Historisk, ikke hysterisk

I denne utgaven har vi via en god del sider til ting som gjør løpinga vår enten lettere eller bedre, det være seg hodelykter og karbonsko. Etter at jeg fikk hodelykt i hus for et par år sida har jeg flere ganger lurt på åssen jeg tidligere klarte meg uten. Og det er kanskje stikkordet her. For jeg klarte meg jo. Løp antakelig ikke noe mindre de vintrene, tenkte ikke over at det var noe jeg mangla. Det samme gjelder karbonfiberskoa som er det absolutt heiteste du kan ha på føttene som løper for øyeblikket. Vi hadde alle en favorittmodell før Vaporfly, og fløg ikke rundt og lengta etter at skoindustrien skulle komme med noe nytt krutt.

Jeg trur utvikling er bra, på de aller fleste områder. Men det er viktig å ikke omfavne utviklinga hodeløst og historieløst.

Forleden dag var jeg på Gyldendal sin boklansering av Thor Gotaas’ nye bok Brødrene Kvalheim – to løperliv. Lanseringa var en samtale mellom forfatteren og løpebrødrene Arne og Knut, og vi som var til stede, godt spredt ut over sprintbanen nede på Bislett, fikk et lite innblikk i treninga deres på 1960- og 70-tallet.

Tidligere samme dag overvar jeg et foredrag med Therese Johaug, som til tross for at det var tidlig på dagen allerede hadde løpt tre timer i marka.

Disse tre idrettsutøverne er født med flere tiårs mellomrom, men felles for dem alle tre var et ikke-eksisterende utstyrs- hysteri da de som barn ble introdusert for henholdsvis friidrett og langrenn. Og dette til tross for at brødrene Kvalheim en periode ble trent av sjølveste Bill Bowerman, senere medstifter av Nike. Brødrene kunne fortelle at han kjøpte inn store partier med lange underbukser til en dollar per stykk og farga dem grønne, jamfør fargene til University of Oregon som gutta løp for. Dette var datidas tights på kalde dager, akkompagnert av kortbukse uttapå og en hettegenser i bomull øverst. Det regna like mye i Oregon da som nå, men Gore-Tex var altså ikke oppfunnet enda. Når Bowerman ikke trente utøverne, sydde og limte han skosåler i jakten på å lage en bedre joggesko. Den industrien vi kjenner i dag var altså i sin spede barndom da Kvalheimene løp som raskest.

Therese Johaug kunne fortelle at da hu gikk langrenn som ung var det med ett par ski – som fungerte både som skøyteski og klassisk-ski, toppa med et par kombisko. Ingen av de tre nevnte stjernene var såkalte barnestjerner. Therese fortalte at foreldra tidvis syntes synd på jentungen som nesten alltid kom sist opp bakkene i lokale barnerenn, og brødrene Kvalheim fikk ikke løpe lenger enn 100 meter før de fylte 16, for lange distanser var jo helseskadelig, så de kom sist på 60-meter’n hver gang. Med andre ord må det ha vært andre ting enn resultater og en overflod av potensielt prestasjonsfremmende utstyr som drev dem, nemlig ei iboende idrettsglede, og det må vi huske på oppi all utviklinga.

Sjølsagt gjør både hodelykter og gode sko løperhverdagen lettere, men når skohylla er full og bankkontoen tom, eller når formen er på bånn og motivasjonen er på topp, så er det ikke nødvendigvis enda et skopar du trenger, men kanskje heller en god treningsog naturopplevelse. Og her kan vi hente inspirasjon fra Liv Richter som vi møter på side 24 og utover. Den frihetsfølelsen hu beskriver er det vi bør trakte etter. I noen sammenhenger kan utstyret vi kompletterer løpinga vår med bidra ytterligere til nettopp det. Ei hodelykt gjør at du står friere til når og hvor du kan løpe, finne frihetsfølelsen, året rundt. Mens et utstyrsjag – som jeg heldigvis trur løpemiljøet er relativt fritt for foreløpig – potensielt kan legge bånd på oss.

Sara Škarabot Pedersen Ansvarlig redaktør

Har du fått med deg?

At Kilian Jornet stiller til start mot blant andre Jakob Ingebrigtsen i årets elitevariant av Hytteplanmila? Altså, finn fram popcornet!

Foto: Marcados En La Foto

Nevnte Kilian har opprettet The Kilian Jornet Foundation, hvis formål er å ta vare på miljøet, primært fjell, isbreer og naturen i disse områdene. “Planeten trenger all hjelp den kan få”, sier Jornet i en pressemelding.

Havplast og kaffegrut

Apropos miljø og sånn: Det danske sportsmerket Rockay har utvidet den bærekraftige kolleksjonen sin med plagg bestående av havplast (mellom 10 og 77 plastflasker per plagg) og kaffegrut.