Runner's World Norge 7/2021 by Runner's World Norge

2137 RUNNER’S WORLD

ÅRETS BESTE TERRENGSKO

STOR GUIDE MED 15 MODELLER FOR ULIKE TYPER TERRENG OG LØPERE

LØPING I LOFOTEN / STOR TERRENGSKOGUIDE / ÅTTE KOM-I-GANG-TIPS

RUNNERSWORLD.NO

LØPEFEST I

LOFOTEN TOPPTURTIPS FR A MIRJAM SA ARHEIM

RESTITUSJON: FIRE FEIL DU BØR UNNGÅ

NR 7 AUGUST 2021

TIPS FOR Å KOMME I GANG IGJEN TIDSAM 5468-07

771893

817051

RETURUKE 37

KR 99

LØPING lidenskap eller eskapisme?

ÅPENHET Slik takler du den psykiske belastningen av å være skadet

Take a run, go further than ever Agility peak 4 merrell.com

VI PÅ LÖPLABBET tar ikke lett på å anbefale sko, det er tross alt det vi brenner for. Vi vil vite hva slags løper du er, om treningsvanene dine, og om du har vært skadet. Vi tester deg på speilkasse og tredemølle for å se på helheten - hva som skjer fra hoften og ned, og hvordan hele løpesteget ditt er. Slik at du kjøper sko som er riktige for deg. VI JOBBER KONTINUERLIG med å holde oss oppdatert på utstyr, trening, og skader for løpere på alle nivåer. Vi inngår ingen kompromisser på kvalitet - vårt skosortiment er nøye testet og vurdert for å tilby et optimalt utvalg til våre kunder. For deg betyr det mer enn bare et par nye løpesko. Det betyr trygg treningsglede.

Nora jobber på Löplabbet Oslo sentrum Finn din nærmeste butikk på loplabbet.no

LØPESKO KJØPER DU AV LØPERE

innhold

R E P O R TA S J E NUMMER 7 / AUGUST 2021

26 Løping i Lofoten Runner’s World var på plass i Lofoten under the Arctic Triple Lofoten Ultra Trail – både for å løpe, men også for å få turtips fra Mirjam Saarheim. 34 Odd Gunnar Tveit samler på maratonløp (nærmer seg 300) og arrangerer også Norges mest eksotiske bygdemaraton.

S TA R T 8 Leder Mot seg sjøl, med andre. 10 RW-nytt Løpere og det som skjer – her og nå. 14 RW tester Test av nyheter for løperen.

38 Født til å løpe, sa du? Vi er faktisk ikke helt sikre. Her er elleve logiske brister som taler for at evolusjonen kunne gjort en litt bedre jobb. 42 Snakk om det! Magnus Eide og Sunniva Bondø Sørensen har begge vært gjennom vanskelige skadeperioder som preget psyken. Nå understreker de unge forbildene viktigheten av åpenhet. 47 Terrengskoguide Vi har testet 15 av årets beste terrengsko for alle typer løpere og alle typer underlag.

18 Mathilde + 1 Mathilde Arneberg om løping i svangerskapet.

REDAKSJON

TRENING 56 Tips fra treneren Åtte grep for å riste liv i kroppen etter sommerferien. 58 Idrettsvitenskapelig hjørne Askild Vatnbakk Larsen om hvordan du velger riktige terrengsko for deg. 62 Lyng i lyngen Abelone Lyng tar deg med ut i terrenget.

KO S T 64 Smart om mat Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft om restitusjonsfeilene du bør unngå.

Sara Skarabot Pedersen (Ansvarlig redaktør) sara@runnersworld.no Tonje Lien Wold (Journalist) tonje.wold@runnersworld.no

SKRIBENTER wHanne Hellevik

GRAFISK PRODUKSJON: Therese Myklebust Member Media AS www.membermedia.no

ADRESSE Runner’s World Nydalsveien 36a 0484 Oslo

RUNNER’S WORLD USA

Richard Bean Director of International Licensing and Business Development Kim St. Clair Bodden SVP/Editorial & Brand Director Chloe O’Brien Deputy Brands Director Shelley Meeks Executive Director, Content Services

TRYKK V-TAB Vimmerby

66 Idas løpemat Ida Bergsløkken presenterer bakte energibarer med søtpotet.

Simon Horne SVP/Managing Director Asia Pacific & Russia

O M S L AG E T

ABONNEMENT Returadresse: Runner’s World c/o Medievekst AS Postboks 424, Sentrum 0103 OSLO Epost: rw@aboservice.no Telefon: 67 21 79 71

SPALTISTER

HEARST MAGAZINES INTERNATIONAL

24 Miljømosjonisten Thomas Bedin om bærekraftig løping.

NESTE UTGAVE Kommer ut i uke 37

Mathilde Arneberg Abelone Lyng Askild Vatnbakk Larsen Martin Kornelius Lager Silje Fjørtoft Ida Bergsløkken Simen Holvik Thomas Bedin

Bill Strickland (Editorial director) Erin Benner (Art director)

22 Ultra uten filter Simen Holvik om livet som ultraløper.

MARKED OG ANNONSER Kent Gasmann Telefon: +47 938 13 879 kent@runnersworld.no

RUNNER’S WORLD arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund, og som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Løper: Mirjam Saarheim Fotograf: Ian Corless

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40, e-post: pfu@presse.no

00 6

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

leder Ikke bare negativt med positiv splitt Første halvår av 2021 har jeg hatt et klart løpemål. Alle som har spurt har fått et hovmodig svar om at jeg skal forsøke å karre meg under 40 minutter på mila. Jeg trur ikke ordet «forsøke» har vært med en gang, jeg har vært veldig overbevist om at detta skulle gå vegen. Så jeg meldte meg på et vårløp. Det ble avlyst. Meldte meg på et anna lokalt løp. Det ble også avlyst. Utvida søkesirkelen og fant et løp en drøy time unna. Dette så lovende ut. Seks uker til start, og mye kunne ennå gjøres med formen, men jeg hadde i litt for lang tid valgt å hoppe glatt over bud nummer én når det gjelder å komme i form: øke treningsmengden. Jeg gikk heller for idiotfeil nummer én: å øke farten, et slags desperat forsøk på en quick fix av formen. I retrospekt ser jeg at sjølve målsettinga mi var tydelig apollinsk, mens prioriteringene mine, livsførselen og tankegangen helte mer mot det dionysiske. (Hæ? Simen forklarer deg hva jeg babler om på side 22). Da det gjensto et par uker til start, begynte jeg å innse at jeg på ingen måte var i perseform. En par ganger var jeg innom tanken å droppe hele greia. Hva er vitsen med å stille opp i et løp hvis det ikke går fort nok? Men jeg er jo ikke ei sånn ei, ei som kun løper for tidas skyld, repliserte andre hjernehalvdel. Eller…?

Det viktigste er ikke å vinne, men å delta, sies det. Sier du det til en 10-åring som nettopp har tapt sin første konkurranse, er jeg redd det er fint lite trøst i de orda. Vi som har levd hakket lenger og tapt mange konkurranser på forskjellige plan i livet, vet at akkurat i løpskonkurranser gjelder faktisk den setningen. Magnus som du møter på side 42 kan skrive under på det. Da han stilte til start i et motbakkeløp – på krykker – var det ikke med intensjon om å sette personlig rekord eller vinne. Det var for å få ta del i alt det andre som inngår i startkontingenten, men som ingen arrangør vet å skilte med: samhold, fellesskap, mestring, pushing. Deltakelse handler om så mye mer enn prestasjonen, og det fikk jeg oppleve til gangs da jeg deltok i mitt første løp på ett år og fire måneder. Det var utrulig deilig å kjenne på oppsluktheten i forkant av løpet. Alt du foretar deg, gjøres med løpet i mente. På sjølve løpsdagen er det kun løpet som tar fokus, og det er godt – og uvant – å kjenne på den bobla. Mathilde skriver klokt om løping som virkelighetsflukt på side 18. Det kan være en uting, men en konkurransedag kan også være en sweet escape. Vi har til vanlig en høyteknologisk multitaskende hverdag, proppfylt av gjøremål på jobb og hjemmebane som sorteres og legges i virtuell kø i hjernen. Det slo meg hvordan ingen av disse tinga hadde streifa huet fra avreise til hjemkomst på løpsdagen. Det handla bare om å løpe. Det var nesten rørende å se det yrende startområdet. Nervøse blikk, splitter nye karbonsko på lette føtter under oppvarminga, og nesten koselig å stå og trippe i dokøa, sånn passe stressa rett før start. Første pulje satt av gårde i et forrykende tempo. Jeg tenkte at den smellen skulle ikke jeg gå på. Ikke no ku på vårslepp her. Ikke overraskende: splitten på den sårt etterlengta konkurransen endte opp med å bli like positiv som alt det andre rundt det å endelig få konkurrere igjen. Sara Škarabot Pedersen Ansvarlig redaktør

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

2 Har du måttet gå opp i størrelse på løpeskoene dine i det siste? Ifølge en undersøkelse fra College of Podiatry har den gjennomsnittlige foten gått opp to skostørrelser siden 1970-tallet. Vi mistenker også at noen løpesko, særlig lette konkurransesko, ljuger litt på størrelsen for å kunne påberope seg lettere vekt i standardstørrelsene.

85 Så mange som 85 prosent av løpere bruker selvsnakk underveis i økter og løp ifølge Runner’s World UK.

CMY

Fraser som «dette klarer du», «du er sterk», og så videre. Men altså … De resterende 15 prosentene – hva er det dere driver med?

8:49:01 Dette er den nye verdensrekorden på 4 x 400 meter for menn – i aldersklassen over 90 år.

FIND YOUR SMOOTHEST RIDE IN THE NEW GHOST 14. More miles. Less impact. The Ghost 14 is our first carbon neutral shoe. It’s a soft, light ride, now with an even lighter footprint. Because with all the sweet oxygen we breathe in on our runs, we owe it to our planet to minimise what we put out. It’s one more stride toward net zero emissions by 2040

rw-nytt

Webinar om formtopping Bli med på webinar 26. august kl 20:00 med Runner’s World og Askild Vatnbakk Larsen, og lær prinsippene bak formtopping. Til høsten åpner forhåpentligvis mange

av de store mosjonsløpene igjen. Noen har mål om å gjennomføre, andre vil vinne sin klasse, og mange er ute etter en ny personlig rekord. Felles for alle er at vi er ute etter fremgang. For å legge til rette for at du stiller i toppform til ditt store mål for høsten gjelder det å gjøre ting riktig den siste tiden før løpet. Det er i treningsarbeidet i månedene før løpet kapasiteten bygges, men for å få ut ditt fulle potensia må du vite hvordan

du topper formen din. Hva er prinsippene bak formtopping, hva sier vitenskapen og hvordan gjennomfører du det i praksis? I dette webinaret får du svar på alt dette, og sitter igjen med konkrete verktøy som gjør deg i stand til å legge opp treningen den siste tiden før løpet for å stille til start i ditt livs form. Du finner påmeldingen på runnersworldshop.no – noen dager før webinaret starter mottar du en epost med link til en digital webinarplattform.

TEST AV JAYBIRD VISTA 2 Oppfølgeren er ifølge oss enda mer tilpasset løperen, både med tanke på batteri, slitestyrke og funksjoner. Se videoen på runnersworld.no

RIKTIG UTSTYR FOR FJELLØPING

Dynafit-løper Ånung Viken gir deg de beste tipsene til sko, bekledning og utstyr til fjellturene – på runnersworld.no

FRA HYTTE TIL HYTTE I JOTUNHEIMEN

Sju løp 7. august Løperen Margrethe Fjetland Løvold speider utover fjellene rundt Stranda, hvor Stranda Fjord Trail Race arrangeres 7. august. Foto: Martin Kristoffersen

August markerer måneden som erklærer løpssesongen for åpnet. I år er terminlista ekstra fullstappet, siden mange av vårens løp er blitt flyttet til sensommeren. Ta bare en titt på hva du kan velge mellom lørdag 7. august. Tromsø Skyrace

Luftige tinder og melkesyrstinne lår kan du få ved å delta på enten 15 km, 32 km eller 57 km i Tromsø denne helga. Møkster Maraton

På den lille øya Møkster, ytterst i havgapet utenfor Bergen, kan du løpe en kontrollmålt maraton eller en ultra som går 15 runder rundt øya (63 292,5 meter for å være eksakt). Du kan også velge å springe en nautisk maraton (4,2 nautiske mil = 7814 m). Stranda Fjord Trail Race

Fjord, fjell og fint terreng. Velg mellom 25 km, 48 km eller 100 km. 10

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

Bèrghem Ultra Trail

Kan det friste med 130 eller 161 kilometer i myra på Hedmarksvidda?

Abelone Lyng tar deg med på alt Jotunheimen har å by på – på bare tre dager. Bli inspirert på runnersworld.no

KONKURRANSEERNÆRING

Norseman Extreme Triathlon

Ikke akkurat et løp du melder deg på i siste liten, men er du i området, er slitne triatleter opp Zombie Hill verdt et skue – og et heiarop. Ecotrail Oslo

Et grønt løp rundt hovedstaden, velg mellom distanser fra 10 km til 80 km. Kongsvinger Maraton

Kontrollmålt skogsløp på grusveier. Velg mellom 10 km, halv eller hel.

Silje Fjørtoft gir deg tipsene til hva du bør ha i deg dagene før et løp, og hvordan du trener på matinntaket underveis i konkurransen. Les mer på runnersworld.no

rw-nytt

Helsebarometeret IPSOS Norm har gjennomført en undersøkelse på oppdrag fra helsekostkjeden Life. Undersøkelsen ble gjennomført i januar 2021 med totalt 4577 personer i alderen 18–65 år. Her får vi en innsikt i nordmenns treningsvaner og helseprioriteringer.

29 %

31 %

16 %

1 av 10

Heldigvis oppgir

45 %

at de synes det er et spennende eller morsomt samtaletema.

Oppgir at de trener mindre i dag enn for ett år siden.

Har dratt nytte av hjemmekontoret og trener nå mer enn for ett år siden.

15 %

Forteller at de trener mer utendørs etter at pandemien slo til.

Har hengt seg på den digitale treningstrenden.

18–35-åringer opplever økt sexlyst som en effekt av trening.

Skal du konkurrer i august eller jobber du med å få opp dampen etter ferien? Del turene dine med oss, og følg og tagg både emneknagg og konto: @runnersworldnor/ #runnersworldnor

Synes det er pinlig, stressende eller vanskelig å snakke om helsa.

32 %

Av de spurte kvinnene oppgir at de får bedre selvfølelse av å trene.

@TARJEI.TREEN run 83: felt like a walrus today, literally. I guess that’s what three weeks of limited running does to you.

@SVEINERIKBAKKE I wish ... and hope ... traveling ... and running ... again ... fairly soon.

Syrefest i solnedgang Sommernattsløpet arrangeres lørdag 14. august. En flat og rask 5-kilometer i den svale sommerkvelden. Runner’s Worlds søsterselskap, Springtime Event, arrangerer Sommernattløpet langs Frognerkilen 14. august. Løpet er blitt arrangert siden 2016, med unntak av fjoråret, da det kun gikk virtuelt. Utallige personlige rekorder er blitt satt i dette 12

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

padddeflate, festlige løpet. I år går løypa fra Fillipstadkaia og langs Frognerkilen, med vending ved skateparken innerst i kilen ved Bygdøy. Sjekk sommernattslopet.no for påmelding og info.

@MONA_RUNS_YOUNG I motvind skal man bli sterkere, men akkurat nå føles det som om det blåses motvind fra alle kanter. Nå ble det bråstopp og mest sannsynlig minst tre måneders rehabilitering før jeg kan løpe igjen. Det kjenner jeg var en utrolig vanskelig beskjed å få nå. Til tross for smerter var jeg nå inne i en fantastisk fin periode.

rw test

MIZUNO.NO

Puma Deviate Nitro Elite Racer Latterlig lett, men ingen lettvekter. Deviate Nitro Elite Racer er Pumas mest rendyrkede konkurransesko til nå. Vekten er på imponerende lave 189 gram for herrer og 160 gram for damer. Etter noen løpeturer i denne er vi svært positivt overrasket over responsen, særlig når vi skrur opp farten et hakk. Første testtur var en lengre tempoøkt på asfalt. Beina var helt fine etterpå og dagen etter, så til tross for at dette er en lett og rask konkurransesko, oppleves den noe mer skånsom enn andre mer aggressive racingsko. Dropet på åtte millimeter er også ganske ”snilt”. Trygg og rask Karbonfiberplaten som ligger i mellomsåla går langs skoens fulle lengde, i motsetning til mange andre karbonsko som kun har plate i forfoten. Dette bidrar til en litt stivere sko, men også masse respons. Mellomsålas oppbygging med skum-plateskum under hele foten, bidrar også til at det føles trygt og stabilt å lande både på forfot og hæl, selv i rask fart og selv i nedoverbakker eller krappe svinger. Noen av karbonfiberskoene på markedet i dag gir en mer ustabil ltrampolinefølelse og krever sitt av både legger og ankler. Disse modellene kan det føles noe utrygt å løpe på ujevnt underlag med, som gammel, hullete asfalt eller gruspartier. I Deviate Nitro Elite Racer føler du deg til sammenligning

tryggere, skoen gir en stødig og lett plattform både i fotisett og fraspark.

Nytt skummateriale Skummet som omslutter karbonfiberplaten i mellomsåla er helt nytt og heter Nitro Elite Foam. Dette er et lettere og mer responsivt skum enn det tradisjonelle Nitro-skummet som du finner i de andre modellene i kolleksjonen.

Det er fristende å løpe alle økter i denne etter at man har brukt den én gang. En såpass rendyrket konkurransemodell bør «spares» til kvalitetsøktene og konkurransene for at du skal kunne ha glede av dem når det virkelig gjelder. Det er også i god fart de kommer best til sin rett.

Komfort og grep Yttersåla i Pumas lette gummimateriale, Pumagrip-LT, kommer godt med på grus, våt asfalt og tartandekke. Gummien oppleves også slitesterk. Overdelen er florlett og omslutter foten godt. En av testerne mener den har bedre passform enn lignende sko, særlig rundt forfoten, og berømmet skoen for tett, men behagelig passform selv på lengre økter. Skoen er liten i størrelsen, og man vil nok måtte gå opp en størrelse, spesielt hvis man har en litt bredere fot.

Jo raskere, desto bedre Alt i alt er Puma Deviate Nitro Elite Racer en morsom sko å løpe i, takket være den lette vekten og den gode responsen.

Vekt: herre: 189 gram (US 9), dame: 160 gram (US 7) Sålehøyde: 36 mm/28 mm Drop: 8 mm I salg i Norge (Löplabbet) fra 15. august.

WAVE SKY 5

Maksimal demping og komfort på asfalt, grus og mølle 14

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

rw test

Huawei Watch Fit Elegant

Huawei viderefører kvalitet i nett forpakning i denne klokka. Her får du avanserte analyseverktøy som måling av oksygenmetning i blodet, stressmåling, interaktive treningsprogrammer og søvnmonitorering. Loggfør alt fra fisketur til fallskjermhopp Den nette klokka er utformet med en responsiv og klar touchskjerm, og én enkel knapp på siden. Her får du hele 96 ulike treningsmoduser: Alt fra de tradisjonelle gå, løping og sykkel, til mer utradisjonelle som rulleskøyter, rokkering, fiske, rafting, aking, strikkhopp, fallskjerm og BMX. Klokka virket nøyaktig på distanse og fart sammenlignet med andre klokker.

God oversikt

Nyheten Huawei Watch Fit Elegant fungerer veldig godt som en mindre avansert treningsklokke for løpenerden, samtidig som den har en rekke analyseverktøy for helsenerden. Prisen er lav og batteritiden lang.

Testeren synkroniserte klokka opp mot Huawei Health App på Huawei-telefonen, som også kan lastes ned på andre telefoner. Den er enkel å bruke, og man får god oversikt over alle målingene klokken gjør.

Søvnmonitorering Den 27 gram lette klokka er ikke ubehagelig å bruke på natten, om man ønsker å bruke den

ANSWER ADVENTURE VISTA 2

til å måle søvnkvaliteten. Her gir Watch Fit Elegant deg en god oversikt og bra med tilbakemeldinger på søvnen. Du har også tilgang på over 200 vitenskapelige råd som kan hjelpe deg med å forbedre søvnkvaliteten.

Øktforslag og instruksjoner Watch Fit Elegant vil passe veldig godt til de som ønsker å starte opp med trening og er på jakt etter en enkel klokke som viser tid, distanse. Klokka gir deg gode forslag til løpeøkter, med instruksjoner om hvordan du skal utføre økta, og styrkeøkter der du kan se på skjermen hvordan øvelsen skal utføres, samtidig som den tar tiden. Du har tilgang på 13 løpekurs, og du kan velge å få instruksjoner og tips underveis i økta. Klokka gir deg også pusteøvelser – kjekt om man trenger å ta noen dype pust i en hektisk hverdag.

Lav pris, lang batteritid For den gunstige prisen på 1390 kroner, og med en batterikapasitet på opp til 10 dager, er dette absolutt et elegant alternativ. Alt i alt er Huawei Watch Fit Elegant en klokke som vil kunne være med på å gi deg motivasjonen som trengs for å komme i gang med den aktiviteten du ønsker.

VISTA 2 Featuring SurroundSense with ANC Get in the zone when you want to, stay safe and aware when you need to. jaybirdsport.com

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

Ta et krampetak og få i deg nok magnesium

A V M AT H I L D E A R N E B E R G

Lite magnesium i jordsmonnet og påvirkning fra kjemikalier i landbruket har ført til at de færreste får i seg nok magnesium.

En tur mot alt?

Magnesium er som kjent viktig for muskelsammentrekning, men visste du at det også er viktig for blant annet skjelettet, nervesystemet og energiomsetningen? Og vet du hvorfor magnesium kan hjelpe deg dersom du sliter med kramper når du er ute på løpetur?

LØPER DU FOR Å OPPNÅ GODFØLELSEN, ELLER LØPER DU FOR Å FLYKTE FRA UBEHAGELIGE FØLELSER?

Magnesium får kalsium ut av cellene

Virkelighetsflukt

Graver du litt dypere i forskningen som er tilgjengelig på nettet, er det enkelte teorier som viser til at trening også kan bli en virkelighetsflukt. En artikkel fra psyko18

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

Etter et lite oppgjør er løpeturene igjen det positive høydepunktet i hverdagen, og ikke en virkelighetsflukt. Foto: Sondre Fassbender

I 2020 skrev MATHILDE ARNEBERG om veien mot maraton i Runner’s World. Denne gang er det en helt ny reise hun tar oss med på, nemlig svangerskapet. I denne spalten skriver hun om en annerledes treningshverdag og alt det en graviditet fører med seg av overraskelser og utfordringer. @mathildearneberg

Foto: Sebastian Ramirez / Westli Consulting AS

Mitt svangerskap har ikke bare vært fylt av forventinger til hvordan kroppen skulle fungere rent fysisk. Jeg har også hatt mange forventninger knyttet opp mot hvordan det psykiske skulle utspille seg. Forventingene, gledene og alt det andre som skal følge med når man er så heldig å få bære frem et barn. Vi blir alle påvirket av sosiale medier. Der flommer det over av innhold hvor kommende mødre tar til tårene av glede både av positive graviditetstester og når man får vite hvilket kjønn den lille i magen har. Hvordan blir det egentlig når man ikke blir like begeistret som man gjerne skulle ønske? Ikke misforstå. Jeg føler meg ekstremt privilegert som får muligheten til å bære frem et barn. Alt ser ut til å stå bra til med den lille på ultralyd, og det er en glede å kjenne livet som vokser i magen. Allikevel har ikke hodet hengt like bra med på denne reisen som kroppen. Hvordan pleier du å håndtere en kjip dag? Som leser av Runner’s World er det jo ikke utenkelig at du har tatt deg en løpetur? Det gjorde jeg også. Og de dagene jeg ikke løp, så gikk jeg. Frisk luft, fysisk aktivitet, få opp pulsen – det har jo alltid hjulpet? Ut i tidlige morgentimer før resten av Oslo har stått opp. Bare litt mer tur så blir alt sikkert bra, tenkte jeg. Så å si alt man leser på nettet tilsier jo at fysisk aktivitet er bra for den psykiske helsen. Aktivitet og frisk luft brukes i mange sammenhenger som behandling. Kroppen min har definitivt ikke hatt vondt av bevegelsen, men på et tidspunkt måtte jeg innse at kilometer på kilometer med joggesko kanskje ikke er løsningen på alt.

logisk.no beskriver det som kalles lidenkapsmodellen. Løper du fordi du føler du bør, eller er du en som løper fordi du er en løper? Jo mer identifisering, desto mer godfølelse, hevder lidenskapsmodellen. En annen modell, som har blitt utviklet innenfor dette område, kalles eskapismemodellen. Denne baserer seg på at den følelsesmessige profitten avhenger av hvordan man bruker en aktivitet for å regulere følelser. Løper du for å oppnå godfølelsen, eller løper du for å komme bort fra en vond følelse og tung hverdag? Disse to modellene kombinert, viser til at man begynner å se at det er motivasjonen bak treningen som bestemmer i hvilken grad du skal ha et godt psykologisk utbytte. Jeg måtte rett og slett stoppe litt opp. Sette meg ned og puste litt med magen. På et tidspunkt innså jeg at løpingen ikke var nok for å senke forventingene jeg hadde til alt rundt svangerskapet. Når skoene var på og podkasten lastet ned fløy tankene litt bort, men effekten var kortvarig. Når endorfinene hadde lagt seg, kom tankene tilbake. Skuffelsen rundt det å ikke føle graviditeten slik jeg hadde håpet på, kom snikende tilbake. Jeg måtte ta et valg. Valget falt på å oppsøke en psykolog. Kanskje noe av det lureste jeg har gjort de siste syv månedene, både for min egen del, for mini i magen og de rundt meg. Samboeren kunne få være kjæresten min, uten å også måtte være hobbypsykolog for de tankene som dukket opp i en jevn strøm. Løpeturene kunne få bli det positive høydepunktet i hverdagen uten at det ble brukt som en virkelighetsflukt. Dette er på ingen måte et forsøk på å si at trening ikke kan være et fantastisk bra verktøy i hverdagen for å påvirke den psykiske helsen. De positive effektene av fysisk aktivitet er definitiv større enn de negative. Treningen for min del påvirker humøret mitt, det gir meg glede, bedre søvn og ikke minst er det en sosial arena. Allikevel tror jeg noen ganger at man må tørre å være litt ærlig med seg selv. Løper du for gleden av å løpe, eller kjenner du deg litt igjen i å bruke løpingen for å rømme fra utfordringene du står overfor? Mange benytter seg av personlig trener for å trene det fysiske, men ikke glem viktigheten av å trene det psykiske. Løpeturene for min del har absolutt gitt meg en større godfølelse etter at jeg la det bort som en virkelighetsflukt.

Magnesium er viktig for kroppens kalsiumhåndtering. Kalsium strømmer inn i cellene og magnesium leder det ut igjen. Uten tilstrekkelig magnesium vil kalsium hope seg opp inne i cellene og gjøre dem forkalket. Kalsium er viktig for normal muskelfunksjon, men den må være på rett plass. For mye kalsium på innsiden av cellen kan være med på å forklare hvorfor magnesiummangel kan føre til kramper. Flere forskere mener også at dette er en direkte årsak til betennelser inne i cellene.

Denne prosessen kan være en del av forklaringen på hvorfor mange eldre i Norge sliter med både benskjørhet og forkalkningsproblematikk. Vi har nok kalsium i kroppen, men skjelettet er fortsatt svakt. Får vi ikke kalsium dit det skal være vil det hope seg opp å gi oss flere helseutfordringer. Energi

ATP er cellenes energimolekyl. ATP er kun biologisk aktivt når det er bundet til magnesium. Lave magnesiumnivåer kan derfor ha sammenheng med lavt energinivå. Magnesium er også en essensiell kofaktor i både nedbrytning og nydanning av glukose, i fettmetabolismen og i proteinsyntesen. Det finnes studier som viser at høyere inntak av magnesium kan forbedre insulinresistens hos de med lav magnesiumstatus.

Magnesium bidrar til normal nerve- og muskelfunksjon

Hver eneste bevegelse vi gjør krever magnesium. Magnesium bidrar nemlig til den elektriske spenningsforskjellen over cellemembranen i nerve- og muskelceller og er viktig for ledning av nerveimpulser. Dette er igjen med på å styre musklenes evne til avslapning. Magnesium bidrar i over 300 enzymreaksjoner i kroppen

Magnesium inngår i over 300 metabolske prosesser i kroppen. Magnesium bidrar enten direkte i enzymreaksjonen som forbindelse mellom substrat og enzym eller som en katalysator som øker hastigheten på enzymreaksjonen.

FUNFACT:

Koden RUNNERS gir deg10 % avslag i nettbutikken

Visste du forresten av magnesium også er med i produksjonen av søvnhormonet melatonin? Dette gjør at magnesium kan bidra til bedret restitusjon etter trening.

www.sanomega.as

ANNONSE

• • • • Venter på godkjenning av annonsen

TO OPPGRADERINGER FRA ON

Løp opp på din lokale fjelltopp Den tredje versjonen av Cloudventure legger til rette for nye eventyr, og lanseres samtidig som On inviterer til høydemetersanking på Strava.

Løpemerket On lanserer nå tredje generasjon av terrengskoflaggskipet Cloudventure. I den forbindelse inviterer de også til den årlige Strava-utfordringen Run You Local Mountain. TIL TEKNISK TERRENG

Fra de sveitsiske alper og til alle fire verdenshjørner – Cloudventure har løpt over mange steiner, stier, stepper og svaberg siden debuten i 2016. Nå er tredje versjon av skoen ute, med oppgraderinger som gjør det enda mer effektivt å utforske nye destinasjoner. Den oppgraderte Cloudventure passer til løpere på leting etter en lett terrengsko – enten det er med tanke på treningsøkter på flytstien eller om du stiller på startreken i et terrengløp. Cloudventure kommer best til sin rett på teknisk krevende underlag, i bratte klatrepartier og steinete terreng. Når presist fotarbeid kreves, er denne skoen en trygg følgesvenn.

SANK HØYDEMETER PÅ STRAVA

BAKKEKONTAKT

– Denne tredje versjonen av Cloudventure er uten tvil den skoen som er mest rettet mot prestasjon. Vi forbedrer alltid produktene våre basert på tilbakemeldinger fra utøverne våre, og det er intet unntak med Cloudventure. Her har vi finjustert flere av skoens komponenter for å kunne tilby bedre bakkekontakt og mer beskyttelse på løpeturen, forteller Sebastian Hage, Outdoor Product Manager hos On.

Lanseringen av tredje generasjon Cloudventure sammenfaller med lanseringen av Ons tredje Strava-utfordring, Run Your Local Mountain. Alle Strava-løpere kan delta i denne utfordringen mellom 12. og 18. august. Her er målet å samle så mange høydemeter som mulig. I fjor nådde vi målet om 40 millioner høydemeter til sammen, så i år er den kollektive målsettingen satt til 60 millioner høydemeter. Bli med og jobb deg oppover – enten det er en fjelltopp, en liten kolle eller trappene i en skyskraper.

Fart for alle Ons mest populære sko har fått høyteknologiske oppgraderinger som garanterer at du finner flytfølelsen. Cloudflow er en av signaturskoene fra det sveitsiske løpemerket On. Den er lett, den er veldempet, den er med på både fartsfylte økter og rolige langturer. Siden lanseringen i 2017 ble den raskt en av de mest populære On-modellene. Nå er versjon tre her – Cloudflow 3 Team Norway. Ikke bare har den fått en rekke oppgraderinger, den er også den offisielle skoen for Norges OL-utøvere i Tokyo.

En ny Slingshot Speedboard®-plate er gjemt inne i mellomsåla av CloudTec®, noe som både gir bedre respons i frasparket, samtidig som det ivaretar Ons ikoniske løpsfølelse.

Forbedret overdel og hælkappe Denne tredje versjonen av skoen har fått små oppgraderinger som utgjøre store forskjeller. Den nye overdelen gir skoen en mer strømlinjeformet look, men også sømløs komfort. 70 prosent av overdelen er laget i resirkulert polyester. Hælkappen har også fått en forbedret utforming som sikrer at foten sitter trygt på flass, selv i krappe svinger.

Overdelen er inspirert av den raske broren, Cloudventure Peak. Den puster godt og gir en god passform. Et pluss er at den er laget av 70 prosent resirkulert polyester.

Allsidig En av grunnene til at Cloudflow er blitt så populær, er allsidigheten. Denne tredje generasjonen løfter dette enda et hakk ved å

On Cloudventure er i salg fra 12. august

gi deg muligheten til å ta med Cloudflow ut i all slags vær. Yttersåla har nemlig fått en ny gummiblanding og et nytt sålemønster som sikrer suverent grep på våt asfalt og sleipe partier.

– Sammen om de store prestasjonene» er Olympiatoppens filosofi. Våre partnere er også inkludert i dette «sammen».

Valgt av OL-troppen Ikke bare er Cloudflow utviklet sammen med eliteløpere – du kan også se den på pallen i OL. Olympiatoppen har lenge hatt et tett samarbeid med On, som er skopartner for Norges OL-tropp i Tokyo.

Olympiatoppen ønsker å bidra til utvikling hos våre samarbeidspartnere, og vi ønsker at våre partnere skal stimulere til utvikling i Olympiatoppen. On er en slik partner. De er i front i utvikling og innovasjon internasjonalt innenfor det tekniske segmentet av sko, sier Tore Øvrebø, toppidrettssjef ved Olympiatoppen.

Cloudflow 3 Team Norway er årets utvalgte sko for våre olympiske superhelter.

Den olympiske versjonen, Cloudflow 3 team Norway, er å finne hos Anton Sport og Sport 1.

www.on-running.com

Fornuft vs instinkt FORNUFTEN JOBBER MOT INSTINKTET, SÆRLIG NÅR INSTINKTET DITT SIER AT DU SKAL LØPE 2600 KILOMETER PÅ 30 DAGER. MEN, FORNUFT FOR ENHVER PRIS UNDERGRAVER LIVET. SÅ OM DU LURER PÅ HVORFOR – ER SVARET DERFOR.

Prosjektet Norge På Langs gikk fra å være en instinktiv trang til å bli et strukturelt planleggingsprosjekt. På et tidspunkt hadde Apollo overtaket på Dionysos. Den delikate balansen seiret til slutt. Foto: privat / Illustrasjoner: Nanna Guldbæk

Når jeg skriver dette er det under ti dager til jeg skal

løpe fra Nordkapp til Lindesnes. Et tungt regnvær dunker mot vinduet. Det er grått. Jeg sitter og tenker. Datoen for avreise lyser mot meg. Hva har jeg gjort? Hva har jeg begitt meg ut på? Hva har jeg satt i gang? Gidder jeg dette? Løpe tolv timer hver dag i regnvær. Og ikke minst hvorfor? Når du leser dette så vet du hvordan det har gått. Uansett hva som har skjedd med Simen og prosjektet, uansett om han klarte hele strekningen på under tretti dager eller måtte bryte, så ga han seg helt og fullstendig hen og satset.

Hvorfor

Når man setter i gang med slike enorme prosjekter/ drømmer, så er det viktigste av alt at det kommer innenfra. At du har et ærlig og godt forankret hvorfor. 22

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

For å forklare mitt hvorfor så må vi to år tilbake i tid. 27. mai 2019 klokken 11:47 skriver jeg følgende til treneren min, Sondre Amdahl: «Jeg har en tanke surrende i hodet som jeg bare må lufte. I forbindelse med kreften og alt det der … så føler jeg en trang til å gjøre noe ekstremt, en trang til å oppleve en langvarig smerte eller rett og slett komme nærmere sjelen, hvis du skjønner.» Denne korte mailen var starten på prosjektet. Når folk spør meg om mitt hvorfor, så tenker jeg mye tilbake til den mailen. Husker veldig godt at jeg skrev den, hvilken dag det var og hvor jeg var både fysisk og mentalt. Apollon og Dionysos

For å forstå denne «trang til å oppleve en langvarig smerte», så har jeg funnet en god forklaringsmodell i de

A V S I M E N H O LV I K

«Sakte, men sikkert dreide prosjektet i en retning med mindre struktur og mer spontanitet» greske gudene Apollon og Dionysos, og filosofen Friedrich Nietzsche sin tolkning av begrepene apollonisk og dionysisk. Apollon er i gresk mytologi representant for det rasjonelle, for struktur og logikk. Dionysos var en fruktbarhetsgud, en gud for høstingen av vindruene, vinproduksjon, rituell galskap og ekstase. Friedrich Wilhelm Nietzsche (1844–1900) var tysk filolog, filosof og musiker. Kjent for ideer og begreper om «evig gjentakelse», «Gud er død», «Overmennesket». Nietzsche sin bruk av begrepene apollonisk og dionysisk ble først utviklet i hans første bok Tragediens fødsel, som ble gitt ut 1872. Deretter ble dette filosofiske begrepsparet videreutviklet i hans senere bøker. Jeg har den siste tiden fått en veldig sans for Nietzsche sine tanker og ideer, og det har blitt noen timer med podkaster og lydbøker på mine lengre turer. Noen av hans prinsipper og angrep er jeg helt uenig i, mens andre av hans filosofiske tanker treffer meg midt i kjernen. Uansett, han får meg til å tenke. Nietzsche mener Apollon og Dionysos kan ses på som en splitt, som to drifter, to sider av mennesket som kjemper mot hverandre hele tiden. Dionysos er kunsten, det å gi seg hen til driftene, til livet. Fremme livet, leve ut det ekstatiske, gi seg hen, kaos, rus. Mer i kontakt med sansene, gjøre det man har lyst til. Gi mer faen! Apollon er logikken, det rasjonelle og representasjonen. Ønsket om å skape orden. Da jeg skrev den mailen i 2019, hadde jeg et sterkt behov for å komme mer i kontakt med livet. Leve ut. Være til stede. Følge instinktene. Jeg ville kjenne på kunsten, ville komme mer i kontakt med sansene. På det tidspunktet hadde jeg et behov for å leve ut en dionysisk rus. Der og da bestemte jeg meg. Å løpe Norge på langs ville føre meg nærmere akkurat dette. Vippepunktet

Etter hvert som tiden gikk, ble det mer og mer struktur. Det ble planlegging, det ble logikk og større innslag av rasjonalitet. Mer moral. Prosjektet endret karakter. Var ikke lenger snakk om å bare «gi seg hen». Apollon brøt inn og tok mer og mer over. Balansen hadde endret seg – og vippet over. Etter hvert som prosjektet skled fremover mistet jeg litt av gløden. Det ble mindre dionysisk. Den opprinnelige ideen om å komme mer i kontakt med sansene ved å bare løpe hadde forsvunnet i det fjerne. Jeg begynte å miste lysten på hele prosjektet etter hvert som den mer hverdagslige logikken kom inn. Jeg hadde fjernet meg mer bort fra mitt opprinnelige hvorfor.

Med alt det praktiske som måtte gjøres og planlegges, er det jo naturlig at Apollon var en hjelpende energi. Det har vært mye omkring planleggingen og gjennomføringen som bare måtte gjøres. Det er ikke bare å springe i vei. Planleggingen har tatt veldig mye tid, faktisk mye mer enn selve løpetreningen. Noen ganger har det helt tatt fokus bort fra det store eventyret og fra gleden i hele prosjektet. Det tok også litt tid før jeg innså at denne balansen hadde forsvunnet. Jeg begynte å tvile. Innså at hvis jeg ikke kom tilbake til kjernen til mitt hvorfor, så ville det ikke være noe poeng i å prøve dette. Det er ingen grunn til å løpe 2600 kilometer på 30 dager hvis du ikke gjør det av en naturlig glede – følger driftene, følger instinktet. Hele poenget var jo at jeg skulle finne livsviljen ved å komme mer i kontakt med sansene. For å oppheve meg selv i løpingen. Jeg måtte omstrukturere. Måtte fjerne litt av strukturen. Jeg måtte tilbake til å fremme det levende og ikke det døde. Forholdet Apollon-Dionysos måtte endres. Balansen måtte gjenopprettes. Jeg måtte jobbe for å finne den perfekte harmonien. Jeg begynte sakte, men sikkert å dreie prosjektet bevisst i en retning med mindre struktur og mer spontanitet. Nietzsche skriver: Fornuften jobber mot instinktet. Fornuft for enhver pris er en farlig makt som undergraver livet! Min vei

Selve løpingen, det fysiske behovet og frihetsfølelsen, har holdt drømmen og inspirasjonen oppe. Etter lange perioder foran dataen med e-poster, gjennomgang av ruten, regnskap, sponsorkontrakter, treningsopplegg, bestillinger, reklame, foliering av bil, og så videre, har det alltid vært forfriskende med en lang, lang løpetur. Da var jeg tilbake i selve leken og gleden, i det skapende og livgivende som driver meg, uansett prosjekt eller ikke. At jeg kan være meg har vært viktig, selv om noen synes det er utafor og kontroversielt for en landslagsløper å se frem til en eller flere kalde øl, eller å innta karbohydrater som wienerbrød, sjokolade og pølser langs veien istedenfor gel og sunne drikker. Alle har sin egen vei. Det innbyrdes forholdet mellom det apolloniske og dionysiske er delikat. Mellom fornuft og instinkt. Mellom frihet og ansvar. Der en plass ligger mitt hvorfor og derfor. Den indre reisen har vært lang. Den var kanskje lenger enn selve turen. Gleder meg nå bare til å komme i gang, kjenne den indre gløden, følge instinktene, ha en god harmoni. Frykter intet!

ULTRALØPER SIMEN HOLVIK (44) er tidligere norgesrekordholder på 100 miles og har løpt hele 253.355 kilometer på 24-timersløp. Ved siden av jobber han fulltid med IT innenfor energi. Simen er enkemann bosatt i Stavanger med barna på ni og elleve år, og skriver i denne spalten åpent og ærlig om (ultraløper)livet. @simenholvik

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

AV T H O M A S B E D I N

Ta et skogsbad: Pust inn skogens atmosfære, rens tankene og gi kroppen hvile.

Det japanske fenomenet Shinrin-yoku, som direkte oversatt betyr skogsbading, kan være en fredfull restitusjonsaktivitet også for løpere. Foto: Adobe Stock

Finn balansen med skogsbading KAN SKOGSBADING VÆRE NØKKELEN TIL BEDRE FORM OG MER OVERSKUDD OGSÅ FOR LØPERE?

Fenomenet Shinrin-yoku, skogsbading, oppstod i Japan på 1980-tallet. Midt i den verste jappetida jobbet mange japanere seg halvt ihjel (noen ganger helt også). Å vandre i skogen i totalt stillhet og la seg omfavne av skogens stressdempende atmosfære ble en medisin for takle lange og krevende arbeidsdager. Skogsbadinga «kom» til Norge for noen år siden og det arrangeres organiserte badeturer flere steder i landet. I skogsbading er det å være ute i skog 24

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

og natur helt sentralt, og terapiformen henter elementer fra både mindfulness og meditasjon. Fra tidsklemme til treklemming

Tidsklemme og stress er det fortsatt mulig å kjenne seg igjen i. Noen ganger er det en utfordring å få ryddet tid til trening, selv om noen mener at det bare er å prioritere riktig. For mange kan løpinga fungere som en slags mental sikkerhetsventil: Den

renser opp i hodet og gjør det lettere å stresse ned. Men, alle som løper vet at hvile og restitusjon også er helt sentralt for å få framgang i treninga for å unngå å bli overtrent. Kan skogsbading ha noe for seg her? Treningsfri i det fri?

Ofte skiller vi mellom aktiv hvile, det vil si å trene med veldig lav belastning, og det å ha helt treningsfri, som innebærer at du ikke trener og ellers ikke anstrenger deg

fysisk. (Husk at det ikke bare er løpinga som bidrar til belastning på kroppen. Noen koser seg med oppussing, men for normale folk vil ikke oppussing kvalifisere til betegnelsen «treningsfri». Det er faktisk ganske fysisk krevende. For ikke å snakke om den mentale belastningen det ofte fører med seg). En skulle kanskje tro at det er den skikkelig harde treninga som er vanskeligst å få gjennomført, men erfaringsmessig er det mange som sliter/slurver med å trene rolig nok og med lav nok belastning på kroppen. Selv om det står restitusjon på treningsplanen er det utrolig fort gjort å få for høy puls i disse øktene. Du synes det går i sneglefart og kanskje du løper sammen med noen andre som drar opp farten (De har jo ikke nødvendigvis restitusjon på planen sin ...). Resultatet kan bli at man bryter ned kroppen i stedet for å gi den tid til å bygge seg opp. Klar, ferdig, GÅ.

Hvis du opplever at det er vanskelig å løpe og samtidig holde pulsen lav nok, kan det være en idé å tvinge seg selv til gå. Ja, selv lesere Runner’s World kan ha godt av å gå noen ganger. Når du praktiserer skogsbading har du en unnskyldning for å ikke løpe. Det strider mot hele poenget av aktiviteten. Du kan til nød gå, men aller helst bør du bare legge deg ned i mosen og puste inn hyfer, jordlopper og en uheldig maur som bare var på feil sted til feil tid.

Kom i gang med skogsbading på 1-2-3 Egentlig er skogsbading så enkelt at det nesten virker litt overflødig med tips. Du gjør som du vil, og det kan egentlig ikke bli feil. Hvis du vil la deg inspirere av hva andre har gjort så kan du vurdere om du kan tenke deg å gjøre noe av dette:

Fred

• Gå som du er. Ingen krav til utstyr og bekledning. • La klokka og mobilen ligge hjemme. Gi omgivelsene full oppmerksomhet. • Gå hjemmefra hvis du har natur i nærheten av der du bor. La bilen stå hvis du kan. • Ikke gå langt. Noen hundre meter holder. • Ta en avstikker fra favorittstien din og beveg deg inn i det «ukjente». • Hvis du er av den skravlete typen: Gå alene. • Hvis du ikke er av den skravlete typene: Gå alene. • Hvis dere er flere sammen kan dere avtale at ingen har lov til å si noe de nesten 15 minuttene. Den som ikke klarer å holde dette må møtes med sterke sanksjoner av typen: Treningsfri en hel uke. Da lærer man fort. • Ikke planlegg hvor du skal gå. Trodde aldri jeg kom til å skrive denne setningen, men: Ikke bruk kart. Gå på måfå og la nysgjerrigheten din lede deg gjennom skogen. Prøv å ikke være så nysgjerrige at det lokale Rød Kors-hjelpekorpset får noe å gjøre akkurat denne dagen.

– – ligge blikkstille i bekkeoset ei natt i juli,

Å være en nøkkeblomme i stille tjenn i skogen, det måtte være noe – –

Det virker å være stor enighet blant forskere om at det å være ute i naturen er positivt for sinnet vårt. Faktisk viser studier at bare det å se et tre fra vinduet der man bor kan ha en positiv effekt. Det er med andre ord ingen grunn til panikk om du ikke har spektakulær norgesreklame-natur rett utenfor døra. All natur duger! Poenget er at du bruker tid i naturen, beveger deg rolig og slapper av. Ha det på (skogs)badet!

ligge med det reine liljeansiktet tålmodig vendt mot stjernene, søstrene på himmelsjøen, bare være, bare la den store gåta være sitt eget svar. Hans Børli THOMAS BEDIN trives best i skogen og har løpt orientering siden han var liten. Han er naturfagslærer med hjerte for miljø og bærekraft. I denne spalten skriver han om løping, bærekraft, miljø og sånn.Følg bloggen hans på runnersworld.no. Bli inspirert til å løpe og leve enda litt mer bærekraftig. green.man.runs

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

Enten du vil løpe med startnummer eller om du ønsker å utforske på egenhånd – her er en guide til løping i det som må sies å være verdens vakreste område. Vi tok turen til The Arctic Triple Lofoten Ultra Trail for å sjekke ut løpemulighetene, og få noen tips til andre spektakulære løpeturer av erfarne Lofotfolk. TEKST: ABELONE LYNG FOTO: IAN CORLESS

– utsikt uten sidestykke

LØPEGUIDE → Majestetiske fjell, frodige daler, kritthvite strender, måkeskrik, lukten av hav og hus der du ikke skulle tru at nokon kunne bu. Det er Lofoten i et nøtteskall. Øygruppa ligger 68 grader nord – hvor sola aldri går ned fra slutten av mai til midten av juli. → For løpere er øygruppa blitt et yndet sted for å sanke høydemeter belønnet med utsikt uten sidestykke. Fjellene i Lofoten består av eldgammel berggrunn, faktisk noe av landets eldste – så mye som to milliarder år gammel. Under istidene gravde breer seg ned i berget og dannet et alpint landskap med dype botner atskilt av skarpe kammer og spisse tinder. → Higravtind er med sine 1146 meter Lofotens høyeste fjell, men Lofoten byr på uendelige valgmuligheter når det kommer til fjelltopper å besøke. Her kan du velge alt fra ekstreme klatreruter til relativt «snille» fjell som passer folk flest. → Navnet Lofoten kommer av gammelsvensk ló, ’gaupe’, og norrønt fotr, ’fot’; opprinnelig brukt om Vestvågøya, som ja – med en dose godvilje – kan minne om en gaupefot.

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

Den perfekte bakhage Det var her hun vokste opp, og det var hit hun returnerte i voksen alder. – Lofoten er et løpeparadis, sier Mirjam Saarheim.

elv om Mirjam har bodd deler av livet i andre deler av landet og verden, førte hjertet henne hjem til Lofoten. Hun vokste opp med fjell rundt seg og har alltid trivdes der. −Jeg var veldig aktiv som barn. Jeg har alltid likt å klatre, hoppe fra sten til sten og løpe. Jeg var mye ute på tur i fjellet sammen med familien min og var vant til å bevege meg i fjellet, forteller hun. Skyrunning

Det var først i 2015 at Mirjam begynte med Skyrunning for alvor. Da deltok hun på det første løpet oppe i Lofoten, det går over de fem byfjellene rundt Svolvær. – Etter det har det bare blitt flere og flere løp. I år skulle jeg egentlig ha vært med i EM i Skyrunning! Men bare egentlig. Kombinasjonen av pandemi og skader satte en stopper for den internasjonale mesterkspasdebuten, men Mirjam er heldigvis på vei tilbake, og har flere løpsplaner for 2021. – Jeg håper på en like god sesong i år som i fjor. Da vant jeg flere konkurranser og slo flere løpere, løpere som jeg ikke trodde jeg hadde sjans til å vinne over. Det var jo litt gøy, ler hun. I år har hun blant annet meldt seg på Stranda Fjord Trail Race og Snowdon Skyrace i Wales. Flott helårsforhold

På vinterstid trener Mirjam mest ski (skøyting) og randonee. Men hun holder løpingen litt i gang gjennom vinteren. Sommerstid er det løping opp og ned fjell som gjelder. Og i Lofoten mangler hun ikke fjelltopper å velge blant. – Det kommer an på hvor mye tid jeg har til rådighet og hva slags økt jeg er ute etter, for det er jo utallige muligheter her, ler Mirjam. Hvis hun skal ha en distanseøkt, velger hun gjerne et fjell med litt flere høydemetre. Da hender det hun tar bilen og kjører til et annet sted på øya. – Men hvis jeg ikke har så mye tid, er Tjeldbergtind mer enn bra nok. Dit løper

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

«Rulten er på en måte mitt Mount Everest. Det er ikke en løpstopp, her må du g

klyve i mange timer. »

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

MIRJAMS TOPP TRE LØPETURER I LOFOTEN: → High 3 i Svolvær: Start i Svolvær, løp opp Fløya og følg eggen tilbake ned mot Djevelporten. Så følger du skilt videre mot Blåtinden. Det er en kjempefin topp, men det er få turister som tar turen opp dit. Fra Blåtinden følger du sti over mot Tuva og derifra ned mot Svolvær igjen. Det er en kjempefin runde med fantastisk natur. Har du lyst til å utvide turen kan du løpe over mot Jomfrutindan også.

jeg rett fra hagen min. Og selv om ikke fjellet er så høyt, så får jeg en god økt ut av det. Favorittene

Mirjam har ett favorittfjell, eller to faktisk: Rulten og Geitgallien. – Rulten er på en måte mitt Mount Everest. Det er ikke en løpstopp, her må du klyve i mange timer. Og du må ha guide. Men det er et utrolig flott fjell! Geitgallien er en bedre løpstopp. Og fra toppen får du en helt spektakulær utsikt. Jeg har et litt spesielt forhold til det fjellet. Da jeg vokste opp så jeg rett på det fra huset mitt. Og jeg husker fortsatt første gang jeg besteg Geitgallien. Da var jeg ikke veldig gammel, men vi gikk opp igjennom skodda på nattestid

og kom opp over skydekket og der ventet midtnattsolen og lyste opp alle fjelltoppene rundt oss. Det var helt fantastisk! Lofoten er et paradis for folk som liker å løpe i fjell om sommeren og stå på ski om vinteren. Om du liker skyrunning, finner du ikke en bedre lekeplass. Det er klart, Lofoten kan by på mye vær og vind. Det er ikke uvanlig at vi våkner til nysnø på fjelltoppene midtsommerstid. Og når skodda legger seg ser du ikke hånda fremfor deg, men det er en del av sjarmen det også. Det beste med Lofoten for Mirjam? – Det er naturen! Jeg elsker fjellene som omringer meg og blir aldri lei av dem, men det er mange fine folk her også. Det har faktisk blitt et skikkelig bra løpemiljø her.

FAKTA Mirjam Saarheim Alder: 42 Familie: Gift og har tre barn Jobber til vanlig som familieterapeut Bosted: Vokst opp i Vestpollen, nå bosatt i Kabelvåg, Lofoten. Klubb: Lofoten Ultraløperklubb Meritter: Vunnet blant annet Lofoten Skyrace og Sans Senja Skyrace.

TIPS TIL LØPING I LOFOTEN: → Vær obs på løse steiner, spesielt når folk er på stien ovenfor deg.

→ Skog, vann og fjell: Løp fra Kabelvåg til Prestvatnet og gjennom skogen opp StorAndershauge. Følg stien videre over mot Stor-Kongsvatnet og så opp Tjeldbergtinen. Tjeldbergtinden er ikke høy, men utsikten er det ikke noe å si på. Nyt utsikten før du beveger deg ned i retning Kabelvåg igjen. Denne turen kan du gjøre både lang og kort, vil du ha en lengre tur kan du forlenge runden ved å løpe rundt Stor-Kongsvatnet.

EN VANLIG TRENINGSUKE FOR MIRJAM:

→ Hermannsdalstinden: Ta båt til Forsfjorden, følg sti opp fra kraftstasjonen. Turen opp til toppen kan føles luftig. Turen tilbake går via Munkebu turristhytte til Sørvågen hvor turen avsluttes. Turen er på 17 km og gir deg 1660 høydemeter.

MANDAG: Vanligvis en hviledag, eller bare helt lett trening i fjellet. TIRSDAG: Relativt lett økt i terrenget, vanligvis her i området. ONSDAG: Intervaller. TORSDAG: Rolig i terreng/fjell. FREDAG: Rolig i flatt til lett kupert terreng. LØRDAG: Distanseøkt, gjerne en med mye høydemeter og høy puls. SØNDAG: Langtur. STYRKE: I tillegg klemmer hun inn to–tre styrkeøkter i uka.

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

→ Velg sko med godt grep. Lofoten byr på mye glatt sten, spesielt når det er vått. → Det er en del luftige partier her i Lofoten, der bør du roe ned tempoet, i hvert fall om du ikke er veldig godt kjent. → Ha alltid med deg ekstra klær hvis du skal opp i fjellet, været i Lofoten skifter raskt!

h «Det er mange fine folk her.» AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

ABELONES 5 LØPSTIPS 1. Tren på bakker,

Abelone Lyng klatrer over Dalstuva-eggen. Foto: Ian Corless

Helt rått! I Lofoten løper du på noen fantastiske stier og er hele tiden omgitt av hav og frodige fjell.

et er bare å starte bakketreningen hvis du planlegger å melde deg på et løp i Lofoten. Her er Abelone Lyng sine erfaringer fra 48-kilometeren i The Arctic Triple Lofoten Ultra Trail. – Det beste med løpet er utsikten! Omgivelsene er rå. Stupbratte fjellsider, smale egger og mesteparten av tiden må du konsentrere deg godt om hvor du plasserer føttene dine. Når det går opp, da går det virkelig opp! Det er luftige partier med morsom klyving, men aldri sånn at jeg følte meg utrygg. Det var steder med snø hvor jeg måtte skli ned og det var stier igjennom grønn og frodig skog. Uansett hvor jeg var, så var det noe fint å se på. Hvordan følte du deg ivaretatt?

– Du blir tatt imot godt på hver eneste matstasjon. Det var bra utvalg, både frukt, søtt, salt og varm mat som suppe og pasta. Man føler seg trygg, de har sjekkpunkter underveis, og de heier deg frem. Flere av de lokale satte seg ut med flagg og heiet på oss også. Sånt blir man jo utrolig glad av! Hvor krevende er løpet?

– Det er krevende terreng. Du skal opp og ned noen skikkelig bratte kneiker, så forvent å bruke mesteparten av dagen ute på stien. Men det er absolutt verdt det! Du får med deg så utrolig mye flott natur, og så er det gjennomførbart, selv om du går mesteparten av turen. På denne turen gjør det ikke noe om du bruker litt ekstra lang tid, det er jo lyst døgnet rundt.

2. 3.

du skal opp og ned mange tøffe kneiker på denne turen. Forvent å bruke lang tid. Ta med deg godt med drikke og noe å spise mellom matstasjonene. Last inn GPX-fil på klokka, det er ikke alltid like lett å se neste flagg på ruta. Nyt turen! Ta deg tid til å stoppe opp og trekke inn stedet du er på.

h ANDRE LØP I LOFOTEN → Lofoten Skyrace Velg mellom distansene vertical, 10 km, 15 km eller 32 km i ville omgivelser. Du kan også velge å stille i turklassen uten tidtaking. → Lofoten High Five Løpet går over fem fjell som alle kan sees fra torget i Svolvær – cirka 20 kilometer og 2000 høydemeter. Du kan alternativt stille i familieklassen og løpe over to fjell, eller i trimklassen der løypa går over tre fjell.

FAKTA Løp: The Arctic Triple Lofoten Ultra Trail Sted: Lofoten. Tid: uke 22 Distanse: 100 miles (160 km), 50 miles (80 km), 48 km, 24 km og 12 km. En 100 milles stafettkonkurranse og en 50 miles stafettkonkurranse hvor man kan delta som lag som løper hver sin etappe av distansen. Underlag: Sti, fjellterreng, grus og asfalt. Velger du 100 milles løpet får du erfare Lofoten fra vest til øst; fra Moskenesøya til Svolvær med bratte fjell, frodige skoger, hvite strender og vakre kystpartier. Løypa er merket og har matstasjoner underveis hvor du får påfyll av mat og drikke.

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

MARATON ER MÅLET Odd Gunnar Tveit (57) har løpt 258 maraton, og mottatt Jon Hendens minnepris. I ni år har han og kona Sigrun arrangert Steinsland Bygdemaraton. T E K S T: H A N N E H E L LV I K

Odd Gunnar Tveit på den blåmalte hvilebenken som står rett ved målstreken til Steinsland Bygdemaraton som han arrangerer sammen med kona Sigrun. Foto: Hanne Hellvik

dd Gunnar har en imponerende løpskarriere bak seg. Han løp sin første maraton i Oslo i 1990. Siden har han fullført hele 258 maraton. Persen er på 2:29:56. Da vi spør Odd Gunnar hva han er mest solt av fra løpskarrieren viser han frem Jon Hendens minnepris. Denne fikk han udelt av presidenten i Kondis, Tim Bennett, under Steinsland Bygdemaraton i fjor. – Jeg visste ingenting. De var gøy, erindrer Odd Gunnar. Kona Sigrun fikk vite om prisen samme dag, men måtte holde det hemmelig for mannen frem til utdeling. – Jeg ble helt stum. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Det er ikke ofte, smiler hun. Jon Henden var den første i Norge som løp 100 maratonløp. Han døde i 1991, kun 55 år gammel. Prisen tildeles løpere som gjennom en årrekke har vært ivrige deltakere i norske maratonløp, og som til tross for hyppig deltakelse har oppnådd gode resultater. Kandidater må ha utvist god idrettsånd, og må ikke ha vært særlig 34

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

opptatt av å fremheve egne prestasjoner overfor andre. Under intervjuet med femtisyvåringen fremstår han beskjeden, og fremhever på ingen måte seg selv og resultatene han har oppnådd. Men et søk på nettet viser at Odd Gunnar har vunnet hele 21 maratonløp. Også premierommet i huset vitner om en imponerende maratonkarriere. Det er fylt med pokaler, medaljer og andre premier fra vegg til vegg, tak til gulv. – Det er gøy å treffe folk. Det er mye de samme folka man treffer hver gang, svarer Odd Gunnar på spørsmål om hva som motiverer han til å stille opp på startstreken, og løpe maraton igjen og igjen, år etter år. Mange gode minner

Selv om Odd Gunnar ikke liker å fremheve seg selv, snakker han mer enn gjerne om gode minner han har fra løpingen. – Det morsomste løpet var nok Jubileumsmaraton i Oslo i 1996. Da ble det lagt opp til at alle skulle komme i mål

på likt. Alle skrev opp tiden de trodde de kom til å bruke og vi startet deretter puljevis, forteller Odd Gunnar. Suleskar maraton og Mandalsmaraton er også store favoritter. Førstnevnte har han deltatt på alle de 23 ganger det er blitt arrangert, og sistnevnte har han deltatt på 27 ganger. – Så var det gøy å løpe maraton midt på natta i midnattsol i Tromsø, erindrer Odd Gunnar. Sigrun har vært med som heiagjeng på over hundre av løpene Odd Gunnar har deltatt på. Hun fremhever Jølster Maraton som en favoritt. – Jølster er en av favorittene. Den har Odd Gunnar løpt 14 ganger. Første gang var da Odd Gunnar fylte 50 år og vi dro på familietur med barn og barnebarn og opptok alle hyttene. I fjor ringte de faktisk fra Lunde turiststasjon og spurte om vi skulle ha hytte til Jølster maraton. Men det ble avlyst, og da ringte de igjen og spurte om de skulle holde av til neste år, smiler Sigrun som selvfølgelig takket ja til det.

I gjennomsnitt løper Odd Gunnar to mil om dagen. To til tre ganger i uka løper han frem og tilbake til jobb, 13 kilometer hver vei. På søndager er løpeturen på rundt 30–45 kilometer.

For Odd Gunnar liker ikke å dra på reise om det ikke arrangeres maraton. – Jeg syns det er unødvendig å dra på tur hvis ikke det er maratonløp, smiler han. – Vi gikk jo ett år opp til Gaustatoppen. Det er noen år siden nå, sier Sigrun. – Ja, det har vært noen unødvendige turer, ler Odd Gunnar. Han fremhever fjøsmaraton i Hjartdal som et av de mest spesielle løpene han har deltatt på. – Man løper rundt et fjøs 248 ganger. Når man har løpt i 20 minutter så snur man løperetning, forteller han.

Steinsland Bygdemaraton

To mil om dagen

I år har det ikke blitt så mange maratonløp på Odd Gunnar som han hadde ønsket på grunn av korona. Da vi møter ham har han løpt ett, og det er sitt eget Steinsland Bygdemaraton. Neste dag skal han reise til Bergen for å løpe ett til. Han deltar heller ikke på de virituelle løpene. – Jeg trener og løper like langt, men sender ikke inn noe resultat, forteller han.

Odd Gunnar Tveit har mottatt Jon Hendens minnepris. Denne ble udelt av presidenten i Kondis, Tim Bennett under Steinsland Bygdemaraton i fjor. Foto: Privat

Intervjuet finner sted ved kjøkkenbordet hjemme hos Odd Gunnar og Sigrun. Ekteparet har invitert Runner’s World utsendte reporter på middag og kake. Gjestfrie, akkurat slik de også er med løperne som deltar på Steinsland Bygdemaraton. Flere løpere som kommer langveis fra overnatter i huset, og blir hentet på togstasjon eller flyplass. – Jeg er alltid spent på morgenen. Det begynner på fredagen. Da er det alltid noen som kommer med tog eller fly som skal hentes og overnatter her i huset. I år var det fire som overnattet, forteller Sigrun. – Det ligger jo ikke så sentralt, og det går ingen buss hit. Når folk kommer med tog og fly så henter vi dem, sier Odd Gunnar. g AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

« I første omgang blir det å løpe 300 maraton. Men målet er egentlig 400. » rtema. En traktor kjører foran Steinsland Bygdemaraton har trakto halvmaraton. Drikkestasjoneløper som siste maratonpulje og dem Hellvik ne er også traktorer. Foto: Hanne

Odd Gunnar Tveit har arrangert Steinsland Bygdemaraton sammen med kona Sigrun i ni år. Foto: Hanne Hellvik

Odd Gunnar Tveit under målstreken til Steinsland Bygdemaraton. Den ligger i innkjørselen til gården hans. Foto: Hanne Hellevik

Utenfor kjøkkenvinduet ligger et stort jorde. Da Odd Gunnar var barn hadde de både sauer og melkekyr på gården. I dag har de høns og katter. – Vi bruker jordet som parkering. Det er gøy å se hvordan det fylles opp på lørdag morgen, forteller Sigrun og fortsetter: – De som vil det selv kan dusje etterpå. Men de fleste kler seg i bilen og dusjer når de kommer hjem. Noen ligger over til søndagen, så kjører vi dem ned til toget. Det pleier å være rundt 50 deltakere, men i år var det hele 123 løpere påmeldt. I fjor 70. I år tok også Vera Nystad verdensrekord i sin klasse under løpet. Løypa går rundt vakre Ogge. Det løpes igjennom tre kommuner, Vennesla, Iveland og Birkenes. Det var Sigrun som kom opp med ideen om å lage et eget løp. – Odd Gunnar løp jo så mye rundt i området her, sier hun. – Distansen herfra og rundt Ogge er like langt som et maraton, minus 300 meter. Så startstreken måtte vi legge 300 meter lengre opp fra huset, sier Odd Gunnar og viser oss senere hvor det store blåmalte skiltet der deltakerne starter står. Mens målstreken ligger i innkjørselen ved ekteparets hus. Traktortema

Ekteparet innrømmer at det er en del jobb å arrangere maraton. 300 flagg blir satt ut. For hver kilometer blir det satt opp skilt. Ti traktorer og tilhengere blir brukt som drikkestasjoner langs løypa. Og en traktor kjører foran som følge for siste pulje og dem som løper halvmaraton. Til og med startnumrene er håndlaget. – Vi kjøper stoff med bonde- eller traktormotiv på. Klipper ut, og skriver nummer og noen navn på med tusj. Motivet må ikke være for sterkt slik at vi kan se nummeret litt ordentlig, sier Sigrun. 36

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

Odd Gunnar Tveit foran et severdighetsskilt der det står Maratonmannen. Foto: Privat Premierommet vitner om en imponerende maratonkarriere. Det er fylt med pokaler, medaljer og andre premier fra vegg til vegg, tak til gulv etter å ha fullført 258 maraton. Foto: Hanne Hellvik

Odd Gunnar poengterer at de får hjelp av Birkenes idrettslag og naboer. – Vi har med mange flinke folk med oss når vi arrangerer løpet, og det har mye å si. Spesielt Birkenes idrettslag hjelper mye, sier Odd Gunnar. Langtvekkistan-pris

I tillegg deles det ut en «Langtvekkistanpris», til den løperen som har reist lengst for å delta på løpet. – Det har kommet løpere fra Tromsø, Ålesund og Bergen. Det er litt gøy når det kommer folk så langt ifra, sier Odd Gunnar og forteller at løypa går på asfalt, og at den er litt tøff da man løper opp 495 høydemeter. På spørsmål om hva som motiverer dem til å arrangere løpet, hvert år, svarer de: – Det er gøy når folk er så fornøyde. Politiker

Odd Gunnar er en profilert Frp-politiker, og det er på løpeturene han kommer opp med ideer som han bruker i sitt brennende politiske engasjement.

– Da er det bare rett inn å notere ned når jeg kommer hjem. Jeg kunne ikke gjort det hvis jeg løp sammen med noen andre, sier han og legger til at han liker best å løpe alene. Det er også flere kjente politikere som har delt ut premiene etter løpet ekteparet arrangerer. – Et år kom Sylvi Listhaug med familien, erindrer han. Odd Gunnar poengterer at arrangementet er helt politisk nøytralt, og at det er politikere og ordførere fra andre partier som også har vært premieutdelere. Påmeldingen til Steinsland bygdemaraton er åpen hele året. – Noen stiller bare opp på startstreken. Vi er ikke så nøye på det, men vi vil jo helst at folk skal melde på. Vil man være med er det bare å sende en e-post, sier Odd Gunnar, og fortsetter: – Vi er opptatt at de som springer litt saktere også skal føle seg velkommen. Det er ikke gøy å komme i mål når alt er pakket ned. Man kan derfor begynne å løpe når man vil på morgenen. Siste pulje

Ekteparet lager håndlaget startn umre til alle som Bygdemaraton deltar på Steins . Her er noen av land startnumrene Od gere år. Foto: Ha d Gunnar har ha nne Hellvik tt tidli-

starter klokken 11, og er for dem som løper på 4.30 og bedre. Målet til Odd Gunnar er å holde på med løping så lenge han kan. – Jeg håper jeg kan holde på til jeg blir 89, men jeg gjør det så lenge beina holder. Jeg har jo holdt på i 41 år nå. Det er egentlig ufattelig at beina fortsatt holder, sier han. Skader har det også vært lite av, og grunnen til det tror han er at han har trent seg opp gradvis. På spørsmål om hvilke mål han har videre, svarer Odd Gunnar: – I første omgang blir det å løpe 300 maraton. Men målet er egentlig 400.

Norge Rundttrofeet viser hvor i landet Odd Gunnar Tveit har løpt maraton. Foto: Hanne Hellvik

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

11. 10.

8. 4.

Født til å løpe? 38

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

Hvis evolusjonen gjennom tusenvis av år virkelig har spisset mennesker til å bli langdistanseløpere, hvordan forklarer man da disse logiske bristene, spør John Carroll. Illustrasjoner: Gambineri

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

DET ER EN VISS konsensus blant det vitenskapelige miljøet – evolusjonsbiologer, paleoantropologer, nevrologer og andre dilettanter – at kroppene og hjernene våre har utviklet seg for å kunne løpe lange distanser. Den moderate, men vedvarende farten kunne slite ut dyr på den afrikanske savannen. Men bruker disse svært kvalifiserte ekspertene kun fakta og forskning til å komme frem til en utelukkende logisk slutning? La oss se på de mange (kropps)delene av bevisene de presenterer.

Det ser egentlig ut som at samtidig som vi utviklet oss til å løpe langt, så begynte vi å se på muligheter for å legge føttene på bordet og la teknologien eller andre hjelpemidler gjøre jobben.

1. Nakke-

båndet

er tilpasset løping, som hester og hunder, har dette ligamentet, og det har mennesker også. Det går fra ryggtaggene til baksiden av hodeskallen, og teorien er at den hindrer løperens hode fra å bevege seg overdrevent mye. Ingen fortalte Paula Radcliffe om dette senebåndet, men hun klarte seg ganske bra. → DYR SOM

2. Hjernen → DERSOM VI UTVIKLET oss både fysisk og psykisk til å løpe lange distanser – hva gjorde at vi en dag gløttet bort på en hest og tenkte «hvis jeg legger en sal på det dyret, så vil jeg ikke trenge å løpe mer ... Hvis jeg bare visste hva en sal er.» Og hvorfor fant vi opp hjulet? Pil og bue? Takeaway fra restauranter? Vegetarianisme?

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

3. Øynene → SÅ INTRIKATE ... SÅ perfekte ... Og så dårlig beskyttet der du en vindfull dag jakter en antilope på den støvete savannen. På vindstille dager er det svette som er utfordringen. Den renner gladelig rett nedover pannen (et system med sluser hadde vært praktisk, men nei, vi gikk for glatt overflate), glipper inn i øynene og svir (takk, øyenbryn, for ingenting). Dette er ille nok på en løpetur i dag, men se for deg at du jakter på middagen din over Serengeti, midt på dagen. Du har vært ute en stund og begynner å miste oversikten. Svetten blender deg og du forviller deg inn i en flokk med sovende hyener. En av dem ser deg mens du virrer rundt, og sier «vi burde virkelig bestille takeawayen hjem oftere.» De andre hyenene begynner å le, og det er aldri en god utvikling, hverken evolusjonseller situasjonsmessig.

for deres skamløse skryting, spesielt når det kommer til å beskrive størrelsen på fisken de har fanget den dagen.

Akillessenen 4.

→ MENNESKER HAR sterke akillessener, mens gorillaer og sjimpanser har ikke det. Dette fysiologiske faktum har ført til det som blir kalt en «in your face»-hypotese blant de selvtilfredse i det vitenskapelige miljøet. Det er en hjørnestein i teorien om at vi utviklet oss for å løpe fordi akillessenen nærmest fungerer som en fjær som lagrer og frigir energi, og med det forbedrer kraften i steget vårt. Dette er sant, men nok en gang, evolusjonen leverte ikke per første lovnad. Akillessenen har dårlig blodgjennomstrømning som alle andre sener, så når den blir skadet forblir den skadet til jaktsesongen er over. Forfar én: «Au» Akillesen min er skikkelig vond og øm. Dere må fortsette jakten uten meg.» Forfar to: «Aldri! Vi blir her med deg til den er helet, for vi er slekt, og vi er sterkere sammen. Hvor lang tid tar det, tror du?» Forfar én: «Vanskelig å si. Seks uker, et år kanskje.» Forfar to: «Her har du en tung stein. Hvis du hører en løve så slå deg selv med den. Det er bedre på den måten.» Enda mer pinlig for de standhaftige vitenskapsfolkene er at gibboner også har akillessener. De små apene skilte seg fra resten av apefamilien for omtrent 16 millioner år siden*, men de er fortsatt en del av slekta. Løper gibboner langtur på søndager? Nei, det gjør de ikke, men akillessenen – den har de. Dette dyret som tilbringer nesten all sin tid med å svinge rundt i trær med de nesten komisk lange armene, mens de tuter høylytt at de er den søteste apen i jungelen. *Dette er til alles beste siden gibboner er mislikt av andre aper

Disse såkalte lange bena har ikke vært til særlig nytte i Man V Horse, et årlig løp på 22 miles i Wales. Siden oppstarten i 1980 har mennesket slått hesten over de 35 kilometerne to ganger. For å feilsitere Orwell i Animal Farm: to ben bra, fire ben veldig mye bedre. Og raskere. (Se Hjerne, til venstre.)

5. Hjertet inkludert mennesker, har en hjerte-kroppratio på omlag 0,6 prosent. Et sterkt hjerte hjelper oss helt klart med å løpe bedre, men også her har evolusjonen sølet det til. Det dyret med størst hjerte-kroppratio er hunden med 0,8 prosent. Jeg har en hund. Han bruker kun energi på vei til matskålen eller når halen hans har snakket bak ryggen på ham sånn at den må fanges og straffes. I alle andre tilfeller er han et tamt dovendyr og trenger ikke en kraftfull pumpe. Katter forresten, har hjerte-kropp-ratio på 0,35 %, og det er fordi katter er kaldblodige, nådeløse mordere.

→ DE FLESTE DYR,

6. Bena → EN ANNEN TVILSOM vitenskapelig påstand er at våre lange ben gjør at vi tar store, imponerende sjumilssteg som nok definitivt satte en støkk av frykt i hjertene til strutser for noen evigheter siden. I tillegg, og i fare for å bli personlig, noen løpere har faktisk ikke lange ben, til og med sammenlignet med lemurer. De fleste mosjonister tar ikke lange steg. Noen løper faktisk heller som om de har på seg en kimono.

ved å gi et mot-press på tærne. De fleste av dem er bittesmå og ineffektive (lilletåa tilbringer sitt patetiske liv med å gjemme seg og bli hatet av de andre tærne). Løpere vet hva som skjer med tånegler: De får slag, blir blå og svarte, og faller av. Så vokser de svært sakte tilbake. Hva skal vi gjøre mens denne langtekkelige prosessen finner sted? Vi fortsetter å løpe – men vi faller sjeldent mens vi forbanner den manglende keratinbiten som forstyrrer balansen. Innse det, evolusjon, du feilet. Du feilet stort.

7. Nesa for at en av grunnene til at nesa og nesegangen utviklet seg som den gjorde var for å varme opp luften vi puster inn, slik at den ikke skulle gjøre skade på den skjøre innsiden av lungene. Når var siste hardøkt hvor du hev etter pusten og så tenkte «oi, bør vel lukke munnen og puste forsiktig gjennom nesa; har ikke lyst til å ødelegge det silketynne lungevevet»? I så fall burde vi hatt nesebor på størrelser med tubaer, og lungene burde gått jagerflypilotutdanningen eller noe annet hardt og krevende.

de ikke trenger, og derfor får de også gnagsår. Grusomme, grusomme gnagsår. Kvinner lider også av dette midtløps, men den evolusjonsmessige utviklingen er langt mer forståelig (se brystene, nede til høyre).

10. Setet → MENNESKETS GLUTEUS-

→ DET ER ARGUMENTERT

9. Bryst-

vortene

at menn har disse små, gjenværende strukturene fordi det tar en stund før et embryo bestemmer seg for å bli hann- eller hunkjønn. Derfor, takket være evolusjonens mangelfulle – noen vil kalle den uaktsomme – tilnærming til dette avgjørende aspektet ved menneskets utvikling, har menn brystvorter → VI BLIR FORTALT

MUSKULATUR er forholdsvis stor sammenlignet med andre primater, som kanskje virker overraskende for dem som har sett naturdokumentarer hvor bavianer virrer rundt i vegetasjonen med rumpa bar i retning David Attenborough. Setetmuskulaturen vår er stor fordi vi utviklet oss til å spankulere rundt på to ben. Biologen Dennis Bramble tar det lenger. Sammen med den anerkjente antropologen Daniel Lieberman skrev han en svært innflytelsesrik studie om sammenhengen mellom menneskets evolusjon og langdistanseløping. Han har sagt at gluteus «er muskler som er helt kritisk for stabiliseringen i løping,» og sammenlignet dem med aper

8. Tåneglene sluttet å bruke føttene til å gripe med for lenge, lenge siden, men fortsatt har vi beholdt tåneglene. Det har blitt hevdet (forskere er glad i å hevde) at de hjelper med å beskytte tærne når vi slår foten i kanter, men det er ikke noe vi gjorde før vi fant opp senger med små ben som stikker ut litt mer enn de trenger å gjøre, og toaletter å besøke på natten. Et annet forslag er at tåneglene hjelper oss med balanse

→ DE FLESTE AV OSS

HVORFOR FANT VI OPP HJULET? PIL OG BUE? TAKEAWAY FRA RESTAURANTER?

– «de har ingen stump.» Han har teknisk sett rett (jeg har ikke noe ønske om å involvere meg i håndgemeng med en forsker), men løpere er notorisk elendige til å aktivere sete-muskulaturen. Mange langdistanseløpere ser ikke ut til å ha noe setemuskulatur i det hele tatt. Du kunne ha trukket en rett linje fra nakke til hæl uten å støte på en eneste hindring. Det kan hende saken er at godt utviklede gluteusmuskler er en fordel for sprintere, men våre forfedre spurtet ikke etter byttene – de ruslet, og fikk tid til å snakke om både stort og smått Jeger én: Ser rumpa mi stor ut i denne? Jeger to: I hva da? Du har ikke på deg noe?

11. Brystene til løping på samme måte en to meter lang hals hjelper en sjiraff å spasere uoppdaget forbi en løve som er på siste kotelett av den forrige gasellen. Evolusjonen har på ingen måte vært smart for å tilby naturlig støtte til bryster. Forhistorisk mann: «Hei, jeg stikker og jakter på en antilope i flere dager i blendende varme. Hvem blir med?» Forhistorisk kvinne: «Skulle gjerne, men du vet ... pupper.» Forhistorisk mann: «Haha, morsom vits, usle kvinne. Vår mest respekterte medisinmann har sagt at det kvinnelige babybærende kammeret, hva nå enn det er, vil ramle av om du løper i mer enn ti minutter. Du hadde derfor ikke blitt invitert selv om du hadde hatt en form for beskyttelsesduppeditt for næringstaskene dine. Og, ingen flere vitser, helst. De skal kun fortelles av menn, siden vi er desperat usikre og trenger bekreftelse gjennom latter.»

→ BRYSTER BIDRAR

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

«Jeg hadde aldri kjent på dette tidligere i livet, aldri følt meg så hjelpeløs og identitetsløs.» Magnus måtte sykemelde seg fra jobb. Landet opplevde nye bølger og nye mutanter, og han måtte holde seg hjemme som alle andre. Den aktive og treningsivrige 22-åringen kunne ikke holde på med det som definerte ham, det som både fungerte som mental balsam og som sosial arena. Det var Magnus, de fire veggene – og heldigvis ei god bok som skulle vise seg å bety mye. Han trekker fram mangelen på kontroll og oversikt som noe av det verste med å være skadet, det at man ikke vet hvor lang tid det tar før man er bra igjen. – Hadde jeg brukket en arm, så hadde jeg visst prognosen, men løpeskader dreier seg ofte om betennelser og irritasjoner som ikke er så lett å styre, påpeker han. Da er det fort gjort å se mørkt på det. Ikke ta hverdagen min

– Snakk om det! Magnus Eide og Sunniva Bondø Sørensen er begge eksempler på hvor omfattende en løpeskade kan være – ikke bare rent fysisk, men også psykisk. Nå understreker de viktigheten av åpenhet. T E K S T: S A R A S K A R A B O T P E D E R S E N F O T O : E L I A N N E D V E R G S D A L

år den fysiske skaden er så enerverende at du må avstå helt fra all fysisk aktivitet i en lengre periode, kan følelsen av identitetskrise og depresjon gjøre seg gjeldende. Hvem er vi uten løpinga? Dette er historien om to unge forbilder som har forstått viktigheten av å snakke om mørket som oppstår når skaden er et faktum, viktigheten av å akseptere situasjonen og ta imot hjelp, og ikke minst – hvor tett hodet og kroppen henger sammen. Hadde jeg bare brukket en arm

Magnus vokste opp på Halsnøy, ei lita øy i Kvinnherad kommune. 42

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

På øya drev barna og ungdommen primært med én idrett: fotball. Etter hvert fikk Magnus øynene opp for andre idretter. Du kunne se ham gå på rulleski til fotballtrening, eller løpe i fjellene på dager han ikke løp etter ballen. Som 19-åring la han vekk ballen for godt, og etter en tur innom triatlon landet han til slutt på fjelløping og randonee som sine idretter. Seriøsiteten i idrettsarbeidet tiltok, og kort tid etter fikk han en belastningsskade i hamstring. Han anslår at han slo opp igjen skaden sju ganger det første året. Startet ut litt for ivrig, litt for fort. For hvert tilbakeslag lærte han noe. Etter utallige runder

med opptrening nærmet han seg normal trening igjen. I fjor skjedde det igjen, og det grundig. Samme skaden var tilbake. Det var bare å starte helt på nytt – tre måneder med gradvis og omhyggelig opptrening. Da han endelig var klar for normal trening igjen i desember i fjor, spente han på seg rando-skiene for å nyte en økt i fjellet. Mer skulle det ikke til før en belastningsskade satte seg på den andre siden, denne gang i hofta. Nå ble han mer eller mindre sengeliggende i et halvt år. Har du fått en betennelse i hofteleddet er det svært lite du kan gjøre uten at du irriterer skaden ytterligere.

Litt lenger nord, i Rørvik i Trøndelag, finner vi Sunniva. Som ungdom drev hun med alt av idretter, men fikk øynene opp for løping gjennom foreldrene. En dag dro hun med dem ut på langtur og hadde plutselig løpt sin første halvmaraton. Dette ga mersmak. Som den eneste i vennegjengen trente Sunniva også på treningssenter. I stedet for å føle seg usikker rundt de kompliserte apparatene, tydde hun til det hun visste hun behersket: mølla. Etter mange økter på mølla gikk ungjenta ned i vekt, noe som førte til en del oppmerksomhet og dermed nyvunnen motivasjon for å løpe enda litt lenger. I 2018 ble Sunniva ambassadør for Trondheim maraton. Godt inne i varmen blant andre ambassadører opplevde hun for første gang å tilhøre et løpemiljø. Dette ga ytterligere motivasjon for å fortsette det relativt harde treningsregimet. Året etter var belastningsskaden et faktum, den velkjente plantar fascitt.

– Først ignorerte jeg det, og dro den nok litt vel langt. Men når jeg ikke klarte å gå lenger, ble jeg desperat og prøvde ut alt google foreslo – jeg sov med Strasbourgsokk til jeg fikk kramper, minnes hun. Til slutt ble løsningen trykkbølgebehandling, og etter to-tre måneder var hun tilbake. Ikke på samme nivå, men hun kunne løpe igjen. Ny smell

Så kom koronaen, og treningssentrene stengte. Sunniva dro fra studiestedet i Trondheim for å bo hjemme hos familien da landet stengte ned, og fant fort ut at hun måtte lage seg en rutine for ikke å bli frarøvet hverdagen helt. Rutinen innebar først en løpeøkt om morgenen. Hjemme igjen kjørte hun enten en styrkeøkt med brødrene eller en spinningøkt, for deretter å avslutte dagen med en løpetur med moren. Innimellom ble det toppturer og fjellturer, og annenhver helg løp hun en halvmaraton. Matinntaket forble det samme, til tross for økt treningsmengde. Hun kunne starte dagen i fem-draget for å rekke et par mil før hun satte seg ned med studiene, middagen ble kanskje hoppet over for å rekke økt nummer to. Et i utgangspunktet avslappet forhold til både mat og trening ble – i retrospekt – ikke så avslappet lenger. Der og da gikk det fint. Treninga ga overskudd, det var jo fristedet hennes. Eksamensperioden kom, og fristedet ble enda viktigere. Gjennom hele desember 2020 lå hun på 20 kilometer om dagen + en styrkeøkt, og kun fire-fem timer søvn. 1. januar 2021 skulle Sunniva igjen ut og løpe. Planen var 20,21 kilometer; å starte året der hun avsluttet det forrige – med bånn gass. Kroppen var ikke med på planene, og sa tydelig ifra. Det smalt i hamstringen. Bom stopp.

Det er ikke smerten hun husker best, men følelsen av å måtte gi opp – ikke nå målene hun hadde satt seg: – Det er første gang jeg har brutt når jeg har bestemt meg for noe. Jeg klarte verken å løpe eller å gå. Dagen etter fikk jeg for første gang ikke mine 10 000 skritt. Hjelpeløs

På starten av dette året sitter altså de to løperne hver for seg og har nok med sitt – en i Trøndelag og en på Vestlandet. Den ene med en fysisk skade som gjør at han får det psykisk tyngre og tyngre, og den andre med en psykisk smell som har ført til en fysisk skade. Etter bråstoppen 1. januar fikk Sunniva påvist et røket hamstringfeste, bursitt og runner’s knee. – Jeg hadde dratt det alt for langt, og var heldig, det kunne vært mye verre. Men det verste for meg var psyken, det var den som fikk kjørt seg, innrømmer Sunniva. Hun hadde fortsatt å få kommentarer på utseende, hadde fortsatt å drive kroppen hardt. Siste halvår av 2020 hadde den spede kroppen gått ned ni kilo. – Jeg klarte ikke helt å innse det, men om natta kunne jeg få blåmerker av at kneskåla kom borti den andre kneskåla, eller av knappen på dynetrekket, forteller hun. Samtidig baler Magnus med hofteskaden og føler seg mer isolert enn noen gang. – Jeg hadde aldri kjent på dette tidligere i livet, aldri følt meg så hjelpeløs og identitetsløs. Jeg er jo han som går på ski og løper i fjellet, og nå var jeg han som ligger på sofaen hele dagen og ikke kan gjøre noe. Du mister deg selv. Det har vært hardt for psyken, forteller han. Støttespillere

To ting skulle vise seg å være avgjørende for den egentlig så utadvendte gutten.

«Nå var jeg han som ligger på sofaen hele dagen og ikke kan gjøre noe. Du mister deg selv. Det har vært hardt for psyken.»

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

Symbolsk handling Når vi snakker med Magnus rett før sommerferien, ligger han på rundt 2000 skritt om dagen – på krykker.

Det ene var den tidligere omtalte boka, Rebound: Train your mind to bounce back stronger from sport injuries av Cindy Kuzma og Carrie Jackson Cheadle. Det andre var: å snakke om det. Fysioterapeuten hans, løperen Eli Anne Dvergsdal, ble en av hans støttespillere denne perioden, ikke bare med tanke på fysisk tilheling. Midt på natta kunne hun svare trøstende på meldinger av typen «er det noen ende på dette her?» Også Sunnivas fysioterapeut skulle vise seg å spille en avgjørende rolle. – Fysioterapeuten min plukket opp at jeg ikke bare hadde fysiske plager, og oppfordret meg til å snakke med legen min for å få henvisning til psykolog. Jeg tenkte, hva? Det finnes folk som vil ta livet sitt, jeg er jo ikke der, jeg trenger vel ikke en psykolog? Men samtidig innså jeg hvor mye det hjalp bare å snakke med fysioterapeuten, som forstod og som gjorde meg bevisst på ting, det hjalp utrolig. Nå ser jeg at i jula var jeg syk. Jeg ga ikke kroppen min den næringa den trengte. På mobilen til Sunniva ligger det et notat, skrevet ned en natt hun ikke fikk sove:

«Jeg har gjort om en psykisk skade til en fysisk skade – som igjen har blitt en psykisk skade.»

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

Det høres ikke mye ut, men for en som har vært helt stasjonert siden før jul, er det mye positivt i det. Han kan bevege seg. Og kan du bevege deg, kan du også delta på løp. Tidligere i sommer stilte han til start i et lokalt motbakkeløp. Ja da, på krykker. Arrangøren trodde ikke helt på ham da han ringte og spurte, men lovte at de skulle tilrettelegge med en tidlig start. I startområdet ble Magnus overøst med positive tilbakemeldinger, men også den klassiske «rett før start-praten» av det nervøse, stressa slaget. Løpere som er redde for at det ikke skal gå bra, at de ikke har trent nok, at de vil bli slått. «Se på meg da, hvordan tror du det kommer til å gå med meg? Jeg kommer kanskje sist, men jeg står her og smiler», kontret gutten på krykkene.

– Det er ingen vits i å late som om alt er perfekt, sier Magnus Eide. Foto: privat

Skadeprosessens fire faser Magnus beskriver det å bli skadet som en prosess bestående av fire faser. Første fase er ren benektelse: Det er ikke så ille, det går fint, jeg kan ikke bli skadet nå. Det går nok over, jeg fortsetter bare som før. I og med at benektelse sjeldent hjelper, tvinges man over i klage-fasen: Søren at jeg skulle bli skadet nå, det passer innmari dårlig. Og når man så vidt har tillatt seg å innrømme overfor seg selv at man faktisk er skadet, kommer tredje fase, følelsene. – Det dukket opp mange følelser jeg aldri hadde følt tidligere. Det var sofa med pledd over hodet og grining, forteller Magnus. Deretter kommer antakelig det som er den viktigste fasen, den handler om mot: Å våge å kjenne på følelsene som dukker opp, tørre å akseptere det faktum at du er skadet, og at du må gjøre noe med det for å komme deg videre. Sunniva nikker gjenkjennende. Hun holdt seg i benektelsesfasen litt for lenge, nektet å lytte til kroppen. – Jeg kan nok skylde litt på koronaen, jeg var redd for at hverdagen skulle bli annerledes, treninga var det eneste jeg hadde – jeg kunne ikke bli skadet! Både Sunniva og Magnus befinner seg nå godt inne i den siste fasen av

skadeprosessen. De har akseptert, de har tatt imot hjelp, de er åpne om at det er tøft. – Det som har hjulpet meg er å snakke med andre. Det er det aller viktigste når man er usikker på hva man skal gjøre og alt føles håpløst. Det er viktig å få lufta ut følelser og tanker, og få et annet perspektiv tilbake, sier Magnus. Åpenhet hjelper

Når han har vært åpen overfor andre i løpemiljøet om hvor vanskelig skadeperioden har vært, viser det seg at veldig mange har opplevd det samme, uten å ha fortalt om det. – Hvis én person viser åpenhet, går terskelen ned for andre også. Det er ingen vits i å late som at alt er perfekt. Ved å snakke om det får man mer innsikt og ser ting mer objektivt, i stedet for å grave seg ned i egen tankegang. De ønsker begge å understreke at man ikke trenger en diagnose for å snakke med noen. – Hadde det ikke vært for at jeg har masse venner og bekjente rundt meg som jeg kan snakke med, hadde jeg aldri nølt med å oppsøke profesjonell hjelp, sier Magnus.

God nok som man er – Man bør ikke sammenligne seg med andre, kun jobbe ut ifra seg selv og sine forutsetninger. Selv om man ikke er i toppform, kan man få samme løpeglede, samme utbytte og samme mestringsfølelse. Terskelen for å delta på løp må senkes, jeg tror så mange vil ha glede av å være med, men ikke tør fordi de tenker at de ikke er gode nok. Man er alltid god nok som man er. Denne holdningen er relativt ny for Magnus. – Dette er tanker jeg ikke hadde før jeg ble skadet, da hadde jeg nok med meg selv og hvilken fjelltopp jeg skulle opp på i dag. Når man er skadet får man god tid til å reflektere over ting. Man vokser som person, og det er ikke noe jeg ville vært foruten. Magnus Eide (22) har lært mye av en lang periode som skadet. Blant annet at man må se muligheter fremfor begrensninger. Tidligere i år deltok han i et motbakkeløp på krykker. Foto: privat

Sunniva Bondø Sørensen (21) drev kroppen sin for hardt og innså ikke underveis at hodet og kropp kanskje ikke var helt enige. I dag er perspektivet endret, og hun er forsiktig i gang med opptreningen igjen. Foto: privat

Endret perspektiv Sunniva forteller at hun nå i større grad klarer å sette pris på mulighetene og at perspektivet hennes har endret seg. Hun gremmes over at hun tidligere brukte energi på å klage over at hun var tung i beina, når hun heller burde glede seg over at hun hadde to friske bein som tålte løping. I dag er hun så vidt i gang med opptreningen igjen etter smellen på nyåret. Hvis kroppen klarer det, er målet å løpe halvmaraton under Trondheim Maraton i høst. Lære av sine feil – Jeg håper jo at jeg kan lære av mine feil, men i og med at jeg er såpass ung, antar jeg at kommer til å bli skadet igjen, men det er en risiko jeg er villig til å ta, sier hun, og mener med det at kjærligheten til løpinga er større enn frykten for å bli skadet. Likevel har hun lært. Nå trener hun mer allsidig og har fått øynene opp for alternativ og skadeforebyggende trening. Magnus er enig i at det ligger mye læring i en skadeprosess. – Akkurat nå – sikkert litt fordi i dag er en god dag med tanke på skaden – så er jeg glad for at jeg har vært igjennom det. Selv om det begynner å bli nok. Nå kan jeg bli frisk igjen, ler han.

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

Har det blitt noe ”krampeaktig” over treningen?

Ta ”krampetak” med SanMagnesium

Man kan selvfølgelig løpe i terrenget uten spesialiserte løpesko, men et par riktig gode terrengsko gjør opplevelsen bedre, tryggere og morsommere. Vi har testet 15 modeller for ulike typer terreng og løpere – slik at du kan finne riktig sko for dine behov.

T E K S T: C H R I S T E R W E R N H U LT

www.sanomega.as Rabattkode RUNNERS gir 10% rabatt

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

ADIDAS Terrex Speed Ultra Vekt: Herre 240 gram. Dame 195 gram. Drop: 8 mm. Pris: 1950 kr. Selv om pandemien har begrenset løpingen vår på flere ulike

måter, så har mange av oss også fått muligheten til både å forandre og variere treningen. Mange løpere har det siste året søkt seg ut i terrenget som et resultat av det. En søken vekk fra hjemmekontoret, en kontrast til den isolerte følelsen hjemme og asfaltens grå refleksjoner av den. På våre nye oppdagelsesturer i terrenget har nok mange også merket at vanlige asfaltsko ikke alltid fungerer like optimalt på det varierte underlaget som terrengløping byr på. De utfordringene som løping utenfor asfalten stiller oss overfor kan imidlertid variere en hel del. Den som gir seg ut på gjengrodde stier og teknisk terreng med mye stein, røtter og andre ujevnheter, vil dra best nytte av terrengsko med en lav såleprofil som gir god kontakt med underlaget. Løper du på blandet underlag med innslag av faste grusveipartier, jevne stier eller til og med asfalt, vil du antakelig foretrekke litt demping i terrengskoene dine, hvilket betyr tykkere og mjukere mellomsåle. Vått og mjukt underlag krever aggressivt mønstrede yttersåler for at du skal få et trygt grep. På slette og harde underlag som svaberg får du derimot bedre kontroll med et mindre aggressivt sålemønster, men yttersåla bør helst bestå av en mjuk, sticky gummiblanding. Konklusjonen er at ingen terrengskomodell fungerer helt perfekt på alle «Produsentene legger typer underlag. Derfor må man forsøke å finne en modell som gir deg de beste større vekt på en kompromissløsningene. Spør deg selv derfor hvilke typer underlag du oftest komfortabel passform møter på dine løperunder i skogen, og let deretter etter en sko som best matog beskyttende støtcher de forutsetningene. demping. Det gjør at Tradisjonelt har skoprodusentene ofte prioritert grep og slitestyrke i sine moderne terrengsko modeller, samtidig som egenskaper som komfort og fleksibilitet i overdeer blitt mer allsidige. len har måttet vike. Når det gjelder sistnevnte har det dog skjedd saker og ting i det siste. Innbitte asfaltløpere som er vant med mjukt polstrede og deilig dempede landeveissko nøyer seg ikke med spartansk utformede overdeler og tynne, harde såleplattformer når de nå søker seg ut i skogen. Flertallet av terrengmodellene vi har testet i denne skoguiden er et tydelig eksempel på hvordan produsentene legger større vekt på en komfortabel passform og beskyttende støtdemping enn tidligere. Det gjør at moderne terrengsko rent generelt er blitt mer allsidige. Derimot finnes det fortsatt et antall modeller som først og fremst er utviklet for teknisk avansert terreng. Grepsegenskaper, sikker bakkekontakt, slitestyrke og lav vekt er da blitt prioritert framfor beskyttende støtdemping og polstret komfort. Siden vi løpere er ulike når det gjelder aspekter som treningsbakgrunn, kroppsvekt og skopreferanser, er det ikke helt lett å dele inn terrengskomodellene i så tydelige kategorier som «teknisk terreng» eller «allround». I stedet har vi forsøkt å beksrive de presenterte modellenes oppbygging og egenskaper så nøye som mulig. Med hjelp av våre testløperes vurderinger, produktpresentasjonene og vektangivelsene håper vi at du Dette betyr tallene lettere skal kunne navigere i det Vektangivelsene gjelder for store utvalget, og lettere kunne størrelse US 9 (42,5) for herrer finne terrengsko som passer og US 7 (38) for damer. Drop er nettopp deg. Les mer om hva du bør se etter når du skal kjøpe terrengsko på side 56.

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

høydeforskjellen (i millimeter) mellomsålas hældel og forfot når innersåla er tatt bort.

Terrex-betegnelsen er adidas’ måte å øremerke alle sine outdoor-produkter, hvilket inkluderer terrengsko. Denne nyutviklede, smidige terrengmodellen er utstyrt med en lignende mellomsålekonstrukson som fjorårets lette asfaltsko Adizero Boston 9 (en favoritt hos mange). Nærmest foten ligger et lag med et fastere Lightstrike-skum. Det kompletteres med en relativt tjukk kilde av spenstig Boost-skum i den nederste delen av mellomsåla. Dette gir skoen en utmerket balanse mellom god demping og kvikk respons i stegavviklingen. Selv den tettsittende passformen er hentet fra Boston 9, noe som forsterker skoens raske følelse. Overdelen har en glatt, smussavvisende utside som gir god ventialsjon og lar vann drenere raskt ut av skoen. Yttersåla – utviklet av dekkprodusenten Continental – har tre millimeter høye, relativt mjuke riller som gir godt grep på både tørt og vått underlag. Speed Ultra lever godt opp til navnet og bjudar opp til rask løping over lange distanser og konkurranser i skogsterreng.

ASICS Trabuco Max Vekt: Herre 294 gram. Dame 234 gram. Drop: 5 mm. Pris: 1700 kr.

Asics har i flere av sine asfaltmodeller – som for eksempel den populære Novablast – hengt seg på trenden med vuggeformede såleplattformer. Tanken bak det er at man lettere skal rulle framover på foten i stegavviklingen og få et mer effektivt fraspark.

Den nyutviklede terrengmodellen Trabuco Max har også fått denne typen såleprofil, der fremre del av skoen går markant oppover. En solid mellomsåle i Flytefoam gir skoen bra med demping. Et markant mønster i den ganske så mjuke yttersåla sikrer grepet på vått underlag, og det forsterkede tåpartiet beskytter mot steiner og røtter. En finmasket nettstruktur i overdelen gir skoen god passform og bra ventilasjon.

En viktig detalj for den som løper på vått og gjørmete underlag (eller i sand eller snø) er at skoen har fester for gamasjer, eller såkalte gaiters. Tross sin robuste konstruksjon havner Trabuco Max under 300 gram vektmessig. Skoen er et utmerket eksempel på en moderne allroundmodell, som galant klarer lange utfordrende treningsøkter på variert underlag, inkludert partier med asfalt. AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

BROOKS Catamount Vekt: Herre 277 gram. Dame 237 gram. Drop: 6 mm. Pris: 1800 kr.

Catamount er et nytt tilskudd i Brooks’ terrengskosortiment, oppkalt etter et populært område for skikjøring og outdoor-aktiviteter på grensa mellom statene New York og Massachusetts. Catamount er også et annet navn på fjelløven, eller pumaen om du vil. Den relativt tjukke mellomsåla i Brooks lette, spenstige DNA Flash-materiale (opprinnelig brukt i asfaltmodellene Hyperion Elite og Speed) gir en temmelig fast støtdemping, noe som fungerer aldeles utmerket på variert underlag. Yttersåla har et moderat mønster med fire millimeters knaster i en gummiblanding kalt Trailtrack. Dette gir et sikkert grep på de fleste typer underlag. En beskyttende hardplast-plate, Ballistic Rock Shield, er innkapslet i mellomsålas fremre del og bidrar til god respons i steget. Pluss for gaiters-feste her også. Catamount har på samme måte som de fleste av Brooks asfaltmodeller en tettsittende passform som gir skoen en fin føyelighet og kvikk løpsfølelse. Dette er absolutt en kvass debutant med et bredt bruksområde.

MERRELL Moab Flight Vekt: Herre 283 gram. Dame 227 gram. Drop: 10 mm. Pris: 1400 kr. RW’S VALG

MIZUNO Wave Daiche 6 Vekt: Herre 300 gram. Dame 250 gram. Drop: 8 mm. Pris: 1700 kr.

HOKA ONE ONE Torrent 2 Vekt: Herre 264 gram. Dame 215 gram. Drop: 5 mm. Pris: 1700 kr.

Speedgoat har i flere sesonger vært flaggskipet i Hokas terrengskotilbud, mye takket være den robuste konstruksjonen. For den som ønsker en nettere og kvikkere løpsfølelse i skogen, er Torrent et godt valg. Skoen veier cirka 40 gram mindre enn storebror Speedgoat, og har generelt en mer strømlinjeformet konstruksjon. Mellomsålas materiale kalles Profly og er veltilpasset den miksen av ulike underlag som terrengløping byr på. Passformen er mer tettsittende enn på de fleste andre Hoka- modeller og den lave såleplattformen (ca. 10 mm lavere enn Speedgoat) har ikke den markante vuggeformen som ellers utmerker seg hos Hokas sko. Overdelen har en tynn plastfilm laminert mot overdelens materiale for at smuss og gjørme ikke skal feste seg så lett.

Yttersåla har også fått en oppgradering fra versjon 1, og kommer best til sin rett på mjukt underlag. Om Speedgoat er en tro arbeidshelst, så kan Torrent sies å være en pigg og livat ponny.

ICEBUG Outrun RB9x Vekt: Herre 305 gram. Dame 265 gram. Drop: 7 mm. Pris: 1500 kr.

Svenske Icebug har ikke bare gjort en storartet jobb med å få produksjonen av skoene sine mer miljøvennlig – de siste årene har også skoene blitt merkbart mer komfortable. Outrun er et utmerket eksempel på en slitesterk, funksjonell terrengsko som samtidig har bekvem passform og føyelig løpsfølelse. Den sømløse overdelen i gjenvunnet polyester har ingen unødvendige designdetaljer. Den slette, glatte utsiden gjør at smuss og gjørme ikke fester seg. Den effekten forsterkes ytterligere at et tynt plastlag rundt nedre del av overdelen. Mellomsåla er laget i et materiale som Icebug kaller Bugforce EVA, og har en relativt fast følelse som passer godt på variert underlag. En innkapslet Rockshield-plate i forfoten beskytter mot spisse steiner og andre ujevnheter i terrenget. Icebug velkjente 50

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

Moab Flight er en helt nyutviklet og klart allsidig Merrell-modell. Beskyttende støtdemping, komfortabel passform og godt grep på mange typer underlag er egenskaper som har fått høyest prioritet. Støtdempingen i form av Merrells mjuke Floatpro-skum hadde passet på hvilken som helst asfaltmodell. Ecodura-yttersåla fra Vibram (der 30 prosent av materialet er gjenvunnet gummi) gir godt grep på både mjuke skogsstier og harde asfaltpartier. Overdelen i såkalt engineered mesh har gode ventilasjonsegenskaper samtidig som en tettere nettstruktur på strategiske steder gir god støtte til foten. Behagelig polstring rundt ankelen og i pløsen betyr komfort. Moab Flight har en høy såleprofil (29 mm i hælen og 19 mm i forfot), og er derfor ikke det beste valget på ekstreme utfordringer i teknisk terreng. Modellen retter seg snarere mot løpere som søker samme komfort i terrengskoene som de er vant med fra landeveien.

Den sjette versjonen av Wave Daiche har gjennomgått høyst markante forandringer sammenlignet med forgjengerne. Formålet har vært å lage skoen mer tilpasset varierte terrengtyper, så det betyr at såleprofilen nå er mer parallell med underlaget: høyden på forfoten er økt til 20 mm, og hælen er senket til 28 mm, hvilket betyr et mer terrengtilpasset drop på 8 mm (mot tidligere 12 mm). I hælen har den stive Wave-platen i hardplast blitt byttet ut med to ulike lag av mellomsålemateriale, som sammenføyes i en vuggeformet struktur. Dette er den fremste grunnen til vektnedgangen på 30 gram. Den mjuke overdelen gir en generøs passform, som også takler bredere føtter. Yttersåla, produsert av dekkfabrikanten Michelin, har fått et mer glissent mønster for å unngå at gjørme

fester seg mellom knastene. I stedet for standardløsningen med en stiv, beskyttende plastplate innkapslet i den fremre delen av mellomsåla, har Mizuno valgt å legge inn et lag med EVA-skum i høyere densitet. Denne nyeste versjonen av Wave Diache er en utmerket allroundmodell som takler både skiftende terrengforhold og faste vegpartier på en upåklagelig måte.

NEW BALANCE Hierro 6 Vekt: Herre 337 gram. Dame 281 gram. Drop: 8 mm. Pris: 1600 kr.

RB9x-yttersåle gir et sikkert grep på de fleste typer underlag, både tørt og vått. Outrun er oppsummert en veldig allsidig sko som passer godt til både erfarne terrengløpere og nybegynnere. Passformen er nokså tettsittende, så mange vil måtte gå opp en halv størrelse.

Den sjette versjonen av Hierro er, akkurat som forgjengeren, en robust og veldempet treningsmodell. Oppdateringene finner vi i overdelen, som nå har fått et mer føyelig materiale, et mer bekvemt snøresystem og en mjukere forsterking over tærne. Hælkappen har også fått en mer strømlinjeformet, komfortabel utforming. Den mjuke Megagrip-yttersåla med sin utstikkende «spoiler» i hælpartiet er uforandret, hvilket gir sikker friksjon selv mot vått og glatt underlag. Vekten er blitt redusert med cirka 20 gram sammenlignet med versjon fem, men Hierros tjukke mellomsåle i Fresh Foam X-skum gjør at skoen ikke er noe fartsvidunder. Snarere kommer den best til sin rett på lange turer på skogsveier og stier der beskyttende støtdemping og digg passform gis høyeste prioritet. AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

NVII Forest 2 Vekt: Unisex 219 gram. Drop: 4 mm. Pris: 1600 kr.

At terrengsko kan ha ulikt utseende og oppbygging blir åpenbart hvis man for eksempel stiller New Balance Hierro ved siden av Forest 2 fra den finske orienteringseksperten NVii. Her handler det om en ultralett, nærmest minimalistisk terrengmodell med tydelig tettsittende passform. Med Forest 2 får du utrolig god bakkekontakt, sikkert grep i utfordrende terreng og en passform som føyer seg etter fotens bevegelser. Forest 2 leveres dessuten med to par innersåler, så man kan selv velge hvor mye bakkekontakt man vil ha. En sparsommelig polstring i ankel- og hælpartiet gjør at skoen sitter sikkert på foten uten at det legger til noe unødig vekt og volum. Yttersåla i nokså mjuk gummi har et stort antall knotter på 6,5–7,5 mm, i tillegg til tre markante flex-spor i forfoten for at skoen skal kunne gripe tak i underlaget på en effektiv måte. Overdelen har en slett, glatt utside i såkalt Superfabric-materiale, som gjør at smuss og gjørme ikke fester seg. Rundt tærne og

SAUCONY Peregrine 11 Vekt: Herre 310 gram. Dame 270 gram. Drop: 4 mm. Pris: 1600 kr.

mellomfoten beskytter en utenpåliggende forsterking mot spisse steiner. Den nedstrippede utformingen gjør at Forest 2 ikke suger til seg vann og blir tung og vassen, noe som er verdt å merke seg for swimrun-utøvere. Med lav såleplattform passer denne modellen først og fremst til terrengløpere som ønsker å holde god fart i teknisk terreng.

SALOMON S/Lab Pulsar

Vekt: Unisex 170 gram. Drop: 6 mm. Pris: 1900 kr. Vil du at det skal gå unna i terrenget, bør du definitivt ta en nærmere titt på denne raske saken. Sammen med det spanske terrengultraikonet Kilian Jornet, og med hjelp av Salomons mangeårige erfaringer fra løping i teknisk terreng, har de lykkes å konstruere en ultralett, nærmest minimalistisk konkurransemodell. Overdelen er utformet som en tettsittende sokk, og er laget av en ny type tekstilvev kalt Matryx. Ved hjelp av dette innovative materialet har Salomon lykkes å kombinere lav vekt med en overraskende stødig passform. I tillegg får du gode ventilasjonsegenskaper og solid slitestyrke. Siden skoen er bygget på en tettsittende lest, er den noe trang å få på. Når den først sitter på plass føles den som en del av foten – noe som gjør at Quicklace-snøringen nesten blir overflødig. Contagrip-yttersålas lave sålemønster og mjuke gummiblanding gjør at du får en god bakkekontakt med et pålitelig grep på variert underlag.

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

RW’S VALG

ON Cloudultra Vekt: Herre 295 gram. Dame 245 gram. Drop: 8 mm. Pris: 2000 kr.

Melllomsåla, som består av en blanding av EVA og et polypropylenfiber kalt olefin, gir en utmerket kombinasjon av beskyttende demping og kvikk respons i stegavviklingen. S/Lab Pulsar krever sterke føtter, god løpeteknikk og lang erfaring i å navigere i teknisk terreng. Men for den som oppfyller disse kriteriene, leverer skoen en løpsfølelse utenom det vanlige.

REEBOK At Craze 2.0 Vekt: Herre 295 gram. Dame 270 gram. Drop: 6 mm. Pris: 850 kr.

«At» i modellnavnet står for All Terrain, men faktum er at Reebok At Craze 2.0 sitt markante og aggressive sålemønster egner seg best på mjukt underlag. De mange, høye triangelformede knottene i yttersåla er helt klart i sitt rette element på mjuke stier og gjørmete partier. Støtdempingen består ikke av Reeboks spenstige premiumskum Floatride, men en tradisjonell EVA-mellomsåle som gir en fast følelse mot underlaget. Dette er altså ikke en sko du snører på deg hvis terrengturen din har lengre innslag av veipartier med grus og asfalt. Overdelen består i hovedsak av et tett, smussavvisende materiale, men på sidene finnes partier med tynnere struktur som gjør at vann lett dreneres ut av skoen. I mellomfoten finner vi en kraftig stabiliserende plate av hardplast som dras litt opp på sidene for å sikre at foten sentreres midt på såleplattformen.

Peregrine har i løpet av sin tiårige eksistens blitt en skikkelig trailklassiker. Versjon 10 ga en rekke verdsatte oppdateringer og derfor har Sauconys produktteam nå bare gjort noen forsiktige justeringer i den ellevte utgaven. Blant annet er hele såleplattformen uforandret. To ulike lag av Pwrrun-materialet i mellomsåla gir aldeles utmerket støtdemping. Yttersålas v-formede knaster i mjuk gummi griper godt både oppover og nedover, først og fremst takket være ulike retninger på knastene i hældelen kontra forfoten. En plate av karbonfibervev er akkurat som før integrert i mellomsålas fremre del for å gi beskyttelse mot spisse steiner og røtter. Overdelen har derimot fått noen detaljforandringer i form av en ny struktur på materialet, og færre laminerte forsterkinger. Resultatet er en marginalt mer romslig passform enn tidligere. På tross av skoens aggressive sålemønster, takler den også løping på harde veistrekninger svært godt, hvilket gjør Peregrine til en særs komfortabel allroundsko.

En smart detalj er at lissene kan gjemmes i en tynn, elastisk lomme på vrista, slik at du ikke henger deg fast i greiner underveis. Med en pris som ligger langt under gjennomsnittet i denne skoguiden, kan man ikke forvente seg de mest teknisk avanserte løsningene. Men At Craze er likevel et alternativ man bør vurdere hvis du søker en grepssikker terrengsko spesifikt for mjukt underlag.

Cloudultra fra sveitsiske On er ytterligere et eksempel på en allroundsko som takler et bredt register av underlag. Mellomsåla er utformet med Ons spesielle CloudTec-teknologi. Til forskjell fra de relativt store, uthulede dempeputene som er standarden på de vanlige treningsmodellene, har Cloudultra fått en ny teknisk løsning. De mindre dempelementene er nå i stedet lagt inn i en mer solid mellomsåle av Helion-skum, og er plassert i et sikksakk-mønster på ulik høyde fra mellomsåla. Dette gir en merkbart fastere følelse mot underlaget. Mellomsåla er også dratt opp som en støttende kant mot overdelen, noe som kompletteres med et smussavvisende lag laminert rundt den finmaskede overdelen. Hele overdelen er laget i ett sammenhengende stykke, uten separat pløs. Dette gjør det litt trøblete å få på seg skoen. Til gjengjeld gir dette god stabilitet og en trygg, omsluttende passform som dessuten kan hurtigjusteres med en «spak» på vrista. Denne såkalte FlipRelease-spaken gir deg bedre plass i forfoten når føttene hovner opp etter mange kilometer. Yttersåla med sitt moderate mønster kalles Missiongrip og gir utmerket grep på det meste av underlag – inkludert våte svaberg. Tross sin robuste konstruksjon og at den tåler en støyt, ligger vekten på rett under 300 gram. Cloudultra er rett og slett en pålitelig arbeidshest for lange, harde løpeturer i variert terreng. AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

THE NORTH FACE Flight Vectiv Vekt: Herre 285 gram. Dame 245 gram. Drop: 6 mm. Pris: 2200 kr.

Spenningen i løpemiljøet er stor når The North Face som en av de første lanserer en terrengsko med karbonplate i såla. Vi har testet skoen på både grusvei, flytstier og virkelig tekniske stier og sitter igjen med inntrykket om at dette er en sko med potensial, men også med klare begrensninger. Der de mest populære karbonskoene på asfalt føles som å tråkke ned i en madrass, føles Flight Vectiv som å tråkke ned på hard gummi. Det er annerledes, men ikke nødvendigvis negativt. Underlaget i skogen er variert og mykt. Skoen er utformet med en «rocker», en vippegeometri som innbyr til en fart og en fremoverlent og offensiv løpestil. På grusvei og flytstier føles dette godt. Det føles som skoen leder deg i riktig retning, og gir deg litt ekstra fart uten at det koster deg mer krefter. Yttersåla på Flight Vectiv ser lovende ut. Knastene er 3,5 mm dype og med et godt overflateareal, noe som tilsier at dette er en allround terrengsko. Gummiblandingen lager godt med lyd når du tråkker rundt på stuegulvet, det vitner om god friksjon. Det får vi også bekreftet når vi kommer til bratte svaberg. Du føler deg trygg på at skoen sitter både oppover og nedover på finslipt stein. Men. Det er et stort men. Denne skoen har sine svakheter og begrensninger. Noe ligger i detaljene, og noe ligger i den grunnleggende utformingen. Begrensningene til Flight Vectiv kommer sterkest til syne når vi beveger oss fra grusveien og inn på tekniske stier med mye røtter og stein. På grusen føltes det som skoen hjalp oss frem-

ARC’TERYX Norvan SL 2 (med emblem RWs valg) Vekt: Herre 170 gram. Dame 145 gram. Drop: 7 mm. Pris: 1800 kr.

Den første versjonen av Arcteryx Norvan SL ble en stor hit på terrengløpescenen. Da Norvan SL 2 ble lansert var mange spent på om dette ville bli en helt annen sko, eller om det var mindre forandringer som ville bli gjort fra den opprinnelige versjonen. Det siste viste seg å være tilfellet, til begeistring for alle fans. SL 2 har samme passform, samme type yttersåle og samme følelse som sin forgjenger. Blant oppdateringene er et bytte fra Vibram Megagrip til Megagrip Litebase-yttersåle. Litebase beholder de gode grepegenskapene men veier 30 prosent mindre. Vi merker ingen forskjell grepmessig, hverken på glatt svaberg eller på mykere underlag på stien. Hælkappen er redesignet og strammet inn for å unngå at møkk sniker seg inn i skoen når du løper, og oppgraderingen funker. Mellomsålematerialet blitt byttet ut med et materiale som produsenten selv beskriver som «mer motstandsdyktig». Vi merker ingen forskjell i løpsfølelse på gamnel og ny mellomsåle, men det er mulig at SL 2 med sin nye mellomsåle har potensiale til å holde i flere kilometer med mindre deformering av såla. Norvan SL 2 ser på papiret ut som en minimalistisk terrengsko, med sin ekstremt lave vekt. Såla er har likevel 7 mm drop og er 19 mm ved hæl – 12 mm ved tå, og føles ikke minimalistisk i det hele tatt. Terrengløpermiljøet er delt når det kommer til beskrivelsen av løpsfølelsen. En del løpere som beskriver skoen som «utilgivelig», særlig på hardere underlag. Er du vant med en godt dempet sko med en ettergivelig såle, vil SL 2 definitivt være en stor overgang. Samtidig er det et betraktelig antall terrengløpere som hyller skoen for løpsfølelsen. Det blir ofte trukket frem at skoen innbyr til et naturlig løpesett der foten får fritt spillerom til å gjøre det den kan best, samtidig 54

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

BLI KLOKERE – TREN SMARTERE, SPIS SMARTERE

TRENING

over, men på stien føles det mer ut som den begrenser oss. Dette kommer primært av at såla er høy, tykk og rigid. Tråkker du ned på en jevn og myk overflate på stien er alt bra, men med en gang stien er dosert, eller steget faller halvveis over en rot eller ujevn stein føles det utrygt. Det samme skjer i krappe svinger i høy fart. Yttersåla sitter som støpt, men den høye rigide såla gir en følelse av at et overtråkk er nært forestående. Fotmusklene får ikke jobbet som de vil mot det ujevne underlaget, og det er vanskelig å slippe seg løs – spesielt nedover i høy fart. Meshen i overdelen er elegant, med en konstruksjon uten pløs, og uten gnagende sømmer. Vi vil hylle The North Face for å ha tatt steget med å lage en ukonvensjonell karbonsko for terrenget. Dog trengs det mer utvikling for at dette skal bli en revolusjon på samme måte som for asfalt-verdenen. Flight Vectiv vil kunne egne seg meget godt for løp som utelukkende går på grusvei og flytsti med jevnt underlag, men kommer til kort på mer tekniske stier.

TERRENG

64 KOST

LØPING OG HJERNEN

Trenger du flere grunner til å løpe? Hjerne det, ja. To nye studier viser hvorfor det er smart å løpe.

RW’S VALG

som du føler deg trygg og har en følsom kontakt med underlaget. Det kan tenkes at de som trives best i skoen er løperne som har utviklet en skånsom måte å løpe på, og på den måten får utnyttet egenskapene i SL 2 til det fulle. Meshen er det stedet der SL 2 virkelig kutter vekt. Med en syltynn TPU-mesh som er vannavstøtende, klarer skoen å holde foten mesterlig godt på plass med et minimum av materiale. Vannavstøtende betyr dog ikke at det holder vann ute av skoen. Løper du i duggvått gress er du klissblaut i løpet av sekunder. Til gjengjeld holder ikke skoen på noe av vannet, men drenerer ekstremt godt. Løper du i våte forhold veier ikke skoen mer enn et par gram mer kontra tørre forhold. Norvan SL 2 er en ekstrem sko. Ekstremt rask, ekstremt lett, ekstremt godt grep (spesielt på våt stein). De med et skånsomt løpesett kan bruke denne skoen til både kortere og lengre distanser i alle typer terreng. Har du et tyngre «bulldoser-steg» bør du vurdere å bruke en sko med mer demping og beskyttelse på de virkelig lange distansene.

Løping er ikke hjernedødt Vi tenker kanskje at løping er en relativ hjernedød aktivitet. Ett ben foran det andre, liksom. Men det viser seg at løping krever mer hjerneaktivitet enn vi tror, mener forskerne bak en studie. De scannet hjernene til 11 løpere og sammenlignet dem med hjernene til 11 inaktive personer. Resultatet? Løpernes hjerner viste mye mer aktivitet og flere nervekoblinger enn i hjernene hos de inaktive personene. – Det kommer av at løping krever ganske komplekse navigeringsevner samtidig som det stiller krav til

motorikken vår, sier forskningslederen Gene E. Alexander ved University of Arizona. 20 minutter med hjernetrim En ny studie bekrefter det som vi løpere selvfølgelig allerede vet: Løping gjør oss ikke bare sprekere og lykkeligere, vi blir også smartere av å løpe. I studien, som er finansiert av Asics, studerte forskerne deltakernes hjerner før og etter en 20 minutter lang løpetur ved hjelp av elektroencefalografi (EEG). Den korte løpeturen førte til at hjernen kunne jobbe 26 prosent

raskere, at hukommelsen ble forbedret med 21 prosent, og det kognitive stresset ble redusert med 58 prosent. Forbedringene var dessuten større hos vanlige mosjonister sammenlignet med eliteløpere. – I de fleste vitenskapelige studier spør man deltakerne hvordan fysisk aktivitet preger humøret og følelsen deres. Her kan vi, ved å virkelig måle hjernebølgene, objektivt vise hvordan så lite som 20 minutter løping kan gi en kraftfull effekt på menneskers mentale og kognitive helse, sier forskningslederen Brendon Stubbs ved Kings’s College i London.

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

AV A S K I L D V AT N B A K K L A R S E N

«Terrengløping stiller større krav til at foten din kan føle underlaget»

En ting vi alltid er ute etter i en god terrengsko er godt grep. Det trekkes ofte en direkte linje mellom størrelsen og dybden på knottene/knastene under på såla og hvor godt grep skoen gir. Store dype knaster ser tøft og voldsomt ut. Det er lett for en selger å si «Se på disse enorme knastene, her får du et overlegent grep på alle forhold». Det stemmer i beste fall bare delvis. Store og dype knaster kan være supert, men da må du vite hvilke forhold de passer til.

Hvordan velge riktige

To ulike grep

TERENGSKO? VALG AV TERRENGSKO ER EKSTRA UTFORDRENDE FORDI UNDERLAGET DU LØPER PÅ HAR UENDELIG MYE STØRRE VARIASJON ENN OM DU KUN LØPER ASFALT ELLER GRUS.

Gode sko du kjenner deg komfortabel i er en viktig brikke i puslespillet for å få gode løpsopplevelser. Mange av de samme prinsippene gjelder for både gate- og terrengsko, men det er flere faktorer som er verdt å tenke over når du velger fottøy til stien eller fjellet. Her tar vi for oss grunnprinsippene for et godt skovalg, dykker ned i nyansene rundt valg av terrengsko og gir deg et godt grunnlag for å velge skoparet som tar deg med mange mil til dype skoger og spektakulære utsikter. Grunnprinsippene

Vi har tidligere publisert en artikkel om skovalg på generell basis, og det er verdt å ta en oppsummering av de viktigste prinsippene. Det aller viktigste du trenger å 56

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

«Hvordan velger du en god løpesko?» fra utgave 2-2020, finnes nå på runnersworld.no

vite er at det er kun én faktor ved sko som beviselig reduserer skadeforekomst; at du selv synes skoen føles komfortabel. Hvor mye demping skoen har, pronasjonsstøtte, antall millimeter dropp og alskens finurligheter har fortsatt til gode

KNASTER OG GREP

å vise at det utgjør en reell forskjell med tanke på skaderisiko. De ulike skomerkenes markedsføring og velmente råd fra venner virker i praksis ofte som støy – noe som gjør at du glemmer å stole på deg selv når du står i butikken og prøver sko. Det gjelder terrengsko så vel som asfaltsko. I gode butikker kan du teste skoene på en tredemølle og få nyttig feedback på hvordan skoen føles til ditt bruk. Men, du får ikke testet skoen over glatte svaberg, røtter og i gjørme før du kjøper terrengsko. Derfor er det ekstra viktig å ha god bakgrunnskunnskap før et terrengskokjøp. Hva betyr noe, hva kan du glemme og er det egentlig noen forskjell på de ulike merkene og modellene?

I grove trekk snakker vi om to forskjellige typer grep, og det er viktig å vite forskjellen mellom dem. La oss kalle det mekanisk grep og friksjonsgrep. Med mekanisk grep mener vi at knastene graver seg ned i underlaget og sørger for at du ikke sklir (dype knaster gir bedre grep her). Med friksjonsgrep mener vi at gummiblandingen i yttersålen gir mye friksjon mellom yttersålen og bakken på underlag som knastene ikke graver seg ned i (stein og svaberg). En god gummiblanding er ofte karakterisert ved at den er relativt myk og porøs. For friksjonsgrep betyr også mønsteret og dybden på knastene noe. For best mulig grep på hardt og glatt underlag er vi ute etter størst mulig kontaktflate mellom skoen og underlaget. Da er det kontraproduktivt å ha relativt få og dype knaster fordi overflatearealet mellom skoen og underlaget blir redusert. Tenk bare på klatring. Klatresko har ingen knaster, kun en glatt yttersåle av gummi for å få så mye kontaktflate med steinen som overhode mulig. Det vil vi selvfølgelig ikke ha under løpeskoene våre fordi vi løper i variert terreng, men det samme prinsippet gjelder også for løpesko. De fleste som er glad i å løpe i fjellet og i terreng liker variasjon. Fra myke skogsstier til svaberg og steinete fjellmassiver. Kjenner du deg igjen i dette vil det lureste være å gå for en allround-yttersåle. Se etter en såle som har medium dype knaster (3–5 mm), stor kontaktflate på knastene og en gummiblanding med godt grep (vibram megagrip og VJs butylgummisåler er blant de beste i klassen). Hvis du vet at du kommer til å legge ut på turer med enten kun mykt og gjørmete underlag eller kun stein vil det være best med en mer spesialisert yttersåle til det aktuelle underlaget. Få, men dype knaster på våte myke stier, og grunne knaster med masse kontaktoverflate til turene med utelukkende stein og hardt underlag.

MELLOMSÅLE

Mellomsålene i skomarkedet har vært i enorm utvikling de siste årene. Mest oppmerksomhet har nye materialer i høye mellomsåler med karbonplate-innlegg fått. De har revolusjonert gateløping, men i terrenget stiller det seg annerledes. Det er flere ting å ta i betraktning når du løper i terrenget enn på asfalten, og det er nok mye av grunnen til at den samme teknologien ikke har inntatt stien ennå. Fordi trenden går i retning av mer materiale i mellomsålen innen gateløp, kan det være lett å tenke at det er en utelukkende bra ting også i terrenget. Det er det ikke. Terrengløping stiller mye større krav til at foten din kan føle underlaget du lander på. Det er variasjon i hvert steg og ankelen din vil utfordres i alle retninger. Hvis du følger tankegangen «en stor, robust og stiv såle vil gjøre meg mindre skadeutsatt» når du velger terrengsko, kan du lett gjøre deg selv en bjørnetjeneste. Redusert følelse med underlaget fører til at det går noen hundredeler ekstra før nervesystemet ditt rekker å reagere når du lander i ubalanse. Sålen som var ment å få deg til å føle som du løper på en trygg seng kan ende opp med å bli din verste fiende ved å ta fra deg reaksjonsevnen og skape mer avstand mellom deg selv og stien. Mange opplever å føle seg trygge fordi de blir beskyttet mot støt og skarpe steiner, men mer utrygge fordi de er mer utsatt for å tråkke over i en høy såle. Dersom uhellet først er ute og du tråkker over i en høy såle er også skaderisikoen økt fordi du vil falle ned mot underlaget fra en større høyde. 3

SÅLEHØYDE OG STIVHET

Samtidig vil vi ikke ha en syltynn såle der du kjenner alle skarpe steiner og andre ubehagelige ting gjennom skoen. Her gjelder det å finne en god mellomting som passer deg. Spør etter «stack height» når du kjøper skoen din, og gå gjerne for en medium såledybde (typisk 18–25 mm ved hæl, og 10–17 mm ved tå). Kjenn også på torsjonsstivheten (rotasjon) i skoen. En sko som er for stiv i rotasjonen vil gi foten redusert evne til å pronere/supinere og ta imot ujevnheter i sideveis retning på stien. Er du spesielt følsom for gjennomslag av skarpe steiner kan det være smart å se etter en sko med medium sålehøyde, men med en innlagt rock plate som gir ekstra beskyttelse. Da beholder du følelsen med underg laget samtidig som du får ekstra beskyttelse. AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

OVERDELEN

Det aller viktigste med en god overdel på en terrengsko er at den passer din fot. Det første du bør ta hensyn til er hvordan passformen føles for deg. Det kan likevel være at du har kjøpt en sko som du virkelig har troa på, men som ikke føles helt 100 prosent når du får tatt den med ut i skogen. Snøringen påvirker

Husk at passformen kan endres med måten du snører lissene. Test ut ulike kombinasjoner av stramming på de ulike punktene av lisseføringen. Prøv å løsne litt over vrista og stramme mer nærme ankelen og vice versa. Har skoen et ekstra sett med hull øverst ved ankelen bør du teste å bruke disse dersom hælen har en tendens til å glippe. Glipper hælen fortsatt tester du «lock lace»-metoden, der du lager en løkke med lissene gjennom de to øverste hullene som du til slutt trer lisseenden gjennom. Denne snøremetoden låser skoen mer på plass til ankel og hæl uten at passformen langs resten av foten blir strammere. Inspiser også overdelen for potensielle trykk- og gnagepunkter. Sjekk lisseføringen på innsiden, hvordan hælkappen er utformet og kjenn spesielt på hvordan skoen føles der foten din er på sitt bredeste (ved tåballene). Vær kritisk og bruk din egen følelse. Alle føtter er forskjellige, og du må selv kjenne etter om skoen har elementer som kan bli et problem i lengden. Holdbarhet og dreneringsevne

En siste ting å se etter er materialet i overdelen. Her gjelder det primært å lete etter to egenskaper. Holdbarhet og vannvekt/dreneringsevne. Når det kommer til holdbarhet – se spesielt etter om skoen er godt forsterket med ekstra materiale ved tåboksen og på sidene ned mot sålen. Kjenn også på stoffet i resten av overdelen, og let etter informasjon fra folk som har løpt i samme sko over en lengre periode. Løpesko kan testes på en mølle i butikken før du kjøper dem – relevant for asfaltsko, ikke fullt så relevant for terrengsko. Ta derfor med deg disse tipsene før du anskaffer deg nye terrengsko. Foto: Adobe Stock

Lace lock-trikset gjør at skoen sitter enda bedre øverst ved ankelen. Kan være verdt å teste ut hvis du sliter med at skoene dine glipper i hælen, eller hvis du skal delta på et gjørmete løp i myrete terreng, og er gira på å få med deg begge skoene opp av myra.

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

VEKT OG VANN

Vekten til skoen betyr mye, og er alltid oppgitt i en beskrivelse på nett eller i butikk. Vannvekt er derimot som regel ikke oppgitt i skoens spesifikasjoner. Det spiller liten rolle om en sko veier 250 gram i butikken hvis du løper gjennom den første myra i et løp og skoen holder på 100 gram vann som ikke dreneres skikkelig. I tillegg til at det er ubehagelig, vil en tyngre sko gi deg dårligere løpsøkonomi fordi du må bevege mer vekt frem og tilbake i periferien av kroppen din. Det er tvilsomt om butikkpersonalet lar deg ta med skoen på do, dynke den i vann og veie den. Se derfor etter om materialet i overdelen er kompakt eller tykt og porøst. Tykkere og mer porøst materiale vil trekke til seg mer vann som du ikke blir kvitt før det til slutt fordamper. Noen terrengsko har dreneringshull i overdelen for å unngå problemet med vannopphopning.

Ikke glem det viktigste

Her har du fått en god del tips om ting som er verdt å ta hensyn til når du velger terrengsko, men ikke glem det aller viktigste, det er hvordan skoen føles på din fot. Er skoen komfortabel for deg, er du mindre utsatt for belastningsskader. En god yttersåle, mellomsåle og overdel som beskrevet her kan derimot være med på å øke løpegleden, tryggheten på stien og i fjellet, og redusere risiko for akutte skader (fall, overtråkk og gnagsår). Lykke til i jakten på en sko som tar deg med på mange nye eventyr og flotte naturopplevelser!

ASKILD VATNBAKK LARSEN er en aktiv løper med mastergrad i biomekanikk og løping fra Norges Idrettshøgskole. Til daglig driver han sitt eget firma som tilbyr treningsveiledning, gruppetreninger og foredrag for privatpersoner og bedrifter. Askild brenner for å sette seg inn i den beste idrettsvitenskapen vi har, og kverne det ut til forståelige artikler som hjelper deg i treningsarbeidet. @askildvatnbakk

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

Kom i gang – igjen

AV LG S KO O G

løpet av denne fireukersperioden. Gjenta gjerne hele fireukersblokken hvis du synes dette var givende, og kjør samme testløp på nytt for å se framgang.

2: MED OPPLEVELSEN I FOKUS

Test ut det å trene med opplevelsen i fokus for en periode. Let opp fine områder i nærmiljøet, legg turene til terreng du vanligvis ikke pleier å løpe i – kupert skog, åpent fjell. Ta med sekk og matpakke, og gjør det til ekskursjonstur. La gjerne klokka bli igjen hjemme, eller forsøk i det minste å bry deg litt mindre om kilometertider. Se på utsikten og omgivelsene, ikke på klokka.

3: BYTT RETNING

Løp de faste løperundene dine motsatt vei. Vi er vanedyr og har en tendens til å handle (løpe) på autopilot. Test ut å konsekvent løpe motsatt vei av hva du pleier, bare for variasjonens skyld.

4: GLEM KLOKKA

Forsøk å glemme dingsen rundt håndleddet på noen økter. Løp på følelsen, finn flyten og hold deg der, eller dra på litt hvis det føles bra. Men ikke se på klokka, bare kjenn etter.

5: GJETT TIDEN

Prøv å gjette tiden din på en bestemt runde. Deretter er det bare å løpe, uten å smugtitte på klokka. Du kan velge forskjellig tempo på forskjellige dager: langturfart, terskelfart eller som et testløp med gammaldags tidtaking. En grunnregel er at hvis du tipper 30 minutter og løper på 28,30 – så er det bra. Hvis klokka viser 32 minutter kan det være et tegn på at du er sliten.

6: LØP KORTERE – OG FORTERE ENTEN DU HAR SLUPPET OPP PÅ TRENINGSRUTINENE OG TRENGER LITT STRUKTUR, MISTET MOTIVASJONEN GJENNOM EN LITT FOR LYSTBETONT TRENINGSSOMMER, ELLER BARE RETT OG SLETT TRENGER LITT KRYDDER OG FORANDRING I TRENINGA DI – HER ER ÅTTE ENKLE GREP.

Mange av løperne jeg møter trener enten slik de føler for – eller

veldig ensformig. Det kan selvfølgelig henge sammen med hva slags målsetting man har, og det trenger på ingen måte å være feil å trene slik. Noen er superfornøyde med å bare løpe for løpingas del, få litt egentid og rense hodet. Hvis du merker at det er det beste for deg, så er det bare å fortsette med ditt opplegg. Men, hvis du har kjørt deg litt fast og mangler motivasjon eller ikke får den framgangen du ønsker, kan det være dags å bryte mønsteret. Her kommer åtte eksempler på grep som har hjulpet meg og mine utøvere gjennom årene. Jeg garanterer faktisk at det virker.

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

1: BLOKKTRENING PÅ FIRE UKER

Denne metoden går ut på jobbe med én kvalitet om gangen. Du innleder fireukersperioden med en mengdeuke. Denne uka løper du bare distanseøkter og langturer i rolig til moderat fart. Legg gjerne inn en ekstra treningsdag og en litt lengre tur enn hva du pleier også (siden du løper rolige turer er skaderisikoen veldig lav). I løpet av denne uka bygger du opp utholdenheten og antallet kapillærer (bedre blodtilførsel til beinmuskulaturen). Ingen tempoøkter, intervalløkter eller terskeløkter i løpet av denne uka! Den andre uka blir en terskeluke der du planlegger inn to terskeløkter og to–tre distanseøkter, avhengig av hvor ofte du

pleier å trene. Her høyer du farten slik at du løper i halvmaratonfart eller milfart +10–15 sekunder per kilometer. Passende økter er 5 x 5 minutter på terskel med 1 minutt stående pause, eller 3 x 3 kilometer med 3 minutter joggepause mellom dragene. Mellom disse terskeløktene løper du rolige turer og én langtur. Den tredje uka er en fartsuke som inneholder to kortere intervalløkter eller bakkeøkter. Du har nå bygget utholdenhet og trent terskelpulsen de to foregående ukene, og nå blir det litt mer fokus på oksygenopptaket (hjerte, lunger og VO2 max). Passende økter er 10–15 x 400 meter raskere enn milfarten din, med 1 minutt stående pause, eller 6 x 1000 meter cirka 15 sekunder raskere enn milfarten din med 2 minutt pause. Eventuelt 10 x 1 minutt bakkedrag om du vil. Den siste uka i denne blokkperioden blir en restitusjonsuke for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg av de tre tøffe ukene. Nå trener du færre økter enn vanlig, og helst kortere, rolige turer. I løpet av denne uka skal du, etter noen dagers rolig trening, legge inn et testløp på 5–10 kilometer. Varm opp og løp distansen hardt og kontrollert. Deretter kan du ta en vurdering på hva som har skjedd med løpeformen din i

Tren kortere og raskere intervalløkter enn vanlig. Du er kanskje vant til å løpe tusenmetere eller 10-minuttersdrag? Test for eksempel ut 14 x 200 meter på bane, eller 12 x 30 sekunder i bakke. Eller hvorfor ikke løpe diagonaler på en fotballbane? Løp raskt fra hjørneflagg til hjørneflagg, deretter går du på kortsida og løper en ny diagonal. Med kortere, raskere drag får du vekket noen nye nervefibre og brukt litt annerledes muskulatur enn til vanlig, og det kan gi en positiv effekt.

7: LØP OM MORGENEN

Legg inn en rolig morgenøkt på 20–30 minutter før frokost et par ganger i uka og se hvordan kroppen din reagerer. Ofte føler man seg pigg når man trener på ettermiddagen eller kvelden etter en morgenøkt. Samtidig gir en ekstra morgentur eller to i uka en volumøkning i treninga – og så finnes det strengt tatt ikke bedre måter å starte dagen på.

8: HVILE!

Hvis ingen av de ovennevnte tipsene fungerer, så bør du teste ut å ta en uke treningsfri. I løpet av denne uka kjøper du nye, fine karbonfibersko og en sprek treningstrøye, ta deg en gåtur i skogen og lytt til en god løpepodd. I tillegg skal du legge inn minst tre ordentlige tøye-økter. AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

A V A B E L O N E LY N G

Løpende telttur

Hva trenger du? SEKK • En god sekk for fastpacking med telt bør ha plass til 25–35 liter alt ettersom hvor mange dager du skal være ute på tur. Maten kommer til å ta en stor del av plassen i sekken, jo flere dager uten mulighet for påfyll av proviant, desto større sekk trenger du. Sekken bør veie så lite som mulig og være laget for løping.

NORDMENN ER KJENT FOR Å ELSKE TELTLIVET, SÅ HVORFOR IKKE KOMBINERE LIVET I TELT MED LØPING?

TELT • Du finner telt som veier så lite som 500 gram. Her må du vurdere hvor mye komfort du vil ha. Kanskje er det verdt å bære 300 gram ekstra for å ha et telt med nok plass til at du kan sitte oppreist i det?

Jeg har tidligere skrevet om hvordan du kommer i

gang med hytte-til-hytte-løping. Dette er, etter min mening, luksusvarianten av fastpacking. Du løper med en lett sekk og får servert middag og frokost på hyttene. Å fastpacke med telt gir deg en helt annen opplevelse enn å løpe fra hytte til hytte. En litt villere variant som åpner opp for enda flere eventyr.

SOVEPOSE • Soveposer kommer i mange varianter og kvaliteter. Det ikke alltid slik at lettest er best. Her må du vurdere om du er en person som fryser lett, og hvor du skal dra på tur. Fjellet kan by på minusgrader midt på sommeren. Om du planlegger å fastpacke i lavlandet og skogen sommerstid, trenger du en mindre varm sovepose. • Soveposer blir tyngre jo varmere de er. Sånn er det bare. Min favorittsovepose når det kommer til fastpacking i fjellet om sommeren er RAB Mythic Ultra 360 (veier 606 gram). Den holder meg komfortabelt varm i temperaturer ned til -2 grader. • Rab Mythic Ultra 180 (400 gram) er en lettere variant som passer bedre til fastpacking i lavlandet sommerstid når temperaturen holder seg over fem varmegrader gjennom natten.

Ingen lett sak

Med telt og proviant i sekken blir sekken du løper med på ryggen betydelig tyngre. Du må tross alt ha både telt, liggeunderlag, sovepose, primus og mat for noen dager, i tillegg til alt det du må ha i sekken når du løper fra hytte til hytte. Maten må rasjoneres, så det er sannsynlig at du vil oppleve å være litt sulten i løpet av turen. Selv om du velger de letteste produktene på markedet vil sekken din neppe komme under seks kilo om du går for en tredagers tur. Og da har du kuttet ned på alt – det betyr kun det aller nødvendigste av mat og utstyr, og overhodet ingen luksusprodukter i sekken. Hvorfor fastpacke med telt?

Nå lurer du kanskje på hvorfor du skal gå for en slik variant av fastpacking – lite kos, mye slit? Det å løpe med tung sekk, og være sulten høres kanskje ikke så fristende ut. Men fordelene med fastpacking med telt er at du står helt fritt til å legge opp dagsetappene dine slik du vil. Du velger selv hvor og hvor langt du vil løpe. Og du trenger ikke la avstanden mellom hyttene avgjøre hvor langt du løper de forskjellige dagene. Det gir deg også mulighet til å utforske områder hvor det ikke er hytter. Og sist, men ikke minst, det er billigere enn kost og losji på hyttene. En plass på sovesal, middag og frokost kommer fort på 1000 kroner natten om du er DNT-medlem. For en natt i telt med medbrakt frokost, lunsj og middag regner jeg i snitt 250 kroner dagen. Ja, og så er det selvfølgelig en ganske så annerledes opplevelse. Et villere og mer «back to basic»-eventyr. Har du planer om å delta på et etappeløp, som Marathon des Sables eller Ice Ultra, så er dette den beste treningen du kan få. 62

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

Fastpacking med telt byr på vurderinger og investeringer. Foto: Ian Corless

LIGGEUNDERLAG • Hvilket liggeunderlag du bør velge, kommer an på hvilken komfort du vil ha. Du kan få liggeunderlag som veier under 80 gram, men komforten er på nivå med å rulle ut en søppelpose og ligge på den. • Du kan få liggeunderlag som bare går fra hodet og ned til lårene og som ser mest ut som et oppblåsbart skjelett. Vekt? 150 gram. Komfortnivå? Vel, hvor godt sovehjerte har du? • Liggeunderlaget KLYMIT V Ultralight veier 316 gram, men her kan du også forvente å få en god natts søvn. For meg er det verdt å ha 150 gram ekstra i sekken om jeg får sove godt om natten. TURKJØKKEN • Du kan klare deg uten primus, de fleste turmatprodusentene skriver at det er mulig å rehydrere måltidet med kaldt vann. Men det er mye hyggeligere å spise en god varm middag etter en lang dag ute på tur. • Pocket Rocket fra MSR er en av de minste og letteste variantene på markedet (husk å ta med gass!).

300 gram ekstra for et telt man kan sitte oppreist i? Ja takk. Foto: Ian Corless

ABELONE LYNG startet med løping for fire år siden, og har blitt en dyktig terrengultraløper. I denne spalten skriver hun om ulike sider av terrengløpingens magi. @abelonely

Betal dyrt for så lite som mulig Fastpacking med telt er billigere enn å løpe fra hytte til hytte, men det er bare om du har tenkt til å bruke store deler av fritiden din, både i år og de kommende årene, på å løpe rundt med telt på ryggen. Du betaler mer for å bære mindre. Prislappen bare på telt, sovepose og liggeunderlag kommer raskt på 12 000 kroner. Minst. I tillegg kommer alt det vanlige utstyret du trenger for å løpe langt i fjellet. Om dette er noe du har lyst til å gjøre også i fremtiden, så se på det som en investering. Det vil lønne seg å gå for lette og gode produkter som du kan ha glede av i mange år og på mange eventyr fremover. Og ja, 100 gram her og der betyr mye når du fastpacker. Så vær bevisst på vekten på produktene du velger. AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

AV S I L J E FJ Ø R TO F T

RESTITUSJON: Fire feil du bør unngå

«I restitusjonsfasen vil du fortsette å tape væske gjennom svette og urin. »

Hvor viktig det er at du spiser rett etter trening kommer an på hvor ofte du trener og hvor lenge det er til neste hardøkt. Restitusjonsprosessen etter en hard økt kan ta fra 24–48 timer. For at denne prosessen skal skje så raskt og så optimalt som mulig, er det viktig med både væske og næring i form av både karbohydrat og protein. Dersom neste hardøkt ikke er før 1–2 dager senere har en ikke ekstra utbytte av en raskere restitusjon. En toppidrettsutøver som trener hver dag, ofte to ganger om dagen, bør få i seg noe å spise så snart som mulig etter en treningsøkt for å sikre at kroppen er restituert og klar til neste økt. For mosjonister som ikke trener like ofte rekker det å spise innen et par timer etter endt økt – altså gjerne neste gang du uansett skal ha et måltid. Du trenger ikke klemme inn et restitusjonsmåltid hvis du uansett skal spise middag snart.

HVOR FLINK DU ER TIL Å RESTITUERE, BESTEMMER HVOR MYE KVALITETSTRENING DU FAKTISK KAN GJENNOMFØRE. ERNÆRING ER EN ESSENSIELL DEL AV RESTITUSJONSPROSESSEN

Det er ikke bare underveis i økta at hydrering er viktig. Rådet er å fylle på med 150 prosent av væsketapet etter trening – og helst vann eller sportsdrikke før øl. Foto: Adobe Stock

Kan man ta seg en øl etter treningsøkta, eller er det kun protein og vann som gjelder? Eller, er det hakket mer nyansert enn som så? Her er en håndfull nyttige ting å vite om restitusjonen. 1

Kun protein etter en treningsøkt

Etter en hard treningsøkt brytes kroppens protein ned, og glykogenlagrene tømmes. Mange tenker at det viktigste å få i seg etter en økt er protein. Selv om protein er viktig for muskelreparasjon, burde førsteprioriteten være karbohydrater. 64

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

Karbohydrater er ikke bare viktig for glykogenlagringen, men stimulerer også til utskillelsen av hormonet insulin, som har oppbyggende effekt på muskulatur. I tillegg hindrer inntak av karbohydrater videre nedbrytning av muskulaturen og sørger for at proteinet du inntar blir brukt til restitusjon og oppbygging av muskelvev. Prøv å få i deg 30–50 gram karbohydrat og 15–20 gram protein. Tips til etter-trening-måltid:

• Brødskiver med proteinrikt pålegg . • Yoghurt med granola/korn. • 3–4 dl sjokolademelk.

2 Manglende væskeinntak etter trening

Det er ikke bare under en treningsøkt eller konkurranse du må huske å innta nok væske. Du må også kontrollere væsketapet etter endt økt. I restitusjonsfasen vil du fortsette å tape væske gjennom svette og urin. For å ha et godt utgangspunkt for neste trening bør du erstatte 150 prosent av væsketapet ditt. Har du tapt 1 kg i løpet av en treningsøkt bør du drikke 1,5 L innen to timer etter økta for å gjenopprette væskebalansen raskt.

Sportsdrikker med natrium er mer effektivt enn vann alene. Er konsentrasjonen av natrium for lav, vil et stort væskeinntak kun resultere i økt urinproduksjon. 3 Viktigheten av å spise rett etter en økt

Du har kanskje hørt om det «anabolske vinduet», tiden rett etter en hard treningsøkt der musklene er ekstra mottakelige for å fylle på glykogenlagrene. Å forsinke påfyllingen kan hindre evnen til å restituere fra en lengre eller høy-intensitets treningsøkt og gjøre deg mer utsatt for skader.

Alkoholinntak

Inntak av alkoholholdige drikker hører ofte med i det sosiale aspektet – også i forbindelse med idrett, spesielt blant mosjonister. Enten som en del av en bli-kjent-aktivitet, feiring etter målgang eller avslapping etter en fellesøkt. Det er likevel viktig å se hvilken effekt alkohol kan ha på hydrering, restitusjon og prestasjon. De negative effektene kan være assosiert med en reduksjon i produksjonen av testosteron og dens påfølgende effekt på proteinsyntesen og muskulær adaptasjon/regenerering, og en økt vanndrivende effekt på grunn av at etanol inhiberer frigjøring av vasopressin (antidiuretisk hormon). Den skadelige effekten av et høyt inntak av alkohol er veletablert, godt forsket på og er uten tvil klar og tydelig. Effekten av lavere mengder er noe uklar og under debatt. Forskjellen i treningsformer, alkoholmengder, type alko-

hol, samt deltagers karakteristika som for eksempel vanlig inntak, kan være med på å forklare de ulike resultatene fra studier. En studie fra 2020 så på effekten av et 10-ukers HIIT-program (to dager i uka) på utholdenhet, muskelstyrke og muskelkraft, samtidig som de undersøkte den mulige effekten av et moderat inntak av øl (minimum fra mandag til fredag) eller en tilsvarende alkoholholdig drikke. I tillegg til en gruppe som hverken trente eller drakk ble deltagerne ble delt inn i fire grupper: HIIT + øl, vann med vodka, vann eller alkoholfri øl. De mannlige deltagerne inntok 330 ml til lunsj og 330 ml til middag, kvinnene inntok kun 330 ml til middag. Studien fant at HIIT ga en signifikant forbedring i VO2 max i alle treningsgruppene, og inntak av alkohol ikke påvirket resultatene. Det er viktig å huske på at dette er kun én studie, gjennomført i en kort tidsperiode. Selv om de ikke fant en skadelig effekt av inntak av moderate mengder alkohol etter trening, bør bruk av alkohol og trening håndteres med varsomhet. Velger du å drikke alkohol etter trening, pass på at du har erstattet væsketapet, fylt opp glykogenlagrene og inntatt noe protein før du eventuelt nyter en passe mengde alkoholholdig drikke.

SILJE FJØRTOFT er utdannet klinisk ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo. I tillegg har hun en bachelor i idrettsfysiologi fra Southern Methodist University i Texas. Silje er selv aktiv løper, og har figurert i Norgestoppen i en årrekke. Hun har NMgull på både 3000 meter hinder, 5000 og 10 000 meter, og har representert Norge i flere internasjonale mesterskap. Ved siden av satsningen jobber hun blant annet som personlig coach i treningsappen Ikseed.

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

AV I DA B E R G S L Ø K K E N

BAKTE ENERGIBARER MED SØTPOTET Disse energibarene er perfekte som snack før en treningsøkt, da de har godt med karbohydrater. For lengre løpeturer passer de godt som proviant som du kan ha med i løpesekken eller drikkebeltet.

Ingredienser Ca. 10–12 biter

Framgangsmåte dagen før du skal bake dem ut:

• • • • • • •

Rør sammen havregryn, revet kokos og vann minst tre timer før du skal bake barene, men helst dagen før.

Sett ovnen på 180 grader, og kle en form på ca. 10 x 20 cm med bakepapir.

Framgangsmåte når du skal bake dem ut:

Hell røren over i formen og stek i ca. 45–50 minutter.

Når det er tid for å lage barene steamer eller koker du søtpoteten (skrell og kutt i terninger først) slik at poteten blir god og mør.

Avkjøl og kutt i biter på 4 x 4 cm. Frys de bitene du ikke skal bruke med en gang. Et tips er å pakke dem inn individuelt slik at du enkelt kan ta opp én bit når du trenger energi før ei økt eller underveis i treninga.

• • • • • • •

7 dl store havregryn 1 dl revet kokos 3 dl vann 2 ss kokosolje 2 bananer 1 stor kokt/steamet søtpotet 3–4 ss lønnesirup eller annen søtning Håndfull rosiner Revet skall av ½ sitron ½ ts allehånde 1 ts ingefærpulver 1 ½ ts havsalt 1 ½ ss kanel ½ ts kardemomme

Så moser du banan og søtpotet til det blir en jevn røre.

Hell dette over havregrynmiksen, ha i resten av ingrediensene og rør godt rundt.

IDA BERGSLØKKEN er en skikkelig ernæringsnerd og en habil langdistanseløper. Hun debuterte på maraton i Valencia i 2019 med tiden 2:43:28 og har før det løpt 1:14:35 på halvmaraton i 2018. Hun har en MSc., er videreutdannet som performance nutritionist fra ved The Institute of Performance Nutrition, og elsker å sette seg inn i hvordan ting er bygget opp og henger sammen. Ida jobber som performance chef for både det britiske skilandslaget og det norske skiskytterlandslaget. Hun setter opp skreddersydde løpeprogram og optimaliserer ernæringa din via sin onlinecoaching på www.smartmatraskebein.no. @idabergslokken

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

AUGUST 2021 RUNNER´S WORLD

Take a run, go further than ever Agility peak 4 merrell.com