøver.

SEA NORWAY 2022

Sea Norway har vært en suksess fra vi startet i 2020. Også i 2022 har det vært flest nordmenn som har valgt dette unike feriekonseptet, målet på sikt er å få enda flere utlendinger til å oppdage norskekysten på denne unike måten. Med Sea Norway legger vi listen lavt for å bli med på tur. Turene er av tre dagers varighet og aldersgrensen er helt ned til 8 år. Medseilerne kan velge om de ønsker å delta i vaktlag eller ikke, for mange er dette et første møte med sjø og båtliv.

Foto: Ingvild Fossnes

Opplevelsene på Sea Norway i 2022 har ikke latt vente på seg. Alt fra midnattssol i nord, til mestringsfølelse ved roret, til skikkelig teamfølelse ved å jobbe som et lag enten i riggen, eller ved tauverket på dekk. Til glede for både nye og gamle medseilere, frivillige, og mannskap.

Å jobbe som frivillig på Sea Norway

Hilde Loftesnes Nylén har jobbet som frivillig på Sea Norway i 2022. Rettere sagt banjerfrivillig. Hun har vært med på mange tokt, og hennes aller første var allerede i 2018.

«Mitt beste minne er da vi seilte tre uker til Stavanger, Færøyene, Shetland og Esbjerg. Siste del av toktet var en del av Tall Ships Races, og det var der jeg også ble kjent med min partner i banjerfrivillighet – Unn.

Odd var om bord da han var 16, og er tilbake som 88 åring

Om bord på Sea Norway har vi mange ulike aldersgrupper. Det kan være alt fra barn, ungdom, middelaldrende, til folk i pensjonsalder. Odd er en av de som koste seg om bord hos oss i sommer. Han var elev på skuta som 16­åring. Selv om det er mange år siden, sitter minnene sterkt i han enda. Han fortalte om høy sjø, og spennende eventyr, mens de andre medseilerne lyttet stort. Her er han avbildet sammen med Radich på Sea Norway i Nusfjord.

Bryllup om bord

Tenk å kunne feire med sine nære og kjære i flere dager til ende om bord på hele Norges seilskute? I eventyrlige omgivelser oppe ved Brennviksanden seilte vi rundt med fornøyde bryllupsgjester, hvor start og stoppested var Bodø. Brudeparet selv hadde tett kontakt med skipper, stuert, sersjant og kontoret, slik at alt kunne bli som de ønsket. Været fikk vi dessverre ikke gjort så mye med. Men på tross av lite solskinn skinte både brudeparet og brudefølget. Så stemninga var både varm og god. Litt tåke og regn skapte de mest eventyrlige bildene til glede for fotografen de hadde med seg helt fra USA.

Foto: D’Ann (Smitten og Swoon Photography).

Foto: Tonje Selvåg

Foto: Tonje Selvåg

Sommeren 2022 satte vi i tillegg opp 2 lengre turer en til Shetland og en til Færøyene. Vi opplever at flere som har vært med på Sea Norway kommer tilbake året etter og vil være med på en lenger og mer krevende tur. Disse turene er også et godt tilbud til våre trofaste medseilere som kommer igjen år etter år.

Vi hadde 82% belegg med 687 medseilere fordelt på 16 tredagersetapper. Sea Norway bidro med 4,2 mill. i omsetning i 2022.

I 2023 vil vi kombinere Sea Norway turer med Tall Ships Races. Ved utgangen av 2022 har vi solgt cirka 50% av kapasiteten.

Jeg er ikke noe båtmenneske, men å seile med Christian Radich var en kjempeflott opplevelse verdt å prøve.

Fantastisk mannskap som tok oss med på oppgaver og delte både av seg selv og sin kunnskap. Deilig mat og gode sanitærforhold.

MEDSEILER OSLO – KRISTIANSAND 2022, URD ANDESTAD

En virkelig avkobling fra hverdagen.

Foto: Tonje Selvåg

SEA NORWAY OG

TALL SHIPS RACES 2023

SEA NORWAY VOYAGES – 2023 DEPARURE ARRIVAL

Vårtur

Pinsetur

Sea

Sea

Sea

Tall

Tall ships Races

Tall

Tall

SKOLETURER, FIRMATOKT OG FAMILIETURER

I mai/juni og i august og september, mellom Windjammer og sommersesongen har vi hatt flere skoleturer og firmatokt enn tidligere. En facebook­kampanje på vinteren for skoleturer og tilsvarende for bedriftsturer, ga resultater. I august hadde vi et helt klassetrinn fra en Oslo­skole på to turer. Dette er gode inntektskilder for oss.

Påmeldingsturene som Champagnecruise, Akevittcruise og Bluescruise har ikke helt kommet i gang igjen etter pandemien. Tidligere fylte vi to champagnecruise mens vi år kun hadde ett som ikke ble utsolgt. Dette er usikre turer fordi de er avhengig av individuell påmelding og vi ønsker heller å satse mer på charter, enten som dagscruise eller tokt over flere dager.

Havnelangs 28 august i Oslo.

Skolebesøk om bord i Sandefjord.

Foto: Kjetil Sagafos

Mønstre på som kolleger, mønstre av som venner

Tenk deg en teamsamling der de ansatte erfarer tettere samarbeid enn noen gang før, i et helt unikt miljø, tett på naturen og i pakt med havet. Alle utfordrer seg selv og hverandre. På Christian Radich bygger mennesker relasjoner på en unik måte. Her «logger man av alt støy og logger på livet». En 74 meter lang seilskute går ikke fremover av seg selv, her er det lagarbeid som sørger for fremdrift. Vi ser mennesker knytter bånd på tvers av avdelinger og utvikler gode relasjoner. Om bord på skuta har man tid. Det handler om dine ansatte!

Nettverksbygging til sjøs

Byfounders, et dansk investeringsselskap, leide skuta en uke i 2018 og gjentok dette i august. Vi seilte til København og de arrangerte både fjordturer og dekkselskap her, før vi seilte med nye folk tilbake til Oslo. Her er noen av inntrykkene fra turen:

“It started with a sense of adventure, alongside people we never met before, working together to move forward and keep the ship in motion; we left with gratitude and eager to explore”.

«To helt absurde døgn med dyktige folk, spennende samtaler, lite søvn og mye tautrekking. Jeg kommer hjem

med flere bekjentskaper, vennskap og en enorm mengde motivasjon. Opp og fram»!

For Byfounder er turene med skuta en investering i viktig nettverksbygging og de vil gjenta turen i 2023. Repeterende aktiviteter over flere dager som dette, er et viktig satsningsområde.

På firmatokt får man utfordret seg og det er også tid til gode samtaler.

Foto: Jakob Carlsson

Foto: Jakob Carlsson

17. mai var det stor stemning om bord med åpent skip. Tidligere på dagen hadde TV2 direktesending fra skuta.

Foto: Jarlfryd Sletvold

Foto: Niklas Johansson

Sandefjordsuken

Fra 30. mai til 4. juni var skuta i Sandefjord. Vi ble godt tatt imot og hadde mange forskjellige arrangement gjennom uken. Ordfører Bjørn Ole Gleditsch ønsket skuta velkommen og vi inviterte Næringsforeningens medlemmer på frokost. Flere skole­ og barnehageklasser tok turen og fikk servert saft og boller og vi hadde åpent skip. To av kveldene var skuta leid ut til firmaer og deres kunder. Vi hadde også

to påmeldingsturer, vi var spent på den ene fordi vi ikke hadde inkludert mat, men lagt opp til at folk kunne kjøpe selv om bord. En utfordring for stuert, men det ble en suksess med litt over 100 passasjerer.

Famileseilas

Lørdag 4. juni dro skuta fra Sandefjord på familietokt til Koster med 40 medseilere i alderen fra 8 år til godt

Glade barn og voksne på pinsetur, familiturene er kommet for å bli.

voksne. Det er første, men ikke siste gang vi lager egne tokt beregnet på familier med mindre barn. Det var herlig å se hvordan barn og foreldre utfordret hverandre og hadde det gøy sammen.

Til neste år planlegger vi Sandefjordsuken fra 19. – 24. juni, vi avslutter St. Hans kvelden og starter Sea Norway herfra neste dag. Familietoktet til Koster vil være i pinsen i 2023.

Sandefjordsuken var en stor suksess, ordføreren ønsket velkommen og vi hadde besøk av skolebarn, fjordturer for voksne og god underholdning.

Fotos: Kjetil Sagafos

Fotos: Kjetil Sagafos

– et hav av muligheter

Foto: Tonje Selvåg og Halkawt H. Sharif – NRK Tekst: Tonje Selvåg

Bakgrunnen for at NRKSuper valgte å legge ut på «de syv hav»

– dvs. Oslofjorden, var Temadagene 2023 som skulle handle om barn med ulike funksjonsnedsettelser. Her ønsket de å belyse utenforskap og mestring. Sammen med 13 barn la skute med mannskap, og tv­crew ut på tokt i september 2022. Noen av barna hadde funksjonsnedsettelser, andre ikke. Dette var bevisst, for å vise mangfoldet.

«Alle kan på sin måte, og vi ønsket å vise at det umulige var mulig» forklarer prosjektleder Tonje Langseth.

Syver Blindheim var en av de utvalgte barna, og sammen med sin far Øyvind Blindheim mønstret de på i Oslo. Før de dro måtte de sende inn en 30 sekunders video om seg selv, og siden far hadde misforstått og trodd det var 60 sekunder, måtte det mange opptak, og mye klipping til. Dette var vel kanskje en mild forberedelse på det å være med i en tv­produksjon.

Christian Radich – et bevisst valg «Inne i perioden med research fikk vi vite at Christian Radich kunne være en arena for å lage tv, og det føltes betryggende for oss at de hadde drevet med Windjammerprosjektet og visste hva utfordringer og utenforskap betydde», forklarer Tonje Langseth. Tonje ler i det hun snakker om prosjektet og sier «En kan jo kalle det en crazy ide, men magefølelsen sa ja, da regissør Marius Lie kom med ideen.» Det å være prosjektleder på et slikt prosjekt

krever at en er på hele tiden ifølge Tonje. Og hun lot seg stadig imponere over mannskapet om bord på Christian Radich. Hvor gode de var med barna, men også med NRK­crewet. «De viste en enorm trygghet og engasjement, samt at jeg ble imponert over at de

orket å gjør det lille ekstra hele tiden. Alt fra å hente yoghurt til ugunstige tider, til å løfte utstyr og finne løsninger».

Dette sier også far Øyvind seg enig i. Han smiler og sier «Enn å bli tatt så godt vare på.» Et av hans mest rørende øyeblikk var når Paal­Erik og Stine tok seg av Syver og han kunne trekke seg tilbake. Han visste ikke helt hvor mye han skulle hjelpe til, og hvor mye på han skulle være, men han skjønte raskt at mannskapet tok tak. «De viste også et utrolig engasjement over hele linja, alt fra når det gjaldt matlaging, til å være hyggelig og behjelpelige.» forklarer Øyvind.

Programleder Sally

Alt er mulig bare en faktisk får muligheten

Det at man var heldig med været var en god faktor å ha med i prosjektet, men Tonje mener likevel ikke at en kan skylde alt på flaks. Hun legger til at det hadde blitt gjort utrolig gode forberedelser før avgang, og sikkerhet og dialog var to viktige ting som sto høyt på lista.

Det sier seg selv, at når en skal ha barn i riggen, så krever det sikkerhet. Og riggklatringen var noe av det morsomste ifølge Syver. Han har klatret mye før

han kom om bord, men aldri klatret i noe som beveget seg slik som en skute gjør. «Det var skummelt i starten, men til slutt var det bare gøy», sier Syver. Ifølge Syvers far ønsket de å melde seg på dette for å få mer bevissthet rundt funksjonsnedsettelser, og vise at alt er mulig bare en faktisk får muligheten.

«Veien til suksess i samfunnet er gjennom kommunikasjon. Og en må spørre, ikke anta. Det er ikke samfunnet som skal legge begrensningene» for ­

klarer Øyvind. Syver og far er sammen enige om at dette var et kult prosjekt, og at Radich og NRK var modige som turte å sette dette i gang.

Serien hadde premiere i januar 2023 og kan sees på NRK Super eller som en dokumentarfilm på NRK TV på nett. Redd Barna har også laget undervisningsmateriell til bruk for skoler som ser serien i klasserommet. Se www.reddbarna.no

VEDLIKEHOLD AV SKUTA

Teknisk status

Skuta fremstår generelt i god stand, og det har ikke vært rapportert større tekniske utfordringer av betydning i siste periode.

Som vanlig ble det i januar/februar gjennomført en vedlikeholdsperiode på Las Palmas. Tiden ble benyttet godt til tross for enkelte utfordringer knyttet til korona­pandemien. Las Palmas egner seg godt for utvendige arbeider som ellers ville vært utfordrende i Norge på denne tiden av året.

I begynnelsen av 2022 ble lageret og verkstedet vårt flyttet til Framnæs Maritime Senter i Sandefjord. Flyttingen ble gjort som et ledd i fremtidig videreutvikling av skuret vårt i Oslo, og vil gi bedre fleksibilitet. Som en kuriositet kan nevnes at det nye verkstedet og lageret nå befinner seg der skuta i sin tid ble bygget, og lokalene er i praksis på den gamle beddingen. Flyttingen har også gitt oss en god anledning til å gå igjennom alt av utstyr som har samlet seg gjennom årene, og vi har nå en langt bedre oversikt.

Vi vil få takke Einar Sissener og hans team i AS Thor Dahl for et godt samarbeid rundt flyttingen, og er glade for

å kunne ta del i et godt maritimt miljø i Sandefjord. Vi har allerede hatt stor glede av øvrige leietakere ved FMS, og ser stor nytteverdi i å utvikle et fremtidig godt samarbeid.

Etter verkstedsoppholdet i 2021, har Sjøfartsdirektoratet stilt krav om å gjennomføre revidert lettskipsberegning og krengeprøve for fartøyet. Da endringer og modifikasjoner fra forrige krengeprøve har vært av begrenset karakter, har stiftelsen derfor stilt spørsmålstegn ved nødvendigheten av dette. Dette har imidlertid ikke ført fram, og lettskipsmåling med tilhørende krengeprøve ble derfor gjennomført ved kai i Oslo i begynnelsen av mai. Resultatene fra både lettskipsberegninger og krengeprøve var i samsvar med forventning, og vi anser derfor fremdeles pålegget fra Sjøfartsdirektoratet som urimelig. Videre har dette pålegget gitt oss kostnader i størrelsesorden 400.000 kr, noe som anses unødvendig. Om ikke annet har vi nå verifisert status, og i tillegg fått tatt en ordentlig opprydning om bord.

Skipets lensevannstank er gammel, og har tidligere vært gjenstand for diverse reparasjoner, samt midlertidige løs­

ninger med sement for å unngå lekkasjer. Det ble derfor besluttet å få produsert en ny tank. Dette ble gjort gjennom et av våre nye nabofirmaer i Sandefjord, og den nye tanken ble ferdig installert i Oslo siste halvdel av oktober.

Skuta fikk som kjent installert baugpropell under verkstedsoppholdet i Horten i 2021. Grunnet utfordringer knyttet til samkjøring av de nye generatorene, kunne imidlertid den nye baugthrusteren ikke utnyttes til mer enn ca. 70% kapasitet. Dette problemet er nå løst, og baugpropellen kan nå benyttes som tiltenkt.

Vi er i gang med oppgradering av en del av rørsystemene om bord. Dette er et arbeid som er planlagt over et lengre tidsrom, da det i mange tilfeller er tids­ og kostnadskrevende. Det er i tillegg behov for utskiftning av en del eldre pumper, og flere av disse er gått ut av produksjon.

Gjennom generøs støtte fra Venneforeningen, har sofa og stoler i salongen, samt sofa i kapteinslugaren fått nødvendig omtrekking av skinntrekk.

Foto: Clas Jagdum

Fremtidige utfordringer

Det er utarbeidet en 10­års plan for planlegging og oppfølging av utbedringsbehov i tiden fremover. Primærfokus er tilstand og utskiftning av stålplater i skroget, noe som vil kreve en systematisk tilnærming. Mye av stålarbeidene er forventet i maskinromsområdet, og det vil derfor være naturlig å se på utbedringsbehov også for tekniske installasjoner.

Videre vil det være behov for demontering av skutas rigg, inkludert stående rigg og master. Alle stag og vant skal skiftes ut, og tilstand på mastene kontrolleres. Dette er omfattende arbeid som er tenkt samkjørt med stålutskiftninger ved neste hovedklassing i 2026.

Hovedtrekkene i utbedringsplanen er som gjengitt i nedenstående oversikt.

De forestående utbedringene vil bli kostnadskrevende, og arbeidet med finansiering pågår. Det er avholdt møter med Kulturdepartementet samt mulige eksterne bidragsytere. Det er nødvendig med snarlige tilsagn om finansiering for å kunne gå videre med detaljprosjektering av arbeidene.

Håkon Sølvsberg Teknisk sjef

Fotos: Horst Utsch

FULLRIGGEREN CHRISTIAN RADICH

SPESIFIKASJONER

GENERELL INFORMASJON

Navn

Rigg

Hjemsted

Bygget Framnæs

«JEG LIKTE JO VELDIG MYE AV DET VI GJORDE, FORDI JEG KUNNE FINNE NOE Å LÆRE AV ALT SAMMEN. SELV OM DET VAR HARDT Å GÅ OPP I RIGGEN NÅR DET VAR MØRKT OG STIV KULING I TRYNET PÅ UTKIKK, SÅ TENKTE JEG AT DET VAR LÆRERIKT OGSÅ. JEG VAR PÅ 12-4 VAKTA OG VI LÆRTE KUNSTEN Å BRUKE SKUREKREM AV HÅKON BLANT ANNET. DET Å VASKE DOER ER JO IKKE EN MORSOM OPPGAVE, MEN DET GÅR AN Å HA DET GØY FOR DET!»

HEIMDALL, 20 ÅR

«FØR JEG DRO OG I STARTEN

VAR JEG LITT REDD FOR AT JEG SKULLE GÅ

GLIPP AV FOR MYE SKOLE OSV, MEN NÅR JEG

HADDE GJENNOMFØRT WJ VAR JEG HELT

SIKKER PÅ AT DET VAR 10 AV 10 OG

JEG VILLE ANGRA SKIKKELIG HVIS

JEG IKKE GJORDE DET.»

BASTIAN, 17 ÅR

WINDJAMMER

"JEG HAR FÅTT NYE MÅL I LIVET, Å FORBEDRE LIVSKVALITETEN MIN BÅDE MED MEG SJØL OG SOSIALT RUNDT MEG."

HENRIK 20 ÅR

FAHAD, 16

Ruster oss for nye 5 år Der er nå fem år siden ideen om Windjammer dukket opp og det første programmet, Voyage 1, ble gjennomført høsten 2018. Ved utgangen av 2023 har vi gjennomført 15 programmer med til sammen ca. 500 ungdommer som deltakere. Det har vært en utrolig spennende reise, en reise som på ingen måte er over. Vi har erfart, lært og utviklet oss for hvert eneste tokt vi har gjennomført. Mannskapet har virkelig tatt eierskap til programmet og er kjernen i Windjammer programmet. Vi har nå ansatt 3 meget dyktige «Voyage Leadere» som hver for seg skal ha ansvar for to programmer i året. Vi har vært så heldig å få med oss Pernille Augedal som leder for Windjammer ­programmet. Hun har lang erfaring fra ulike posisjoner i skoleverket og videregående opplæring.

Vi har en veldig positiv utvikling knyttet til de private støttespillerne, de vi omtaler som Windjammer Lauget. De aller fleste har vært med i 3­4 år og fornyer nå samarbeidet for nye 3 år. Som eksempel kan vi nevne Anders Wilhelmsen Foundation som har økt fra kr 500.000,­ i året til kr 1,5 mill. de tre neste årene. Stiftelsen Det Norske

Veritas som eier DNV, har økt sitt bidrag fra kr 1 mill. i året til kr 3 mill. de neste tre årene. Alt dette toppes av Sparebankstiftelsen DNB som har innvilget støtte de neste 5 årene på til sammen kr 22,2 mill. Våre andre flotte partnere; Hans Herman Horn Stiftelsen, Eckbos Legat, Leif Høegh stiftelsen, Klaveness Marine, Fred Olsen, AS Thor Dahl, Bergesen Stiftelse, Skuld, Stiftelsen DAM og Golar MGMT bidrar med til sammen kr 4 mill. i året i år og i årene som kommer. I 2023 har vi derfor sikret kr 13. mill. i privat støtte som finansierer opp mot 200 ungdommer deltakelse på Windjammer i 2023.

Vi klarte å forlenge prøveprosjektet og rammeavtalene vi har med NAV Tiltak Oslo til ut april 2023. Vårt mål er selvsagt å få en langsiktig avtale med NAV nasjonalt, som gjør at vi kan tilby Windjammer til alle NAV distrikter rundt om i landet. En forutsetning for å få dette til er at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet beslutter en permanent forskriftsendring som gir NAV mulighet til å kjøpe tiltak som foregår i utlandet på norske skip.

Vi utvikler løpende samarbeidet med Oppfølgingstjenestene rundt om i landet og har nå samarbeide med flere videregående skoler. Likevel er vår største utfordring å rekruttere ungdommene. Det ligger litt i sakens kjerne at ungdom som opplever utenforskap føler seg «trygge» der og de søker ikke de store utfordringene. Vi jobber derfor med å bli bedre på å kommunisere og formidle hva Windjammer er slik at ungdommer i større grad ser mulighetene og ønsker å slippe tak og begi seg ut på en «reise». Vi var så heldig å få hjelp av 8 pro bono Prospera konsulenter som har gitt oss forslag til hvordan vi på en bedre måte skal nå fram til ungdommene og deres veiledere.

Fra januar 2023 vil vi som en del av «Veien videre» programmet tilby 8 Windjammere et 4 måneders lettmatros­kurs som skal føre fram til ferdighetssertifikat. Vi ser for oss 2 slike grupper i året og på den måten bidra til at norske rederier skal få tilgang på flotte norske ungdommer som søker seg en karriere på sjøen.

Vidar Pederstad

«At jeg ikke kan klare alt mulig alene, det har jeg lært.

At jeg må spørre hvis jeg trenger hjelp.»

Foto: Tonje Selvåg

ØKONOMI WINDJAMMER 2022

I 2022 har vi gjennomført 5 programmer med til sammen 176 deltakere. Disse fordeler seg på Vestfold og Telemark, Viken (Buskerud), Innlandet, Rogaland, Agder, Nordland og Troms og Finnmark.

Kostnadene i 2022 fordelt per program er høyere enn vi forventer i fremtiden. Dette skyldes delvis ekstrakostnader knyttet til bruk av hotell for samlinger før og etter tokt på grunn av covid. Vi vil også oppnå mer rasjonell drift med flere programmer per år og en bedre organisering.

Oslo, 31.12.2022

Vidar Pederstad Direktør

WINDJAMMER LAUGET

Vårt klare mål er at det offentlige skal finansiere en betydelig del av deltakerne på Windjammer. I 2021 og 2022 har det offentlige finansiert henholdsvis 14% og 15% av deltakerne. Målet for 2023 er å øke dette. Det er ikke et mål at det offentlige skal finansiere 100% og vi vil derfor jobbe med å videreutvikle Windjammer Lauget i årene som kommer. Vi vil i større grad involvere Lauget gjennom å invitere til felles møteplasser. Vi vil også jobbe for å få inn ny medlemmer og vi mangler ca. kr 8 mill. i inntekter for å utnytte full kapasitet og hjelpe opp mot 300 ungdommer i året.

En støtte til en Windjammer vil bidra til å spare samfunnet for kr 800 000,­ årlig per deltaker som kommer i aktivitet etter gjennomført program. * *Kilde: DNV GL rapport (2017). Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektene i kronprinsparets fond

WINDJAMMER LAUGET

per 31.12.2022)

Finnmarkingen Pernille Karella Augedal er den nye lederen for Windjammerprogrammet. Hun er ei aktiv dame, med mange års erfaring fra skoleverket. Nå ønsker hun å jobbe med ungdom hvor rammene ligger til rette for å gjøre jobben som trengs for å skape en arena der ungdom mestrer.

Pernille Karella Augedal

Annonsen lyste mot meg Pernille hadde sitt første møte med Christian Radich for om lag 12 år siden da hun deltok i Tall Ships Races med skuta. Senere hørte hun mer om skuta og Windjammerprogrammet gjennom en av sine ansatte, men tenkte ikke noe mer over at det kunne bli hennes fremtidige arbeidsplass. Etter som årene

en arena hvor det er ressurser og rammer for å gjøre den jobben som kreves for de ungdommene som ramler utenfor.

«Da jeg gikk inn på finn.no for å se på hvilke muligheter som var der, kom jeg over Radich sin annonse om å være leder for Windjammerprogrammet. Annonsen lyste mot meg. Men er jeg klar? Jeg trivdes jo der jeg var. Jeg lot den ligge litt. Jeg så på annonsen igjen, og ringte rekrutteringsbyrået, og tenkte etter samtalen – Jeg MÅ søke!» forteller en ivrig Pernille.

Fra skårunge til leder for Windjammer

Augedal kommer opprinnelig fra Sørøya i Finnmark, og hennes hjerte ligger tett til hjemstedet og havet. Hun forteller om en barndom hvor hun jobbet som skårunge, dvs. å jobbe med å skjære torsketunger og diverse, noe som er en velkjent jobb i små fiskevær langs kysten. Selv om Pernille trivdes godt, var nysgjerrigheten og utfartstrangen stor. Dette førte henne ut i verden. Hjemstedet

Hasvik var likevel basen, og i ung voksen alder, flyttet hun hjem og rodde fiske en vårsesong med faren sin. Det å ro fiske vil si å jobbe som mannskap på fiskebåt.

«Jeg har jobbet i utlandet og har blant annet gjort et par kontrakter på cruiseskip. Dvs. jeg jobbet i 1995/1996 som resepsjonist og stuepike på luksuscruiseskip. Dette var for meg en dannelsesreise. Jeg møtte utrolige mange forskjellige mennesker i ulike roller fra ulike deler av verden. Å jobbe slik, gjør noe med en og man lærer mye om seg selv, samtidig som jeg gjennom jobb fikk besøke ulike deler av verden.»

Senere skulle livet ta henne inn i pedagogikkens verden. Så de 15­20 siste årene har hun brukt på både å studere pedagogikk, og å jobbe i skoleverket. «Da jeg fikk jobb på en videregående i Oslo, var det som å komme hjem» forklarer Pernille. Selv om Augedal nå har jobbet lenge i skoleverket har hun selv også opplevd det å være elev, og betydningen av å bli sett og forstått. «Jeg husker at jeg ikke klarte å gå opp til eksamen i bedriftsøkonomi. Ikke for

MØT PERNILLE, NY LEDER FOR WINDJAMMER!

Pernille er akkurat kommet hjem full av inntrykk, etter 14 dager på tur med Voyage 16. Her er hun om bord med Voyageleder Heidi og Voyageleder-assistent Jo Leif.

di jeg var lat, eller hadde skulket undervisning. Jeg var redd. Dette var det en lærer som så og forsto. Noe som betydde enormt.»

Slike selvopplevde erfaringer har Pernille tatt med seg i livet. For henne er det en hjertesak at folk blir sett og forstått, og noe av grunnen til at hun har valgt et yrke som mer er en livsstil enn en jobb.

Gleder seg stort til å ta fatt på Windjammer

En ny arbeidshverdag venter nå for Pernille i det hun forlater skoleverket til fordel for et seilskip. «I første omgang gleder jeg meg til å være en observatør og se hvordan det hele fungerer. Det som fungerer godt skal forbli. I tillegg liker jeg tilnærmingen til entreprenørskap, der vi kan utvikle dette fantastiske prosjektet til å bli enda bedre.»

Pernille er også klar på at hun ønsker å jobbe for at det de i dag jobber med skal vise til resultater inn i fremtiden. Det er spennende å forske litt i hva som skjer med de som har deltatt på Windjammerprogrammet. Har deltakelsen bidratt til at de har klart å fullføre videregående opplæring, kommet seg videre, fått seg jobb, mm. Hvor er de i dag?

Et viktig aspekt er å møte mennesker med tillit og oppriktighet, og hun gleder seg til å være med og oppleve mestringsreisen til ungdommene som deltar på seilas. Å se at de retter seg i ryggen og går i land med mestringsfølelse og trua på seg selv, blir veldig spennende. Relasjon er viktig og etableres på ulikt vis. Men for Pernille er det å være åpen, nysgjerrig, vise respekt og aksept for de hun har rundt seg, viktig. Det å utvise tillit og oppriktighet er noe som preger hennes lederstil og hun avslutter med: «Det er stor forskjell på å være sjef og leder, og jeg ønsker å være det sistnevnte.»

Tonje Selvåg

Det å være en del av Windjammerprogrammet gir en positiv og meningsfull tilleggsdimensjon til det å være kaptein på Christian Radich.

Foto: Joachim Silkebækken

Foto: Erik Kristiansen

ENDRINGER OG NY KURS FOR WINDJAMMERPROSJEKTET

Tekst Tonje Selvåg

Kaptein Fridtjof Jungeling har hatt et forhold til Christian Radich i over 20 år, og han har vært Kaptein på skipet siden 2016. Han har så langt seilt ni Windjammertokt, og sier at det å være en del av Windjammer -

I dette ligger en «nødutgang» etter første uka om du vil, samtidig som hver enkelt i større grad forplikter seg til å fullføre når man først har valgt å bli med videre. Og en ektefølt indre motivasjon må ligge til grunn

dersom de skal få utbytte av dette programmet, og klare å fullføre det. Det fungerte godt på Windjammer 13, alle ble med videre og fullførte toktet med stil» legger han til.

Tillit mellom Mannskap

og deltakere viktig

Også ruteplanlegging gjør vi litt annerledes enn tidligere, forklarer Fridtjof videre. «Vi har halvert totaldistansen fra start til siste ankomsthavn i forhold til tidligere. Vi har heller ikke planlagte bytter av mannskap underveis i toktene.» Dette gir oss det nødvendige handlingsrom til å la læring­ og utviklingsprosesser samt la vind og seilingsmuligheter være styrende for hvor vi legger kursen». Det blir altså ingen planlagte mannskapsbytter underveis, fortsetter Fridtjof. «Jeg mener at det er viktig for å bygge tillit mellom deltakere og mannskap, og det er givende for mannskapet å følge sitt vaktlag gjennom hele prosessen, istedenfor å mønstre av halvveis. Det gir mannskapet bedre eierskap til toktet og utviklingen blant deltakerne.»

«Vi har også som uttalt målsetning at deltakerne mot slutten av toktet skal være i stand til å prøve seg i rollen som vaktleder på dekk» sier kapteinen. Jeg tror dette er en viktig motivator i forhold til det å ta eierskap og tilegne seg kunnskap i det som forgår på dekk, og unngå å ta rollen som «passasjer». Det er også en trygg og god arena for å prøve seg i rollen som leder; de kjenner vakten sin godt og mannskapet vil være der sammen med dem og gripe inn om det blir nødvendig. Det er en kjempegod mulighet for å oppleve mestring og et viktig skritt i å øve selvledelse.»

Kaptein Jungeling er glad han har en sterk besetning i ryggen. «Besetningen er vant til og etter hvert godt rustet til å håndtere de fleste situasjoner og et stort spenn av medseilere og seilingsprogram. De er dyktige sjøfolk, men har i tillegg et vidt spekter med realkompetanse som få andre til sjøs er forunt», mener han.

Jeg er glad for å være en del av en organisasjon som lærer av erfaringene og evner å gjøre endringer som følge av det. Og så ser jeg frem til muligheten for å kunne legge ut på litt lengre tokt etter hvert, hun er jo godt rigget for å seile passatvindene avslutter Kaptein Jungeling med et smil.

SJØFOLK OG PEDAGOGER

Gjennom Windjammerprogrammet har mannskapet fått nye utfordringer og også muligheter for videre egenutvikling. De som gjennomfører Windjammer­los programmet får en ekstra lønnskompensasjon. For å bli Windjammer ­los gjelder følgende kriterier:

• Fast ansatt med minst 3 års fartstid på Christian Radich eller tilsvarende erfaring, eller fra relevant arbeid med ungdom.

• Være mannskap på minst 3 Windjammer tokt.

• Lede onboarding fase 2 om bord med sitt vaktlag eller lede og dokumentere en workshop.

• Gjennomføre minst 5 relevante kurs.

• Forplikte seg til på eget initiativ å finne og delta på minimum 1 relevant kurs hvert år.

I 2022 har mannskapet deltatt på Konflikthåndteringskurs i regi av Røde Kors og Traumesporkurs i regi av Espen Andli.

Konflikthåndteringskur i regi av Røde Kors Røde Kors kaller kurset gatemekling og de arrangerer det i de største byene i Norge.

Gatemekling er et kurs der du blir kjent med forskjellige øvelser som lærer deg om kommunikasjon, konflikthåndtering og mekling. I Gatemekling lærer du om dine egne og andres reaksjoner, følelser og behov i konflikt. Du blir bedre kjent med deg selv, og med andre og du lærer hvordan du kan unngå eller løse opp i krangler! Du lærer også at konflikt ikke bare er noe negativt, men noe man kan vokse på og lære av som menneske.

Traumesporkurs

i regi av Espen Andli Mange av Windjammer­ungdommene har vært utsatt for hendelser som har ført til traumer og psykiske lidelser. For dem er det viktig at de voksne rundt dem forstår hvorfor de reagerer som de gjør på hendelser som skjer om bord. Traumespor er en kroppsorientert tilnærming i arbeid med traumer. I kurset blir man trent opp til å føle på stemninger, bli oppmerksom på egne tanker og å formulere ord som gir mening når man møter adferd som kan virke uforståelig, men som har bakgrunn i tidligere traumer.

Mannskapet er vår viktigste ressurs i Windjammer og gjennom kursene og motivasjonen med å bli Windjammerlos, blir de hele tiden bedre rustet til å jobbe med ungdommen.

Gjennom sin kjærlighet til skuta og gleden av å seile, har alle i mannskapet tålmodig veiledet medseilere om bord. Gjennom årene har vi hatt medseilere i alle aldre og med variert og kanskje aller helst liten erfaring med å være medseiler på en seilskute. I tillegg til å ha en maritim utdannelse har alle om bord utviklet og utfordret seg ved å jobbe med mennesker.

Ida Rosenvinge

Foto: Henrik Pederstad

Et stille øyeblikk under Halloween-feiringen på voyage 14. Mannskapet arrangerer flere leker underveis.

Foto: Jarlfryd Sletvold

Hvert år arrangerer vi en to dagers fagkonferanse om bord. Vi inviterer samarbeidspartnere og de som jobber med ungdom i utenforskap på forskjellige arenaer. Konferansen er en god variasjon av teoretisk innføring i vår metodikk, praktisk hands on erfaring på sjøvakter og erfaringsutveksling med både tidligere Windjammerdeltakere og kollegaer innenfor samme fagfelt.

Neste års konferanse er planlagt 22 – 24. mai.2023.

Windjammerkonferansen, EN VIKTIG ARENA

Mål med konferansen:

• Faglig påfyll om målgruppen, erfaringsutveksling og nettverksbygging med relevante samarbeidspartnere.

• Inspirere til nytenking og felles innsats for ungdom i utenforskap.

• Innblikk i livsmestringsprogrammet Windjammer og metodikken vi benytter både på land og til sjøs.

Åpent skip

Vi inviterer også til åpent skip om bord, gjerne en dag på våren og en dag på høsten hvor både ungdom, foreldre og fagpersoner som jobber med ungdom er velkomne om bord. Både mannskap og Windjammer ­teamet informerer om programmet, viser rundt og svarer på spørsmål. Vi har svært god hjelp av tidligere Windjammere som stiller opp både på konferansen og på åpent skip.

Windjammer konferansen 2023 arrangeres 22.- 24. mai. Les mer og meld deg på: https://windjammer.no/windjammer ­konferanse

Deltakerne får prøvd seg på å være mannskap i tillegg til falig innhold og informasjon fra tidligere Windjammere.

Fotos Jarlfryd Sletvold

Foto: Jarlfryd Sletvold

Foto: David Brækkan

TOKTRAPPORT VOYAGE 11

• 37 windjammere startet – 34 fullførte

• 18 fra OT Vestfold

• 3 fra OT Buskerud

• 2 fra Thor Heyerdal vg

• 3 fra OT Innlandet

• 1 fra Etterstad vg

• 2 fra jobbskolen NAV Kristiansand

• 1 fra barnevern

• 5 fra OT Rogaland

• 1 fra OT Tromsø

• 1 fra NAV Nesodden

Underveis

Vi reiste til Las Palmas den 14 februar og mønstret på skuta. I Las Palmas hadde vi en byquiz/oppgave og fellessamling på stranda. Den 16 februar seilte vi til Tenerife med en plan om oppankring der. Dette ble vanskelig p.ga vind og strøm, så vi seilte rundt øya. Da fikk de øvd på klatring og forberedt seg til seilasen videre. Seilasen over til Azorene, Ponta Delgada var tøff for noen. Sjøsyken kom, men de

var tøffe. Ankomst Ponta Delgada 25 februar. Der ble det busstur til vulkaner, rundtur på øya, besøk i botanisk have med bading i varme kilder. Dette var veldig populært. Vi måtte gå litt nordover p.ga været, før vi satte kursen mot Cadiz. Den 28 februar seilte vi videre til Cadiz, og ankom byen 8 mars. Vi var her i 3 dager og da hadde 3 av ungdommene foredrag om byen, og hvert vaktlag laget egen byvandring som oppgave.

Aktiviteter

Workshop ble gjennomført, men det var få deltagere som meldte seg på. Olympic games var populært, til tider litt vanskelig å gjennomføre pga vær, men vi kom i mål til slutt.

Seilasen videre startet den 11 mars. På tur til Alicante hadde vi to evakueringer, en av crew og en av windjammer. Vi hadde også sandstorm fra Sahara, så

windjammerne ble for det meste holdt innendørs. På post brukte de støvmasker og briller. Vi ankom Alicante den 16 mars. Der ble det stor «hovis» (hovedrengjøring) pga all sanden, og litt landlov. Banjermiddagen ble gjennomført den 18 mars og hjemreisen var den 19 mars.

Oppsummering

På dette toktet ble det fokusert mer på lagarbeid enn tidligere. Fokuset var selvfølgelig også på enkeltindivider, men vi forsøkte å jobbe mer med ungdommen som gruppe: De skulle få mer tillit, og klare brasene på dekk alene før ankomst Cadiz. Dette var nok litt forskjellig i vaktlagene, men sånn generelt var dette en positiv opplevelse. Crewet fikk jobbe mer målrettet og planlagt, og utfordret ungdommene i større grad.

Jarlfryd Sletvold Voyageleader

TOKTRAPPORT VOYAGE 12

• 36 deltakere startet – 17 fullførte

• 3 OT Innlandet – 2 fullførte

• 7 OT Buskerud – 3 fullførte

• 2 OT Østfold – 1 fullført

• 3 NAV Oslo – 1 fullført

• 8 uten tilknytning til noen oppfølgende instans – 2 fullførte

• 2 Etterstad VGS – 1 fullført

• 1 OT Lillestrøm – 1 fullført

• 1 NAV Kristiansand – 1 fullført

• 1 Telemark røde kors – 1 fullført

• 2 OT Sør-Troms – 1 fullført

• 2 OT Midt-Troms – 1 fullført

• 1 NAV Nordre Follo – ikke fullført

• 1 Færder Barneverntjeneste

– 1 fullført

• 2 OT Vestfold/Telemark – 1 fullført

For første gang ga vi tilbud til tidligere deltakere om et tokt nummer to, og hadde med oss en blanding av nye og «gamle» ungdommer.

Underveis

Etter onboarding på Slora gård i slutten av mars, ble det avreise med vandring gjennom skogen midt på natten. På skuta ventet deilig lunsj før innkvartering og oppstarts­program. Vi rakk også en stranddag i Alicante før vi kastet loss og dro fra kai.

Vi startet med god seilevind, og det kjentes ut som at vi satte rekord i hvor fort man kan heise seil etter avgang. Vi satte kursen mot Gibraltarstredet, og hadde gode vinder, flotte solnedganger og delfinhopp som fulgte oss langs veien. Rett før vi skulle gjennom

Gibraltarstredet mistet vi seilevind, og motoren måtte settes i gang.

Den neste uken ble tøff for mange, med forkjølelse og sjøsyke, stampesjø og vinden rett i ansiktet. Vi humpet oss oppover langs Portugalkysten, og gjorde gode læringspunkter underveis. Mange slet med motivasjonen, og med å se det positive i å være om bord. Det var en sliten gjeng som ankom La Coruna etter 10 dager, og mange valgte å avbryte toktet og reise hjem herifra.

dinger for å fange mest mulig vind, og feiret påske med god mat, rebusløp og påskeeggjakt. Det begynte så smått å gå opp for oss at toktet nærmet seg slutten, og vi kjente på en blanding av sorg for at slutten nærmet seg – og glede og stolthet over hva vi hadde vært gjennom og stått i sammen. Nye Windjammere hadde fått kjenne på hvordan livet om bord kan være, mens gamle Windjammere hadde fått delt av sin kunnskap –og kanskje blitt enda litt bedre kjent med seg selv.

Aktiviteter

For de resterende ble det en etterlengtet pause med tre dager til kai. Vi hadde workshop, ruslet rundt i byen og var også på togtur til Santiago de Compostela. For noen ble det hjemreise fra La Coruna, mens vi andre satte kursen nordover. Vi var heldigere med været på denne etappen, og seilføringen var høy. Den beryktede Biscaya ble krysset med fulle seil og 12 knops hastighet. Etter noen dagers intensiv jobbing på dekk kom det en gladmelding fra kapteinen – et overraskelsesstopp på Isle of Man som belønning for godt samhold og arbeid. For en perle av en øy dette var! Vi ble tendret inn i tåka, og ruslet rundt i fargerike gater med stadig økende sol. Noen var på sightseeing på borgen, noen sørget for forsyninger av lokal sjokolade og annet snacks, mens atter andre utforsket lokale loppemarkeder for skjulte skatter.

Med ny driv og motivasjon satte vi så ut på siste etappe. Opp gjennom Irskesjøen, rundt nordlige Skottland og ut i Nordsjøen. Her gjorde vi kuven­

Som avslutning på turen hadde vi et opphold til ankers i Bunnefjorden, med bading fra dekk, vaffelspising, HOVIS og Olympics finale. Så ble banjer pyntet til fest! Byssa serverte nydelig mat, ungdommen holdt flotte taler og vi så på bilder og mimret oss igjennom den måneden vi hadde stått i sammen.

Oppsummering

Dette var toktet hvor vi gjorde oss viktige erfaringer for Windjammer og veien videre. Toktet ble for krevende for mange, det var mye sykdom og en tøff seilingsplan. Samtidig var det vanskelig å finne gruppefølelsen fra start, og det var mange negative krefter i sving som vi ikke klarte å fange opp raskt nok. Av de 35 deltakerne som startet fra Alicante var det kun 17 som var med hele veien inn til Oslo. Disse har fått kjenne på kroppen hvor viktig det er å stå sammen når det er vanskelig, og hva man kan få til i fellesskap med andre. De som reiste hjem, forteller også om viktige erfaringer de har gjort om seg selv som de tar med seg videre i livet. Som Voyageleader var det hardt å svelge at så mange ikke fullførte. Dette var det tøffeste toktet hittil, men også det mest lærerike.

Heidi Ellefsen Voyageleader

• 22 deltakere fra start – alle fullførte

• 1 OT Hallingdal

• 1 OT Østfold

• 1 Skedsmo Vgs

• 1 NAV Lillehammer-Gausdal

• 1 Nav Ringsaker

• 1 NAV Oslo

• 1 NAV Vestby

• 7 Etterstad Vgs

• 1 OT Viken

• 1 NAV Åmot

• 1 PPOT Nedre Buskerud

• 2 Hiimsmoenkollektivet (Privat stiftelse, barneverntiltak)

• 5 Uten oppfølgingsinstans

2 deltakere fra Nav Oslo gjennomførte onboarding men trakk seg før påmønstring; Èn på bakgrunn av vanskelig livssituasjon og èn fordi han fikk tilbud om fast jobb. Èn deltaker fra NAV hadde takket ja til plass, men trakk seg før onboarding grunnet helse.

Voyage 13 markerte starten på høstens tokt, og med det også Windjammer 2.0. Vi hadde gjort en del endringer i programmet etter erfaringene som ble gjort på Voyage 12, og nå skulle vi få se hvordan det fungerte i praksis. Vi hadde også styrket teamet med en Voyage leader assistent, og Sommerskuta­Jo Leif var nå omgjort til Windjammer ­ Jo Leif.

Vi gjennomførte onboarding på Lillomarka Kapell i Østmarka før Windjammerne mønstret på skuta ved kaia i Oslo. Denne gangen skulle vi flytte fellessamlingen om bord, og de første dagene bestod av Onboarding Del 2. Vaktlagene fikk tid til å både leke, gjøre samarbeidsøvelser og bli godt kjent med både hverandre og skipet, og etter en natt til kai og tre til ankers ved Nærsnes var vi klare for å legge ut på tokt.

Vi fulgte i vikingenes fotspor, og satte kursen østerled gjennom Kattegat mot Østersjøen og Gotland. Halvparten av distansen ble tilbakelagt for seil, og Windjammerne imponerte med arbeidsvilje og god forståelse.

På vei mot Gotland passerte skipet i god avstand, gasslekkasjen og påfølgende eksplosjon som skulle bli viden kjent i media de nærmeste dagene. For oss om bord fremstod hendelsen som

udramatisk; vi fikk et varsel med anmodning om å endre kurs og kjente kun en svak eim av lukt i luften.

På Gotland fikk en utvalgt Windjammer i hvert vaktlag holde en liten presentasjon for laget sitt om byen, før vi vandret rundt i gatene og fikk en guidet tur på ringmuren og byens museum.

Neste stopp på toktet ble Åland og Mariehamn. Vi hadde Radich Games til stor jubel fra både deltakere og forbipasserende, og ellers stod et besøk hos Sjøfartsmuseet på programmet. Vi fikk en omvisning på Pommern – en firemastet bark som seilte på verdenshavene frem til 1939. Som en av de siste skipene i seilskutetiden seilte hun blant annet til Australia for å laste hvete for salg i Europa. Windjammerne fikk en smakebit på livet som sjømann slik det var for tidligere generasjoner, og Kaptein Fridtjof var stolt når de på eget initiativ kveilet om på dekk for at det skulle være i henhold til standard og terpet seilsetting på museets riggmodell.

Etter et stopp i Horten for besøk på marinemuseet og bytting av en tank, var det tid for offboarding. Dette var første gang vi gjennomførte den om bord, og Windjammerne fikk jobbet med sine planer for veien videre godt hjulpet av veiledere og mannskap. Vi hadde poster på dekk hvor mannskapet

fortalte om kilder til motivasjon, arbeid med den Japanske modellen Ikigai for å finne meningen med livet og gode samtaler om mål og retning i livet. Siste dagen om bord ble brukt til presentasjon av «Min Plan» i vaktlagene og banjermiddag, hvor vi feiret for veien videre og den måneden vi hadde hatt sammen.

Windjammer Voyage 13 var ikke mange i antall, men tok igjen med innsats og iver i både den ytre og den indre reisen. Vi stadfestet at Windjammer 2.0 var gjennomført med suksess, og konstaterer med stolthet igjen at vi har det aller beste mannskapet. For et engasjement og eierskap de har til programmet!

Heidi Ellefsen Voyageleader

Windjammer Voyage 13 var ikke mange i antall, men tok igjen med innsats og iver.

• 35 deltagere startet på onboarding, 27 fullførte toktet

• 22 fra Drammen v.g. skole

• 1 fra Brønnøysund v.g. skole

• 2 fra Etterstad v.g. skole

• 4 fra Rogaland OT

• 1 Innlandet OT

• 1 Vestfold OT

• 1 Nav Oslo

• 3 på nettsøknad

Underveis

Vi mønstret på i Oslo og mønstret av i Lisboa. Onboarding fase 2 ble gjennomført de første 3 dagene om bord, sørover langs kysten. Dette resulterte i at 2 ungdommer dro hjem. Crewet er svært positive og deltar helhjertet i disse prosessene, de er kjempeflinke. I Risør hadde vi første stopp. Herfra gikk seilasen til Vest­Terschelling i Nederland, hvor vi lå til ankers, og tendret inn til land. Vel inne på den vakre øya, lånte vi sykler og hadde en hel dag på stranda, før vi syklet tilbake og tendret om bord igjen. Vi gikk til kai i Harlingen, der vi hadde quiz med byvandring. Et vaktlag sang en barnesang for ordføreren, som en del av quizen, og de ble invitert inn på kaffe. Vi var også på besøk hos Afsluitdijk Wadden Center, der vi lærte om diker og oppbyggingen av Nederland. Vi avsluttet med et besøk og omvisning på

den maritime skolen i Harlingen før vi satte kursen mot siste havn som var Cherbourg. Etter et flott foredrag fra båsen om D­dagen, dro alle på en guidet tur til Omaha stranden. Her besøkte vi Minne­museet. Vi stoppet ved den amerikanske kirkegården i Normandie samt i Sainte­Mere­Eglise for å se på statuen av fallskjermhopperen i kirketårnet. Dette syntes ungdommene var kjempespennende, og de likte også at en del av crewet var med. 2 ungdommer ble sendt hjem fra Harlingen p.ga skader, og 2 ble sendt hjem fra Cherbourg pga ureglementerte forhold. Sjanten og to frivillige arrangerte Halloween­party om bord: Tipp topp tommelen opp!

Aktiviteter

De faste workshopene som er: navigasjon/styrmann, maskin, bysse, båtsmann/matros, tømmermann og akuttmedisinsk ble gjennomført. De mest populære på dette toktet var navigasjon og bysse. Men det deltok også flere på «matros» og «tømmermann» enn det har vært tidligere. I båtsmann/matros workshopen hadde de forskjellige matrosene som var vaktledere workshop med sine egne i vaktlaget, og det fungerte kjempefint. I tillegg til workshops, ble det holdt førstehjelpskurs for alle vaktlagene av medicene.

Oppsummering

Som frivillige hadde vi med oss to fantastiske medicer, som virkelig tok ansvar, og fulgte ungdommene godt opp. Vi hadde også med oss 4 banjer

frivillige, en på hvert vaktlag, og en ansvarsfrivillig som avlastet de andre og hadde et overordnet ansvar på banjer. Dette fungerte også helt fint, og vi ser at det fungerer bedre med få veiledere. På dekk hadde vi 6 friluftslivog idrettsstudenter, og 3 frivillige fra andre seilskip. Dette var en veldig god kombinasjon, og de utfylte hverandre godt. Crewet var godt fornøyd med alle de frivillige, men ønsker at studentene kommer minimum på 4 dagers opplæring før tokt.

Radich games ble gjennomført i litt mindre skala denne gangen, pga tiden. Vi bruker en del tid på on­ og offboardingen, som nå gjennomføres om bord, og det spiser naturlig nok noe av tiden. Men Radich games ble likevel gjennomført, crewet tar ansvar for dette. Crewet er kjempeflotte, og tar veldig ansvar. Jeg er veldig stolt av de alle sammen.

Jarlfryd Sletvold Voyageleader

TOKTRAPPORT VOYAGE 15

Rekruttering

• 45 på onboarding - 34 deltakere på tokt – 28 fullførte

• 13 av 16 fra OT Vestfold og Telemark fullførte

• 3 av 5 fra Lier vgs fullførte

• 2 av 2 fra NAV fullførte

• 9 av 10 av de som har søkt selv fullførte

• 1 fra Etterstad vgs fullførte

Start: 25. november

Slutt: 19. desember

Hvor: Lisboa – Cascais – La Palma –Madeira – Gran Canaria (Las Palmas).

Windjammerteamet har i hele høst jobbet målrettet med å informere om livsmestringsprogrammet. Både gjennom sosiale medier, direkte kontakt med ulike instanser og gjennom gode kontakter fra tidligere. Mange av søkerne som har søkt selv eller via sine foreldre er blitt nådd gjennom vår sosiale medierkampanje. Lier vgs fikk vi kontakt med gjennom tidligere ansatt i ChristianRadich som hadde hørt vi hadde med en elevgruppe fra Drammen vgs på forrige tokt. Etterstad har vi i lang tid hatt et godt samarbeid med. NAV har vi jobbet godt med å komme i dialog med over tid. Vi har reist rundt i landet og informert om Windjammer både til tiltaksteam, ungdomsteam og enkeltveiledere i NAV. Vi har også vært i dialog med NAV på våre besøk hos Røde Kors Fellesverket rundt omkring i hele landet. Dette har gjort oss mer synlig også utenfor østlandsregionen.

On-boarding

Vi gjennomførte tre on­boardinger på Slora Gård. Vi hadde til sammen 45 ungdommer på on­boarding.

Gjennomføringen av on­boardingen var i kjent stil sammen med våre kollegaer i Alluvio.

Første on-boarding gikk fint og rolig for seg med en gruppe ungdom som var svært sammensveiset etter tre dager på Slora.

Andre on-boarding ble litt mer turbulent da det siste kvelden endte med en slosskamp mellom to gutter. Disse ble sendt hjem og fikk ikke bli med videre på tokt i denne omgang. Dette påvirket resten av gruppen, men vi jobbet hardt med å sikre en best mulig avslutning av onboarding 2.

På tredje on-boarding var vi 18 ungdommer og to kursledere da den tredje kurslederen var syk. Det ble noen hektiske dager og tettpakket program. Siste kvelden før avreise til skuta ble 11 ungdommer funnet ute i skogen og det ble avdekket hasjlukt. De 11 ungdommene ble sendt hjem og fikk ikke bli med til Lisboa dagen etter.

Toktet oppsummert

VI har stort sett hele toktet gått for seil – årsrekord i seildøgn på tokt! Vi har seilt distansen Lisboa ­ Cascais ­ La Palma – Madeira – Las Palmas og har drevet med både stagvendinger og kuvending mellom Madeira og Kanariøyene. Vi har hatt to havneopphold i henholdsvis La Palma og Madeira. Windjammerne har hatt dagstur i nasjonalpark, sett spektakulær natur og besøkt vulkanen som hadde utbrudd høsten 2021 på La Palma. På Madeira hadde windjammerne valget mellom å gå på julemarked og farmers market eller ta gondol opp i høyden og sitte i Toboggan (kurvslede) ned gatene i Funchal. Dagen etter hadde vi byvandring vaktlagsvis hvor de kunne kjøpe suvenirer, godteri – eller favoritten: KFC (Kentucky Fried Chicken).

Alle om bord har hatt både opp­ og nedturer. Mange har hatt hjemlengsel og kjent på ønske om å dra hjem. Allikevel har flesteparten stått løpet ut og kjenner nå på at Christian Radich er et hjem borte fra hjemmet. Etter uke 1 ble

alle Windjammerne utfordret på å ta et valg om å stå hele løpet ut, noe de fleste tok på strak arm, andre etter flere reflekterte samtaler om hva valget ville si. Noen måtte reise hjem på grunn av helse og det gjorde naturlig nok også noe med gruppedynamikken.

Allikevel har vi sett at samtlige har jobbet hardt med egen motivasjon, står gjennom stormen og klarer å hente seg selv inn igjen etter nedturene. Vi har sett en klar utvikling hos alle windjammerne på dette toktet.

Workshops

Vi gjennomførte workshops innen matrosfaget, tømmermann, bysse, akuttmedisin, navigasjon og maskinist.

Konklusjon

Dette var voyageleaders første tokt med ansvar for Windjammer. Det har gitt mersmak og et enormt engasjement for både skuta, Windjammer og menneskene om bord. Jeg gleder meg til neste tokt og å igjen mønstre på ver ­

dens vakreste seilskute med nye ungdom som skal få kjenne saltsprøyten i fjeset, medgang og motgang og til slutt finne tilhørighet til fellesskapet om bord på Christian Radich.

Kyle Tsigakis Voyageleader

Ser verdien av ulike erfaringer.

VOYAGE 1 – 2018

For Majken Mariell har Windjammer betydd svært mye. Fra å stå bakerst, bak en gardin og ikke tørre å snakke, med kroppen full av angst, reiser hun i dag verden rundt alene, og jobber med barn og unge på skole og SFO.

Hun fortelle at det var to viktige ting hun har tatt med seg fra windjammerprogrammet. Det ene er å stå i de tøffe taka, og ikke gi seg. Hun mener det er grunnlaget for mestring. Samtidig som hun lærte noe som heter Ikigai på onboarding. Dette er en modell som har som utgangspunkt å lære deg hva du trenger i livet for å ha et meningsfylt liv. Når Majken reflekterer på dette mener hun selv at hun trenger penger, gode relasjoner og frihet for å ha det godt.

Siden 2018 har hun både tjent penger, hatt gode relasjoner og friheten hun ønsker. De siste årene har hun tatt barne­ og ungdomsarbeider­linjen på vgs., samt påbygg, og jobbet og reist. Selv mener hun at hun ikke stresser med fremtiden, og påpeker verdien av variert bakgrunn.

«Ikke alle passer til en 8­4 jobb, hvor en har en utdanning, og jobber så videre i samme jobb i 10 år.»

På bakgrunn av at hun verdsetter variasjon i sin yrkeskarriere, har hun derfor etter en jobb på Stavernfestivalen sommeren 2022 nå bestemt seg for å ta vekterkurs.

Majken Mariell Dåpan (23)

«Ikke alle passer til en 8­4 jobb, hvor en har en utdanning, og jobber så videre i samme jobb i 10 år.»

Amund Rotbakken

Gundersen (23)

Et eventyr uten like.

VOYAGE 3 – 2019

For Amund ble Windjammer et eventyr uten like. Det han trekker frem som hovedgreia hans fra toktet var det å bli kjent med så mange fine folk, samt bli godt kjent med seg selv.

«Det at jeg fikk testa ting jeg aldri hadde prøvd før med dyktige folk rundt meg, ga meg en trygghet»

Han syns det er vanskelig å velge en ting han har med seg fra Windjammertoktet i dag, men peker særlig på det å hoppe ut i det ukjente som en viktig ting. Og hoppe ut i det har han i dag også gjort med å ta jobben som journalist i Norges største lokalavis, noe han trives ganske bra med.

«Det at jeg fikk testa ting jeg aldri hadde prøvd før med dyktige folk rundt meg, ga meg en trygghet.»

Lucas Madsen (22)

Det ga meg en smak på mestringsfolelsen.

VOYAGE 7 – 2021

Det å være med på Windjammer ga meg en smak på mestringsfølelsen. Først fikk jeg seile Norge på langs –Oslo – Tromsø, så bestemte jeg meg etter dette for å gå Norge på langs. Windjammer tente rett og slette eventyrlysten i meg. Uten Windjammer hadde vel aldri tanken om en tur på 213 dager kommet. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg er mer meg selv enn noensinne.

Gikk Oslo – Alta etter deltakelsen som Windjammer!

Turen til Alta valgte jeg å ta alene, da ingen andre ville være med. Til sjefen i Wild X ga jeg beskjed om at jeg kom til å si opp for å gå Norge på langs, og i den forbindelse ville firmaet sponse meg. Wild X er en organisasjon som jobber for å tilrettelegge og oppfordre til mer friluftsliv for mennesker fra alderen 10 år og oppover. Her hadde jeg jobb før oppsigelsen, hvor jobben min var å organisere friluftsaktiviteter. År ­

saken til at jeg ble sponset var fordi sjefen i Wild X mente jeg var helt rå, og at dette var et rått prosjekt, samtidig som jeg ble som en slags ambassadør for dem hvor jeg oppdaterte deres instagram ukentlig med friluftsinnhold. Turen var ferdig i oktober 2022, og i samme måned startet jeg i ny jobb som erfaringskonsulent i Ung Bydel St.Hanshaugen som er et samarbeidsprosjekt med DNT. De mente min bakgrunn var gull!

Kathrine Stangeland (22)

Windjammer – drop out – lærte også noe veldig på det.

VOYAGE 9 OG 12 – 2021 OG 2022

For Kathrine har det vært lærerikt å fullføre et windjammertokt, for så å droppe ut av sitt andre. Hun påstår selv at hun har lært utrolig mye av begge voyagene. Hennes første tokt var i 2021. Dette toktet gjennomførte hun, og hun kjente på mestring og fikk ny selvtillit. På toktet hun hadde i 2022 var hun med på onboarding, for så å reise ned til Spania med fly. I det hun kom om bord på skuta bestemte hun seg derimot for å reise hjem. Hun følte sin andre påmønstring var en form for å rømme fra situasjonene hjemme.

Noe hun hadde lært om bord på voyage 9 var å stå i situasjonen istedenfor å unngå den. Hennes måte å gjøre det på var å da reise hjem og ta tak i problemene sine. Hun reiste hjem og kom seg ut av en dårlig livssituasjon, og begynte å studere helsefag i Haugaland. Dette driver hun med fortsatt, og målene for fremtiden er klar. «Jeg har hele veien ønsket å kunne jobbe som barnevernspedagog, men pga. tidligere livssituasjon var det vanskelig å være motivert og gjøre det som skulle til for å nå målet.»

I tillegg til å gå på skole, jobber hun som frivillig på Fellesverket. Og når Kathrine nå forteller om sin nye livssituasjon, så hører man på lang vei at hun er fornøyd. «Så langt som jeg er kommet nå har jeg aldri kommet før.»

Hun vil understreke at det å dra hjem fra windjammer på voyage 12 ikke bør sees på som at hun hadde feila, men at hun gjorde det hun syns var riktig for seg.

«Det å stå imot presset, når aller andre sier du kommer til å angre på å dra hjem, var for meg tøft. Likevel visste jeg årsaken til at jeg ville hjem. Det var ikke for å unngå utfordringer om bord, men fordi jeg ville hjem og begynne å rydde i ting. Dette gjelder også generelt i livet. Det kan være feil å slutte og ikke stå i det, men av og til kan det å gi seg også være det rette, og det må en føle på selv»

«For meg har kanskje windjammer 12, som jeg ikke en gang fullførte betydd mest», avslutter hun.

Noe hun hadde lært om bord på voyage 9 var å stå i situasjonen istedenfor å unngå den.

Når vi skriver 2023 har vi gjennomført 15 Windjammer programmer som har gitt oss mange erfaringer og tilbakemeldinger, og flere nøkkelhendelser har vært viktige for utviklingen. En av øvelsene de aller fleste deltakerne på Windjammer kjenner igjen er nettopp «nøkkelhendelser i livet», som beskriver en viktig hendelse, et øyeblikk eller en periode i livet som satte i gang en endring i deg som person, eller for vår del i en organisasjon. Fjorårets Voyage 12 er èn av flere nøkkelhendelser som har bevisstgjort og satt fart på viktige endringer for å oppnå vår visjon om at Windjammer skal være det tiltaket i Norge med best effekt for målgruppen.

Foto: Tonje Selvåg

ERFARING OG LÆRING

Tekst Siri Elvsborg Prosjektmedarbeider

Kort oppsummert kan man si at summen av våre erfaringer fra de 11 andre toktene ble synligere for oss på Voyage 12 på grunn av noen enkeltfaktorer som for lang første etappe kombinert med dårlig vær, som igjen førte til slitne windjammere, frivillige og mannskap. Det medførte at 20 deltakere reiste hjem før toktet var fullendt, og selv om det på alle Windjammer ­tokt er noen deltakere som, av ulike årsaker, reiser hjem underveis, var dette langt flere enn hva vi var vant til.

På bakgrunn av dette var vi både ydmyke ovenfor hva som hadde utløst at så mange avsluttet toktet før siste havn og ønsket naturligvis å lære av det, og samtidig var vi nysgjerrige på hvilken effekt programmet hadde hatt på de som ikke fullførte. På bakgrunn av det utførte vi en spørreundersøkelse blant de tidlig hjemvendte som et viktig ledd i vår brukermedvirkning og videreutvikling.

Besvarelsene vi fikk i intervjuene var for det meste positive og alle ga oss nyttige innspill til videreutviklingen. Noen tilbakemeldinger avdekket også behovet for å gå noen runder internt i forhold til håndtering av utfordrende situasjoner og dialoger. Kommunikasjon og konflikthåndtering er alltid utfordrende, men dette forsterker seg når alle er slitne og til dels demotiverte.

Vi har i denne sammenheng også hatt en intern gjennomgang av praktiske og økonomisk sider ved gjennomføringen av Windjammer og foretatt justeringer for å gjøre noen ting enklere og

billigere, slik at driften skal være mest mulig effektiv for at tiltaket vil kunne nå enda flere i målgruppa.

Mot og Mestringstro

Gjennom intervjuene var det to funn som utpekte seg i 9 av 10 besvarelser; Mot og Mestringstro.

Først og fremst ønsker vi å fremheve motet det krever å ta tak i eget liv og skape endring, og er det èn ting alle som melder seg på Windjammer har til felles, så er det et uovervinnelig mot til å hive seg ut i det ukjente. Det kjennetegner også de som valgte å reise hjem fra Voyage 12, og selv om noen av de opplevde seilasen som i overkant tøff på grunn av både vær, fysisk sykdom og noen uoverensstemmelser så var de alle unisont enige om at de ville gjort det igjen. Det kaller vi et ungdommelig mot som er beundringsverdig!

Windjammerne beskriver også en styrket tro på at de vil klare uendelig mye mer enn de først trodde. Mestringstro, troen på egen evne til å mestre, er det andre i rekken av fellestrekk blant de vi intervjuet i denne omgangen, og det er også en gjenganger blant så å si alle de 500 Windjammere vi har snakket med i løpet av de fire årene programmet har eksistert.

Det å vite at Windjammer bidrar til styrket mestringstro, som vi vet at forskningen sier at kan resirkuleres til andre områder i livet, er svært verdifullt i seg selv, og samtidig skulle vi gjerne likt å sett en effektmåling av i hvor stor grad mestringstro påvirker

både livskvalitet, evne til å stå i studier og arbeid ­ og verdien det har i kroner og øre. En ting er i alle fall sikkert, for den enkelte er verdien ubeskrivelig, og det er vi stolte av å bidra til.

Noen av deltakerne vi snakket med hadde vært med på et Windjammertokt tidligere og fremhevet det å være litt trygg i rollen og plattformen fra før som både en styrke og en svakhet. Enkelte opplevde det som belastende fordi de tok mer ansvar for de nye deltakerne enn de maktet i lengden, men det igjen gav nyttig lærdom i å bli klar over og måtte sette egne grenser. For andre igjen opplevdes det å være kjent som en styrke, da de turte å være «mer seg selv», ta plass og lære bort noe av sin egen kunnskap fra sist.

Å ha mot til å melde seg på, la seg intervjue og være sårbar, bli kjent med fremmede, bokstavelig talt seile ut i ukjent farvann, se seg selv i speilet og innrømme at jobben må du gjøre selv. Det er det Windjammer handler om, og det kan bli for tøft for noen eller kanskje timingen er feil, men vi har nok en gang fått bekreftet vår hypotese om at effekten av Windjammer ikke nødvendigvis avhenger av et fullført program når det unisont klinger «JA, en gang til hvis det er mulig» fra samtlige.

Opplevelsen av effekt avhenger dog både av hvordan en selv ser på opplevelsen som en seier vs. nederlag, og ikke minst hvordan både vi som jobber i Windjammer og støtteapparatet rundt ungdommen håndterer det ved et eventuelt avbrutt program.

«Vi utløser gode krefter» er visjonen til Sparebankstiftelsen

Det at Sparebankstiftelsen DNB ga 1,5 millioner til Windjammer i 2018 var viktig drahjelp til at prosjektet kunne starte. Over en kopp kaffe i Sparebankstiftelsens lokaler i Sentralen i Oslo sentrum, forteller administrerende direktør, André Støylen, om hvorfor de nettopp har valgt å støtte Windjammer.

– Ved å støtte Windjammer har vi kunnet bidra til å bygge videre på Christian Radichs tradisjon med å være et skoleskip. Vi synes det er et veldig godt initiativ.

30 prosent av elevene slutter før de er ferdige med videregående skole. Sparebankstiftelsen DNB har de siste årene støttet flere prosjekter som jobber med problematikken rundt unge som står utenfor arbeid eller skole.

Har god erfaring fra lignende prosjekter

Da Sparebankstiftelsen DNB i juli 2022 tildelte 345,3 millioner kroner fordelt på 492 store og små prosjekter, var det Windjammer ­programmet som fikk den høyeste tildelingen på 22,2 millioner kroner.

Støtten til Windjammer er altså langt høyere enn det som er normalen. Støylen forteller en av grunnene til at de har valgt å gå stå sterkt inn, er at de har god erfaring med å støtte lignende tiltak. To andre eksempler er Guttas campus og Opprop Tveten. Sistnevnte er et tilbud til elever på 9. trinn i Oslo som ikke trives og finner seg til rette på skolen. Opplegget går ut på at elevene får være en dag på Tveten gård i uka.

– Dersom en ser på hva det koster samfunnet at unge mennesker faller utenfor samfunnet og arbeidslivet, er egentlig ikke dette store beløp, sier Støylen.

Å flytte en ungdom fra et livsløp uten arbeid til et livsløp med arbeid i 35 år, gir en verdi på 13,9 millioner kroner, ifølge Vista Analyse.

Trenger fortsatt muligheten til å reise til sjøs Støylen mener det er utrolig viktig at det finnes alternativer for de som av ulike grunner ikke føler seg hjemme i vanlig skolesammenheng. Fjorårets tildeling skal gå til tokt i perioden 2023 til 2027.

– Det er ikke alle som passer inn i den offentlige skolen. De trenger alternative arenaer der de kan lære å utvikle seg og kjenne på mestring. Det «å reise til sjøs» har lenge vært en fin mulighet for mange. Nå er det få slike muligheter igjen, derfor tenker vi at det er så viktig at et tiltak som Windjammer finnes.

– Et par medarbeidere har vært med Christian Radich på tokt et par dager for å bli bedre kjent med Windjammer og de unge deltakerne. De var svært entusiastiske når de kommer tilbake, det er inspirerende å se, fortsetter Støylen.

DNB. De har vært en betydelig støttespiller til Windjammerprosjektet siden oppstarten.

Gir støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge

Overskriften på mye av det Sparebankstiftelsen DNB holder på med, er støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge under 25 år innen idrett, kultur og fritidsaktivitet. Hvert år søker rundt 5000 prosjekter om støtte fra stiftelsen, som ender opp med å bevilge til rundt 40 prosent av dem. De støtter prosjekter som skaper engasjement, involverer frivillige og gir et positivt bidrag til barn og unge.

Støylen forteller at de normalt ikke stiller krav til evaluering, men i 2020 ga de midler til evaluering av Windjammer. – Det er en stor tildeling og en høy stykkpris per person som får være med, så da er det fint å kunne dokumentere at det gir resultater. Vi har blant annet sett på hvor mange som er i jobb og utdanning to år etter at de har vært med i prosjektet. Her er resultatene gode.

I senter for historien

Nå skal André Støylen fortelle litt mer om Sparebankstiftelsen DNB, og begynner med å snakke om stedet hvor vi befinner oss; arrangementshuset Sentralen.

Det er barn og unge som er vårt kjerneområde. Men det hender også at vi støtter andre ting, som da vi bestemte oss for å bygge arrangementshuset Sentralen i det som tidligere var Christiania Sparebank.

Christiania Sparebank er Norges første sparebank opprettet allerede i 1822. Sparebankstiftelsen DNB markerte jubileet i fjor høst med å gi ut en bok som ser på fenomenet med sparebankenes tradisjon med å gi gaver til allmennyttige formål, slik de nå gjør med Windjammer.

På sitt beste kan en si at sparebankstiftelsene er som en sandkasse for å prøve ut ting, de kan være mye modigere enn staten når det gjelder å prøve ut nye initiativ. De bidrar til at samfunnet blir mer mangfoldig, sa forfatteren av boka, historiker Lars Fredrik Øksendal, under lanseringen i høst.

Støylen forteller at på 1800­tallet og utover 1900­tallet støttet sparebankstiftelsene det som vi i dag ser på som det offentliges kjerneoppgaver; alt fra krematorier til kloakksystemer og sykehus.

– Vi ser det ikke lenger som vår oppgave å finansiere offentlige oppgaver på denne måte. Men vår oppgave kan være å bidra med tiltak som det er vanskelig å få til innen et offentlig system.

Det mener han Windjammer er et godt eksempel på.

Eier 8 prosent av DNB

– kjøpte ei øy Sparebankstiftelsen DNB eier 8,5 prosent av aksjene i DNB og det er utbyt­

tet av disse aksjonene som brukes til å dele ut stipender. I fjor delte de ut 1 milliard til ulike prosjekter. Støylen poengterer at de er uavhengige av DNB, de driver med filantropi og ikke sponsing. Med andre ord så skal ikke det stiftelsen gir penger til fungere som en slags reklame for Norges største finanskonsern.

En fordel med å være organisert som en stiftelse, synes Støylen er at de kan svinge seg langt raskere rundt enn det det offentlige kan.

– I april i fjor kjøpte vi Langøya i Oslofjorden fra Cirkle K for sikre øya for allmenheten. Det er et eksempel som viser at vi har mulighet til å være fleksible og snu oss raskt rundt når markedet krever det.

Driften av øya vil skje i et samarbeid mellom DNT Oslo og Omegn og Oslofjordens Friluftsråd slik at øya skal kunne brukes til fritidsaktiviteter i generasjoner framover.

FAKTA : Hva er en sparebankstiftelse

Vi har 37 sparebankstiftelser i Norge. Kjernen i tradisjonen til norske sparebanker er selveid egenkapital uten eiere som forventer utbytte. De fleste sparebankstiftelsene er blitt til som et resultat av at egenkapitalen har måttet blitt plassert et sted ved fusjon. Forløperen til Sparebankstiftelsen DNB kom allerede i 2002, og er den desidert største. De fleste sparebankstiftelsene er fra etter 2009 da det kom en lovendring som gjorde det enklere å etablere de. I 2020 utgjorde tildelinger fra sparebanker og sparebankstiftelser 2,3 milliarder kroner.

Kilde: Sparebankforeningen.no og boka «Til allmenn nytte – om gaver, sparebanker og sparebankstiftelser gjennom 200 år»

STØTTESPILLERNE VÅRE ER AKTIVE OG INTERESSERTE

Tekst Tonje Selvåg

ET KVALITETSSTEMPEL AT ECKBOS LEGAT HAR VALGT Å STØTTE

CHRISTIAN RADICH I FLERE TIÅR

der flere formål, og Eckbo har gitt midler helt tilbake til 1986.

Det er en klar formening om hvorfor de har støttet Christian Radich såpass lenge som de har gjort.

I tillegg ser de at en slik aktiv maritim stiftelse trenger de pengene som de kan få.

Eckbos Legat er en privat allmennyttig stiftelse. Major og advokat Eivind Eckbo stiftet i 1923 det første av totalt elleve legater. I 2013 ble disse slått sammen til ett legat som årlig yter støtte til enkeltpersoner og ulike prosjekter som faller inn under legatets formål. Det Christian Radich driver med faller un­

«For det første viser prosjektene, og særlig Windjammerprosjektet god kvalitet over tid. Samt personene som står bak viser at ting blir gjennomført i henhold til lovnader. I tillegg føler vi oss særdeles trygg på det vi gir penger til når vi ser på historikken» forklarer Espen Amundsen, styremedlem i Eckbo. Det at Christian Radich er en kystkultur i aktiv form ser Eckbo på som særlig positivt.

«Mange søker penger hos oss. Det kan være alt fra private naust til andre statiske formål innenfor kystkultur. Det fine med denne skuta og dens prosjekter er at det er aktiv maritim kultur. Og når en vet hvor mye penger som kreves for å holde noe slikt i gang, er det en glede å kunne bidra.»

forklarer Espen Amundsen og Fredrik Ottesen, advokat i Ræder og forretningsfører for Eckbos Legat.

LEIF HØEGH STIFTELSE HAR INNGÅTT NY TREÅRSAVTALE

ordet «Windjammer» på et ark. Dette tolket Westye og hans bror Ove som at han ønsket å støtte skuta. Dette førte til en minnegave på 600 000 kr, hvor på Radich ble sponset med et helt nytt sett med seil. Dette var i 1974.

Westye Høegh, som i dag er styreleder i Leif Høegh Stiftelse kan fortelle at det var et spesifikt notat ved hans fars dødsleie som startet støtten til Radich. Rett før Leif Høegh døde noterte han

Siden den gang har Høegh støttet Radich mye, og i de senere år har de inngått to treårsavtaler hvor pengesummen har ligget på en halv million per år. Sist inngåtte avtale gjelder for 2023, 2024, og 2025.

Hovedårsaken til støtten er at de ønsker å ta vare på de som faller utenfor samfunnet, og dermed er pengene øre­

merket Windjammerprosjektet. Selv fikk Westye senest i 2022 besøke skuta en vakker sommerdag, hvor solen varmet godt. Det var dåpen til sønnen til Johan Brand som fant sted. I sammenheng med denne dåpen langt inne i Bunnefjorden fikk Westye møte noen av mannskapet, som tidligere har vært Windjammere, noe som ga inntrykk. 30. august ble den nye treårsavtalen signert, og turen med skuta var tre dager tidligere.

«Vi hadde nok inngått ny treårsavtale uansett, men et slikt møte med ungdommene forsterket ønsket om å bidra» avslutter han.

Det børsnoterte selskapet Bonheur ASA støtter samfunnsnyttige formål gjennom en gruppe de kaller Fred. Olsen Social Engagement Group (FOSEG). Gruppen består av engasjerte ansatte på tvers av de virksomhetene Bonheur ASA investerer i og gruppen følger også opp formålene som Bonheur ASA støt­

FRED. OLSEN SOSICAL ENGAGEMENT GROUP HAR PÅ VEGNE AV BONHEUR

ASA ØKT SIN STØTTE ÅRLIG TIL

WINDJAMMERPROSJEKTET

ter. Kristin Alm som er HR­ og personalansvarlig forteller at de har valgt å øremerke pengene til Windjammerprosjektet.

«Vi har vært med nesten fra begynnelsen av Windjammerprosjektet og har økt bidraget årlig, fordi vi ser at dette er et prosjekt som virker. Et prosjekt som får ungdom ut i inntektsbringende arbeid. Noe som både er nyttig for dem selv og samfunnet.»

Hun ønsker også å si noen ord om at kontakten med skuta har vært god. Hun forteller at Vidar ved en tidligere

anledning har invitert dem til et teamsmøte, noe som de følte var veldig informativt og en tidseffektiv måte å formidle informasjon om Windjammerprosjektet på. Det at stiftelsen også planlegger enda flere Windjammertokt, og har planer om å fylle skuta med flere ungdommer, er noe hun syns er veldig positivt.

Alm avslutter med å si at de så gjerne kunne ønske de kunne gi økonomiske stabile midler til prosjektet, men at de må ta år for år, da omfanget av midlene blir bestemt på den årlige generalforsamlingen.

UNI – TIL SAMMEN HAR DE STØTTET RADICH MED 10 MILLIONER

I 2020 bevilget UNI ½ million, øremerket baugthruster, noe Radich har hatt stor nytte av. I de senere år har de bevilget 2,5 million som har gått mer direkte til vedlikehold og sikkerhet. Samt 200 000 kr til Windjammerprosjektet.

Hun har selv besøkt skuta en gang i forbindelse med et styremøte, noe hun syns var utrolig givende.

UNI er en stiftelse som ønsker å støtte fortidsminner og menneskevern. Herunder kommer Christian Radichs arbeid godt under formålet til stiftelsen

UNI. Dermed har det gjennom årenes løp mellom 1998 og 2022 kommet inn rundt 10 million fra UNI til Radich. Disse pengene har i hovedsak gått til teknisk vedlikehold og sikkerhet.

Else Haugland er styreleder i UNI og er svært imponert over den ikoniske skuta som hun mener er Oslos stolthet. Selv driver hun hotell, og vet verdien av arbeid som medfører blod, svette og tårer.

« Det er utrolig hva en får til, når man brenner for noe, og det er lett å se at de som søker til oss er ildsjeler med ambisjoner for det de driver med», forklarer hun.

«Vi ble godt tatt hånd om, og fikk servert god lunsj. Så det er lett å se at dette er et sted man blir godt ivaretatt. Det er viktig for oss å komme oss ut å se hva vi faktisk støtter, og det å legge styremøte til selve skuta, var absolutt noe vi kunne gjentatt» sier hun.

Avslutningsvis vil hun oppfordre Radich til å sende ny søknad om støtte, da UNI står klare til å ta imot søknaden med åpne armer og et smil.

STYRETS ÅRSBERETNING 2022

VIRKSOMHETENS FORMÅL

Stiftelsen Christian Radichs formål er å bevare skuta for fremtidige generasjoner gjennom aktiv drift. Christian Radich skal primært operere som skoleskip for ungdommer, men kan i tillegg benyttes til andre formål som seiltokt med medseilere, fjordturer og utleie til ulike arrangement. Stiftelsens forretningssted er i Oslo.

Stiftelsen Christian Radich aktualiserer vår maritime kulturarv for nye generasjoner og skaper verdier gjennom opplevelser og erfaringer som utvikler mennesker

ÅRETS RESULTAT

Årets drift medførte et underskudd på kr. 550.309, ­

SIKRING AV FORTSATT HELÅRSDRIFT

Helårsdrift er en forutsetning for å bevare kompetansen om bord (bemanning) og dermed sikre en høy standard på vedlikeholdet og formidling. Den beste måten å bevare Christian Radich som kulturarv er ved kontinuerlig drift og vedlikehold og formidling til publikum.

ÅRETS AKTIVITETER

Ved årsskiftet 2022/2023 er det fem år siden ideen om Windjammer ble utviklet som et tilbud til ungdom i utenforskap. Hensikten var å gi ungdommene muligheten til å sette en ny kurs i livet. Siden starten er det gjennomført 15 programmer med til sammen ca. 500 ungdommer. Det har vært en utrolig spennende, utfordrende og givende reise, en reise som på ingen måte er over. Vi har erfart, lært og utviklet oss for hvert eneste tokt vi har gjennomført. Mannskapet har tatt eierskap og er kjernen i Windjammer programmet. Vi har 3 meget dyktig «Voyage Leadere» som hver for seg har ansvar for to programmer i året, og vi har fått om bord en ny leder for Windjammer.

I 2022 gjennomførte vi for første gang 5 Windjammer programmer, 2 om vinter/våren og 3 om høsten. Vi hadde ca. 175 ungdommer fordelt på de fem programmene. I 2023 planlegger vi 6 programmer med plass til ca. 300. deltakere. En slik vekst vil kunne bety økte inntekter uten betydelig økning av kostnadene. Målet er at Windjammer skal bidra til bærekraftig drift og vedlikehold av skuta. Styret er svært fornøyd med utvikling av Windjammer prosjektet og den plattformen som er bygget for videre vekst.

Vi har også en positiv utvikling knyttet til de private støttespillerne i Windjammer Lauget.

Alle har vært med i 3­4 år og mange fornyer nå samarbeidet for nye 3 år. Vi takker lauget bestående av:

Sparebankstiftelsen DNB

Stiftelsen Det Norske Veritas

A Wilhelmsen Foundation

Hans Herman Horn Stiftelsen

Eckbos Legat

Leif Høegh stiftelsen

Klaveness Marine

Fred Olsen

AS Thor Dahl

Bergesen Stiftelse

Skuld

Stiftelsen DAM

Golar Mgmt Norway AS

Anders Mjaaland

I 2023 vil lauget bidra med ca. kr. 13. mill. i støtte, som sammen med offentlige innkjøp finansierer opp mot 200 ungdommers deltakelse på Windjammer.

I 2022 inngikk stiftelsen en rammeavtale og et prøveprosjekt med NAV Tiltak Oslo. Prøveperioden avsluttes 31 april, etter gjennomføring av Voyage 18. Stiftelsens mål er å få en ny og langsiktig avtale med NAV som også kan tilbys alle NAV distrikter rundt om i landet. En forutsetning for å få dette til er at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet beslutter en permanent forskriftsendring som gir NAV mulighet til å kjøpe tiltak som foregår i utlandet på norske skip. Vi har god grunn til å håpe at det kan bli en realitet..

I januar 2023 lanserte stiftelsen et 4 måneders «Lettmatroskurs» med kapasitet på 16 deltakere per år. Hensikten er å tilby tidligere Windjammere en mulighet til å oppnå ferdighetssertifikat og en påfølgende jobb som ekstramannskaper og videre opplæring i et norsk rederi. På denne måten vil stiftelsen bidra til at norske rederier skal få tilgang på flotte norske ungdommer som er motivert for en karriere på sjøen. Vi er stolte over avtalen vi har fått med Siem Offshore som vil gi noen av deltakerne en plass i arbeidslivet. Målet er å etablere flere slike avtaler med norske rederier i 2023.

Året 2022 kan betegnes som post Covid året i den forstand at Covid fortsatte å påvirke salget av medseilerturer og ikke minst fjordturene. Sea Norway sesongen ble nok en suksess med 16 etapper og et belegg på ca. 90%. Fjordtursalget led under 2 års fravær av denne type aktivitet grunnet Covid.

Skuta gjennomgår løpende vedlikehold basert på mye egeninnsats fra mannskapet. Vi har avsatt ca. 8 uker til denne type vedlikehold i året, hvorav 6 uker som vanlig gjennomføres ved kai i Las Palmas rundt årsskiftet. Skuta er i god stand og tilfredsstiller alle krav som til enhver tid stilles fra klasse og sjøfartsmyndigheter. Stiftelsen har utviklet en 10 år vedlikeholdsplan som viser at det er behov for omfattende utskiftninger av stålplater fram mot 2031. Dette vil kreve betydelig finansiering fremover.

Christian Radich satser på å være en plattform for utdanning av sjøfolk. I 2022 hadde vi en lærling som fullførte sin utdannelse i matrosfaget og en kadett som fullførte kadettiden. Vi har ved inngangen til 2023 en kadett, to matroser, en kokk og en reiselivslærling. Stiftelsen har i 2022 fortsatt innsatsen med kompetansetilførsel om bord og i land, spesielt i forhold til å kombinere maritim kompetanse med arbeid med ungdom med utfordringer. Ved inngangen til 2023 har 7 tidligere Windjammer ungdommer påbegynt 4 måneders Lettmatroskurs om bord på Christian Radich.

Stiftelsen inngikk i 2018 et samarbeid med SFS Sørlandet om felles bruk av ressurser og harmonisering av driften. Samarbeidet fortsetter inn i 2023 med noen justeringer. Styret mener at det er nyttig å utvikle samarbeidet mellom Skværriggerne for å utnytte ressursene bedre og dele erfaringer.

Stiftelsen har i 30 år hatt kontor og lager i Skur 32 basert på en avtale med Oslo Havn. I samråd med Oslo Havn og Oslo Kommune har stiftelsen flyttet sitt lager og verksted til Framnes i Sandefjord etter velvillig samarbeide med AS Thor Dahl. Hensiktene er å frigjøre arealer i Skur 32 til møte­ og konferansefasiliteter og ikke minst etablere et Windjammer senter.

Stiftelsen er i god dialog med Oslo Havn om en fortsatt avtale og muligheten til å utvikle lokalene basert på egen finansiering og egne behov. I løpet av 2023 vil det foreligge planer for skurets videre utvikling og hvordan en slik utvikling skal finansieres.

Styret oppsummerer året 2022 med å konstatere at stiftelsen fortsetter den gode utvikling knyttet til god drift og godt vedlikehold. Styret vil takke offentlige og private støttespillere for deres bidrag i 2022 og ser fram til fortsatt godt samarbeide.

TEKNISK TILSTAND

Skipets klassesertifikat (DNV GL) er gyldig til juli i 2026. Våren 2023 vil det bli gjennomført en dokking med inspeksjon og rengjøring av skroget slik at skuta er klar for sommerens Tall Ship Races. Neste mellomklassing er planlagt våren 2024.

Det er gjennomført en omfattende kartlegging av ståltykkelse og tilstand på hele skuta. Det er på det grunnlaget utarbeidet en 10 års vedlikeholdsplan med omfattende utskiftning av stålplater i skroget og utskiftninger/vedlikehold av riggen. Dette vil bli svært krevende rent økonomisk for stiftelsen. Vi vil samtidig jobbe med å få inn flere private støttespillere. Prognosene for de neste 10 årene viser et behov for mer enn kr 85 mill. til ekstraordinært vedlikehold.

Stiftelsen vil fortsette å søke om ekstraordinær bistand fra Kulturdepartementet og annet offentlig hold, fra Venneforeningen, leverandører og fra private sponsorer for å sikre nødvendig løpende vedlikehold og oppgraderinger av skuta.

Skipet fremstår for øvrig i god stand. Det utføres kontinuerlig vedlikehold. Det meste utføres av vårt eget godt kvalifiserte mannskap i perioder skipet ikke er beskjeftiget på tokt eller dagsturer. Det er bestilt 2 nye seil for leveranse i første kvartal 2023.

Alle skutas sertifikater er fornyet ved forfall.

ORGANISASJON, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Besetningen på skipet består av 30 fast ansatte, hvorav 8 er kvinner. I sommersesongen er det i tillegg sesongansatte og frivillige som seiler som mannskap. Den faste besetningen har stor grad av stabilitet.

Administrasjonen på land består av 8 årsverk, hvorav kvinner utgjør 3 årsverk. Windjammer prosjektet sysselsetter 3 av disse. Vår tekniske sjef deles 50/50 med Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet. Team Windjammer er nå satt opp for å kunne betjene 6 programmer i året.

Styret har 8 medlemmer hvorav 1 er kvinne.

Stiftelsen har utviklet et eget sikkerhets­ og miljøstyringssystem (Safety Management System, SMS) for å ivareta krav om sikker drift og beskyttelse av det indre og ytre miljø. Systemet er gjenstand for årlig revisjon ved Sjøfartsdirektoratet.

Sjøfartsdirektoratet har revidert Stiftelsens Sikkerhets­ og miljøstyringssystem for både skuta og administrasjonen på land. Sertifikatene er opprettholdt.

Samlet sykefravær har vært ca. 4,7% inkludert langtidsfravær. Ca. 1/3 av det totale fraværet er arbeidsrelatert. Arbeidsrelaterte skader skyldes i hovedsak belastningsskader og mindre fallhendelser. Det arbeides hele tiden for å minimere slike hendelser.

Arbeidsmiljøet vurderes som godt, og med bakgrunn i dette er det ikke iverksatt ytterligere tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet. Styret mener at likestilling mellom kjønnene allerede praktiseres, og har derfor ikke funnet det nødvendig å innføre spesielle tiltak på området.

Ved ansettelser velges den best kvalifiserte kandidat uavhengig av kjønn og bakgrunn.

Virksomheten medfører minimale utslipp og forurensning til skade på det ytre miljø.

DRIFT MED MANGE UTFORDRINGER

Stiftelsen driver i prinsippet moderne konkurranseutsatt rederidrift, men basert på et 86 år gammelt og bevaringsverdig seilskip med helt andre utfordringer enn landbasert kulturarv. Det er en forutsetning at fullriggeren Christian Radich til enhver tid tilfredsstiller gjeldende og stadig strengere offentlige krav til utstyr, bemanning og kompetanse.

Med effektiv kommersiell helårsdrift henter Stiftelsen inn det som er mulig av inntekter, men kostnadsutviklingen er en kontinuerlig utfordring.

Stiftelsen møter også sterk konkurranse om kvalifisert arbeidskraft. Helårsdrift er en forutsetning for å kunne rekruttere og beholde den gode maritime kompetanse som vår besetning er kjent for, og som sikrer skutas vedlikehold og formidling til publikum.

SAMARBEID MED STAT, KOMMUNE OG SPONSORER

Den beste måten å bevare seilskipene på er å holde dem aktive under seil.

I 2002 uttalte Stortingets kulturkomité at «de tre seilskipene Christian Radich, Sørlandet og Statsraad Lehmkuhl er noen av de viktigste kulturskatter vi har i Norge» og basert på forslag fra Skværriggerutvalget var det tverrpolitisk enighet om å etablere et rammeverk for å ivareta skutene og gjøre dem tilgjengelige som skoleskip for bedrifter og privatpersoner, som seilende ambassadører i nære og fjerne havner.

Stiftelsen er avhengig av støtte fra offentlige og private kilder. Staten og vår hjemkommune Oslo bidro med 34% av inntektene i 2022. Styret er takknemlige for at Oslo kommune og staten ved Kulturdepartementet er enig om en 30/70 fordeling mellom stat og kommune. Dessverre har ikke Oslo Kommune fulgt opp denne avtalen de siste 8 årene ved å justere bidraget i takt med prisutvikling og i henhold til de økte bidragene som kommer fra Kulturdepartementet. Stiftelsen har mottatt ca. 0,7 mill. i gaveforsterkning fra Kulturdepartementet i 2022. Denne ordningen er nå avviklet.

Stiftelsen har hatt god kontakt med stabile private givere over lang tid. Disse bidro med ordinær støtte på ca. kr. 14.000.000, ­ (tilsvarende 38 % av driftsinntektene). I tillegg bidro en rekke leverandører med reduserte priser og dermed en ikke kvantifisert reduksjon av stiftelsens kostnader.

Christian Radichs Venner har i tillegg til å bidra med verdifull kompetanse, bidratt med frivillige til ulike oppdrag på land og om bord.

Uten støtten fra det offentlige, Venneforening og sponsorer, og den innsatsen som vises av engasjerte frivillige og øvrig besetning, ville ikke Christian Radich ha kunnet operere som seilende kulturminne.

STYRE OG LEDELSE

Styret har inntil åtte medlemmer, og styreleder utnevnes av styret. Styret har ansvar for å ta hånd om en forsvarlig drift og forvaltning av virksomheten. Stiftelsen har i tillegg ansvar og plikt til å følge opp lover, forskrifter og retningslinjer gitt i lov om skipssikkerhet og sjøarbeiderloven, samt de føringer som følger for virksomheter som mottar offentlig støtte. Det ble avholdt 6 ordinære styremøter i 2022.

Ved utgangen av 2022 har Stiftelsen Christian Radich og Christian Radich Drift AS følgende styre:

Eric Jacobs

STYRELEDER

Personlig medlem

Daglig virke i Anders Wilhelmsen gruppen

Olav Sollie

STYREMEDLEM

Representant for Norges Rederiforbund

Daglig virke i Norwegian Car Carriers AS

Kari Vesterby

STYREMEDLEM

Representant for Venneforeningen

Daglig virke i Steen & Strøm AS

Øistein Dahl STYREMEDLEM

Personlig medlem

Daglig virke i CoolCo Management AS

Harald Strømme STYREMEDLEM (PERMISJON)

Personlig medlem

Daglig virke i SeventyOne AS

Anders Mjaaland STYREMEDLEM

Personlig medlem

Daglig virke i Gallagher Bergvall AS

Sigurd Molstad Dale STYREMEDLEM

Personlig medlem

Daglig virke i Eltel Networks AS

Trond Sandø STYREMEDLEM

Personlig medlem

Daglig virke i TRY

Ved utgangen av året utgjorde administrasjonen 8 årsverk.

Stiftelsen har benyttet Sørlandet ved Reidun Johre til å føre virksomhetens regnskap for 2022.

Stiftelsen har kontor på Akershuskaia i Oslo, der skuta har sin kaiplass.

FORTSATT DRIFT 2023

Styret anser skuta å være godt vedlikeholdt og i god stand. I 2023 er det planer for 6 Windjammer tokt, Norgestoktet Sea Norway, Tall Ship Races og en rekke fjordturer og tokt med skoler. Styret legger stor vekt på fortsatt god kontakt med bevilgende myndigheter, sponsorer og bidragsytere, og interessenter og brukere. Likeledes tror styret på å fortsette å utvikle samarbeidet med de to andre skværriggerne Sørlandet og Statsraad Lehmkuhl.

Styret anser Stiftelsen Christian Radich å være godt rustet for fortsatt drift.

STYRET TAKKER

Styret vil igjen uttrykke tilfredshet og takknemlighet for den iver og engasjement som alle ansatte om bord og på Stiftelsens kontor viser. Det er mange hjerter som brenner for Christian Radich, og det gir seg utslag i imponerende innsats for vårt mål om bevaring og formidling.

Styret vil takke alle frivillige som bidrar på mange ulike måter om bord på tokt og som en viktig del av bemanningen på Windjammer ­toktene.

Styret vil rette en spesiell takk til Venneforeningen som bidrar allsidig til å spre kunnskap om Christian Radich, med frivillig innsats og med økonomisk støtte til våre prosjekter.

Eric Jacobs

Kari Vesterby STYREMEDLEM

Øistein Dahl STYREMEDLEM

Harald Strømme STYREMEDLEM

Anders Mjaaland STYREMEDLEM

Olav Sollie STYREMEDLEM

Sigurd Molstad Dale STYREMEDLEM

Trond Sandø STYREMEDLEM

Vidar Pederstad DIREKTØR

OSLO, 27. FEBRUAR 2023

ÅRSREGNSKAP 2022

Det 142. driftsåret for Stiftelsen Christian Radich Foretaksnr. 977262992

REGNSKAPSPRINSIPPER

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Selskapet har videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskapsstandard utarbeidet av Norsk Regnskapsstiftelse.

Unntaksreglene i regnskapsloven for små foretak er anvendt der annet ikke er angitt spesielt. Etter unntaksreglene i regnskapsloven $3­8 utarbeides det ikke konsoliderte tall for konsernet.

Presiseringer mht regnskapsprinsipper: Inntekstføring Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Tilskudd og gaver inntektsføres når de mottas. Tilskudd i form av vederlagsfrie tjenester fra frivillige og ulike tjenesteleverandører regnskapsføres ikke.

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter siste dag i regnskapsåret, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi.

Anleggsmidler og langsiktig gjeld

Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler har tidligere ikke vært balanseføret og avskrevet over eiendelens økonomiske levetid. Dette endres i 2021.

Skipets verdi / rehabilitering / lån til rehabilitering Skipets verdi er satt til kr 5 000 000 som tilsvarer stiftelsens egenkapital. Skutas verdi er ikke gjenstand for avskrivning.

Varer

Varer er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Fordringer

Kundefordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Andre fordringer er også gjenstand for en tilsvarende vurdering.

Valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt.

Skatt

Stiftelsen har ikke erverv til formål og er ikke skattepliktig.

Aksjer i datterselskap

Stiftelsens investeringer i datterselskap vurderes til kostpris.

Olav Sollie STYREMEDLEM

Kari Vesterby STYREMEDLEM

Øistein Dahl STYREMEDLEM

Sigurd Dale STYREMEDLEM

Trond Sandø STYREMEDLEM

Eric Jacobs STYRETS FORMANN

Anders Mjaaland STYREMEDLEM

Harald Strømme STYREMEDLEM

Vidar Pederstad DIREKTØR

NOTE 1 – INNTEKTER

NOTER 2022

NOTE 2 – LØNNSKOSTNAD

fra Sjøfartsdirektoratet gjelder tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, nettolønnsordningen

De 9 ansatte i administrasjonen lønnes via driftsselskapet Christian Radich Drift AS. Årsverkene i driftsselskapet er lagt til i antall årsverk over.

Det har ikke vært utbetalinger til styret. Selskapet har tegnet pensjonsavtaler som tilfredsstiller kravene i Lov om obligatorisk tjenestepensjon.

NOTE 3 – DRIFTSKOSTNADER

Det startet vedlikeholds­/oppgraderingsprosjekt av skuta høsten 2020 som vil fortsatte utover i 2021. Påløpte kostnader i prosjektet ugiftsføres løpende, samt at mottatt tilskudd inntektsføres løpende for å dekke de påløpte kostnadene.

NOTE 4 – SK/S CHRISTIAN RADICH

Det har hittil ikke blitt foretatt avskrivninger i stiftelsen på varige driftsmidler. Alle store investeringer er tatt over driften.

NOTE 5 – INVESTERINGER I FORETAK I SAMME KONSERN

Det ble i 2013 opprettet et eget driftsselskap hvor de ansatte på kontoret ble overført til i 2014. Stiftelsen er eneeier av driftsselskapet som har 3000 aksjer pålydende kr 10 pr aksje. Christian Radich Drift AS hadde et resultat på kr 0 og en egenkapital på kr 28.750.

NOTE 6 – INVESTERINGER I AKSJER OG ANDELER Stiftelsen har 1 aksje i Visit Oslo AS til kostpris kr 10 000.

NOTE 7 - ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER

NOTE 8 – BANKINNSKUDD, KONTANTER

pr 31.12. i år kr 562 145 og

NOTE 9 – SELSKAPSKAPITAL

NOTE

10 – AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD

Til styret i Stiftelsen Christian Radich

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Stiftelsen Christian Radich som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og

• gir årsregnskapet et rettvisende bilde av stiftelsens finansielle stilling per 31. desember 2022, og av dens resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet . Vi er uavhengige av stiftelsen i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til stiftelsens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon

Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av stiftelsens interne kontroll.

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om stiftelsens evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at stiftelsen ikke kan fortsette driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Konklusjon om forvaltning

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000, Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon, mener vi at stiftelsen er forvaltet i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig.

WINDJAMMER

BIDRA TIL SKIKKELIG VIND I SEILENE.

På veien til offentlig finansiering har vi behov for flere bidrag fra private støttespillere. Vårt mål er at Windjammer-lauget skal sikre finansiering slik at minst 250 ungdommer får en ny start i livet hvert år.

Å flytte en ungdom fra et livsløp uten arbeidtil et livsløp med arbeid i 35 år, gir en verdi på

13,9 millioner kroner, ifølge Vista Analyse

Stiftelsen Christian Radich aktualiserer vår maritime kulturarv for nye generasjoner og skaper verdier gjennom opplevelser og erfaringer som utvikler mennesker.

Hver ungdom vi tar ut av utenforskap betyr et liv med mening for den det gjelder og en stor gevinst for samfunnet.

48156042/vidar@radich.no