
5 minute read
TAKTISK OPPVISNING I OSTRAVA
Denne teksten gjengir Sindre Buraas’ opplevelse av 5000-meteren under U23-EM i 2011.
Det er en solfylt kveld i den tsjekkiske byen Ostrava, nordøst i Tsjekkia, på grensen til Polen. Datoen er 16. juli 2011, og klokken tikker mot 19:20. 25 blodtrimmede langdistanseløpere småtripper på startstreken, klare til å gjøre opp om europamesterskapet på 5000 meter i U23-klassen.
Alle deltagerne har gjennomført sine forberedelser med omhu. De fleste har vært på plass i Ostrava i flere dager og pyntet på toppformen. Unntaket er Sin- dre Buraas, som har klokkertro på sitt eget, særegne opplegg. To dager før han selv skal i ilden, bevitnet han Sondre Nordstad Moens gull på 10000 meter fra sofakroken i Oslo. Sindre avventet innreisen til Tsjekkia til kort tid før løpet.
Skrekkblandet fryd
Treningskameratene er underveis på sitt tredje år under Frank Evertsens vinger. Suksessen til Nordstad Moen gir trygghet og selvtillit på at treningsregimet skal gi avkastning også for Buraas.
På 5000 meter har Sindre tatt enorme steg, fra 14.30 til 14.00, deretter 13.41 og 13.28 kun én måned i forveien. Under et gateløp i februar løp han 28.40 uten nevneverdige forberedelser. Videre sto han for en høyst underkommunisert bragd under VM i terrengløp for senior i slutten av mars. Her deltok løperlegender som Geoffrey Kamworor (nåværende verdensrekordholder på halvmaraton) og Muktar Edris i juniorklassen. 22 år unge Sindre tok opp kampen med ”de store gutta”. På den største scenen kjempet han seg inn til 26. plass. I et løp fullstendig dominert av afrikanere, ble han tredje beste europeer. Bak ham på resultatlisten fi nnes blant annet en rekke meritterte løpere med tider under timen på halvmaraton.

Selvtilliten tar Sindre med seg inn på det ovale tartandekket. Selv om noen av konkurrentene har bedre personlig rekord, vet Sindre at han er blant favorittene. Han har nylig gått på en liten treningssmell i høyden i Sankt Moritz. Treningen er ikke absorbert som ønsket og han har vært noe sliten. Heldigvis har han fått positive indikasjoner på trening den seneste uken. Det er derfor med skrekkblandet fryd han entrer manesjen.
Geparden fra Hurdal
Kameraet glir over det heltente og nervøse feltet. De store løpsnasjonene har sendt sine beste menn. Norge er representert ved Lars Erik Malde og Sindre
Buraas. Sistnevnte er blant forhåndsfavorittene. Samtidig erkjenner hovedpersonen selv at en mesterskapsfi nale er svært vanskelig å predikere. Den kan utfolde seg på vis som krever ulike egenskaper. Vil det gå i rykk og napp?
Vil noen ta ansvar og holde en høy fart hele veien? Vil det bli lureløp med en knalltøff avslutning? Man må være forberedt på alt. Sindre Buraas vet at om man er godt trent, behersker man alle typer løp. Plan A er uansett å oversette Northug-taktikken til det ovale tartandekket: Løpe billigst mulig, sikre en god posisjon før oppløpet og vise konkurrentene ryggen på de siste meterne. Sindre Buraas er ikledd den røde singleten og blå tightsen den norske fansen ble kjent med på våre beste kvinner og menn tidlig på 2010-tallet. Puma-logoen er trykket på brystet. Selv minner atleten mer om en gepard: Aerodynamisk, langstrakt og langbeint. Enkelte løpere fl ørter med kameraet. Sindre stirrer ut i løse lufta, kvesser klørne, rister på potene, og psyker seg opp til jakten på mesterskapstittelen.
Stille før stormen Som vanlig er mange svært ivrige på gassen ut fra start. På første langside bremser dog farten i feltet påfallende og det kan virke som de møter en vegg av motvind. Første 200 meter passeres litt over 32 sekunder. Frekvensen er lav og det brukes svært lite energi. Opplegget minner mer om søndagstur enn høytid på den store friidrettsscenen. Lureløpet er i gang. Sindre er rolig som skjæra på tunet. Han ligger inne ved lista, som nummer
20 i rekken. 3:00-fart første kilometeren plager ham ikke nevneverdig. For det trente øyet er det som kunst å regne med så avslappet løping i denne hastigheten.
Ved 2000 meter har Hayle Ibrahimov fra Aserbajdsjan tatt over teten. Farten er likevel identisk og passeringen viser 6.00,07. For løpere på dette nivået er det foreløpig som en transportetappe å regne. Sindre er komfortabel med alle scenarier. Han hadde gått med på en knallhard åpning, men trives også med et lureløp.
Russiske Vyacheslav Shalamov jogger først over streken ved 3000 meter. Klokken viser nok en kilometer i 3:00fart. Med 9.00,89 går det naturligvis mot en svært hurtig avslutning. Sindre har analysert feltet på forhånd og vet han er blant de beste spurterne. Han har nylig løpt 1500 meter på 3.42 i et litt rotete løp. Per dags dato antar han derfor at han er i form til å løpe under 3.40. Det er det få – om noen – som matcher, og gir trygghet på at løpsutviklingen gagner ham. Foreløpig har han gjort en god taktisk opptreden. Inntil videre minner det vesentlig mer om en ordinær terskeløkt enn et stort internasjonalt mesterskap. Det er stille før stormen.
Frem til 4000 meter skrus farten opp til 2:50 min/km. Likevel, med passering på 11.50,37 er mange såpass komfortable at de ligger fi re–fem løpere i bredden. Med to runder igjen har feltet tilbakelagt en 66-runde (2:40 min/km). Lars Erik Malde er Norges desidert mest aktive innslag i TV-ruta. Sindre opptrer fremdeles anonymt.
Massefall og mål i sikte
Det sies at vinnere ikke venter til de får sjansen – de tar den. Med 700 meter til mål forserer Sindre plutselig feltet på bortre langside. Har tar seg forbi sju–åtte mann i ett jafs, og ligger plutselig i tredjeposisjon inne ved lista med 600 meter igjen. Farten er skrudd opp markant og det blir intensiv kamp om plassene. Belgieren Bashir Abdi (som for øvrig løp Tokyo Maraton i mars 2020 på imponerende 2:04:49) strever på halen av feltet. Han fristes til å ta snarveien på innsiden av lista, før han hopper inn igjen like bak Sindre med armene rett ut. Det blir fullstendig kaos, og han river med seg Lars Erik Malde og et par andre løpere i massefallet. Sindre ser seg kjapt over skulderen og puster lettet ut – han berget akkurat.
Da målstreken passeres for nest siste gang, leder nederlenderen Jesper van der Wielen an. Sindre ligger klistret på hjulet hans. Farten er så høy at de fem første løperne ligger på lang rekke. Sindre er fokusert på å rasjonere kreftene og unngå de tøffeste akselerasjonene. Han har enda ikke ligget vindutsatt, men utelukkende vanket på sparebluss i skyggene av de andre løperne.
Med 250 meter igjen setter briten Ross Millington inn en langspurt fra femteposisjon. Han er oppe på skulderen til nederlenderen 100 meter seinere. Frekvensen på stegene er som en trommevirvel. Pipestilkene i Sindres blå tights ser derimot ut til å være plombert av melkesyre. Hvert skyv er en kamp. Ansiktsuttrykket er tydelig preget av stundens alvor, men samtidig konsentrert og innbitt. Av blod en O2-snapper. I hjertet en hurdøling. Mellom ørene en vinnerskalle.
Med 110 meter igjen strekker Sindre ut sitt karakteristiske steg. Han føler det er armer og bein i alle retninger. Bildene understreker dette. Det produseres likevel enormt med energi i leng- deretning. Med 60 meter til målstreken når Sindre britens skulder. Sindre glir forbi og innser at han har full kontroll. Han krysser målstreken på særegent vis og feirer med å kaste den syltynne overarmen gjennom luften. Synet skremmer kanskje ikke i bokseringen, men imponerer nok de fleste med innsikt i løpssirkuset.

23,7 km/t 14.22,69 skaper ikke de store overskriftene i seg selv, men måten det ble gjennomført på minner om Northug i glansdagene. Selv tenker hovedpersonen at han vant på en strøken taktisk gjennomføring. Han har tilbakelagt den siste kilometeren på 2 minutter og 32 sekunder, noe som tilsvarer 23,7 km/t. Sisterunden ble løpt på småpene 55,5. De som er så heldige å oppleve denne farten til beins, vil kjenne igjen den sure bismaken av blod og smerte. Samtidig gir gleden han utstråler frysninger for enhver idrettsinteressert.
Sindre tripper på karakteristisk vis bort til ”den norske svingen” og får tak i et norsk flagg. Med flagget rundt skuldrene føler han på lettelse. Han har innfridd og overgått det som kunne forventes, og dermed også fulgt opp Sondre Nordstad Moens gull på 10 000 meter to dager i forveien. Lettelsen går hånd i hånd med pur glede. Det knipses minneverdige bilder, og utslitte konkurrenter strømmer til for å gratulere. Hurdals store sønn krones til langdistansekongen i Europas U-23-rike.
ØNSKER DU Å SE LØPET?
Gå til dailymotion.com og tast inn “5000m men Ostrava 2011” i søkefeltet på siden.

