1 0 0 M I L E S 100 MILES – den ultimate ultradistansen

Solen har funnet veien inn mellom trærne og kaster et gyllent grønt lys over stien. Luften er enda kjølig og vitner om at det har vært en kald natt, men snart vil de milde solstrålene kjennes brennende hete ut. En løper dukker opp i det fjerne. Det går langsomt og vi kan se at hvert skritt er en pinefull kamp inn mot det siste sjekkpunktet. Herfra er det bare 15 kilometer igjen til mål, men for løperen som har tilbakelagt nærmere 150 kilometer de siste 30 timene, føles det ut som en uendelig lang strekning. Vi prater sammen mens han sitter i en campingstol og hviler seg med en chipspose. Jeg spør ham: ville du gjort det igjen?

«Distansen føles veldig voldsom, så jeg prøver å glemme det og er mer til stede der jeg er. Man kommer jo frem til slutt, bare man tar tiden til hjelp. Når det begynner å gjøre vondt tenker jeg på noe annet. Jeg tenker på at det er folk som gjør mye verre ting. Sånn som å krysse sydpolen for eksempel. Da blir jo 160 kilometer ganske lite i sammenligning. Og så tenker jeg på de som heier på meg, eller jeg spiser og drikker litt, får fokuset over på noe annet og fyller på med ny energi. Så går det som regel over, da».

BJØRNAR EIDSMO

Han tenker seg om før han svarer at akkurat nå, så er svaret nei, men om noen dager vil alt det vonde være glemt og da vil han nok svare ja. Grimasene i ansiktet hans når han reiser seg opp fra stolen sier mer enn tusen ord. På stive bein tar han fatt på den siste delen av Rondane100.

Ultraløperen

Ultraløpere har dårlig hukommelse. De glemmer raskt hvor vondt de har hatt det, hvor langt nede de har vært og den ekstreme trøttheten man opplever etter å ha løpt i over et døgn. Så fort de passerer målstreken vil alt det negative blekne ved siden av mestringsfølelsen og alle de gode minnene fra løpet. Og på nytt dukker spørsmålet opp: hvor går egentlig grensen min? Når jeg klarte dette, så klarer jeg vel enda litt mer? Lengre, brattere og mer ekstremt, det er alltid mulig å strekke seg enda litt lenger.

Det er stor variasjon blant deltagerne på disse lange løpene. Du skulle kanskje tro at dette er noe som kun er gjennomførbart for eliten, men realiteten er at det er stor spredning i nivået på løperne. Det er de aller færreste deltagerne som løper hele veien på et 100-milesløp. Selv de som kan løpe 100 miles på under 17 timer vil gå i de bratteste bakkene. Vinnertiden var på 20 timer og 59 minutter, men flesteparten av de som gjennomførte Rondane100 brukte over 30 timer på å komme seg i mål. Og alder har tydeligvis ikke mye å si. Blant de 25 første som kom i mål er det både løpere i 20-årene og godt inn i 60-årene. En av løperne vi snakket med beskrev dette med alder og ultraløping på følgende måte:

“Jo eldre jeg blir, jo langsommere løper jeg, men til gjengjeld blir jeg bare seigere og seigere. Og når de unge og raske løperne har løpt seg tom etter 70 kilometer, da begynner jeg å ta igjen folk.”

Lykkerus, fortvilelse og eksistensielle spørsmål Du vil være innom størsteparten av følelsesspekteret i løpet av 100 miles. Utmattelse og håpløshet går hånd i hånd med drivkraft og lykkerus. 16 kilometer ut i løpet var de aller fleste løperne positive og humøret var på topp. Etter 70 kilometer var det stor variasjon, noen var fremdeles i godt humør, mens andre måtte grave dypt. Og da det gjenstod omtrent 20 kilometer var det mange av løperne som opplevde et aldri så lite mentalt sammenbrudd før de så lys i tunellen de siste kilometerne inn mot mål. Distansen man tilbakelegger er like mye en indre oppdagelsesferd hvor du vil oppdage nye sider av deg selv. Du vil lære mer om både dine svakheter og styrker, og kanskje også løse et par verdensproblemer når du først er i gang. For om det er tid til å fi losofere over de store spørsmålene her i livet du ønsker deg, ja, da er 100 miles den rette distansen for deg.

Hva skal til for å løpe 100 miles?

Alle som har løpt en maraton vet at det lønner seg med litt trening i forkant av løpet. Kroppen må forberedes på å løpe flere timer i strekk og det er en tilvenning som tar tid. Øker man sin ukentlige distanse for raskt er det lett å pådra seg både den ene og den andre formen for løpeskader, så her handler det om å skynde seg langsomt. 100 miles er nesten fi re fulle maraton på rad, så da sier det seg selv at det er en distanse det tar lang tid å forberede seg skikkelig til.

Men kan man egentlig forberede seg fullt og helt til en slik distanse? Når du trener på å løpe maraton vil du gjerne ha noen treningsturer i forkant av løpet på minst 32 kilometer. Det er tre fjerdedeler av maratondistansen. Om du skulle gjøre det samme i forkant av en 100-miler hadde du måttet løpe 120 kilometer. Deltagerne i et 100-milesløp har gjerne deltatt i kortere ultraløp tidligere. Litt etter litt flytter de sine egne grenser. Selv om treningsturene ikke er i nærheten av 120 kilometer har løperne gjerne prøvd seg på en slik distanse i et løp tidligere.

Å kunne løpe langt er imidlertid ikke nok når det kommer til disse virkelig lange løpene. God ernæringsstrategi, riktig utstyr, det å kjenne kroppen sin, mestre å løpe på tider av døgnet når du vanligvis sover og å tåle å ha vondt i mange timer er også noe som kreves for å lykkes i den ultimate ultraløp distansen.

– Min strategi har vært å spise og drikke jevnlig helt fra start. Og så prøver jeg alltid å starte rolig, heller ha et jevnt tempo hele veien. Ja, og så blir jeg mer motivert av å tenke på det som et eventyr mer enn at det er en konkurranse. Jeg prøver å være mentalt til stede, forteller Liv Richter, andre kvinne i mål, sjettemann totalt.

DNF: Did Not Finish

DNF-listen er ofte lang på disse løpene og har like mange årsaker som DNFere. Selv med trening og all verdens forberedelse, selv om man har klart det før, er det ikke sikkert at man kommer i mål på et så langt løp. Ingen ting er avgjort før man har krysset målstreken. Sebastian Krogvik ledet løpet med god margin fra start, men måtte gi seg etter litt over 100 kilometer.

– Det er veldig surt å måtte trekke seg, spesielt nå i ettertid. For beina var jo fremdeles fi ne. Men jeg fi kk en alvorlig elektrolyttforstyrrelse som gikk ut over hjertet, så da kunne jeg ikke fortsette. Det gjenstod en del timer med løping i varmt vær og det hadde vært dumt om det endte med at jeg måtte bli hentet av helikopter, forteller han.

Bjørnar Eidsmo, som tidligere har gjennomført et 100-milesløp, havnet også på DNF-listen:

– Jeg valgte å bryte etter 24,5 timer og 120 kilometer grunnet eskalerende smerter rundt et kne og i lysken. Jeg fi kk større og større utfordringer hver gang det helte nedover, og fremdriften ble da saktere og saktere. Skuffende, men det var uansett en fantastisk opplevelse å tilbringe et døgn i så flott natur, påpeker han.

I tillegg kreves det at man klarer cut-off-tidene på det aktuelle løpet. Det varierer hvor rause disse er, men i Rondane var det en god margin, slik at de aller fleste deltagerne ikke hadde noe problem med å nå hvert sjekkpunkt i tide.

«Det har vært en tøff natt og jeg fikk et lite sammenbrudd oppi lia her. Da trodde jeg ikke at jeg skulle klare det. Men nå har jeg fått trua tilbake. Det går litt opp og ned på sånne løp …»

Katrine Andersen

Frister det å løpe 100 miles?

Langsomt får han kroppen i gang igjen og før han forsvinner rundt neste sving begynner han å løpe. Blemmene under føttene hans gjør at det føles som om han løper barbent på glasskår. Hvor lang tid vil han bruke på de siste 12 kilometerne? To timer? Kanskje nærmere tre? Viljestyrken hans fascinerer meg. Etter 30 timer som tilskuer har jeg fått et lite innblikk, men langt fra full forståelse av hva denne distansen krever. Man skulle kanskje tro at å følge løperne og se hvordan de har slitt seg gjennom 100 miles, ville virket preventivt – en god måte å sørge for at man selv aldri melder seg opp på noe lignende. Men utrolig nok tenker jeg at dette er noe jeg har lyst til å gjøre selv en gang i fremtiden.

Ultraløperen i meg visker svakt «vi må prøve selv», og jeg vet at dette er en stemme som vil bli høyere og høyere helt til jeg ikke lenger kan motstå det. Om så bare for å ha smakt på distansen en eneste gang. Er du ikke litt enig?.