Runner's World Norge 3/2020 by Runner's World Norge

2019 RUNNER’S WORLD

T RE N IN G DA NSK TEM PO

KOSTHOLD

PL A NTEBASERT PR E STASJON

TE STE T LØPE SEK K ER

RUNNERSWORLD.NO

GRØNN LØPING / TEST AV LØPESEKKER / DANSK TEMPOTRENING

GRØNN LOPING BÆREKRAFT i hvert steg! ∞ Skogens kraft ∞ Miljøbevisste løp ∞ Den skitne skoindustrien

NR 3 APRIL 2020

TIDSAM 5468-03

771893

817051

RETURUKE 19

KR 99

Baktroppforkjemper Bjørg Astrid Johannessen: – Alle kan klare en maraton!

Julie, jobber pĂĽ LĂśplabbet Majorstua Finn din nĂŚrmeste butikk pĂĽ loplabbet.no

5:B B [ B/RĹ´ 5: [ /RĹ´SODEEHWLQGG LQGG ODEEHWLQGG LQGG

VI I LÖPLABBET tar ikke lett på å anbefale sko, det er tross alt det vi brenner for. Vi vil vite hva slags løper du er, om treningsvanene dine, og om du har vært skadet. Vi tester deg på speilkasse og tredemølle for å se på på helheten - hva som skjer fra hoften og ned, og hvordan hele løpesteget ditt er - for å sikre at du får sko som er riktige til dine føtter. VI JOBBER KONTINUERLIG med å holde oss oppdatert på utstyr, trening, og skader for løpere på alle nivåer. Vi inngår ingen kompromisser på kvalitet - vårt skosortiment er nøye testet og vurdert for å tilby et optimalt utvalg til våre kunder. For deg betyr det mer enn bare et par nye løpesko. Det betyr trygg treningsglede.

LØPESKO KJØPER DU AV LØPERE

ØYEBLIKKET

Pura Vida! STEDET Nauyaca Waterfalls, Costa Rica. Dette majestetiske fossefallet er en av hovedattraksjonene i den sørlige regionen i Costa Rica. LØPEREN Runner’s World-blogger Abelone Lyng jakter på løpsopplevelsene litt utenom det vanlige. I februar løp hun det seks dager lange etappeløpet The Coastal Challenge Costa Rica; 230 kilometer og 10 000 høydemeter gjennom regnskog og jungel, forbi tropiske fossefall og langs noen av planetens vakreste strender. Les mer om Abelones eventyrlige reise i neste utgave. COSTA RICAS KLIMAKAMP Lokalbefolkningen i Costa Rica kaller seg selv Ticos og lever etter mottoet Pura Vida som betyr det enkle og det rene livet. De legger sin stolthet i å ta vare på naturen og artsmangfoldet i landet. Hele 25 prosent av landet er fredet, enten som nasjonalpark eller som naturreservat. Over 99 prosent av landets elektrisitet kommer fra fornybare kilder. Costa Rica har som mål å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. VERDT Å SJEKKE UT Costa Rica har hele seks aktive vulkaner og to av disse er relativt lett tilgjengelige fra landets hovedstad San José. Hvis du heller har lyst til å sveve igjennom frodig regnskog har Costa Rica mange zip line-baner som gir deg mulighet til å se regnskogen ovenfra. FOTOGRAFEN: Ian Corless, forfatter av boka Running Beyond og vert for den internasjonale sky- og ultra-podcasten Talk Ultra, reiser verden rundt og fotograferer ikoniske terrengløp. + visitcostarica.com thecoastalchallengecostarica.com

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

innhold

S TA R T 4 Øyeblikket Costa Rica 8 Leder Bærekraft 10 RW Sosial Løpere og det som skjer – her og nå. 16 Eliteløperen Henrik Ingebrigtsen. 18 RW-stafetten Alle løpere har sin historie. Denne etappen skrives av Thomas Stordalen.

O M S L AG E T Løper: Bjørg Astrid Johannesen Fotograf: Tonje Lien Wold

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

NUMMER 3 / APRIL 2020

R E P O R TA S J E

TRENING

20 Bjørg Astrid Johannessen Det er veien før målet som er selve turen for Bjørg Astrid.

58 Kropp Magens maskineri

24 Ann-Kristin Lien Tidligere jaktet hun pallplasseringer, nå jakter hun mestring og glede.

60 Trening Dansk tempoøkt til folket. 62 Lyng i lyngen Abelone Lyng tar deg med ut i terrenget.

30 Grønn løping Produkter som er pro miljøet.

SKRIBENTER

KO S T 34 Grønn løping Skobransjens mørke side mot lysere tider. 40 Grønn løping Løpene som tar miljøet på alvor, og de som ennå har en vei og gå. 46 Grønn løping Skogens helende kraft. 50 Testet: Løpesekker og vester til de lange turene.

REDAKSJON Sara Skarabot Pedersen (Ansvarlig redaktør) sara@runnersworld.no Tonje Lien Wold (Journalist) tonje.wold@runnersworld.no

64 Smart om mat Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft om plantebasert kost. 66 Idas løpemat Ida Bergsløkken presenterer brokkolisuppe med kikerter.

Marte Bjørgum Christer Wernhult

GRAFISK PRODUKSJON: Media Digital AS Dronningens gate 3, 0152 Oslo kontakt@mediadigital.no Tlf: 21 62 78 00

SPALTISTER Mathilde Arneberg Abelone Lyng Askild Vatnbakk Larsen Martin Kornelius Lager Silje Fjørtoft Ida Bergsløkken

RUNNER’S WORLD USA Bill Strickland (Editorial director) Erin Benner (Art director)

HEARST MAGAZINES INTERNATIONAL Simon Horne SVP/Managing Director Asia Pacific & Russia

MARKED OG ANNONSER Kent Gasmann Telefon: +47 938 13 879 kent@runnersworld.no NESTE UTGAVE Kommer ut i uke 19 ABONNEMENT Returadresse: Runner’s World c/o Media Digital AS Postboks 424, Sentrum 0103 OSLO Epost: rw@aboservice.no Telefon: 67 21 79 71 ADRESSE Runner’s World Nydalsveien 36a 0484 Oslo TRYKK V-TAB Vimmerby

Richard Bean Director of International Licensing and Business Development Kim St. Clair Bodden SVP/Editorial & Brand Director Chloe O’Brien Deputy Brands Director Shelley Meeks Executive Director, Content Services

RUNNER’S WORLD arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund, og som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40, e-post: pfu@presse.no

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

leder Kraft til å bære Ordet bærekraft defineres i første omgang som kraften til å bære eller tåle vekta av noe. Litt som i løping, hvor beina treffer underlaget med en vekt tilsvarende to til tre ganger egen kroppsvekt. Tenk for en bærekraft vi har, vi som løper mange kilometer i uka. Ordet er blitt tilnærma høyfrekvent i norsk språk de siste åra, men da med den litt andre definisjonen, hvor bærekraft symboliserer ei øvre grense for bruk av ressurser. Fortrinnsvis tenker vi på miljøet når dette ordet blir brukt. Men ressurser kan være så mangt. I denne utgaven møter vi Ann-Kristin Lien og Bjørg Astrid Johannessen, som begge er gode ambassadører for en fornuftig ressursbruk. Løping skal være påfyll, ikke tappende. Og hvordan du definerer ditt påfyll er opp til deg. Selvfølgelig finnes det konsensus rundt hva som er mer eller mindre riktig maratontrening, men det betyr ikke at du ikke kan løpe en maraton om du ikke har fulgt denne oppskrifta. Her er mbaktroppforkjemd per Bjørg Astrid forbilledlig:

“Ta det som en tur!” Opplevelsen det medbringer underveis er for stor til å ikke stille, og bruker man lang tid, betyr det først og fremst lenger tid til å nyte, ikke nødvendigvis ei dårlig sluttid. I denne utgaven forsøker vi også å dekke de mer utbredte assosiasjonene til ordet bærekraft. Sjøl om løping er langt ifra en klimaversting, så kan det være greit å være klar over løpeskoindustriens mindre grønne sider, og være bevisst på alt fra treningstøymateriale til hvilke løpsarrangører som ønsker det beste for miljøet. I tillegg har vi snakka med en miljøpsykolog som forteller oss om skogens nesten magiske evner. Det høres ut som noe som er for godt til å være sant, men jeg antar at du har merka det sjøl. Uten naturen ville vi løpere vært et mindre trivelig folkeslag, det er jeg sikker på. En undersøkelse Runner’s World gjorde på slutten av fjoråret, viser at brorparten av leserne våre legger treningsturene til terrenget, til tross for at de ﬂeste liker å konkurrere på de klassiske gateløpsdistansene. Konkurranser blir det lite av denne våren, men naturen er der, og den bærer ingen smitte, bare kraft. Jeg tipper mange i de siste ukene har prisa seg lykkelig over at de har løpinga og skogen. Hvordan hadde denne besynderlige, pandemiske hjemmekontorvåren vært om vi ikke hadde fått løpt? Det ville blitt tunge tak for humøret, husfreden og huet – den mentale bærekrafta. Sara Škarabot Pedersen Redaktør

«Hadde vi ikke

Av de grønnsakene vi kjøper, er dette prosentandelen vi spiser opp. Men vi tror at vi skal spise opp 94 prosent. Dette er tall fra en studie publisert i Recources, conservation and recycling.

Så mye lavere er risikoen, i prosent, for for tidlig død om du bytter ut en daglig porsjon rødt eller prosessert kjøtt med fisk, ifølge en studie gjort ved Harvard T.H Chan School of Public Health.

Så mange prosent av løperne som gjennomførte et 16 uker langt treningsprogram fram mot en maraton eller halvmaraton ble skadet eller syke.

Så mange prosent svarer at favorittdelen av et løp er målstreken, ifølge en undersøkelse gjort av Strava. Er du enig? Det er ikke Bjørg-Astrid. For henne er det veien før målet som gjelder. Les mer på side 20.

fått løpt denne våren, ville det blitt tunge tak for humøret, husfreden og huet – den mentale bærekrafta.»

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

Abonnentene som mottar denne utgaven, får den innpakket i plast. PLAST? Ro ned, det er en miljø-plast som heter I’m Green og som er en 100 prosent resirkulerbar folie laget av sukkerrør.

ROAD READY

FROM

UNSTEADY THE ADRENALINE GTS 20. GET MORE SUPPORT THAN EVER BEFORE WITH INTEGRATED GUIDERAILS® After 20 years of running forward, our legendary shoe shows no signs of slowing down. We’re celebrating its 20th edition with integrated GuideRails® Technology to keep you stable and to make sure you’re well-supported for the path ahead.

rw-nytt

SAMTIDIG PÅ Løpende klesvask Vi antar at husholdninger bestående av en eller flere løpere har en hyppigere frekvens på vaskemaskina enn andre. Vask av klær laget av syntetisk materiale bidrar til utslipp av mikroplast, og denne plasten kan inneholde stoffer som både er farlige for dyr, helsa og miljøet. Vaskeposene fra Guppyfriend anbefales av Fremtiden i våre hender. Den fanger opp mesteparten av plasten når du vasker fleecejakken og polyester-trøya di. Det beste rådet er selvsagt å være bevisst på hva treningstøyet ditt er laget av. Nedbrytbare materialer som ull, viskose, modal og andre materialer laget av cellulose fra for eksempel bjørk eller bambus er nedbrytbare alternativer, i tillegg til lin, hamp og økologisk bomull. Treningstøy i ull lukter heller ikke like ille, og kan brukes flere ganger før det vaskes.

Holdbart og slitesterkt Løping, turgåing og friluftsliv skal jo egentlig være enkelt og naturlig. Likevel vrimler det av kompletterende utstyr og produkter som skal gjøre naturopplevelsene bedre. De siste årene har vi sett at ﬂere og ﬂere sportsutstyrs- og klesprodusenter virkelig tar grep for å verne miljøet, og ikke bare i form av resirkulert materialer, men særlig også med tanke på holdbarhet og slitestyrke. På denne måten har treningsbransjen blitt en stor motsats til fast

fashion-industrien, hvor det handler om nye plagg ofte. Flere av produsentene i sportsverdenen lager produkter som varer, og som er testet og utviklet av mennesker som bedriver idretten plagget er ment for selv. Og kvalitet koster, så når du kjøper den vanntette turbuksa, eller den superdyre, ultralette løpejakka – så bør det holde med det ene produktet, nettopp fordi det skal vare i mange, mange år. Og det i seg selv er bedre for både kloden og lommeboka enn at du kjøper en litt rimeligere jakke i halvåret. Det er mange produsenter vi kunne trukket fram, som fortjener ros – eksempelvis norske Northern Playground og Devold, og svenske Haglöfs. Her er tre store som har en tydelig uttalt holdbarnhetstanke: Arc’teryx: Har to prinsipper: holdbarhet og teknisk ytelse. Og her ønsker de å være bransjens beste. Dette gjøres gjennom alt fra materialvalg, lokale produksjonssteder, minimering av avfall, reparasjonstilbud og etisk gransking av produksjon og materialer.

10 MARATON PÅ 10 DAGER

Kortfilmen Dave goes West handler om David som, uten særlig erfaring, prøver seg på ti maraton ti dager på rad gjennom Irland. Se filmen på runnersworld.no

HVORDAN TRENE NÅ? Alle vårløpene er avlyst. Vi har tipsene til hvordan du bør legge opp treningen fram mot høsten. Se runnersworld.no for råd.

MAKSIMAL INNSATS

Norrøna: Har en ambisjon om å bli ledende innen miljø- og samfunnsansvar i outdoor-industrien, og tilbyr produkter som møter de høyeste miljøkravene. 1 % av omsetningen doneres til miljøorgansiasjoner. Patagonia: Selskapets ønske om å redde planeten er gjeldende i hele produksjonskjeden, fra materialvalg til produksjonssted og donasjoner til miljøorganisasjoner. I fjor høst mottok de en pris fra FNs miljøprogram (UNEP) for bærekraftig entreprenørskap.

Selv maratonløpere kan ha godt av innslag av maksfart i treningen sin. Idrettsvitnskapsmann Askild Vatnbakk Larsen forteller hvorfor og hvordan på runnersworld.no.

NYTT FRA BLOGGERNE

Fra produksjonen av Arc’teryx’ jakke Alpha SV, oppdatert med Gore-Tex Pro, som kommer høsten 2020.

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

Bloggerne på runnersworld.no representerer alt fra baktroppen til eliten, fra OCR til orientering – og er alle fantastiske ambassadører for løpeglede. Sjekk nettsiden for deres siste oppdateringer.

rw-nytt

Plant et tre Organisasjonen Trees not tees samarbeider med løpsarrangører for å gi deltakerne muligheten til å plante et tre i stedet for å motta en t-skjorte de ikke kommer til å bruke. Hvor mange ﬁnisher-trøyer har du egentlig liggende i skapet? Og hvor mange av dem bruker du, egentlig? Noen trøyer er selvfølgelig mer nostalgiske enn andre, og noen er til og med svært behagelige. Men ﬂere hyllemeter med trøyer trenger vi ikke. Når en arrangør samarbeider med Trees not tees, kan deltakerne huke av for om de ønsker å motta trøya, eller “nei takk, plant et tre for meg i stedet.” Produksjonen av en bomullstrøye krever like mye vann som et menneske drikker i løpet av to og et halvt år, mens et tre fjerner karbondioksid fra lufta og fungerer som hjem for mange mindre arter. Et nydelig tiltak, spør du oss.

Sublimasjonstrykk og nedbrytbart materiale Trimtex FAST er en lett løpejakke for vårløping, med lite fotavtrykk. Fire forskjellige materialer er strategisk plassert for best mulig beskyttelse og ventilasjon. Ryggen består av et meget elastisk materiale for maksimal ventilasjon og bevegelsesfrihet. Brystpanelet og ermene er i et tettere og mer beskyttende mikroﬁber materiale. 90 prosent av denne jakken er produsert resirkulerte- og Bluesign-sertiﬁserte materialer, jakken er farget med sublimasjonstrykk samt produsert i Estland. Sublimasjonstrykk er den mest bærekraftige måten å fargelegge klær på – denne metoden krever ikke vann, bare varme. Veiledende pris er på 1299 kr. For mer info, se trimtex.no. Brooks Adrenaline GTS 20, altså den 20. utgaven av denne populære skoen, er en modell som passer best for de som trenger litt ekstra stabilitet og støtte. Skoen har en Guiderails som er integrert i mellomsålen som gjør den stabil. Mellomsålen består av to forskjellige mellomsålematerialer: BioMogo (som har en vesentlig kortere nedbrytningstid enn sammenlignbare materialer) og DNA Loft. Veiledende pris er på 1600 kroner. For mer info, se brooksrunning.com.

Mars var preget av ensom hjemmetrening, men heldigvis går det mot lysere tider. Følg og merk bildene dine med #runnersworldnor og @runnersworldnor for å dele og motta løpeinspirasjon.

@ida_ny85 Dagens time out. Enda en søndag med regn og vind, ekstra godt med en luftetur! Takknemlig for at “treningsenteret” mitt alltid er åpent – verdifull avkobling i en tid hvor mye ellers er usikkert

@mapijo Løping inne, typ hjemme. Førdi æ gjør som æ får beskjed om. Ta vare på hverandre i den hær tia og ikkje vær redd før å bruke hauet! #taansvar #nasjonaldugnad

@hakonurdal 40k longrun. Cruising the local trails. Urban trail running. Jeg er inne i mitt femte tiår. Det er markert med en matchende langtur.

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

THE PLANET IS OUR PROVING GROUND

#EARTHPROOF IS OUR STANDARD

J AY B I R D S P O R T. C O M

rw-shop

Nettbutikken for løpere På runnersworldshop.no finner du et utvalg relevante produkter for deg som er glad i løping. Utvalget varierer, og her ser du noen av det som ligger i shopen akkurat nå.

Lær mer om terrengteknikk Runner’s World lanserer nå kurs for løpere som ønsker å løpe effektivt og trygt på sti. Instruktør Askild Vatnbakk Larsen ønsker velkommen til en lærerik naturopplevelse. Tidligere i vinter har Runner’s World med Askild i bresjen holdt en rekke løpekvelder der innholdet har dreid seg rundt effektiv løpeteknikk og intensitetsstyring. Vi fortsetter å tilby disse kursene, men sper nå på med teknikk på stien i tillegg. Erfaren terrengløper som instruktør Terrengløping og fjelløping blir mer og mer populært, og mange løpere ønsker verktøy og input for å kunne løpe enda mer effektivt i variert og teknisk terreng.

Online løpecoach Trenger du hjelp til å strukturere treningen og nå målene dine, kan tett oppfølging og veiledning av en dyktig trener være gunstig, både med tanke på motivasjon, skadeforebygging og ikke minst progresjon. Nå kan du få online treningsveiledning som inkluderer tilpasset treningsprogram og tilgang til Runner’s World-treneren Martin Lager. Erfaren løpetrener Martin Lager kan tilby treningsprogram og oppfølging forankret i både teori og erfaringsbasert kunnskap gjennom ti år som trener. Han har bakgrunn fra idrettsbiologi på Idrettshøyskolen i tillegg til at han er trener i IK Tjalve og Performance Coach ved

– Terrengkursene blir en herlig kombinasjon av naturopplevelse i nærmarka og faglig påfyll, forteller Askild, som selv er en dyktig terrengultraløper. Nylig løp han inn til en 17. plass det 128 kilometer lange Transgrancanaria, og i fjor tok han bronse i NM terrengultra. Askild er utdannet ved Norges Idrettshøgskole med en mastergrad i biomekanikk og løping. Han skriver spalten “Idrettsvitenskaplig hjørne” i Runner’s World og jobber også selvstendig som løpecoach for privatpersoner og bedrifter. Begrenset antall plasser Det er begrenset med plasser på treningskveldene, så her er det førstemann til mølla. En kveld koster 199 kroner. Ønsker du å booke to kvelder samtidig koster det 298 (du sparer 100 kroner). Sjekk ut runnersworldshop.no for mer info og kommende arrangementsdatoer.

Magnat Center hvor han stort sett jobber med idrettsutøvere og utøvere med spesifikke utholdenhetsrelaterte målsettinger. Martin utfører også tester av Vo2 max og laktatterskel på Magnat sin testlab. Dette får du Ønsker du et eff ektivt men trygt program, anbefales online coaching gjennom Runner’s World hvor Martin følger deg på veien mot målene dine. Noen har personlige rekorder som skal slås, mens andre liker tryggheten ved å ha en sparringspartner og coach til å hjelpe seg på veien. • Tilpasset månedlig treningsprogram • Mulighet til å sende spørsmål til Martin, samt chatte en gang per uke. Sjekk ut runnersworldshop.no for mer informasjon og pris.

BLI MOTIVERT MED RUNNER’S WORLD Runner’s World er verdens største løpemagasin. I Norge gis magasinet ut med norsk innhold, skrevet av norske løpere. I Runner’s World Shop finner du gode tilbud på ulike abonnementspakker. Sjekk ut runnersworldshop.no for mer info og pris.

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

2020 markerer året for både EM i Paris og OL i Tokyo. I denne spalten følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte.

ge. Det er ingen store hull i samfunnet. USA blant annet, spesielt USA, de har noen hull. Helseforsikringen deres, for eksempel. Eller dobbeltmoralen: Når du er på butikken og noen er tre meter unna deg, sier de ”excuse me, excuse me”, men så kommer du ut på veien på et ﬂettefelt, da hytter de med ﬁngeren og tuter. Nå kommer jeg rett fra USA, så det sitter friskt i minnet. Men ja, hjemme er best. Norge er det beste landet, ferdig snakka. Hvem er du i vennegjengen?

Jeg er ofte han som kommer litt for seint og drar litt for tidlig. Hvordan ville vennene dine beskrevet deg?

Utadvendt, stor i kjeften, gavmild, kanskje? En som man kan snakke om alt med. Hvilken artist hørte du på i ungdommen som du er litt flau over i dag?

Da jeg var rundt 15 var jeg litt påvirka av populærmusikk, og det er jeg ikke på samme måte i dag. Men jeg er ikke ﬂau over det, for jeg tenker at det er normalt for ungdommer å la seg påvirke av omgangskretsen, men det var selvfølgelig mye vås. Da jeg var 18 var det mye Lady Gaga, hun er ikke den verste faktisk. Men det var mye annet møl. Ayo Technology – en sang jeg hørte på i 2009 (50 Cent feat. Justin Timberlake, red.anm). Uff, det er så vås! Men jeg hadde tre plater i bilen da jeg var 18: The Offspring, Green Day og en sånn Absolute Rock-plate. Det er jeg ganske stolt over i dag, det er nesten noe jeg kan høre på fortsatt. Hvilke tre ting er du takknemlig for?

Kona mi, ungene og at jeg har fått muligheten til å jobbe med hobbyen min – at det endte sånn. For jeg holdt jo på som en hobbyløper i starten, men at det har blitt min arbeidshverdag er jeg vanvittig takknemlig for. Å gå på jobb klokka åtte og komme hjem klokka ﬁre – det er ikke noe galt i det, men jeg er glad for at jeg kan utsette det til litt senere og nå gjøre det jeg synes er gøy. Eller, det er ikke gøy å trene alltid, men å satse alt mot et mål, det er kjempegøy. TIDLIGERE EUROPAMESTER Henrik Ingebrigtsen hadde en god sesong i fjor, med blant annet norsk rekord på 3000 meter – tross flere skader. Vi gleder oss til å se resultatene i 2020. Foto: Eivind Bye

Henrik Ingebrigtsen Disiplin på godt og vondt

Hvilken egenskap er du mest stolt av?

Disiplin, det tror jeg er nøkkelen til min suksess. Om det regner eller snør, jeg gjør det jeg skal uansett. Hele ungdomsskolen og videregående så trente jeg to ganger om dagen. Jeg sto opp 05.45 for å gå på treningsstudio, det var før vi hadde mølle hjemme. Så var det hjem og hive i seg frokost og komme to minutter for seint til skolen. Beskriv med ett ord følelsen du får etter en kanonbra økt.

Ett ord? Hm … Forhåpningsfull. Da føler du at du er klar til neste løp, du er på vei mot et veldig, veldig bra resultat. Det er ikke om å gjøre å løpe 10 x 1000 meter så fort du kan – det har ingen verdi. Det er mer hva det betyr, at du er i så god form at du gleder deg til neste konkurranse. Ja, det må bli forhåpningsfull. Jeg skulle gjerne hatt et bedre ordforråd, he he. Men «forhåpningsfull» dekker det greit.

Hva tenker du på når du våkner?

Jeg tenker på første økt. Hvilket land er favorittlandet ditt?

Norge. Norge er favorittlandet. Ikke på grunn av været, men fordi vi har det vanvittig bra, og alt er gjennomtenkt og alle er fornufti16

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

Hva kunne du ønske du var flinkere til?

Jeg er veldig dårlig til å stå av trening når jeg burde. Jeg pusher det litt for langt, tøyer strikken lenger enn jeg burde. Det er baksiden av disiplinen, som kan være både en god og en dårlig egenskap.

30. mai 2020

10KM

21KM

21KM walk

31KM

50KM

NORGES STØRSTE ULTRALØP

ecotrailoslo.com

80KM

Vi har sendt ut en verbal stafettpinne der vi oppfordrer løpere til å dele sin historie. Enten historien om hvordan du ble en løper, eller fortellingen om en løpsopplevelse som har satt spor. Denne etappen skrives av Thomas Stordalen, tidligere RW-spaltist som for bare syv år siden var så langt unna en løper man kan komme. I dag bruker han løpingen blant annet som mentalmedisin. Ønsker du å dele din historie eller løpsopplevelse? Send en mail til sara@runnersworld.no, da vel!

Hvem skulle trodd? Det er ganske morsomt å se tilbake på de siste syv årene av livet mitt. Hvem skulle trodd at jeg skulle bli en løper som nå har løpt over 20 maraton og 14 ultraløp?

Du ville garantert ha fått mye penger igjen hvis du satset pen-

ger på meg i januar 2013. Da veide jeg nesten 140 kilo, var på et forferdelig sted både fysisk og mentalt, og hadde vel nesten gitt opp livet. Det å løpe hadde jeg aldri likt, og selv om jeg ofte opp gjennom årene har spilt mye fotball, så var jeg alltid den som var treigest og hadde dårligst kondisjon. Løping var ikke min greie og det skulle det heller aldri bli. Den første turen

Men så er det gjerne sånn at livet noen ganger tar uventede vendinger. Med en kraftig vektnedgang de første tre månedene av 2013, begynte jeg også å løpe litt mer. Jeg syns fortsatt det var ganske tungt og jeg husker med grøss en av de første turene mine det året. Planen var vel å løpe 3–4 kilometer. Det var det vondeste og tøffeste jeg noen gang hadde gjort. Det føltes sånn der og da. Så ﬁkk jeg et tips om at jeg burde løpe Sentrumsløpet bare som en liten utfordring – den tok jeg. Nysgjerrig på smerten

Og for en fest det skulle bli i Oslos gater. Dette var mitt første møte med løpeglede. En nesten ubeskrivelig glede da jeg kom i mål. Dette ville jeg ha mer av. Da ble det selvsagt både en og to og tre maraton det året fra juni til oktober. Jeg var nå deﬁnitivt blitt hektet på løping og syns det var en form for aktivitet som ga meg mer og mer, spesielt jo lenger jeg løp. Jeg syns smerten som kom etter 30–40 kilometer på en maraton var spennende og noe jeg ble mer og mer nysgjerrig på. Demoner

Mental helse er også noe jeg brenner for ved siden av det å løpe. Jo mer jeg løp, desto mer ble jeg kjent med angsten min og de tunge, dype depresjonene. Løpingen og trening ble et rom for utvikling og håndtering av disse tunge og mørke tankene som ofte kom. Selvsagt skulle jeg bli med på ultraløpsbølgen, og etter mitt første ultraløp i 2014 ble jeg helt oppslukt av det å løpe langt. 18

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

Det å pushe mine egne fysiske og mentale grenser ble etter hvert noe jeg ønsket å gjøre omtrent på ukentlig basis. Fysisk aktivitet og mental helse henger så godt sammen og de siste årene har løpingen bare betydd mer og mer for meg når det kommer til å håndtere mine egne demoner. Gleden og målene

Det å gå ned 30 kilo gjorde jo også at løpingen gikk lettere, men gjennom min livsstilsendring måtte jeg også ta et voldsomt og opprørende oppgjør med fortiden min. Da var og er løpingen helt fantastisk å ha. Jeg har vist for meg selv og andre at man virkelig kan få mye ut av livet sitt med hardt arbeid, selvdisiplin, ydmykhet og glede. Jeg er stolt over at jeg i dag kan kalle meg en løper, for det var jeg deﬁnitivt ikke i gamle dager. I dag er løping like vanlig for meg som det å gå på jobb. Jeg løper stort sett hver eneste dag og er veldig målbevisst når jeg tar på meg løpeskoene. Gleden er selvsagt det viktigste og det jeg får igjen for løpingen, både mentalt og fysisk. Men jeg elsker også å sette meg mål, enten det er å løpe maraton på under tre timer eller å skulle gjøre et 100-milesløp på under 20 timer en gang i fremtiden. Jeg elsker å løpe!

«Jo mer jeg løp, desto mer ble jeg kjent med angsten min og de tunge, dype depresjonene.»

“JEG ER STOLT OVER at jeg i dag kan kalle meg en løper, for det var jeg definitivt ikke i gamle dager”, skriver Thomas Stordalen. Foto: privat

Løperlivet

Hold det ekte

Det har vært mange flotte løpsopplevelser de siste årene og vanskelig å trekke frem akkurat en da jeg har sett så mye spektakulært rundt omkring i verden. Men mitt første ultraløp i alpene i august 2014 står fortsatt sterkt i minnet. Runner’s World inviterte meg på turen ned dit sammen med Peak Performance og det var en langhelg jeg aldri kommer til å glemme. Fjellultraløp for en ultrarookie gikk som det måtte gå, men jeg fullførte som aller siste mann og fi kk en mottagelse nede i Zermatt som var en helt episk. Hundrevis av tilskuere som heiet. Et minne for livet. Jeg har forresten veldig mye å takke Runner’s World Norge for og ikke minst Eivind Bye som hadde sånn troen på meg og tok meg inn i varmen. Jeg begynte å blogge, fikk være med på løp, ulike arrangementer og ikke minst en helt utrolig fin treningsleir i Portugal på vårparten av 2015. Der fikk jeg venner for livet og opplevde virkelig det unike miljøet som er innen løping på tvers av landegrensene. Jeg har løpt i Afrika, Chile og Alpene og virkelig fått utfordret meg i både høyden og varmen. Takknemlig for at jeg kan og har en kropp som tåler alle mine eventyr med løpesko på.

Løping er så innmari enkelt og du trenger bare et par gode sko og litt lett tøy så er du i gang. Og det er veldig lett å få fremgang også, for det du legger ned av trening får du igjen med renter. Uansett hvor i verden du er, så kan du løpe. Du får masse frisk luft, det er bra for den mentale helsen og du treffer som regel bra folk på veien. Løping er blitt en veldig stor del av livet mitt og noe jeg kommer til å drive med helt til jeg sitter der på gamlehjemmet. Jeg har fortsatt mange spennende og heftige mål og drømmer som løper, og jeg kommer aldri til å gi meg før jeg har nådd akkurat de målene. Løping er for alle og det spiller ingen rolle hvor fort eller hvor langt du løper, så lenge du løper. Jeg heier på alle som daglig snører på seg løpeskoene for å gi til seg selv. Den aller beste starten på dagen får jeg når jeg løper. Det skal ikke mer enn en halvtime til, så kjenner du endorﬁnene komme. Jeg ser så frem til løpeåret 2020 og skal nyte, glede meg, pushe meg og ikke ta en eneste løpetur for gitt. Hold det ekte, folkens! APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

RUNNERâ&#x20AC;&#x2122;S WORLD APRIL 2020

VEIEN

FØRMÅLET 63 prosent av løpere har målstreken som sin favoritt i et løp. Bjørg Astrid Johannessen gruer seg til å krysse den. TEKST OG FOTO: TONJE LIEN WOLD

Jeg har mange ganger beundret

baktroppen, de som har det like vondt og samler like mye mot underveis, men holder ut lenger. Bjørg Astrid er en forkjemper for baktroppen og tar opp kampen med et stort smil og på lange distanser. Det var da hun kom til Fossum en maidag i 2016 og en funksjonær spurte «er du sikker på at du skal fortsette?» at Bjørg Astrid skjønte at EcoTrail 50 kilometer kunne og skulle gå. – Det var jo da jeg egentlig skjønte hvor gøy det kunne være, forteller hun med et smil.

opp til meg. Og når jeg kommer i mål, så er det kun min prestasjon. Da er det ikke hverken den fancy sykkelen eller ﬂuor under skia, det er bare jeg som har fått det til. Og det var da det begynte å bli gøy. Fra plikt til gøy

Fra å knyte på seg nye løpesko til å feste

startnumre på t-skjorter kveldene før nye opplevelser. Det er lett å la seg rive med på bølgen av prestasjonslyst som følger med løping, og Bjørg Astrid stilte til start i KK-mila i 2011 hvor målet fort ble å perse på mila. Da løp hun på rundt 68 minutter og bestemte at neste gang skulle det gå på under 60. Så ble det under 55 min og så økte distansen

Tur

Alltid på tur. Barndommen i Hallingdal ga mange muligheter med føttene som transportmiddel, om det var til og fra steder eller på lange gåturer. Og alltid med Kvikk Lunsj i sekken. Etter andremann Jacob ble født i 2010 ville Bjørg Astrid komme i gang med treningen og savnet det å være på tur. Slik ble løping idretten i seg selv og ikke biaktiviteten til langrenn, fotball eller håndball. – Og jeg tror jeg liker det fordi det er så ... Hun tenker over ordene, hvordan man skal forklare denne ganske udeﬁnerbare følelsen. – Ja, det er på en måte ... enkelt, men så ærlig da, å være ute og løpe. At det går så fort beina bærer meg, det er bare

PLANENE FREMOVER er å nok en gang nyte EcoTrail 50 km i mai, Oslo maraton i september med påfølgende 10 kilometer, og EcoTrail 80 km i mai 2021.

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

til halvmaraton, men så forsvant engasjementet for de stereotypiske personlige rekordene. – De kortere løpene handler mye om å løpe fortest mulig, og det fant jeg ikke så mye glede i, forteller Bjørg Astrid. Hun sier i ettertid at perioden rundt 2012 til 2015 ble mer preget av pliktløping enn at det virkelig ga henne noe. Og sånn startet drømmen om EcoTrail.

koser seg med, som er nødvendig for å få den ønskede følelsen av mestring og glede. Det skal ikke vært lett, men det betyr ikke at det ikke kan være gøy. Maratondistansen

Når mamma tviler

Bjørg Astrid sier selv hun ikke var godt nok trent for å løpe så langt og komme seg greit gjennom EcoTrail 45 kilometer (som ved gjennomføring, for de som husker, viste seg å være 47 km). Hun kaller det litt galskap etter kun å ha deltatt på én halvmaraton og kun hatt noen få treningsturer på samme lengden. Den ene var på 25 kilometer med tilhørende utmattelse i etterkant, og den andre var på rundt 30 en tre ukers tid før løpet. – Da lå jeg i fosterstilling på stuegulvet noen timer etterpå, ler hun. – Og så var det da den 47-kilometeren i Oslo. Likevel følte hun seg ganske trygg på at dette skulle gå, og langt tryggere enn hva hun skjønte moren var. Det er med et lurt smil at Bjørg Astrid forteller om denne gangen som skiller seg fra hvordan hun hjemmefra har vært vant til at foreldrene har støttet opp om mer eller mindre realistiske drømmer, alltid hatt tro på at hun skal få til det hun vil. – Den gangen skjønte jeg på mamma at hun ikke trodde jeg kom til å klare det, og det er kanskje den eneste gangen i livet jeg har opplevd at hun ikke hadde helt troa.

– JEG BRENNER litt for det der, at flere godt kunne tatt seg en Kvikk Lunsj på maraton og blitt med – nå går jo så mange glipp av den følelsen. Og ja, det tar det lenger tid, men for meg er det jo det som er det morsomme ved det – at man er ute såpass lenge.

«Jeg tror det er mange som går glipp av disse gode opplevelsene fordi de ikke helt tør å begi seg ut på det.»

Fortsette

Funksjonæren kom med suppe og cola til en svimmel og uvel Bjørg Astrid som etter omtrent tre mil måtte sette seg. «Er du sikker på at du skal fortsette?» Men det var jo nettopp det hun var. Hun hadde både lyst og skjønte at ville gå. Dessuten ville hun være mye nærmere t-baner og andre metoder som ville gjøre det lett å komme seg til Oslo sentrum dersom hun senere ville bryte. – Da var det ikke så farlig lenger, sier Bjørg Astrid om følelsen av å skjønne at det faktisk er mulig. – Assa det var så moro! smiler hun. – Og de siste kilometerne da som er helt grusomme langs asfalten inn til byen, det var så gøy. Og jeg tror det er den følelsen som har gjort at jeg bare har måttet løpe EcoTrail hvert år etterpå. Sorgen

Stemmen som forteller om både høye topper og lave daler er varm og vennlig, 22

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

og det er uunngåelig å føle at du kjenner Bjørg Astrid godt og har gjort det lenge. Hvor lett hun er å snakke med, hvor lett hun bryr seg, og dette engasjementet hun har for det hun kaller det enkle ved løpingen – at det er en tur og at turen er målet. – Jeg er alltid lei meg når jeg løper i mål, sier hun rolig. – For meg er det litt sånn «å nei, nå er det over». Under Ecotrail i fjor hadde jeg en kjempeﬁn tur selv om jeg jo brukte lang tid og var blant de aller, aller siste i mål. Jeg hadde det grusomt mange ganger underveis, men da jeg kom til Aker Brygge og skjønte at nå er det bare herfra og bort til Salt igjen, så kom sorgen over at det var over. Der en undersøkelse Strava har gjort viste at 63 prosent gledet seg mest til målstreken så er den også synonymt med at turen er over. Og det er turen og smerten som oppstår som Bjørg Astrid

Det tok fem år med Oslo halvmaraton før hun stilte til start på heldistansen. – Terskelen for meg å løpe maraton var mye, mye høyere enn å løpe EcoTrail så jeg løp jo 50 kilometer før jeg turte å prøve meg på maratondistansen, ler hun. Hun pleide å se på og beundre helmaratondeltakerne før starten til halvmaraton gikk. I gateløp er man mye mer synlig og mye mindre på tur enn opplevelsene hennes med EcoTrail, og første gang hun stilte til start hadde hun en periode på runde to hvor hun tenkte at dette faktisk ikke er noe gøy. – Det var første gangen jeg tenkte at dette tør jeg ikke, sier hun ærlig. – Ja, da følte jeg meg dum, ja. Da sa jeg til meg sjøl, «hva er det du innbiller deg?». På runde én heier løypevaktene og det er liv i løypa; på runde to har de tatt pause. Hun måtte gå noen runder med seg selv og lurte på om hun skulle tørre å fortsette helt til mål. Skulle hun tørre å fortsette med dette maratonstartnummeret på seg når hun ble omgitt av halvmaratonløpere og alle skjønner at hun ikke er en av dem. – Den var litt tøff, sier hun. – Men så har jeg nok litt vanskelig for å gi meg når jeg først har starta på noe, og jeg hadde jo veldig lyst på en maratonmedalje da. Den mangla jo, ler Bjørg Astrid. Perspektiv

Alt er mulig, men ikke nødvendigvis samtidig. Bjørg Astrid prioriterer løping, men fletter den inn i familielivet i Drøbak eller om bord seilbåten deres. På tur hører hun helst på ingenting, men noen ganger på podkaster. De ulike løpepodkastene forteller henne at treningsopplegget hennes ikke er optimalt for å løpe en maraton. – Da tenker jeg at det sikkert er sant om du skal løpe på under ﬁre timer, men det er jo ikke nødvendig for å fullføre en maraton og synes det er kjempegøy, sier hun entusiastisk. – Og da skremmer man bort mange fra å prøve da. Treningsprogrammet hennes baserer seg på hva dagsformen sier og tiden gjør mulig. Det er kos og frihet, også for tankene. – Når jeg får løpt en tur blir det alltid litt roligere innvendig etterpå. Så det er jo en slags, ja, en form for Sobril med joggesko.

«Jeg er alltid lei meg når jeg løper i mål.»

Styrke

Et annet type løp

Kvikk Lunsj

Løping har gitt henne mye styrke, men det har også gitt henne troen på den. At når det røyner på som verst så tåler hun alltid litt til. De siste årene har tidvis vært utfordrende for familien med en syk datter, og før jul gikk hun selv skikkelig ned for telling. – Vilde har vært dårlig og så har jeg kanskje ikke tatt helt vare på meg sjøl, sier hun ærlig. – Jeg var så dårlig før jul at jeg var helt sikker på at jeg hadde fått både Alzheimers og hjertetrøbbel, for jeg hadde så vondt i brystet, og ble plutselig så glemsk. Hun husket ikke koden på hverken dørlås hjemme eller bankkortet på butikken, og ikke hvorfor hun var på butikken i det hele tatt. – Jeg hadde kanskje ikke tatt inn over meg at sånn var livet blitt. Så jeg går liksom og venter på at det skal gå over hele tida, også gjør det ikke det. Så plutselig sa kroppen litt stopp. Forskjellen på dette og EcoTrail er at når hun starter det løpet på formiddagen, så vet hun at hun i løpet av kvelden er i mål. Livet utenom har ikke like tydelige rammer for start og slutt, men heldigvis er det turen i seg selv, og ikke målgangen, Bjørg Astrid har spesialisert seg på.

Det store spørsmålet før, etter og nesten under en maraton handler om tid. Tid og fart. Sånn er det ikke på startstreken før EcoTrail eller Birken. – Det er ingen som står der på start og spør deg hva persen din er på fem mil, ler Bjørg Astrid. Da snakker de heller om løypa, tidligere deltakelse, hvor gøy det er. Og der kramper eller magevondt kan ødelegge et perseløp, tenker Bjørg Astrid annerledes. – For meg er det nesten motsatt, sier hun lattermildt. – Det er nesten som enda en ting å putte på mestringsfølelsen. Det gjør det nesten bare enda bedre å kunne se tilbake på det at man kom seg igjennom det òg – klare å mestre smerten. Hun er så ærlig og tøff når hun deler, men deﬁnerer seg ikke nødvendigvis s,om hverken sterk eller modig. – Jeg er nok sterkere i disse beina mine enn det jeg er i psyken, forteller hun. – Bortsett fra når det kommer til den troa på at det er alltid er mulig å klare litt til. Den føler jeg meg ganske trygg på, men jeg er god på å bekymre meg, spesielt for barna mine. Så da er løping det som gjør at jeg får litt balanse på å få roa ned aktiviteten i toppen.

Bortsett fra den ene gangen på Fossum, er det sjeldent Bjørg Astrid stopper, men hun tar seg de gåperiodene som kreves for at hun har det gøy på maratontur, og da er sekken med Kvikk Lunsj fast inventar, selv på Oslo maraton. – Det er ﬂere sider ved løping enn bare prestasjon og tider og treningsprogram, sier hun. – Og så liker jeg den siden òg. Jeg vil ikke ha det bort, for det er en viktig del av hva løping er, men jeg tror det er mange som går glipp av disse gode opplevelsene fordi de ikke helt tør å begi seg ut på det. Hun har skjønt at hun går glipp av veldig mange ting hvis hun ikke tør, så da har hun begitt seg ut på løp og turer som det ikke var gitt at hun skulle klare, sånn som da moren ikke trodde det var mulig. – Jeg tror jo at alle kan klare en maraton. Om det betyr at jeg må ta meg de der Kvikk Lunsj-gåpausene mine så gjør jo ikke det noe, sier hun overbevist. – Jeg brenner litt for det der, at ﬂere godt kunne tatt seg en Kvikk Lunsj på maraton og blitt med – nå går jo så mange glipp av den følelsen. Og ja, det tar det lenger tid, men for meg er det jo det som er det morsomme ved det – at man er ute såpass lenge. APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

HVILEPULS: Den tidligere supermosjonisten Ann-Kristin jaget pallplasseringer. I dag mener hun at aktivitet skal vĂŚre et sted for frihet og avkobling.

RUNNERâ&#x20AC;&#x2122;S WORLD APRIL 2020

PRESTASJONSJAGET Ann-Kristin Lien (40) jaktet pallplasseringer. Med skader og operasjoner oppsto nye verdier. Nå jakter hun kun mestring og glede. T E K S T: M A R T E B J Ø R G U M F O T O : P R I V AT

– Prestasjonsjaget har kommet fullstendig ut av proporsjoner. Det blir for drøyt når mosjonister sutrer for en hamstring som er i ulaget når det er ni måneder igjen til sesongens mål, mener Ann-Kristin. Stjørdalskvinnen har ikke alltid tenkt slik. Hun har vært supermosjonist selv, og en gang i tiden handlet det meste om å oppnå pallplasseringer. Hun var en «prestasjonsjeger» som skulle klare alt selv. Til nå har hun deltatt på Norseman, NM langdistansetriatlon, Jotunheimen rundt, AXTRI x 3, HortenMoss, 10K Open Water, diverse terrengsykkelritt, motbakkeløp og over 10 triatloner. Ann-Kristin mener at treningsmengden til supermosjonister ligger tett opp mot mengden til fulltidsutøverne. – Å investere i trening mener jeg i utgangspunktet er positivt, men supermosjonisten er ofte ikke forunt kun å ha konkurranser som prestasjonsarena. Som regel er det jobb og familie som også forventer resultater. Det er den totale belastningen i livet som teller, ikke bare treningen. Da kan lyset fort bli brent i begge ender.

Alenemor på småbruk

Før Ann-Kristin begynte aktivt med trening og konkurranser, drev hun et småbruk på Lånke fra 2003 til 2010. Hun var alene med barna på da to og fi re år, en hund og fi re geiter. Livet var godt å leve, men fysisk tungt. – Jeg satt knapt i løpet av en dag. Det var gamle hus, vedhogging, dårlige veier og mange beiter å gjerde inn samtidig som jeg tok meg av barna alene. Når jeg ikke jobbet på småbruket, var jeg ute i skog og fjell, både til bens, på ski og sykkel. Tanken slo henne ikke en eneste gang at det var trening hun holdt på med, selv om hun kunne vært med på en triatlon så godt trent som hun var. – I senere tid hadde jeg nok logget det meste som trening i en eller annen treningsapp. Det var først da Ann-Kristin ble kjent med noen i Trondheim Triatlonklubb at hun begynte å definere sin fysiske aktivitet på gården som trening. – Jeg ble raskt hektet og skjønte at lange konkurranser passet meg bra, både fysisk og mentalt. Tidlig kom tanken: «hvor god kan jeg bli?»

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

Drømte om pallplasseringer

Skader og nye verdier

Fra da av kjente Ann-Kristin gradvis på prestasjonsjaget som snek seg med på svømmetreninger og sykkelturer. I treningsmiljøet var det flere av de mer erfarne som kommenterte at hun hadde talent for utholdenhet, og hun la stort press på seg selv. – Jeg har alltid hatt en stor aktivitetskapasitet. Da jeg først fikk smaken på triatlon, kom jeg opp i et høyt antall treningstimer per år. Til min forbauselse klatret jeg høyt på resultatlisten, og ett år ble jeg til og med sponset med alt av utstyr. Kroppen responderte godt på trening, og Ann-Kristin fikk betalt i form av stadig å bli mer utholdende. Hun begynte å drømme om pallplasseringer. De første konkurransene handlet kun om å reise på eventyr, treffe folk og bare ha det gøy, påpeker hun. – Men etter hvert ble hver eneste treningsøkt gjennomført kun med tanke på en god plassering i neste års konkurranse.

Ann-Kristin trente hver dag og kroppen var sterk og smidig. Sommeren 2013 fikk hun plutselige smerter i bekkenet under løpeøkter. Smertene forverret seg og etter hvert ble det vanskelig å fungere både på jobb og hjemme. – Det var ikke på grunn av overbelastning jeg ble skadet. Jeg måtte ufrivillig slutte å løpe på grunn av smertene, så sluttet jeg også å sykle og svømme for å se om kroppen ble bedre. I denne perioden forsvant mye av det fritida hadde dreid seg om tidligere. Spretne ben over fjellsidene og sterke lår pumpende på sykkelen. Alt fikk brått en slutt. Ann-Kristin ble sittende i sofaen i seks måneder. Uten at hun enda forsto det selv, var dette starten på et nytt tankesett. Pausen fra treningen og konkurransene fikk henne til å innse hva det hele dreier seg om. – De gangene jeg møtte treningsvenner, leste innlegg om konkurranser på Facebook eller andre steder, ble jeg

nærmest uvel av det stadige fokuset på prestasjon. Fra sofakroken med strikketøyet i fanget ﬁkk hun tid til å reﬂektere. Prestasjonskjøret gir skylapper, tenkte Ann-Kristin. – Vi glemmer hvorfor vi egentlig holder på med dette som i utgangspunktet bare er gøy. Vi legger et umenneskelig press på oss selv og evaluerer og dømmer ut fra hvor raskt det går. Det er mulig at jeg hadde vært på prestasjonskjøret enda om jeg hadde hatt en funksjonell kropp, mener hun. Tusenkunstner i tilpasning

Ann-Kristin har nå vært skadet i bekkenet i sju år og nylig opererte hun bort halebeinet. Bekkenet blir stadig mer smertefullt, og hun står på morﬁ n døgnet rundt. – Legene sier at sjansen for invalidisering er stor. Det har kommet til et punkt der vi må bestemme om jeg skal gjennom omfattende operasjon for å stive av hele bekkenet. Utfallet er usikkert.

«De genuine opplevelsene med mennesker og naturen fordrer at du er fullt til stede i sinnet ditt. Kanskje vi kan bli flinkere til å prestere innover?»

NYE INTERESSER: Etter skaden fant Ann-Kristin glede i nye aktiviteter som kajakk, telt- og toppturer, men treningen holdes fortsatt ved like. Her er hun på treningssamling på Gran Canarias høyeste topp, Pico, under en treningssamling i 2018.

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

Fra å jage etter pallplasseringer til å finne gleden i en enkel ski-økt. Ann-Kristin måtte brått lære og ta en dag av gangen og finne frem sin kreative side. Smertene har tvunget henne til å bli en tusenkunstner i tilpasning. – I ett år kunne jeg ikke gjøre annen aktivitet enn å svømme ved å dra meg fram etter armene og låse av underkroppen. I stedet for å tenke på det jeg ikke får til å gjøre, så gjelder det å sette pris på og finne gleden ved det jeg kan gjøre. Tidligere var det dokumentering av de beste prestasjonene som gjaldt. «Det som ikke er på Strava, har ikke skjedd»

Ann-Kristin påpeker at vi i dag har verden med oss i lommen uansett hvor vi er. – Behovet for å vise andre hva man gjør og få bekreftende tilbakemeldinger fra andre, er iboende hos alle mennesker. Treningsturer, utstyr og konkurranser deles hyppig i sosiale media. Jeg er selv dårlig på å bruke sosiale medier, men har hatt et «av og på»-forhold til Strava, sier Ann-Kristin. Hun forklarer at Strava er et sosialt treningsnettverk, en app, som først og fremst brukes til å spore sykling og løpeøvelser, ved hjelp av GPS-data. – En godt befestet setning er: «det som ikke er på Strava, har ikke skjedd!» Ann-Kristin innrømmer at hun fortsatt liker tanken på å få «kroner». Det vil si at man sykler eller løper raskere enn alle andre som har syklet eller løpt samme segment eller strekning. Hun dro gjerne ut på treningsturer med et spesielt segment i hodet som hun enda ikke hadde fått «kronen» på. – Og med tanken på at det her segmentet, det skal jeg vinne, ja da klarte jeg å holde motivasjonen oppe til å sykle hele intervallet. Og så er det slik at alle andre på Strava får se dine prestasjoner, og folk får beskjed om du stakk av gårde med deres «krone». Faren med Strava, er om du blir for opptatt av å koble det opp mot prestasjon, det er så veldig målbart. Det blir slitsomt om du alltid skal være en bedre utgave av deg selv i morgen enn du var i dag. Å perse på hver eneste økt. Ann-Kristin mener at hver og en må ﬁnne ut hva som passer for seg, men om man merker at man nærmest får et tvangsmessig forhold til å poste på so-

ANN-KRISTIN LIEN fra Stjørdal forteller om sin opplevelse av prestasjonsjaget i treningsmiljøet. Kroppen sa stopp og Ann-Kristin måtte finne seg nye verdier. Å bli best var ikke lenger like viktig som før.

siale medier og i treningsapper, så bør varselklokkene ringe. Prestasjon spiller ingen rolle lenger

Kanskje var det skadene i bekkenet som tvang frem nye verdier og nye strategier for å holde seg i form på. Kanskje var det naturopplevelsene, vennskapene eller aha-opplevelsene med at det ikke alltid handler om å bli best. Ann-Kristin mener det er en kombinasjon. Det beste hun vet er å trene sammen med venner, kjenne jorda under beina, le og mestre i fellesskap og trille av gårde på raceren en varm sommerdag. – Min største motivasjon for trening de siste årene har vært å være i såpass god form at jeg kan sykle lange turer på raceren om sommeren samt å kunne reise på sykkeltrening til Spania om vinteren. Ann-Kristin mener at det er ikke mange som husker den pallplasseringen, men solnedgangen, klemmen og latteren er enkel å gjenkalle. – Om den eneste motivasjonen for aktivitet er prestasjon, så mener jeg man er langs en vei som stadig blir trangere. Du blir sneversynt. Dersom målet er et livslangt liv i aktivitet, så bør gleden være altover-

«Om man merker at man nærmest får et tvangsmessig forhold til å poste på sosiale medier og i treningsapper, så bør varselklokkene ringe.»

skyggende. Aktiviteten skal være et sted for frihet og avkobling. Det viser seg at det er ikke treningsøkten i seg selv som er mest verdifull for meg. Prestasjonen er nå å klare det jeg klarer, ikke å få en gullmedalje. Kosetur uten prestasjonsjag

I dag er Ann-Kristin i såpass form at hun klarer å sykle, og for å feire det, reiser hun ned til Gran Canaria for å sykle i fjellene slik hun har gjort mange år tidligere. – Denne gangen vil ikke bakkene angripes med tanke om effekt på neste sesongs resultater. Jeg reiser med bestevenninna mi og vi skal kose oss med å være på oppdagelsesreise, le og mestre sammen. Tidligere var Ann-Kristin redd for at vanlige ferier ødela formen, siden hun da ikke ﬁkk inn alle treningsøktene i treningsplanen. – I dag vet jeg at det er reinspikka tull! Jeg har blitt mer ydmyk for de opplevelsene jeg får, og også funnet glede i andre friluftslivsaktiviteter som kajakk og teltturer. Jeg tenker at de genuine opplevelsene med mennesker og naturen fordrer at du er fullt til stede i sinnet ditt. Kanskje vi kan bli ﬂinkere til å prestere innover? APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

i er løpere. Vi elsker naturen. Spørreundersøkelser som Runner’s World har gjort viser at selv om 10-kilometer og halvmaraton er de distansene leserne våre foretrekker å delta på, så trener de aller ﬂeste av oss likevel i terrenget. Vi foretrekker det grønne fremfor det grå. Og vi tenker kanskje at vi, som bedriver den enkleste idretten av alle, vi etterlater oss ikke noe videre stort klimaavtrykk. Idretten vår krever jo kun et par sko. Ett par. Eller to? Eller, hvor mange har du egentlig stående i gangen? Og ja, man kan bli matt og oppgitt av de overveldende mange tingene man må passe på for å handle og leve miljøvennlig. Den ene dagen leser man at dette er det nye som kan redde verden, for så å få det kraftig motbevist dagen etter. Mange trender, også innen løpeverdenen, har brent seg på dette. Men, vi ser at den stadig økende bevisstheten monner. Mange løpsarrangører har gått fra å “grønnvaske” seg med overﬂadiske grønne tiltak, til å iverksette tiltak som faktisk utgjør en forskjell. Bla videre for å lese mer om grønne løp, bærekraftige produkter, skoindustriens mørke side og – ikke minst – hvor fantastisk naturen er. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

I HVERT STEG

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

Produkter som er pro miljøet Reparer, ikke kast

Denne våren tar Johaug et steg i

riktig retning hva gjelder bærekraft og miljø, og lanserer en ny og bærekraftig kolleksjon: Wonderful Waste. Kolleksjonen er laget av overskuddsmateriale fra produksjon som ellers ikke ville blitt brukt. «Vi er langt ifra perfekte, men ønsker hele tiden å forbedre oss, og minimere vårt fotavtrykk», skriver johaug. Wonderful Waste er web exclusive og kommer kun i et fåtall per farge. Kolleksjonen er sammensatt av 100 prosent myk merinoull og pustende mesh. Plaggene passer derfor perfekt til trening, eller en sporty hverdagsstil. Pannebånd: 499 kr, Ulltrøye: 999 kr. For mer info, se johaug.com

Vond lukt i skoene? Ikke kast dem.

Smart, trygt og effektivt. Remodeez fjerner – ikke bare maskerer – vond lukt fra skoene dine. Måten produktet fungerer på, er ved å absorbere den vonde lukten, ikke fjerne den med giftige kjemikalier. Remodeez er laget av aktivt kull utvunnet fra kokosnøtt-fiber. Porene fungerer som en svamp og absorberer lukt fra organiske komponenter, som i skoene, gymbagen, kjøleskapet. Kokosnøtt er kjent for å være det mest effektive materialet for karbonfiltrering, i motsetning til vanlig kull, som verken er fornybart eller særlig miljøvennlig.

jøvennlig materiale», skriver Casall. Produktene er laget i et bredt utvalg av fornybare råvarer som bambus, risskall, halm, tre og jordbruksavfall. I tillegg er alle produktene resirkulerbare. For mer info, se casall.com

Veiledende pris på Remodeez luktog fuktfjerner er 129 kroner. For mer info, se getvital.no Er den vanntette jakken ikke vanntett lenger? Ikke kast den.

Det finnes vaskemiddel som gjenoppretter og beskytter de vannavvisende egenskapene i stoffet. Et eksempel på dette er produktene fra Nikwax, som tibyr alt fra vaskemiddel til impregneringssprayer. Veiledende pris på vaskemiddet, er 99 kr. Bambustrening

Sommeren 2020 lanserer Casall Bamboo Home Training Tools – utstyr produsert i bambusmateriale. Til tross for at det er en plante, er bambus veldig sterkt, holdbart og fleksibelt. I dag finns det mange naturlige måter å benytte bambus på, som en signatur for bærekraftig materialvalg i kombinasjon med dekor. «Den vakre estetikken er et stort pluss, som forhåpentligvis kan overbevise flere om å velge mil30

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

Ull slår aldri feil Ulvang Training er treningsklær og

ullundertøy i ett. Kolleksjonen er designet for høy intensitet, laget av myk merinoull av høyeste kvalitet. Strategisk plasserte meshfelter sikrer enda bedre temperaturregulering og fukttransport. Training Tights Light, kr 999 kr; Training Racerback 699 kr; Training Short Sleve 799 kr. For mer info, se ulvang.no

Training Wool Summer T-shirt fra Dæhlie er en tynnere baselayer i ullblanding for trening i alle temperaturer. Strategisk plasserte meshpaneler gir best mulig ventilasjon. Flate sømmer og svært fin ullkvalitet gir optimal komfort. Merinoull sikrer optimal isolasjon ved lav aktivitet og fordamper effektivt overflødig fukt ved høy aktivitet. Den har en regulerende effekt på kroppstemperaturen. Produktet passer til alle intensitetsnivåer, sommer som vinter. «Vi har brukt denne mye, og den er veldig slitesterk», forteller de ansatte hos Dæhlie. Trøya består av 60 prosent merinoull og koster 599 kroner. For mer info, se dæhlie.com

ANNONSE

Hvor «skitne» er skoene dine? Skoindustrien står for et like stort karbonutslipp som flyet. Dette kan ikke fortsette. / ĚĞ ƐŝƐƚĞ ĊƌĞŶĞ ŚĂƌ ŇĞƌĞ ďĞŐǇŶƚ Ċ ƌĞŇĞŬƚĞƌĞ ŽǀĞƌ ĞŐŶĞ ŇǇƌĞŝƐĞƌ͘ >ĂŶŐƚ ŝĨƌĂ ůŝŬĞ ŵĂŶŐĞ ŚĂƌ ĨƵŶĚĞƌƚ ŽǀĞƌ ŚǀĂ ĚĞ ŚĂƌ ƉĊ ĨƆƩĞŶĞ ʹ Ɵů ƚƌŽƐƐ ĨŽƌ Ăƚ ƐŬŽŝŶĚƵƐƚƌŝĞŶ ĨŽƌĊƌƐĂŬĞƌ ůŝŬĞ ƐƚŽƌĞ ƵƚƐůŝƉƉ͘ DĞĚ ƐŬŽ ůĂŐĞƚ Ăǀ ĂůŐĞƌ ŽŐ ŐũĞŶǀƵŶŶĞƚ ƉůĂƐƚ͕ ǀŝů 'ƂƚĞďŽƌŐƐďĂƐĞƌƚĞ /ĐĞďƵŐ ŐũƆƌĞ ƐŬŽďƌĂŶƐũĞŶ ŵĞƌ ďčƌĞŬƌĂŌŝŐ͘ / ŵĂƌƐ ůĂŶƐĞƌƚĞ /ĐĞďƵŐ ĞŶ ŬůŝŵĂƉŽƐŝƟǀ ůƆƉĞƐŬŽŬŽůůĞŬƐũŽŶ͘ / ƟůůĞŐŐ Ɵů Ăƚ ĚĞƚ Ğƌ ƐŬŝŬŬĞůŝŐ ďƌĂ ůƆƉĞƐŬŽ ŵĞĚ Ğƚ ŵĂƌŬĞĚƐůĞĚĞŶĚĞ ŐƌĞƉ ƵŶĚĞƌ ƐĊůĞŶĞ͕ Ğƌ ĚĞƚ ŽŐƐĊ Ğƚ ŵǇĞ ŵĞƌ ďčƌĞŬƌĂŌŝŐ ĂůƚĞƌŶĂƟǀ͘

Gjenvunnet plast og gummi ϳϬ ƉƌŽƐĞŶƚ Ăǀ ĂůůĞ ůƆƉĞƐŬŽĞŶĞ ĨƌĂ /ĐĞďƵŐ ŚĂƌ ϭϬϬ й ŐũĞŶǀƵŶŶĞƚ ƉůĂƐƚ ŝ ŽǀĞƌĚĞůĞŶ͘ zƩĞƌƐĊůĞŶĞ Ğƌ ůĂŐĞƚ Ăǀ ϭϯ й ŐũĞŶǀƵŶŶĞƚ ŐƵŵŵŝ͘ Ğƚ Ğƌ ƐĊ ůĂŶŐƚ /ĐĞďƵŐ ŬůĂƌĞƌ Ċ ƐƚƌĞŬŬĞ ƐĞŐ ƉĞƌ ĚĂŐƐ ĚĂƚŽ ʹ ƵƚĞŶ Ăƚ ĚĞƚ ŐĊƌ Ƶƚ ŽǀĞƌ ƐůŝƚĞƐƚǇƌŬĞŶ͘

ůŐĞƌ͍ :Ă͕ ĨĂŬƟƐŬ͊ ^ŬĂĚĞůŝŐĞ ĂůŐĞƌ ŚƆƐƚĞƐ ĨƌĂ ŽǀĞƌŐƌŽĚĚĞ ǀĂƐƐĚƌĂŐ ŽŐ ďůŝƌ ŝ ƐƚĞĚĞƚ ĚĞƚ ƉƌĂŬƟƐŬĞ ƐŬƵŵŵĂƚĞƌŝĂůĞƚ

ůŽŽŵͲĨŽĂŵ ƐŽŵ ďƌƵŬĞƐ ŝ ŵĞůůŽŵͲ ŽŐ ŝŶŶĞƌƐĊůĞŶĞ Ɵů /ĐĞďƵŐͲƐŬŽĞŶĞ͘ ^ŵĂƌƚ ƉĊ ƐĊ ŵĂŶŐĞ ŵĊƚĞƌ͘

<ĂƌďŽŶǀĞƌƐƟŶŐĞŶ ĚƵ ŝŬŬĞ ǀŝƐƐƚĞ Žŵ ƚ ŇǇƌĞŝƐĞƌ Ğƌ ĞŶ ŬůŝŵĂǀĞƌƐƟŶŐ Ğƌ ŝŶŐĞŶ ŶǇŚĞƚ ĨŽƌ ŶŽĞŶ͘ /ĨƆůŐĞ &EƐ ŬůŝŵĂƉĂŶĞů͕ /W ͕ ƐƚĊƌ ŇǇŝŶĚƵƐƚƌŝĞŶ ĨŽƌ ĐŝƌŬĂ ϭ͕ϰ ƉƌŽƐĞŶƚ Ăǀ ǀĞƌĚĞŶƐ ƵƚƐůŝƉƉ͘ ,ǀĂ ŵĂŶŐĞ ĚĞƌŝŵŽƚ ŝŬŬĞ ŬũĞŶŶĞƌ Ɵů͕ Ğƌ Ăƚ ƐŬŽŝŶĚƵƐƚƌŝĞŶ ƐƚĊƌ ĨŽƌ ŽŵƚƌĞŶƚ ůŝŬĞ ŵǇĞ ʹ ŚĞůĞ ϭ͕ϯ ƉƌŽƐĞŶƚ Ăǀ ǀĞƌĚĞŶƐ ŬĂƌďŽŶƵƚƐůŝƉƉ ƐŬǇůĚĞƐ ƐŬŽďƌĂŶƐũĞŶ͘ ʹ Ğƚ ďĞƐƚĞ ĨŽƌ ŬůŝŵĂĞƚ ŚĂĚĚĞ ǀčƌƚ Ċ ŝŬŬĞ ƉƌŽĚƵƐĞƌĞ ƐŬŽ ŝ ĚĞƚ ŚĞůĞ ƚĂƩ͕ ŵĞŶ ƐĂŵƟĚŝŐ ǀĞƚ ǀŝ Ăƚ ǀĊƌĞ ƐŬŽ ǀŝƌŬĞůŝŐ ƚƌĞŶŐƐ͕ ĞƩĞƌƐŽŵ ĚĞ ƌĞĚĚĞƌ ĨŽůŬ ĨƌĂ Ċ ƚƌǇŶĞ ďĊĚĞ ƉĊ ŝƐĞŶ ŽŐ ŝ ƚĞƌƌĞŶŐĞƚ͘ KŐ ŶĊƌ ŬĂƌďŽŶĚŝŽŬƐŝĚŝŶŶŚŽůĚĞƚ ŝ ůƵŌĂ ĂůůĞƌĞĚĞ Ğƌ ĨŽƌ ŚƆǇ͕ Ğƌ ĚĞƚ ĞŶ ƐĞůǀĨƆůŐĞ ĨŽƌ ŽƐƐ Ċ ŬůŝŵĂŬŽŵƉĞŶƐĞƌĞ͘ / ĚĂŐ ŬŽŵƉĞŶƐĞƌĞƌ ǀŝ ĨŽƌ ϮϬϬ ƉƌŽƐĞŶƚ Ăǀ ǀĊƌĞ ƵƚƐůŝƉƉ͕ ĨŽƌƚĞůůĞƌ DĂƌŝĞ dŚŽŵĂƐƐŽŶ͕ ŬŽŵŵƵŶŝŬĂƐũŽŶƐƐũĞĨ ŚŽƐ /ĐĞďƵŐ͘

Icebug.no

ICEBUG OUTRUN RB9X ĞƩĞ Ğƌ /ĐĞďƵŐƐ ŵĞƐƚ ďĞŬǀĞŵŵĞ ƚĞƌƌĞŶŐƐŬŽ͘ DĞůůŽŵƐĊůĞŶ ŝ h'ĨŽƌĐĞ Őŝƌ ďĊĚĞ ƌĞƐƉŽŶƐ ŽŐ ŵĂŬƐŝŵĂů ŬŽŵĨŽƌƚ͕ ŵĞŶƐ ĚƌŽƉƉĞƚ ƉĊ ƐũƵ ŵŝůůŝŵĞƚĞƌ Őŝƌ ĞŶ ŐŽĚ ůƆƉƐĨƆůĞůƐĞ͘ DĞůůŽŵƐĊůĞŶ ďĞƐƚĊƌ Ăǀ ϮϬ ƉƌŽƐĞŶƚ ĂůŐĞƌ͕ ŵĞŶƐ ŽǀĞƌĚĞůĞŶ ŽŐ ǇƩĞƌƐĊůĞŶ ďĞƐƚĊƌ Ăǀ ϭϬϬ ƉƌŽƐĞŶƚ ŐũĞŶǀƵŶŶĞƚ ƉŽůǇĞƐƚĞƌ͘ ĞƩĞ ŐũƆƌ KƵƚZƵŶ Ɵů ĞŶ Ăǀ ŵĂƌŬĞĚĞƚƐ ŵĞƐƚ ďčƌĞŬƌĂŌŝŐĞ ƐŬŽ͘ Vekt: ϯϬϱͬϮϲϱ ŐƌĂŵ͘ Drop: ϳ ŵŵ͘ Bruksområde: ĞŬǀĞŵ ƚĞƌƌĞŶŐůƆƉŝŶŐ ƉĊ ĂůůĞ ŶŝǀĊĞƌ͘

Bærekraftige løpesko Tegnene er tydelige – løpeskobransjen satser mer og mer på bærekraft når det gjelder materiale og produksjon. venske Icebug har for eksempel lansert en klimapositiv kolleksjon bestående av blant annet skoen OutRun, hvor 20 prosent av mellomsålen er laget av m er hentet fra skadelige alger som erdelen består av overgrodde vassdrag. Overdelen nnet polyester. Også Re100 prosent gjenvunnet ebok satser på mer miljøvennlig produko. Til høsten lanserer de en sjon av løpesko. sko som nesten helt og fullt er produsert ateriale: Reebok Forever av plantebasert materiale: tedet for petroleumsbaFloatride Grow. I stedet olyuretan og polyessert materiale som polyuretan ke alternativ i denne ter, bruker de organiske dateringen. mer miljøvennlige oppdateringen. Fra før av kjenner vi till at adidas og ke typer gjenNike har laget sko med ulike vunnet polyester i overdelen, som for eksempel Parley-kolleksjonen til adidas, av må – men resirkulert havplast. Dette er små viktige – steg i riktig retning.

Andre sko som tar grønne ønne ssteg: g

VIVOBAREFOOT PRIMUS LITE TE II BIO

VEJA CONDOR

INOV-8 MUDCLAW W G 260

«Vi mener at jo mindre sko, desto bedre – mindre støtte, mindre respons, mindre demping», sier Asher Clark, co-founder av Vivobarefoot. Primus Lite er 70 prosent plantebasert, med materialer som blant annet mais, naturlig gummi og algeskum.

Denne skoen er laget av 53 prosentt bio biobasert og resirkulert materiale (resten er riktignok ny plast og gummi). Overdelen er laget av 100 prosent resirkulerte plastﬂasker, og yttersålen består av 30 prosent naturlig gummi og 31 prosent kli fra ris, altså det ytre skallet rundt riskornene.

Å ﬁnne både holdbare og bærekraftige kraftige materialer for en terrengsko er vanskelig, så det å lage tradisjonelle sko som er holdbare, slitesterke og dermed varer lenger kan være det lureste. Inov8s grafén-baserte yttersåle er, ifølge forskere ved universitetet i Manchester, 50 prosent mer slitesterkt enn tidligere materialer brukt av Inov-8.

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

FINANSIERER FORSKNING PÅ ØKOLOGISK LANDBRUK

ADIDAS X PARLEY Y

Adidas Parley-skoene er laget av hele t I 2019 95 prosent resirkulert havplast. ed produserte adidas 11 millioner par med Parley-sko, og i 2020 planlegger de å inkludere annen type plastavfall også, kke b ikke bare marint, for å møte etterspørselen.

Den amerikanske sporstsernæringspro produsenten Clif Bar har hele tiden væ vært en forkjemper for miljøet. De h har nå satt seg et mål om at innen 2025 skal all emballasje være 100 prosent resirkulerbar eller komposterbar. 25 prosent av plasten som er brukt i emballasjen skal være laget av resirkulert materiale. De ønsker også å redusere plastforbruket sitt med 10 prosent. I tillegg bretter de opp ermene og setter seg som mål å rydde et halvt tonn med avfall fra naturen, blant annet gjennom prosjektet In good company, hvor en rekke selskaper samarbeider om et sunt miljø og sunn mat, på initiativ fra Clif Bar. Energibarene fra Clif Bar er 100 prosent økologiske, og selskapet heier på det naturlige. De investerer nå 10 millioner dollar for å finansiere forskning på økologisk

jordbruk. “Forskning er el en viktig nøkkel for innovasjon i olandbrukssektoren. Vi finner nye avlingssorter som gder gir større mengder at, og næringsrik mat, mvi gjør gjennomkabrudd innen skaelse, dedyrbekjempelse, g jordkvalitet og ing”, vannoppbevaring”, pet skriver selskapet på nettsidene sine. Clif Bar tilbyrr en barer, gels og den mpopulære vingummien Bloks. Pro-duktene kan du få no. tak i på 7blaner.no. 3.4%

1. H Hvilke grønne tiltak gjør du som løper?

ADIDAS FUTURECRAFT RAFT LOOP 2

Dette er adidas’ første sko ko som er laget raft. for å bli laget på nytt. Futurecraft. ed Loop-prosjektet består av en “closed loop”, eller sirkulær produksjonsmetode, hvor råmaterialet kan bli gjenskapt på nytt og på nytt. Poenget her er at det blir ikke gjenvunnet som plastikkﬂasker eller bærenett, men en ny løpesko. Hver komponent i skoen er laget av 100 prosent gjenvinnbar TPU. Loop 2 kommer for salg i 2021.

I Runner’s World Forum på Facebook spurte vi leserne våre hva slags miljøvennlige tiltak de gjør. Dette er resultatet. 45,8% – Jeg bruker bena i stedet for bilen. 22% – Jeg forsøker å begrense hvor mye nytt løpeutstyr jeg kjøper. 18,6% – Jeg forsøker å redusere antall utenlandsløp og konkurrere mer lokalt. 8,5% – Jeg er bevisst på materialet i treningstøyet jeg kjøper. 3,4% – Jeg plogger. 1,7% – Jeg deltar helst i løp med en uttalt miljøbevisst proﬁl.

8.5%

1. 18.6%

45.8%

22%

NEI 50%

JA 50%

3. NEI 33%

2. Ville du valgt bort medaljen for å redusere forbruket?

Basert på 944 respondenter i en undersøkelse gjort av Runner’s World. JA 67%

SALOMON CONCEPT NCEPT SKI BOOT

Outdoor-giganten Salomon on produserer både skistøvler og løpesko – forr å nevne ntet noe. Nå bruker de bredden i sortimentet for å bli mer bærekraftige, og det handler om reinkarnasjon. De vil bruke den resirkulerbare TPU-en fra løpeskoene og blande dette med noe ny TPU for å lage skistøvler. De første skoene er klare for salg i 2021

3. Ville du tatt med egen drikke i en konkurranse for å redusere forbruket?

Basert på 2325 respondenter i en undersøkelse gjort av Runner’s World.

4. NEI 35%

4. Ville du valgt bort finishertrøya for å redusere forbruket?

Basert på 1027 respondenter i en undersøkelse gjort av Runner’s World.

JA 65%

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

TRÅ VA R S O M T Uansett hvor kort kontakttid vi har i bakken, kan det vi har på føttene etterlate et skadelig fotspor på planeten. Heldigvis tar fremtidstenkende skoprodusenter innovative skritt fremover for å utvikle miljøvennlig skotøy. T E K S T: K I E R A N A L G E R

F O T O : V E J A , A D I D A S , S A L O M O N , V I V O B A R E F O O T. ©

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

2 01 7 S T U DY B Y T H E S W I S S F E D E R A L O F F I C E F O R T H E E N V I R O N M E N T

Produsentene ser på nye måter å lage sko på og resirkulerer både biter av gamle sko, omgjør gamle løpesko til skistøvler og tapper gummi fra heveatrær i Amazonas.

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

brytningsbare og er utledet fra petroleum slik som polyester, termoplastisk polyuretan (TPU), polyetylentereftalat (PET) og etyl-vinyl-acetat (EVA). Disse plasttypene er billige og i overﬂod, og de gir de perfekte egenskapene – ﬂeksibilitet og holdbarhet – for å lage overdeler med god passform, en spretten og godt dempet såle og elementer i konstruksjonen som gir stabilitet og støtte. Men disse materialene er problematiske fra et miljøperspektiv. EVA og TPU-en som gjør mellomsålene dine mer responsive kan overleve opp til 1000 år på en søppelfylling. Et estimat gjort kun i Storbritannia viser at britene kaster omlag 300 millioner par med sko i året, en voksende dynge med plast vi ikke gjør noe mer med.

PROBLEMET MED PLAST – Plast er en designfeil, sier Alec Unger, sjef for merkevarestrategi hos Adidas. – Det brukes hovedsakelig av to grunner: dens lange levetid og utrolige allsidighet. Men hver eneste plastbit som har blitt laget siden oppfinnelsen på 1930- og 40-tallet finnes fortsatt i en eller annen form. Tanken om at «jeg kaster og blir kvitt tingene mine» er en misforståelse. Du kan ikke «bli kvitt» plast. Grunnen til at så mange sko ender opp på dynga er at skoene er laget i så mange forskjellige materialer som gjør dem vanskelig, om ikke umulige, å resirkulere. Limet som blir brukt mellom såle og overdel, fargen som gir skoene et fristende og raskt uttrykk og skumblandingene hvert merke stoler på for deres unike salgspunkter, gjør resirkulering komplisert og dyrt. Å stikke karbonplater inn i blandingen hjelper heller ikke særlig på. Men miljøkostnaden handler ikke bare om skoene når deres dager er talte. Forskning ved Massachusetts Institute of Technology ymter om at prosessen for å lage et par løpesko gir et CO2-utslipp på 13,6 kilo, tilsvarende å la en pære på 100 watt stå på i en uke. Så selv om løpeskoene dine har en tendens til å komme fra Kina eller Vietnam, så kommer mer enn to tredjedeler av karbonavtrykket deres fra produksjonen, ikke pakking og transport. Det er et ganske dystert bilde, men det skjer spennende utvikling på området. Etablerte skogiganter og tradisjonsbrytende nykommere er i ferd med å ta de første stegene mot en grønnere skofremtid. Når det er sagt, så er ikke alle enige om hvilken måte som er den beste å løse dette komplekse problemet på. – Det store spørsmålet er: hva mener vi egentlig med bærekraftig? sier Dr. Andrew Dent, som jobber hos Material Connexion. Hans selskap hjelper merkevarer å oppdage de siste oppfinnelsene innen materialer, og sier at de fleste skoprodusenter stiller seg selv det samme spørsmålet om hvordan

2.765 TONN M E N G D E N PL AS T AD IDAS PAR LE Y HAR H I N D R E T AT NÅR HAVE N E .

PR O S E NT: ENERGI S PA R T V E D Å BRUKE R E S I R K U LE R T P O LY E S TE R OG IKKE NY P O LY E S TE R .

M I LLI O N E R : PA R M E D S KO S O M B LI R L AG E T I G J E N V I N N BA R E M AT E R I A LE R GJENNOM NIKE SINE PR O S J E K TE R , R E - U S E -A- S H O E O G G R I N D.

1,58 MILLIONER KILOGRAM MED AVFALL FORHINDRET FRA Å NÅ SØPPELDYNGER PÅ DE FIRE ÅRENE SIDEN LANSERINGEN AV NIKE FLYKNIT.

26 PA R M E D S KO S O LG T HVERT SEKUND FRA NIKE.

300

MILLIONER: PAR MED SKO KASTET HVERT ÅR I STORBRITANNIA.

11,994

Det er plastflaskene med vann som stjeler miljøoverskriftene, men løpingens største – og vanskeligst reduserbare – miljøkostnad er produksjonen av skoene vi elsker å knyte på oss. Samtidig som fascinasjonen vår for komfort, demping og prestasjonsfremmende energirespons vokser, gror også prisen som miljøet betaler. I 2018 ble det på verdensbasis solgt mer enn 1,2 milliarder par med treningssko, hvor løpesko utgjør 40 prosent. Innen 2023 forventes det at antallet øker til 1,37 milliarder. Det er lett å se hvorfor etterspørselen øker. Nye modeller lanseres stadig med fristende forbedringer som lover enda bedre prestasjon. Vi blir anbefalt å investere i sko tilpasset alle typer løping: banesko, konkurransesko, mengdetreningssko og terrengsko. Nike har til og med lagt til dette i porteføljen: sko for restitusjonsturer og sko spesifi kt designet for turer på 3–10 kilometer. Så er det den dypt iboende tanken om at skoene våre må byttes ut etter 500–800 kilometer, hvilket betyr at de holder i seks måneder om du snitter litt over 30 kilometer i uka. Tanken bak virker logisk: jo mer du tramper rundt i sko som har mistet dempingen og støtten, desto større sjans for skade. Når det er sagt finnes det ingen solid forskning som støtter opp om denne tanken. Det forskning derimot viser er at utvidelse av skorepertoaret kommer med en prislapp som planeten betaler. Dagens løpesko kan inneholde opptil 20 komponenter nesten utelukkende laget av plast og skum som ikke er biologisk ned-

SYV

LØPERE, VI HAR E T STORT PRO BLEM. VI HAR EN SKOVANE OG DEN SKADER PLANE TEN.

G J E N N O M S N IT TLI G A N TA LL U B R U K TE S KO PA R I H V E R B R ITI S K E H U S H O LD N I N G .

MÅNEDER: TI D E N E N S KO LI G G E R PÅ DY N G A FØ R D E N B E GY N N E R Å B RY TE S N E D.

man kan lage «grønnere» sko: – Vil jeg at skoen min skal brytes ned etter endt brukstid? Vil jeg ha en sko utelukkende produsert i resirkulerte materialer? Vil jeg bruke materialer som kan fullstendig resirkuleres etter bruk? Vil jeg lage den reneste, minst giftige skoen på planeten? Eller vil jeg ha en sko med det laveste karbonavtrykket? Å kutte ned på unødvendig bruk av materialer, redusere bruk av ny plast, ﬁ nne materialer som er nedbrytbare og ikke etterlater avfall, og å skape erstatninger uten petroleum er gode, bærekraftige ambisjoner, men de er ofte motsigende eller uforenelig. – Hvis du vil lage en sko som ikke bruker noe ny plast, hvilket ser ut til å være populært for tiden, så er en form for biopolymer ikke av interesse for deg, sier Dent, fordi selv naturlige biopolymerer og bioplast involverer prosesser som har en miljøkostnad.

EN SKO SOM PASSER – Idealskoen varer lenge, presterer bra, inneholder ikke olje og er 100 prosent gjenvinnbar, sier Arnaud Dabir, prosjektleder hos Veja, et merke som nylig lanserte hva de kaller den første «post-petroleum løpeskoen». Condor-modellen til Veja kombinerer

en rekke nye teknologier for å skape en sko som består av 53 % naturlige materialer og er resirkulert. Imponerende, men den lever fortsatt ikke opp til Dabirs perfekte visjon, og han innrømmer at søken etter løsninger fortsetter. – Ingen av oss vet svaret, sier Charles Ross som underviser i opphav og bærekraft i sportstekstildesign ved Royal College of Art. – Alle vet sånn cirka hvilken retning vi bør bevege oss i. Alle vet at det vi holder på med nå ikke er den beste løsningen. Men bare fordi vi fortsatt diskuterer beste fremgangsmåte så er ikke det en unnskyldning for å ikke legge ut på reisen. Det viktigste er å ta det første steget. For store merkevarer som Nike og Adidas var det første åpenbare steget å kutte avfall i produksjonsprosessen. Deres modeller med overdeler i én bit, Flyknit og Primeknit, lager 60 prosent mindre avfall enn tradisjonelle overdeler som er sydd sammen av mange små deler. Adidas sitt Futurecraft 4D-prosjekt tar det enda lenger ved å se på muligheten for å 3D-printe sko i håp om å stadig redusere avfallet, og potensielt bane vei for etterspurte sko som kan produseres lokalt uten overﬂødig produksjon eller transport. Minimalistforkynnerne Vivobarefoot

BEHOLDE ELLER ERSTATTE Vi blir fortalt at 450–800 kilometer er den gjennomsnittlige levetiden til en løpesko, men løpere sliter ut sko i forskjellig tempo. Bruk disse fem tegnene som indikatorer på om du bør skaffe nye sko. Mønsteret på yttersålen blir glatt og slitt. Det er rynker i mellomsålen, eller det en gang spretne skummet føles nå hardt ved støt. Forfoten går ikke lenger tilbake til original form. Skoen føles annerledes på løpeturer, mindre komfortabel eller hardere i sålen. Du får vondter, smerter eller gnagsår du ikke fikk før.

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

1 De gamle skoene dine sendes til en gjenvinningsstasjon for å bli evaluert for kvalitet.

De som er i best stand blir sendt for gjenbruk på bruktmarkeder.

RE-BORN TO RUN

6 Luftseparatorer isolerer gummi, lær, plast og skum.

De resterende parene blir revet opp i de forskjellige råmaterialene.

Dette skjer med skoene du sender til resirkulering.

Spalting tar ut alle ikke-jernholdige metaller og tekstilbiter.

Først blir metalldeler fjernet av store magneter.

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

tar den videre fra å bruke færre komponenter og materialer til å lage færre sko generelt. – Vi kan ikke bare fortsette med å pumpe ut sko, sier Emma Hamilton-Foster som er leder for bærekraftighet hos Vivobarefoot. – Vi prøver å forsterke produktparken vår ved å fokusere på omlag seks sko som vi virkelig tror at kan hjelpe mennesker i deres jakt på god helse og det samme for naturen. Og så tilby reparasjon, resirkulering og gjenvinningsmuligheter som en standard. Så er det de skoene som tar for seg eksisterende miljøprobelmer. Adidas sine Parley-sko – laget av resirkulert marint avfall – tar for seg det svært synlige problemet med plast i havene. Det er absolutt et beundringsverdig prosjekt, men dessverre ender også disse skoene opp et sted etter deres levetid. Adidas sine nye Futurecraft Loop-konseptsko demonstrerer potensialet for såkalte lukket kjede-sko. Laget av 100 prosent resirkulerbart TPU, er Loop-skoene utviklet for å bli gjenfødt som fullt fungerende løpesko, så det ikke er noen ende på deres levetid, selv om de krever noe ny plast for å beholde prestasjonen vedlike. Det står også fortsatt et spørsmålstegn ved hvor mange ganger materialer kan bli gjenbrukt, spesielt de avgjørende mellomsålene. Det fører til at noen argumenterer for hvordan vi er nødt til å stanse vår lit til skadelige materialer. – Den ultimate løsningen er å skjære

gjennom denne pågående strømmen av materialer som aldri dør, for å gjenoppfinne plast, sier Cyrill Gutsch, grunnlegger av Parley for the Oceans, prosjektpartneren til Adidas. Selv om det er positivt å se at selskap jobber for å fjerne bruk av ny plast i produktene deres, så er det noen som ønsker at kampen avsluttes med å fjerne all petroleumsbasert plast i hele produksjonskjeden.

MATERIELLE GODER Til syvende og sist trenger fortsatt skoen å være tilpasset dens funksjon, så er det i det hele tatt mulig å erstatte prestasjonsegenskapene til plast med nye, bærekraftige materialer? Det er fantastisk innovasjon som pågår i området hvor de ser på nye materialer og kreative løsninger for hvordan disse kan brukes. Mens eksperimentering av disse materialene ﬁnner sted, kan farten på utviklingen øke ved at merkevarene samarbeider på tvers av hverandre. – Bruken av materialer er en verdensomspennende utfordring, sier Olivier Mouzin, forsknings- og utviklingsansvarlig hos Salomon. – Vi prøver virkelig å samarbeide med fabrikkene og på noen områder samarbeider vi med andre merker. Problemstillingen

ET STEG VIDERE Syv tips til hvordan du kan skvise ut ekstra kilometer av skoene dine

1 Knyt opp lissene For mange den kjipe delen når du kommer sliten hjem fra tur, men å sparke av (eller enda verre, presse foten inn igjen) uten å knyte opp lissene er en sikker måte å skade hælkappen på.

2 Bruk høye sokker. Kanten på ankelsokker kan øke slitasjen rundt hælen og hælkappen på skoen. 3 Gi dem en hviledag. Etter langkjøringer trenger mellomsålen

er så viktig at vi er nødt til å ha et slikt samarbeid for å utvikle oss fortere. At mange merkevarer legger press på fabrikkene i samme retning vil være med på å virkelig skape endring. Selvfølgelig er det ikke bare skomerkene som kan gjøre en forskjell. Bærekraft er en komplisert utfordring, og å gløtte gjennom det Charles Ross kaller «den grønne tåken» for å se hvordan du kan gjøre din del, kan være forvirrende. Men det er noen små skritt du kan ta allerede nå – som å ta godt vare på de skoene du allerede har. – Det viktigste vi kan gjøre er å ta vare på produktene så de holder lenger. Hvis vi alle beholdt produktene våre i tre måneder ekstra, ville miljøfotavtrykket blitt redusert med omlag 25 prosent, sier Ross. Han anbefaler også å velge sko med tidløst design. – Skaff deg de kjedeligste skoene du fortsatt liker sånn at du ikke går lei av dem. Og hvis du går lei, er det å levere skoene til resirkulering det nest beste du kan gjøre. Og hvis du bare må ha det siste paret med prestasjonsfremmende ﬂyveregenskaper med persegaranti? Prøv å unngå hastelevering. Forskning fra MIT viser at å vente litt lenger på pakken kan redusere karbonavtrykket på de siste kilometerne med 30 prosent. Og vi vet alle hvor viktige de siste kilometerne kan være.

tid til å dekomprimere. Roter på skoene dine med 48 timer mellom løpeturer for å gi skoenes skummaterialer pause.

4 Vask dem. Gjørme og sand i stoffet i overdelen kan forårsake raskere nedbrytning. Håndvask skoene og hold dem langt unna tørketrommelen.

5 Hold dem kalde. Langvarig eksponering for høy varme fra en ra-

diator eller solen kan tørke, hardne og skade mellomsålen.

6 Fyll dem opp. Fjern innersålene og tørk delene separat. Dytt krøllet avispapir inn i skoen for å tørke fukten og hjelpe overdelen med å holde formen.

7 Ikke klem dem. Ikke bygg et tårn med løpesko hvor favorittene dine tidvis havner på bunn og blir klemt inn i nye former.

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

M A R AT O N L Ø P M E D

GRØNNERE F O TA V T R Y K K T E K S T: A X E L S M I T H O G S A R A S K A R A B O T P E D E R S E N

Oslo Maraton skal bli et flyerfritt arrangement i 2020. Paris Marathon ber sponsorene om immaterielle bidrag til goodiebagen. Frankfurt Marathon setter opp solceller. Flere og flere løp forsøker å lokke til seg de miljøbevisste løperne. Men hva er symbolikk – og hva utg jør faktisk en forskjell? Vi har satt på oss de grønne brillene og tatt en titt på noen av Norges og Europas største maratonløp.

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

Finnes det noen mer miljøvennlig hobby enn å snøre på seg løpeskoene og starte treningen rett utenfor døra? Ingen transport trengs, den økende formen din gjør at det også er lettere for deg å forflytte deg for egen maskin ellers i hverdagen – og så kan man plukke med seg søppel når man er ute og løper … Faktum er at en gjennomsnittlig amerikansk løper bidrar til 2,47 tonn karbondioksidutspill per år. Det er like mye som å kjøre en mellomstor bil fem mil per dag – og mangedobbelt mer enn de 0,9 tonn utslipp i året som hver person helst skal ligge på for å unngå klimakatastrofe. Sko og klær påvirker, det samme gjør reiser. Å samle titusenvis av mennesker på samme sted er rett og slett ikke særlig klimasmart. Så, spiller det egentlig noen rolle om plastikkflaskene resirkuleres? Paris Marathon har regnet ut at 94 prosent av løpets klimapåvirkning kommer fra deltakernes reise. Svimlende 20 000 plastflasker må gjenvinnes for at en eneste deltaker flyr inn fra Oslo.

til goodiebags, medaljer og plastflasker ved påmelding, og i stedet skjenke noen kroner til velgjørende formål. Men den kanskje største nytten er likevel at grønne verdier og tiltak får oppmerksomhet. Paris Marathon arrangerer konferanser om bærekraftig mat, og med slagordet “sammen engasjerer vi oss” har de som mål å øke bevisstheten om menneskenes klimapåvirkning. Det finnes dog en risiko for å gå for langt. Göteborgsvarvet ga i 2016 følgende instruksjoner til funksjonærene: “Hvis du velger å spise kjøtt, så kan du ta av deg funksjonærtrøya.” Den vegetariske maten var en av de tingene som ble vektlagt da Varvet fikk Green Awards samme år av AIMS, men formuleringen vakte kritikk. “Dette er en form for populistisk mobbing”, sa ordføreren i Landbrukarnas riksforbund Palle Borgström. “Det innebærer at man utestenger en gruppe fra fellesskapet.” Løpsgeneralen for Varvet, Bo Edsberger, forsvarte policien med at det handlet om “Göteborgsvarvet som varemerke”, men medga at det var uheldig formulert. Stadig flere løp gir også deltakerne

Symbolske handlinger skal imidlertid

ikke undervurderes. De store maratonløpene er forlebevegelser som berører ikke bare deltakerne, men også slekt, venner og andre sportsinteresserte. Hvis løpene har bærekraftige verdier som en del av sin identitet, er det noe som lettere smitter over, og som via massemedia og sosiale medier kan gjøre en betydelig større forskjell enn de plastflaskene som får nye liv. For løpene finnes det flere incitamenter. I tillegg til ønsket om å gi sitt bidrag i klimakampen, får de lettere tak i sponsorer om de har en tydelig miljøprofil. Men det som virkelig kan gjøre en forskjell er om en miljøprofil ønskes og etterspørres av deltakerne i løpet – det er jo tross alt det som er viktigst. Da må man vite hvilke løpsarrangører som tar dette på alvor. Og det har vi forsøkt. Som du kan se i lista på neste oppslag, så er det en forandring på gang. Maratonløpenes samarbeidsorganisasjon AIMS deler hvert år ut en Green Award. I fjor besluttet de å legge frem et hefte med den smått lange tittelen “AIMS Green Guidelines to run a marathon event that respects and protects the environment.” Man kan selvsagt alltid gjøre mer. Ikke minst burde deltakerne kunne takke nei

mulighet til å klimakompensere ved påmelding. En kommentar til dette er gjerne at det er en vestlig i-landsløsning hvor man kan kjøpe seg fri fra problemet. En annen løsning er å plante et tre i stedet for å kjøpe deltakertrøye. Organisasjonen Trees not tees gir arrangører muligheten til å tilby dette valget. De store løpene burde kanskje legge til rette for å reise klimasmart gjennom Europa, som Springtime Travels løpertog fra Sverige til Berlin Maraton. Hvorfor ikke gi deltakerne et incitament for å reise mer miljøvennlig i form av redusert startavgift? Et annet grep kan være å oppfordre til å ta sykkelen til løp. Skrylleloppet i Skåne trekker ut et gavekort blant alle som ankommer på sykkel. Administreringen rundt dette kan være noe vanskelig, men det går vel an å stole på folks samvittighet? I listen på neste side har vi valgt ut løp i Norge og Europa. Men selv utenfor kontinentet vårt ﬁnnes det mange maratonløp som prioriterer bærekraft. I India koordinerer SBI Green Marathon femten løp som skal måle vanntilgang, søppel og karbondioksidutslipp, tilby kollektivtransport og om mulig unngå plast. For hver løper som går i mål sås et frø med håp om grønnere avtrykk – tidtakingschipen kan nemlig plantes og vokse opp til et tre.

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

MARATONLØP UTEN UTTALT MILJØPROFIL BMW Berlin Marathon Göteborg Marathon Telenor Copenhagen Marathon Maratona di Roma Zurich Maratón de Sevilla NN Marathon Rotterdam: “Vi har ikke

gjort noe for miljøet, men klima er viktig så det er absolutt noe vi bør jobbe med.”

MARATONLØP SOM TENDERER TIL “GRØNNVASKING” Trinidad Alfonso Valencia Marathon

Tilbyr fri kollektivtransport, har sluttet å bruke vannspredere og resirkulerer plastﬂasker – men deler samtidig ut bugnende goodiebags og varmefolie i plast. Til neste år lover de at foliene skal være resirkulerbare. Zurich Marató de Barcelona

Gjenvinner ﬂasker og trøyer, og skryter av 200 toaletter. Litt mer kreves for å kunne kalle seg for et bærekraftig løp.

Haspa Hamburg Marathon

Finisher-trøyen må bestilles separat. Fri kollektivtransport. Virgin Money London Marathon

MARATONLØP SOM ER PÅ RETT VEI TCS Amsterdam Marathon

Har en ambisiøs bærekraftsplan som innebærer å gjøre alt målbart. Regelmessige vurderinger av hvordan det går, men noe resultat er ikke blitt presentert enn så lenge. BMW Oslo Maraton

Oslos miljøtiltak blir stadig flere: Fjorårets samarbeid med Franzefoss Gjenvinning videreføres, det samme gjør ploggedistansen. I tillegg har arrangementet sluttet med goodiebags og innført flyer-forbud hos utstillerne på expoen. Oslo Maraton-magasinet blir digitalt, og det jobbes nå med å få på plass Røde Kors-containere som skal stå rundt i løypa. Her kan man kaste fra seg klær som går til Røde Kors. Mest sannsynlig dropper de også konvolutten som startnummeret ligger i. Det er også plassert ut pantecontainere på Rådhusplassen. Skilter og annen profi lering blir tatt vare på og brukes på nytt år etter år. “Vi jobber stadig med å bli grønnere, så man skal ikke se bort fra at flere tiltak blir iverksatt til årets arrangement”, forteller arrangøren. 42

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

Testet i 2018 å bruke 90 000 komposterbare kopper på tre av drikkestasjonene – men 760 000 plastﬂasker ble likevel delt ut. På den annen side er London Marathon det løpet som lar ﬂest startplasser gå til veldedighetsformål, blant annet to klimaorganisasjoner.

bestille varer som kan brukes om igjen ﬂere år på rad – for eksempel ved å ikke trykke årstall på produktene. I tillegg jobber arrangørene nå med å få på plass klescontainere fra Fretex. Swiss City Marathon

Tilbyr fri kollektivtransport til deltakerne i hele Sveits. Vannet på drikkestasjonene hentes fra byens brannposter. Tilbyr deltakerne å klimakompensere ved registrering.

Trondheim Maraton

Asics Stockholm Marathon

Trondheim har bærekraft i bakhodet når de kjøper produkter og knytter til seg samarbeidspartnere: Den nye samarbeidspartneren og toppsponsoren til arrangementet, SpareBank1, har fokus på matsvinn og lokal mat. Samarbeidspartneren IDE House of Brands er opptatte av bærekraftige produkter, og arrangøren er bevisste på å ikke trykke opp for mange produkter, men heller

Koppene som deles ut på drikkestasjonene er komposterbare. Arrangementet har et samarbeid med Sortera, som påtar seg å kildesortere deltakernes søppel på gjenvinningsstasjoner. Man “liveprinter” startnummer på startnummerutdelingen for å redusere svinnet. Arrangøren evaluerer muligheten for å velge bort medalje og ﬁnishertrøye til fordel for velgjørende formål. Bergen City Marathon

Som 5-stjerners European Athletics Quality Road Race stilles det krav til at arrangementet ivaretar miljøet. Det er viktig for arrangørene å ha samarbeidspartnere som tar miljøet på alvor. Bergen City Marathon, BIR Bedrift og Fjordkraft jobber derfor sammen om å gjøre BCM grønnere. Fjordkraft kutter blant annet varmefolie etter målgang, noe som reduserer avfallsmengden med over et kvart tonn. Sammen med arrangøren iverksetter de tiltak som kutter

– Vi fikk støtte fra kommuner og sponsorer som ville assosiere varemerket sitt med treplanting. Men vi håper også å kunne påvirke deltakernes og tilskuernes holdning til bærekraftig utvikling. Alle forbinder vårt maraton med treplanting, sier David Hervelin fra arrangøren. De har også iverksatt andre tiltak, blant annet er transportert plastflaskevann droppet til fordel for springvann tappet på gjenvunne flasker. Mainova Frankfurt Marathon ***

Mange maratonløp jobber bevisst med bærekraft – men mange kan også bli bedre.

unødvendig plastemballasje. BIR Bedrift skal bidra med avfallsløsninger for et rent og ryddig arrangement. I tillegg røper arrangøren at de har en spennende nyhet knyttet til drikkestasjonene, som vil lanseres senere i år.

MARATONLØP SOM FÅR GULLSTJERNER FOR MILJØARBEIDET Athens Marathon *

Klimakompenserer – og oppfordrer deltakerne til å gjøre det samme. Har som målsetting å “styrke deltakernes miljøbevissthet”, blant annet ved å gi bort brukte sko. Har selv høye tanker om sitt løp: “En milepæl når det gjelder implementeringen av god praksis som respekterer miljøet og støtter en bærekraftig utvikling”. Og det er ikke tomme ord: Med hjelp fra sponsorene plantet arrangøren i fjor en skog langs et ﬁre kilometer langt brannherjet strekke – nå kalt “Runner’s Forest”.

For femten år siden innledet Frankfurt Marathon, som organiseres av byen, et samarbeid med kommunens Agenda 21-organisasjon (Agenda 21 er en handlingsplan for økt innsats for miljø- og utviklingsspørsmål utviklet av FN). Det første steget var å kjøpe inn økologisk frukt. – Vi var redde for å få kritikk for at dette var en symbolsk handling, en handling som var alt for liten for et så stort løp. Men kritikken uteble, sier Manuel Friedrich fra arrangøren. Siden da har de tatt steg for steg mot et grønnere løp, på linje med de vurderingene som byen markedsfører seg med. I dag er all mat økologisk og vegetarisk, trøyene lages av gjenvunnet materiale, arrangørbilene er elektriske og det er gjort tre store investeringer i solcellepaneler rundt om i Frankfurt. For hver deltaker som går i mål, skjenkes det dessuten en euro til treplanting i Toscana. – Vi unngår grønnvasking som for eksempel å skaffe sertiﬁkater som ser bra ut, vi vil virkelig gjøre en forskjell. Har dere vurdert å senke startavgiften for de deltakerne som reiser med tog? – Vi vil lufte det forslaget, men synes det er hver og ens ansvar. Med det sagt tilbyr vi fri kollektivtransport i regionen, hvilket koster oss cirka 14 000 euro årlig. Ved påmelding kan man regne ut og kompensere for sitt karbondioksidutslipp. Vi holder en pressekonferanse om traﬁ kken og sender ut en mail til alle deltakerne om hvordan de kan reise miljøvennlig, forteller Manuel Friedrich.

Velger dere sponsorer som jobber seriøst med miljøspørsmål eller er det en luksus dere ikke kan koste på dere? – Alle utstillere på messen betaler en symbolsk miljøavgift. Messe Frankfurt er en av våre hovedsponsorer, og valgtes ut ifra nærhet til kollektivtraﬁkken og de offisielle hotellene – som har aller høyeste mulige miljøsertiﬁsering. Dusjene på messene, som tidligere ble drevet av et dieselaggregat, er nå byttet ut med en varmtvannsirkulator. Det er viktig for oss å ikke bare arrangere en maraton, men også skape en debatt rundt disse spørsmålene. Vi håper at det kan forandre deltakernes holdning, avslutter Manuel Friedrich. Schneider Electric Marathon de Paris ***

I 2016 bestemte Paris seg for at byens maraton skulle bli et forbilde innen klima. – Det var dags å akselerere utviklingen, og samarbeidspartnerne våre hang seg på, sier Thomas Delpeuch, hovedansvarlig for løpet. I dag er målet at alt skal gjenvinnes. Deltakere som kaster søppel i gatene risikerer å bli disket, arrangøren bruker kun elbiler og goodiebagen er klimarenset. – Men 94 prosent av vårt karbondioksidutslipp kommer fra deltakernes reiser til og fra Paris, og vi vil jo ikke kvitte oss med de internasjonale løperne. Utslippene fra reisene kompenseres med treplanting og bidrag til el-effektive ovner i Kenya, men arrangøren vil også få flere deltakere til å klimakompensere i forbindelse med påmeldingen. – Gjenvinningen har fungert smidig og er et konkret tiltak, men klimakompensering er mindre synlig. Men vi er i gang. Flere og flere deltakere følger etter, og vi håper også å kunne påvirke deres familier igjen, samt beboerne i Paris. I storbyene er utslippene virkelig alarmerende. Men dere har fortsatt Air France som sponsor? – Våre hovedpartnere er med oss i denne klimakampen. Vi leter etter flere aktiviteter for å ta det et steg videre med Air France.

Le Marathon Vert Rennes Konica Minolta **

Siden løpet ble lansert i 2011 har hver tilbakelagte kilometer resultert i et plantet tre. Fram til i dag har 725 000 trær blitt plantet i Etiopia, Tyskland, Frankrike, India eller Portugal. Målet er å nå over en million trær til tiårsjubileet, som de håper blir offisielt fransk mesterskap i maraton. APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

ANNONSE

RAGNA OG PERE Nederlandske Ragna Debats er tidligere europamester i skyrunning. Hun har også bronse fra VM i terrengløping. I fjor vant hun det ekstreme ørken-etappeløpet Marathon des Sables. Spanske Pere Aurell har vunnet prestisjefylte og krevende løp som Transvulcania og The Coastal Challenge. Han og Ragna er to forskjellige ultraløpertyper – hun er den raske, han er den sterke.

Sør-Amerika Argentina

Aconcagua Ultra Trail 100 km, 3190 m+

22. februar

Asia

Sentral-Amerika

Kina

Costa Rica

Hong Kong Vibram 100

Volcano Ultramarathon

103 km, 5300 m+

230 km, 11 000 m+

19. januar

5. april

Rolling Mountains En familie, syv kontinenter, ni krevende løp. Ultra-paret Ragna Debats og Pere Aurell har tatt med seg familien på – ingen vanlig familieferie – men et elleve måneder langt løpeeventyr. Prosjektet har fått navnet Rolling Mountains. På hvert kontinent skal nederlandske Ragna og spanske Pere løpe et stort og prestisjefylt ultraløp. Til sammen utgjør dette rundt 1300 kilometer i konkurranse og over 60 000 høydemeter! Med seg på reisen har de den fem år gamle datteren Onna og hunden Bru. Sammen startet de reisen i Nepal desember, hvor det profesjonelle ultraparet finpusset formen og sanket opplevelser før de forestående ni konkurransene. Deretter dro ferden videre til Hong Kong for å løpe første ultraløp for året. Onna fikk henge med AirBnB-verten Tiffany mens foreldrene tok seg gjennom de drøyt hundre kilometerne utenfor storbyen. – Med tanke på omstendighetene og den nye reisehverdagen bør jeg være fornøyd med en tredjeplass, forteller Ragna. ing Du kan følge reisen deres på rolling-mountains. ragnaypere.com

Nord-Amerika

Afrika

Oseania

USA

Tanzania

New Zealand

Western States

Kilimanjaro Trail Marathon

Crater Rim Ultra

166 km, 5500 m+

42 km, 3800 m+

53 km, 2500 m+

27. juni

11. august

28. oktober

Europa

Antarktis

Frankrike

Frankrike, Italia, Sveits

Antarktis

Ourea Trail

Ultra Trail Mont Blanc

The Last Desert

250 km, 19 000 m+

170 km, 10 000 m+

100 km

11. juli

23. august

28. november

Merrell MTL Long Sky Skoen som Ragna og Pere kommer til å bruke e ins, er mest i Rolling Mountains, MTL Long Sky. Det er en n lett, men likvel robust og slitesterk sko med ed en mi. aggressiv såle i Vibram Megagrip-gummi. Skoen gir deg følelsen av trygghet uansett vær, uansett underlag. Den lette overdelen i mesh sørger for god drenering og ventilering. MTL Long Sky er veganer-vennlig, har åtte millimeter dropp og kommer med ekstra TPU i hælen for å holde foten godt på plass.

LØP DEG LY K K E L I G I SKOGEN Løping er fantastisk for både kropp og sjel – det har vi alle fått med oss. Men visste du at naturen har en legende kraft? Og at du får enda bedre helseeffekter av løpingen om du løper blant trær, røtter og fjell enn om du velger den urbane veien? AV M I N N A T U N N B E R G E R

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

unner’s World sin redaksjon eksponeres daglig for nyheter innen terrengløping. Nye skomodeller, nye ryggsekker, nye jakker. Antallet terreng- og fjelløp i landet har økt betraktelig de siste årene. Antakelig er dette en følge av at mange av oss kjenner hvor beroligende det er å løpe ute i naturen. Men faktum er at det ikke bare er en følelse. Naturen er beroligende og helsefremmende. Det ﬁnnes mye vitenskap som bekrefter dette. For eksempel er det bevist at det å oppholde seg i naturen kan senke både blodtrykk og puls, og beskytte mot både depresjon og hjerte- og karsykdommer. I tillegg er det positivt for stresshåndteringen og fungerer som mental restitusjon. Altså. For en gavepakke denne skogen er! Tidligere i år ble det publisert en studie i det prestisjetunge tidsskriftet PNAS. Studien viste at danske barn som bodde nære grøntområder de første ti leveårene hadde betydelig mindre risiko for å rammes av psykisk uhelse senere i livet, sammenlignet med barn som ikke hadde samme tilgang på grøntområder i nærheten. I juni i fjor ble det publisert en stor britisk studie i det vitenskapelige tidsskriftet Scientiϔic Reports. Der hadde 20 000 deltakere fått rapportere hvordan de hadde det, sin opplevde helse samt hvor mye tid de hadde tilbragt i naturen i foregående uke. Forskerne så at de som tilbragte minst to timer i naturen følte seg generelt friskere. Denne studien ﬁkk stor oppmerksomhet – plutselig var naturen hetere enn noen sinne.

Miljøpsykologen

En av medforfatterne i studien, Terry Hartig, er professor i miljøpsykologi ved Uppsala universitet og har forsket på naturens påvirkning på oss mennesker siden 1980-tallet. Når vi intervjuer ham tar han oppstandelsen rundt studien med stoisk ro. – Denne studien har fått stor oppmerksomhet dels fordi den har mange deltakere, dels fordi den er et steg på vei mot en retningslinje, på samme måte som man har retningslinjer for fysisk aktivitet. Men det er mange som vil tolke resultatet på en forenklet måte, altså at det holder med to timer i naturen ukentlig for å ha det bedre. Saken er mer komplisert enn som så, og kortere opphold i naturen har også en verdi. Allerede i 2003 kom han og kollegaen Maria Bodin ut med en eksperimentell studie innenfor samme tema som ble publisert i det vitenskapelige

tidsskriftet Psychology of Sport and Exercise. I en måned fulgte de 12 erfarne løpere som fikk løpe dels i parker og dels i boligområder utenfor Stockholm. Før og etter hver økt rapportere de om hvordan de følte seg. Forskerne kunne ikke se noen tydelig forskjell på angstnivåene etter at de hadde løpt i parkene sammenlignet med når de hadde løpt i boligområdene. Men på den annen side – påpeker Hartig – var boligområdene “ganske trivelige områder med grønne innslag”. De skilte seg rett og slett ikke nok fra parkene. – Men en tydelig forskjell som framkom var at løperne foretrakk å løpe i parkene. De følte at de fikk et avbrekk fra hverdagen på en annen måte, og kunne slippe å tenke for en stund. Resultatet tyder på at deres velbefinnende var høyere når de løp i parkene, sier Hartig. Green exercise

Siden da har det kommet mange studier på såkalt “green exercise”. Forskerne har sett at det ikke bare er mosjonen i seg selv som gir helsefordeler, men at selve miljøet kan forsterke helseeffektene. Og det ﬁnnes en rekke ulike forklaringer på dette: – En viktig forklaring for mange er at de kommer unna hverdagsstresset og arbeidsmiljøet når de begir seg ut i det vakre og naturlige. Et nytt miljø der de kan utforske nye ting og får sjansen til å være i nuet. I naturen er det ingen ting som påminner om hva du må gjøre, og dette har en beroligende effekt. Med andre ord slipper man å tilpasse seg familiemedlemmer og kolleger, men også fotgjengere og andre traﬁkanter når man løper utenfor urbane strøk og boligområder. Og akkurat som løpingen distraherer deg fra problemer, får naturen deg til å ta en pause fra stress og slitsomme tanker. – Når du løper i naturen må du jo være oppmerksom på hva som kommer. Løper du for eksempel på en kupert sti med mye røtter, må du være tilstede her og nå for å kunne holde deg på beina, sier Hartig og legger til: – Og så er det så vakkert i skogen. Mange får et kick av nydelig utsikt, fargeprakten og den friske lufta.

fugler fortsetter å kvitre selv om mennesker forsvinner ut av ens liv. – Skogen er et sted der tankene og sorgen får en pause for en stund, hvilket mange opplever som fint. For Terry Hartig personlig er naturen en viktig kilde til avkobling og noe som skaper mening i livet. En gang han erfarte det særlig sterkt var da han som 18-åring ble invitert av en venn til å gå i Sierra Nevada-fjellkjeden i California. I 12 dager bar han en tung ryggsekk, regnet pisket i ansiktet, det blåste fælt og var kaldt om nettene. – Men på tross av dette var det helt fint. Det var vanvittig vakkert der, og det fikk meg til å gå på videre.

“ I naturen er det ingen ting som påminner om hva du må gjøre, hvilket har en beroligende effekt.”

Sorghåndtering og kilde til avkobling

Han opplever også at mange verdsetter muligheten til å bare sitte ned i skogen og reﬂektere over livet. Det er også vanlig at mennesker i sorg søker seg ut i skogen. Det kan være trøst i å se at trær og andre vekster fortsetter å leve, og at

TERRY HARTIG, professor i miljøpsykologi ved Uppsala universitet.

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

Dette gjorde at jeg ﬁkk innsikt i min egen evne til å stå på. Det ble en slags oppvåkning om hvilken kraftfull påvirkning naturopplevelser har på oss mennesker. Pusterom for overopphetede hjerner

Denne erfaringen gjorde Hartig så fascinert at han startet å lese psykologi. Og det var dette som førte ham inn på veien mot en fremgangsrik forskningskarriere i miljøpsykologi, først i USA, deretter i Sverige. Han er overbevist om at mange mennesker hadde hatt det bedre om de oppholdt seg mer i skog og mark enn hva de gjør. Kanskje ikke så mye på grunn av at vi er “ment for å være der”, som det ofte hevdes. Hartig har ikke så mye til overs for teorier om at vi fortsatt er tilpasset et liv på savannen. Et problem med den teorien, ifølge Hartig, er at den antar at evolusjonen stoppet på jeger- og sankertiden og at mennesket var perfekt da. Han mener at evolusjonen pågår hele tiden, også i dag. – Jeg tror snarere at mange av oss ville hatt godt av å oppholde seg mer i naturen og få et pusterom, ettersom våre stakkars små hjerner er overopphetede av den overveldende strømmen av informasjon som leveres via digitale hjelpemiddel og sosiale medier. Vi får aldri sjanse til å koble av når det stadig plinger fra telefonen og mailen. Ikke så kategorisk

Med alt dette i bakhodet skulle man kunne tenke seg at Hartig mener at man bør glemme mølla og snøre på seg piggskoene gjennom vintermånedene. Men han synes ikke man skal være så kategorisk. Han er bevisst på at mange dedikerte løpere verdsetter mølla nettopp fordi de slipper å fokusere på underlag, terreng og uventede ting som kan dukke opp. At de dermed kan vie seg fullt og helt til sakens kjerne: løpesteget, farten og pustingen. – Og da skal man jo fortsette å løpe på tredemølla! Men det kunne jo vært en god idé å begi seg ut i naturen i blant. Det kan holde å bare sitte på en stubbe og ﬁlosofere litt. Om vinteren når det er mange minusgrader og glatt ute kan det jo dessuten være vanskelig å løpe utendørs, mener han, og da er mølla et godt alternativ. Bor man midt i byen med dårlig luft, mye traﬁkk og liten tilgang på grøntområder, kan også mølla være en god løsning. – Jeg løper faktisk mest på mølla selv. Jeg skadet føttene for lenge siden, så jeg har vanskeligheter med å løpe på hardt og ujevnt underlag. Men jeg er ofte ute og går i naturen. Det gjør at jeg har det bra. 48

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

Til skogs med Markus Torgeby En person som for lenge siden omfavnet skogen og dens helende kraft er Markus Torgeby. Han er kjent som løperen som bodde alene i den jämtlandske skogen i en lavvo. Markus hadde fått nok av vår tids stress og trengte å komme seg igjen etter utbrentheten. I ﬁre år bodde han i skogen, og løp 25 mil i uka. Markus har tidligere vært løper på elitenivå og forfattet to bøker: selvbiograﬁen Løperens hjerte, som handler om å hoppe av hamsterhjulet og om den

MARKUS TORGEBY Alder: 42 år Yrke: Forfatter, foreleser, snekker. Bor: Järpen i Jämtland. Familie: Kona Frida, barna Signe, Helga og Birgitta. Aktuell med: boken Sova ute, som han har skrevet sammen med kona.

kraften som man kan hente i naturen, samt Sova ute, som kom i fjor høst. Kun førstnevnte bok er oversatt til norsk, foreløpig. Under Vasaloppets sommeruke i august kunne man se ham løpe Vasastafetten med en vennegjeng. Etter løpet slo de leir i furuskogen ved siden av startområdet. Der bodde de i telt og levde uten moderne fasiliteter. – Jeg vil inspirere andre til å kombinere løping i naturen med å bo ute i det fri, jeg vil vise hvor bra det er for sjelen. Vi trenger å ﬁ nne tilbake til det opprinnelige i større grad, til det som har formet oss. I blant trenger vi å være i et miljø som rett og slett ikke gir så mange inntrykk, sier han og legger til: – Når du sitter rundt et bål i et rom som er uendelig, blir samtalen annerledes. Det skjer også noe inne i deg når du omgis av grantrær og titter opp mot stjernene.

NY BOK I SALG NÃ&#x2026;!

RUNNERâ&#x20AC;&#x2122;S WORLD APRIL 2020

JEG SNØRER MIN SEKK Løpesekken er en genial oppfinnelse, og i den siste tiden er sekkene blitt bare bedre og bedre. For ikke å snakke om bredden i utvalget – alt fra minimalistiske vester som kun rommer det mest nødvendige, til større sekker for lengre ekspedisjoner. Har du et ultraløp på blokka i år, eller en fastpacking-ferie? Ta en titt på disse syv modellene vi har testet før du bestemmer deg for riktig sekk. Kriteriene i denne testen var at sekkene skulle være av litt størrelse, og at de alle skulle ha drikkesystem integrert. Aspekter vi har tatt med i vurderingen av de ulike modellene, er oppbevaringsmuligheter, justeringsmuligheter, passform og komfort. God løping, god tur!

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

CAMELBAK ULTRA 10

Camelbak Ultra 10 er laget for de aller mest ekstreme ultraløpene og er med sine 280 gram (uten drikkeblære) en relativt lett drikkesekk med tanke på at den rommer åtte liter + to liter vannblære. Det er flust av lommer både foran og bak, og sekken rommer det meste man kan tenkes ha behov for til en lang løpetur. Faktisk ville den ha fungert like bra som sykkelsekk. Sekken koster ca. 1500 kr. I tillegg til drikkeblæren på to liter som følger med, er det plass til to myke flasker på 500 ml foran, som eventuelt må kjøpes separat. I tillegg er det en rekke mindre lommer foran, men de er alle små, siden Camelbak har valgt å kun ha tynne reimer som holder sammen front- og bakdelen av sekken, i stedet for å utforme sekken som en vest. Det gir en lett sekk i forhold til størrelsen og gode strammemuligheter, men går på bekostning av plassen i lommer som man kommer til uten å måtte ta av seg sekken. Andre løpesekker som er utformet som en vest har større lommer som går fra forsiden av sekken og helt bak på siden. Det er praktisk da man gjerne vil ha tilgang til mest mulig uten å stoppe og grave frem ting bak fra sekken. Lommene foran, inkludert en fin lomme til mobiltelefonen med glidelås, er kanskje noe vannavvisende, men en enkel test viste at ingen av lommene er vanntette. Bak er det et større rom med mindre nettinglommer og en ekstra glidelåslomme med nøkkelclips. Her er det plass til alt man trenger til en lengre tur og vi fikk til og med plass til et par løpesko. Praktisk om man for eksempel skal jogge til en løpebane/treningssenteret. I tillegg er det en mindre glidelåslomme på utsiden bak samt en åpen nettinglomme ytterst. Lommen bak for drikkeblæren er enkelt tilgjengelig med en lang glidelås på siden. Drikkeblæren er forøvrig testens beste da den både er enkel å fylle på, og munnstykket har god låsemekanisme som gjør det er enklere å drikke raskt fra den. Det er en fordel når man løper med høy puls. Sekken er svært behagelig å ha på seg da den har et mykt nettingmateriale med god pusteevne på innsiden av hele sekken.

I tillegg er skulderremmene brede slik at de ikke skjærer inn i huden, selv om sekken er tungt pakket. Bryststroppene kan justeres opp og ned og de to remmene på hver side av sekken gjør det mulig å justere sekken slik at den sitter svært godt. Dessverre har Camelbak valgt alt for glatte strammeremmer foran og på siden som sklir ut når man løper med litt vekt i sekken. Ofte må man stramme remmene mange ganger på hver tur og det er svært irriterende. Siden sekken kun kommer i én størrelse har Camelbak laget remmene lange, men selv for de største testløperne våre ble dette alt for mye – remmene slo mot huden hele tiden, både foran og på siden. En løsning på dette kunne vært å feste en borrelåsløsning på hver stropp, slik at man kunne brette/rulle de sammen og låse dem. Da ville man også ha løst problemet med at de sklir ut hele tiden. En hårstrikk får gjøre susen enn så lenge. Som på de fleste andre sekker er det gode reflekser, stavholdere og fløyte integrert på sekken. Dersom Camelbak bare hadde løst problemet med de alt for glatte (og lange) remmene foran og på siden, kunne Camelbak Ultra 10 ha vært en av favorittene til trening og de aller lengste konkurransene.

ARC’TERYX NORVAN 7

Arc’teryx Norvan 7 er en relativt lett og mellomstor løpesekk som passer både til trening og konkurranse. Selv om sekken totalt rommer 7 liter, har den ingen store glidelåslommer bak. Derimot har den kanadiske outdoor-eksperten integrert en praktisk vanntett oppbevaringslomme/-pose på 1,75 liter, noe som er svært praktisk. Nærmest ryggen er det i tillegg til den vanntette posen plass til den to liter store vannblæren og et lite nettingrom med glidelås og nøkkelclips. I tillegg er det tre store nettinglommer på baksiden hvor det er plass til ekstra tøy og staver som også holdes på plass av de elastiske snorene. På forsiden er det ﬁre lett tilgjengelige nettinglommer: To av dem er kompatible med 500 ml myke ﬂasker (som eventuelt må kjøpes separat). De to andre nettinglommene er tenkt til gels og barer, men de går relativt langt bak på siden så det er også plass til en ekstra buff eller hansker som man kan ta av og på underveis uten å ta av seg sekken. Det er praktisk. Det er også to lett tilgjengelige mindre glidelåslommer på forsiden hvor man blant annet kan ha mobiltelefonen, men lommene er ikke vanntette. Sekken er en unisex-modell som leveres i tre størrelser (S, M, L) og har en svært god passform. De to elastiske brystremmene kan justeres opp og ned, og strammestroppene på sidene gir økt stabilitet. Med de elastiske snorene på utsiden av sekken kan sekken komprimeres, noe som også gir økt stabilitet Sekken er laget av et relativt stivt materiale som holder sekken godt på plass, er lett og svært solid. Et mykere materiale ville kanskje ha vært snillere mot huden og også ha pustet bedre, men da ville sekken ha tatt til seg mer fuktighet og tørket

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

saktere. Her har nok den kanadiske outdoor-eksperten prioritert holdbarhet, vekt og passform fremfor komfort for de som løper i bar overkropp. Den gode passformen og det at sekken er relativt lett (267 gram veid av oss) gjør at man ofte glemmer at man har den på seg. Som de fleste andre drikkesekker har den stavholdere, refleksdetaljer og en fløyte, noe som ofte er påkrevd i lengre terrengløp. Arc’teryx er kjent for å levere gjennomtenkte produkter av ypperste kvalitet og Norvan 7 er intet unntak. Prisen på 1700 kroner vitner om det samme. Til de som ønsker en sekk med topp passform, kvalitet og smarte løsninger uten en masse dilldall kan dette være favoritten.

Norvan kommer også i en 14-litersvariant for de ekstra lange turene.

USWE PACE PRO VEST

Pace Pro Vest fra svenske USWE er en lett og behagelig løpevest som passer til konkurranser og treninger. Umiddelbart oppleves vesten som enkel, slik løpevester ofte gjør. Når man undersøker vesten ytterligere oppdager man raskt at den inneholder alle finesser en løpevest bør ha til tross for den lave vekten. Pace Pro Vest har et stort rom på cirka seks liter i tillegg til flere praktiske lommer både med og uten glidelås. Det er også en elastisk lomme bak på sekken der man enkelt kan dytte inn en jakke uten at du trenger å ta av vesten. Foran er det plass til to softflasker på 500 ml. Sekken kommer uten flasker, men dette kan kjøpes separat for en rimelig penge. Dette gjør at prisen for vesten ligger på hyggelige 800 kroner. Til tross for at lommene er ganske smale og tilpasset USWEs egne flasker, passer både Salomons og Camelbaks flasker i lommene. Det er praktiske hemper som kan festes rundt flaskene, slik at de holder seg på plass i lommen.

Vesten finnes i tre ulike unisex-størrelser (S-M, M-L og L-XL). I tillegg er det justeringsmuligheter både over skuldrene og brystet slik at den skal passe for alle. I tillegg til det store rommet bak og den elastiske lommen, har sekken også to mindre lommer med glidelås. Store nok til mobilen, men ikke vanntette. Det finnes også to elastiske lommer på brystet, men om du har fulle flasker der, er det ikke plass til å ha noe i disse lommene. Vesten oppleves gjennomtenkt. Den puster bra og har også flere reflekser både foran og bak, fløyte og anordning til feste av staver om du har behov for det. Den sitter godt inntil kroppen uten at den oppleves som varm.

Vesten har opplegg for drikkeblære, som kan skaffes separat.

WUNJO X5 ULTRA V2

Den nye versjonen av norske Wunjos løpeDe sek sekk er et gjennomtenkt produkt som pa passer både til transportløping samt len lengre konkurranser og turer. Sekken har ti liter oppbevaring i tillegg til opplegg for hele to og e halv liter drikke (1,5 l blære og en 2 x 0,5 dl softflasker). Dette er en o oppgradering fra originalversjone der lommene foran var for nen, sm små til å romme softflasker. Softflaskene følger dog ikke med, m men kan kjøpes separat. Det norske Sekken har et stort rom merket Wunjo byr på som får plass til for eksempel overkommelige priser: rundt 900 kroner for et par sko og en tynn jakke. denne. I ttillegg er det fem mindre llommer med glidelås, alle store nok til en mobil, gel, bar, nøkler etc. Det store rommet bak på sekken og tre av lommene er vanntette. Pluss for det! Det finnes også to mindre lommer foran på brystet

til penger/nøkler. Den har også en praktisk strikk på utsiden som gjør at du kan feste jakke eller annet som ikke får plass i selve sekken, eller bare komprimere innholdet slik at sekken blir så aerodynamisk og tett inntil ryggen som mulig. Foran er det plass til de to softflaskene med strikk som kan stramme til lommene, slik at flaskene holder seg på plass. Inne i sekken er det oppheng for drikkeblære. Slangen trekkes enkelt opp gjennom skulderreima og munnstykket kan enkelt festes til en liten klype når den ikke er i bruk. Denne klypen er for øvrig også en forbedring fra forrige versjon. Sekken finnes i fire ulike størrelser (S-M, M-L, L-XL og XL+). I tillegg er det justeringsmuligheter både rundt midjen og brystet som gjør at den skal passe alle. Sekken er veldig god å løpe med og sitter godt inntil kroppen også når det er mye klær og drikke i sekken. Den oppleves ikke som klam selv om den sitter godt. X5 Ultra V2 har også lommer for staver bak og strikker for staver foran. Den har også varmefolie, fløyte samt reflekser både foran og bak. Dette er en utmerket sekk der alt er tenkt på. Den passer til alt fra daglig bruk til lange ultraløp!

SALOMON ADV SKIN 12 SET

Salomon Adv Skin 12 Set er en oppgradering av tidligere modell og er en meget komfortabel og praktisk drikkesekk med gode strammemuligheter både over brystet og i siden. Det ekstra mesh-laget mot kroppen gjør at sekken ikke føles klam. Sekken har i den oppgraderte versjonen fått et større hovedrom som rommer ekstra tøy og annet du måtte ha behov for på en lengre tur. Hovedrommet er vannavstøtende og tåler godt en regnskur. I tillegg er det et vannavstøtende stoff inn mot ryggen som gjør at innholdet i sekken holder seg tørt selv om du svetter mye under turen. Stroppene som finnes på hver side av hovedrommet gjør at man kan komprimere sekken dersom den ikke er helt full og dermed unngår at innholdet hopper på ryggen. Stroppene er plassert slik at man ved et enkelt grep på hver side kan foreta stramming uten å ta av sekken. Festet over brystet er også forbedret fra tidligere modell med ettpunkts stramming. I front har sekken totalt seks lommer, hvorav to av dem er ment for softflasker på 500 ml. Disse er inkludert i prisen, som ligger på rundt 1500 kroner. I tillegg er det to romslige lommer med glidelås foran. Lommene er plassert og utformet på en måte som gjør at innholdet legger seg godt inntil kroppen. To store stretchlommer finnes også i front. Her er det plass til godt med næring som

gels og barer. På innsiden av den ene lommen er det en praktisk lomme/pose hvor man kan samle for eksempel søppel fra oppspist proviant. Stretchmaterialet er solid og av god kvalitet slik at innholdet i lommen holder seg i ro under bevegelse. Over flaskene finnes det også ytterligere to små lommer. En fløyte er festet i den ene av disse lommene. Ingen av lommene i front er vanntette, som gjør at mobilen bør plasseres i hovedrommet. Nede på hver side av sekken er det åpning til en lomme som befinner seg i underkant/innenfor av hovedrommet. Denne oppgraderte sekken kommer i fem størrelser (XS-XL) mot kun tre i tidligere utgave. Dette gjør at de fleste vil finne en sekk som passer sin størrelse. Sekken sitter tett og godt på kroppen og er behagelig å ha på selv når den er fylt opp til det maksimale. Mot ryggen er det et mesh-lag som gjør at sekken puster godt.

Ti lommer totalt og god komfort, selv når sekken er fullstappet.

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

SALOMON ADV SKIN 5 SET

Salomons løpevester er som en vest du kler på deg, og ikke en sekk du bærer på. Salomon har etterhvert blitt veldig gode på disse vestene, som sitter som støpt og tilpasser seg kroppens form og bevegelser. Denne har massevis av lommer foran, på siden og bak (11 lommer i alt). Her er det gjemmesteder for gels, hansker og ekstra tøy og utstyr. Strammesystemet foran og på sidene er blitt mye enklere og bedre enn tidligere modeller, og det er superlett å tilpasse passformen, enten vesten er stappfull eller nesten tom. Stoffet er lett og elastisk uten å virke slapt. Her virker det som om Salomon endelig har funnet en god mellomting på materialet til vestene sine. 5-liters-vesten har en lomme på ryggen for drikkeblære (følger ikke med) og to drikkerﬂasker i brystlommene foran (inkludert). Her har man sitt eget vannreservoar på 3–4 liter. Perfekt for de som skal delta på ørkenløp eller med rekkeviddeangst før neste drikkestasjon på Ecotrail. To av Salomons kjente soft-ﬂasker følger med. Disse har stor åpning og kraftigere drikketut som oppleves som en stor forbedring, fordi de ikke lekker som tidligere modeller. Lekkasje i «pattene» foran med påfølgende våte klær og vått utstyr er veldig irriterende! Foran er det en romslig lomme med glidelås med plass til nøkler og en stor mobiltelefon. Det savnes likevel en liten og trygg lomme med glidelås for nøkkelknippe og bankkort som hindrer rasling. Ellers har vesten smålommer og hemper her og der som kan være vanskelig å skjønne vitsen med sånn umiddelbart. I venstre brystlomme er det en innerlomme uten knapper eller glidelås som ikke kan være annet enn en slags or«hengekøye» for gels, og som er mest i veien. Lommene på for-

Prisen på Adv Skin 5 Set ligger på rundt 1400 kroner.

siden gjør alt man har med seg lett tilgjengelig mens man løper. Lommene på baksiden er ikke like lett å komme til når den er på, men er godt egnet for ekstra klær og utstyr man ønsker og ha med på turen. Vesten er egnet for alle slags løpeturer hvor man vil ha med godt med drikke og noe ekstra utsyr og mat. For langturer og vinterløping kan det bli litt liten plass til alt man trenger. Da er nok vestene på 8 eller 12 liter mer egnet. Tyngre ting som digitalkamera eller staver er ikke egnet for denne vesten, da stoffet er for lett og elastisk til å holde noe av det på plass. På kalde dager sitter vesten veldig tett på og oppleves som kald, fordi det ikke blir noe luftlag under løpeklærne på overkroppen.

PATAGONIA SLOPE RUNNER PACK 8L

Den amerikanske outdoor-eksperten med holdbarhet i fokk i kus har laget en minimalistisk, men utrolig praktisk løpesekk Slope Runner Pack. n Sekken rommer åtte liter, til tross for at den ser ut som en nett liten 5-literssekk og veier kun 200 gram. Drikkeblæra rommer to liter vann. Slope Runner Pack har ﬂeksible meshlommer foran – to på hver side, i tillegg til en godt gjemt glidelåslomme for kort og mobil helt innerst på den ene siden. Ingen av disse lommenee er vanntette, men holder til gjengjeld ting trygt på plass. I de ytterste mesh-lommene skal det være plass til soft-bottles, så men disse må eventuelt kjøpes i tillegg. På sidene er det også g. to meshlommer for mer nødproviant eller overskuddsplagg. Hendig at man kan kvitte seg med for eksempel lua uten å måtte ta av seg sekken. Inngangen til lommene på siden er noe m trang, så du må lirke og stappe litt for å få inn myke ting som mindre plagg, men når de først er på plass, så sitter de der. Hovedrommet i selve sekken består av ett rom med glidelås. Inne i hovedlomma er det en liten glidelåslomme, og endrikkeblæra ligger separat i en egen lomme mot ryggen. Utenpå hovedlomma bak, er det en større, ﬂeksibel meshlomme. Med andre ord er det nok av oppbevaringsmuligheter, både for større saker og for mindre ting som du trenger tilgang til underveis. Stoffet på selve sekken er vannavstøtende, ikke vanntett – hydrofobisk, som produsenten selv kaller det. Det holder til lett yr, men ikke høljregn over lengre tid. En godværssekk, der altså. Justeringsmulighetene ser ved første øyekast begrensede ut, men inne i sidelommene skjuler det seg en strammemekanisme for sidene. Låsemekanismen foran er minimalistisk, men svært god. Vesten sitter mykt, men som støpt inntil hele kroppen – og det uten å gnage, hverken under armene 54

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

Prisen for Slope Runner Pack fra Patagonia ligger på rundt 1700 kroner.

st eller i nakken. Puster godt gjør den også. Rett og slett et stort komforten pluss for komforten. Apropos minimalistisk: alle reimer er passe korte og enkle å feste slik at ting ikke henger og slenger når du løper. Også drikkeslangen har en perfekt lengde og et praktisk feste som gjør at den holder seg der den skal og er i kort avstand fra munnen når du er tørst. Ingen nødﬂøyte følger med, ei heller noen opplagt festeanordning til staver. Det eneste irritasjonsmomentet her, er at løpere med hestehale vil piske denne borti det vannavstøtende svisj-svisj-materialet bak på sekken. Men en repetitiv svisjelyd som akkompagnement klarer man å leve med, når alt annet fungerer utmerket!

SENTRUMSGATELØPET KONGSVINGER SENTRUMSGATELØPET KONGSVINGER

10år 2010 - 2020

BLI KLOKERE – TREN SMARTERE, SPIS SMARTERE

KROPP

TRENING

TERRENG

KOST

Hvis målet er å bedre hjertehelsen, kan 30 minutter kondisjonstrening være nok.

LITT ER NESTEN LIKE BRA SOM MYE Når det gjelder hjertehelsen din, er litt kondisjonstrening nesten like bra som mye kondisjonstrening. Dette mener forskerne bak en ny studie gjort ved Københavns universitet. De så at 30 minutter kondisjonstrening i prinsippet ga samme effekt som 60 minutter kondisjonstrening, blant annet når det gjaldt kolesterolnivåer, vektnedgang og maksimalt oksygenopptak.

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

For å komme i form på lengre distanser som maraton, må du nok holde på litt lenger enn 30 minutter, men dette kan være greit å ha i bakhodet for de som tenderer til enten-eller-tankegangen. Får du ikke tid til å gjennomføre den planlagte økta di, kan en 30-minutterstur være et ok substitutt. Du kommer i hvert fall ikke i bedre form av å droppe økta helt.

”Det er de små detaljene som skiller de beste fra de nest beste. De gode vaner jeg tillegger meg med de valg jeg tar i hverdagen er avgjørende for resultatene jeg oppnår. Gaitline er ett av disse valgene. Sgl teknologien i sålen hjelper kroppen min med å få et riktig steg og en god holdning. Dette er med på å bidra til at jeg holder meg skadefri og gir god restitusjon mellom treningene.” EIRIK BRANDSDAL SPRINT,NORGES LANDSLAG

GAITLINE AMBASSADØR

SGL TECHNOLOGY

GAITLINE.COM

kropp TRE TING SOM KAN FORÅRSAKE FORDØYELSESDRAMA

HODET “Vagusnerven fungerer som en direkte internettkobling mellom hjernen og magen”, forklarer Shanti Eswaran, professor i gastroenterologi ved universitetet i Michigan. “Så når noe pågår i hodet, kan den nerven påvirkes, hvilket igjen kan føre til diare eller forstoppelse.” Du har kanskje merket det rett før et løp … Løsningen? Du må rett og slett forsøke å roe ned. Meditasjon eller en løpetur kan fungere. Eller mer konkurranseeksponering, hvis det er konkurransenerver som plager deg.

MORGENKAFFEN

Magens maskineri Du tenker kanskje at smarttelefonen din er det smarteste du er i besittelse av, men den kan knapt måle seg mot det komplekse og effektive fordøyelsessystemet ditt. 58

RUNNER’S WORLD APRIL 2020



Fordøyelsessystemet er finurlig. Når alt fungerer som det skal, legger man knapt merke til prosessene som skjer og arbeidet som gjøres. Det tikker og går, tilnærmet konstant. Men når noe er galt, er resultatet fort merkbart: smerter, forstoppelse og andre fordøyelsesproblemer. Et sunt og velfungerende fordøyelsessystem er ikke noe man kan ta for gitt. Den gode nyheten for løpere er at bevegelse er bra for tarmene. Musklene tilknyttet fordøyelsessystemet påvirkes positivt av så lite som en rask gåtur, sier professor i medisin, Dr. Sandra Fryhofer. Når musklene i kroppen er aktive, blir også musklene rundt tarmene kontrahert, hvilket holder maskineriet gående. I en studie utført på 62 000 kvinner, fant forskerne ut at de som var fysisk aktive var 50 prosent mindre utsatt for å få forstoppelse enn de som trente mindre enn en gang i uka. Det er med andre ord verdt å vite hva som får systemet til å fungere og hva som irriterer. Hold det gående, så holder du magens maskineri gående.

“En kaffekopp eller to om morgenen fungerer på to måter”, sier Eswaran. Det setter fart på GI-trakten, men det kan også føre til rektal hypersensivitet, hvilket fører til kontraksjoner og et akutt behov for et toalett. Løsningen? Timing og tilrettelegging. Bælming av kaffe rett før startskuddet går er med andre ord ikke den beste ideen. “Merk at veldig varme eller veldig kalde drikker kan føre til lignende kontraksjoner”, sier Eswaran.

REISE Stresse til flyplassen, lettvinn og dårlig mat, for lite drikke, endring i rutinene, kanskje lite søvn på grunn av en tidlig flight – alt dette gjør at prosessene i GI-trakten, også kalt mage-tarm-kanalen, går tregere. Resultatet kan bli forstoppelse. Løsningen? Beveg deg å mye som mulig, drikk masse vann og unngå for mye alkohol, hvilket kan bidra til ytterligere dehydrering.

Training Camp

for alle løpsinteresserte Springtime og Breaking Marathon Limits har gleden av å invitere alle mosjonister, spontantrimmere og eliteutøvere – ja, alle løpere og løpsinteresserte – til treningsleir i optimale omgivelser: Monte Gordo på Algarvekysten i Portugal. Dette blir en sosial og artig uke, med hovedfokus på trening, restitusjon og kunnskapsutveksling, og en ideell anledning til å legge et solid treningsgrunnlag mot et høstløp. BML stiller med aktive trenere og bidrar med instruks-

jon, veiledning, og inspirasjon. I tillegg blir det naturligvis forelesninger, livepodkaster og sosiale sammenkomster. BML skreddersyr et kvalitetssikret opplegg for samtlige deltagere, uavhengig av nåværende nivå og fremtidige ambisjoner. Slik vil alle forhåpentligvis oppleve treningsglede underveis, men ikke minst ta med seg både løpeform, inspirasjon, tips og triks i bagasjen hjem igjen.

Springtime.no

AV CHRISTER WERNHULT

Det våres for dansk tempo I løpet av vinteren vier de ﬂeste av oss mest tid til grunntrening i form av lange rolige turer, eller litt kortere turer i moderat tempo. Det gir en god utholdenhetsgrunnmur som holder seg stødig når du begynner å bygge på med mer intensiv løping utover våren. Denne grunnmuren gjør også muskler, sener, ledd og ligamenter mer rustet for større anstrengelser. Men nå når våren er i anmarsj opplever du antakelig en viss seighet i kroppen, og du lengter kanskje etter å få litt mer fartsfylte innslag i treningen. Har du lite erfaring med tempotrening er det lett å føle på en usikkerhet rundt hvilke intervalløkter eller andre høyintensive tempoøkter som kan passe deg. Hvilken intensitet er gunstig innledningsvis og hvor mye løping i høyt tempo kan du håndtere?

VÅREN ER ENDELIG HER OG DERMED OGSÅ TEMPOTRENINGEN. HVA PASSER VEL BEDRE ENN Å LØPE ETTER 10ǧ20ǧ30ǧMETODEN? EGNER SEG TIL BÅDE NYBEGYNNERE OG SUPERMOSǧ JONISTER, SKAPT AV EN DANSK PROFESSOR. BEINA DINE KOMMER TIL Å SI ”TUSIND TAK”.

par måneders regelmessig løping på CV-en før du gir deg i kast med 10-20-30-metoden. En god milepæl er at du bør klare å løpe minst tre kilometer i jevn, moderat fart. Husk at selv om dette handler om en relativt kort økt, så inneholder den høyintensive innslag. Derfor er det svært viktig med en grundig oppvarming på cirka 15 minutter. I tillegg til rolig jogg innledningsvis, kan oppvarmingen gjerne inneholde drilløvelser som høye kneløft, spark bak og hopsa-steg. Dynamiske tøyeøvelser av lår, legger og ankler er også å anbefale. Avslutt gjerne oppvarmingen med to stigningsløp hvor du kommer litt opp i hastighet. Hvor ofte?

Dette er 10-20-30-metoden

En god innføring til tempotrening er et treningskonsept som ble utviklet for snaue ti år siden i Danmark, av professor Jens Bangsbo og fysiolog Thomas Gunnarsson. Konseptet blir kalt for 10-20-30-metoden og er svært enkel å gjennomføre. Tallene står for det antallet sekunder du løper i tre ulike tempo. Egentlig burde tallene komme i omvendt rekkefølge, for opplegget er at du først løper 30 sekunder i rolig joggefart (cirka 30 prosent av maks), deretter 20 sekunder i moderat fart (cirka 60 prosent av maks), for deretter å veksle over til det raskeste tempoet du klarer å løpe avslappet i (cirka 90 prosent av maks). En slik sekvens på 60 sekunder utgjør en såkalt blokk. Du skal gjenta sekvensen til du har unnagjort fem blokker, hvilket utgjør én serie. Deretter følger to minutters hvile, hvor du enten jogger sakte eller går. Så er det dags for fem nye sammenhengende blokker (5 x 30-20-10 sekunder) etterfulgt av en ny tominutters pause. Når du tester denne økta for første gang, er to til tre serier nok for at du skal få en tilstrekkelig smaksprøve på hva treningsmetoden innebærer. Dette er først og fremst med tanke på at du mest sannsynlig er lite vant til den høye løpshastigheten i 10-sekunderssekvensene. Tenk på at du faktisk vekker muskelﬁbre som har befunnet seg i vinterdvale. Viktig med god oppvarming

Denne typen trening fungerer utmerket for alle typer løpere – uansett nivå – nettopp fordi du løper på tid og dermed kan tilpasse de ulike intensitetsnivåene etter formen din, og ikke etter forhåndsbestemte løpshastigheter. Du bør dog ha minst et 60

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

Innledningsvis holder det med én økt av 10-20-30-metoden i uka. Hvis du gjennomfører økta på riktig måte, kommer du til å kjenne belastningen godt i kroppen dagen etter. Å legge inn en kortere, rolig tur dagen derpå kan bidra til at restitusjonen går raskere. Etter en tilvenningsperiode på rundt ﬁre uker, kan du eventuelt legge inn ytterligere en 10-20-30-økt eller en annen form for tempotrening ukentlig. I ruten ved siden av kan du se hvordan denne typen økter gjennomføres, steg for steg. Bruk alltid de første to til tre blokkene som en forlenging av oppvarmingen. Finn fram til riktig intensitet på en kontrollert måte, ikke gå all inn i første blokken, men ﬁnn en jevn rytme. Dette er særlig viktig på de høyintensive 10-sekunderssekvensene. Progressivitet i treningen handler ikke nødvendigvis om å gjennomføre så mange blokker eller serier som mulig. Oppretthold serieinndelingen på fem blokker i hver serie, og fokuser i stedet på å øke farten etter hvert som du blir sterkere og mer vant med økta. Det gjelder først og fremst på de raskeste avsnittene, men også 20- og 30-sekunderssekvensene. Hvor og hvordan?

Sørg for at du får pustet godt ut i pausene mellom hver serie. Kjenn etter om lett jogg eller gange passer det best. Det viktigste er at du føler deg helt klar til å gi deg i kast med neste serie. Det ﬁnnes ingen ting som sier at du må løpe 10-20-30-intervaller på ett og samme sted. Du kan gjerne gjennomføre økta på en av de vanlige rundene dine – enten i terrenget eller langs landeveien. Oftest er det lettest å holde seg til relativt ﬂatt terreng, ettersom bakker utgjør ytterligere en utfordring når det gjelder å

bedømme riktig intensitet og rytme i løpingen. Økta kan også ﬁnt gjennomføres sammen med andre. Om det blir strekk i feltet på grunn av ulike hastigheter, så er pausa lang nok til at dere rekker å samles igjen. Eventuelt kan fortroppen vende og løpe bakover på 30-sekunderssekvensene. For alle aldre

De danske forskerne bak treningskonseptet har i samarbeid med DGI (Danske Gymnastik og Idrættsforeninger) undersøkt 10-20-30-treningen i ulike sammenhenger. I ett prosjekt ﬁkk en gruppe på 200 løpere med variert treningsbakgrunn i alderen 27–70 år gjennomføre 10-20-30-trening to ganger i uka – samt ytterligere én valgfri treningsøkt – i åtte uker. Dette resulterte i at de mest erfarne løperne i snitt forbedret 5-kilometerstiden sin med 39 sekunder. Nybegynnerne forbedret seg med 49 sekunder. Det skal noteres at mange av løperne var over 60 år gamle, men viste likevel klare forbedringer. Det er et tegn på at denne treningsmetoden fungerer for alle aldersgrupper. Utstyrsfritt

Den fremste fordelen med 10-20-30-opplegget er enkelheten. Selvfølgelig kan du bruke en GPS-klokke og/eller pulsmåling om du ønsker mer detaljert kontroll på hvordan kroppen reagerer på de ulike intensitetene, men det er ikke nødvendig. Uten remedier lærer du deg å bedømme farten ut ifra opplevd anstrengelse, hvilket er en viktig egenskap for alle løpere.

Slik gjennomfører du

10-20-30

• Oppvarming 15 min: Rolig jogg, drilløvelser,

dynamisk tøying og stigningsløp. • Gjennomfør fem blokker sammenhengende,

hvilket utgjør én serie. En blokk består av: - 30 sek jogg, ca. 30 % av maks - 20 sek moderat, ca. 60 % av maks - 10 sek raskt, ca. 10 % av maks • Pause: 2 min lett jogg eller gange. • Gjenta en ny serie, 5 × 60 sek (30-20-10) sammen-

hengende. I starten begynner du med 2–3 serier. Etter hvert som du blir mer vant med metoden, kan du øke til fire, fem, seks serier. Hold samme struktur, med 5-minuttersserier og 2 minutter pause mellom seriene. Streb etter å øke tempoet etter hvert. Avslutt hver økt med 10 minutter nedjogg og eventuelt uttøying.

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

Hold det gående

FOTO: IAN CORLESS

NÅR FOLK SPØR MEG HVORDAN DET ER MULIG Å LØPE LANGE LØP PÅ NESTEN 100 KILOMETER OPP OG NED FJELL ETTER FJELL, ER DETTE SVARET: JEG LØPER JO IKKE HELE TIDEN.

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

I FEBRUAR deltok Abelone på etappeløpet The Coastal Challenge – rundt 240 kilometer og drøyt 10 000 høydemeter fordelt på seks dager. Location? Fuktige, varme Costa Rica. Da er det greit å spe på med litt gange i blant.

Slik blir du en god gåer: Tren på å kunne gå raskt. Det kan man gjøre i hverdagen utenom løpeøktene. Gå raskt opp trappene, gå raskt til bussen, gå raskt når du er ute på handletur. Og om du er uheldig og har pådratt deg en løpeskade i kneet eller en beinhinnebetennelse eller noe annet kjedelig som gjør at du må ta en pause fra løpingen, så bruk muligheten til å gå raske og lange turer i terrenget. Det er god ultratrening.

Jeg stopper opp på matstasjonene og fyller på med næring og vann, jeg løper i et behagelig tempo som jeg kan holde i mange kilometer, og så går jeg opp bakkene. «Går du under løp? Ja men, da kan det vel ikke kalles løping?». Tja, hvis ikke du heter Kilian Jornet, Ryan Sandes eller noe i den duren, så løper du ikke opp stupbratte bakker som føles uendelig lange. Da går folk flest. Forskjellen er bare hvor fort de går. Etter å ha deltatt på litt forskjellige terrengløp, har jeg oppdaget at styrken min ikke ligger i selve løpingen. Jeg er ikke spesielt rask i de løpene der man kan løpe hele strekningen. Tempoet mitt på flata er ikke så mye å skryte av. Derimot har jeg funnet ut at jeg er en god gåer. Altså, på løp hvor folk flest blir nødt til å gå en god del av tiden fordi det er så bratte bakker eller fordi terrenget ikke egner seg for løping – der går jeg forbi folk. Og jeg har sett hvordan det å bli løpt forbi, eller kanskje enda verre, gått forbi i oppoverbakker påvirker andre løpere. Jeg har sett det i ansiktet til de jeg har passert når jeg har gått forbi dem med henda på ryggen som om jeg er ute på en rolig søndagstur. Jeg har sett hvordan det har tatt gnisten fra løpere som strever seg oppover en lang bakke et godt stykke ut i løpet etter å ha brent kruttet i de første tøffe bakkene. Det at noen andre går forbi relativt ubesværet gjør kanskje at man kjenner ekstra godt på at man selv er veldig sliten. I disse løpene der man skal opp den ene monsterbakken etter den andre, er faren for at du mister motet stor. For det er tungt, det går tregt og det fortsetter i det som føles ut som en evighet. Det å gå på en mental smell gir minst like stor fare for DNF som at man bruker mye lenger tid enn planlagt grunnet en skade, magetrøbbel eller det at kroppen er fysisk utmattet. Strategien jeg bruker for å unngå disse mentale nedturene når jeg kommer til en oppoverbakke, er å tenke at oppoverbakker er bra, for da kan jeg gå. Selv om pulsen går opp, får kroppen fri fra løpingen og muskelbruken endrer seg. Det blir en form for hvile og restitusjon selv om tempoet ikke går for mye ned. Det er ikke bare i oppoverbakker jeg går. Det hender at kroppen streiker eller at det gjør så vondt at jeg ikke klarer å løpe en periode. Men gå, det kan jeg alltid, og selv om jeg begynner å gå raskt i stedet for å løpe, går ikke kilometertiden min nevneverdig ned. Belastningen på kroppen blir mindre når man går og noen ganger er 10–15 minutter med gåing alt som skal til for at jeg skal klare å gjennomføre de siste 20 kilometerne av løpet. Jeg får hentet meg litt inn og som regel bruker jeg “gåpausa” til å få i meg mer energi i form av en brødskive, nøtter eller andre ting som krever litt mer tygging. Jeg tar meg aldri tid til å bli stående lengre på matstasjonene enn at jeg har fått fylt opp flaskene. Deretter tar jeg med meg maten i hånden og går ut fra matstasjonene mens jeg spiser. På den måten får jeg pause, men beveger meg fremover og stivner ikke, og så begynner jeg å løpe igjen når jeg har svelget unna. I etterkant av løp er det morsomt å se hvor jevne kilometertidene mine kan være på sånne lange løp – til tross for at det går mye opp og ned. Jeg tror at det er med på å gjøre det lettere og bidra til at jeg blir mindre sliten. Både fysisk og mentalt. Og det at jeg ikke opplever det å måtte gå i perioder av løpet som noe negativt hjelper meg å holde motivasjonen oppe selv når det blir tungt. Jeg møter sjelden veggen når jeg deltar på lange, lange løp, for jeg vet at så lenge jeg beveger meg fremover, så kommer jeg nærmere målstreken. Om det er gående eller løpende spiller ikke så stor rolle, så lenge jeg kommer meg over målstreken før eller senere. Men akkurat over målstreken løper jeg altså. Da er det ikke snakk om at jeg går.

ABELONE LYNG startet med løping for bare tre år siden, men har raskt etablert seg som en dyktig terrengultraløper med erfaring fra en mengde løp i variert og krevende terreng. I denne spalten skriver hun om ulike sider av terrengløpingens magi. @abelonely

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

SMART OM MAT AV SILJE FJØRTOFT

Hvordan starte å spise plantebasert? KOSTHOLD ER ET EMNE SOM STADIG ER I ENDRING, OG ET PLANTEBASERT KOSTHOLD HAR BLITT MYE OMTALT I MEDIA. MYE PÅ GRUNN AV KLIMAUTFORDRINGENE VI STÅR OVERFOR, MEN OGSÅ FRA ET PRESTASJONSPERSPEKTIV DER SPØRSMÅLET ER OM Å KUTTE UT KJØTT VIL HJELPE ELLER HINDRE DEG I JAKTEN PÅ Å BLI EN BEDRE LØPER.

Plantebasert eller kjøtt?

I en studie fra Journal of the International Scociety of Sports Nutrition, ble det rekruttert totalt 76 rekreasjonsløpere: 24 veganere, 26 vegetarianere og 26 kjøttspisere. Alle trente like mye før studien. For å bestemme den maksimale treningskapasiteten, syklet deltagerne på en ergometersykkel til utmattelse. Selv om alle inntok omtrent like mye protein, inneholdt kostholdet til de veganske løperne mer karbohydrater, ﬁber, magnesium, jern, folat og vitamin E sammenlignet med de som var vegetarianere og kjøttspisere. Veganerne inntok 64

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

derimot mindre fett og vitamin B i forhold til de to andre gruppene. Studien konkluderte med at treningskapasiteten til løperne stort sett var den samme – uansett om deltagerne fulgte et vegansk, vegetariansk eller kjøttbasert kosthold. Det viktigste for løpere og folk generelt å fokusere på når det gjelder kosthold, er om de får i seg adekvate mengder av det de trenger – hvor de får det ifra har ikke så mye å si. Kasusstudier har vist at veganske utøvere kan nå verdenstoppen, men et plantebasert kosthold vil nok ikke automatisk gjøre deg til en ¨super-løper¨. Et godt planlagt plantebasert

kosthold kan derimot være en av mange faktorer som kan optimalisere treningen din og prestasjonene dine. Mat og CO2-utslipp

Ved produksjon av mat er det utslipp av ﬂere klimagasser. Utslippene kommer blant annet fra gjødsel, sprøytemidler og dyrefor, i tillegg kommer utslipp fra transport, distribusjon og energibruk til kjøling og lagring. Av de globale klimagassutslippene utgjør mat cirka 25 prosent. I Norge utgjør matproduksjon rundt 8,5 prosent av de norske utslippene og animalske produkter omtrent 80 prosent av dette. Som vi ser av ﬁguren, er det stor forskjell på hvor mange kilo CO2 per kilo vare som slippes ut. Avokado blir av mange regnet som en miljøversting på grunn av produksjonen og at den skal transporteres helt fra Chile til Norge. Sammenlignet med for eksempel storfekjøtt fra Norge ser vi at avocadoen kommer ganske godt ut i klimaregnskapet. Bytter en ut storfekjøtt med bønner i fredagstacoen kommer en ganske godt ut i klimaregnskapet.

Bønner 0.2 Avocado Havre Laks Kylling

1.3 0.8 3.2

Hva mangler?

I et plantebasert kosthold er det viktig å følge med på jernlagrene og ta tilskudd om nødvendig. B12 bør også kontrolleres med jevne mellomrom. B12 ﬁnnes kun i dyreprodukter, inklusive egg og melkeprodukter. Flere alternative melkeprodukter som soyamelk, mandel- og havre-melk har nå B12 tilsatt. Får en ikke nok vitamin D og omega-3 fra kostholdet bør det også tas som tilskudd, uavhengig om en spiser plantebasert eller ikke. Energibehov

En nybegynnerfeil som mange gjør når de går over til et plantebasert kosthold er å kutte ut mange matvarer uten å vite hva en skal erstatte det med. Resultatet er at energiinntaket går ned. Dette påvirker energinivået og på sikt også kroppsvekten. Finn oppskrifter som frister og motiverer. Det finnes utallige apper og oppskriftsbøker som kan by på litt inspirasjon. Det kommer også ﬂere og ﬂere platebaserte produkter i butikkene som gjør det lett å få i seg litt mat på farten eller en lettvinn middag en gang i blant. Kilder: Exercise capacity of vegan, lacto-ovo-vegetarian and omnivorous recreational runners - Journal of the International Society of Sports Nutrition (2019)

3 22.7

Storfe

mye salt og mettet fett. Det er derfor viktig å være bevisst på valgene du tar. Produkter markedsført som plantebasert er ikke nødvendigvis ekvivalent med sunt. Bønner, linser og erter er en god måte å få i seg protein, ﬁber og diverse vitaminer og mineraler på uten å bruke mye penger. Linser er raske å tilberede og kan lett blandes inn i en salat eller stavmikses inn i en suppe for mer fylde.

Ciero – Klimagassutslipp fra Norsk mat (2019)

Er du klar for å gjøre en endring?

Å gjøre endringer i kostholdet er i utgangspunktet ingen enkel sak. Med tidsklemme og en stressende hverdag – der du i tillegg til deg selv også må ta hensyn til andre både hjemme og på jobb – kan utfordringen bli større enn først antatt. Ved å være bevisst på mulige utfordringer, og kanskje viktigst av alt, planlegge, er du mye bedre rustet til å håndtere utfordringer eller vanskelige situasjoner. Ved å lage en ukesmeny og handle inn råvarene på forhånd, er det større sannsynlighet for at du klarer å gjennomføre kostholdsendringene. Har du noen som kan støtte deg – venn, kjæreste, familiemedlem eller ektefelle – er det enda lettere å lykkes. Ved kostholdsendringer vil en som regel alltid oppleve nedturer. Det viktige da er å legge det bak seg og ikke gå helt i kjelleren. Fokuser heller på hva du kan gjøre for å komme tilbake i gode rutiner igjen. Sist men ikke minst, du trenger ikke gjøre alle endringene på én dag. Begynn i det små, og gradvis implementer mer plantebaserte produkter i hverdagen din. Erstatningsprodukter

Hvis du ønsker å forandre kostholdet ditt til mer plantebasert, innebærer det mer enn bare å bytte ut kjøttdeigen i pasta bolognese-retten med en kjøtterstatning. Selv om kjøttfrie burgere eller soya-pølser er bedre for miljøet, er det nødvendigvis ikke bedre for deg og din helse. Erstatningsprodukter kan inneholde

Et eksempel på en av mine platebaserte dager: Frokost: Havregrynsgrøt laget på havremelk, med druer, tinte bær og en generøs mengde peanøttsmør på toppen. Lunsj: Middagsrester fra dagen før eller brødskiver med hummus, avocado eller Coop sin veganske rødbetesalat og det jeg har av grønsaker på toppen. Mellommåltid: Spiser nøtter, frukt, grønnsaker og eventuelt en bar når det blir for lenge mellom hovedmåltidene. Middag: Tomatsuppe fra bunn med stavmiksede linser og focaccia ved siden av. Kvelds: Brødskiver med peanøttsmør, banan og blåbærsyltetøy.

SILJE FJØRTOFT, er utdannet klinisk ernæringsfysiolog fra Universitetet i oslo. I tillegg har hun en bachelor i idrettsfysiologi fra Southern Methodist University i Texas. Silje er selv aktiv løper og har figurert i Norgestoppen i en årrekke. Hun har NM-gull på både 3000 meter hinder, 5000 og 10 000 meter, og har representert Norge i flere internasjonale mesterskap. Ved siden av satsningen jobber hun blant annet som personlig coach i treningsappen Ikseed.

APRIL 2020 RUNNER’S WORLD

IDA BERGSLØKKEN

B RO K KO L I S U P P E M E D R I S TA K I K E R T E R Denne suppa er enkel å lage og har få ingredienser som du alltid kan ha på lager. Topp med rista kikerter og et par egg, og du har en næringsrik og digg lunsj. Hele oppskriften kan gjøres unna på drøye 30 minutter.

• • • •

Slik gjør du: Kutt løk, hvitløk, purreløk og ingefær i biter og ha over i en kjele med olje. • Surr til det mykner. Tilsett de frosne grønnsakene og ha over vann og la det koke opp, ca. 5–10 minutter. • Tilsett epleedikk, salt og pepper og kjør suppa til en jevn konsistens med en stavmikser. • Smak til med salt mot slutten. •

Ingredienser suppe: 2 pers • 2 ss nøytral olje • 2 cm fersk ingefær • Tre hvitløksfedd • 1 purreløk • 500 g (én pose) frossen brokkoli- og blomkålblanding • 100 g frossen spinat (eller grønnkål)

RUNNER’S WORLD APRIL 2020

1 ts salt + smak til mot slutten Kvernet pepper 2 ss epleedikk Ca 1 liter vann (til det dekker grønnsakene + litt til)

SUPPA holder seg fint i kjøleskap i minst tre dager, så du kan gjerne lage flere porsjoner av gangen.

Ingredienser rista kikerter: 2 pers • 1 boks kikerter • 1 ts paprikapulver • Litt cayennepepper • ½ ts gurkemeie • Sort pepper • ¼ ts salt • 1 ss nøytral olje Slik gjør du: • Forvarm stekeovnen til 210 grader. • Hell av vannet på kikertene og skyll godt. • Bland så over krydderet og oljen og rør godt rundt. • Ha kikertene over på bake-

papirkledd plate og stek i ca. 20 minutter på øverste rille til de har fått litt farge og blitt crunchy. Beregn to egg per person. Kok, skrell og ha oppi. IDA BERGSLØKKEN er utdannet sivilingeniør i byggeteknikk og arkitektur, men har siden 2015 bygget opp bedriften Smart mat|Raske bein. Her jobber hun med løpe- og ernæringscoaching, oppskriftsutvikling og tar på seg kokkeoppdrag enten om det er hjemme hos deg eller på kontoret ditt. Dette gjør hun ved siden av en habil løpesatsing som foreløpig er toppet med en halvmaratontid på 1.14,35 i 2018 og en pers på mila på 34,25. Les mer om dette på nettsiden smartmatraskebein.no. @idabergslokken

î&#x20AC;&#x2021;

OUTDOOR ADVENTURE

Service road, single track, summit. And back. Built for whatâ&#x20AC;&#x2122;s to come.

arcteryx.com