Runner's World Norge 8/2021 by Runner's World Norge

2141 RUNNER’S WORLD

SLIK PAKKER DU LØPESEKKEN

MAKS SIKKERHET I FJELL OG TERRENG

FORMTOPPING TIL HØSTENS LØP / OL OPPSUMMERT / SLIK PAKKER DU LØPESEKKEN

RUNNERSWORLD.NO

FORMTOPPING TIL HØSTENS LØP

YNGVILD KASPERSEN viktigheten av restitusjon Hva vil det egentlig si Å SPISE SUNT? FOLKEFESTEN INGEN VILLE HA OL oppsummert

NR 8 SEPTEMBER 2021

STEG TIL LIVSLANG LØPING TIDSAM 5468-08

771893

817051

RETURUKE 41

KR 99

FIRE HELT ULIKE OPPLEVELSER FRA

FJELLØPING PÅ SENJA

TRONDHEIM 3. oktober

BERGEN 5. oktober

HAUGESUND 6. oktober

STAVANGER 7. oktober

Rosa sløyfe-løpet 2021 Årets løp arrangeres både fysisk og virtuelt. Løp eller gå for en god sak – delta i en av de seks byene, eller alene eller i en mindre gruppe på hjemstedet ditt. • • • • •

Rosa sløyfe-løpet ønsker å skape økt oppmerksomhet rundt brystkreftsaken. Uansett om du går eller løper, er du med og støtter en god sak. Rosa sløyfe-løpet er en unik opplevelse hvor vi sammen bidrar til å hjelpe andre. Rosa sløyfe-løpet har tidligere vært arrangert i fem år i elleve byer I 2020 var vi Norges største virtuelle løp med over 11.000 deltakere.

KRISTIANSAND 10. oktober

Antall personer som har deltatt:

OSLO

40.000

Antall kroner samlet inn til Rosa sløyfeaksjonen:

7 millioner

15. oktober

VIRITUELT LØP DER DU ER! 3.–17. oktober

www.rosasloyfelopet.no

ØYEBLIKKET

Spektakulære

Stranda STEDET Stranda i Møre og Romsdal er kanskje mest kjent for Grandiosa og spekeskinke, men kan også skilte med fantastiske fjell og fjorder.

LØPET Stranda Fjord Trail Race ble arrangert første gang i 2015 og har siden da vokst i både antall distanser og antall deltakere. I år kunne løperne velge mellom 25 km, 48 km og 100 km. Alle distanser byr på alt fra flytsti til tekniske klatrepartier, en latterlig vakker utsikt og muligens en garanti for støle quadriceps. De siste meterne før mål løpes gjennom det såkalte skinkerådhuset i Stranda sentrum, ut på rådhustrappa og ned til målbuen, hvor medaljen og Grandiosaen venter.

LØPEREN Eivind Ingebretsen deltok på 25-kilometeren i Stranda Fjord Trail Race som i år ble arrangert første helgen i august. Distansen byr på 1800 høydemeter først opp, og deretter ned igjen. Her er han ved Liarvarden (799 moh) og skal snart gi seg i kast med en 45-graders klyveetappe opp til Fremste Blåhornet (1478 moh). – Jeg må si jeg hadde undervurdert stigningen fra første drikkestasjon og opp til Fremste Blåhornet. Det var et seigt parti med sneglefart, forteller han. Det skal sies at så fort toppen var nådd og det flatet ut før neste topp, suste han forbi fotografen i alt annet enn sneglefart. – Det var et utrolig kult løp med veldig variert terreng og postkort-utsikt hele veien, oppsummerer han.

FOTOGRAFEN Asfaltløper utenfor komfortsonen, Sara Skarabot Pedersen. Løste utfordringa ved å ta det rolig, nyte utsikten, forsyne seg grovt av fjellets blåbær og multe, og knipse noen bilder.

Strandafjordtrailrace.com Visitmr.com Sjekk Eivinds egen film fra løpet på insta: @eivindingebretsen

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

innhold

NUMMER 8 / SEPTEMBER 2021

REDAKSJON

R E P O R TA S J E 30 Yngvild Kaspersen Er en av få eliteløpere som kombinerer løping med jobb og studier. Det er en sylskarp balansegang. 32 Stubratte fjell på Senja Fire forskjellige historier fra Sans Senja Skyrace.

S TA R T 8 Leder Løpedagbok. 10 RW-nytt Løpere og det som skjer – her og nå. 14 RW tester Test av nyheter for løperen. 16 Mathilde + 1 Mathilde Arneberg om løping i svangerskapet. 18 RW-stafetten Denne etappen skrives av Lene Våge. 24 Ultra uten filter Simen Holvik om livet som ultraløper. 28 Miljømosjonisten Thomas Bedin om bærekraftig løping.

42 Fra føflekkreft til UTMB Espen Beyer Tomren hatet å løpe, men trengte å få tankene vekk fra kreftdiagnosen. Det endte i en årelang kamp på veien mot UTMB. 48 OL oppsummert Folkefesten som ingen ønsket seg.

TRENING 56 Trening Fem steg på veien til livslang løping. 58 Idrettsvitenskapelig hjørne Askild Vatnbakk Larsen om hvordan du topper formen mot høstens løp. 62 Lyng i lyngen Abelone Lyng tar deg med ut i terrenget.

KO S T 64 Smart om mat Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft om hva det egentlig vil si å spise sunt.

MARKED OG ANNONSER Kent Gasmann Telefon: +47 938 13 879 kent@runnersworld.no

Sara Skarabot Pedersen (Ansvarlig redaktør) sara@runnersworld.no Tonje Lien Wold (Journalist) tonje.wold@runnersworld.no

NESTE UTGAVE Kommer ut i uke 41

SKRIBENTER

ABONNEMENT Returadresse: Runner’s World c/o Medievekst AS Postboks 424, Sentrum 0103 OSLO Epost: rw@aboservice.no Telefon: 67 21 79 71

Hilde Aders Robin Syversen

GRAFISK PRODUKSJON: Therese Myklebust Member Media AS www.membermedia.no

SPALTISTER

ADRESSE Runner’s World Nydalsveien 36a 0484 Oslo

Mathilde Arneberg Abelone Lyng Askild Vatnbakk Larsen Martin Kornelius Lager Silje Fjørtoft Ida Bergsløkken Simen Holvik Thomas Bedin

TRYKK V-TAB Vimmerby

66 Idas løpemat Ida Bergsløkken presenterer næringsrik løpemat.

RUNNER’S WORLD USA Bill Strickland (Editorial director) Erin Benner (Art director)

HEARST MAGAZINES INTERNATIONAL Simon Horne SVP/Managing Director Asia Pacific & Russia

Richard Bean Director of International Licensing and Business Development Kim St. Clair Bodden SVP/Editorial & Brand Director Chloe O’Brien Deputy Brands Director Shelley Meeks Executive Director, Content Services

O M S L AG E T Løper: Yngvild Kaspersen Fotograf: Michael Ray Vera Cruz Angeles/akam1k3

RUNNER’S WORLD arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund, og som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40, e-post: pfu@presse.no

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

leder Kjære løpedagbok Jeg har innsett at loggføringa i Strava blir litt for lite personlig, vi sklir fra hverandre, du og jeg. Karakterkortet fra videregående kan vitne om at tall ikke akkurat er min greie, og for å være ærlig så blir det ei øse for mye av nettopp det om dagen. Jeg gir og gir, eller det vil si løper og løper, men føler ikke at jeg får så mye igjen. Annet enn tall, da. Er det sånn forholdet vårt skal være? Grafer og sifre er liksom ikke så sexy. Første date var jo helt ok, jeg mener … Jeg var litt skeptisk til å begynne med, men du vokste på meg relativt raskt. Ble nesten litt hekta, det var spennende å være en del av deg – du introduserte meg for så mange, og statistikk-interessen din smitta. Men nå, et par år senere … Har vi vokst fra hverandre? Jeg trur egentlig ikke det, men noe må endres, her. Du har for så vidt vært flink til å gi meg små, shiny gaver. Men jeg hinter ganske så hardt før du gidder å gi meg dem. Prøver flere ganger, litt mer innsats for hver gang. Til slutt kommer du drassende med ei krone eller en laurbærkrans. Litt avleggs i stilen, kanskje? Det er ikke en gang alltid jeg får beholde gavene særlig lenge. Synes kanskje det er litt smålig. Nei, sorry, jeg skal ikke klage, altså. Du er for så vidt oppmerksom nok. Minner meg på at jeg også må legge inn en innsats i denne

relasjonen, de ukene hvor jeg har vært litt unnvikende. Er flink til å si ifra når pila peker nedover, ja. Det skal du ha. Som i så mange andre relasjoner, trur jeg det er kommunikasjonen vi sliter med. Jeg trenger mer åpenhet, trenger å se forbi de her tallene, trenger å bli minnet på at løping er så mye mer. Apropos avleggs, jeg trur vi må tilbake til der vi var for mange år sida, den type relasjon hvor vi starter samtalene med «kjære dagbok» i stedet for en ussel synkronisering av ei klokke og en app. Så, jeg starter nå. Første parterapitime. Kjære dagbok, siste par ukene har vært bra. Mange korte løpeturer, men det får være greit, har funnet ei fin runde. – Jo, takk som spør, løpehøydepunktene denne måneden har i grunn vært mange. Jeg har blant anna løpt et fjelløp i strålende sol. Asså, den utsikta på toppen … – Ja, når du sier det sånn, så innser jeg at det ikke bare dreier seg om min egen løping, nei. Det favner vel kanskje hakket bredere enn som så. Jeg var med og arrangerte Sommernattsløpet uten å løpe en meter sjøl, det var utrulig fint å se så mange gira løpere på startstreka. Friidrettsklubben min arrangerte NM i mangekamp for både ungdommer og veteraner forrige hælj, snakk om livslang, allsidig treningsglede! – Å, ja da, det er mer! Jeg ble med ei venninne på hennes første løpetur over 20 kilometer, fy søren, det var rått å se den mestringa. – Om jeg er klar for løpehøsten? Er så klar. Føler vi er inne i en god flyt her nå. Dette var givende. La oss ta ei ny runde om en måned.

Sara Škarabot Pedersen Ansvarlig redaktør

Løpepuls Ny løpepod som guider deg gjennom intervalløkta med pushing, musikk og motivasjon underveis.

3.47,24 Den nye norske rekorden på en engelsk mil, satt av Jakob Ingebrigtsen under Diamond League-stevnet i Eugene, Oregon bare et par uker etter OL.

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

CMY

Norgesferie Vi er ikke helt ferdig med det konseptet enda. Det er tross alt mye løpbar natur å ta av. I neste utgave serverer vi løpende reportasjer fra både Norge på tvers og hele MASSIV-ruta.

Genial app Har du meldt deg på et fjell- eller terrengløp og vil vite eksakt hvordan løypeprofilen ser ut? Sjekk ut appen Fatmap som gir deg kart i 3D.

FIND YOUR SMOOTHEST RIDE IN THE NEW GHOST 14. More miles. Less impact. The Ghost 14 is our first carbon neutral shoe. It’s a soft, light ride, now with an even lighter footprint. Because with all the sweet oxygen we breathe in on our runs, we owe it to our planet to minimise what we put out. It’s one more stride toward net zero emissions by 2040

rw-nytt

LATTERLIG LETT VI har testet Pumas letteste konkurransesko til nå, Deviate Nitro Elite Racer. Les dommen på runnersworld.no

17 TING BARE LØPERE FORSTÅR Kasper Fosser har imponert stort med kart og kompass, og viste i sommer at han er en svært habil skyrunner også. Foto: Norges orienteringsforbund

Ungdoms-VM i Skyrunning Siste helga i juli ble ungdoms-VM i skyrunning arrangert, og Norge hentet hjem flere medaljer. I år ble mesterskapet arrangert for femte gang. Det opereres med tre disipliner: vertikalløp, skyrace og kombinert. Skyrunning Nordic har siden 2017 hatt en pågående ungdomssatsing, og etter gode resultater forut for VM hadde Norge i år en solid tropp: U23: Kasper Fosser og Per-Christian Færøvik Grieg. U20: Linnéa Valhovd, Erik Kårvatn, Trym Dalset Lødøen og Morten Antonsen. U18: Ida Waldal og Emil Aslaksen Røed. En folkefest

Første konkurranse var vertikalløpet Gran Sasso Vertical på 3,8 kilometer og 1033 høydemeter. Løperne ble sendt ut enkeltvis med start hvert 20. sekund. For Norge ble det hele tre medaljer med bronse til Trym Lødøen, sølv til Kasper Fosser og gull til Ida Waldal. Waldal var på forhånd spent da starten gikk 15.30, og temperaturen steg godt over 30 varmegrader: – Oppladingen til VM var skisamling på Sognefjellet og fjelløping i Valldal. Varme hadde jeg derfor ikke fått trent særlig på. Før start holdt jeg meg mest mulig i skyggen, men ellers var forholdene bra og det var lite vind. Jeg er god i motbakker, og følte jeg disponerte løpet ganske bra selv om jeg i starten var litt vel ivrig med å plukke ryggene foran meg. Etter rundt 700 høydemeter kom det et kort parti med nedoverbakke hvor jeg fikk hentet meg inn litt. De siste 300 meterne gikk på grus der det sto fullt av folk med bjeller og 10

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

ropte og heiet. Det var kjempegøy å løpe først inn på oppløpet når det var en sånn folkefest. En spesiell opplevelse

Søndag ble skyracet arrangert, men på grunn av sterk vind ble løypen noe forkortet. Fosser, som fredagen tok sølv kun 13 sekunder bak løyperekordholderen, så ikke løypeendringen som noen ulempe. – Til vanlig satser jeg orientering, og konkurransetiden er sjelden over 90 minutter. At løypen ble kortere så jeg som en fordel for meg. Det ble likevel utfordrende med kontinuerlig sterk vind. Langs den ene fjellryggen måtte man nærmest løpe skrått for å holde seg på beina. Heldigvis var det sterkest vind i ryggen opp den bratteste bakken. Motvinden på tilbaketuren gjorde at man måtte sparke fra for å komme seg nedover, noe som var en spesiell opplevelse. Bra gjeng

I mål fikk Fosser revansje over vertikalvinneren og løp inn til gull på tiden 1.37,12. Nok et gull ble det også på Waldal med 2.04,20. – Det har ikke gått helt opp for meg enda, men jeg synes det var veldig stas å få stå på toppen av pallen med gullmedalje og høre den norske nasjonalsangen. Jeg har fått veldig mange fine meldinger som jeg setter stor pris på. Det var også stas å få oppleve det sammen med en så fin gjeng som den nordiske troppen var, avslutter Waldal.

Noen tydelige bevis på at løpere er en helt egen art finner du på runnersworld.no

FRA HYTTE TIL HYTTE I JOTUNHEIMEN

Abelone Lyng gir deg knallgode turtips for høsten. Les om hytte-til-hytte-løping på runnersworld.no

HAR DU DEN RÅESTE LØPEGRUPPA?

I On Squadrace kan du konkurrere mot andre løpegrupper verden over. Les mer og delta på runnersworld.no

rw-nytt

Endelig arrangeres det løp igjen. Del forberedelser og målgangsbilder med oss ved å merke bildene dine med @runnersworldnor/ #runnersworldnor

Suunto 9 Peak er vanntett til 100 meter og byr på over 80 sportsmoduser. Prisen ligger på rundt 5700 kr.

Suunto 9 Peak Vi velger å gå så langt som å si at denne klokka har alt. For Suunto-fans er det antakelig et stort pluss at de velkjente klokke-kolossene er byttet ut med en lett og nett liten sak som ikke slår inn i dørkarmer eller henger seg fast i jakker og gensere når du kler av eller på deg. Og det er først og fremst designet som er oppgradert i denne modellen. Av funksjoner og kapasitet er den på høyden med tidligere toppmodeller som Suunto 9 Baro, selv om den ser mindre robust ut. Reima har også fått en oppgradering hvor låsemekanismen minner litt om Apple Watch. Enkel og hendig. Batteri og barometer

Batteritiden er svært god, klokka lades maks en gang i uka, og du kan løpe med den beste GPS-sporingen på i 25 timer (opp mot 170 timer med mindre frekvent sporing). Til tross for at denne ikke har «baro» i navnet, er det likevel innebygget barometer, samt kompass og termometer. Aktivitet og trening

Aktivitetsmålingen oppleves som mer komplett og nøyaktig enn hos tidligere Suunto-modeller.

Klokka holder oversikt over stressnivåene og søvnsporingen, og estimerer alt fra oksygenopptak, oksygenmetning og kondisjonsalder for å nevne noe. Men dette er først og fremst en skikkelig treningsklokke. Det er faktisk ingen ting vi savner hos Suunto 9 Peak. Nye algoritmer har gjort den optiske pulsmålingen mer nøyaktig, og de avanserte treningsfunksjonene i SuuntoPlus, som Track, Loop, Climb og Safe er nyttige til hvert sitt bruk. Utforsking

Til slutt må vi trekke fram Suunto App hvor du til enhver tid har oversiktlig oversikt over alt du lurer på ved treningen din, og ikke minst kan planlegge ruter i Suunto Heat Maps. Denne funksjonen er blitt enda bedre og bidrar til at utforsking på nye steder blir en lek, og at motivasjonen til de hjemlige treningsturene øker med et godt hakk.

@NETTA1977 Rette dagen å leite etter motivasjonen på, gitt ...Tror den blåste bort. Men: den viktigste jobben ble gjort, å komme seg ut døra! Ikke langt på joggende ben, men tar det jeg klarer, asså!

@LISALIILAU Etter en tøff graviditet, fødsel og alt som følger med er det sykt digg å kjenne at kroppen fungerer bedre og bedre! Blir ikke akkurat mindre fornøyd av å vinne Kapp Games 2021 med teammate Marcus heller. Heia mammakroppen!

Konklusjon

Oppsummert er Suunto 9 Peak en fullverdig multisportklokke som egner seg ypperlig for løperen, enten du sverger til fjelløping eller rask asfalt. Selv om klokka er slim og lett, er den likevel stappfull av sensorer som måler det meste, og som vanlig scorer Suunto skyhøyt på batteri og ruteplanlegging. S.S.

@THOMASSTORDALEN Maraton 10 av 30! 33% ferdig! Jeg fokuserer på hjertesaken min, mer åpenhet rundt psykisk helse. Jeg syns vi har fått til fantastisk mye bra sammen disse første 10 dagene. La oss fortsette med det! Mer kjærlighet, mer varme, mer omtanke, mer takknemlighet, mer tilstedeværelse.

rw test

Test av Cybex Zeno En trygg og solid multisportvogn for aktive foreldre Cybex Zeno gir deg fire aktivitetsmulig-

heter i én vogn. Vognas ulike funksjoner er dytte (slik man gjør med alle vogner), trekke, sykling og ski. Alle funksjonene krever noe ekstra utstyr, men det er ikke behov for verktøy ved skifte av aktivitet. Løpevogner er ikke akkurat kjent for å vinne designpriser, men Zeno er nett, stilig og ser rask ut. Vogna triller godt med store luftfylte hjul og integrert demping som gir en god løpsopplevelse. Zeno er laget for et urbant miljø og egner seg best på forholdsvis jevnt underlag. Framhjulet er fast, men det er fortsatt enkelt å manøvrere vogna. Håndtaket kan lett justeres til flere høyder, og er komfortabelt. Zeno oppleves mer stabil enn flere andre løpevogner.

Trygg i trafikken

Sikkerheten er absolutt ivaretatt på Zeno. Sikkerhetsstropp til å ha rundt håndleddet og håndbrems som er smart plassert gjør vogna ekstra sikker. Fotbremsen er overraskende lett og få av og på, selve pedalen er liten og nett.

Barnet festes trygt i fempunktssele med polstring, og har god utsikt fra vogna. Det er mulig å lukke vogna helt, slik at man kan ha med dyne eller leker på tur, om det skulle være behov for litt ekstra underholdning. Integrert myggnett og solskjerming fungerer godt og er praktisk montert med glidelås og borrelås. Regntrekket er funksjonelt i gjennomsiktig gummi med ventilasjon og gir barnet god utsikt. Praktiske detaljer

Zeno har praktiske små lommer til oppbevaring av mobil, drikkeflaske og liten jakke. Det er ikke handlekurv under slik man finner på en del andre vogner. Stoffet på vogna kan tas av og vaskes, og det er overraskende enkelt å sette på igjen. Alle håndtak, klaffer og knapper for justering er i en lekker gråfarge som står i kontrast til det sorte chassis på denne vogna, noe som gjorde det lett å finne de ulike innstillingene. For transportetapper kan vogna lett legges sammen og blir kompakt. Et lite savn er å kunne ha vogna i liggestilling. Treningene legges ofte til barnets

dupp midt på dagen, det er dessverre ikke denne vogna godt egnet for. Løpe med armene fri

Å bytte mellom de ulike funksjonene krevde litt innsats i starten, men vi fant raskt en smidig løsning for overgang mellom trekke-, dra- og sykkelfunksjon. Zeno er den eneste løpevogna på det norske markedet som kan trekkes. Vogna festes med behagelig magebelte, høyden justeres på stangen mellom løperen og vogna. Det var fint å løpe med armene fri, men belastningen oppleves annerledes og det føltes noe tyngre å trekke enn å dytte. Trekkefunksjonen er konstruert slik at man ikke opplever rykk og napp eller ubehag ved krappe svinger – veldig godt løst. Når vogna skal trekkes, senkes tyngdepunktet med en pedal nederst på vogna. Min konklusjon er at dette er en god multisportsvogn med mange praktiske løsninger og funksjoner.

Cybex Zeno er den første løpevogna på det norske markedet som kan trekkes.

Make your miles wild. Agility Peak 4

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

merrell.no

Klar for maraton?

A V M AT H I L D E A R N E B E R G

Flink pike? ER DET FLAKS ELLER VILJE SOM GJØR AT MAN KAN TRENE OG VÆRE AKTIV UNDER HELE SVANGERSKAPET?

Jeg har stadig vekk fått høre at jeg har vært så flink til å holde meg aktiv gjennom hele svangerskapet. Det har fått meg til å reflektere. Har jeg egentlig vært flink? Eller har jeg vært heldig med en funksjonell kropp? Det begynner å nærme seg slutten, og det er ikke til å stikke under en stol at det å trene med en snart 16 kilo tung kettlebell på magen gjør sitt med kroppen. De lengste turene er satt på pause, og en del øvelser, slik som burpees, har ikke vært enkle å få til. Jeg har fått høre mange skrekkhistorier om noen som kjente noen som fødte tidlig, eller som fikk bekkensmerter av å trene gjennom svangerskapet. Altså, jeg kjenner folk som har brukket beinet av å hoppe på trampoline, jeg, men det betyr ikke at det er normalen. Det er ikke vitenskapelig bevist at økt vekt i svangerskap på noen måte skader leddene. Det er heller ikke bevist at andre graviditetsendringer fører til muskelskjelettskader i forbindelse med fysisk aktivitet i svangerskapet. Forskning viser også til at det ikke finnes noen vitenskapelige holdepunkter for at kraftig fysisk aktivitet kan utløse en for tidlig fødsel. Det har vært ganger jeg har spurt meg selv hvorfor jeg har fortsatt å trene i svangerskapet. Selvfølgelig gir treningen meg vanvittig mye glede, endorfiner og lykkerus. Utfordringen med å trene i svangerskapet er at det skjer ganske store endringer i kroppens blodsirkulasjon mens man går gravid. Endringene gjør at man får en god del høyere puls, selv med samme intensitet som før, samt at mer blod pumpes ut av hjertet. Cirka halvveis i graviditeten ser man at hjertet pumper ut 30–50 prosent mer blod i kretsløpet enn før man ble gravid. På mange måter kan man sammenlikne trening i svangerskapet med høydetrening. Det er derfor definitivt ikke tiden for de hardeste øktene. Jeg skal ærlig innrømme at det har fristet å gi både venninner, pappa og samboer en gul kettlebel på magen og samme fysiologiske endringer som jeg har gått gjennom for å få dem til å forstå litt av hvor mye kroppen har endret seg. Det er ikke bare treningen min som har blitt kommentert. «Kos deg! Spis for to og fyll opp lagrene» har jeg hørt ved flere anledninger. Samt at jeg ikke må være så «streng», og at mini i magen trenger ekstra næring. Det er ingen tvil at man får et annet energibehov som gravid, men det reelle behovet er på cirka 500 kcal 16

RUNNER´S WORLD AUGUST 2021

■ Fettsyrebalanse ■ Magnesiumnivå Mathildes gym og gatekjøkken med tabata crosstraining til forrett og en is eller to til dessert. Foto: Henrik Flo Larsen

I 2020 skrev MATHILDE ARNEBERG om veien mot maraton i Runner’s World. Denne gang er det en helt ny reise hun tar oss med på, nemlig svangerskapet. I denne spalten skriver hun om en annerledes treningshverdag og alt det en graviditet fører med seg av overraskelser og utfordringer. @mathildearneberg

per dag i siste delen av svangerskapet. Det tilsvarer cirka to brødskiver. Med andre ord, det er ingen vits å overdrive det med å spise for to. Og mini i magen? Han vokser fint på skikkelige mellommåltider, frukt, grønt og annen variert kost. Det handler ikke om at man ikke skal fylle kroppen med energi når man trenger, men det er lov å ha et litt bevisst forhold til hva man velger å fylle kroppen med. Reglene for «kos» kan fortsatt være mye av det samme som tidligere. Jeg har ingen intensjon om å gi andre dårlig samvittighet dersom de velger å ikke holde seg aktive gjennom svangerskapet. Man velger selv, og må ta hensyn til hvordan kroppen oppleves. Jeg vil tørre å påstå at det handler mye om hvilken innstilling du går inn i graviditeten med dersom du ønsker å holde deg aktiv. Ja, jeg har uten tvil vært heldig, men jeg har også bestemt meg for hvordan jeg har ønsket at svangerskapet skulle være, det har bare handlet om å måtte grave litt dypere i egen vilje. Dager hvor kroppen har kjentes tung, ja da har det vært viktigere med en time ekstra søvn på morgningen enn den joggeturen. Har beina vært slitne, kan alltids overkroppen trenes. Har hodet vært slitent, da har det vært nok av yogatimer å velge mellom. Det har handlet om hva jeg har villet få til. Når jeg sitter her med kula på magen, skal jeg ærlig innrømme at jeg er spent på hva høsten vil bringe. Vil mini få like mye energi som sin mor, eller evnen til å også kunne ta det med ro som sin far? Det er umulig å si, men jeg håper at jeg på et tidspunkt kan gjøre comeback med startnummer på brystet. Så får vi se hva treningsøktene til høsten byr på – uten kettlebel på magen, men kanskje med litt nye utfordringer?

■ Energitilgang

www.sanomega.as Rabattkode RUNNERS gir 10% rabatt

Vi har sendt ut ein verbal stafettpinne der vi oppfordrar løparar til å dele historia si. Til dømes historia om korleis du ble ein løpar, eller forteljinga om ei løpsoppleving som har sett spor. Ynskjer du å dele historia di? Send ein e-post til sara@runnersworld.no, da vel!

Det gjeld å ikkje gi opp! Mange kan nok miste motet og gi seg med løpinga etter skader. Hadde eg lytta meir til legen, hadde kanskje «løpekarrieren» min og stoppa der. T E K S T: L E N E A M U N D S E N V Å G E

Det byrja med at eg hadde alt for mange konkurranser i løpet av ein kort periode, og mange av desse løpa sprang eg med dårlig tilpassa sko. Fornuften og viljen er ikkje alltid einige. I tillegg er eg nok litt over gjennomsnittet glad i medaljer og har vore opptatt av at fargen på skoa er viktigare enn fornuftige og tilpassa sko. Så giekk det som det gjekk. Mange konkurranser

Hausten 2019 vart ein slik haust. Totalt heile året deltok eg på 24 konkurranser. Frå hausten deltok eg blant anna på Ryfast-løpet på hard asfalt og med bratte stigningar. Under treningsveka i Portugal med Springtime Travel ville eg jo delta på mest mogleg, både halvmaraton og maraton. Vel heime derifrå var det rett på Karmøy Maraton og slik gjekk no hausten. Til jul det året kjende eg på ein del smerter, men ikkje nok til at eg droppa halvmaraton på nyttårsaften, for sjølvsagt måtte eg avslutte året med løpetur. Ingen forandring

2020 starta med at eg innsåg at eg måtte prøve å finne årsak til smerten. MR i januar viste tretthetsbrudd i eit sesambein på stortåa på foten. Legen anbefalte gips medan sjukehuset sa nei – dei meinte at tretthetsbrudd ikkje skulle gipsast. Dei meinte stiv såle i skoen nokre veker etterfyld av opptrening skulle vere det beste. Likevel vart det nokre veker hinkande på krykker, sidan legen min meinte det var det beste. Uansett vart det nokre lange veker for meg som har lopper i blodet og som stadig søker mot nye mål.

Denne etappen skrives av Lene Amundsen Våge. Da skaden var eit faktum måtte ho gjennom ein jungel av behandlingar og undersøkingar, og opplevde at dei rette kontaktane diverre var avgjerande for at ho fikk rett hjelp.

I mars byrja eg med lett opptrening og auka belastninga litt og litt. Men eg kjende at alt var ikkje som det skulle vere. Ny MR viste ingen betring. Lettere frustrert og fortvila vart det på ny krykker, framleis ingen gips frå sjukehuset. Sommaren kom og eg var meir enn klar for ny opptrening igjen. Denne gongen skunda eg meg sakte, og auka belastninga litt og litt. I denne perioden fekk eg anbefalt manuellterapeut Reidun Enehaug, som eg hadde høyrt hadde jobba med friidrettslandslaget og med Ingebrigtsen-gutane. Ho kunne nok sine saker, tenkte eg. Etter ferien då foten enda ikkje var noko betre, sende ho meg på ny MR. På nytt var det ein stor nedtur å konstatere at røntgenbileta framleis ikkje viste noko forandring. Operasjon

Med hjelp av Reidun og hennar kontaktar, klarte ho å skaffe time til meg hos Jan Henning Løken på NIMI Ullevål. Gjett om eg vart glad og fann eit lite håp om at ting kunne bli betre. Timen i Oslo kunne ikkje kome fort nok og der var konklusjonen kjapp, DETTE HER VIL ALDRI GRO, du må ha operasjon. Tenk det, der hadde eg gått månadsvis og venta på at ting skulle endra seg å bli betre. Etter timen i Oslo skjedde ting raskt, glad var eg og for at eg hadde helseforsikring. 11. november vart ein god merkedag for meg. Eg vart operert av idrettslege Mads Oksum på Aleris Frogner som eg fekk anbefalt av Reidun. Det viste seg at sesambeinet var heilt knust og hadde byrja å gå i oppløysing. Det heile gjekk føre seg på kort tid, eg var inn og ut av sjukehuset på eit par timar. Men no visste eg at fram-

Sjølv om eg ikke er toppidrettsutøver har eg kanskje like stor glede av å utøve idrettsprestasjoner. 18

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

tida såg lys ut med tanke på trening og nye løp. Etter åtte veker på krykker kunne eg endeleg byrje å gå på to bein igjen. Opptreninga etter dette var å auke litt etter litt på turane og bytta eit og eit minutt ut med jogging etter kvart. Eg ga ikkje opp

No i ettertid tenker eg på kor eg hadde vore om ikkje Reidun hadde sendt meg vidare akkurat då. Kanskje hadde eg rett og slett vore nødt til å gitt opp trening og springing. Ein kan jo undre seg dersom etternavnet mitt hadde vore eit anna, hadde eg kome raskare til ei

Etter fleire år

med prøving, leiting og opptrening fann til slutt Lene Amundsen Våge rett hjelp for skaden. I august sprang ho Ecotrail 80 km. Foto: privat

behandling, fått hjelp tidlegare? Sjølv om eg ikke er toppidrettsutøver har eg kanskje like stort behov for, og like stor glede av, å utøve idrettsprestasjoner. Eg ga ikkje opp, eg ville ikkje gi opp, eg prøvde og leita, og eg er takknemlig for at eg fann ei løysing. Slik kan eg framleis sanke kilometer med glede og meistring på lengre og kortare turar. No spring eg langturer igjen og då med mykje roligere fart fordi det gir mindre belastning. I våres sprang eg virtuell variant, og i starten av august gjennomførte eg Ecotrail 80 kilometer I Oslo – det gjekk strålande. SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

rw test

Huawei Freebuds 4

Adidas Adizero Adios Pro 2

Stilrene og brukervennlige øreplugger til trening og hverdags.

Lettere og mer aerodynamisk enn forgjengeren.

Huawei Freebuds 4 minner om Apple sine airpods, men også sin egen forgjenger Huawei Freebuds 4i med sitt stilrene og enkle design. Freebuds 4 kommer derimot i et litt mer solid etui enn forgjengeren, som gir et litt mer eksklusivt preg. Selve øreproppene kommer enten i hvit eller en sølvfarget utgave, med den lille karakteristiske pinnen på nedsiden som henger ut av øret under selve in-ear elementet. Proppene kommer i to ulike farger, og i varianten som er testet som heter Silver Frost, oppleves etuiet som mer solid, samt lettere å få ut proppene av boksen enn tidligere.

Komfort og passform I motsetning til Freebuds 4i, kommer ikke Freebuds 4 med silikonpropper i ulike størrelser. Freebuds 4 kommer i en størrelse som skal passe alle øreganger, såkalt openfit design. Det er mange som har vært, og fortsatt er skeptiske til passformen ved disse øretelefonene når det kommer til trening, men dette er en smakssak. Testeren av disse proppene opplevde dem som mye mer stabile og behagelige i øret enn 4i.

Open-fit-designet gjorde at de satt godt i øregangen, de sklir ikke ut og må dyttes på plass slik som varianten med silikonpropper. Proppene er ekstremt lette med kun 4,1 gram per propp, men de oppleves allikevel ikke så lette at de ramler ut når man løper.

Lyd Lyden oppleves som veldig behagelig, og man får mye lyd for pengene. Proppene gir fin lyd på både radiosendinger, telefonsamtaler og musikkavspilling.

Batteritid

Funksjoner og brukervennlighet Freebuds 4 er IPX4-sertifisert, noe som vil si at de skal tåle vannsprut fra alle kanter. De kommer med touchkontroll på siden av proppene, som oppleves som veldig brukervennlig selv med litt svette hender på løpetur. Du kan både tappe, holde og sveipe for å styre volum, besvare anrop etc. Proppene kommer også med aktiv støykansellering. Funksjonen gjør at du enkelt kan blokkere ut bakgrunnsstøy. Støykanselleringen oppleves allikevel ikke som så dominerende at det blir en ubehagelig kansellering av omgivelsene rundt. Det som trekker brukervennligheten noe ned for Freebuds er at de som sin forgjenger ikke støttes av IOS operativsystem, noe som gjør at du ikke vil ha anledning til å laste den tilhørende appen til telefonen om den ikke støtter Android sitt operativsystem.

Uten aktiv støyreduksjon får man fire timer med lyd fra Freebuds 4, og totalt 22 timer med lading fra etuiet. Med aktiv støyreduksjon reduseres spilletiden til 2,5 time lyd fra selve proppene, og totalt 14 timer totalt med lading fra etuiet. 15 minutter lading i etuiet gir 2,5 time med spilling. Batteritiden oppleves med andre ord god, og det er veldig praktisk å enkelt kunne lade proppene i etuiet så slipper man å ha med seg lader.

Konklusjon Huawei Freebuds 4 er et godt valg til deg som vil ha et sett med ørepropper som fungerer både til trening og til hverdags. De er stilrene, gir god lyd og er brukervennlige. Om du foretrekker open-fit løsningen på ørepropper, og vil ha et par som fungerer like bra på kontoret som på trening, er disse et godt valg. M.B.A

Prisen på Freebuds 4 ligger på rundt 1500 kr.

For en god stund lå Nike et hestehode foran andre produsenter med sine Vaporflys når det kommer til innovasjon på konkurransesko-markedet. Det var fram til adidas lanserte sin Adizero Adios Pro. Skoen dukket opp på den internasjonale maratonscenen og var med på å sette verdensrekorder både på herre- og kvnnesiden i halvmaraton. Adidas hadde tatt opp kampen. Nå er oppfølgeren her, med et raskere utseende og enda mer aggressiv respons.

sandpapiraktig. Oppsummert; litt bedre grep her enn hos forgjengeren. Mellomsåla er lik forgjengeren, full lengde med adidas’ eget superskum Lightstrike Pro. Det vil si, innholdet er likt, men utformingen er annerledes. Pro 2 har fått en mer aerodynamisk touch, og deler av mellomsåla er kuttet bort under fotbuen. Her kommer karbonfiber-fingrene (Energy rods) til syne – først og fremst en artig kosmetisk touch, men det gjør også skoen et par gram lettere. Pro 2 har en separat karbonfiberplate i hælen, for stabilitet. Denne stabiliteten merker vi ikke så mye til, for å være ærlig, men kommer antakelig godt med for løpere som lander mer på hælen eller hele foten. Dette er en sko du vil løpe med på slett underlag for å unngå overtråkk. Det er mye såle og respons, så litt sterke ankler er en fordel. Når det er sagt formelig dyttes man opp på forfot og skyves av gårde i denne modellen. Den er fantastisk til hurtige langturer og baneøkter, og man føler seg unektelig rask med disse på føttene. S.S.

Overdelen Adizero Adios Pro 2 er ikke designet for å vare i hundrevis av kilometer, men den er laget for å være ditt ultimate verktøy på konkurransedagen. Overdelen var superlett både på Adios Pro og Adizero Pro, men i denne andreversjonen er den faktisk blitt enda lettere. Kun en tynn polstring rundt ankelen og ved hælen, ellers er overdelen syltynn og gjennomsiktig rundt hele foten, med noen små forsterkinger for stabilitet på utsiden av forfoten for å holde foten på plass når farten skrus opp.

Passform Passformen oppleves som god og passe tight, men du må jobbe litt med snøringen for å få den til å sitte skikkelig. Det er lite fleksibilitet i overdelen, her får du ingen hjelp fra sokkelignende overdeler som føyer seg etter foten. Her må det snøres og strammes, og muligens justeres litt etter et par hundre meter. Når du først har fått jenka det til, sitter den både komfortabelt og som støpt. Mange vil nok mene at overdelen minner om Vaporfly-modellene.

Vekt: 215 g Drop: 10 mm (hæl: 39,5 mm / forfot: 29,5 mm) Pris: 2349 kr

Sålematerialet Yttersåla består i denne modellen av to ulike typer continental-gummi: gummi med mer friksjon og mønster akkurat under tærne for et bedre fraspark, mens den resterende gummien under resten av skoen er lik som hos forgjengeren – svært avslepet og litt

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

ANNONSE

Laget ble historisk da de tok andreplassen i årets CrossFit Games. Foto: CrossFit Games

Eivind Dahl Ringard Fra en liten bygd i havgapet til et av verdens beste CrossFit-lag Eivind Dahl Ringard og CrossFit-laget hans har klart det ingen andre europeere foreløpig har klart, nemlig en andreplass CrossFit Games. Det er langt fra Øksfjord i Finnmark til Santa Cruz i California hvor idrettsformen CrossFit ble grunnlagt på 80-tallet. Siden da har avstandene blitt mindre, og Eivind Dahl Ringard har blitt betydelig sterkere. I år tok han og laget den første ikke-amerikanske pallplassen i CrossFit Games noensinne – noe som vitner om at idretten er i ferd med å bli en verdensidrett. Konkurranseinstinktet

Helt ytterst i havgapet, i den vesle Finnmarksbygda Øksfjord, vokste Eivind Dahl Ringard opp sammen med rundt 600 andre innbyggere. – Det var trygt og godt, og vi låste vi ikke dørene selv om vi dro på sommerferie forteller Eivind. Oppveksten var aktiv og preget av mye konkurrering, fortrinnsvis mellom ham og den ett år eldre broren – både innen

idretter som fotball og ski, men også når det kom til jentene. Som så mange andre unge, drømte Eivind om å bli fotballproff. Allerede som 19-åring hadde han kontrakt med Alta IF i 1. divisjon, men la etter hvert fotballskoene på hylla til fordel for siviløkonom-utdannelse i Oslo. Her ble han kjent med treningsformen CrossFit, og konkurranser skulle igjen prege hverdagen hans. – Jeg kom inn i et miljø med likesinnede som konkurrerte og likte å være seriøse på trening. Som «gammel» fotballspiller fant jeg tilbake til både garderobekulturen og konkurranseinstinktet ved å trene og konkurrere CrossFit, sier Eivind. Som student trente han fast på Oslo CrossFit-senter hvor han etter hvert også begynte å jobbe som instruktør ved siden av studiene. Herfra ballet det på seg på flere måter, og i dag er Eivind en av de indirekte eierne av Oslo CrossFit og har

eierandeler i Functional Fitness Group. Tidligere i år kvalifiserte altså han og laget hans seg til CrossFit Games i Wisconsin, USA. Dette er en turnering som regnes som verdensmesterskapet i CrossFit. Lagseier

Veien til VM-pallen har vært lang og det er ligger mange timer med hardt arbeid bak prestasjonen til Eivind og lagkameratene. Antallet treningstimer matcher en hvilken som helst toppidrettsutøver, den eneste forskjellen er at alle på laget har fulltidsjobber ved siden av. – Vi står opp tidlig på morgenen flere ganger i uken for å få inn den første økta før arbeidsdagen starter. Etter jobb er det oppmøte på senteret for å trene mer, forteller Eivind. Som CrossFit-utøver må du være forberedt på at hva som helst kan dukke opp i en konkurranse, derfor må man også trene på alt.

Fra venstre: Eivind Dahl Ringard, Ingrid Hodnemyr, Marius CrossFit Games ble en stor opplevelse for det Tinglum Pettersen og Lena Richter. Foto: CrossFit Games norske laget. Foto: CrossFit Games

Ukentlig trener Eivind og laget blant annet løping, svømming og turn, samtidig som de bygger styrke og trener på olympiske løft. I tillegg til Eivind, består laget som tok andreplassen i VM av Marius Tinglum Pettersen, Lena Richter og Ingrid Hodnemyr. Denne kvartetten har trent sammen i mange år og blitt godt kjent med hverandre, både på og utenfor banen. – Det gjør at vi kjenner hverandres styrker og svakheter, samtidig som vi kjenner hverandre på et personlig plan, forteller Eivind og roser både lagkamerater og trenere for årets prestasjon. – Mye av suksessen fra USA kommer som et resultat av at coachene Joakim Rygh og Simen Aaslund har fulgt oss tett opp individuelt og tilpasset treningen sånn at hver enkelt skal klare å yte maks og samtidig holde seg skadefri. Det hele er en lagseier. Vårt største konkurransefortrinn

Laget kjenner hverandre utvilsomt godt. Eivind forteller om fordelen ved at de har øvd på kommunikasjon og hva de skal gjøre under konkurransene. – Hvem skal ta ansvar når det går «stang ut» og når ting ikke fungerer? Hvis man ikke fungerer som lag og ikke klarer å tenke både smart og klart i situasjoner hvor man mister kontrollen, vil sekundene ute på gulvet gå raskt og man faller fort i plasseringene, sier Eivind. – At vi har øvd og trent på dette er kanskje vårt største konkurransefortrinn, og det fikk vi utbytte av i konkurransene i USA, forteller han. Takknemlig for ProPud som samarbeidspartner

Siden alle på laget har vanlige jobber ved siden av, er de svært takknemlige for sam-

arbeidspartneren ProPud fra den svenske leverandøren Njie. – ProPud kom veldig tidlig på banen etter vi kvalifiserte oss til CrossFit Games. Det gav oss pusterom og vi kunne senke skuldrene og fokusere 100 prosent på det sportslige. I tillegg har de sponset oss med produkter som gjør at vi kan få påfyll med riktig næring rett etter trening og mellom øktene, forteller Eivind. – Jeg har vært ambassadør for ProPud i to år og jeg digger filosofien og standpunktet de har overfor oss utøvere. De vet vi må ha fokus på treningen for å prestere og de lar oss få ha fullt fokus på prestasjon og jobben man skal gjøre. De forventer ikke enorm eksponering på sosiale medier tilbake, det forteller meg at de har forståelse for det vi driver med og at de vil at vi skal lykkes. De tenker ikke bare på seg selv og egen vinning ved å være sponsor. Dette er unikt, sier Eivind.

FAKTA Eivind Dahl Ringard Fra: Øksfjord Bosted: Oslo Arbeid: Driver av Oslo CrossFit Ambassadør for: ProPud

Veien videre – med ProPud i ryggen

I oktober reiser Eivind og lagkameratene til Madrid CrossFit Championship. – Også her har vi ProPud med oss i ryggen. De blir vår hovedsponsor, i tillegg til at vi har andre mindre samarbeidspartnere med på laget også. Turen til Madrid kommer som et resultat av plasseringen vår i USA. Med ProPud som samarbeidspartner var det enkelt å svare ja til den invitasjonen, sier Eivind. GrossFit Games gav mersmak og laget har bestemt seg for å prøve å kvalifisere seg igjen til neste år. For Eivind er det personlige målet å komme nå topp 5 i NM i Functional Fitness i september, for så å kjempe seg videre til VM.

Et perfekt mellommåltid Eivinds favorittprodukt er ProPud Protein Milkshake, og til mellommåltid har han dette tipset: – Bland et beger med ProPud Sjokolade og litt Cottage Cheese, strø på litt granola og topp med små biter av ProPud Proteinbar Cashew Almond.

A V S I M E N H O LV I K

«Vi er fak tisk

født til å løpe.

Og jeg fant tilbake. »

Hva føler jeg nå? DET UMULIGE NORGE PÅ LANGS-PROSJEKTET BLE MULIG. FESTEN ER OVER. ELLER? HVA SKJEDDE EGENTLIG? BLE DET SLIK SOM JEG HADDE PLANLAGT? BLE DET EN REISE IGJENNOM HELVETE, ELLER VAR ALT BARE PARADIS? T E K S T: S I M E N H O L V I K

F O T O : P R I V AT

ILLUSTRASJONER: NANNA GULDBÆK

Det er søndag 25. juli og klokken er 21:29. Jeg befinner

meg på riksvei 41 et sted mellom Åmli og Dølamo. Har løpt lenge. Har tenkt lenge. Kjenner jeg er litt forbanna. Jeg savner noe. Dette har gått for lett. Har lyst til å dra på litt. Har lyst til å bli sliten. Noe må skje. Jeg har lyst til å slå sammen etapper, øke farten. Men folk gir meg ikke den responsen jeg ønsker. Føler de er negative. «Simen, det er rutinene som er din styrke», hører jeg dem si. «Ikke endre konseptet nå». «Du kan bli skadet». Og så videre, og så videre. Jeg løper videre. Jeg tenker videre. Det går en faen i meg. Tar opp telefonen og offentliggjør beslutningen:

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

«Siste etappe begynner i morgen 26. juli klokka 04:00». Jeg har bestemt meg. Jeg slår sammen de to siste etappene og tar 160 kilometer i et jafs. Før jeg rekker å legge bort telefonen ser jeg meldinger strømme inn. Gidder ikke å lese. Er lei. For koselig

Kommer frem til Dølamo camping halv elleve på kvelden. Har vært på beina i nesten femten timer og 114 kilometer. Kjenner meg sliten, fremdeles litt forbannet, men også med en herlig følelse. En indre stemning som jeg ikke har kjent på mange uker.

Simen Holvik satte ny verdensrekord på strekket fra Nordkapp til Lindesnes i sommer. Tidligere rekord var på drøyt 42 døgn, Simen løp på 25 dager, 15 timer og 20 minutter. Foto: Amanda Helsem Leine

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

«Det tok meg en uke å kvitte meg med mitt 2021-liv.» er over. Det blir vemodig å ikke følge deg daglig på din reise, for et eventyr. Heia Heia!». Slik ligger jeg. Leser noen kommenter til og lar roen senke seg. Avslutningen

Elsker dette. Satse høyt, gjøre noe uventet og bare gi faen. Noen skjønner ikke dette. De blir overrasket. Her har jeg løpt i 24 dager. Har 2400 kilometere i beina. Snart ferdig. Og så bare løper jeg forbi avtalt stoppested, løper og løper – og stopper ikke før det har gått nesten femten timer – for deretter å innvilge meg selv kun noen få timers søvn, for så å planlegge en monsteretappe på 160 kilometer og med ønske om høy fart. Jeg skjønner at noen blir skeptiske, tenker jeg for meg selv. For noen fremstår dette som galskap. Men det måtte blir slik. Norge På Langs frem til nå har vært for koselig. For enkelt. Suksess, men det har manglet noe. Nå kjenner jeg imidlertid på en indre tilfredstillelse. Det hjelper på å ta litt kontrollert risiko. Nå er jeg tilbake. Dette er meg! Slik tenker jeg der jeg står i dusjen. Klokken er kvart på elleve da jeg kommer tilbake til bobilen. Pappa har lagt seg. Han har innfunnet seg med situasjonen. Vi sier ikke mye.

Siste etappen til Lindesnes fyr var på 158 km og med en snittfart på 5:34 minutter per kilometer.

Ettertanke

Det har gått noen uker. Føler at jeg har landet. Men har jeg egentlig det? Jeg har i hvert fall fått alt litt på avstand. Skal prøve å nedtegne mine ettertanker. Unnfangelsen av dette prosjektet kom av et plutselig dødsfall og et livsnødvendig behov for egen mental hjelp ved å ha et klart definert mål å strekke seg etter. Det ble å løpe Norge På Langs. Målet var i utgangspunktet å løpe distansen på under tretti dager, men ble justert ned til 27 dager etter hvert som prosjektet ble mer definert. I 2019, og for så vidt i 2020, så jeg for meg det å løpe Nordkapp til Lindesnes som min egen ferd igjennom helvete, skjærsilden og paradis. Jeg skulle brennes i alle

Digitale heiarop

I løpet av dagen har jeg fått meldinger fra min faste massør Napasorn. Hun har «jaktet» meg hele dagen, og befinner seg nå på samme campingplass som vi er på. Jeg ringer henne opp, og hun kommer bort til bobilen sammen med mannen sin. Pappa sover. Hun gir meg en lett massasje. Klokken er halv tolv når hun går ut. Jeg kryper opp i senga og prøver å finne roen. Tenker at det ikke betyr så mye om jeg sover eller ikke denne natten. Om bare noen timer skal jeg opp igjen. Om noen timer skal jeg avslutte et kapittel i mitt liv. Jeg puster ut. Leser noen kommentarer. «Det her er helt sinnssykt rått! Og så nydelig det blir for deg å komme i mål! Jeg sitter med en følelse av at fotball-VM 26

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

Det er mandag 26. juli og klokka er 21:19. Jeg tar på Lindesnes fyr. En fantastisk dag. 158 kilometer med en snittfart på 5:34 minutter per kilometer. Dette er helt, helt der oppe. Folk bruker store ord. Tenk å avslutte slik etter å ha løpt nesten 100 kilometer hver dag i over 24 dager. Et kapittel er over. Jeg tenker på kommentaren jeg leste i går «… så nydelig det blir for deg å komme i mål!» Ser ekstatiske folk rundt meg. Et enormt oppmøte. Venner og familie i tillegg til mange ukjente. Men jeg sliter med å kjenne en ekte glede. Kjenner i stedet på en tomhet. Det føles ikke nydelig å komme i mål. Naturlig nok er det godt å se barna, Isak og Ingeborg, igjen. Herlig å klemme familien. Riktignok er jeg stolt, og føler at jeg har gjort noe viktig. Ikke bare for meg selv (det å vise at alt går an), men også for andre mennesker. Folk jeg har møtt langs veien. Folk som har funnet en trygghet og et godt fundament i min historie og i mitt liv. Jeg vet (i hvert fall hører jeg det) at jeg har hatt betydning for mennesker der ute. Slik tenker jeg. Og det føles godt. Hva med meg? Hva følte jeg egentlig der jeg sto ved fyret? Til TV2 oppsummerte jeg det med ett ord. «Vemodig». Den dagen var det vanskelig å føle noe. Jeg kom meg etterhvert til hotellet. Drakk noen øl. Og sovnet.

de ulike rommene som helvete innehar. Skulle kjenne på en smerte for på den måten å føle at jeg levde. Deretter skulle jeg renses for så å komme til et paradis (representert med en «renere» sjel og med en sterkere mental kapasitet til å håndtere livet). I tillegg til denne katolske renselsen, anså jeg Norge På Langs som en måte for meg å kjenne på livet (ved å kjenne smerte?), kjenne at jeg levde og for å kunne gi meg hen til kaos og ustruktur. Men hva skjedde? For det første skjedde ingenting av det jeg trodde var mitt hvorfor. Det ble ingen vandring i helvete. Ingen tunge tanker. Ingen renselse. Jeg har i ettertid tenkt mye på dette, og har konkludert med at det var prosessen og planleggingen som var det mentalt viktige for meg, ikke selve gjennomføringen. Det viktige, i 2019 og 2020, var å ha et langt, tungt og risikabelt mål. Der passet Norge På Langs perfekt inn. Denne turen var bare en lykkeboble fra start til slutt. Men hva føler jeg nå? Naturlig nok følte jeg umiddelbart på en lettelse av at det endte godt. Og at det ble gjort med stil. Ingen ulykker, ingen skader.

fant tilbake. »

Etter en uke blir alt lettere

Jeg tenker tilbake til begynnelsen av juli. De første dagene av løpet husker jeg som både fysisk og mentalt tunge. Lårene var stive. De verket på kvelden og jeg fikk ikke sove. Men etter omkring en uke skjedde det noe. Har diskutert dette med en del folk, og dette er en kjent observasjon fra andre som har løpt i flere uker. Flere som har løpt for eksempel USA på tvers opplever det samme. Etter en uke, blir «alt» lettere. Det tok meg en uke å kvitte meg med mitt 2021-liv. Mitt stasjonære A4-liv. Jeg løp 15 timer hver dag, og løp på en måte tilbake til genene. Etter en uke merket jeg en tydelig endring. Smertene i lårene forsvant og jeg følte meg sterkere i hodet og kropp, ble klarere og i ett med løpingen. Jeg kom tilbake til røttene, til der vi kommer fra. Vi er faktisk født til å løpe. Og jeg fant tilbake. Dette var en veldig sterk anerkjennelse. Kroppen er så sterk. Jeg følte at jeg hadde berørt en del av mitt urmenneske. Jeg må tilbake dit. Føler jeg kunne løpt i en evighet, bare jeg hadde hatt mer tid. Ja, vi er født til å løpe! 25 dagers endorfinrus

Men så, da jeg tok på fyret, skjedde det noe. Det var over. Fikk veldig mange meldinger fra mennesker der ute som regelrett savnet meg. Det ble tomt for veldig mange. Aller mest for meg. Jeg kjente på en tomhet. Var en tøff periode. Her hadde jeg løpt i over 25 dager, og så plutselig var det over. I 25 dager hadde jeg levd i en boble, løpt tolv–tretten timer, og gjerne mer, hver dag. Fikk servert mat, ble heiet frem av smil og norske flagg, jeg levde i en fantasiverden med bare positive tilbakemeldinger.

«Ser ekstatiske folk Støtteapparatet har blant annet bestått av Simens faste fysioterapaut Kristine Jahren fra Stavanger Idrettsklinikk.

«Vi er faktisk født til å løpe. Og jeg

rundt meg, men sliter med å kjenne en ekte glede.»

Hjernen strømmet over av hormonell lykke. Jeg var sterk. Endorfiner og adrenalin fosset ut i systemet. Jeg drakk øl. Spiste kaker. Og bare levde. Bare løp. Blytung landing

Hva skjer når dette plutselig stopper? Naturligvis så ble dette en blytung landing. Jeg kjente meg deprimert. Kroppen verket og ble plutselig tung. Jeg sov dårlig. Hadde mareritt der jeg løp og løp bort fra hjemmet mitt. Jeg våknet i et hav av svette. Inn i drømmen igjen. Prøver å snu. Jeg ville ikke løpe bort. Slik holdt jeg på i mange, mange dager. Klarte ikke helt å håndtere denne nye situasjonen. Var på do hele tiden. Det var rett og slett en skikkelig tøff periode. Jeg var forberedt på at denne fasen skulle være tøff. Men uansett var dette følelser som jeg faktisk følte. Og til tross for at jeg var forberedt, var dette vanskelig å håndtere. Jeg klarer ikke å ta inn over meg hva jeg har gjort. Det er mange som er fra seg av beundring. Jeg har alltid visst at dette var noe jeg skulle klare, og jeg er derfor ikke overrasket. Jeg leser all ros, alle store ord. Det er overveldende. Fra Jann Post, Vebjørn Rodal, Sondre Norstad Moen. Alle der ute ser på dette som noe helt umenneskelig og som en prestasjon som er helt der oppe. Men hvorfor klarer ikke jeg å føle det slik? Hvorfor haster jeg bare videre til neste prosjekt? Jeg liker ros, jeg elsket stemningen, folk med flagg langs veien, tommel opp. Men hvorfor føler jeg ikke så mye av det andre føler? Har tenkt på dette, men har ikke noe godt svar. Jeg tror en del av svaret ligger i tidsaspektet. Akkurat nå er jeg midt oppe i dette, og klarer ikke å se helheten fra der jeg står. Jeg må ta tiden til hjelp, og jeg må deretter komme meg opp på en høyde slik at jeg kan se denne prestasjonen utenfra. Kanskje jeg klarer å se litt av storheten når jeg står på toppen av Olympus om noen måneder. For denne gang. Tusen takk for at dere fulgte meg på turen.

Etter en 25 dager lang løpeboble med heiing, ros og beundring, ble landingen blytung. Nå ser Simen fram mot neste prosjekt, Spartathlon i slutten av september. Løpet går fra Athen til Sparta – 250 kilometer som må gjennomføres på 36 timer.

ULTRALØPER SIMEN HOLVIK (44) er tidligere norgesrekordholder på 100 miles og har løpt hele 253.355 kilometer på 24-timersløp. Ved siden av jobber han fulltid med IT innenfor energi. Simen er enkemann bosatt i Stavanger med barna på ti og tolv år, og skriver i denne spalten åpent og ærlig om (ultraløper)livet. @simenholvik

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

AV T H O M A S B E D I N

• EUs offisielle miljømerke. • Har tilsvarende strenge krav som det Svanemerket har.

• Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket. • Produkter med dette merket skal være blant de minst miljøbelastende i en produktgruppe. • Hele livssyklusen til produktet blir vurdert. • Minst 70 % av fibrene skal være økologisk dyrket. • Miljø- og helsekrav i produksjonsprosessen. • Sosiale kriterier og sikkerhet for arbeiderne.

• • • •

Bli mer merkebevisst

• Egentlig ikke et miljømerke, selv om navnet kan gi assosiasjoner til økologi. • Merket gis til klær av tekstiler uten allergifremmende eller kreftfremkallende stoffer.

MANGE LØPERE KUNNE TENKE SEG Å VELGE MILJØ. HVORDAN KAN VI TA GODE VALG OM HVILKE SPORTSPRODUKTER SOM ER BEST FOR MILJØET?

Tenk deg at du står i matbutikken. Tenk deg at du er opptatt av å handle mest mulig miljøvennlig. Og, tenk deg at du for hver eneste matvare du vil kjøpe, så må du inn på nettsiden til den enkelte produsent. Du må lete fram informasjon om hvordan varen er produsert med tanke på miljø i de ulike fasene i livsløpet til produktet slik at du kan sammenligne de typene med kaffe, melk eller ost du kan velge blant, slik at du kan ta et velinformert valg om hva du skal kjøpe. Du må finne ut om arbeiderne jobber under gode forhold og får en rettferdig lønn, om varene er produsert uten bruk av sprøytemidler. Du må også finne ut av utslippet av klimagasser og bruk av energi i hele livsløpet til varen. Puh. Matt av miljø?

Som du skjønner, det er ganske mange faktorer som spiller inn og mange av disse faktorene er det umulig å ta stilling til eller finne ut av når du står i butikken. Ingen orker å holde på sånn. Ja, jeg ble faktisk litt sliten 28

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

bare av å skrive om det. Mens jeg legger meg nedpå litt for å komme til hektene igjen, kan du lese videre om at det kanskje finnes hjelp der ute. De som vil selge varer har jo skjønt at mange av oss er på jakt etter de mest miljøvennlige produktene. For å vise hvilke produkter som er mest miljøvennlige bruker produsentene miljømerker. Disse merkene gjør at vi lettere kan identifisere hvilke produkter som tilfredsstiller gitte krav. Dette er positivt for oss fordi vi slipper å bruke mye tid og energi på å holde oversikt over de ulike produktene, og det blir lettere for oss å ta mer eller mindre informerte valg. Samtidig er dette en fordel for produsentene fordi miljømerkene har en positiv markedsføringsverdi. De fleste av oss er positivt innstilt til miljømerker og betaler gjerne litt ekstra for disse produktene også. Miljømerkelig fravær i sportsbransjen

Men, hvordan er situasjonen i sportsbransjen? Når jeg skal kjøpe nytt løpetøy eller nye løpesko er jeg tilbake

Styrker bønder og arbeidere i fattige land. Trygge arbeidsforhold. Beskyttelse av miljøet. Rettferdig betalt.

THOMAS BEDIN trives best i skogen og har løpt orientering siden han var liten. Han er naturfagslærer med hjerte for miljø og bærekraft. I denne spalten skriver han om løping, bærekraft, miljø og sånn. Følg bloggen hans på runnersworld. no. Bli inspirert til å løpe og leve enda litt mer bærekraftig. green.man.runs

til den tenkte situasjonen i matbutikken. Inn på nettsider for å lese om visjoner og gode tanker til øyet blir tørt. Det er ganske utrolig at det skal være så vanskelig å kjøpe miljøvennlige treningsklær, all den tid det finnes gode merkeordninger for klær, sko og tekstiler. Svanemerket, EU-blomsten, Fairtrade og GOTS er de vanligste. I tillegg finnes en rekke mer eller mindre offisielle merker, og noen produsenter og kjeder opererer også med egne miljømerker. Det kan være god informasjon å hente i disse, men de offisielle miljømerkene er kvalitetssikret av uavhengige eksperter. Dere som bruker vanlige klær innimellom, har sikkert sett flere av disse merkene. Men, er det noen som har sett disse merkene på treningstøy eller sko? Ikke det, nei? Ikke jeg heller. Ikke så rart. Ifølge Svanemerket finnes det kun ti produkter i kategorien treningstøy som har merket deres. Alle er for barn. Det er ikke så mye hjelp for oss å hente her. Det finnes en type skismøring som er svanemerket. Ganske stusselig. Dette gjør det blir relativt vanskelig å ta velinformerte valg om hvilke produkter som er mest bærekraftige. På tide å bli mer merkebevisst?

Hvorfor bruker ikke bransjen disse merkene på produktene sine? Er det sånn at de ikke har produkter

I dag er det lite miljømerking å spore i haugen av treningstøy. Vi må bruke forbrukermakta og la sportsbransen få merke merkepresset. Foto: StockSnap fra Pixabay

som tilfredsstiller disse offisielle standardene? Er det fordi vi som handler ikke bryr oss eller ikke tenker på å spørre? Tror produsentene at vi bare er opptatt av pris, design og at det er «riktig» merke, og at vi uansett kjøper noe nytt når vi ser noe vi har lyst på? Ja, hvis vi ikke sier ifra så gjør de kanskje det, selv om sannheten er at mange av oss har lyst til å ta miljøvennlige valg også når det gjelder vår favoritt-fritidsaktivitet: Nemlig løpinga. Men, fordi bransjen er så uoversiktlig og fordi det er så mange faktorer som spiller inn, så er det et umulig valg for oss å ta. Krev merking

Vi må bli flinkere til å spørre etter informasjon, og spørre etter miljøvennlige plagg: «Hva er den mest miljøvennlige løpeskoen dere har? Hvorfor mener dere at den er det? Jeg betaler gjerne litt ekstra hvis dere kan garantere at de som har laget denne skoen har fått skikkelig lønn og jobbet under gode forhold. Hvorfor bruker dere ikke noen av de offisielle miljømerkene?» Spør i butikken. Send e-post til produsentene. Skriv melding i merknadsfeltet når du bestiller på nett. Rett og slett: Bruk forbrukermakta og si klart i fra at vi vil ha miljøvennlige løpeprodukter. Den har virket flere ganger i matvarebransjen og her finner vi miljømerking i ganske stor utstrekning. Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal være mulig å få til et lignende regime i sportsbransjen.

Mens vi venter på miljømerking All den tid miljømerkinga så og si er fraværende, kan du kanskje bruke noen av disse tipsene når du vurderer å kjøpe nytt treningstøy eller nye sko: 1. Ikke kjøp på impuls. Tenk deg godt om:

Trenger du egentlig noe nytt treningstøy nå?

2. Kan du kjøpe brukt? Det finnes en del brukt

treningstøy å få kjøpt. Noe av det som ligger ute er ikke brukt heller, fordi det dreier som om folk som har kjøpt feil størrelse eller lignende. 3. Kjøp kvalitet og kjøp tøy som varer. 4. Ta vare på det du har og prøv å reparere når noe går i stykker. 5. Kjøp miljøvennlige materialer. Økologisk ull og bomull og resirkulerte syntetiske materialer kan være gode alternativer.

Så før du kjøper noe nytt neste gang: Mas om miljø og sånn – kanskje vi får til en endring etter hvert?

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

2021 ble året Yngvild Kaspersen møtte på sin første ordentlige løpeskade. Med omhyggelig opptrening er hun snart tilbake i full trening.

– RESTITUSJON ER VIKTIGERE ENN JEG TRODDE Toppidrettskarriere kombinert med jobb og studier krever sin kvinne. Men årets skadeprosess har gitt både innsikt og perspektiv for Yngvild Kaspersen. T E K S T: H I L D E A D E R S

elastningsskader kommer som oftest av litt for stor belastning over tid. Men ofte oppleves slike skader som akutte skader. Vi husker godt den ene økta det hogg til, eller det ene steget som gjorde at smerten oppstod. Det skjer så plutselig. Derfor er det lett å tenke at skaden også kan helbredes like plutselig. Én hviledag, én rolig økt, bytte av sko … Det fikser vel problemet? I iveren etter å ville løpe, glemmer vi at det ofte er summen av faktorer som er årsaken til en skade, ikke en enkeltfaktor som at du løp med litt for høy fart på den ene økta, eller at du løp i litt vonde sko. Yngvild Kaspersen er en av ikke alt for mange toppløpere som kombinerer idretten med både jobb og studier. Det er forbilledlig, men det er også en knivskarp balansegang. Da skaden i våres var et faktum, begynte hun å reflektere over totalbelastningen. En av få positive ting med en skadeprosess, er at det også er en læringsprosess.

Kunne ikke løpe

Yngvild Kaspersen har de siste årene prestert på internasjonalt toppnivå i

F O T O : M I C H A E L R AY V E R A C R U Z A N G E L E S /A K A M 1 K 3

skyrunning samtidig som hun har studert medisin ved universitetet i Tromsø. Høsten 2020 startet hun på det femte studieåret som innebærer mye praksis samtidig som hun la grunnlaget for en ny konkurransesesong. Alt lå til rette for nok en god sesong da hun i januar startet nyåret med å knuse løyperekorden på Mørketidsløpets halvmaraton med over tre minutter. Men i april begynte hun å kjenne en murring i hofta som skulle vise seg å være en skade. Dette gjorde at Yngvild måtte legge om på trenings- og konkurranseplaner for sesongen. – Når man trener store mengder løping er man vant til litt småvondter, men dette er første gang jeg har hatt en såpass alvorlig skade at jeg ikke har kunnet løpe i det hele tatt. Det hele startet 6. april. I ettertid har hun tenkt over at hun dagen før kjente en liten murring bak i hofta, men antok at det bare var en nerve i klem eller lignende. Hun hadde jo løpt med mye verre smerte enn dette tidligere. Intervalløkta skulle være på mølla, og siden Yngvild var litt sliten den dagen, løp hun en kortere økt på 10 x 3 minutter.

– Utover i økta kjente jeg at det gjorde mer og mer vondt, men jeg presset meg til å fullføre. På nedjoggen haltet jeg. Etter det gjorde alt vondt, enten det var å sitte eller gå, det verket hele tiden. De neste dagene prøvde Yngvild ut ulike alternative treningsformer som å gå på ski, ellipse, styrke og korte løpeturer. De fleste turene endte med at hun måtte bryte. Hun kunne ikke ellipse uten å holde seg fast, og måtte snu ti minutter ute i skiturene. Etter en uke oppsøkte hun fysioterapeut som henviste henne videre til MR. Der var det lang venteliste. – Det å måtte avbryte flere økter fordi jeg rett og slett ikke greide å gjennomføre var veldig tungt for psyken. I ukene mens jeg ventet på svar fra MR fortsatte jeg å teste hva som gikk an å gjøre uten smerte. Tidligere har jeg ved småskader lyktes med å bytte sko eller gjøre små justeringer, men nå gjorde det vondt bare jeg fikk litt vekt på foten. Jeg kunne rett og slett ikke løpe. Tretthetsbrudd

Etter sju uker fikk Yngvild svar på MR som viste «frakturlinje gjennom sacrum corpus og tilstøtende benmargsødem»,

Noen ganger får man lyst til å kaste hele løpssatsingen på dunken. 30

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

det vil si tretthetsbrudd i hofta. I løpet av de ukene hadde hun kun trent alternativt, og symptomene hadde forbedret seg. Videre fikk hun oppfølging av fysioterapeut som lagde en plan for hvordan hun skulle komme tilbake til løpingen. Det finnes flere programmer for opptrening etter tretthetsbrudd, men individuelle tilpasninger er nødvendig i forhold til grad av bruddet og hvor det sitter. Yngvilds fysioterapeut var lett tilgjengelig for veiledning og råd gjennom opptreningen. – Hadde jeg fra starten visst at det var et tretthetsbrudd ville jeg gjort en del ting annerledes. Noen avlastes totalt med krykker i slike tilfeller, men jeg hadde eksperimentert med litt forskjellig og også løpt småturer. Nå kuttet jeg løpeturene helt, men fortsatte den alternative treningen siden jeg jeg allerede hadde begynt å bli bedre. Først var det kun sykling og styrke av kjernemuskulatur. Deretter fortsatte Yngvild med å legge på vannjogg, ellipse og å gå turer. Da hun skulle begynne å løpe igjen var dette i tett samarbeid med fysioterapeuten. Det startet med fem minutters løpeturer to ganger i uken. Dette ble gradvis bygd opp til turer på 15 minutter. Deretter begynte hun å løpe annenhver dag, og så to dager på rad med en dags pause før de bygde opp øktene til å vare rundt en time. – Det har vært noen tilbakefall underveis, for eksempel ved at jeg har prøvd å løpe med litt mer fart. Da har jeg fått noe verk og har måttet ta det rolig igjen, men som regel har det gått ganske problemfritt. Lettere sagt enn gjort

Yngvild løper nå regelmessig, men venter med løpsintervaller til hun får tatt ny MR i løpet av de neste ukene. Hardøktene blir på ellipse, i bassenget eller ved å gå opp bratte bakker eller fjell med høyt tempo. I skadeperioden har hun også reflektert rundt hva det var som gjorde at hun ble skadet. Hun har vært vant til å trene store treningsmengder over flere år og kombinert dette med å studere medisin. I år startet hun på det femte året på medisinstudiet som innebærer mye praksis, og hun la derfor opp treningen litt annerledes ved å justere ned mengden slik at totalbelastningen ikke skulle bli for høy. I ettertid ser hun at hun kanskje undervurderte hvor krevende full satsing på både studier, jobb og trening kan være for kroppen når man står i det over lengre tid. I tillegg til praksis på studiet har hun hatt tre ulike jobber samtidig ved hjerteavdelingen på UNN, rusklinikk og legevakten i Tromsø. Dette er jobber som krever at man er skjerpet, og når du i tillegg er ny i jobbene har det vært mye å sette seg inn i. 32

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

– Som student er man mer fleksibel når det gjelder tid. I praksis og jobb har dagene startet regelmessig rundt 05.30 med løpsøkt før jobb, så jobb og så styrke og løping etter endt arbeidsdag. Noen ganger skjer ting akutt slik at man blir lenger på jobb en planlagt, eller det har blitt noen ekstra nattevakter og så løpeturer uten å sove først. – Legeyrket er en livsstil det også. Jeg har trivdes utrolig godt med å lære og erfare mye, og synes akuttmedisin er ekstra spennende. Jeg ser at dette kan være krevende å kombinere med full toppidrettssatsing. Begge deler er en type livsstil som man må være dedikert til. Å holde på med begge samtidig gjør at alt kan bli bli litt halvveis. Restitusjon med hvile, kosthold og søvn er mye viktigere enn jeg først trodde. Ting går som regel greit over en liten periode, men jeg må nok bli flinkere til å stå over økter enn å presse meg gjennom hvis jeg er sliten. Det er noen ganger lettere sagt enn gjort. Innsikt og perspektiv

Yngvild mener også at man som medisinstudent får en mer helhetlig forståelse av hvordan kroppen fungerer. Hun har alltid vært bevisst på kostholdet gjennom å spise nok og variert mat. I en landsdel hvor man i perioder av året har null tilgang på sol, er det ekstra viktig å få i seg vitamin D. I skadeperioden har det også vært ekstra verdifullt for henne å jobbe på et sykehus som setter livet i perspektiv. – Å være skadet er en kjip situasjon. Mål man har satt seg og vante treningsrutiner må endres. Alternativ trening tar ofte mer tid, og man må hele tiden ta hensyn til skaden. Etter gode perioder kjenner man plutselig murring igjen. Noen ganger får man lyst til å kaste hele løpssatsingen på dunken. Da er det stor hjelp å ha en jobb å gå til som får tankene inn på noe helt annet. Nå har Yngvild egentlig slått seg til ro med at denne sesongen ikke blir hennes sesong. Hun stresser ikke med å komme i form til noe løp. Førsteprioritet er å bli skadefri slik at hun kan trene som hun vil. – I jobben på sykehus møter man mange skjebner. Jeg blir takknemlig for alt jeg har fått oppleve gjennom løping og setter pris på hver dag jeg er frisk og har god helse. I et langtidsperspektiv er det legeyrket jeg kommer til å satse på, men jeg vil aldri til å slutte å trene og løpe i fjellet.

YNGVILDS TRE TIPS TIL SKADEFOREBYGGING: 1. Restitusjon! 2. Søvn! 3. Ta hensyn til stress!

YNGVILDS FAVORITTØKTER: Moderate langturer – både i fjell og på asfalt.

YNGVILDS STYRKEØKTER: • Slyngetrening. • Bakke- og trappespenst. • Styrke i treningsstudio med knebøy, markløft, hip thrust og tåhev. • Gåturer i fjellet.

Jeg må nok bli flinkere til å stå over økter enn å presse meg gjennom hvis jeg er sliten.

Tromsø-jenta Yngvild Kaspersen har de siste årene kombinert skyrunning på internasjonalt toppnivå med medisinstudier og jobb.

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

Sanselig syrefest og stupbratte fjell Skyrunning høres brutalt ut, men det trenger ikke være ekskluderende av den grunn. Vi tok turen til Senja i sommer for å snakke med både førstegangsløpere og den rutinerte eliten. TEKST: HILDE ADERS FOTO: INGRID ERIKSEN

ans Senja Skyrace ble arrangert 10. juli i år, og var det første av fem løp i «2021 Skyrunner Series Norway». Serien kårer beste herre- og kvinneløper for både senior og U20-klasse. Startfeltet bestod derfor av en rekke kjente løpsprofiler i skyrunningmiljøet, hovedsakelig fra Norge og andre nordiske land. Løpet starter på Fjordgård med 26 kilometer og 2800 høydemeter før målgang på Husøy. I tillegg ble det også arrangert maraton og en ultradistanse på 100 kilometer. Fjelløping har blitt virkelig populært i Norge de siste årene, men Sans Senja Skyrace kan nok regnes som et av de mer utfordrende da det har et svært teknisk krevende terreng som har fått erfarne løpere til å kapitulere. I denne reportasjen møter vi Therese Benjaminsen og Christine Johansen som aldri har løpt konkurranse tidligere, og fjelløperen Eirik Haugsnes som har levert toppresultater på både nasjonalt og internasjonalt nivå i ulike fjelløpskonkurranser. I tillegg får du to vidt forskjellige erfaringer fra to av redaksjonens medlemmer. Kilder: nordicskyrunning.com/calendar, sanssenja.no racetracker.no/events/2021/sans-senja, 34

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

g SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

FORBEREDELSER Hverken Therese Benjaminsen eller Christine Johansen har noe særlig løpserfaring fra tidligere. Det hindret dem ikke i å melde seg på et fjelløp.

Therese startet med løping da hun for fem måneder siden bestemte seg for å melde seg på Sans Senja. Det var i utgangspunktet for å utfordre seg selv, og for å ha et mål å trene mot. Hun har alltid likt å gå i fjellet, ofte med flere topper i slengen, og med alle de fantastiske fjelltoppene i nærheten føltes det naturlig å melde seg på et fjelløp. Christine har gått løpstraseen en gang tidligere, men aldri løpt i fjellet. Ferskinger

– Det startet med at Therese skulle utfordre seg selv, men endte med en felles utfordring i venninnegjengen hvor vi trener mot samme målet: å gjennomføre Sans Senja Skyrace på best mulig tid ut fra Therese Benjaminsen det utgangspunktet vi har. Vi har ett stort Alder: 36 år sprik i gruppa fra de som har gjennomBor: Trollvika ført løpet tidligere og trent løping over Førstegangsløper, deltok flere år, til de av oss som er ferske og skal på Sans Senja Skyrace - delta i et slikt løp for første gang. Selv om Mosjon med tid forutsetningen er ulike er dette er en fin måte å motivere hverandre på og å skape treningsglede. Samtidig er løpet i seg Christine Johansen selv med de nydelige omgivelsene en av Alder: 36 år hovedgrunnene, forteller Christine. Bor: Finnsnes Førstengangsløper, deltok på Sans Senja Skyrace - Mosjon med tid Eirik Haugsnes Alder: 40 år Bor: Finnsnes Andreplass i Sans Senja Skyrace 2021 - Menn Senior

Therese Benjaminsen og Christine Johansen. Foto: privat

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

Eget løpsprogram

Siden de ikke hadde tidligere løpserfaring og relativt kort tid til forberedelser, tok de kontakt med kiropraktor og løpsarrangør Kjell Harald Horn. Han satt opp et treningsprogram med fokus på både løpsforberedelse for ferske løpere og skadeforebygging med individuelle tilpasninger med tanke på hastighet og styrkeøvelser. – Utfordringen har vært å finne tid til treningen, spesielt til de lange turene på to–tre timer i en ellers hektisk hverdag. Vi har begge små barn, og disse er alltid førsteprioritet for oss. Med full jobb og ektefeller som arbeider på havet og er borte i lange perioder, så blir det noen ganger litt vanskelig å finne tid til de lange øktene. Nå gleder vi oss bare til å gjennomføre løpet med gode venner i den vakre naturen på Senja og teste resultatet av treninga. Det blir spennende å se om vi klarer cut-off-tiden, om skotøyet er godt nok og om vi har med oss for lite eller for mye utstyr.

Eirik Haugsnes. Foto: Gudmund Kårvatn

RÅ NATUR Eirik Haugsnes har vært en pioner i det nordnorske fjelløpsmiljøet med flere lokale rekorder og sterke prestasjoner på internasjonale løp.

Han holder også god fart på asfalten. Senest i juni satte han personlig rekord med 1.13.16 på halvmaraton under Midnight Sun Marathon. Deretter ble treningen rettet mot fjellet og konkurranse rett i bakgården med Sans Senja. – Sans Senja er en konkurranse i rå natur. Jeg liker både distansen, antall høydemeter og det løpstekniske utfordrende terrenget. All treningen jeg gjør anser jeg som forberedelse til slike løp. Slik forbereder jeg meg året rundt, men i forkant av løp som på Senja legger jeg inn en god treningsbolk med økter som inneholder terskelløping både opp og ned i konkurranselikt terreng, forteller han. To uker i forkant prøver Eirik å få inn ei tøff økt med cirka 50–60 minutter terskel i motbakke og 25–30 minutter nedoverløping. Deretter kjører han en litt lengre og roligere langtur dagen etter den tøffe økta. – Dette herder beina og forbereder dem på tøffe løp som Sans Senja. Eirik har også faste rutiner i dagene før konkurranse; god balanse i hverdagen med mat og søvn, planlegger logistikk for løpet og går nøye gjennom løypeprofilen. – Jeg vektlegger en stabil sko med godt grep. Klærne må også være utprøvd nøye på forhånd slik at de garantert ikke skaper gnagsår noen plasser. Da er riktige sokker ekstremt viktig! I tillegg kommer valg av sekk eller magebelte til å frakte gels, væske og nødvendig påkrevd utstyr. – Før et langt og krevende løp som dette har jeg som regel nesten helt treningsfri de siste to dagene før løpet. Jeg har jo en aktiv hverdag, så holder kroppen i gang på den måten og prøver og holde på normalt kosthold og normale søvnrutiner så fremt det er mulig, forteller Eirik. g SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

LØPSOPPLEVELSEN g

Juli måned startet varmt i nord, men selve løpsdagen for Sans Senja lå eventyrøya dekket av tåke på morgenkvisten.

Starten for mosjonsklassene gikk fra 08:30, mens aktivklassen startet 11:30, og etter hvert lettet tåka. Direkte streaming

Nytt av året var at man kunne følge hele løpet direkte på YouTube. Det var livestream og intervjuer fra startnummerutdeling, fjellet og målområdet med filming både fra håndholdt kamera og drone. Løpet ble kommentert med kontinuerlige oppdateringer og faktaopplysninger om løypa fra godt forberedte kommentatorer. Noen la ut på løpet som en tur, mens det i aktivklassen var full trøkk fra start. – Vi startet løpet med en god porsjon selvinnsikt. Det eneste målet å gjennomføre løpet sammen, så fikk tid være tid, forteller Therese og Christine.

De forteller at temperaturen var behagelig, men litt i meste laget med tåke. Underveis traff jentene på mange slitne folk i løypa, men til tross for det var det likevel en utrolig god stemning. En opplevelse

– Med stigning på stigning gjennomførte vi det som godt kan beskrives som en real syrefest for bena - en fest vi tydeligvis ikke var alene om å kjenne på. For en opplevelse! Her snakker vi om å kjenne på mestring i et vakkert og til dels utfordrende terreng. Det ga mersmak! Vi er allerede bestemt på å gjennomføre løpet igjen til neste år, og da med mer fokus på tid. I aktivklassen ble det et meget spennende oppgjør mellom Eirik Haugsnes og Varegg-løperen Anders Sommer. Løpet ble vunnet av Anders, som kom i mål 2 minutter og 23 sekunder foran Haugsnes. – Løpet gikk meget bra. Det var to år siden forrige skyrun av denne lengden på grunn av en belastningsskade i foten, så jeg var spent på hvordan kroppen kom til

å håndtere utfordringen, forteller Eirik etter målgang. Han gikk ut litt i overkant tøft ifølge seg selv, men klarte likevel å holde et bra trøkk helt inn til mål uten å møte veggen helt. – Det var artig med en jevn duell med Anders Sommer. Vi så hverandre hele løpet, og det gir jo litt ekstra push og motivasjon underveis. Kvinneklassen ble vunnet av Ingrid Festø fra Bodø Bauta Løpeklubb. Flere sterke løpere var påmeldt, men da Lofoten Skyrace ble arrangert en uke i forkant var det flere som valgte å stå over Senja. Internasjonalt nivå

Begge skyracene har vist at de holder internasjonalt toppnivå arrangementsmessig. Nord-Norge har ypperlige forhold for skyrace, og med flere gode prestasjoner i juniorklassene blir det blir spennende å følge med i «2021 Skyrunner Series Norway» og utviklingen i årene fremover.

«Her snakker vi om å kjenne på mestring i et vakkert og til dels utfordrende terreng. »

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

Uforberedt fjols til fjells

«En vakker dag skal jeg tilbake og rette opp

En kald og tøff, men også varm og raus løpsopplevelse.

mitt litt stusselige skyrace-image. »

TEKST: SARA ŠKARABOT PEDERSEN, REDAKTØR FOR RW MED SKYRACE-DEBUT PÅ SENJA I 2018. FOTO: INGRID ERIKSEN

2018 fikk jeg en forespørsel fra arrangør Kjell Harald Horn som lurte på om noen fra redaksjonen ville komme opp til Senja og teste ut det relativt nye løpet hans. Han lokket med storslått natur og lettløpt terreng. Jeg er ikke fremmed for det, sjøl om jeg helt klart trives best på flat asfalt, så bare noen minutter senere var både jeg og RW-blogger Abelone Lyng påmeldt Sans Senja Skyrace. Alternativ sankthansfeiring

Sara og Abelone med stort pågangsmot før start Foto: Abelone Lyng

Når løpet nærmet seg, sankthansaften det året faktisk, gikk det opp for meg at jeg for det første ikke hadde noe begrep om hvor mye 2800 høydemeter var, og for det andre på ingen måte hadde trent noe særlig for å takle dette for meg abstrakte fenomenet. Alle dine fordommer om trege hedmarkinger blir her bekrefta, med andre ord. Riktignok hadde jeg sjølinnsikt nok til å melde meg på i mosjonsklassen, og fikk dermed starte tidlig og bruke god tid. Denne tidlige starten innebar også at jeg var langt oppi fjellet da det begynte å hagle, pissregne og blåse stiv kuling. Glad midsammar, folkens! Abelone som startet senere i aktivklassen ble på et av de første sjekkpunktene anbefalt å ikke fortsette videre opp i høyden grunnet været. Hendene hennes var uansett allerede blitt for kalde til at eventuell klyving ville vært aktuelt. Hun ventet i mål da jeg omsider kom meg dit – i bil.

Jeg hadde kedd meg godt med flere lag og vanntett ytterst, men hadde ikke klart å holde et høyt nok tempo i terrenget til å holde meg varm, så i mål var jeg letta over å være i live, men ellers ganske ubrukelig. Abelone måtte kle av meg til skinnet bak en bil og få på meg tørre klær. En sjarmerende avslutning på skyrace-debuten for mitt vedkommende. Lærdommer

Arrangøren rår over mye, men ikke været. En vakker dag, bokstavelig talt, skal jeg tilbake og rette opp mitt litt stusselige skyrace-image. Og én lærdom har jeg tatt med meg: ”lettløpt terreng” er ganske subjektivt, og vil ha vidt forskjellige betydninger for en som er vokst opp blant fjell, versus en som er vokst opp blant jorder. Nei vent, to lærdommer blir det. Det er også lurt å trene litt spesifikt for slike løp. Når det er sagt, er jeg utrolig stor fan av mosjonsklasser i slike krevende løp. Dette gjør fjellene og denne fliken av løpeverdenen tilgjengelig for oss som vil oppleve vill natur, men er litt mer vaklevorne i terrenget. Sans Senja er både det tøffeste og kaldeste, men også det varmeste og rauseste løpsarrangementet jeg har deltatt på. Lokalsamfunnet og arrangøren tar imot løperne – selv urutinerte fjols som meg – med åpne armer.

Sjarmerende debutant

Jeg hadde da tilbakelagt seks av sju fjell, men da jeg (med kramper både i hamstring og quadriceps) vagget oppover det sjuende fjellet, ropte de nede fra sjekkpunktet at nok fikk være nok, arrangøren anså den siste nedstigningen mot mål som for farlig i det elendige været. En stivfrossen kropp ble baksert inn i en bil og kjørt i mål. 40

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

Sara gråteler i mål. Foto: Abelone Lyng

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

– Her gjelder det å være mentalt forberedt på å møte hva som helst gjennom den nordnorske natta. TEKST: ASKILD VATNBAKK LARSEN RW-SPALTIST OG VINNER AV SANS SENJA 100 KM 2021 . FOTO: INGRID ERIKSEN / VISUELLO

pol tilbake et år. Jeg har nettopp gjennomført Sans Senja Skyrace (28 km, 2800 hm) med en maks opplevelse men laber prestasjon. Arrangør Kjell Harald Horn tar tak i meg rett etter målgang. «Det blei litt førr kort førr dæ det her!?” «Ja, jeg kunne holdt på en stund til, men herregud så gøy.» «Kommer du tilbake og tar 100kilometersløypa neste år da?» «Yes, det er en deal!» Lumsk løype

Mens skyrace-distansen går i en hestesko-runde helt nord på øya, går ultradistansen fra Frovåg helt sør på øya til samme målgang som skyrace- og mara-

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

tondistansen på Husøy i nord. Med sine 100 kilometer og 4500 høydemeter er det en tøff løype, selv om mange ultraløp i fjellet kan skilte med flere høydemeter per kilometer. Etter en titt på tidligere resultater ble det fort klart at denne løypa har en x-faktor. Løyperekorden for herrer er på 14 timer og 9 minutter, og for damer 15 timer og 58 minutter. Det er lett å tenke at det er svake tider med tanke på distanse og antall høydemeter, men det er definitivt ikke tilfellet. Kristian Aalerud og Sylvia Nordskar som innehar rekordene er blodsterke folk, og min mistanke for de «svake» tidene gikk sterkt mot løypas karakter. Vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er ved løypa som er lumskt, men noe er det.

Her gjelder det å være mentalt forberedt på å møte hva som helst gjennom den nordnorske natta. Merkelige heiarop

Det blir snart opplagt hva som er grunnen til at løyperekordene fra 2020 ikke er raskere. Turistforeningsti på Senja er ikke det samme som i Jotunheimen. Merkingene ser vi sporadisk med over 300 meters avstand, og stien går ofte fra sauetråkk til helt fraværende. Det er ikke noe problem siden vi har gpx-spor å følge, men det krever mer navigering av mannen som ligger i front. Vi har løpt i fem timer. Midnattssol har blitt til midnattståke. Halvor Reiten, Paul Ogier og jeg løper på snø langs en fjellrygg mot dagens andre matstasjon i Kaperdalen.

Askild innom på matstasjonene underveis i 100-kilometeren på Senja. Foto: Visuello

Etter en stund hører vi plutselig bjeller, roping og en rar metallisk bankelyd ut av ingenting i tåka. Jeg skjønner raskt at det er crewet på matstasjonen som heier på oss. Men hvordan klarer de å se oss når vi ikke ser dem? Og å banke løs for harde livet på noe metallskrap er en merkelig måte å heie på, tenker jeg. Vi kommer oss omsider ned til matstasjonen der jeg møter kjæresten min Oda som står klar med mat og alt annet jeg skulle behøve. Jeg kommuniserer med Oda at jeg føler meg sterk og lite preget, og jeg begynner allerede her å lufte tanker om taktikk resten av løpet. Oda har to enkle beskjeder: Hold deg sammen

med de andre og ikke bli overivrig – tåka ligger tett også videre inn i fjellheimen. Kloke ultra-ord fra en beachvolleyballspiller som jeg absolutt trenger å høre. Senere fikk jeg vite at den frenetiske heiingen og metall-bankingen fra crewet i Kaperdalen slett ikke var heiing. Målet var å lage mest mulig lyd for at vi skulle finne riktig vei ned og ikke miste retningssansen i tåka og løpe mot et av de mange stupene på fjellet vi var på. Etter 14 timer og 32 minutter løper jeg over mål – sliten, men med overraskende friske bein. Etter klem og kyss fra Oda og et kort intervju der jeg ikke kan ha sagt mye

Ultradistanse-vinnere Molly Bazilchuk og Askild. Foto: Visuello

fornuftig, bestemmer jeg meg for å ta et bad i sjøen rett ved målområdet. Samhold

Akkurat idet jeg skal til å hoppe i sjøen ser jeg Halvor Reiten komme løpende mot mål, og badet blir avlyst for å heie inn en bunnsolid løper som beriket hele løpsopplevelsen på Senja med sitt gode selskap. Ultraløpemiljøet er like positivt og inkluderende som før korona tok fra oss mye av samholdet, og det gleder meg minst like mye som min egen prestasjon. Les hele Askilds beretning fra løpet på runnersworld.no

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

Vi har sendt ut en verbal stafettpinne der vi oppfordrer løpere til å dele sin historie. For eksempel historien om hvordan du ble en løper, eller fortellingen om en løpsopplevelse som har satt spor. Ønsker du å dele din historie eller løpsopplevelse? Send en mail til sara@runnersworld.no, da vel!

Fra føflekkreft til UTMB Som Dag Otto Lauritzen sier (må leses med Grimstad-dialekt), “ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.” Min historie er et bevis på at det faktisk stemmer. T E K S T: E S P E N B E Y E R T O M R E N . F O T O : P R I V AT

Påsken 2015 fikk jeg diagnosen føflekkkreft, det var en

ekstrem tung tid. Mange tanker og venting på ulike prøver. Helst vil man ha svar etter én dag, men i realiteten må man fort vente to til tre måneder for hvert svar og hver biopsiprøve. Det utgjør mange timer med venting, mange minutter med mørke tanker. Resultatet var at jeg fant et par gamle løpesko og begynte å rusle litt i skogen for å få tankene bort fra kreften. Jeg har alltid mislikt å løpe. Jeg deltok på LOM-stafetten i noen år, og fikk den verste hat-bakke-etappen ved Dombås to år på rad. Eller, å mislike er å underdrive. Jeg hatet løping. Bestekompisen min, Ole Jørgen, ringte meg en gang for mange år siden og fortalte at han hadde vært på en løpetur. Han kunne visstnok anbefale meg denne formen for trening. Jeg svarte at «den der løpinga kan du ha for deg selv, det får du aldri meg med på.»

Min første løpetur

Det blir kanskje feil å skrive «min første løpetur», men dette handler om den første løpeturen og starten på et eventyr jeg aldri har angret på. Den ene rusleturen i skogen med de gamle skoene jeg hadde rotet fram, førte til at jeg forsøkte å løpe en kilometer, det gikk naturligvis skitdårlig. Jeg pustet som en flodhest og hadde blodsmak i kjeften. Det var vel først da jeg innså hvor ræva form jeg var i. 109 kilo tung småbarnsforelder, skyldig i kun sporadiske treningsøkter på helsestudio. Høres nok kjent ut for mange, vil jeg tro. Etter hvert innså jeg at løpeturene i skogen fikk meg til å glemme kreft, Jeg fikk en helt ny giv, dagene ble lysere og redselen for å ikke overleve ble mindre. Etter hvert som ukene gikk, klarte jeg å løpe lengre og lengre uten å ta pauser. Den dagen jeg klarte å løpe 10 kilometer uten stopp sa jeg til meg selv: Om jeg overlever denne føflekkreften, så skal jeg løpe det mest populære langløpet i

verden. Og det var da jeg fant ut av UTMB-løpet OCC på 56 kilometer og 3500 høydemeter. Jeg trodde det bare var å melde seg på, kjøpe flybillett og stille til start … Fant jo raskt ut at det ikke var så enkelt, jeg måtte samle x antall poeng i noe som het ultraløp først, og deretter søke om å få bli med på OCC. Jaja, tenkte jeg, jeg er ikke friskmeldt enda … Et snev av svart humor hadde jeg jo! Denne etappen skrives av Espen Beyer Tomren

Friskmeldt

I juni 2015 fikk jeg endelig et brev i posten fra kirurgen min, de hadde ikke funnet noen spredning, jeg var friskmeldt! Tårene trillet, gleden var enorm. Helt til jeg kom på hva jeg hadde lovet meg selv … UTMB OCC. Shit! Så snart jeg fikk beskjed om at jeg var friskmeldt ringte jeg Ole Jørgen og spurte om han hadde lyst å bli med på et lite eventyr – løpe UTMB OCC, samt all løpingen og poengsankingen i forkant. Det ble helt stille i andre enden. «Hvis DU skal løpe dette, så skal i alle fall jeg bli med på denne galskapen!» Learning by doing

Vi meldte oss på Ultrabirken høsten 2015 og trente så godt vi kunne. Det ble litt sånn «learning by doing». Vi fikk med en kompis til, Pål. Jeg og Pål trente sammen her i Fredrikstad, mens Ole Jørgen trente i Romsdal. Våren 2016 kjente jeg det begynte å stikke i det ene kneet mitt og dro til naprapaten min som har gitt gode råd og støtte helt fra start, og som har fulgt meg hele veien. Hun har lappet meg sammen mange ganger, men også gitt meg gode råd om løping generelt. Kneet ble bedre og bedre etter en del behandlinger og riktig trening. Jeg var lettet. Ultrabirken 2016

Vi stod på startstreken, pakket og klart. Alt utstyret var på plass, jeg var nervøs, kommer kneet til å holde helt

«Å mislike er å underdrive. Jeg hatet løping.» 44

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

til mål? Det føltes som fullsteding galskap. 60 kilometer og 1000 høydemeter. Vi hørte på speakeren og nedtellingen startet. «Tre, to, en! Lykke til og god tur» Alt gikk bra, Pål og jeg løp sammen. Ole løp sitt eget løp og kjørte på der foran. Kroppen føltes veldig bra, jeg drakk og spiste jevnt og trutt. Gjorde akkurat som jeg hadde trent på. Men, så begynte kneet å stikke, smerten ble mer og mer intens. Fem kilometer før Pellestova måtte jeg bare si til Pål at han måtte løpe og nå sperretiden. Jeg måtte gå, kneet låste seg fullstendig. Disse fem kilometerne glemmer jeg aldri. Tårene trillet, og jeg angret på at jeg hadde meldt meg på med skade. At jeg kunne være så dum å stille til start. Hva ville vennene mine si? Hva skal jeg gjøre nå? Jeg ankom Pellestova ett minutt før sperretiden. Men jeg hadde ikke sjans til å fortsette. Jeg måtte bryte. Det ble DNF. Din taper

Jeg kom meg til hotellet og tok meg en dusj. Da jeg satt på senga og analyserte løpet mitt var jeg helt knust. Hva gjør jeg nå? Var dette alt? Så ringte mobilen min, det var en kompis. Han lo, og sa at det finnes vinnere som kommer seg i mål, og tapere som meg som ikke kommer seg i mål. Jeg kjente på et sinnssykt sinne jeg aldri har kjent før. Jeg la på og ruslet ned til målgang for å se Pål og Ole komme seg over målstreken. Sinnet ble midlertidig byttet ut med stolthet – jeg var superstolt over hva de

Espen på treningstur med utsikt over Tomrefjord.

hadde prestert. Dette var en opptur, men jeg tenkte også at «det kunne vært meg.» Formen var det ingenting å si på, det var bare det kneet som sluttet å fungere. Payback

Da jeg kom hjem igjen, hadde jeg fortsatt mye sinne innabords, mye på grunn av den telefonsamtalen jeg fikk. Andre kommentarer hjalp heller ikke: «Du kommer aldri til å bli en langdistanseløper», «Du kommer til å skade deg enda mer», « Dette her får du aldri til». Det var ganske mye dritt, for å si det mildt, men jeg samlet alle kommentarer i samme «sekk», og begynte å trene mer enn noen gang. Hver gang jeg synes det ble slitsomt, så plukket jeg opp setningen «din jævla taper» og beit sammen tennene og sleit meg gjennom den ene treningsøkta etter den andre. Kneet ble bra til slutt, og jeg fikk begynne med langøkter igjen. I perioder føltes det ut som jeg var i en scene fra en Rocky-film ( ja jeg vet, klisjé), men DNF-turen min gikk i repetisjon i hodet, den kjipe taper-kommentaren surret og gikk i bakhodet hele tiden. Det ble som bensin for meg, jeg klarte å bruke alt til en positiv greie. Jeg hadde printet ut løypeprofilen, og den gikk jeg gjennom hver eneste kveld. Ultrabirken 2017

Jeg var nervøs, men hadde fokus. For de som husker året 2017, så var de et sabla møkkavær hele juni. Det regnet mer enn noen gang. Uka før Ultrabirken skulle SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

g 45

«Å stå på startstreken til OCC blir et ekstremt sterkt Meg og Yoshi.

øyeblikk. Har sett utallige youtube-videoer av løpet, får frysninger fra topp til tå. I hvert fall når jeg tenker på hvor jeg var for fem år siden og hva jeg har klart å oppnå. » det regne over 30 mm hver dag frem til løpsdagen og under løpet. Det siste året hadde jeg løpt langturer i snøvær, 30 varmegrader, regnvær og alle mulige typer vær. Bare for å være 100 prosent forberedt. Startskuddet gikk og kampen begynte. Det regnet veldig og løypene var forandret til små bekker, vi vasset og løp i vann. Så kom vendepunktet. Fem kilometer før Pellestova. Her brøt jeg i fjor. Kroppen føltes helt fantastisk. Jeg kom frem til Pellestova og kjente en klump i halsen. Jeg klarte det, og fortsatte videre opp til Nevelfjellet. På den tåkelagte toppen sluddet det. Jeg mistet stien og løp meg litt vill. Pokker, tenkte jeg, blir det en ny DNF nå? Men etter å ha løpt sikk-sakk tilbake, la jeg merke til et løypeflagg. Der var stien! Lettet kom jeg meg videre ned fjellet. Klærne var søkk bløte, men det gjorde ingenting. Jeg hadde nå bare ti kilometer igjen. Jeg kom til å klare det! Fem kilometer igjen til mål. Jeg stoppet opp og begynte å gå, ikke fordi jeg var sliten, men for å nyte øyeblikket i noen sekunder. Jeg krysset målstreken og har aldri følt en sånn glede noen gang!

føler du nå?» Jeg svarte kjapt og høyt at jeg skulle «dra på hotellet og ta meg en iskald pils, en fernet branca og drikke meg kanakkas». Da jeg reiste meg opp så jeg en meget forbauset mann med en mikrofon, og skjønte at svaret mitt hadde gjallet over høyttalerne i målområdet. Beklager for den! Tiden etter Ultrabirken gikk til restitusjon og oppkjøring til Ultravasan. Det ble en blytung affære. Allerede etter 15 kilometer gikk jeg tom for vann i drikkesekken. Den ble riktignok fylt opp igjen på neste drikkestasjon. Vannet var varmt, og jeg ble grisekvalm. Skjønner ikke helt hva som var greia. Men kanskje arrangørene hadde tatt feil av Vasaloppet på ski? Man vet aldri, men kvalmen slet jeg med i flere mil før det ga seg. Det eneste jeg tenkte på var å få skinka over målstreken og sanke de nødvendige UTMB-poengene. Jeg klarte det, 90 tunge kilometer, med minimalt med oppkjøring/trening. Men dette var en god erfaring å ta med seg, jeg lærte utrolig mye om meg selv. Også dette året var mine foreldre support – de er helt rå som orker å bli med på dette!

2018 – prestedatterens lykkeønskninger

OCC-lotteriet

I 2018 gjennomførte jeg Ultrabirken på nytt, men sleit veldig med blemmer; rundt sju–åtte blemmer på hver fot. Den siste mila ble blytung. Jeg løp sammen med ei veldig hyggelig dame. Hun måtte overvære mange mindre pene gloser fra meg, jeg rundet nok boka med ufin ordbruk en del ganger den dagen. Da det gjensto ti kilometer fortalte hun at hun var prestedatter. Da vi kom i mål, ønsket hun meg lykke til videre. Hva hun ønsket meg lykke til med er jeg enda usikker på. Veien til fremtidige målgangsportaler eller perleporten? Ultravasan 90 kilometer gikk fantastisk bra, i hvert fall helt til det var igjen åtte kilometer. Her slengte jeg inn den siste og tiende energigelen min, ble superkvalm og måtte gå mye av veien inn til mål. Man opplever noe nytt for hver ultra. Dette året løp jeg alene, Pål var under rehabilitering etter et fall under Ultrabirken året før, mens Ole Jørgen hadde et pauseår. Dette året hadde jeg følge av mine foreldre som var support for meg. 2019 – Hva føler du nå?

Et spesielt år med flere små hindre: I januar fikk jeg en strekk i leggen som plaget meg i et par–tre måneder før jeg fikk kommet skikkelig i gang med treningen igjen. Deretter kom pollensesongen og slo meg fullstendig ut. Jeg hadde én langtur på 30 kilometer pluss noen småturer før Ultrabirken. Løpet gikk greit, men også dette året slet jeg med blemmene. Men jeg kom meg i mål! Etter målgang var jeg helt i tåkemodus. Helt fullstendig ferdig stod jeg fremoverbøyd med hendene på knærne. Noen tok meg på skulderen og spurte «Hva 46

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

Så er vi kommet til 2020, det har nå gått fem år med ekstremt mange oppturer og noen nedturer. Men, 2020 markerte også året for min tredje søknad til OCC. Har man ikke flaks i lotteriet de to foregående årene, får man automatisk plass det tredje året. Eller, det vil si, jeg trodde at jeg var automatisk kvalifisert. På grunn av korona ble det en ny trekning. Med andre ord var det ikke sikkert at det gikk i år heller. Jeg la inn loddet mitt og ventet i spenning. Så kom dagen. Sjekket e-posten: GRATULERER, du er med i UTMB OCC 2021!

Ultravasan 2018. Foto: Privat

FAKTA Navn: Espen Beyer Tomren Født: 1980 Oppvokst: Romsdal (Tomrefjord) Bosted: Fredrikstad Jobb: SG Arkitekter Sivilstatus: Gift, to barn og en bikkje Musikk: Eminem, AC/DC, Epic Soundtracks Løping: Begynte I 2015 Tidligere idretter: Taekwondo i ti år, helsestudio, landeveissykling Instagram: @espen_tomren

Ultramiljøet

Jeg synes ultramiljøet er noe helt for seg selv, man skal lete lenge etter noe lignende. Alle er omtenksomme og støttende, og er der med åpne armer dersom du har en dårlig dag under et løp. Jeg har ikke opplevd noen form for spisse albuer, og det minner meg om en stor sammensveiset familie hvor alle heier på hverandre. Det er det jeg digger med ultraløp! Personlig løper jeg ikke mot noen andre enn meg selv. Jeg er ikke den som løper raskest, kommer først i mål – egentlig har jeg ikke noe talent i løping sånn sett. Hva gjør han etMen, om jeg faller på trynet, så reiser jeg meg alltid ter dette løpet? opp igjen, og gir meg aldri! Jeg nyter hver eneste tur – Jo, jeg finner jeg er ute og løper timevis ute i skogen og fjellene. I dag et større mål – CCC eller UTMB, veier jeg 89 kilo, er frisk som en fisk og kan kalle meg en ultraløper! Og jeg elsker det! forteller Espen Da sier jeg som prestedatteren, lykke til alle midt oppe i paksammen!! Og med det mener jeg alle fremtidige løp king og løypekartstudering. som kommer. Vi snakkes i løypa! → Idet denne utgaven går i trykken er Espen på vei ned til Chamonix for å gjennomføre målet sitt, OCC.

Ultrabirken 2019. Foto: Privat

Ultravasan 2019. Foto: Privat

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

Hvilens virkekraft Med sin nye kleskolleksjon til både før og etter trening, oppfordrer det sveitsiske løpemerket On deg til å trykke på pauseknappen.

DE SJU UTMB-LØPENE → UTMB – Stjerneløpet . 171 km, 10 000 høydemeter. 2300 løpere. Makstid 46:30 timer. Vinnertid ca. 21:00 timer

→ CCC – Introduksjon til ultra. 101 km, 6100 høydemeter. 1900 løpere. Makstid 26:45 timer. Vinnertid ca. 11:00 timer

Ultra Trail du Mont Blanc (UTMB) Hvert år i månedsskiftet august/september samles over 10 000 løpere fra hele verden for å delta i et av de syv løpene som UTMB nå består av. TEKST: ELISABETH BORGERSEN FOTO: PIXABAY Ultra Trail du Mont Blanc med sine 171

kilometer og 10 000 positive høydemeter er det mest prestisjefylte av dem alle. Løpene går i fjellet og på stier rundt Europas høyeste fjell Mont Blanc. Flere av løpene krysser landegrensene mellom Frankrike, Italia og Sveits, og selve kjernen for løpene er alpebyen Chamonix i Frankrike. Her er målgang for alle løpene og også starten for hoveddistansen UTMB. Karrieremål

På startstrekene står både eliten og de vanlige løperne side om side klare til å dele stiene. For de fleste handler UTMB om egne mål, teste sin egen fysiske og psykiske styrke, og ikke minst ta del i det eventyret det er å løpe gjennom daler, over høye fjellpass med utsikt til vakre fjelltopper og store isbreer i et unikt landskap. For eliten, som hvert år samles for å delta og kjempe i toppen, er ofte UTMB-løpene 48

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

et av årets store mål. Det å kunne hevde seg her er et stort «karrieremål» for mange fjelløpere. Det er altså ikke for ingenting at arrangørene har tatt World summit of trail running som sitt slagord. UTMB ble første gang arrangert i 2003 med 711 deltakere fra 19 land. Løpet fulgte da, som i dag, i hovedsak den velkjente vandreruten Tour du Mont Blanc. Lotteri

Allerede i 2006 var antall søkere til å delta i løpet 3600 – langt over grensen på 2500 for maks antall deltakere. For å imøtekomme den store etterspørselen har arrangørene utvidet arrangementet fra ett, til i dag syv løp. I tillegg må de som ønsker å delta kvalifiserer seg til et lotteri hvor deltakerplassene loddes ut. De siste årene er det gjort store endringer i kvalifiseringsprosessen. Dette kan du lese mer om på løpets nettsider.

Er du en av dem som tenker at hvis jeg bare trener litt til, så kommer jeg i bedre form? Har du noen gang reflektert over hvordan akkurat du restituerer best mulig? Hvordan slapper du av? Det er fort gjort å glemme at hvile er vel så viktig som treningen i seg selv. Kanskje særlig på denne tiden av året, hvor høstens løp står i kø. Ofte kan en løpetur være avslappende, men vi kan ikke alltid utsette kroppen for belastning når hodet vil slappe av. Hva roer deg? Er det naturens farger, en myk genser eller en gåtur i regnet? On ønsker å være der for utøverne hele døgnet, ikke bare under øktene. Denne kolleksjonen skal fungere som drivstoff på tanken, som lading av batteriene.

Lett vekt, maks komfort, null distraksjoner Det er jo i grunn slik at treningen vår aldri stopper helt opp. Når kroppen hviler, jobber cellene og musklene fortsatt hardt. Det er i restitusjonsfasen etter en treningsøkt at menneskekroppens magi gjør at du kommer i bedre form. Så fremt restitusjonen tas på alvor. Du kan være i ro, uten å være avslappet. Det er ikke optimal innhenting. On ønsker å legge til rette for nettopp optimal restitusjon. Derfor har de designet en ny kolleksjon med plagg som alle har det lille ekstra. Lett vekt, maks komfort og null distraksjoner. Dette er nøkkelegenskapene til den nye kolleksjonen. Behagelig farger og behagelig passform. Prestasjonen er fortsatt i fokus, men av og til handler den om å trykke på pause.

→ TDS – Det ville løpet 122 km, 7300 høydemeter. 1600 løpere. Makstid 33:00 timer. Vinnertid ca. 14:10 timer

«Mange innser ikke at pausene er en stor del av prosessen. På en måte stopper aldri treningen, du kan hvile kroppen, men ikke konkurranseinstinktet.» – Triatlet Josh Amberger

→ OCC – Det «kortere» løpet. 56 km, 3500 høydemeter. 1200 løpere. Makstid 14:30 timer. Vinnertid ca. 5:10 timer → MCC – For de frivillige og de lokale. 40 km, 2300 høydemeter. 1000 løpere. Makstid 10:00 timer. Vinnertid ca. 4:00 timer

→ YCC – For ungdommen. 15 km, 1200 høydemeter. 300 løpere Makstid: 4:00 timer Vinnertid: ca. 1:30 timer

→ PTL – Det store eventyret. 300 km, 25 000 høydemeter. 300 løpere i lag på 2 eller 3. Makstid 151:30 timer. Ulik løype hvert år.

Active Pants og Parka

Active Shorts

Hoodie og Sweat Pants

Hettegenseren er en klassiker. Her får du enkel komfort, resirkulerte materialer og fin passform. Buksene kan brukes til oppvarmingen, men også i sofaen.

Det helt klart mest logiske ansiktsuttrykket når du setter verdensrekord og tar OL-gull i et (stort) jafs. Foto: Ryan Pierse/Getty Images

O L

2 0 2 1

Folkefesten som ingen ønsket seg

Japan jublet da OL ble lagt til Tok yo i 2020. En massiv aksjon ble iverksatt for å klargjøre til folkefest, og en hel verden ble invitert på besøk. Internasjonale relasjoner skulle styrkes, og Japansk økonomi skulle revitaliseres. Så kom korona. T E K S T: R O B I N S Y V E R S E N

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

Til tross for at mange japanere synes gjennomføringen av OL var et uforståelig valg, var det få som vendte OL-troppene ryggen. Solidariteten blant innbyggerne er sterk.Foto: Chisako Miyamae

Det japanske folk ble aldri overbevist. Uken før OL startet var daglige antall smittetilfeller på sitt høyeste siden januar, og Japan var ikke engang halvveis ferdig med å vaksinere befolkningen. Under lekene ble det rapportert noen av de høyeste smittetallene i løpet av hele pandemien. At mange ble bekymret var godt forståelig, men ingen mistet motet. Solidariteten blant innbyggerne var sterk. Til tross for at mange synes gjennomføringen av OL var et uforståelig valg, var det få som vendte OL-troppene ryggen. «Jeg er skuffet over valget som ble tatt, men det er ikke noe å gjøre med saken nå. Det eneste valget vi har, er å gjøre det beste ut av situasjonen.» Fujioka (57), Turgåer i Komazawa Olympiske Park OL med unntakstilstand

I forkant av OL innførte Japan unntakstilstand under hele arrangementet. Rundt Tokyo Olympic Stadium ble det satt opp et gigantisk gjerde, med kontrollposter for all inn- og utfart. I byen ble all alkoholservering stanset, og de fleste steder stengt 19:00. Stille blir det aldri i Tokyo, men OL-stemningen i byen var alt annet enn en folkefest. Japan er riktignok kjent for

L i Tokyo 2020 skulle gi ny vind i seilene for Japan, slik det gjorde da Tokyo arrangerte OL i 1964. Den gangen var lekene et vendepunkt for landet. Det signaliserte at de strevsomme etterkrigsårene endelig var et tilbakelagt stadium. For første gang skulle OL arrangeres i Asia, og Japan skulle vise frem sitt nye, moderniserte samfunn. Lekene i 1964 utløste en massiv oppgradering av Tokyo by og dens offentlige kommunikasjon, samt etableringen av de japanske lyntogene. I sin tid var det de dyreste lekene noensinne, og de resulterte i en flom av turisme til Japan. 56 år senere skulle Japan igjen arrangere OL. Også denne gangen skulle lekene bli noe langt mer enn en idrettsfest. Anledningen skulle benyttes til å utvikle infrastrukturen i Tokyo, iverksette grønne løsninger, og styrke den japanske

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

økonomien. Ikke minst skulle Japan bygge internasjonale relasjoner og bevege seg mot å bli et mer multikulturelt samfunn. Det ble reist nye idrettsanlegg og en massiv olympisk landsby. Over hele landet gikk tusenvis av funksjonærer og arbeidere i engelskopplæring. Hele Japan gjorde seg klare til å ønske verden velkommen. Investeringen var astronomisk, og tapet likeså da lekene ble utsatt i 2020. Spørsmålet er hvor mye som lot seg berge i 2021, og til hvilken pris slik en bergingsaksjon kom? Det japanske folk sa nei, men OL fikk de åkkesom

I mars 2021 viste en folkeundersøkelse i Japan at flertallet ikke ville ha OL i 2021. Selv et lukket arrangement uten publikum ville bety et inntog av cirka 80 000 personer fra alle verdenshjørner.

Folket mente at man burde unngå slik en risiko med tanke på økt smittespredning. Men den Japanske økonomien var presset. Tapet fra et kansellert OL ville hatt voldsom negativ økonomisk effekt i de kommende årene. I tillegg hevdet IOC at kanselleringen av OL ville ha robbet verden for en generasjon av unge og lovende idrettsutøvere. Uansett hvilken grunn det var til at OL blir arrangert i 2021, så var det en vanskelig avgjørelse for Japan. Pandemien hadde allerede tatt knekken på talløse Japanske småbedrifter. Nok et finansielt kutt på nasjonalt nivå ville fort spent ben på landets vaklende økonomi. Valget falt på løsningen som kunne redde det japanske folk etter pandemien. I likhet med IOC mente Japanske myndigheter at smittevernrutinene var gode nok til at det var forsvarlig å arrangere OL i Tokyo.

sin gjestfrihet, men i 2021 fikk mange oppleve en annen side av samfunnet. De strenge smittevernreglene skapte gnisninger mellom vertsland og gjester. Mange lokalinnbyggere ble oppgitt av OL-troppenes hensynsløse oppførsel. Så snart utøvere begynte å melde sin ankomst, kom det også rapporter om brudd på Japans smittevernregler. Det ble raskt observert sosiale samlinger med alkohol blant OL-troppene. Og verre skulle det bli da det kom rapporter om utøvere som snek seg unna myndighetenes pålagte overvåkning. Det var lett å peke en finger mot Japan som valgte å gjennomføre OL, like lett som det var for Japan å peke en finger mot gjestenasjonene som ikke fulgte landets smittevernregler. ¨ Før OL-ilden tentes, sirkulerte det rett og slett mye negativitet. Norge ble derimot berømmet i Japansk presse for sine smitteverntiltak. Hva synes Japan om den norske OL-troppen?

Når sant skal være sagt, så er de færreste japanere klar over at Norge driver med noe annet enn vinteridrett. Skandinavisk kultur er riktignok populært i Japan, men forskjellen på de skandinaviske landene, eller Finland for den saks skyld, er det få som kjenner til. g

OM ARTIKKELEN

OM ARTIKKELFORFATTEREN

– Denne artikkelen ble påbegynt i uken før OL.

Robin Syversen er fotojournalist og forsker bosatt i hjertet av Tokyo. Han har solid bakgrunn fra det norske friidrettsmiljøet og har fulgt nøye med på alt som har skjedd rundt OL i Tokyo. Robin jobber for tiden som tekstforfatter og innholdsmarkedsfører, og driver flere nettsteder på fritiden. Du kan lese mer om livet i Tokyo på bloggen hans huskylovesjapan.com. Her finner du alt fra skråblikk på kultursjokk til mat- og reisereportasjer.

Den midtre delen ble skrevet under lekene, mens avslutningen ble skrevet etter OL. Tekstens oppbygging reflekterer med andre ord min egen opplevelse av atmosfæren i Tokyo, før, under og etter lekene.

Foto: Chisako Miyamae

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

Til tross for at mange japanere synes gjennomføringen av OL var et uforståelig valg, var det få som vendte OL-troppene ryggen. Solidariteten blant innbyggerne er sterk. Foto: Robin Syversen

Da de norske og svenske OL-troppene landet i Japan, fikk de ikke annet enn lovord for sitt valg om å chartre direktefly til treningsleiren i Fukuoka. Tiltaket ble verdsatt nok til å bli nevnt i nyhetene på Japansk TV, og bidro til et godt førsteinntrykk av den Norske troppen blant japanerne. Sett bort fra dette, var det fint lite info om norske utøvere å oppdrive. Den eneste notisen å finne før OL startet, handlet om utøvernes tidsfordriv i OL-landsbyen med strenge smittevernregler. Om dette kunne avisen Japan Today melde at: «Norwegian 400-meter hurdle world record-holder Karsten Warholm will go old-school and bring DVDs.» I Japan er judo, turning, baseball, maraton og synkronsvømming noen av de mest populære OL-grenene. Derfor er det ikke så rart at norske OL-utøvere faller litt ut av fokus. Før pandemien var det derimot planlagt at Japanske lokalmiljøer skulle bli bedre kjent med utøvere fra Norge. OL-arrangementet skulle bygge relasjoner på tvers av nasjoner. Verden skulle få et glimt av det virkelige Japan, og Japan skulle få en sjelden sjanse til å møte folk

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

fra all verdenshjørner. De største OL-tapene skjedde ikke på idrettsarenaen, men i små lokalsamfunn over hele Japan. De skjulte OL-tapene i Japans samfunn

Idrettslig sett var OL i Tokyo en suksess. Til tross for ett års utsettelse, og en amputert åpningsseremoni, fikk vi servert store prestasjoner og minneverdige øyeblikk på samlebånd. Den norske troppen fikk uttelling som forventet, og Japan kjempet som aldri før. Folk lot seg raskt rive med av det Japanske «gull-rushet», men rett før OL kom mange tankekors til syne. I forkant av OL hadde Japan gitt tydelig uttrykk for at lekene skulle bidra til å styrke oppreisningen av det kriserammede Fukushima. Verden skulle få se at lokalsamfunnet, som ble rammet av en atomulykke for bare 10 år siden, var tilbake på fote. Derfor var det mange som synes at IOC-sjefens besøk til Hiroshima var et forkastelig forsøk på å promotere OL. Mange synes at han heller burde tatt turen til Fukushima, enn å spille på følelser fra tragedien som rammet Hiroshima under andre verdenskrig.

Eliud Kipchoge vant – ikke overasskende – sitt andre OL-gull på maratondistansen. Foto: Clive Brunskill/Getty Images

«Et av de viktigste målene med OL for Japan var å rette fokus mot kriserammede lokalsamfunn. Pandemien blokkerte dette fokuset, men samtidig fikk Japan anledning til å vise at de kan håndtere alle slags kriser, selv et OL-arrangement under en global pandemi.» Sasaki (50-årene) | Frivillig arbeider under OL i Tokyo

Et annet stort OL-tap rammet barna i japanske skoler. Mange av disse hadde reserverte seter på OL-kampene, noe som var tenkt å skulle inspirere unge sinn og promotere et multikulturelt Japan. I Fukuoka skulle japanske skolebarn få muligheten til å møte og snakke med norske utøvere i den norske treningsleiren. Også her kom korona og stakk kjepper i hjulene. Men Japan er ikke fremmed for kjepper i hjulene. Før OL i 1964 ble erklært en suksess, ble også disse lekene utsatt. Opprinnelig ble Japan tildelt OL i 1940, før andre verdenskrig satte en midlertidig stopper for det. Den gang snudde Japan motgang til suksess. Under OL i 2021 viste

de nok en gang stor stå-på-vilje, både på og utenfor idrettsbanen. OL-ilden tente en gnist av samhold

Det skjedde noe da OL-ilden tentes i Tokyo. Den nedstrippede åpningsseremonien minnet oss på at vi er et verdenssamfunn. Smått om senn, i løpet av den første uken, spredte den olympiske ånden seg som sakte ulmende gnister i det luftfuktige storbylandskapet. De første dagene tok Judo-konkurransene fatt, en sport som er like populær i Japan som langrenn er i Norge. Snart vant vertslandet den ene gullmedaljen etter den andre. Brått ble høylytt kritikk overdøvet av begeistrede OL-brøl.

Smittetallene skøyt i været, men det samme gjorde vitaliteten i lokalmiljøer over hele kloden. En indisk reporter i OL-landsbyen kunne meddele at OL i Tokyo var bedre organisert enn noen andre lignende arrangementer han hadde vært på i Asia. Til Japansk presse uttalte reporteren fra The Indian Express at «arrangementet kunne ikke blitt holdt noen annen plass enn i Japan. Det var lagt til rette for at jeg enkelt kunne isolere meg selv på hotellet, og ta meg derifra til arenaene uten å sette meg selv i unødvendig smittefare. Jeg kunne til og med spise uten å føle meg utrygg». Vi har alle hørt at idrett er godt for kropp og sjel. Kanskje verden trengte en g

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

BLI KLOKERE – TREN SMARTERE, SPIS SMARTERE

TRENING

Kristian Blummenfelt feirer triatlon-gullet horisontalt, men gliser nok like bredt som sølv- og bronsevinnerne Alex Yee og Hayden Wilde under målbanneret. Foto: Adam Pretty/Getty Images

idrettsfest for å motivere oss til å ta opp kampen med korona-beistet. Før eller siden, møter selv de beste idrettsutøvere sine likemenn, men før den tid har de bekjempet alle utfordrere. Verdenssamfunnet har fått seg en trøkk, men vi er ikke nede i knestående enda. OL blåste liv i gnistene og vekket forhåpentligvis kamplysten i oss alle. For det er ikke bare korona som utfordrer oss. Vi må også kjempe mot stadig mer destruktive levesett og globale ødeleggelser. Nettopp derfor var den Japanske OL-ilden spesielt motiverende. For første gang i historien brant den på hydrogen. Den var ikke bare en motivasjon for utøvere til å kjempe for sin plass øverst på pallen. OL-ilden var en tankevekker for å motivere oss alle til slå tilbake mot korona, ta opp kampen mot ødeleggende livsførsel og gjøre krav på vår pallplass på planeten. Bergingsaksjonens pris

At Japan tapte stort på OL-utsettelsen og et arrangement uten publikum er det ingen tvil om. Mye lot seg likevel berge. OL-festen ble reddet for utøverne. Japan fikk vist seg frem fra sin sterkeste side, og selv det norske grasrotmiljøet får nok et oppsving av den norske innsatsen på friidrettsbanen. Det kom mye godt ut av OL i Tokyo i 2021. Japan gjennomførte med æren i behold, og fikk muligens reddet noe av sitt økonomiske tap.

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

TERRENG

KOSTHOLD

Jakob Ingebrigtsen lekte seg til finalen og tok gullet på mesterlig vis med ny europeisk rekord. Foto: Christian Petersen/Getty Images

Samtidig later Tokyo til å betale dyrt i etterkant. Da OL-ilden ble slukket, ble det samtidig meldt om fulle sykehus og en pandemi ute av kontroll. Snart er hele Japan vaksinert, men OL medførte uansett økt smitte slik som mange fryktet på forhånd. På sett og vis tok Japan en støyt for verdenssamfunnet. De holdt en folkefest som alle tjente på. Samhold og motivasjon ble styrket på alle kontinenter, mens Japan fikk betale med en opprydningsaksjon av tyngste sort. Selv bor jeg i utkanten av Tokyo, og jeg kan ikke annet enn å si meg enig med reporteren fra The Indian Express. Om det er ett land som kan håndtere slik en opprydningsaksjon, så er det Japan. Samholdet i det Japanske samfunnet er ganske forbløffende. Til tider føles felleskapet voldsomt, til den grad at det hemmer individuell tankegang, men i disse dager virker det å være på sin plass. Jeg er ikke alltid komfortabel med alle skikker og holdninger jeg støter på i Japan, men det kollektive ansvaret folk tar har bidratt til at jeg har følt meg trygg i Tokyo under pandemien. Kanskje det er noe i det japanske utrykket jeg har hørt hundrevis av ganger siden jeg flyttet hit: «Vi er alle den samme, og sammen er vi sterke.» Et av OLs fineste øyeblikk var da høydehopperne Mutaz Essa Barshim og Gianmarco Tamberi bestemte seg for å dele gullet.Foto: David Ramos/Getty Images

Referanser • Clements, Jonathan: «A Brief History of Japan» (2017, Tuttle Publishing, USA and Japan.) • Harding, Christopher: «Japan Story | In Search of a Nation | 1850 to the Present» (2019, Penguin Books, UK, USA, m.m.) • Japan Times: Norway’s Olympic body asks IOC to postpone Tokyo Games until pandemic ends • Japan Today: The waiting Games: Olympians navigate strict rules in Tokyo • Nomura Research Institute: The need for rebuilding Tokyo with the 2020 Olympics as Impetus • Tokyo Organizing Committee of the Olympic Games: Tokyo 2020 Action & Legacy Plan 2016

STYRKETRENING FØR ET LØP? Å toppe formen fram mot et løp ved å redusere treningsbelastningen er en vanlig og velfungerende strategi – noe du kan lese mer om i Askilds Vatnbakk Larsen sin spalte på neste side. Nå viser en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sport at det kan være lurt å gjøre det samme med styrketreninga – altså redusere belastningen noe fram mot konkurransedagen. Ikke overraskende, kanskje? Det som muligens er noe overraskende her, er hvor lenge du beholder effek-

ten av styrketreningen – eller formulert på en annen måte: hvor tidlig du kan starte reduksjonen av belastning. BEDRE LØPSØKONOMI Styrketrening kan bedre løpsøkonomien din, altså den mengden oksygen du bruker ved en gitt hastighet. Tidligere trodde man derimot at effektene av styrketrening ikke varte særlig lenge. Men i denne nye studien lot man to grupper løpere trene styrke i åtte uker.

Den ene gruppa kjørte plyometrisk styrketrening med vekter, den andre gruppa kjørte dynamisk styrketrening med vekter. Begge gruppene avsluttet styrketreningen hele fire uker før et løp – og alle deltakerne målte forbedret løpsøkonomi når startskuddet gikk. Dette betyr at du som trener mindre styrke i konkurransesesongen ikke nødvendigvis trenger å bekymre deg, effekten av innsatsen på gymmen varer altså lenger enn vi trodde.

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

AV A S K I L D V AT N B A K K L A R S E N

tene. Kvalitet på rolige økter i konkurranseforberedende periode innebærer at de primært foregår i konkurransespesifikt terreng, og med et tempo som er raskt nok til å stimulere til utvikling, men rolig nok til å tillate deg å trene mange timer uten å bli utmattet. Buk gjerne verktøy som puls eller hastighet for å styre intensiteten på de rolige øktene, men noe av det mest effektive ser ut til å være å bruke egen følelse. Følelsen skal være veldig komfortabel og du skal kunne holde en fullverdig samtale med treningsmakkeren din uten problemer på disse rolige øktene.

Slik topper du formen til høstens løp HØSTENS KONKURRANSER ER RETT RUNDT HJØRNET. MANGE STÅR CIRKA EN MÅNED UNNA ÅRETS STORE MÅL. HVORDAN KAN DU BRUKE TIDEN BEST MULIG FOR Å FÅ UT DITT FULLE POTENSIAL?

Kroppen trenger tid på å respondere på stimulusen

treningen gir deg. Å utvikle kapasiteten din og på den måten bli en konsistent sterkere løper tar derfor lang tid. Ferske løpere kan utvikle sin kapasitet langt raskere og i større grad enn mer erfarne løpere. Felles for alle er at vi ikke snakker om timer, dager eller en uke for å se en betydelig utvikling av kapasiteten. Vi snakker minimum om måneder. Treningen du har gjort i løpet av de siste månedene og årene vil derfor være av størst betydning for hva du kan forvente å prestere i høstens konkurranser.

Form vs kapasitet

Om du har trent godt i hele vinter og vår, men hatt en i overkant slapp ferie – fortvil ikke. Du er kanskje i dårlig form per i dag, men kapasiteten din er tilstede. Har du fire–fem uker igjen til høstens mål er det godt med tid til å gjøre en virkelig forskjell i treningsarbeidet. Har du trent godt over lengre tid før sommerferien, husker kroppen hvilket nivå du har vært på, og å komme seg tilbake dit trenger ikke ta mer enn noen få uker. Men det forutsetter at du er fokusert og trener smart hele veien frem til konkurransedagen. Med utgangspunkt i at det er fem uker til konkurransedagen deler vi perioden i to faser: Den siste solide treningsbolken og den siste toppen av kransekaka, nemlig tapering-fasen, eller det vi på norsk kaller formtopping. 58

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

Konkurransespesifikke kvalitetsøkter Formtoppingsfasen er mer enn bare hvile. Her får du en innføring i hvordan du kan løse den siste solide treningsbolken og den siste tapering-fasen før en konkurranse. Foto: Getty Images

Det er mange forskjellige måter å løse den siste måneden før konkurranse på, og flere metoder vil kunne fungere godt. Dog er det noen fellesnevnere som bør være på plass, og noen feller som bør unngås.

være til stede i treningen helt frem til konkurransedagen. Variasjon i intensitet. Dersom målet ditt er å løpe en 10 kilometer på 45 minutter (tilsvarer en snittfart på 4.30 min/km), kan det være lett å tenke at så mye som mulig av treningen bør foregå på 4.30 min/km. Det er jo så spesifikt som det går an å få det! Det er dessverre en god oppskrift på å bli utbrent. Selv om målet ditt er å løpe så fort du kan på konkurransedagen, bør en stor del av treningen din foregå på vesentlig lavere fart og intensitet. Hvor stor prosentandel av treningen som bør være rolig avhenger av hvor mange timer eller kilometer du logger i uka. En god tommelfingerregel for de fleste er å trene to økter per uke som er intensive – resten foregår i rolig snakketempo.

Spesifisitet

Treningsmengde trumfer

DEN SISTE TRENINGSBOLKEN

Det første og viktigste prinsippet for den siste konkurranseforberedende fasen er spesifisitet. I grunntreningen kan du tillate deg å trene variert med andre utholdenhetsaktiviteter enn løping eller ulike typer terreng du løper i. I den siste bolken bør derimot treningen spisses. Går konkurransen du skal løpe på flat asfalt, bør store deler av treningen gjennomføres flatt på asfalt eller hardpakket grus. Skal du løpe et fjelløp med mange høydemeter bør treningen foregå primært i kupert og teknisk terreng. Prinsippet er enkelt, men for mange lett å glemme. Du må trene på det du vil bli god på de siste ukene. Dag ut og dag inn. Spesifikt – men variasjon i intensitet

Med spesifisitetsprinsippet i bakhodet er det viktig å understreke at det er én type variasjon som alltid bør

Et populært uttrykk som ofte blir brukt for å forklare verdien av rolig trening er at den får kroppen til å «absorbere» den mer intensive treningen. Hva det vil si i praksis er uklart, og mange vil tolke det dithen at det kun er den intensive treningen som virkelig gjelder – den rolige treningen må bare gjøres for å gi hardøktene mer verdi. Det stemmer ikke. Det vi derimot vet er at total treningsmengde overordnet har mer å si for kapasiteten din enn hvor intensivt/raskt du løper. For å kunne ha en stor treningsmengde, relativt til ditt nivå og hva du har tid til, er du nødt til å logge mange rolige kilometer. De viktige rolige øktene

Hardøkter omtales ofte som kvalitetsøkter. Det betyr ikke at du kan neglisjere kvaliteten til de rolige løpeøk-

De harde øktene i den siste treningsbolken bør være særdeles konkurransespesifikke og foregå rundt den intensiteten du skal løpe konkurransen i. Det betyr likevel ikke at hver eneste hardøkt skal være lik. Rundt konkurranseintensitet er ikke det samme som akkurat på konkurranseintensitet. Å variere mellom en intensitet litt lavere og litt høyere enn konkurranseintensitet vil være fordelaktig i tillegg til økter på eksakt ditt forventede tempo. Tar vi utgangspunkt i løperen som vil løpe en 10 km i 4.30-fart vil det kunne bety at noen økter foregår rundt 4.15 min/km, noen rundt 4.30 min/km og noen i 4.45-fart. Tilpass total varighet og intervall-lengde til tempo og intensitet. Lavere intensitet fordrer lengre intervaller og en større total innsatstid, mens hardere intensitet fordrer kortere intervallengde og redusert total innsatstid. Hvor stor den totale innsatstiden er på de ulike øktene avhenger av ditt treningsgrunnlag og nivå. Tommelfingerregelen er at du godt kan være sliten mot slutten av økta, men aldri utmattet. Du skal kunne gjennomføre den samme økta om to–tre dager uten problemer. La farten komme til deg – ikke tving den frem

ASKILD VATNBAKK LARSEN er en aktiv løper med mastergrad i biomekanikk og løping fra Norges Idrettshøgskole. Til daglig driver han sitt eget firma som tilbyr treningsveiledning, gruppetreninger og foredrag for privatpersoner og bedrifter. Askild brenner for å sette seg inn i den beste idrettsvitenskapen vi har, og kverne det ut til forståelige artikler som hjelper deg i treningsarbeidet. @askildvatnbakk

Har du trent målrettet gjennom hele ferien og har stålkontroll på hva du er god for på konkurransedagen, er det relativt lett å styre intensiteten på de harde øktene på en god måte. Har du derimot hengt mest i solsenga med en drink i hånda gjennom sommeren, er det lettere å gå på en smell når treningen starter opp igjen. For ferie-slaraffen kan det være lett å tenke “Jeg løp jo den virtuelle 10-kilometeren i mai på 45.10, så da burde min 10-kilometerfart på trening nå være 4.30 siden jeg ønsker å løpe under 45 minutter”. Vel. Ikke baser treningen din på tidligere meritter. Ta utgangspunkt i der du er per i dag formmessig og stol på prosessen. Fokuser i hovedsak på intensitet og opplevd anstrengelse på øktene dine fremfor fart. La farten komme til deg over tid istedenfor å tvinge den frem. Nå gjelder det å skyndte seg langsomt. Tren smart og fokusert fremfor å basere treningen på et ideal om hvor du burde være formmessig. Trener du basert på en form som ikke er tilstede har du lite å vinne, men mye → å tape. SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

→

TAPERING – KIRSEBÆRET PÅ KAKA Dette gjør du i den siste tiden før løpet. Nå har vi brukt den siste konkurranseforberedende bolken på å bygge motoren større slik at vi kan løpe lengre og raskere på konkurransedagen. I den siste perioden frem mot konkurransen kan det være lett å tenke: “Nå må jeg legge på et ekstra gir i treningen for å sørge for at motoren blir så stor som mulig”. Feil. Den siste tiden handler ikke om å bygge motoren. Det handler om å trimme den og ta vare på den. Olje alle delene slik at maskineriet går som smurt og sørge for at vi har en full tank med drivstoff. Hvis kapasiteten vår er en kake, så er smør, sukker og mel de grunnleggende ingrediensene vi jobber lengst med å få riktig. Skal kaka være tipp-topp til servering må vi ha topping. Det siste kirsebæret som får alt til å henge sammen. Tapering-fasen før en konkurranse er nettopp det – en siste topping som gjør at vi får ut det fulle potensialet av motoren vi har brukt så lang tid på å bygge stor og sterk. Den viktigste ingrediensen er drivstoff

For at motoren vår skal kunne gå for full maskin på konkurransedagen må vi ha rikelig med drivstoff. Vi kan skru og trimme på motoren alt vi vil, men uten nok drivstoff tilgjengelig vil den ikke kunne gå optimalt hele veien til mål. Drivstoff i denne sammenhengen er overskudd av energi. Den viktigste ingrediensen i hver eneste tapering-strategi er derfor å redusere treningsbelastningen. Trener vi mindre gir vi kroppen og hodet tid til å hvile og bygge overskudd. Vi kan bruke flere ulike strategier når vi reduserer treningsbelastningen. Vi kan redusere intensiteten, antall treningsøkter og varigheten på de ulike øktene. Vi kan også fordele reduksjonen av trening over en lengre eller kortere formtoppingsperiode på ulike måter. Så hva er best å gjøre? Det finnes ingen eksakt fasit, men vi har noen gode konkrete retningslinjer. Redusere belastningen

Reduserer vi treningen for lite får vi ikke nok overskudd. Reduserer vi for mye, for lenge, får vi ikke nok

Ikke baser treningen «Vitenskapen din på tidligere anslårmeritter. at en god Vitenskapen formtopping anslår at en kan god bedre formtopping prestasjonen kan bedre prestasjonen vårmed medtre tre–fire til fire prosent. prosent.»

Formtopping er mer enn bare fysiologi

Vitenskapen anslår at en god formtopping kan bedre prestasjonen vår med tre–fire prosent, men her kan det ligge mørketall. En ting er å øke prestasjonen gjennom at de fysiologiske forholdene ligger til rette for å løpe fort. En annen faktor som er vanskeligere å måle er det mentale overskuddet og lysten til å konkurrere. Sitter vi igjen med masse overskudd og motivasjon fordi vi har toppet formen godt, kan det tenkes at vi kan øke prestasjonen enda mer enn fire prosent. Et av målene med formtoppingen bør derfor være å gjøre ting som får deg i godt humør og motiverer deg også mellom treningsøktene. Ta en kaffe med løpeven-

Ordet tapering defineres som «the process of gradually lessening or reducing something». Foto: Getty Images

OPPSKRIFT PÅ TO UKERS FORMTOPPING:

PRINSIPPER FOR KONKURRANSEFORBEREDENDE PERIODE (3-4 UKER):

• • • •

• Tren mye spesifikt i det samme terrenget du skal konkurrere i. • Ha et klart skille på rolige og harde økter. • Tommelfingerregel: To hardøkter per uke – resten er rolig løping i snakketempo. • Én langtur per uke – lengde avhenger av ditt treningsgrunnlag og lengden på konkurransen du trener mot. • Tren hardøkter både litt under, på og litt over konkurranse-intensitet. • Tren med høy totalbelastning gjennom hele perioden, men aldri så mye at du blir utmattet.

Behold alle dine normale økter. Reduser treningen med 40–60 %. Fordel reduksjon jevnt mellom alle økter. Tre dager mellom siste hardøkt og konkurranse. • Unngå hviledag siste dagen før konkurranse. • Gjør ting utenom trening som får deg i godt humør.

treningsstimuli og formkurven peker nedover. Det er gjort mange gode studier om tapering, med ulik konklusjon om hva som er det optimale. En metaanalyse gjort av Bosquet et al (2007) tok for seg 182 forskjellige studier om emnet og inkluderte de 27 studiene av høyest relevans og kvalitet. Analysen konkluderer med at en tapering-periode på cirka to uker der du reduserer treningsmengden med 41–60 prosent uten å endre noe på hyppighet eller intensitet på treningen er det optimale. Hvor mye og hvor hardt du har trent i perioden før legger føringer på hvor mye du bør redusere belastningen. Trener du ekstremt mye i den konkurranseforberedende fasen og er helt på stålet, bør reduksjonen være opp mot 60 prosent. Har du derimot helt ok med overskudd to uker før konkurranse kan du tillate deg å redusere med rundt 40 prosent. I en hverdag med mange andre gjøremål enn trening kan det være lett å se på formtoppingsperioden som en mulighet til å få gjort mye annet arbeid siden du bruker mindre tid på trening. Husk at målet med formtoppingen er at du skal få overskudd også mentalt. Er det gjøremål som er lystbetont og ikke suger krefter, kjør på. Pass likevel på at du sitter igjen på slutten av dagen med en følelse av velvære og at du ikke er stresset. Ha i tillegg fokus på å få godt med søvn og å spise nok og fornuftig gjennom dagen for å fylle tanken med drivstoff.

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

ner som gir deg positiv energi. Tenk tilbake og se på bilder eller video av tidligere løp du har prestert godt i. Bygg opp humøret og selvtilliten sånn at du gleder deg maksimalt til konkurransen. Da blir den største og viktigste utfordringen ikke å løpe fort nok, men å klare å holde igjen de første kilometerne når startskuddet går. TTT – trust the taper

“Trust the taper” har blitt et uttrykk som følge av at mange blir usikre på egen form under formtoppingen. Når vi reduserer treningsmengden opplever mange å føle seg tung og treg i steget de første dagene. Da er det lett å trekke raske konklusjoner. “Det er fordi jeg gjør noe feil” eller “jeg må trene mer, så føler jeg meg kvikkere”. Ha is i magen. Vit at dette er helt naturlig, og at du etter noen dager med tunge bein vil komme ut på den andre siden med masse overskudd og god respons i steget. Med en tapering-periode på rundt to uker har du god tid til å komme deg gjennom den tunge perioden og få tilbake det kvikke steget i god tid før konkurransen. Det gir selvtillit. Gjør det enkelt. Bestem deg for hvor mye du vil redusere treningsbelastningen og kutt treningen med de nødvendige antall prosent. Fordel nedskjæringen mellom alle øktene dine, og behold både rolige og harde økter. Slapp av, spis godt, sov mye og gjør ting som får deg i godt humør. Så sees vi struttende av energi på startstreken!

NORMAL TRENINGSUKE VS TAPERING-UKE Bosquet et al (2007) beskriver det å beholde frekvens og intensitet på treningen gjennom tapering som viktig. Det innebærer å beholde alle dine normale økter, men kutte varigheten. Her er et eksempel på en tapering-uke med 50 prosent reduksjon av belastningen. NORMAL UKE

TAPERING

Mandag

Rolig løp 1,5 time

Rolig løp 45 min

Tirsdag

FRI

Onsdag

Terskelintervall 8 x 1000 m. Totalt 1,5 time

Terskelintervall 4 x 1000 m. Totalt 45 min

Torsdag

FRI

Fredag

Rolig løp 1,5 time

Rolig løp 45 min

Lørdag

FRI

Søndag

Bakkeintervall VO2max: 6 x 3 min

Bakkeintervall VO2max: 3 x 3 min

Totalt

6 timer (50 min hardt)

3 timer (25 min hardt)

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

1 A V C H R I S T E R W E R N H U LT

Ofte setter vi likhetstegn mellom hvor hardt vi trener og hvor mange kilometer i tilbakelegger i løpet av en viss tidsperiode – for eksempel antall kilometer i uka. Selvfølgelig har treningsmengden en stor innflytelse på kapasiteten vår, særlig nybegynnere får en svært god effekt av å øke lengden på turene sine. For den som har trent regelmessig i mange år og dermed lagt et stabilt utholdenhetsgrunnlag, trenger ikke en liten reduksjon av antall kilometer i uka å ha noen nevneverdig negativ effekt. Lengden på de vanlige turene våre kan ofte reduseres med 10–15 prosent uten at vi formen svekkes noe særlig. Derimot peker både vitenskapen og praktisk erfaring på at regelmessige langturer er hovednøkkelen til utholdenheten vår. Derfor bør vi forsøke å beholde nettopp langturene mer eller mindre intakte over tid, selv om vi gjennomfører dem i et saktere tempo. Kjenner du at du får problemer med å restituere på en tilstrekkelig måte etter disse lange turene, kan vi nøye oss med å gjennomføre dem annenhver uke i stedet for på ukentlig basis. Tenk også på at det fremste formålet med langturer er å være på beina i lang tid. Farten er derfor underordnet, og gåpauser er helt innafor.

Finn glede i løpinga

– LIVET UT HVIS VI TILPASSER TRENINGA I TAKT MED AT VI SELV FORANDRES OVER TID, KAN LØPINGA VÆRE EN VIKTIG LEDSAGER GJENNOM LIVETS MANGE FASER – OG EN STOR KILDE TIL GLEDE. HER ER FEM VIKTIGE STEG PÅ VEIEN.

Å etterstrebe raskere tider og lengre distanser er en naturlig drivkraft og motivasjon i manges trening. På et visst tidspunkt i livet må vi imidlertid akseptere at prestasjonsforbedringer faktisk ikke lenger er realistisk og at personlige rekorder hører historien til. Nytt perspektiv

Utbyttet vi får av løpinga trenger ikke bli mindre av den grunn. I stedet for å henge oss opp i «langsomhetens klagesang» – noe som ikke er helt uvanlig blant eldre løpere – gjelder det å se løpinga fra et nytt perspektiv. Hvis vi justerer og doserer treninga etter de forandrede forutsetningene som oppstår med stigende alder, kan vi fortsette å oppleve mye glede og inspirasjon – selv om vi ikke kan håndtere like store treningsmengder som i våre glansdager. En livslang løpekarriere handler nemlig ikke kun om treningsmengde, kilometertider og resultatmål. I all sin 62

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

enkelhet finnes det en treningsglede innebygget i evnen til å rytmisk forflytte kroppen framover for egen maskin. I løpet av den perioden i livet hvor vi utvikler løpekapasiteten og tester grensene våre, er regelmessighet i treningen og en kontrollert økning av belastningen de viktigste faktorene for framgang. Treningsstimuli går i prinsipp ut på å regelmessig utsette kroppen for en belastning som først bryter ned, og deretter – i en restitusjonsfase – bygger opp kapasiteten. Men for å få til en slik såkalt superkompensasjon (at kroppens gjenoppbygging fortsetter over ditt nåværende nivå) må treningsbelastningen forandres på en måte som kroppen ikke er vant til. Hvis kroppen belastes med samme frekvens (antall treningsøkter per uke) og på eksakt samme måte (treningsmengde og treningsintensitet), kommer kroppen til å svare med en gjenopp-

IKKE KOMPROMISS MED LANGTURENE

bygging som tilsvarer utgangspunktet. Denne treninga vil opprettholde – men ikke nødvendigvis forbedre – formen. Og det er selvfølgelig helt greit, hvis du er fornøyd med din nåværende form. Status quo

Med stigende alder, men også på grunn av forandrede ytre livsbetingelser som jobb, familiesituasjon, nye fritidsinteresser og så videre – kan vi til slutt ikke forvente å ha en stigende treningsbelastning. Å stadig ligge på et nivå som innebærer status quo er heller ikke realistisk i lengden. For å bremse opp alderens påvirkning så effektivt som mulig handler det i stedet om å forandre treninga slik at formen synker så lite som mulig, og så sakte som mulig. Noe forenklet har man derfor fem ulike variabler å spille på. Regulerer du treninga di på en smart måte ved hjelp av disse, kan du fortsette å trene effektivt – lenge.

LEGG INN EN EKSTRA HVILEDAG

Selv om vi blir eldre, finnes det egentlig ingen grunn til å redusere antall ukentlige økter. Som beskrevet ovenfor skjer det nærmest automatisk en reduksjon av treningsbelastningen; øktene blir noe kortere, sånn rent kilometermessig. Ettersom farten går ned etter hvert som vi blir eldre, kan det tenkes at varigheten på øktene faktisk øker, eller i hvert fall opprettholdes. Hvis du har vært vant til å trene hver dag, kan det imidlertid være på sin plass å legge inn en hel hviledag i uka. Med stigende alder trenger vi noe mer tid til restitusjon (mer om det i punkt fem).

IKKE GLEM Å LØPE FORT OGSÅ

Kroppen genererer muskelkraft gjennom et avansert system der flere og flere motoriske enheter kobles inn når belastningen øker. Hver motorisk enhet består enkelt forklart av en nervetråd og et antall muskelfibre. Ved lav belastning aktiveres kun de koblingsbaner som trengs for å klare akkurat det muskelarbeidet. Når belastningen øker, aktiveres flere motoriske enheter, og når den aktuelle muskelen utsettes for maksimal belastning er samtlige tilgjengelige motoriske enheter innkoblet. Men i praksis innebærer dette at relativt rolig distanseløping kun aktiverer en begrenset del av løpemuskulaturen vår. Hvis vi ønsker å opprettholde en viss raskhet (og det vil vi jo), bør vi derfor også gjennomføre noen økter i høyere fart. Det finnes utallige treningsmodeller for tempotrening. Felles for mange av dem er intervalltrening, fartslek og kontinuerlige innsatser som hurtig langtur. Dette er effektive måter å stimulere den muskulaturen som ikke brukes under rolig løping. Når flere muskelfibre aktiveres, utnyttes også en større andel av det maksimale oksygenopptaket vårt. Psykologisk handler løping i høyere fart om å lære seg å overvinne den spesielle anstrengelsesfølelsen som dette innebærer. Dette aspektet er nokså viktig også for eldre løpere med konkurranseambisjoner. Har man ingen begrensende skavanker som gjør at du bør unngå raskere økter, bør den være et regelmessig innslag i treninga din også etter hvert som du blir eldre. Selvfølgelig bør øktene tilpasses og gjennomføres etter en ordentlig god oppvarming. All tempotrening har som formål å venne kropp og hodet til en planlagt (konkurranse-) fart. Det er flere måter å gjøre det på, men de grunnleggende treningsprinsippene er faktisk de samme: Det handler om å løpe raskt i korte sekvenser som etter hvert kan gjøres lengre, og der pausa mellom dragene gradvis kortes ned, slik at du til slutt kan holde det høye tempoet kontinuerlig over den aktuelle distansen du ønsker å prestere på. Her finnes det masser av muligheter til å eksperimentere med draglengder og pauselengder.

DEN VIKTIGE RESTITUSJONEN

En av de vanligste feilene løpere gjør er å anta at mer trening alltid er bedre. Men et av treningens mest grunnleggende prinsipper er å veksle på harde treningsdager (lange og/eller intensive økter) og lette treningsdager eller hviledager. Yngre løpere kan takle å vike fra denne regelen i blant, mens vi veteraner ofte blir straffet hvis vi kjører på for hardt flere dager på rad. Hvis kroppen ikke får mulighet til å hente seg inn blir vi i stedet dårligere av treningen – og i verste fall kan vi pådra oss langvarige overbelastningsskader. Kanskje er dette den aller vanskeligste delen å tilpasse seg når kroppen blir eldre. Vi har en dypt forankret forestilling om at anstrengelse er den beste metoden for å bremse en formnedgang, og vi har vanskelig for å endre på innarbeidede treningsrutiner. Hvile og restitusjon er derfor lett å glemme, men likevel en svært viktig faktor i arbeidet med livslang løping.

TREN PÅ ANDRE TING

Med stigende alder kan hormonforandringene i kroppene våre gjøre at vi mister muskelstyrke, hvilket indirekte også påvirker bevegelighet, balanse og koordinasjon. Derfor er det spesielt viktig for eldre løpere å sette av treningstid til å motvirke disse negative effektene. Regelmessig tung styrketrening bør derfor inngå i treningsrutinene. Løpstekniske øvelser kan også være et fint supplement. Disse øvelsene kan fungere som løpsspesifikke styrkeøvelser i tillegg til at de utfordrer både balansen og koordinasjonen. Dessuten finnes det et skadeforebyggende aspekt ved disse typene kompletterende trening.

«Med stigende alder trenger vi noe mer tid til restitusjon» SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

A V A B E L O N E LY N G

LØPESEKKEN MED DET RARE I

Fjelløping kan bety langbukse og votter – uansett årstid. Dette bildet er fra Slogen i slutten av juli. Foto: Ian Corless

ER DET NOE DU IKKE SKAL KIMSE AV NÅR DET KOMMER TIL LØPING I FJELLET, SÅ ER DET UTSTYRET DU PUTTER I SEKKEN.

«Været blir bra i morgen, trenger jeg å ha med alt som står på lista?» Spørsmålet kom fra en av løperne som skulle løpe Stranda Fjord Trail Race neste dag. Hvilken distanse vet jeg ikke, men uansett om det var 25, 48 eller 100 kilometer, tenkte jeg for meg selv at dette var en det burde settes en stjerne ved navnet på. Holde litt ekstra øye med. Bare sånn i tilfelle. Man tuller ikke med fjellet. Pakk for det uventede

Når jeg løper alene i fjellet har jeg en sekk pakket for å klare meg, selv om jeg skulle bli overasket av en liten snøstorm. Også på sommeren. Fjellet er lunefullt, og været skifter raskt. Derfor har de aller fleste løp som foregår i fjellet en liste over hva du MÅ ha med i sekken. Lengden på listen vil variere, gjerne etter lengde på løpet og antall matstasjoner og merking underveis. Et løp på over 100 kilometer med bare én matstasjon underveis der du selv må navigere, vil naturlig nok ha en lengre liste enn om du skal løpe 15 kilometer på en godt merket løype med flere matstasjoner underveis. Lista over utstyr som arrangøren krever at du pakker med deg kan virke lang. Mye vil du antageligvis ikke trenge underveis. Enkeltmannspakke? Space blanket? Regnbukse på en skyfri sommerdag hvor gradestokken nærmer seg 20 grader allerede før start …? En ultrakatastrofe

I mai døde 21 løpere som deltok på et ultraløp i Gansuprovinsen i Kina. Været hadde vært bra tidlig på morgenen, men deltakerne ble overasket av plutselig væromslag med kjølige temperaturer, iskaldt regn og sterk vind. Med dårlig sikt og ingen steder å søke ly endte det med den verste katastrofen vi har sett under et løpsarrangement noensinne. Kunne katastrofen vært avverget? Jeg tror at den kunne det. Hvis deltagerne hadde hatt tilstrekkelig utstyr i sekken, og kunnskap om hvordan utstyret brukes.

følelsen av at jeg har drasset rundt på unødvendig mye. Jeg har hatt det jeg trengte i sekken dersom uhellet skulle være ute, og har blitt skikkelig god på å pakke sekken lettest mulig, selv om jeg har med alt jeg må. Jeg har hørt om mange kreative løsninger for å komme seg igjennom utstyrssjekken med så lett sekk som mulig. Å ta med en vanntett bukse som er flere nummer for liten kan kanskje spare deg noen gram, men hjelper ikke stort om du ender opp med å trenge å bruke regnbuksa. Et «space blanket» som er klippet til størrelsen 20 x 20 cm vil heller ikke være til noen nytte om du må redusere varmetapet dersom du skader deg, eller kommer ut for ekstremvær. Tenke sjæl

Den obligatoriske utstyrslista er der av en grunn. Den skal gjøre løpet sikrere, men du som løper har også et ansvar. Står det at minimum væske er én liter? Hvis det er veldig varmt, eller om du bruker veldig lang tid mellom drikkestasjonene, kan dette være for lite. Noen trenger også mer mat enn hva som er anbefalt. Lista fra arrangørene er en minimumsliste. Ultralett til ultraløp

I dag finnes det mange ultralette varianter av regntøy, mellomlag, hodelykter og annet nødvendig utstyr på markedet. Utstyr laget nettopp for å gjøre ultraløper-sekken så lett som mulig. Det er rett og slett ingen grunn til å gå for dårlige «kreative» løsninger, eller å droppe klær og utstyr som kan bety forskjellen mellom liv og død. Å pakke sekken med ultralette produkter utgjør en stor forskjell på vekten av sekken. Og ja, i det lange løp har vekten på sekken noe å si.

ABELONES TIPS TIL PAKKING AV LØPSSEKKEN 1. Ultralette produkter tåler ofte mindre slitasje. Det

Listeskepsis

ABELONE LYNG startet med løping for fire år siden, og har blitt en dyktig terrengultraløper. I denne spalten skriver hun om ulike sider av terrengløpingens magi. @abelonely

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

Løpsarrangører kjenner området de arrangører løp i. De vet hva du kan få bruk for underveis, men det er greit å være litt skeptisk. Mangler lista ting du aldri ville dratt på fjelltur uten? Vanntette vanter for eksempel? Det er større grunn til å være skeptisk til en veldig kort liste, en til en veldig lang liste. Jeg husker skepsisen min for lista over ting jeg måtte ha med meg på The Ice Ultra i 2019. Jeg var skråsikker på at noe av utstyret på lista var totalt unødvendig. 20 stk Paracetamol og skalpell? Jeg ville aldri finne på å ta smertestillende under et løp. Og skalpellen … Skulle den brukes til å kutte av meg tær det gikk koldbrann i? Jeg fikk bruk for både skalpell, smertestillende og det aller meste av det jeg hadde i sekken på det løpet. Hodeløs kreativitet

Når det er sagt, så er det heldigvis sjeldent at jeg får bruk for alt, men det gjør ikke at jeg sitter igjen med

2. 3. 4.

5. 6. 7.

lønner seg å ha et sett ultralett som kun brukes til løp, og et tyngre, mer hardfør sett som brukes til hverdags. Det er bedre med én softflaske for mye i sekken enn én for lite. Hodelykten blir lettere hvis du bytter til litiumbatterier. Buffen er like effektiv på varme løp som kalde. Dynk buffen med vann regelmessig og vikle den rundt håndleddet for å kjøle deg ned på varme dager. Pakk smart. Vit alltid hvor du har det forskjellige utstyret i sekken så du slipper å lete i en nødsituasjon. Pakk i drybag, så unngår du å måtte ta på deg våte klær når du allerede er kald. Test utstyret i forkant. Vit hvordan alt fungerer. Gir hodelykten nok lys til at du kan løpe med den i mørket? Hvordan brukes egentlig kompasset? Må du fylle vann på veien? I områder med mye stillestående vann eller mye beitedyr kan det være lurt å ha med noen vannrensetabletter. SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

AV S I L J E FJ Ø R TO F T

Hva vil det egentlig si

Å SPISE SUNT?

«Vi trener ulikt, har ulike og unike kropper, og dermed er

RIKTIG KOSHOLD ER VIKTIG FOR LØPERE. Å SPISE SUNT ER IKKE NØDVENDIGVIS DET SAMME SOM Å HA ET SUNT FORHOLD TIL MAT.

behovene våre også ulike»

Mat bør ikke bare være noe du inntar for

å kunne trene, og det bør heller ikke brukes som en belønning du bare kan innta etter at du har løpt x antall kilometer. Et kosthold som er balansert og av god næringsverdi er viktig for løping og for at du skal føle deg vel, men det burde aldri påføre deg stress eller føles som en belastning i hverdagen. Dette står ofte i kontrast til dietter og det vi kan lese på nettet og spesielt i sosiale media, der noen matvarer blir kategorisert som «gode» og «dårlige». Å spise sunt betyr ikke bare at du inntar sunne matvarer, det er også viktig å ha et sunt og positivt forhold til mat. De som spiser matvarer kategorisert som «sunne», men har et usunt forhold til mat, kan ha et kosthold som er ubalansert og ekstremt. De fleste vet at for mye sukker, mettet fett og prosessert mat kan være skadelig for kroppen, men det kan også angst og restriktiv kostholdsatferd være.

Lav energitilgjengelighet

Idrettsutøvere kan oppleve lav energitilgjengelighet på grunn av spiseforstyrrelser. Utilsiktet på grunn av lav appetitt eller dårlig ernæringskunnskap, eller med hensikt for å oppnå en idrettsspesifikk kroppsfysikk for optimalisert prestasjon. Lav energitilgjengelighet kan resultere i alvorlige helseutfall, økt risiko for 66

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

muskelskjelettskader og nedsatt prestasjonsevne. Energitilgjengelighet reflekterer mengden energi tilgjengelig til å opprettholde fysiologisk funksjon etter at du trekker fra energien det koster å trene. Selv om studier ikke har klart å finne en optimal energitilgjengelighet for utøvere, burde den være minst 45 kcal per kilo fettfri masse per dag for normalvektige menstruerende kvinner, og 40 kcal/kg fettfri masse/dag for menn. Dette kan virke å være en terskel for å sikre optimal energitilgjengelighet for fysiologisk funksjon. Kliniske studier på menstruerende kvinner har vist at til og med en kort

periode (fem dager) med lavere energitilgjengelighet (<30 kcal/kg fettfri masse/ dag) forårsaket alvorlige endokrine og metabolske forandringer. Lav energitilgjengelighet fører til en negativ energibalanse og vekttap fordi kroppens energireserver (fettmasse og proteiner) bidrar til energibehovet. En lav energitilgjengelighet over lengre tid forårsaker metabolske og fysiologiske adaptasjoner med mål å redusere det totale energiforbruket for å redusere videre vekttap. Derav får kroppen en ny stabil energibalanse. En utøver kan derfor ha en stabil og normal vekt og normale fettnivåer, men likevel ha en hemmet fysiologisk funksjon. Konsekvenser

I friidrett er det en høy forekomst av lav energitilgjengelighet og spiseforstyrrelser,

spesielt blant mellom- og langdistanseløpere, og er mer vanlig blant kvinner. Sammenhengen mellom lav energitilgjengelighet, menstruasjonsforstyrrelser og svekket beinhelse har lenge vært kjent blant kvinnelige utøvere, også kalt den kvinnelige utøvertriaden. I 2014 lanserte IOC begrepet RED-S (The Relative Energy Deficiency in Sport), som beskriver flere negative helseutfall og potensielle prestasjonseffekter lav energitilgjengelighet kan ha hos både kvinner og menn. Det kan blant annet hemme vekst og utvikling, hemme immunforsvaret, øke risikoen for hjerte- og karsykdom, øke forekomsten av gastrointestinale problemer og negativt påvirke beinhelse. Med andre ord er RED-S er noe som kan påvirke så å si alle organsystemer i kroppen, og må tas på alvor, ikke for den sportslige prestasjonens skyld, men for den langsiktige helsen til en utøver. Lav energitilgjengelighet øker risikoen for skader og sykdom, og prestasjonen kan dermed påvirkes negativt på grunn av tap av trening. Det er også mulig at lav energitilgjengelighet kan påvirke prestasjonen gjennom indirekte mekanismer, som redusert restitusjon og nedsatt muskelmasse og funksjon. I løping er det ofte sett på som fordelaktig å ha en større kraft-til-masse-ratio. En studie fra 2017 fant ingen bedre aerobisk kapasitet blant utholdenhetsutøvere med amenore (bortfall av menstruasjon) sammenlignet med menstruerende utøvere. Spiseforstyrrelser kan komme forut for eller forårsake lav energitilgjengelighet.

Det er derfor viktig å adressere denne problemstillingen og andre mentale helserisikoer så tidlig som mulig. Dersom du eller noen du kjenner sliter med spiseforstyrrelser, har et dårlig forhold til mat, eller trenger hjelp med kosthold, ta kontakt med din fastlege eller en klinisk ernæringsfysiolog. Årsaker

Grunnen til at løpere ikke får i seg nok kan både være et bevisst og ubevisst valg. • Ikke klar over sine egne energibehov når en øker treningsmengden, og øker ikke måltidene eller hyppigheten av måltidene for å imøtekomme det nye behovet. • Et for lavt energiinntak fordi en prøver å spise «sunt» hele tiden. • Nedsatt appetitt på grunn av en økning i treningsmengde eller harde økter. • En bevisst reduksjon av måltidsstørrelser for å gå ned i vekt når en trener.

Selv om en skal unngå å begrense matvaregrupper, burde mesteparten av kostholdet bestå av grove kornprodukter, frukt, bær, grønnsaker osv., for å sikre at en får i seg alle makro- og mikronæringsstoffene en trenger. Det er også viktig å huske på at alle er ulike; vi trener ulikt, har ulike og unike kropper, og dermed er behovene våre også ulike. Tilpass kostholdet ditt slik at kroppen din kan prestere på løpebanen og i hverdagen langt frem i tid. Synes du det er vanskelig å få dette til, snakk med en klinisk ernæringsfysiolog for hjelp. Kilder: – IOC consensus statement on relative energy deficiency in sport (RED-S): 2018 update – Energy Availability in Athletics: Health, Performance, and Physique: 2018 – Sunn Idrett- For lite energi til å trene?

Hvordan sikre energiinntaket

For å få i seg nok og bra mat må du ha en omtrentlig plan for når og hva du skal spise. Spiser du sjeldent er det større risiko for at du får i deg for lite. Det er lettere å få i seg nok energi i løpet av en dag dersom du spiser ofte. Derfor kan det være lurt å spise etter trening selv om du ikke har en ny hard økt dagen etter, på denne måten kan du sørge for at du dekker energibehovet ditt. Utøvere som trener mye, trenger også mye næring, og burde ikke kutte ut spesifikke matvarer med mindre de har underliggende helseproblemer (for eksempel laktoseintoleranse og cøliaki).

SILJE FJØRTOFT er utdannet klinisk ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo. I tillegg har hun en bachelor i idrettsfysiologi fra Southern Methodist University i Texas. Silje er selv aktiv løper, og har figurert i Norgestoppen i en årrekke. Hun har NMgull på både 3000 meter hinder, 5000 og 10 000 meter, og har representert Norge i flere internasjonale mesterskap. Ved siden av satsningen jobber hun blant annet som personlig coach i treningsappen Ikseed.

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

AV I DA B E R G S L Ø K K E N

TAHINI-FYLTE DADLER MED SJOKOLADE Denne snacksen smeller du sammen på 1-2-3 (og den forsvinner like raskt). Dadler er naturlig søte og en god kilde til fiber. Den inneholder dessuten en rekke næringsstoffer som kalium, kobber, magnesium og B6. Tahini er rik på sink og en god kilde til sunt fett. Mørk sjokolade (brukte en med 85 % kakao) er en god kilde til magnesium og jern. Med litt havsalt på toppen sørger du i tillegg for å få inn litt ekstra salter, så da må jo dette nesten være den ultimate snacksen?

Ingredienser • • • • • •

15 store dadler Tahini eller nøttesmør etter ønske Havsalt Revet/ristet kokos 100 gram mørk sjokolade 1 ss kokosolje

Framgangsmåte: • • • • • • •

• •

Finn frem et fat og kle det med bakepapir. Lag et snitt på langs av dadlene, men uten at du skjærer tvers gjennom. Fjern steinen om du kjøper dadler med stein, og «brett» dadlene lett ut slik at man kan fylle på med tahini. Etter at du har fylt på med tahini (¼ ts per daddel sånn cirka), så klemmer du dem sammen igjen. Legg dem på det bakepapirkledde fatet og putt det i fryseren i cirka 10 minutter slik at de stivner litt. Imens smelter du sjokolade på svak varme og har i kokosoljen og rører godt rundt. La det avkjøle seg noe. Så tar du frem dadlene fra fryseren igjen og bruker en tannpirker eller lignende og dypper dadlene i sjokolademassen. Ha dem så over på bakepapirkledd fat og kvern over litt havsalt og eventuelt noe revet eller ristet kokos. Legg dadlene tilbake i fryseren i minst 10 minutter til sjokoladen har stivnet. Server!

IDA BERGSLØKKEN er en skikkelig ernæringsnerd og en habil langdistanseløper. Hun debuterte på maraton i Valencia i 2019 med tiden 2:43:28 og har før det løpt 1:14:35 på halvmaraton i 2018. Hun har en MSc., er videreutdannet som performance nutritionist fra ved The Institute of Performance Nutrition, og elsker å sette seg inn i hvordan ting er bygget opp og henger sammen. Ida jobber som performance chef for både det britiske skilandslaget og det norske skiskytterlandslaget. Hun setter opp skreddersydde løpeprogram og optimaliserer ernæringa din via sin onlinecoaching på www.smartmatraskebein.no. @idabergslokken

RUNNER´S WORLD SEPTEMBER 2021

SEPTEMBER 2021 RUNNER´S WORLD

ANSWER ADVENTURE VISTA 2

VISTA 2 Featuring SurroundSense with ANC Get in the zone when you want to, stay safe and aware when you need to. jaybirdsport.com