SKOENE SOM GJØR DEG RASKERE

GUIDE!

Det råder vel ingen tvil om at de nye karbonfiberskoene fremmer prestasjonen. For å finne ut av om vi virkelig blir raskere og hvordan disse skoene er å løpe i har vi testet ni av de nyeste modellene. I tillegg har vi bedt en av de fremste ekspertene på den nye skoteknologien om å forklare hvordan det fungerer.

Du har selvfølgelig fått med deg at det har skjedd en skorevolusjon de siste årene. Den nye typen løpesko forbedrer prestasjonen ved å kombinere en stiv karbonfiberplate med en markant mellomsåle. Flere uavhengige studier viser at denne nye typen løpesko gir en forbedring av løpsøkonomien med så mye som 4–6 prosent. Oversatt i resultat gir skoene raskere tider for både elite og mosjonister på langdistanseløp. På maraton snakkes det om en forbedring med 1–2 minutter for eliten, kanskje enda mer for mosjonsløpere.

Det var Nike som satte i gang utviklingen. Allerede under OL i Rio i 2016 hadde selskapets sponsede utøvere prototypen av denne nye skotypen på føttene – og vant dessuten medaljer. Reglene rundt hvordan en sko kan være utformet var noe diffust formulert på dette tidspunktet, men nå i ettertid kan man nok si at disse skoene trolig ikke var tillatt ifølge det daværende regelverket. Ikke på grunn av såletykkelsen, men på grunn av den integrerte karbonfiberplaten som antas å fungere som en slags fjær. Men skoene gikk under radaren og fikk ingen større oppmerksomhet, hvilket kanskje også hang sammen med at effekten av dem ikke enda var vitenskapelig utredet.

Det var først i 2017, under det første forsøket på å løpe maraton på under to timer, Breaking2, at skoene fikk oppmerksomhet. Bak forsøket sto Nike, og selv om det ikke lyktes

Eliud Kipchoge å karre seg under to timer, ble det snakket om skoenes effekt selv utenfor de initierende kretser.

Enda mer oppmerksomhet fikk Nike da de startet salget av skoen Zoom Vaporfly 4%. Prosentsifferet utgikk fra studier som viste at løpsøkonomien ble forbedret med opp til fire prosent når man brukte skoene.

Gjennomslaget kom dog ikke umiddelbart. Studiene hadde tydelige koblinger til Nike, hvilket gjorde at mange oppfattet dem som et PR-stunt. Men flere – uavhengige – studier ble gjort, og de viste samme resultat. Forskerne så en tydelig forbedring av løpsøkonomien sammenlignet med tradisjonelle løpesko.

Den tredje versjonen av skoen ble døpt til Nike Zoom Vaporfly Next% – et modellnavn som antyder at forbedringene nå var enda større. Ved det andre, vellykkede, sub 2-forsøket på maraton hadde alle fartsholderne Next%-modellen. Hovedløperen Eliud Kipchoge hadde en enda nyere og videreutviklet prototype. Denne skoen kan ha vært en avgjørende faktor for at han løp på utrolige 1:59:40, selv om det ikke er et godkjent løp og derfor ikke klassifiseres som en offisiell rekord.

Nå befant man seg plutselig i en situasjon der ingen eliteløpere på langdistanse kunne se bort ifra denne prestasjonsfor- bedringen de nye skoene ga. Uansett hvilket skomerke man samarbeidet med, kjente mange løpere seg tvunget til å bære den nye typen sko for å kunne henge med i teten (og Nike lo antakelig hele veien til banken).

Midt oppe i alt dette oppstod en diskusjon rundt hvilke regler som gjelder for skoene. Det internasjonale friidrettsforbundet (World Athletics) fikk det nå travelt med å formulere nye, tydelige regler. Utviklingen hadde utvetydig ført til at løpere som sprang i ulike sko ikke lenger kunne konkurrere mot hverandre på samme vilkår. På dette tidspunktet hadde ingen andre produsenter tilsvarende modeller klare, selv om det ble jobbet på spreng med å lage utfordrere til Nikes rekordraske løpesko.

World Athletics satte grenser akkurat der Nikes Next% befant seg, rett før lanseringen av den nye modellen Nike Air Zoom Alphafly Next% (som Kipchoge brukte prototype-versjonen av under 1:59-løpet). Bak det nye regelverket sto blant annet Toni Arndt, professor ved Gymnastikk- og idrettshögskolan i Stockholm. Kort oppsummert har man med de nye reglene, som trådte i kraft 31. januar i år, begrenset mellomsålens høyde til maksimalt 40 millimeter. Man forbød derimot ikke bruken av karbonfiberplater som det ble spekulert i, men man slo fast at de stive platene ikke kan stables oppå hverandre i mellomsålen.

I forkant av denne sommeren, og dels på grunn av (det nå utsatte) OL i Tokyo, lanserte flere andre merker sine utfordrere til Nikes karbonmodeller. Endelig er det dags for å lage en stor test av et flertall av de modellene som finnes på markedet. Men dette er ingen vitenskapelig test – vi har for eksempel ikke kunnet måle effekten av løpsøkonomien. I stedet tar vi utgangspunkt i hvordan de ulike løperne i testgruppen opplever skoene, og presenterer våre refleksjoner sammen med en presentasjon av hver modell. Anse derfor testen først og fremst som en kjøpsguide og veiledning for deg som er nysgjerrig på å teste det nyeste innen løpesko.

NÅ ENDRES REGLENE – IGJEN

I løpet av sommeren har World Athletics kommet med enda flere regler som regulerer hvordan karbonfibersko med tykke mellomsåler kan se ut. Fra 15. juli kan sko som brukes i konkurranse på bane være maks 25 millimeter høye.

Den nye regelen gjelder eliteutøvere, og uansett om man velger å løpe i piggsko eller andre sko. For gateløp gjelder derimot fortsatt 40 millimeter som maksimal såletykkelse. Akkurat nå finnes det mange uklarheter rundt regelverket. Hva gjør man med rekorder som er satt på baneløp i “for tykke sko” fra før regelverket trådte i kraft? Hva gjør løpere som Sondre Nordstad Moen, som grunnet skaderisiko og –historikk ikke kan løpe i så minimalistiske sko på lange baneløp?

Bestemmelsen om at skoene skal være tilgjengelige for alle er også diffus – hva gjør man når skoene slippes i begrenset opplag på utvalgte utsalgssteder – er den i praksis da tilgjengelig for alle?

ELITE-LØPERNE BLIR MYE RASKERE

Statistikk presentert av siden Alltime-Athletics.com viser at av 219 maraton på eller under 2:06, ble 42 av disse løpene (altså 19 %) gjort i tidsrommet januar 2019 til mars 2020. Altså, nesten 20 prosent av de 219 raskeste maratonløpene er gjort på ett år – og så godt som alle av disse 42 løpene ble gjort med de nye superskoene på føttene.

Det samme ser vi på kvinnesiden: av 183 løp på eller under 2:22 ble 33 av disse (18 %) gjort i samme tidsperiode, med de samme skoene.

Også når det gjelder andre løpere, fra feltet rett bak eliten til mosjonsløpere, kan man se den samme resultatutviklingen koblet til de nye skoene.

GUIDE: KARBONFIBERSKO

Adidas Adizero Pro

Pris: 1950 kroner. Vekt: Herre 235 gram. Dame 198 gram. Dropp: 9,5 mm.

Adizero Pro ser ved første øyekast ut som en tradisjonell konkurransesko, med en såleplattform som er 21,5 mm høy i hælen og 12 mm i forfoten. Den relativt tynne mellomsålen inneholder imidlertid mye spennende innovativ såleteknologi. Den består i hovedsak av et elastisk plastskum kalt LightStrike, som ble introdusert på treningsmodellen SL20 i våres.

I hælen finnes en mykere kule av adidas’ Boost-materiale. Mest interessant er dog platen i såkalt Carbitex, som er plassert mellom skoens innersåle og mellomsåle. Dette komposittmaterialet bygger på karbonfiber, som er arrangert slik at stivheten øker jo mer det bøyes. Det innebærer at platen både kan følge med i fotens bevegelse og gi et ekstra kick i frasparket. Vi opplevde også at vi fikk ekstra snert i steget når vi økte farten. Dempingen oppleves som relativt myk, tross at mellomsålen ikke har like mye volum som mange andre modeller i denne testen.

“Jeg ble positivt overrasket av følelsen, på tross av at sålen er såpass tynn. Klarer man å løpe med relativt tynne sko, gir denne

ADIDAS ADIZERO ADIOS PRO

Pris: 2150 kroner. Vekt: Herre 220 gram. Dame 193 gram. Dropp: 10 mm.

Sent denne sesongen introduserte adidas ytterligere en modell med karbonfiberteknologi. Nesten likt navn som forgjengeren, men med “Adios” i navnet. Mellomsålen er laget av to lag av det nyutviklede Lightstrike Pro-materialet (total høyde på såleplattformen er 39,5 mm i hælen og 29,5 mm i forfoten).

Innkapslet mellom skumplastlaget finnes ingen karbonfiberplate, men i stedet fem lett bøyde staver, såkalte Energy Rods, som består av en spesiell karbonfibersammensetning. Stavene er inspirert av fotens fem mellomfotsben og skal gi en energibesparende effekt i stegavviklingen.

Testløperne opplevde blant annet at “skoen har en tydelig fjæringseffekt, særlig om man lander på mellom- eller forfoten. Ved frasparket merker man drivet framover selv om mellomsålen ikke komprimeres like tydelig som hos eksempelvis Vaporfly.”

Vekten gjør at eliteløpere kanskje synes at skoen er for tung

Asics Meta Racer Tokyo

Pris: 2100 kroner. Vekt: Herre 198 gram. Dame 157 gram. Dropp: 9 mm.

Som navnet tilsier hadde antakelig japanske Asics tenkt å lansere sitt nye “karbonvåpen” i forbindelse med Tokyo-OL, som nå er flyttet til neste år. Den japanske sommeren kan være ordentlig het, og derfor er ventilasjon prioritert. Overdelen er ett tynt lag med nylonmateriale fullt av ventilasjonshull og en tynn pløs. Designet er fint og den relativt smale passformen gir en sko som sitter svært godt på foten.

Skoen har en ganske så normal høyde på såleplattformen.

Karbonfiberplaten ligger nære yttersålen, hvilket gjør at mellomsålens Flytefoam-materiale føles nokså mykt. Meta Racer er til tross for det ikke i nærheten av den myke og spenstige følelsen som Nike-modellene gir – Meta Racer føles snarere som en hybrid mellom en tradisjonell konkurransesko og den nye karbonfiberteknologien.

Guidesole-geometrien gir skoen en vuggelignende profil som letter stegavviklingen. Geometrien føles fremoverdrivende og fungerer særlig godt i høy fart. En testløper sier: “Hvis man modellen både god bakkekontakt og driv framover”, mente en av testløperne. Overdelen består av ett tynt lag med gode pusteegenskaper. Passformen er ganske smal og omslutter foten godt, men pløsen er litt stiv og kort. Hælkappen er noe stivere enn på de fleste andre adidas-modeller. Yttersålen gir godt grep mot underlaget, og vi fikk inntrykk av at slitestyrken er god. for konkurranser, men for de aller fleste oppleves den som lett. Dempingen som mellomsålen gir kan absolutt glede mange løpere. Liker man en litt fastere følelse mot underlaget er dette et utmerket valg. liker å ha litt mer bakkekontakt og trives i tradisjonelle konkurransesko er Meta Racer et godt valg.”

For å oppsummere kan man si at karakteren hos en tradisjonell racingsko har i Meta Racer blitt finjustert på en elegant måte ved hjelp av moderne teknologi.

Brooks Hyperion Elite 2

Pris: 2600 kroner. Vekt: Unisex 195 gram. Dropp: 8 mm.

På dette nye tilskuddet med karbonfiberteknologi har Brooks lagt til Elite-betegningen til det tidligere brukte modellnavnet Hyperion*. Tallet to signaliserer at dette er en oppdatering av den nylig lanserte første versjonen, som fikk kritikk for at den var stiv og hard.

Denne versjonen har et klart mykere materiale i mellomsålen som kalles DNA Flash og har nitrogen injisert i mellomsålen. Karbonfiberplaten har også fått en lett bøyd form for å tilrettelegge for en raskere overgang fra landing til fraspark. “Det her føles som en helt annen sko enn den første versjonen, med en mye mykere og spenstigere mellomsåle”, mente en av testløperne. Den myke dempingen går derimot ikke på akkord med løpsfølelsen – den brede sålen føles stabil og avfasingen i hælen gjør at man raskt kommer framover i steget uten “hælbrems”. Overdelen er veldig føyelig, hvilket ble verdsatt av

Hoka One One Carbon X

Pris: 2200 kroner. Vekt: Herre 241 gram. Dame 204 gram. Dropp: 5 mm.

Akkurat som øvrige Hoka-modeller har denne racingskoen en vuggelignende, høy såleprofil kalt Meta-Rocker, hvis formål er å lette fotens rullende bevegelse framover. Karbonfiberplaten er plassert relativt nære yttersålen for at foten best skal kunne utnytte komforten i det myke, elastiske Prolyte X-skummet, som ligger nærmest fotsålen.

Under løping føles Carbon X hardere i mellomsålen enn mange av de andre modellene i denne testen, men man får et godt driv i steget takket være geometrien. Den nokså brede sålebasen i forfoten øker også stabiliteten sidelengs. (Snart kommer en oppdatert variant som ifølge Hoka skal ha en mykere, spenstigere følelse med økt driv framover).

Under karbonfiberplaten finnes en fastere materialmix av plastskum og gummi, hvilket også utgjør skoens yttersåle (som i blant samler opp steiner). Den sokkelignende, myke overdelen

New Balance Fuelcell Tc

Pris: 2100 kroner. Vekt: Herre 264 gram. Dame 207 gram. Dropp: 10 mm.

TC står for Training/Competition og gir en pekepinn om at det handler om en noe mer robust karbonmodell, som takler lengre økter både på trening og i konkurransesammenheng. Den veier noe mer enn gjennomsnittsskoen i denne testen, så den føles litt mer som en treningssko for eliteløpere og som en konkurransesko for mosjonister.

Overdelen er god og kjennes solid konstruert med klassisk snitt. Passformen er noe bred i forfoten, men den kan snøres godt igjen rundt mellomfoten.

Mellomsålen består av et skumplastmateriale kalt FuelCell, hvilket gir distinkt svar fra underlaget. Det innebærer også at mellomsålen ikke komprimeres like raskt som hos de aller letteste modellene. “Mellomsålen er litt hardere og ikke riktig like responsiv som Nike-modellene. Den føles mer som en testløperne med brede føtter, men tillater også at man kan snøre skoene ordentlig godt. gir komfortabel passform. Carbon X har en relativt bred lest, men fungerer også fint til noe smalere føtter, så lenge du snører godt igjen.

* Hyperion finnes også i en lettvektsvariant uten karbonfiberplate kalt Hyperion Tempo, med samme materiale i mellomsålen som på Elite 2.

En testløper konstaterte: “Jeg opplever Carbon X som en konkurransesko mer for mosjonister enn eliten – den gir en fantastisk følelse på lengre økter.” treningssko for hurtige langturer enn for konkurranse”, mente en av testløperne.

Yttersålen har et slitesterkt materiale i forfoten samt to mindre felter i hældelen, hvilket hinter om at skoen kommer best til sin rett i et raskere tempo.

GUIDE: KARBONFIBERSKO

NIKE ZOOMX VAPORFLY NEXT%

Pris: 2950 kroner. Vekt: Unisex 192 gram. Dropp: 8 mm.

Denne andre generasjonen av Vaporfly har først og fremst fått en bedre passform enn forgjengeren. Overdelen er fortsatt nokså smal, og det er også fint mulig å stramme den skikkelig til rundt foten. Men siden den er smal rundt fotbuen passer den nok best for løpere med normal til høy fotbue. Den spesielle konstruksjonen i hælen kan også trykke litt om man har følsomme hæler, hvilket noen av testløperne opplevde.

Mellomsålematerialet ZoomX i Prebax-skum har i uavhengige studier vist seg å gi en større energibesparende effekt enn skoens omtalte karbonfiberplate. Det tilkjennegir seg under løping som en veldig responsiv og spenstig følelse av framoverdriv. Mellomsålen føles også utrolig myk sammenlignet med andre modeller i denne testen. Som en av testløperne formulerte det: “Den myke mellomsålen gir en god og spenstig følelse, og den aggressive, stive karbonfiberplaten gir et markant fraspark.”

NIKE XOOM AIR ALPHAFLY NEXT%

Pris: 3200 kroner. Vekt: Unisex 220 gram. Dropp: 4 mm.

Den største forskjellen mellom Vaporfly-modellene og Alphafly er at sistnevnte er utstyrt med to godt synlige Zoom Air-enheter i forfoten – en variant av Nikes Air-teknologi som går så langt tilbake som 1995. Disse luftfylte putene kombinerer støtdemping med rask respons mot underlaget på en myk og behagelig måte.

“Det kjennes som at jeg som forfotsløper får en god dytt framover, takket være putene i forfoten. Det føles også ut som jeg blir mindre sliten i samme fart sammenlignet med de andre karbonfibermodellene”, mente en av testløperne.

Overdelen er strikket som en sokk og kan være litt vanskelig å få foten ned i, men så fort du har fått den på plass, sitter den godt. Noen av testløperne mente derimot at det var vanskelig å stramme den skikkelig.

Såleplattformens tykkelse har økt jamfør Vaporfly: 40 millimeter i hældelen og 36 i forfoten fjør at skoen tangerer høyden

SAUCONY ENDORPHIN PRO

Pris: 2500 kroner. Vekt: Herre 213 gram. Dame 179 gram. Dropp: 8 mm.

Endorphin Pro har konstruksjonsmessig flere likheter med Nikes Vaporflymodeller. Mellomsålen består av et nyutviklet Pebax-skum kalt Pwrrunpb med en stor S-formet karbonfiberplate innkapslet i den høye såleplattformen (som på det meste er 35 mm høy). Vi opplever ikke at mellomsålen er like myk som på Nike- eller New Balance-modellene, men man kjenner likevel tydelig at det er mye demping i skoen. Yttersålen er tradisjonelt utformet med spor under hele sålen, og gir et godt grep både på vått underlag og grus.

Hele skoen har en vuggeformet silhuett, som Saucony kaller SpeedRoll-geometri, og som i stor grad minner om Meta Rocker-utformingen på de fleste Hoka-modellene. Utformingen gjør at man kommer seg godt opp i steget.

Overdelen er laget i ett tynt nettmateriale for lav vekt og god pusteevne. Den nette overdelen og den myke hælkappen gjør at skoen siter godt og komfortabelt på foten. Passformen er noe for hva World Athletics tillater. “Det er som å stå på et springbrett, og det føles som man lander mer på mellomfot/forfot enn på hælen, ettersom overgangen fra hæl til forfot er så spesiell”, sa en testløper om konstruksjonen og følelsen. bredere og rundere enn for eksempel Nike Next%, men det er ikke noe problem å snøre igjen skoen skikkelig om man har smalere føtter. “Den sitter kjempegodt på foten og gir en spenstig og løpeglad følelse når man får opp farten”, mente en av testløperne.

Yttersålen er også klart bedre enn på forgjengeren (Vaporfly 4%). På asfalt og bane er grepet riktig så bra, utenom når det er veldig vått. Vekten er stort sett uforandret, mens droppet er senket fra 10 til 8 millimeter.

Skoprofessoren

En av nøkkelpersonene bak World Athletics’ nye regelverk for løpesko heter Toni Arndt og er professor ved GIH i Stockholm. Her forteller han hvordan regelverket ble til, hvordan de nye skoene bedrer prestasjonen – og hvorfor han selv mener de ikke burde vært tillatt.

Sko har alltid vært en del av det forskningsarbeidet til Toni Arndt. Han er professor innen idrettsvitenskap med hovedvekt på biomekanikk ved Gymnastik- og idrettshögskolan, GIH, i Stockholm. Toni har blant annet forsket på fotens kinematikk, og eksempelvis sett på hvordan og på hvilken måte et innlegg kan påvirke foten.

På grunn av kompetansen hans var han tidligere president i Footwear Biomechanics Group, som er en del av den store organisasjonen International Society of Biomechanics. I Footwear Biomechanics Group sitter også blant annet produktutviklere fra de ledende skoprodusentene.

– Arbeidet i gruppen har blitt mer intensivt det siste året, da spørsmålet rundt løpeskoenes prestasjonsfremmende evne for løpere på elitenivå dukket opp, sier Arndt.

Han forteller at det nye regelverket ble laget på kort tid.

– Men World Athletics har en langsiktig plan for hvordan man skal jobbe med skospørsmålet framover. I samarbeid med Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm jobber vi nå blant annet med å lage en protokoll med standardiserte tester. De skal kunne brukes for å vurdere nye modeller, og kommer til å gi et bedre svar på hvordan og på hvilken måte en sko bidrar til prestasjonen.

Toni Arndt mener at sko alltid har vært i utvikling, men at man ikke har sett noen prestasjonshøyende effekt tidligere.

– Trender har kommet og gått, og ulike produsenter har hatt ulike gimmicks for å markedsføre seg og skille seg ut.

Men helt nytt er fenomenet med karbonfiberplater ikke.

– Allerede i 1999 ble det gjort en studie i Canada der man tittet på effekten av en karbonfibersåle i piggsko. Der kunne man definitivt se at man løp raskere. Samtidig var det veldig vanskelig å få opp hastigheten i de første stegene med den løsningen, så det ble aldri noe stort.

I prinsipp drøyde det helt til OL i Rio 2016 før teknologien som nå har revolusjonert markedet slo igjennom.

– Ja, der ble teknologien brukt av noen av toppløperne. Det var en konstruksjon som kombinerte en stiv plate med myk mellomsåle. Men det var først når studier viste en fireprosents forbedring av løpsøkonomien at man på alvor fikk øynene opp for dette.

Nå hadde man et tall på hvor mye prestasjonen kunne forbedres, hvilket også ble et signal om at man måtte holde et øye med

To Kjappe Til Toni

Når vi nå har testet ulike skomodeller med karbonfiberplate i mellomsålen, opplever vi at Nikes modeller har en klart mer spenstig følelse enn de øvrige modellene. Kan den følelsen, eller egenskapen, påvirke prestasjonen?

– Det tror jeg. Jeg får ofte spørsmål om hvilke sko man skal velge, og mitt svar har alltid vært at man skal velge den skoen som kjennes best på foten. Liker man følelsen av snert kan det ha en effekt rent mentalt som påvirker prestasjonen – en placeboeffekt. Det er en av utfordringene når man tester sko, man burde ha blindtester slik at man ikke vet hvilken sko det er man tester.

Ut ifra et etisk perspektiv – hva mener du personlig om prestasjonsfremmende sko?

– Jeg mener ikke at man skal ha denne typen sko på konkurranser, for det er ikke det løping handler om for meg. Prestasjonen skal ikke være avhengig av skoen, kun av løperen. Jeg liker ikke at man kan være raskere enn man egentlig er. Det som skal avgjøre er løperens fysikk, biomekanikk og den treningen løperen har gjennomført. Samtidig er ikke etikken svart-hvitt, det finnes alltids gråsoner. Vi har jo mange andre idretter der teknikken og materialet er avgjørende for eliten, så dette er helt klart et vanskelig spørsmål. Dessuten kan vi ikke gå tilbake til tiden før utviklingen, nå må vi bare forsøke å stipulere regler for at utviklingen ikke skal ta helt av.

GUIDE: KARBONFIBERSKO

utviklingen. Men siden mange resultat allerede var blitt satt i de nye skoene, gikk det ikke an å gå tilbake å forby dem.

– Nei, i stedet ble det gjort en rask avgjørelse om å bremse videre utvikling. Nå forsøker vi å teste sko uten mennesker i dem for å se om de har noen prestasjonsfremmende effekter. Lykkes vi med det skal man med en standardisert test kunne sette grenser for ulike mekaniske egenskaper. Tanken er at om skoen gir verdier over disse grensene, så blir skoen forbudt for eliten å konkurrere i.

Regelverket gjelder derimot kun eliten, hvilket innebærer at produsentene fortsatt kan utvikle sko som kan gi mosjonister fordeler.

– World Athletics kan jo aldri bestemme hva en mosjonist har på beina. Det kan helt klart bli et problem når en supermosjonist som kanskje har 2.30 på maraton helt plutselig løper mye raskere på grunn av skoene og i prinsipp kan nærme seg eliten. Hva gjør man da? Selvfølgelig er det fristende for produsentene å videreutvikle skoene, selv om de ikke blir godkjente for eliten.

Om en mosjonist har like stor nytte, eller til og med større nytte, av den nye skoteknologien, er fortsatt usikkert.

– Studiene som finnes er utført på raskere løpere, så jeg vet ikke. Men jeg tror at teknologien har stor effekt selv på løpere som er klart tregere enn eliten, og særlig på løpere rett bak eliten.

Toni mener at det ikke bare handler om skoene. Visse fysiologiske aspekter kan også bidra til forbedringen.

Stivheten som karbonfiberplaten gir under MTP-leddet i forfoten, gjør at vektarmen blir større. Ren biomekanisk er det en fordel, men bare hvis man har sterke leggmuskler. Så hvordan man kan nyttiggjøre seg den økte vektarmen begrenses av anatomien.

Hvordan man lander på foten virker derimot ikke å ha noen større betydning.

Tidligere trodde jeg at skoene skulle gi større effekt for forfotsløpere, men selv de som ruller over fra hælen får større hjelp av skoens egenskaper. Men for å kunne si noe sikkert om dette trengs flere studier der man i større grad ser på ulike løpere.

Man har heller ikke kunnet finne noen økt skaderisiko ved bruk av disse skoene.

Det er også et spørsmål som egentlig ikke er besvart. Rent intuitivt kan man tenke seg at en lang, stiv plate skulle kunne gi grobunn for skader på akilles og legger om man ikke er sterk nok, men det finnes foreløpig ingen studier som viser dette.

Derimot opplever mange eliteløpere at man får reduserte problemer med nettopp akillessener og legger, og at belastningen i stedet flyttes opp til lår og rumpe med de nye skoene. Men det store spørsmålet er hva det er som gjør at skoene gjør oss bedre. Toni mener at det meste tyder på at karbonfiberplaten er nøkkelen.

Fakta Om Toni Arndt

Toni Arndt kommer fra Australia og vokste opp i New Zealand, der han startet sin vitenskapelige karriere innen biologi. Interessen for biomekanikk og kroppens bevegelse kom når han jobbet som alpint-instruktør. I Köln skrev han doktoravhandling om asymmetrisk belastning på akillessenen. Takket være den svenske kona havnet Toni i Sverige på starten av 2000tallet. Der jobbet han i 15 år på Karolinska Institutet hvor han forsket på biomekanikk innen ortopedi. I dag er forsknings- og undervisningsarbeidet hans først og fremst idrettsrelatert. Selv driver han mest med langdistansesykling. I 2016 satte han svensk FKT av Sverige på langs. Han og to lagkamerater syklet de 210 milene på rett under 105 timer, det vil si drøyt fire døgn, med fem timers søvn totalt.

De Nye Reglene

Toni Arndt var en av granskerne av regelen som raskt ble besluttet for å bremse den utviklingen som hadde skutt fart siden 2016. Den nye regelen, som trådte i kraft 31. januar i år, regulerer dels høyden på mellomsålen og dels på hvilken måte stive plater, for eksempel karbonfiberplater, kan legges inn i mellomsålen.

Høyden på mellomsålen kontrolleres på to punkter, som befinner seg på 12 prosent og 75 prosent av skoens lengde fra hælkappens innside. Ingen av disse punktene kan være høyere enn 40 millimeter fra underlaget. Eventuelle harde plater, som hittil har vært laget av karbonfiber, kan ikke stables oppå hverandre i mellomsålen. Denne platen kan derimot være delt i to, men delene kan altså ikke overlappe hverandre.

Ifølge regelverket må skoen ha vært tilgjengelig på markedet for alle konsumenter i en angitt tidsperiode før den kan benyttes i konkurransesammenheng. Det innebærer altså at man ikke lenger kan konkurrere i prototyper.

– Den harde platen gjør at man ikke bøyer MTP-leddet i forfoten, og dermed sparer man energi. Samtidig forlenges vektarmen fra hælen til forfoten. Har man kraften som kreves for å kunne utnytte den økte vektarmen er det en fordel.

Vinkelen på selve karbonfiberplaten og den avrundede, oppovervinklede profilen på mellomsålen har også betydning.

Det gjør at man får en god overføring gjennom steget, hvilket trolig har betydning for skoens energibesparende egenskaper. Det er ikke det som gir prestasjonsforhøyingen, men det er nok viktig for at man skal kunne dra nytte av de andre komponentene fullt ut.

Når det gjelder energireturen, eller responsen, fra mellomsålen har derimot ikke forskningen noen klare svar, mener Toni. Nettopp kombinasjonen av en tykk mellomsåle og en stiv karbonfiberplate er antatt å være nøkkelen til prestasjonsforbedringen. Men nå lanseres flere nye karbonmodeller med en mer tradisjonell utforming og tynnere mellomsåle.

Jeg tror ikke det finnes noen bevis for at det må være kombinasjonen av tykk mellomsåle og en karbonfiberplate. Man kan øke vektarmen med platen selv i en tynnere mellomsåle. Men det er mange faktorer som samarbeider, så jeg kan ikke utelukke at kombinasjonen har en effekt.

Han mener at Nike, som startet hele utviklingen, synes å ha funnet en kombinasjon som løperne liker, hvilket forståelig nok også har betydning.

– Ja, og de kombinerer både mellomsåle, karbonfiberplate og geometrien på modellene som beviselig høyer prestasjonen for løperne.

Så hvor stor forbedring kan skoene gi totalt, og blir virkelig alle bedre av å løpe i dem?

– Studiene viser at skoene ikke gir samme effekt for alle løpere. I studien som viste fire prosents forbedret løpsøkonomi var det en variasjon mellom én og seks prosent blant løperne som deltok i studien. Andre studier viser samme spredning i resultat. Så alle får effekt, men noen mye mer enn andre.

“Som sprinter er føttene mine mitt instrument, og skoene er det viktigste restitusjons verktøyet jeg bruker. Når føttene mine kan hvile og komme i riktig posisjon, forbedres både min gange og holdning. Med GaitLine skoene får jeg den restitusjonen jeg trenger for å prestere både på og utenfor banen.”

Fra En Vinners Perspektiv

Som Erlend Loe skrev i romanen Naiv. Super: “Perspektiv burde være noe man kunne kjøpe og sette intravenøst.”

Fra en vinners perspektiv er en artikkelserie som tar for seg nettop vinnerens personlige opplevelse av løpet.