2 minute read

Til

Mathilde Du er rå! Hilsen Mathilde

DA JEG KOM I MÅL ETTER Å HA LØPT ET 10-KILOMETERS LØP I FEBRUAR, STOD BÅDE PAPPA

OG SAMBOEREN MIN VED MÅLSTREKEN MED

HÅNDA UTSTRAKT FOR EN HIGH FIVE FOR GOD INNSATS. PROBLEMET VAR BARE AT JEG IKKE

FØLTE AT JEG HADDE LØPT BRA NOK.

Det ble ingen high five på pappa og samboeren, men derimot en avvisende hånd med en tydelig beskjed om at jeg ikke ville prates til. Men, løpt bra nok i forhold til hvem? Bra nok i forhold til mine egne krav. Kjenner du deg litt igjen? Er du flink nok til å heie på deg selv, eller havner du også noen ganger i fellen med å snakke deg selv ned?

«Løpeturen min var ikke så lang» eller «den turen gikk ikke så fort» er noe jeg ofte hører i prat med andre når det kommer til løping. Hvorfor gjør vi dette? Løpeturen din var lengre enn alle andres som valgte å ikke dra på løpetur? Og hvem bestemmer hva som er fort? Det er på mange måter ironisk hvor stolt

Det å snakke seg selv ned blir på mange måter en ond spiral. Det er lett at et negativt tankemønster rundt egen innsats sprer seg til andre arenaer som for eksempel samliv eller jobb. For min egen del har det handlet mye om å stoppe opp og reflektere rundt hvorfor jeg havner i et slikt negativt tankemønster. Som etter 10-kilometeren i februar, hvorfor ble jeg egentlig så skuffet? Når jeg ser tilbake på det hadde jeg ingen grunn. Jeg hadde ikke satt meg noe konkret mål i forkant av løpet. Det handlet om at jeg satt en standard som var høyere enn hva jeg uansett ville klare å oppnå. Hvorfor? For å strekke meg enda lenger. Resultatet? En konkurranse hvor det jeg sitter igjen med er min egen skuffede reaksjon.

Jeg har en oppfordring til deg, og til meg selv. Fra i dag skal du snakke positivt om innsatsen din. Jeg vil at du skal heie litt ekstra på deg selv. Du er faktisk rå selv om løpeturen ikke ble den lengste eller raskeste. Ja, du skal utfordre deg selv. Du skal få lov til å strekke deg etter å bli enda bedre, men ikke bruk for mye energi på å være skuffet dersom ting ikke alltid går som planlagt. Og slutt å sammenlikne deg med «maskinene» på Strava. Husk at vi alle har forskjellige forutsetninger og forskjellige mål. Jeg vil at du skal si til deg selv: Du er rå!

MATHILDE ARNEBERG er ei allsidig og treningsglad jente som oppdaget gleden ved fysisk aktivitet i tenårene. Etter å ha brynt seg på kortere løpsdistanser i noen år, tar hun nå steget videre. I 2020 har hun satt seg som mål å fullføre sin første maraton under Oslo Maraton. I denne spalten følger vi henne på veien mot målet.

@mathildearneberg

This article is from: