Runner's World Rosa sløyfe-løpet 2017

1745 RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-SPESIAL 2017

ROSA SLØYFE-SPESIAL

Dette er Rosa sløyfeaksjonen SLIK UNNGÅR DU LØPESKADER

HVA SKJER LØYPEKART PROFILER

HOLD BRYSTENE PÅ PLASS UNDER LØPETUREN

Menn kan også delta!

SLIK SJEKKER DU DEG SELV

LIVSSTIL

LØP I 6 BYER // OGSÅ DU KAN KLARE 7 KM // TEST AV SPORTS-BH

ROSA SLØYFELØPET I 6 BYER

7

OGSÅ DU KAN KLARE KM

bc 1845 001 kr 139 WWW.RUNNERSWORLD.NO

Vi vil gi deg både inspirasjon og gode råd til løpingen din i høst og vinter.

Derfor slår vi til med et kjempetilbud på

For kun 99 kroner får du tre utgaver hjem i postkassen.

Det vil si kun 33 kroner per stk (ordinær pris i løssalg er 89 kroner per stk).

I Runner’s World finner du blant annet:

Bestill her:

●● Ekspertenes

www.runnersworld.no/abo3-99

treningsråd og løpetips ●● Innblikk i løperens hverdag ●● Unike tester av løpesko og utstyr ●● Masse inspirasjon for deg som vil komme i gang eller utvikle din løping ●● Treningsprogram

Du betaler 99 kroner inkl. porto for 3 nummer av Runner’s World.

4

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

ØYEBLIKKET

ROSA SLØYFELØPET 2016 STEDET Langs Akerselva i Oslo LØPERNE Deltakere i Rosa sløyfe-løpet 2016 HISTORIENS FØRSTE I 2016 ble det første Rosa sløyfe-løpet arrangert langs Akerselva i Oslo. Fulltegnet med 1500 deltakere ble det et utrolig skue ut fra Vaterlandsparken i Oslo.

Målgang var ved Frysja, 7 km lenger opp langs Akerselva.

IKKE BARE KVINNER I 2016 var det kun kvinner som fikk delta, men i 2017 kan også menn være med.

Brystkreft rammer også menn, og det er like mange menn som kjenner en som er eller har vært rammet av brystkreft. Derfor var det naturlig å åpne løpet for både kvinner og menn.

SEKS BYER Det første Rosa sløyfe-løpet ble arrangert i Oslo. I 2017 arrangeres løpet i hele seks byer i Norge. Tromsø, Trondheim, Bergen, Haugesund, Kristiansand og Oslo.

FOTOGRAF Adam Stirling

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

5

INNHOLD

AUGUST

RUNNERSWORLD.NO

INSTAGRAM.COM/RUNNERSWORLDNOR

2017

FACEBOOK.COM/RUNNERSWORLDNORWAY

28 START 4 Øyeblikket Rosa sløyfe-løpet 2016

REPORTASJE 20

I år kan menn også delta Petter Dahl og TorErik Berg har meldt seg på Rosa sløyfe-løpet.

28

Northern Runners Møt noen av deltakerne fra den energiske løpegruppa i Tromsø.

fra fjorårets Rosa-sløyfe-løp

30

Annikens treningstips Sport1-ambassadøren oppfordrer alle løpere til å trene styrke.

Hilsen fra arrangøren Runner’s World er stolte arrangører av de seks løpene

34

8 Velkommen Kreftforeningen

og Brystkreftforeningen ønsker velkommen 10 Tilbakeblikk Bilder

12

14

16

6

Dette er Rosa sløyfeaksjonen Informasjon om årets tema, tidligere tema og aksjonens historie Spørsmål og svar Ofte stilte spørsmål i forbindelse med Rosa sløyfe-løpet

Ett års investering for resten av livet Katrine Johnsen har hatt et tøft år med mange behandlinger. Fysisk aktivitet har vært et svært viktig holdepunkt.

46

Sjekk deg heller en gang for mye Silje Elisabeth Evenstad forteller sin historie om sjokkbeskjeden, operasjoner, hårtap og trening under behandling.

48

Løping gir mestringsfølelse Løpegruppa «Løpske astmatikere» i Bergen merker stor fremgang etter de begynte med systematisk trening.

54

Hold puppene på plass Viktigheten av en god sports-BH.

56

Velg riktige sko Løpesko er et eget fagfelt, men ikke nødvendigvis så komplisert. Her er tipsene.

36

– Jeg ble veldig redd Ingrid Liane er kanskje en pupp fattigere, men et liv rikere.

58

Få maks utbytte med riktig kosthold Sunne tips til frokost, lunsj og middagsmåltider.

38

Sjekk deg selv Bli kjent med brystene dine.

60

40

Varmer opp til Frankfurt Maraton Møt supermosjonisten Ann Kristin Mosbron fra Haugesund.

Bli kvitt løpeplagene Enkle tips til produkter som gjør løperhverdagen bedre.

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

66

Start nå Slik kommer du i gang med treningen – og fortsetter.

70

Still forberedt til løpet En oversikt over hvordan du forbereder deg optimalt.

72

Fire steg mot å bli en bedre løper Økt treningsmengde, løpsspesifikk styrke, tempotrening og bakkedrag.

RETURADRESSE

DESIGN

Springmedia AS Skippergata 9 0152 Oslo

Jørn Støylen (Grafisk designer) jorn@dimp.no

V-TAB Vimmerby

TRYKK

FOTOGRAFER, bilder fra Rosa sløyfe-løpet 2016

TRENINGSTIPS Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft 30 minutter hver dag

ADRESSE Runner’s World Skippergata 9 0152 Oslo E-post: post@runnersworld.no

Sara Skarabot Pedersen (Redaksjonsmedarbeider) sara@runnersworld.no

34 64

REDAKSJON Eivind Bye (Ansvarlig redaktør) eivind@runnersworld.no

74 Styrkeøkta Gjør

disse øvelsene og bli sterk og stabil i alle ledd

RUNNER’S WORLD USA

Eirik Lund Røer Eivind Bye Hauk Are Fjeld Adam Stirling André Aakermann

David Willey Sjefredaktør Kory Kennedy Art Director

SKRIBENTER Tonje Lien Wold Finn Kollstad

MARKED OG ANNONSER Kent Gasmann Telefon: +47 938 13 879 kent@runnersworld.no Andreas Gossner andreas@runnersworld.no

OMSLAGET Løper Ingrid Liane Fotograf Eivind Bye

NESTE UTGAVE Kommer ut i uke 40

ABONNEMENT

20

Kundeservice åpningstider 8.30 – 16.00 Telefon: 23 33 91 00 Adresse: MediaConnect Grubbegata 6, 0179 Oslo E-post: abo@runnersworld.no

RODALE INTERNATIONAL Robert Novick Senior Vice President, Rodale International John Ville Editorial Director Laura Ongaro Deputy Editorial Director, Women’s Health & Prevention Veronika Ruff Taylor Deputy Editorial Director, Runner’s World & Bicycling Karl Rozemeyer Content Manager Samantha Quisgard Editorial Assistant Kevin LaBonge Executive Director, Business Development & Marketing Lucio Grimaldi Senior Director, Sales & Marketing Jennifer Lally Business Manager Maria Urso Manager, Business Development & Marketing Dana Rich Coordinator, Business Development & Marketing

RUNNER’S WORLD arbeider etter «Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund, og som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

ADRESSE:

Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon 22 40 50 40, e-post: pfu@presse.no

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

7

FOTO: JORUNN VALLE NILSEN/KREFTFORENINGEN

Anne Lise Ryel (t.v.), general­sekre­tær i Kreft­for­eningen, og Ester-Johanne Sande, styre­leder i Brystkreft­ foreningen.

–Velkommen til Rosa sløyfe-løpet!

Nå går endelig startskuddet for årets Rosa sløyfe-aksjon, og i år håper vi at flere enn noen gang vil løpe i solidaritet med dem som rammes av brystkreft.

I fjor arrangerte vi det første Rosa sløyfe-løpet med stor suksess. 1500 kvinner – både brystkreftrammede, overlevende, pårørende og andre støttespillere – løp, jogget og gikk side om side langs Akerselva i Oslo motstrøms. Valget av løype var ikke tilfeldig: En brystkreftdiagnose snur livet på hodet, og det kan føles som å kjempe mot strømmen.

Ett av hovedmålene til Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med alle som er rammet. Rosa sløyfe-løpet er et sterkt bilde på akkurat dette: Rosakledde kvin8

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

ner og menn som støtter hverandre gjennom løypa og krysset målstreken for å vise at de står sammen mot brystkreft.

Løpet i fjor bekreftet også det enorme engasjementet Rosa sløyfe-aksjonen har vekket i løpet av sine 19 år. Samholdet og åpenheten rundt brystkreftsaken er viktig for alle som rammes, og i år ønsker vi å invitere enda flere til å ta del i aksjonen.

Sammen skal vi danne en rosa strøm av solidaritet i hele seks norske byer når Rosa sløyfe-løpet arrangeres i Tromsø, Trondheim, Bergen, Haugesund, Kristiansand og Oslo.

Hvert år får over 3300 brystkreft i Norge. Men sykdommen rammer flere enn den som behandles. Partnere, fedre, sønner, brødre, venner og kolleger berøres også når en brystkreftdiagnose stilles.

Derfor ønsker vi også menn hjertelig velkommen til å delta i Rosa sløyfe-løpene.

Ved at 12 000 mennesker over hele landet snører på seg løpeskoene og vier

tid og krefter til å delta i Rosa sløyfe-løpene, viser vi med all tydelighet at brystkreftrammede ikke står alene. I tillegg til å vise solidaritet, går halvparten av deltageravgiften rett til brystkreftsaken. Det gir oss mulighet til å finansiere viktig forskning, slik at flere overlever brystkreft.

Den første Rosa sløyfe-aksjonen ble arrangert i Norge i 1999, og i hele 19 år har Brystkreftforeningen, sammen med Kreftforeningen fra 2005, viet oktober måned til brystkreftsaken. Siden den gang har aksjonen vokst til å bli en folkebevegelse hvor organisasjoner, privatpersoner og bedrifter viser et enormt engasjement for saken.

Brystkreftforeningen og Kreftforeningen er stolte over det rosa engasjementet vi ser i hele landet i oktober. Vi gleder oss til å se deg krysse målstreken sammen med oss mot brystkreft.

STOLT PARTNER AV ROSA SLØYFE LØPENE

For girls. By girls. Exclusively

TILBAKEBLIKK på 2016 Rosa sløyfe-løpet ble for første gang arrangert søndag 16. oktober 2016 i Oslo.

Da generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, fyrte av startsskuddet klokken 12.00, snodde en lang sløyfe av rosakledde jenter og kvinner seg oppover traseen som symbolsk gikk langs Akerselva – mostrøms.

Før startskuddet gikk, ble det holdt innslag fra stylist Jan Thomas, som var den eneste mannlige gjesten i selskapet.

I tillegg ga Ingrid Kristiansen gode råd til jentene som skulle ut og løpe. Einy Finne og Judith Klein fikk støttende jubel da de fortalte om hvor viktig fysisk aktivitet har vært og er for dem under behandlingsprosessen av brystkreft. I målområdet på Frysja ved Kjelsås var det god stemning med underholdning, energipåfyll, ­medaljer og utallige selfies.

10

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

11

FOTO: JORUNN VALLE NILSEN/KREFTFORENINGEN

Sara Skarabot Pedersen (t.v.) jobber i Runner’s World og er eventansvarlig for Rosa sløyfeløpet.

Personlige rekorder på flere plan Som arrangør for Rosa sløyfeløpet har vi i Runner’s World gledet oss til oktober i et helt år – helt siden vi så 1500 rosakledte deltakere jobbe seg opp Akerselva motstrøms i fjor.

Takket være et landsomfattende engasjement for Rosa sløyfe-aksjonens viktige budskap, har vi i år kunnet utvide løpet til hele seks norske byer, og vi ser frem til å starte rosa-turneen vår i Trondheim 1. oktober. Med oss på laget har vi gode samarbeidspartnere i Kari Traa, Sport1 Storgata, Vitusapotek, Trening.no og Skyr®. Sammen håper vi å tilby en livsbejaende løpsopplevelse der fellesskapet står i første rekke og personlige rekorder settes i mer enn én forstand.

Som du kan lese mer om på side 14, er årets informasjonstema i Rosa sløyfe-­ 12

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

aksjonen senskader etter brystkreft­ behandling. Mange har oppdaget at fysisk aktivitet er et nyttig verktøy i denne perioden, både fysisk og mentalt. På side 34 møter vi Katrine Johnsen som forteller at trening både under og etter behandlingen var det eneste kjente holdepunktet som minnet om hennes normale, gamle liv.

Hun fikk et økt behov for å føle at kroppen fungerte, og trening ga henne denne bekreftelsen. Takket være god fysisk form og en vilje til å holde seg aktiv under behandlingen, tålte hun også cellegiften bedre.

Vi i Runner’s World har gleden av å jobbe med løpere hver eneste dag, og ser entusiasmen og engasjementet de alle innehar – for løpingen i seg selv. Overordnet betyr det gleden av å føle seg fri, sunn og sterk, føle seg i ett med naturen, føle seg levende. Det er viktig og riktig. Drøssevis med forskning underbygger nettopp dette: Fysisk aktivitet, særlig utendørs,

og særlig i skogen – gjør godt. Derfor har vi valgt å legge alle Rosa sløyfe-løpets traseer til grøntområder, og derfor er Rosa sløyfe-løpets budskap så viktig: På samme måte som med livet selv, handler ikke dette løpet om å tilbakelegge det på kortest mulig tid, men det handler om å ta inn opplevelsene underveis, stifte nye bekjentskaper, føle samholdet, solidari­ teten og smilene.

Uavhengig om du er mann eller kvinne, løper eller går, dytter en barnevogn eller sitter i rullestol, så har du en kropp som er kapabel til å ta deg helt fra start til mål, og det kan vi gjerne feire. Løpet er et flott mål å trene mot, samtidig som du med din deltakelse viser solidaritet med brystkreftrammede og støtter den viktige brystkreftforskningen.

Velkommen til Rosa sløyfe-løpet 2017!

Sara Skarabot Pedersen Runner’s World

Holder huden sunn

Dusjer du ofte?

Sanex dusjsĂĽper og deodoranter gir huden det den trenger for ĂĽ holde seg sunn!

Fuktighet

Beskyttelse

pH-balanse

FOTO: CENTERTEAM REKLAMEBYRÅ AS, MARI VOLD

I 2016 handlet Rosa sløyfe om arvelig brystkreft. Mange viste sin støtte ved å la seg fotografere sammen med familie og venner.

KREFTFRI men ikke frisk

For stadig flere som overlever brystkreft, gjenstår kampen for å bli frisk. Under årets Rosa sløyfe-aksjon skal denne tematikken løftes frem.

Avansert kreftbehandling redder og forlenger livet til flere enn noen gang tidligere. I dag overlever heldigvis ni av ti brystkreft. Men for minst en av tre overlevere har behandlingen en høy pris: Livet blir ikke det samme som før de fikk kreft.

De får senskader.

Senskader etter brystkreftbehandling

De fleste er forberedt på bivirkninger i forbindelse med behandlingen, men få forventer senskader i lang tid etter at man er kreftfri – kanskje for alltid.

14

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

Senskader er ofte smertefullt og hemmende, og mange får problemer med å innfri både egne og andres forventninger, enten de er fra familie, venner og ikke minst arbeidsgivere. Man klarer ikke like mye som før, selv om en gjerne vil. Mange synes det er vanskelig å snakke om plagene, fordi de har fått «livet i gave».

●● Senskader er ulike helseproble-

Økt kunnskap

●● Senskader kan påvirke livs­

– Ved å rette oppmerksomhet mot senskader, håper vi å skape større aksept og forståelse for at senskader dessverre for mange er en konsekvens av å overleve kreft. Samtidig ønsker vi at pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen 2017 skal gå til forskning på senskader og mer presis behandling, slik at færre tar skade av behandlingen, sier aksjonsleder Marit Sophie Egge.

SENSKADER mer som varer utover det første året etter kreftbehandling, men kan også oppstå flere år etter behandlingen er avsluttet. kvaliteten og tar for noen en stor plass i livet. Det kan være en utfordring for både den som har gjennomgått kreftbehandling og de pårørende å akseptere at man ikke har samme kapasitet som før. ●● Senskader kan være både soma-

tiske og psykologiske.

FOTO: STEFFEN AALAND/KREFTFORENINGEN

­Gjennom hele oktober besøker Rosa sløyfes informasjonsturné steder landet rundt – fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør.

Rosa sløyfe-aksjonen Rosa sløyfe er en inter­ nasjo­nal folke­bevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år.

Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreft­ forskning og andre brystkreftprosjekter.

I løpet av oktober farges Norge rosa ved hjelp av bedrifter, foreninger og privat­personer som alle bidrar i kampen

Vis omtanke – bær en Rosa sløyfe i oktober.

mot brystkreft. Brystkreftforeningen og Kreft­foreningen arrangerer Rosa sløyfe-­ aksjonen i Norge og har gjort det siden 1999.

Rosa sløyfe-aksjonen roses av fagmiljøene for å ha satt brystkreftforskning i fokus og bidratt med avgjørende forskningsmidler. Det gjør at brystkreft i dag er en sykdom det forskes mye på og hvor det har vært store fremskritt.

Tidligere var brystkreft ofte knyttet til tabu og frykt, men Rosa sløyfe-aksjonen har bidratt til mer åpenhet og kunnskap

rundt den kreftformen som rammer flest kvinner.

Hvert år retter Rosa sløyfe-aksjonen oppmerksomheten mot et informasjonstema. Midlene som samles inn vies til brystkreftforskning, opplysningsarbeid og andre brystkreftprosjekter innenfor det temaet. I januar 2017 tildelte Rosa sløyfe-aksjonen rekordhøye 20 millioner fordelt på fire forskningsprosjekter. Dette var inntektene fra Rosa sløyfe-aksjonen i 2015, da informasjonstemaet for aksjonen var «Å leve med uhelbredelig brystkreft».

SLIK KAN DU STØTTE ROSA SLØYFE ●● Kjøp en Rosa sløyfe eller et annet

produkt på rosasloyfe.no til deg selv og en du er glad i ●● Gi 80 kroner ved å sende SMS

med ROSA til 2277 ●● VIPPS til 2266

●● Gi et valgfritt beløp til Rosa

sløyfe-aksjonen til kontonummer 7001.09.88592 ●● Start din egen innsamling til Rosa

sløyfe-aksjonen på rosasloyfe.no ●● Delta i Rosa sløyfe-løpet

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

15

SPØRSMÅL OG SVAR om Rosa sløyfe-løpet Må man løpe, eller kan man gå?

Selv om det heter Rosa sløyfe-løpet, betyr ikke det at alle må løpe. Du velger helt selv om du går, jogger eller løper. I dette løpet er ikke tid og tempo det viktigste, men at vi er ute og tilbakelegger distansen i fellesskap for en god sak.

Kan menn delta?

Ja, i år har vi åpnet opp for at menn skal kunne delta, og det er vi svært glade for. Brystkreft kan også ramme menn, og brystkreft preger også pårørende; en ektemann, bror, far, sønn eller venn. Alle som vil skal få delta i Rosa sløyfe-løpet og støtte både saken og sine nærmeste.

Kan rullestolbrukere delta?

Ja, alle våre løypetraseer er tilgjengelige for rullestolbrukere. Vi gjør oppmerksom på at noen av løypene tidvis byr på motbakker og ujevnt underlag som brostein og grus.

Kan jeg ta med barn i barnevogn?

Selvfølgelig! Husk at det blir mange mennesker i startområdet, så et tips kan være å ta det rolig ut fra start ved å stille seg lenger bak i startfeltet.

Lurer du på noe annet?

Send oss en e-post, så hjelper vi deg: kontakt@rosasloyfelopet.no

16

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

Kan jeg ta med hunden min?

Det kan du. Husk at det blir mange mennesker i startområdet, så sørg for å ta det rolig ut fra start slik at hunden ikke blir stresset. Et tips kan være å stille seg litt lengre bak i startfeltet.

Hva koster det å delta og hva går pengene til?

Det koster 400 kroner per deltager, hvor minimum 200 kroner går uavkortet til Rosa sløyfe-aksjonen. Ved påmelding kan du donere mer enn deltakeravgiften hvis du ønsker det.

Er det mulig å levere fra seg bagasje i startområdet?

Ja, det er det. Men vi oppfordrer likevel alle til å ta med så lite som mulig av bagasje.

Er det dusjmuligheter etter løpet?

Dessverre tilbyr vi ikke dusj- og garderobe­muligheter, så vi ­anbefaler alle å ha med en tørr trøye man kan skifte til etter løpet for å holde seg varm.

Hvor lang er løypa?

De ulike traseene ligger på cirka syv kilometer. I noen av byene er løypa litt kortere, mens i Kristiansand er den nærmere åtte kilometer.

Hvordan får jeg startnummeret mitt?

Startnummeret kan hentes på et lokalt sted i byen du skal løpe. Akkurat hvor dette er i de forskjellige byene vil alle få informasjon om etter hvert. Startnummerutdelingen starter som regel et par dager før selve løpet, men de som kommer langveis fra kan også hente ut startnummeret sitt i startområdet rett før løpet. Vi anbefaler at så mange som mulig henter startnummeret sitt før selve løpsdagen for å unngå stor pågang i startområdet.

Kan jeg hente startnummer for venninnen min også?

Ja, du kan hente så mange startnummer du vil. Når startnummerutdelingen starter får alle deltakerne en SMS med startnummeret sitt. Dette nummeret oppgir du når du kommer til startnummerutdeling. Hvis du skal hente for flere ber du dem bare om å videresende SMS-en til deg.

Jeg får ikke løpt likevel – kan noen andre overta mitt startnummer?

Ja, det går fint. Hvem som helst kan i prinsippet overta ditt startnummer.

Hvis de i tillegg ønsker å bytte navn på startnummeret, kommer et tilleggsgebyr på 50 kroner.

BLI MED PÅ

ROSA SLØYFE-LØPET! Rosa sløyfe-løpet skal skape økt oppmerksomhet rundt brystkreftsaken, og inntektene går til Rosa sløyfe-aksjonen. Uansett om du går eller løper så er du med og gir din støtte en god sak.

Dette blir en unik opplevelse hvor du bidrar til å hjelpe andre.

Støtt en god sak.

Meld deg på Rosa sløyfe-løpet i dag!

Mer informasjon:

www.rosasloyfelopet.no #rosasloyfelopet @rosasloyfelopet

Løpene

Trondheim søndag 1. oktober kl 12.00

Tromsø lørdag 7. oktober kl 12.00

Oslo søndag 15. oktober kl 12.00

Haugesund onsdag 18. oktober kl 19.00

Bergen torsdag 19. oktober kl 19.00

Kristiansand torsdag 26. oktober kl 19.00

Tor‑Erik Berg lever et aktivt liv og ­bedriver flere typer idrett. S ­ ykling, løping, styrke­trening, klatring, svømming og fotturer i Oslomarka og på fjellet er noe av det han trives best med.

20

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

Motiveres til å støtte en god sak – Jeg vil vise min støtte til en betydningsfull og god sak, samtidig som det gir meg motivasjon og glede, sier Tor‑Erik Berg.

Han trener for å delta i Rosa sløyfe-løpet 2017.

P

etter Dahl har meldt seg på Rosa sløyfe-løpet – primært for å støtte en god sak, men også fordi hans datter og kjæreste også deltar.

– Jeg mistet min kone med eggstokkreft for seks år siden, har flere kjente som har hatt brystkreft og kommet gjennom det og en venn mistet nylig sin samboer på grunn av kreft, forteller han.

Dahl føler sykdommen er rundt ham hele tiden, men han er samtidig opptatt av å ha en positiv holdning for å gjøre tilværelsen enklere.

– Jeg tror all fysisk aktivitet er bra for helsen, men kreft rammer vilkårlig og ubarmhjertig. En positiv holdning til livet og en «fighterevne» vil være med på å lette tilværelsen, og muligens forlenge livet til de som er hardest rammet, sier han avslutningsvis.

Betydningsfullt

Tor-Erik Berg har lyst til å støtte en betydningsfull og god sak. Han sier det er viktig at også menn fokuserer på dette. Derfor har han meldt seg på Rosa Sløyfe-løpet.

Berg har ikke selv vært rammet av brystkreft, men mistet sin far med prostatakreft for noen år siden. Han tror fysisk aktivitet kan være ekstremt viktig for folk som er rammet av alvorlig sykdom, og forteller at han selv lever forholdsvis sunt og har tro på at fysisk fostring og moderat inntak av alkohol og «usunn» mat gjør at

hyppigste kreftformen hos kvinner, og rammer én av tolv norske kvinner i løpet av livet, er det faktisk slik I 2016 ble det første at også menn kan ramRosa sløyfe-løpet mes av det. arrangert i Oslo. Løpet I 2015 ble 24 menn ble full­tegnet med diagnostisert, og flere 1500 deltakere, av de samme faktorene kun kvinner. som kan øke risikoen for I 2017 kan også å få brystkreft gjelder også menn delta. menn. Menn som får brystkreft kommer ofte for sent til behandling. Dette skjer blant annet Vise solidaritet fordi det ikke er allment kjent at menn Rosa Sløyfe-aksjonen har som mål å også kan få brystkreft. Siden sykdomvise solidaritet med brystkreftrammede, men er såpass sjelden hos menn, blir ofte øke kunnskapen om brystkreft og støtte symptomer neglisjert. Derfor er det ikke brystkreftforskning. Og selv om det ikke annet enn helt naturlig at Rosa Sløyfe-­ er noen tvil om at brystkreft er den klart løpet i år også er åpent for menn. både den fysiske og psykiske helsen holder seg bra.

– Det gir motivasjon, styrke og kanskje litt overskudd.

Jeg har selv vært nede i kjelleren ved et par anledninger, og fått erfare viktigheten av å trene i slike perioder. Det gir mer enn man selv skjønner, sier han.

I ÅR KAN MENN DELTA

KJENTE RISIKOFAKTORER FOR MANNLIG BRYSTKREFT ●● Alder: Risikoen for å utvikle bryst-

kreft øker med alderen. De fleste tilfeller oppstår hos menn over 60 år, men også yngre menn kan rammes. ●● Arv: Arvelig betinget kreft er mer

vanlig hos menn enn hos kvinner.

Cirka 20 % av brystkrefttilfellene

hos menn antas å ha en genetisk tilknytning. Tilsvarende tall for kvinner er 5 – 10 %. ●● Fedme: Overvekt ser ut til å øke

risikoen for å utvikle brystkreft. ●● Strålebehandling: Personer som

tidligere har fått strålebehandling mot brystregionen.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

21

TRON

TRONDHEIM Søndag 1. oktober kl. 12.00 Rosa sløyfe-løpet kommer for første gang til Trondheim, og er det første løpet av alle Rosa sløyfeløpene i oktober 2017. Det blir stort åpningsshow. Traseen er lagt til sentrum, og går gjennom flere flotte områder i og rundt byen. Løypa er tilgjengelig både for løpere og rullestolbrukere.

HEIM

TRONDHEIM

TRONDHEIM

TRONDHEIM

TRONDHEIM

TRONDHEIM

Rosa sløyfe-løpet

22

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

TRON TRONDHEIM TRONDHEIM

START/MÅL

START OG MÅL Start og mål er ved Nidarosdomen. Løypa følger turveier rundt Nidelva både vestover og østover. Distanse er rundt 6 km.

PREMIER Alle som fullfører Rosa sløyfe-løpet får en fin medalje. I tillegg premieres de tre raskeste tidene totalt i herre- og dameklassen.

BAGASJE Det er oppbevaring av bagasje i start- og målområdet.

STARTNUMMER Startnummer kan hentes fredag 29. og lørdag 30. september. Sted blir annonsert på Facebook og i SMS som sendes til alle deltakere. Du trenger kun å oppgi startnummeret som du får på SMS fra EQ-timing to dager før løpet. Det er fullt mulig å hente startnummer for andre. Få dem til å videresende sin SMS til deg.

TOALETTER Det er toaletter i start- og målområdet.

DUSJ OG SKIFTE Det er dessverre ikke muligheter for dusj og garderober i start- og målområdet. Vi oppfordrer deg til å komme ferdig skiftet.

FØR START Det vil bli underholdning og felles oppvarming fra scenen i startområdet. Fra klokka 11.30 sørger vi for oppvarming og inspirasjon fra scenen.

I MÅLOMRÅDET Etter målgang blir det god stemning med musikk, ulike stands, drikke til alle del­ takere, medalje- og premieutdeling, samt mulighet for å få kjøpt mer mat og drikke.

TIDTAGNING OG RESULTATLISTER EQ-timing står for tidtakingen på Rosa sløyfe-løpet. Dette skjer ved at chipen på startnummeret leses av. Fest derfor startnummeret ditt godt.

VIS HENSYN Traseen til Rosa sløyfe-løpet er en populær gå- og joggeløype. Traseen er ikke sperret av for løpet, så vis hensyn til andre turgåere.

PÅMELDING: rosasloyfelopet.no ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

23

TRONDHEIM

STARTTID Første pulje starter klokken 12.00. Deretter følger puljene fortløpende. Kvinner og menn starter sammen. De som skal løpe raskt står fremst, og de som tar det som en rolig tur starter lenger bak.

TRONDHEIM

TRANSPORT Start- og målområdet ligger ved Nidarosdomen. Det oppfordres til å bruke kollektivtransport, da det er begrenset med parkeringsplasser.

HEIM

LØYPA I TRONDHEIM Start og mål i Trondheim er foran Nidarosdomen. Løypa går ned til Nidelva, deretter vestover medstrøms elva i rundt 1,5 kilometer (til andre bru). Der krysses Nidelva over mot Nidarøhallen, og går medstrøms langs elvebredden. Løypa passerer under Elgeseter bru, og dreier opp mot Kristiansten festning langs Lillegårdsbakken. Løypa runder festningen, går ned langs sykkelheisen Trampe og over Gamle Bybru. Deretter dreier den vestover igjen langs elva tilbake til Nidarosdomen.

Løypa er flat, med unntak av runden rundt festningen som består av en stigning og deretter nedoverbakke . Variert underlag med grus og asfalt.

TRONDHEIM

Hva skjer?

ANNONSE

TERRENGLØPING ER IKKE FORBEHOLDT ERFARNE LØPERE T

rysilrypa er et terrengløp for damer som passer alle, også for deg som er nybegynner, sier Lill Hege Bjørklund Heramb. Her følger et knippe gode tips til deg som ønsker å starte med terrengløping.

Lill Hege (bildet til venstre) har en all­ sidig treningsbakgrunn og er delvis aktiv både på ski, løp og sykkel, og har alltid vært opptatt av fysisk aktivitet uansett alder og nivå. Neste høst skal hun delta på Trysilrypa Terrengløp. Det fine med dette løpet ifølge henne, er at Trysilrypa er et løp med variert nivå, trygge rammer og god stemning.

Riktig innstilling – Som nybegynner må du gå sakte fram. Hold på egen motivasjon for å delta. Gjør på opptreningen enkel, uansett hvilke ambisjoner du har. Hold på de treningsprinsippene som du vet fungerer for deg. Tren litt på distansen du har tenkt å løpe. Ha fokus på deg selv og egen form, de andre får du ikke gjort noe med. Ikke gå altfor hardt ut fra start, men hold et jevnt tempo slik at du holder helt inn til mål. Gjør gjerne avtale med en venninne om å

Bli med på Trysilrypa 2018!

Se trysilrypa.com

løpe sammen. Det er alltid en suksess­ faktor å dele opplevelser, understreker Lill Hege.

Riktig utstyr Riktig utstyr er en viktig faktor for at du skal få en best mulig opplevelse i, kanskje særlig i terrengløp.

– Trysilrypa Terrengløp stiller krav til gode stabile sko. De bør ha godt grep og gi en god løpsopplevelse. Løp inn skoene i forkant av deltakelsen, råder Lill Hege.

På fjellet kan det være kjølig i luften, særlig i september, når Trysilrypa arrangeres.

– Bruk bekledning som er lett, puster godt og som gjerne er vann- og vind­ avvisende. Gode løpssokker er også og anbefale, hvilket gir mer demping og forebygger gnagsår. Løpehansker og panne­bånd er også lurt på kalde dager.

– Å utfordre kroppen med terrengløping er en effektiv mosjonsform som gir god helse, friske kinn og velvære. Trysilrypa vil gi deg en nyttig erfaring og en god opplevelse i terrengløp.

Jeg gleder meg, vi sees i Trysil!

Hilde Buflod

Noen ganger kan det være skummelt å kaste seg ut i noe nytt. Selv om jeg alltid har trent og løpt mye, så var jeg litt spent i mitt første terrengløp – Trysilrypa 2011. Jeg hadde aldri løpt så langt som 13 km før.

Målet var å delta og føle gleden av å ha gjennomført et løp. Jeg husker det var tungt i starten av løpet, så jeg anbefaler å ikke åpne for hardt. Det er lett å la seg rive med og følge andres tempo. Start heller rolig, og ta ut det siste du har mot slutten. Da blir opplevelsen bedre, og det er større sjanse for at man stiller til start igjen senere. Noe av det som gjør Trysilrypa til et flott arrangement, også for nybegynnere, er at start- og målområdet er på samme sted. Dette gjør at venner og familie kan heie og være tilstede både før og etter løpet.

Blogg: runnersworld.no/blogs/hildebuflod

Torunn Brandvold

Det å melde seg på løp er for mange et stort skritt, det var det også for meg. Mitt første terrengløp var Birkebeinerløpet i forbindelse med at jeg tok trippelen. Det var en flott opplevelse og etter det ble jeg bitt av terrengløpbasillen. Jeg husker at jeg var veldig spent og det kriblet godt i magen. Min erfaring er at terrengløp er mye mere sosialt enn gateløp.

Folk heier på hverandre og man føler seg som en del av et felleskap. For meg er det viktig med godt og funksjonelt utstyr for å få en best mulig opplevelse.

Lette sko med god såle som tørker fort, funksjonelle klær tilpasset løypa og været, samt en rumpetaske/ drikkevest til drikke og telefon. Bli med på Trysilrypa, du får utfordret deg selv, det er skånsomt for kroppen og man føler seg som en del av et løpefelleskap!

Blogg: runnersworld.no/blogs/torunnbrandvold

Abelone Lyng

Det er lite som slår en lang løpetur i skog og mark på denne tiden av året og jeg gleder meg til hver eneste tur. For det meste løper jeg alene og trives bra med å høre på musikk og å kunne styre tempo og distanse selv, men en gang i uken synes jeg det er helt supert å løpe en langtur med andre løpeglade sjeler. Da løper jeg i et tempo hvor det ikke er noe problem å holde en samtale gående og skravla går om løst og fast, men aller mest om løping. På disse turene får jeg utrolig mange gode tips til trening, utstyr og nye ruter å løpe. Når jeg løper sammen med andre går tiden mye fortere, de seige bakkene blir litt mindre tunge og jeg merker ikke at jeg blir sliten på samme måte som når jeg løper alene.

Lykke til i Trysilrypa Terrengløp!

Blogg: runnersworld.no/blogs/abelonelyng

TRO

TROMSØ Lørdag 7. oktober kl. 12.00 Rosa sløyfe-løpet kommer for første gang til Tromsø, og er løp nummer to av alle Rosa sløyfeløpene i oktober 2017. Løypa er lagt til toppen av flotte Tromsøya, og beveger seg rundt Prestvannet i naturskjønne omgivelser. Løypa er tilgjengelig både for løpere og rullestolbrukere.

OMSØ

TROMSØ

TROMSØ

TROMSØ

TROMSØ

TROMSØ

TROMSØ

TROMSØ

Rosa sløyfe-løpet

26

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

TRO TROMSØ TROMSØ

Hva skjer?

STARTTID Første pulje starter klokken 12.00. Deretter følger puljene fortløpende. Kvinner og menn starter sammen. De som skal løpe raskt står fremst, og de som tar det som en rolig tur starter lenger bak.

PREMIER Alle som fullfører Rosa sløyfe-løpet får en fin medalje. I tillegg premieres de tre raskeste tidene totalt i herre- og dameklassen.

FØR START Det vil bli felles oppvarming fra scenen i startområdet. Fra klokken 11.30 sørger vi for oppvarming og inspirasjon fra scenen.

BAGASJE Det er oppbevaring av bagasje i start- og målområdet.

TOALETTER Det er toaletter i start- og målområdet.

DUSJ OG SKIFTE Det er dessverre ikke muligheter for dusj og garderober i start- og målområdet. Vi oppfordrer deg til å komme ferdig skiftet.

I MÅLOMRÅDET Etter målgang blir det god stemning med musikk, ulike stands, drikke til alle del­ takere, medalje- og premieutdeling, samt mulighet for å få kjøpt mer mat og drikke.

STARTNUMMER Startnummer kan hentes torsdag 5. og fredag 6. oktober. Sted blir annonsert på Facebook og i SMS som sendes til alle deltakere. Du trenger kun å oppgi startnummeret som du får på SMS fra EQ-timing to dager før løpet. Det er fullt mulig å hente startnummer for andre Få dem til å videresende sin SMS til deg.

TROMSØ

TIDTAGNING OG RESULTATLISTER EQ-timing står for tidtakingen på Rosa sløyfe-løpet. Dette skjer ved at chipen på startnummeret leses av. Fest derfor startnummeret ditt godt.

VIS HENSYN Traseen til Rosa sløyfe-løpet er en populær gå- og joggeløype. Traseen er ikke sperret av for løpet, så vis hensyn til andre turgåere.

PÅMELDING: rosasloyfelopet.no ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

27

TROMSØ

TRANSPORT Det er begrenset med parkeringsplasser, så deltakere anbefales å bruke buss 26, 35, 36, 53 og 72.

TROMSØ

TROMSØ

START/MÅL

OMSØ

START OG MÅL Start og mål er på Charlottenlund på Tromsøya. Løypa følger lysløypa på en fin, ny og bred såle, rundt Prestvannet og tilbake. Distanse: 7 kilometer.

TROMSØ

LØYPA I TROMSØ Start og mål er ved Charlottenlund.

Løypa går videre mot sør til Biskop Bergravsgate. Hold til høyre Prestvannetvegen/Prestvannet skole, og ta en runde rundt Prestvannet med sola. Følg ny gang og sykkelsti rundt 100 meter til kryss, hold mot venstre forbi Kongsberg Spacetec. Løypa går deretter mot nord forbi Charlottenlund, i retning Tromsøhallen.

Videre forbi Tromsøhallen og opp mot skibrua, men snu ved trykkbassenget i en 90 graders sving - vending og retur via nedre løype nedenfor skisskytterstadion.

Deretter opp Sinsensbakken og tilbake til Charlottenlund. Avsluttes med halv runde rundt ny løpebane før målgang.

TRO TROMSØ TROMSØ TROMSØ

FOTO: SVEN WEUM

TROMSØ

For første gang kommer Rosa Sløyfe-løpet til Tromsø.

Her venter en løpeforening som er gode på mye, men best på å skape et velkomment fellesskap.

OMSØ

TROMSØ

Northern Runners

TROMSØ

TROMSØ

Primus motor Terje Opland (t.v.) og John Roar Paulsen i den rosa rammen. De gleder seg til Rosa sløyfeløpet kommer til Tromsø.

I Tromsø finnes en løpeforening som er like hyggelig som den er løpeglad. Northern Runners, med styreleder John Roar Paulsen i spissen, er løpeforeningen som på Facebook har 2000 medlemmer. Hvor 60–70 løpere møter opp på de største treningene. Hvor pendlere holder liv i en Oslo-avdeling av foreningen. Hvor nybegynnere møter erfarne løpere som gir dem støtten og motivasjonen til å ta sjans og så plutselig like løping. Hvor over 50 representanter setter av en helg for å 28

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

reise på tur sammen til Oslo maraton.

Hvor været ikke har noen innvirkning på løperne.

– Om det er sludd eller regn så er det trening uansett, sier John Roar Paulsen med latter i stemmen.

– Og vi har det like gøy.

Northern Runners er løpeforeningen hvor løping handler om fellesskap og treningsglede. Nå er de med på å arrangere Rosa sløyfe-løpet.

Løpetrasé

Løpeforeningen arrangerte trening med testløp av den nye traséen for Rosa sløyfe-løpet som arrangeres lørdag 7. oktober.

– Det er en veldig fin trasé, kan Paulsen fortelle.

Det er lagt ut grus med maskin hele veien og komprimert stort sett hele run-

den. Det gjør det mulig for dem med barnevogn eller rullestol å delta. Distansen er som de andre Rosa sløyfe-løpene 7 km, og Paulsen påpeker hvordan det kan høres mye ut for noen som ikke driver med løping og aktivitet daglig, men at dette er et annerledes løp hvor man også kan gå. Det handler mindre om tiden i mål enn opplevelsen underveis, akkurat i tråd med Northern Runners’ verdier.

– Det er en veldig gjennomførbar trasé, sier han med et smil.

– Selv om det underveis er en liten, bratt kneip som er lokalt kjent som Sinsenbakken. Men bydriften i Tromsø kommune har flatet den litt ut så det er fullt overkommelig for alle.

Motivasjon

Hvorfor Rosa sløyfe-løpet?

TRO TROMSØ TROMSØ TROMSØ TROMSØ Utfordringen

Paulsen kan fortelle om en engasjert løpeforening som har ønsket Rosa sløy-

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

29

TROMSØ

«Løpe eller gå, alle kan delta i Rosa sløyfeløpet.»

fe-løpet varmt velkommen til det kalde nord. De arrangerte en fellestrening i traséen for å teste, men også for å skape litt oppmerksomhet rundt arrangementet. De har utfordret alle i foreningen til å utfordre alle på sine arbeidsplasser, slik at de igjen kan utfordre sine venner.

Resultatet av hvor langt denne tråden av utfordringer går vil startfeltet vise.

– Det ene er arrangementet i seg selv, men når vi kanskje også klarer å motivere noen til å prøve noe for første gang, så er det stort, forteller Paulsen.

Hos Northern Runners handler det altså om fellesskap, treningsglede og å «bidra til at noen i sofaen får sine 30 minutter om dagen», slik Paulsen sier.

– Og løping som er en så enkel aktivitet. Løpe eller gå, alle kan delta i Rosa sløyfe-løpet.

TROMSØ

løpetur støter på en fellestrening og bytter beite.

– At vi er flere i lag er så utrolig sosialt og morsomt, sier Paulsen engasjert.

Samtidig trekker han frem motivasjonen i å være flere når man har intervalløkter og henter krefter fra hverandre, helt uvurderlig.

Northern Runners er for alle nivåer. De mer erfarne løperne bidrar til at nye løpere får den støtten og motivasjonen de trenger for å komme i gang.

OMSØ

– Hvorfor ikke? spør Paulsen.

– Det er en viktig sak, og stort sett alle blir berørt eller rammet av kreft. Når man kan være med på å skape litt publisitet og støtte opp om en slik sak så synes vi det er fint.

Paulsen snakker på foreningens vegne når han sier det er kjempestas å få lov til å være med å arrangere og støtte opp om et sånt arrangement.

Northern Runners har to faste treninger i uka, mandager og torsdager, og alle er hjertelig velkommen. Øktene er godt planlagte, men det er lite høytidelighet i humøret å spore. Og det er visst ikke uvanlig at løpere som er på egen

TROMSØ

skaper løpsglede

Styrke og intervaller får deg i form Anniken Johansen elsker å løpe, og i oktober skal hun delta i Rosa sløyfe-løpet. Sport1-ambassadøren har NM-bronse på både 800 meter og 1500 meter innendørs, og trener hardt for å bli bedre.

Hun har mye kunnskap om hvordan man skal trene for å komme i form, uansett hvilket nivå man er på. Og for deg som skal trene deg opp til Rosa sløyfe-løpet vil det være noen gode tips å få her.

Hvis du startet med treningen mot Rosa Sløyfe-løpet allerede i sommer, så har du fått et godt grunnlag. Om det ikke er tilfelle, så kan du likevel gjøre en del selv om du bare har et par uker på deg.

– Jeg vil anbefale å være tålmodig i starten og ikke starte for hardt ut. Begynn med å sette deg et mål for hva du ønsker å oppnå med løpet: Skal du løpe under en bestemt tid? Kanskje du løp i fjor og ønsker å slå denne tiden? Eller kanskje målet er å gjennomføre gående? Hvor mye du bør trene fremover avhenger av nettopp dette målet, samt hvor mye du har løpt fra før.

30

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

Hvis du ikke har løpt så mye frem til nå, begynner du rolig og øker heller mengden gradvis etter hvert. Du vil ikke komme til oktober med en utslitt eller skadet kropp.

Kombiner gjerne gåingen og løpingen med styrketrening – en sterkere kropp bidrar til å forebygge skader og gjør at du tåler mer trening, sier Anniken.

Intervall gir best effekt

Hun mener den beste effekten av treningen kommer med intervalltrening.

– Da kan du trene i høyere fart og med en høyere puls enn når du løper sammenhengende. Avhengig av hva målet ditt er, kan det være lurt å legge inn 1–3 intervalløkter i uka. Resten av løpeøktene bør være helt rolige, helst i snakketempo, sier hun.

Intervaller kan også gjennomføres hvis du går.

– Alle som vil kan fullføre et løp på seks til syv kilometer, i sitt eget tempo!

Det er fullt lov å gå i motbakkene eller veksle mellom gange og jogg. Skal du løpe hele veien, er det derimot lurt å ha løpt litt fra før. En til to ganger i uken bør være nok for å få en god opplevelse gjennom løpet, sier Anniken.

Som nevnt bør man supplere med litt styrketrening, og her er noen tips: – Styrketrening er undervurdert og utrolig viktig for å unngå typiske løpe­ plager, og for å bli en sterkere løper. Kjør for eksempel 3×10 tåhev mens du pusser tennene, og en runde med øvelser for kjernemuskulaturen etter en rolig løpetur. Til slutt må man huske å roe ned treningen når det nærmer seg løpsdagen!

Da skal du bygge overskudd – spis, sov og hvil godt, anbefaler Anniken.

Eksempel på treningsuke

Her er et eksempel på en treningsuke for deg som trener fire ganger i uka. Tilpass øktene til de dagene som passer deg. Trener du færre enn fire dager, velger du ut de øktene som passer til deg:

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

4–8 x 1000 m (alternativt 4–8 x 4 min) Pause: 1 min

Rolig løpetur på ca. 40 min + styrkeøvelser

10–12 x 60 sek bakkeløp.

Pause: Jogg rolig ned igjen

Rolig langtur 60 min

Tempo skal være ganske høyt, men ikke raskere enn at du skal kunne orke 1–2 drag til når du er ferdig. Du skal altså ikke ta deg helt ut.

Kjør f.eks. tåhev, gående utfall, planken, sideplanken og step up på en benk. Dette kan du gjøre hvor som helst – ute og inne!

Bakkeløp er effektiv trening!

Her kan du gjerne ta i litt ekstra. Varier gjerne økta med f.eks. 15–20 200-metere eller 45/15-intervall.

Ta med deg en venn! Denne turen skal være så rolig at du orker å snakke underveis.

Det er til og med lov til å gå i motbakker!

Søndag

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

31

O OSLO OSLO OSLO

Søndag 15. oktober kl. 12.00 I 2016 ble det første Rosa sløyfe-løpet arrangert i Oslo. 1500 deltaker markerte sin støtte til kampen mot brystkreft. I Oslo går løypa langs Akerselva motstrøms. Løypa er tilgjengelig både for løpere og rullestolbrukere.

LO

OSLO

OSLO

OSLO

OSLO

OSLO

OSLO

OSLO

OSLO

OSLO

Rosa sløyfe-løpet

32

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

O OSLO OSLO

LØYPA I OSLO Fra Vaterlandsparken i Oslo sentrum følger løypa Akerselva syv kilometer oppover. Du beveger deg gjennom parker og over bruer, forbi moderne næringsbygg og vakre kulturattraksjoner. Hele tiden med Akerselva rett ved siden av. En tur langs Akerselva er i seg selv en opplevelse. Sammen med andre og for en god sak, blir det ekstra hyggelig. Løypa er forholdsvis lett med asfalt og noe grusunderlag, med litt stigning underveis.

OSLO

Hva skjer?

OSLO

OSLO

MÅL

FØR START Det vil bli felles oppvarming fra scenen i startområdet. Fra klokken 11.30 sørger vi for oppvarming og inspirasjon fra scenen.

BAGASJE Det er mulig å få bagasje transportert fra startområdet og til målområdet. Vi anmoder likevel om å ta med så lite som mulig, siden vi blir mange deltakere. Se etter bagasje-skilt i startområdet.

TOALETTER Det er toaletter i start- og målområdet.

STARTNUMMER Startnummer kan hentes hos Sport 1 Storgata i Oslo sentrum fredag 13. og lørdag 14. oktober. Du trenger kun å oppgi startnummeret som du får på SMS fra

VIS HENSYN Traseen til Rosa sløyfe-løpet går opp langs Akerselva, en populær gå- og joggeløype for Oslos innbyggere. Traseen er ikke sperret av for løpet, så vis hensyn til andre turgåere.

PÅMELDING: rosasloyfelopet.no ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

OSLO

OSLO TIDTAGNING OG RESULTATLISTER EQ-timing står for tidtakingen på Rosa sløyfe-løpet. Dette skjer ved at chipen på startnummeret leses av. Fest derfor startnummeret ditt godt.

OSLO

I MÅLOMRÅDET Etter målgang blir det god stemning med musikk, ulike stands, drikke til alle del­ takere, medalje- og premieutdeling, samt mulighet for å få kjøpt mer mat og drikke.

EQ-timing to dager før løpet. Det er fullt mulig å hente startnummer for andre. Få de til å videresende sin SMS til deg.

33

OSLO

PREMIER Alle som fullfører Rosa sløyfe-løpet får en fin medalje. I tillegg premieres de tre raskeste tidene totalt i herre- og dameklassen.

DUSJ OG SKIFTE Det er dessverre ikke muligheter for dusj og garderober i start- og målområdet. Vi oppfordrer deg til å komme ferdig skiftet, og eventuelt benytte deg av vår bagasjetransport, slik at du har et ekstra lag å kle på deg etter målgang.

OSLO

STARTTID Første pulje starter klokken 12.00. Deretter følger puljene fortløpende. Kvinner og menn starter sammen. De som skal løpe raskt står fremst, og de som tar det som en rolig tur starter lenger bak.

START

LO

TRANSPORT Det er enkelt å komme seg til startområdet i Vaterlandsparken. Det ligger i gangavstand fra Oslo S og Jernbanetorget (700 meter). Nærmeste T-banestasjon er Grønland. Fra målområdet ved Stillatorget kan man blant annet ta buss 25 ned til Majorstuen eller buss 54 til Jernbanetorget. Det går også tog fra Kjelsås stasjon til Oslo S.

OSLO

START OG MÅL Startområdet er i Vaterlandsparken i Oslo sentrum, 700 meter fra Oslo S og rett ved siden av hotell Oslo Plaza og Grønland T-banestasjon. Målområdet er ved Stillatorget, i nærheten av Teknisk museum på Kjelsås.

O OSLO OSLO OSLO OSLO OSLO OSLO

Samboeren Helge Havnå har vært en støtte gjennom kreftperioden og tatt Katrine med på mange turer for å lufte hodet og få tankene over på andre ting.

LO

OSLO

OSLO

OSLO

OSLO

OSLO

«Tenk på dette året som en investering for resten av livet» Samme dag som hun skulle løpe sin første sprintdistanse under Oslo Triatlon, fant Katrine Johnsen en kul i brystet. Etter et år med få oppturer, mange nedturer, endringer og erfaringer mener hun at hun er blitt en bedre versjon av seg selv.

En 26-åring går som oftest ikke rundt og tenker på at hun kan rammes av kreft .

Katrine Johnsen fra Oslo har hele livet vært aktiv – jobbet, trent, danset, sett lyst på tilværelsen. Den dagen legen ringte og 34

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

kreftbeskjeden kom, ble livet snudd opp ned på et blunk.

– Jeg følte verden stoppet opp og alle normale gjøremål mistet sin betydning. At jeg hadde kreft, som bare var 26 år, var surrealistisk og vanskelig å forstå, forteller hun.

Som bomber i krig

Etter hvert som sjokket ga seg og beskjeden begynte å synke inn – i den grad en kan forsone seg med en slik beskjed – kom behovet for informasjon. Katrine ville vite alt, selv om hun sammenligner beskjedene med bomber i krig: «Ja, du har kreft, du må kanskje fjerne begge brystene, du må ha cellegift, du mister

håret, du kan bli steril, det kan ta et år før du er frisk.» I ettertid er hun takknemlig for all informasjonen, og særlig én setning kirurgen sa til henne, har blitt værende i minnet: Tenk på dette året som en investering for resten av livet.

– Det har hjulpet meg gjennom de tyngste periodene. Det er selvfølgelig verdt å investere ett år for å kunne leve lenger.

Evnen til å snu alt til noe positivt

Takket være en imponerende iboende positivitet, aksepterte Katrine sin nye situasjon – og arrangerte klippeparty: Venninner, en saks og en flaske vin.

– Å se håret falle av var uaktuelt for

O OSLO OSLO

OSLO Cellegiften får ikke ta kontroll

Katrine er tidligere danser, men i mange år har dansen måttet vike til fordel for

KATRINES OPPFORDRING TIL ANDRE I SAMME SITUASJON

●● Fokuser på ett og ett steg i proses-

sen. Er man i en vanskelig periode, ta en uke, en dag, en time eller ett minutt av gangen.

●● Prøv så godt du kan å holde

deg fysisk aktiv regelmessig før, underveis og etter behandling, om det så bare er en tur til postkassa.

God fysisk form er det beste grunnlaget man kan ha for å takle behandlingen best mulig. ●● Ta imot all hjelp som du blir tilbudt.

Det er en ny situasjon og det er ikke så lett å se behovene man har eller vil få. Min anbefaling er å si JA til all støtte, ulike kurs, samtaler med sexolog, psykolog, tema­lunsjer og treninger på Pusterommet.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

OSLO OSLO OSLO OSLO

underveis og still dem til lege/ sykepleier når du har legetime.

Informasjon er gull i denne situa­ sjonen da du unngår å måtte leve med usikkerhet underveis i behandlingen, den er tøff nok fra før. Ta med deg en person til legetimer og skriv gjerne ned svarene du får også, det er lett å glemme informasjon i en slik situasjon.

OSLO

●● Skriv ned alle spørsmål du har

OSLO

Under en kreftbehandling mister man på en måte kontrollen over eget liv. Legene

OSLO

Å gå fra å gjennomføre halvmaraton og triatlon til å knapt komme seg fra senga til sofaen er en ekstrem overgang, men både under og etter behandlingen har Katrine nærmest blitt avhengig av å være fysisk aktiv.

– Jeg tror jeg i mye større grad enn før har fått et behov for å føle at kroppen fungerer, forteller hun. Legene hennes informerte tidlig om at fysisk aktivitet under behandlingen var svært gunstig, og Katrine ble introdusert for Pusterommet, hvor hun i lettere perioder har trent ukentlig. I de ukene formen var verst var samboeren Helge flink til å dra henne med seg ut på en tur rundt blokka – hver dag.

– Det var tunge turer, men det hjalp virkelig.

Skal nyte hver eneste dag

bestemmer hva du skal gjennom og cellegiften stjeler både friheten og formen.

– Trening har både under og etter behandling vært det eneste kjente holdepunktet til mitt normale, gamle liv.

Treningen ga meg et avbrekk, og ble et bevis på at kroppen fungerte bedre og bedre. Det gir meg en ro, understreker Katrine. Takket være det at hun var i god fysisk form da behandlingen startet, samt at hun fortsatte å holde seg aktiv mens den pågikk, tålte hun også behandlingen bedre. Dette resulterte i mildere bivirkninger og en kropp som bygde seg raskere opp mellom hver cellegiftkur og etter endt behandling.

– Nå velger jeg å kalle meg frisk, og jeg velger å leve livet mitt til det fulle og nyte hver eneste dag jeg er i god form.

35

LO

Avhengig av aktivitet

gateløp, triatlon og turer i marka. Etter kreftdiagnosen fikk hun en ny innstilling og en trang til å gjøre nye ting. Cellegiften skulle ikke få hindre henne i å gjøre akkurat det hun hadde lyst til.

– Så jeg begynte å danse på mitt gamle dansestudio i Nittedal. Det er et av de beste valgene jeg har tatt på lenge. Det ga meg så mye mer enn bare trening. Jeg valgte også å begynne med yoga hjemme, hvilket har hjulpet meg sakte men sikkert tilbake, forteller hun. Nå trener Katrine gjerne yoga to ganger om dagen.

– Det har en svært positiv effekt på både kropp og sinn.

OSLO

FOTO: HELENE NØKLAND LUND

meg, jeg ville heller prøve å gjøre det til noe morsomt, sier hun. Likevel er det ikke vanskelig å innrømme at det har vært mange tunge perioder gjennom behandlingen.

– Den dramatiske energinedgangen og endringen av utseende var vanskelig å takle, men jeg har jobbet mye med å snu denne perioden til noe positivt, og lært ufattelig mye om meg selv og livet underveis. Det er fælt å si det, men jeg er nesten glad for at jeg har våknet opp og kan se verden enda bedre. Etter å ha opplevd hvor skjørt livet kan være, hvor dårlig en kan føle seg og hvor nedbrutt kroppen faktisk kan bli, setter jeg mye større pris på de dagene hvor jeg har energi til å komme meg ut å gjøre ting – rett og slett bare leve.

– Jeg ble veldig redd – Jeg oppdaget en kul i venstre bryst ved en tilfeldighet.

Min første reaksjon var at jeg ble veldig redd og visste ikke hvilken fremtid jeg hadde i møte.

I

ngrid Liane fra Asker var bare 23 år gammel da hun i 2010 fikk diagnosen brystkreft.

– Det var vanskelig for legene å tro at jeg kunne ha brystkreft i en alder av 23 år, når det ikke var tilfeller av det i familien. Da jeg oppdaget kulen ble jeg veldig redd.

Jeg visste ikke hva dette var og visste ikke hvilken fremtid jeg hadde i møte. Jeg fikk mye hjelp av kjæreste og familie til å komme meg videre i prosessen, forteller Ingrid.

Til tross for at hun var sliten, forsøkte hun å leve så normalt som mulig.

Hun ville ikke at sykdommen skulle ta over livet hennes.

– Jeg dro både på reiser, på pub og levde livet.

Selv om hun har vært alvorlig syk, mener Ingrid at sykdommen også har gitt henne nye erfaringer.

– Selv om jeg har hatt kreft ville jeg ikke vært foruten i dag. Uten sykdommen ville jeg kanskje ikke vært den personen jeg er i dag, eller blitt kjent med så mange nye mennesker.

Sykdommen har kanskje gjort meg en pupp fattigere, men et liv rikere, sier hun.

«Jeg har vært ganske heldig og har ikke fått så mange senskader.»

Merker behandlingen

Nå er Ingrid erklært kreftfri og lever et så normalt liv som mulig, selv om hun erkjenner at behandlinger har satt sine spor.

– Jeg har vært ganske heldig og har ikke fått så mange senskader som plager meg for mye i hverdagen. Men på særlig to områder merker jeg at jeg har vært gjennom kreftbehandling. Jeg har fått lymfødem, som kommer av at jeg fjernet lymfene under armhulen på venstre side på grunn av spredning. Hvis jeg bruker armen feil eller anstrenger den mye, så hovner den opp, sier hun og fortsetter: – Og så er jeg blitt litt glemsk, på grunn av det vi kreftpasienter kaller «chemobrain». Det kan være en reaksjon på celle­giften. I mitt tilfelle merker jeg det særlig på korttidshukommelsen.

En av tre får senskader Marit Sophie Egge, aksjonsleder i Rosa sløyfe-aksjonen, sier at minst en av tre brystkreftpasienter får senskader.

36

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

Ingrid har vært heldig og er ikke rammet hardt av senskader. Slik er det ikke for alle.

Minst en av tre brystkreftpasienter får senskader, forteller Marit Sophie Egge, aksjonsleder i Rosa sløyfe-aksjonen.

– De fleste er forberedt på bivirkninger i forbindelse med behandlingen, men få forventer senskader i lang tid etter at

– Det handler ikke om hvordan du gjør det, men at du gjør det.

man er kreftfri – kanskje for alltid. Senskader er ofte smertefullt og hemmende, og mange får problemer med å innfri både egne og andres forventninger, enten de er fra familie, venner og ikke minst, arbeidsgivere, sier Egge.

I år retter Rosa sløyfe-aksjonen oppmerksomheten mot senskader etter brystkreftbehandling. Pengene fra aksjonen skal gå til forskning på senskader, samtidig som økt kunnskap forhåpentligvis gir større forståelse for at kreftfri ikke alltid betyr det samme som frisk.

For Ingrid, som til daglig jobber med innkjøp og design av jeans på Cubus, har det alltid vært viktig å holde seg i form, også i den tiden hun var syk og fikk behandling.

– For min egen del ser jeg absolutt en sammenheng mellom fysisk aktivitet og det å komme seg gjennom behandlingen og tiden etter. Jeg har alltid vært aktiv, og under behandlingen gikk jeg mye turer som hjalp meg masse. Nå er det klatring som er den store lidenskapen min, men det hender at jeg tar meg en

løpetur også. Jeg har jo som mål å gjennomføre Rosa sløyfe-­løpet i Oslo, sier Ingrid.

Engasjert i brystkreft

Da hun var ferdig med behandlingen i England, ble Ingrid etter hvert engasjert i den frivillige organisasjonen Coppafeel.

En organisasjon hvor unge brystkreftrammede står i fokus. Målet er at ingen skal bli utsatt for sen diagnostisering.

– Det var viktig for oss å få frem at kreft ikke alltid betyr død. Å oppdage kreft tid-

lig handler om å bli kjent med sin egen kropp og forstå at det ikke er så farlig å ta litt på puppene sine. Vi ville få frem et ikke så alvorstynget budskap, sier Ingrid.

I fjor gikk hun av som leder for Brystkreftforeningen for de under 45 år. Hun er fortsatt engasjert i Brystkreftforeningen og saker de jobber for.

– Brystkreftforeningen er noe jeg alltid kommer til å være engasjert i, i en form eller en annen. Uten dem hadde vi ikke vært der vi er i dag med tanke på informasjon til publikum eller forskning.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

37

SLIK UNDERSØKER DU BRYSTENE DINE STILL DEG FORAN SPEILET I BAR OVERKROPP Stå rett og la armene henge slapt ned. Se nøye på brystene. Har de forandret form siden sist du undersøkte dem? Se etter hevelser, søkk i huden og andre hudforandringer. Peker brystvorten slik som vanlig? Kommer det væske fra brystvorten?

STREKK ARMENE I VÆRET Se etter de samme tingene som ovenfor. Har brystene samme form også når du hever armene over hodet? Hvis du har store bryster bør du gjøre resten av undersøkelsen liggende. Da blir det lettere å kjenne etter små klumper.

3

Se film om se undersøkelse lv­ p rosasløyfe.no å

2

KJENN PÅ BRYSTENE ETTER KLUMPER Løft høyre arm over hodet og føl med lette trykk med venstre hånd rundt hele høyre bryst. Bruk strak hånd med flate fingre til å kjenne etter. Det er ofte lettere å kjenne når du er såpet inn, eller har tatt på bodylotion.

UNDERSØK HVERT BRYST «TIME FOR TIME» Begynn på toppen (kl. 12) og kjenn etter fra kanten av brystet og inn mot bryst­vorten. Ta for deg «time etter time» rundt hele brystet.

Gjenta på det andre brystet.

5

4

IKKE GLEM ARMHULENE Let etter kuler i armhulene. Gå systematisk gjennom begge armhulene slik du gjennomgikk brystene. Bruk venstre hånd på høyre armhule, og omvendt.

6

ENDRINGER I BRYSTENE TRENGER IKKE BETY AT DU HAR KREFT Men gå til legen hvis du oppdager forandringer som ikke er normale for deg.

Da øker du sjansen for å oppdage brystkreft tidlig. Det er uansett lurt å se og kjenne på brystene annenhver måned.

38

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

FOTO: PER SVEINUNG LARSEN/KREFTFORENINGEN

1

Bli kjent med brystene dine Hvis du jevnlig ser og kjenner på brystene, blir du lettere oppmerksom på forandringer som kan tyde på brystkreft.

Mange kvinner som får brystkreft oppsøker lege fordi de oppdager en forandring i brystet. Brystkreftforeningen og Kreftforeningen anbefaler at forandringer i brystet undersøkes av en lege. Det er bedre å gå en gang for mye, enn en for lite.

Se og kjenn etter små forandringer

Alle bryst er forskjellige. Det har ingenting å si at ett bryst er større eller henger noe lavere enn det andre hvis det alltid har vært slik. Du skal imidlertid reagere på selv små forandringer fra det som er normalt for deg. Brystene føles ofte småknudret og er gjerne ømme – særlig før menstruasjon. Dette er vanlig.

Gå til legen hvis du oppdager forandringer i brystene, så får du avklart hva forandringene kommer av.

Bli kjent med egne bryst

FOTO: STEFFEN AALAND/KREFTFORENINGEN

Vær oppmerksom på forandringer som måtte oppstå – enhver forandring som ikke har en åpenbar forklaring bør undersøkes med tanke på brystkreft.

Det er ikke vitenskapelig bevist at regel­messig, systematisk selv­under­søkelse forbedrer overlevelse ved brystkreft, men det ansees som viktig å være generelt oppmerksom på kroppen sin for å kjenne endringer som oppstår.

Vi anbefaler å kjenne og se etter endringer i brystene selv fra 30–35-årsalderen. Få kvinner får brystkreft i den alderen, men du lærer å kjenne brystene dine og kan raskt oppdage forandringer.

Du kan for eksempel gjøre det hver annen måned. Kvinner i menstruerende alder bør kjenne på brystene ved samme tidspunkt i syklusen, gjerne dagen etter avsluttet menstruasjon.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

39

HAU HAUGESUND

Rosa sløyfe-løpet

HAUGESUND

HAUGESUND

Onsdag 18. oktober kl. 19.00

SUND

HAUGESUND

HAUGESUND

HAUGESUND

Rosa sløyfe-løpet kommer for første gang til Haugesund, og er løp nummer fire av alle Rosa sløyfe-løpene i oktober 2017. Løypa er lagt til toppen av idylliske Vangen i Haugesund, og er tilgjengelig både for løpere og rullestolbrukere.

40

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

HAU STARTTID Første pulje starter klokken 19.00. Deretter følger puljene fortløpende. Kvinner og menn starter sammen. De som skal løpe raskt står fremst, og de som tar det som en rolig tur starter lenger bak.

PREMIER Alle som fullfører Rosa sløyfe-løpet får en fin medalje. I tillegg premieres de tre raskeste tidene totalt i herre- og dameklassen.

HAUGESUND

TOALETTER Det er toaletter i DeepOcean Arena, 200 m fra friidrettsstadion.

DUSJ OG SKIFTE Det er dessverre ikke muligheter for dusj og garderober i start- og målområdet. Vi oppfordrer deg til å komme ferdig skiftet.

STARTNUMMER Startnummer kan hentes mandag 16. og tirsdag 17. oktober. Sted blir annonsert på Facebook og i SMS som sendes til alle deltakere. Du trenger kun å oppgi startnummeret som du får på SMS fra EQ-timing to dager før løpet. Det er fullt mulig å hente startnummer for andre. Få dem til å videresende sin SMS til deg.

I MÅLOMRÅDET Etter målgang blir det god stemning med musikk, ulike stands, drikke til alle del­ takere, medalje- og premieutdeling, samt muligheter for å få kjøpt mer mat og drikke.

TIDTAGNING OG RESULTATLISTER EQ-timing står for tidtakingen på Rosa sløyfe-løpet. Dette skjer ved at chipen på startnummeret leses av. Fest derfor startnummeret ditt godt.

BAGASJE Det er oppbevaring av bagasje i start- og målområdet.

PÅMELDING: rosasloyfelopet.no

VIS HENSYN Traseen til Rosa sløyfe-løpet er en populær gå- og joggeløype. Traseen er ikke sperret av for løpet, så vis hensyn til andre turgåere.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

41

HAUGESUND

FØR START Det vil bli felles oppvarming fra scenen i startområdet. Fra klokken 18.30 sørger vi for oppvarming og inspirasjon fra scenen.

HAUGESUND

TRANSPORT Haugesund Friidrettsstadion ligger til Haakonsvegen, og i gangavstand fra Haugesund Sentrum. Ønsker du å benytte kollektivtransport er buss eneste alternativet, og rute 202 passerer forbi to ganger hver time - både østgående og vestgående. Denne ruten har korrespondanse med andre ruter både på Haugesund Terminal (Flotmyr), samt Amanda og Norheim terminaler.

START/MÅL

SUND

START OG MÅL Start og mål er på Haugesund Friidrettsstadion.

HAUGESUND

LØYPA I HAUGESUND Løypa har start og målgang på Haugesund Friidrettsstadion, og er lagt gjennom idylliske Haraldsvang Naturpark, rett nord for Friidrettsstadion.

Løypa, som er tilgjengelig både for løpere og rullestolbrukere, er en rundløype på ca. 2,3 km. som skal gjennomføres tre ganger, slik at totaldistansen blir syv kilometer.

Starten går på friidrettstadion, så følger man joggeløypa med tartandekke vest mot DeepOcean Arena og dreier mot venstre rundt friidrettshallen, Turnhallen og ned til gangsti ved Klatrehallen. Der går løypa mot høyre og videre inn mot Haraldsvang Naturpark, over trebroen i sør og mot venstre ned til den nederste stien. Følger denne stien langs Skeisvannet til nordenden av vannet og svinger krapt til høyre til den østre grusstien i Haraldsvang. Følger denne helt til inngang i sørøst, ut til Haakonsvegen, og følger fortau langs Haakonsvegen tilbake til Friidrettsstadion.

Siden størsteparten av løypa går på stiene i Haraldsvang, er underlaget for det meste grus, avløst av litt asfalt og noe tartandekke.

HAUGESUND

Hva skjer?

HAU HAUGESUND HAUGESUND HAUGESUND HAUGESUND HAUGESUND SUND

Varmer opp til Frankfurt maraton Hun kaller det å leke toppidrettsutøver, men Ann Kristin Mosbron fra Haugesund har gått fra maraton på 4.12.00 til å lukte på tider under 2.50.00.

Før hun startet å trene med ham hadde hun fremgang på maraton, men alle andre distanser hadde hun stagnert på. Av ham får hun detaljert opplegg av hva hun skal gjøre hver dag.

– Det er himla greit, så slipper jeg å lure på om jeg skal trene mer eller mindre.

I 2016 ble det heller mer trening enn

Hennes historie er den typiske. Hun gikk på lærerhøyskolen, la litt på seg og tenkte at løping ville ta seg av den ekstra vekten.

De første skrittene var forsiktige og like vonde som alles første løpeskritt, men det var nettopp dette som er blitt Ann Kristin Mosbrons oppskrift på suksess. Hun startet rolig, lyttet til kroppen, sprang bare for sin egen del, visste ingenting om løping. Hun likte det mer og mer fordi det var null press, og det ble hennes greie.

Pulsklokke hadde hun ikke peiling på.

Hun sier at hun heldigvis ikke traff andre løpere i denne perioden, og løp for seg selv – i samme par sko i syv år.

– Det var aldri planen å drive med maratonløping, ler hun.

20 år gammel ble hun mamma til en sønn, og hun beskriver 20-årene som en travel periode, spesielt de siste årene hvor han ble mer aktiv. Før han ble stor nok til å komme seg rundt selv, var det en kabal å få inn hans treninger sammen med hennes løpeturer som gjerne ble rundt i håndball- eller fotballbaners omegn. Nå er hun 37 år, og i oktober skal hun løpe Frankfurt maraton på under 2.50.00.

«Du kan ikke både leke toppidretts­utøver, ha fulltidsjobb, og være ute på vift.»

Trene løping

Det tok mange år før Mosbron gikk fra å løpe til å trene løping. Det skjedde først da hun ble med i idrettslag og løp med andre.

Nå løper hun for Haugesund Idrettslag og har Karl Johan Rasmussen som trener.

– Jeg har veldig respekt for ham, sier Mosbron om treneren sin.

42

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

mindre. Hun løp stadig fortere, og i april skulle hun løpe på lav 2.50 eller høy 2.40 i Paris. I februar kjente hun noe i låret, men tenkte ikke mer over det. Fortsatte å trene to ganger om dagen, 200 km i uka, kun løping.

– Plutselig var jeg ikke så flink til å lytte, hadde bare lyst til å bli god, sier hun.

– Jeg tåler mye trening, men tåler ikke alt, sant.

Tretthetsbrudd

I Paris gikk det ikke så bra. Klokka tikket inn på skuffende 2.57.00.

– Jeg trente mye før Paris og var ikke fornøyd, sier Mosbron.

Hun ville komme i gang igjen så fort som mulig etter maratonen, og maste på treneren for å få trene så mye som hun ville. Kjente mer på låret som murret, og tenkte det var en strekk. Så under Elvedalen rundt, et lokalt løp på bygda i Haugaland, 16. mai 2016 kom det akutt: Så sterke smerter at hun måtte bæres siste

kilometer til mål. Diagnosen var tretthetsbrudd i låret, og behandlingen var mer variert trening.

– Jeg har aldri trent så mye i hele mitt liv som da jeg var skadet, forteller hun mens latteren sitter løst.

Hun kjøpte seg racersykkel, drev med aquajogging og sier om perioden at det var mye gøy, og hun lærte mye nytt. Men hun ville jo løpe. Etter tre måneder fikk hun beskjed fra ortopeden om at hun kunne løpe. Men hun kunne fortsatt ikke gå uten å halte. Igjen lyttet hun til kroppen, ventet, og var tålmodig.

Nye mål

Etter skaden har Mosbron økt tempo på de kortere distansene, prøvd seg på bane med piggsko og stiller i friidretts-NM i høst, både på 5000 og 10 000 meter.

Målet er å perse på de distansene, samt på NM i halvmaraton i Oslo i september – og i oktober venter Rosa Sløyfe-løpet som en lett oppvarming før 2.50.00 skal brytes i Frankfurt.

– Jeg er sta. Jeg er kjempesta, sier hun.

– Når jeg har bestemt meg for en tid så klarer jeg ikke stoppe før jeg har klarer det. Selv om det virker litt vanskelig til å begynne med. Det var mange som lo da jeg skulle løpe på under 3 timer.

Nå er det ingen som ler. Og Mosbron fortsetter å «leke toppidrettsutøver», og trekker frem at hun er steingod til å planlegge. Våkner klokken 06.00, er ute 6.15, 40-60 minutter med trening før jobb. Så er det hvile etter arbeidsdagen før økt to.

Sjelden treningsfri, men mye rolig trening.

– Du kan ikke både leke toppidretts­ utøver, ha fulltidsjobb, og være ute på vift. Det handler om prioriteringer, sier Mosbron om hvordan hun lykkes med å nå målene sine.

– Og så hadde jeg aldri klart det hvis jeg hadde hatt tre unger.

HAU HAUGESUND HAUGESUND HAUGESUND HAUGESUND

HAUGESUND ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

43

SUND

Ann Kristin Mosbron (37) fra Haugesund skal løpe Rosa sløyfeløpet og Frankfurt Maraton i oktober.

BER BERGEN

Rosa sløyfe-løpet

BERGEN

BERGEN Torsdag 19. oktober kl. 19.00

RGEN

BERGEN

BERGEN

BERGEN

BERGEN

BERGEN

Rosa sløyfe-løpet kommer for første gang til Bergen, og er løp nummer fem av alle Rosa sløyfe-løpene i oktober 2017. Løypa er lagt til sentrum av Bergen, oger tilgjengelig for løpere og rullestolbrukere.

44

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

BER PREMIER Alle som fullfører Rosa sløyfe-løpet får en fin medalje. I tillegg premieres de tre raskeste tidene totalt i herre- og dameklassen.

BERGEN BERGEN BERGEN

TOALETTER Det er toaletter i start- og målområdet.

DUSJ OG SKIFTE Det er dessverre ikke muligheter for dusj og garderober i start- og målområdet. Vi oppfordrer deg til å komme ferdig skiftet.

STARTNUMMER Startnummer kan hentes tirsdag 17. og onsdag 18. oktober. Sted blir annonsert på Facebook og i SMS som sendes til alle deltakere. Du trenger kun å oppgi startnummeret som du får på SMS fra EQ-timing to dager før løpet. Det er fullt mulig å hente startnummer for andre. Få dem til å videresende sin SMS til deg.

I MÅLOMRÅDET Etter målgang blir det god stemning med musikk, ulike stands, drikke til alle del­ takere, medalje- og premieutdeling, samt muligheter for å få kjøpt mer mat og drikke.

TIDTAGNING OG RESULTATLISTER EQ-timing står for tidtakingen på Rosa sløyfe-løpet. Dette skjer ved at chipen på startnummeret leses av. Fest derfor startnummeret ditt godt.

BAGASJE Det er oppbevaring av bagasje i start- og målområdet.

PÅMELDING: rosasloyfelopet.no

VIS HENSYN Traseen til Rosa sløyfe-løpet er en populær gå- og joggeløype. Traseen er ikke sperret av for løpet, så vis hensyn til andre turgåere og øvrig trafikk.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

45

BERGEN

STARTTID Første pulje starter klokken 19.00. Deretter følger puljene med to minutters mellomrom. Kvinner og menn starter sammen. De som skal løpe raskt står fremst, og de som tar det som en rolig tur starter lenger bak.

FØR START Det vil bli felles oppvarming fra scenen i startområdet. Fra klokken 18.30 sørger vi for oppvarming og inspirasjon fra scenen.

BERGEN

TRANSPORT All kollektivtransport (Bybanen og busser) har stopp like i nærheten av Torgalmenningen. Bybanen går fra ­Flesland Lufthavn og helt til sentrum.

Fra Jernbanen (Sentralbanestasjon) er det om lag 700 m å spasere.

START/MÅL

RGEN

START OG MÅL Start- og målområdet er på Torgalmenningen i Bergen sentrum.

BERGEN

LØYPA I BERGEN Løypa er rundt syv kilometer lang, og går i flotte omgivelser i Bergen sentrum.

Den er innom både Nygårdsparken og Nordnes på veien. Start- og målområdet er på Torgalmenningen, en stor åpen plass midt i hjertet av Bergen sentrum.

Her er man midt i handlegater og nær tilknytning til både fisketorget, Bryggen og kabelbanen opp til Fløyen.

For rullestolbrukere gjør vi oppmerksom på at løypa inneholder brostein og noen bakker.

Starten går i retning kirketårnet.

Traseen er lagt i en sving opp og forbi «Realfagsbygget» mot Nygårdshøyden og Nygårdsparken. Her er det en flott botanisk hage og turveier langs fontener og over broer. Parken ble etablert på slutten av 1800-tallet og skulle være åpen for alle til spasering og rekreasjon.

Fra Nygårdsparken går ferden videre over Nygårdshøyden, forbi Student­ senteret, Botanisk hage og «De natur­ historiske samlinger». Videre ned Sydneskleiven og utover mot Nordnes.

Her finner vi mange gamle ­sjarmerende trehus, brosteinsgater, og kommer etterhvert opp Galgebakken. Her passerer vi stedet der de kriminelle ble avrettet i tidligere tider. Løypa går videre ut mot Nordnesparken og tilbake til Bergen sentrum.

BERGEN

Hva skjer?

BER BERGEN BERGEN BERGEN BERGEN

Silje og kjæresten Tor Helge Wiestad på tur før hun begynte på behandling.

RGEN

BERGEN

BERGEN

BERGEN

–Sjekk deg heller en gang for mye I oktober 2015 spiste Silje ­Elisabeth Evenstad Rosa sløyfe-­ lunsj på Karl Johan til støtte for brystkreftsaken. I ­oktober 2016 ble hun selv diagnosti­ sert – 27 år gammel.

Fra 2011 studerte Silje Elisabeth Evenstad førskoleutdanning, og gikk rett videre på master i spesialpedagogikk med spesialisering i hørsel. Hun var en aktiv jente som trente opptil fem ganger i uken, spiste sunt, men merket en dag noen endringer i brystet.

– Det var ikke tydelig at det var kuler, men noe var annerledes, forteller hun.

Hun var opptatt med studier og utsatte å gå til legen. Samboeren hennes, Tor 46

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

Helge Wiestad, jobber som helse- og treningsrådgiver ved Haukeland Universitetssykehus. Det var han som til slutt fikk henne av gårde: «Du kan ikke si til en som jobber med kreft at du har kuler i brystet og ikke sjekke det.» Etter en stund dro Silje til legen, rett før hun skulle starte i ny jobb.

– Det var jo ikke meningen at de skulle finne noe, sant.

Diagnosen

Legen trodde først det var godartet, men det kom en annen beskjed da prøvene ble sendt til sjekk. I oktober 2016 fikk hun, midt blant alle rosa sløyfer, beskjed om at det var flere kreftsvulster, og svulster i forstadium til kreft. Brystet ble fjernet samt en lymfeknute for sikkerhets skyld. 27 år gammel var Silje kreftsyk,

med ny jobb og en masteroppgave hun ikke hadde skrevet ferdig. Hun vurderte å utsette sistnevnte fordi hun hadde mye igjen, men visste også hva hun hadde foran seg. Så halvannen uke etter operasjonen startet hun i sin nye jobb, men med tilpasset arbeid, og på si skrev hun ferdig en masteroppgave – fordi hun sjekket seg.

– Jeg vil veldig gjerne oppfordre alle som har noen som helst forandring i brystene til å komme seg til legen. Det er bedre å sjekke seg en gang for mye enn en for lite!

Trening under behandling

Siljes samboer, som først hadde fått henne til å oppsøke lege, understreket nå viktigheten av å folde seg i form, både før, under og etter behandling.

BER BERGEN

Her får Silje den siste cellegiften.

Nå får hun hormonsprøyte én gang i måneden i tillegg til noen tabletter. Disse er ikke uten bivirkninger, og Evenstad sier hun merker det på humøret. Hun er emosjonell og blir fort utmattet. Medisinene og hormonene gjør det tyngre for henne å holde seg i form enn før.

– Jeg må presse meg hardere, sier hun.

– Jeg håper det går oppover i tiden fremover.

Evenstad synes det har vært vanskelig å være åpen om sykdommen. Kanskje litt i selvforsvar, kanskje litt i fornektelse.

Hun forteller om selvtilliten som har endret seg, og kanskje spesielt med håret som forsvant.

– Det er ikke alle som vet jeg har vært syk, og de spør om jeg har klipt meg, sier hun.

– Jeg synes nesten det var verre å miste håret enn brystet.

Rett før håret ville ha falt ut gikk hun til Apollo Hair i Bergen, som spesialiserer seg på hårtap. De klippet av alt håret så det kunne bli en parykk, akkurat som den hun selv fikk. Hun fikk god hjelp og oppfølging, og mange bekjente merket ingen forskjell.

Da håret begynte å gro tilbake og hun ikke lenger kunne bruke parykk, ble sykdommen mer synlig. Men Evenstad har blitt mer åpen om det. Hun sier hun er forandret, men verdiene hennes endret seg aldri.

Hun er en aktiv jente som klarte å holde seg aktiv gjennom hele sykdomsforløpet.

Nå skal hun og en liten venninnegjeng delta i Rosa sløyfe-løpet. De løper for henne, og for alle andre som har fått eller får diagnosen.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

47

BERGEN

Håret og veien fremover

BERGEN

De fortsatte å gå turer, trente på treningssenter, og på hans arbeidsplass, Haukeland Universitetssykehus, er det tilrettelagte gruppetimer for kreftpasienter som Silje fikk delta på etter diagnosen.

– Det er nok sikkert ikke alle som vet hvor viktig det er å trene under behandling, og jeg kan ikke snakke for alle når jeg sier at det hjelper, sier Silje.

Men hun var heldig nok til å kunne, og bestemt nok til å skulle, stå i det selv under cellegiftbehandlingen, og senere stråling. Hun fikk cellegiftkur hver tredje uke som etterlot henne i dårlig form hele første, og ofte andre uka. Så klarte hun å trene den tredje uka, før det var på’n igjen.

– Det er klart at å trene mellom hver runde cellegift var tungt, men jeg visste hvor viktig det var, sier hun.

Slik ser Silje ut i dag.

RGEN

Fornøyd med parykken «Wig-dis» som Silje kalte den.

BERGEN

BERGEN

BERGEN

BERGEN

– Å trene mellom hver runde cellegift var tungt, men jeg visste hvor viktig det var, sier Silje.

FOTO: PRIVAT

LØPEDAMER: Monica V. Skjelbreid (f.v.), Anne N. Jacobsen, Lillian Havstein, Anne Elise Olsen, Elin Kristin Brodahl og Nina Andersen skal alle løpe Rosa sløyfe-løpet i oktober.

Eli Løtvedt var ikke med på bildet, men skal også løpe.

–Løping gir mestringsfølelse

Rosa sløyfe-løpet engasjerer folk over hele landet.

Jente­gjengen i «løpske astmatikere» fra Bergen gleder seg til utfordringen, og til å støtte en viktig sak.

Brystkreft rammer flere enn den som får det, og gjennom Rosa sløyfe-løpet er målet å skape økt oppmerksomhet rundt brystkreftsaken. Uansett om du går eller løper, er du med og støtter en god sak og bidrar til å hjelpe andre. Blant de som har latt seg engasjere er den glade jentegjengen fra Bergen som kaller seg «løpske astmatikere».

– Vi deltar for å utfordre oss selv. Samtidig synes vi det er viktig å støtte en slik sak som Rosa sløyfe står for, sier Monica V. Skjelbreid.

48

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

Hun er blant ildsjelene i «løpske astmatikere», en gjeng med personer som enten har astma eller allergi og som tidligere har deltatt på løpekurs gjennom Bergen og omegn Astma og Allergiforbund.

– Noen av oss har etter kursene valgt å holde kontakten for å fortsette med å løpe. Vi møtes en gang i uken og løper en tur på mellom 5 og 10 km, eller har intervalltrening på Skansen. Det viktigste med treningen vår er å motivere hverandre til å fortsette å løpe, samt at vi trives veldig godt i hverandres selskap, fortsetter Skjelbreid.

Nøkkelen til suksess

Skjelbreid forteller at ingen i løpegjengen selv har vært rammet av brystkreft, men flere kjenner noen som har hatt eller har diagnosen. I tillegg har de selv sine egne utfordringer i hverdagen, og har sett viktigheten av å trene for en bedre helse.

– Det å mestre løping samtidig som man har en kronisk sykdom gir en veldig god mestringsfølelse. Det er viktig å påpeke at vi løper i vårt tempo, vi tror det er nøkkelen til suksess og det er et viktig budskap til alle som sliter litt i hverdagen, sier Skjelbreid, og legger til at hun tror alle med friske bein kan løpe.

– På hvilken måte merker dere at fysisk aktivitet kan være viktig for folk som rammes av sykdom?

– Vi som er med i denne gruppen har alle merket en stor fremgang med tanke på vekt, kondis og det å utfordre seg selv og hverandre når det kommer til fysisk aktivitet. De fleste av oss hadde ikke løp noe før september i fjor, og nå har to gjennomført Bergen City Maraton og ytterligere to skal løpe Oslo Maraton i september. De fleste av oss går også sammen på fjelltur annenhver uke for å få litt variasjon i aktivi­teten, sier Skjelbreid avslutningsvis.

www.facebook.com /springtimenorge

HERLIGE VÅRFORNEMMELSER

PARIS MARATHON 2018 500 kr

du oppi rabatt om øyfe" ved l s a s o r " r i g bestilling

Reisens varighet: 6. - 9. april 2018 Løpsdato: 8. april 2018 Det er helt naturlig at Paris Marathon er et av verdens desidert største maratonløp. Løypa er rene storby-sightseeingen der den passerer mange av Paris' severdigheter, blant annet Eiffeltårnet, Louvre og Triumfbuen. Når løpet i tillegg arrangeres i den årstiden Paris er aller mest berømt for er det ikke rart at over 40.000 løpere velger seg nettopp Paris. Bli med og møt våren i denne vakre byen du også.

FOR FLERE REISER, INFORMASJON OG BESTILLING: SPRINGTIME.NO ELLER RING 22 88 10 00

9.100 NOK pr person Inkluderer: Fly Oslo-Paris t/r direkte med SAS, transfer flyplass-hotell t/r, tre netter i delt dobbeltrom på hotell nær start og mål, frokost, arrangørens "breakfast run", treningsprogram for Paris Marathon, reiseledelse/service.

Startplass i løpet er priset separat: 1.300 kr Se springtime.no for mer informasjon.

KRIS KRISTIANSAND

Rosa sløyfe-løpet

KRISTIANSAND

KRISTIANSAND

Torsdag 26. oktober kl. 18.00

IANSAND

KRISTIANSAND

KRISTIANSAND

Rosa sløyfe-løpet kommer for første gang til Kristiansand, og er løp nummer seks av alle Rosa sløyfe-løpene i oktober 2017. Løypa er lagt til sentrum av sørlandsbyen, og går gjennom flere flotte områder i og rundt byen. Løypa er tilgjengelig både for løpere og rullestolbrukere.

50

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

KRIS KRISTIANSAND KRISTIANSAND

Hva skjer?

LØYPA I KRISTIANSAND Løypa starter ved Aquarama Bad på Tangen. Ut fra start følger løypa Otra motstrøms helt opp til Sørlandet Sykehus. Løypa går rundt sykehuset, og fortsetter på turstier og vei ned mot målområdet. Løypa går forbi 3. Stampe, ned til Tordenskjolds gate som den følger ut til Otra. Deretter følger løypa Otra ned til målområdet. Distanse er ca. 8 km.

STARTTID Første pulje starter klokken 18.00. Deretter følger puljene fortløpende. Kvinner og menn starter sammen. De som skal løpe raskt står fremst, og de som tar det som en rolig tur starter lenger bak.

PREMIER Alle som fullfører Rosa sløyfe-løpet får en fin medalje. I tillegg premieres de tre raskeste tidene totalt i herre- og dameklassen.

FØR START Det vil bli felles oppvarming fra scenen i startområdet. Fra klokken 17.30 sørger vi for oppvarming og inspirasjon fra scenen.

BAGASJE Det er oppbevaring av bagasje i start- og målområdet.

DUSJ OG SKIFTE Det er dessverre ikke muligheter for dusj og garderober i start- og målområdet. Vi oppfordrer deg til å komme ferdig skiftet.

TOALETTER Det er toaletter i start- og målområdet.

START/MÅL

I MÅLOMRÅDET Etter målgang blir det god stemning med musikk, ulike stands, drikke til alle del­takere, medalje- og premieutdeling, samt mulighet for å få kjøpt mer mat og drikke.

STARTNUMMER Startnummer kan hentes tirsdag 24. og onsdag 25. oktober. Sted blir annonsert på Facebook og i SMS som sendes til

PÅMELDING: rosasloyfelopet.no

alle deltakere. Du trenger kun å oppgi startnummeret som du får på SMS fra EQ‑­timing to dager før løpet. Det er fullt mulig å hente startnummer for andre.

Få dem til å videresende sin SMS til deg.

TIDTAGNING OG RESULTATLISTER EQ-timing står for tidtakingen på Rosa sløyfe-løpet. Dette skjer ved at chipen på startnummeret leses av. Fest derfor startnummeret ditt godt.

VIS HENSYN Traseen til Rosa sløyfe-løpet er en populær gå- og joggeløype. Traseen er ikke sperret av for løpet, så vis hensyn til andre turgåere.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

51

IANSAND

TRANSPORT Det er begrenset med parkeringsplasser, så deltakere anbefales å bruke kollektivtransport.

KRISTIANSAND

KRISTIANSAND

START OG MÅL Start og mål er ved Aquarama Bad på Tangen.

Vi er på ditt lag Når du skal kjøpe løpesko hos Sport1Storgata skal du vite at vi gjør alt for at du skal få de rette skoene. Det viktigste er at skoen sitter godt på foten, og at det er en sko som egner seg for det du skal trene. Da er du godt rustet mot skader og ubehag.

Vi spør deg som kunde om hvilke behov du har, hvor du skal løpe, om du har hatt skader og hvilke preferanser du har. Vi har sko til de aller fleste løpere, og det vi ikke har kan vi bestille.

Våre kunder har blitt mer bevisste på hva de ser etter. Mange vil ha litt bredere lest og lavere dropp, for å stimulere flere muskler når man løper.

Terrengsko er også en kategori som vokser sakte men sikkert, noe vi på Sport1Storgata følger nøye med på.

Kari Traa Tina High Waist Tights

Denne flatterende tightsen til tøff trening øker selvtilliten med god støtte, fleksibilitet og ventilasjonsevne. Tre ulike myke, elastiske og hurtigtørkende materialer har blitt kombinert for best mulig komfort og hold!

699.-

Compressport On/Off Headband

Kari Traa Driva – testvinner

En sports-BH med kraftig støtte og med varme, støpte skåler, laminert med et lag 100 % merinoull. Justerbare stropper og dobbel åpning i ryggen gir optimal passform og komfort.

599.-

Ofte kan et pannebånd bli tungt og vått i løpet av en aktivitet. Compressport On/Off headbands er laget i et ultralett, superstretchy, pustende og antibakterielt materiale som tørker opp til syv ganger raskere en andre headbands!

199.-

Her finner du oss: Hoka Clifton 4

Etter tre generasjoner testvinnere er Clifton 4 som forventet svært lett, meget godt dempet og veldig, veldig rask. Skoen er bygd rundt HOKAs berømte midtsålegeometri som nå er oppgradert for å gi støtdemping og beskyttelse som varer lenger. Kombinert med en mer tilpasset fremre del av skoen gir den fjerde utgaven av denne bestselgeren et mer behagelig og effektivt steg enn noensinne!

1699.-

Asics Kayano 24 FlyteFoam

En godt dempet og stabil løpesko med gel i både hæl og framfot, noe som gir føttene komplett beskyttelse mot alle støt. Takket være den eksepsjonelle FlyteFoamdempingen løper du beskyttet og med full komfort fra første til siste kilometer. Perfekt for deg som skal løpe Rosa sløyfe-løpet i Oslo!

1599.-

Foto: Kari Traa

VI ER STOLT SPONSOR AV ROSA-SLØYFE LØPET I OSLO SØNDAG 15. OKTOBER - håper å se deg på startstreken!

SPORT 1 STORGATA Storgata 22/Stenersgata 8, 0184 Oslo

sport1storgata

Få informasjon om alle våre freshe nyheter - meld deg inn i vår kundeklubb!

Send sms til 2030 med kodeord sport1 (mellomrom) 551 (mellomrom) din e-post

E! 2 BRANDSTOR M 2000

Hold puppene på plass Løping er en herlig aktivitets­ form. Det er enkelt, det kan gjøres hvor som helst, og det krever lite utstyr – bare et par gode sko. Eller?

Som kvinnelig løper stiller man nemlig krav til en essensiell ting til, nemlig en god sports-BH. Men hva er egentlig en god sports-BH, og hvordan finne den perfekte som passer deg? Og hvorfor er det egentlig viktig med en skikkelig sports-BH? Vel, svarene får du her.

Viktigheten av en god sports-BH

Det kan være svært ubehagelig med bryster i fritt svev under høy aktivitet.

Brystene holdes oppe av hud og brystvev – ikke muskler. Får de for lite støtte, vil mange oppleve det som plagsomt og smertefullt. Det er også slik at vevet, som består av tynne ligamenter, vil strekke seg etter hvert som det utsettes for mye beveg­else, og dette kan resultere i at brystene aldri gjenvinner sin fasthet. Uansett størrelse på brystene anbefales det derfor at kvinner som løper bruker en sports-BH med god støtte.

er ledende i verden på BH- og sports-BHforskning. Kari Traa har utviklet seks ulike modeller, som alle har ulike egenskaper for å møte behovet og preferansene til flest mulig jenter. Når det kommer til riktig bryststøtte, finnes det nemlig ikke noe fasitsvar på hva som er best for alle.

– Derfor har vi gjort prosessen så enkel som mulig, ved å merke hver eneste kleshenger med hvilken modell du ser på, hvilke egenskaper som gjelder og hvilken størrelse du har foran deg, forteller Sissel Himle i Kari Traa.

Hva bør du se etter?

Hva som veier tyngst i jakten på den perfekte sports-BH vil variere fra person til person. Likevel er det noen tommelfingerregler du kan merke deg. Syntetisk stoff er en vinner. Bomull vil ikke gi like god støtte, og fukttransporten er heller ikke like god som i funksjonelt materiale. En sports-BH bør også sitte godt rundt brystkassen. Den skal ikke være for stram, men ei heller for løs. I tillegg bør den ikke gnage, men være komfortabel.

Om du har store bryster og trenger mye støtte kan det lønne seg å unngå en BH med en såkalt racerback, og heller velge en BH med separate kopper og adskilte stropper. Det gir mer støtte, og avlaster nakke, skuldre og rygg i større grad. Når du prøver sports-BH-er i prøverommet kan det være lurt å ta «hoppetesten», det vil si at du hopper litt opp og ned for å teste bevegelseskontrollen og støtten.

Finn din indre gudinne

Himle forteller videre at det også ligger en større tanke bak navnet til hver enkelt BH. – BH-ene er døpt etter de norrøne gudinnene fordi de på hver sin unike måte symboliserer feminin kraft og styrke, utdyper hun.

– Det er denne feminine styrken som vi håper at jenter skal kunne kjenne på og hente fram når de får riktig bryststøtte til sin type trening, avslutter Himle. Vi har valgt å trekk frem modellen Driva her.

En sports-BH med ull i seg som nylig har blitt kåret til testvinner i en nordisk sports-BH test.

Bruker du feil sports-BH?

I så fall er du ikke alene. Forskning fra Universitet i Portsmouth viser at hele 70 prosent av oss jenter velger feil sports-BH når vi trener. Klesmerket Kari Traa har jobbet tett med Universitetet i Portsmouth, som

KARI TRAAS ROSA SLØYFE-SETT Kari Traa har laget et eget Rosa sløyfe-sett. Settet selges over hele landet, og er også tilgjenge­lig på karitraa.com.

TIKSE LS

Lang­ermet underplagg i tynn og smidig ull 649 kr

MYRBLÅ HEADBAND Alle deltakere får et rosa et i sin deltaker­pose ved startnummerutdelingen 199 kr 54

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

DRIVA BH 599 kr

NORA JACKET Vindtett, hurtig­ tørkende og fjærlett løpejakke 749 kr

METTE GLOVE 349 kr

BUTTERFLY SOCK 99 kr

TORIL TIGHTS Teknisk trenings­ tights med vind­ tette paneler på lårene og børstet innside for bedre isolasjon når det er kaldt 899 kr

DRIVA

THE GODDESS OF SNOW High Support til allsidig trening Driva gir deg den ultimate støtte ved trening, uansett hvor høyt du hopper.

BH-en har støpte skåler med et fint lag 100 % merinoull som holder deg tørr selv om svetten renner. Polstrede stropper gir mindre press på skuldrene, og justerbarheten sørger for perfekt passform. Stroppene er justerbare, og dobbel åpning i ryggen gir optimal passform og komfort.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

55

Velg riktige sko Løpesko er et eget fagfelt, mener noen. Men man trenger ikke gjøre det mer komplisert enn det er.

Første bud er at skoen føles bra på foten.

Her er et par andre tips som kan være kjekt å ta med seg på veien.

Passform

Mange av dagens skoprodusenter setter passform høyt oppe på prioriteringslista når de utvikler nye sko. Komfort og nok plass til tærne er viktig. Skoenes overdel lages av og til av ett sømløst materialstykke med ulik vevtetthet slik at du også får støtte til foten. Noen sko har en tykkere overdel – her er det bare å prøve seg fram til du finner ut hva du foretrekker. Lestens bredde avhenger av merke og modell. Har du smale føtter bør du sørge for at skoen sitter godt nok på til at foten holdes på plass inne i skoen. Har du brede føtter bør du passe på at foten ikke blir sammenklemt inne i skoen. Det kan selvfølgelig være vanskelig å avgjøre hvorvidt man kan få gnagsår eller andre plager av en sko når man prøver den i butikk, men forsøk å gå litt med skoen på etter at du har snørt den ordentlig igjen, og kjenn etter om det føles komfortabelt.

Demping

Skoenes dempeevne absorberer noe av støtkraften i hvert steg og skåner dermed ledd og muskler når du løper. Her er det mellomsålematerialet i skoen som ofte avgjør hvor god dempingen er, og de fleste skomerkene opererer med forskjellig materiale. Man finner alt fra sko med svært mye demping, som tåler mange kilometer på asfalt, til sko med mindre demping som er mer tiltenkt kortere, raskere distanser. Man har også mer ekstreme ytterkanter som minimalistiske barfotsko nesten helt uten demping, og maksimalistiske modeller med tykk platåsåle under hele skoen.

Det er dog viktig å huske at størrelsen og vekten på skoen ikke nødvendig-

56

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

vis samsvarer med dempingen. En sko kan være forholdsvis tung og «klumpete», men det betyr ikke nødvendigvis at den er godt dempet. På samme måte kan en sko se nett og lett ut, men likevel være ha mye demping. Sko som er tiltenkt konkurranser i for eksempel gateløp har ofte mindre demping, er stivere og har en bedre respons. Men man får også godt dempede mengdesko som gir en responsiv løpsfølelse og som fint kan brukes i konkurranser, særlig for mosjonister.

Hvordan dempingen er fordelt i skoen vil også variere fra modell til modell. Noen sko er mer tilpasset løpere som lander på hælen, og har derfor mindre demping i forfoten. Andre sko har god demping under hele sålen, hvilket tillater landing på mellom- og forfot.

Kartlegg bruksområdet for skoen du skal kjøpe – skal du for eksempel løpe mest rolige turer på hardt underlag vil en godt dempet sko være å anbefale.

Terrengsko som brukes i ujevnt og ofte mykt underlag er for eksempel ikke så godt dempet, men har til gjengjeld godt grep og bedre stabilitet.

Støtte og stabilitet

Som nevnt ovenfor vil overdelen i skoen ha litt å si for støtte til foten i løpssteget. De fleste løpesko har støtte til fotbuen i tillegg til at de har noe støtte på siden slik at føttene ikke «sklir ut» av skoen i svingene. Graden av støtte varierer riktignok fra modell til modell.

De fleste skoprodusenter har minst én stabilitetsmodell i sitt sortiment. Ofte har sportsbutikkene en egen vegg for mer stabile sko, så hvis du trenger en stabiliserende korrigering av føttene dine eller har en svakhet i ankel eller fot som trenger ekstra støtte, kan det være lurt å prøve seg frem blant disse modellene.

Ofte stilte spørsmål HVA ER DROP? Drop er en term som ofte går igjen når løpeentisuaster diskuterer sko.

Drop er benevnelsen for høydeforskjellen i sålen mellom hæl og forfot. Som oftest ligger de fleste modellene på rundt 6–10 millimeter i høydeforskjell, men man får sko med både mer og mindre drop – faktisk helt ned i nulldropsko. Her er det viktig å påpeke at nulldrop ikke nødvendigvis er synonymt med barfotsko – som for øvrig også er nulldrop. Man får også sko uten drop med demping, men da er sålen jevn under hele foten, og altså ikke høyere i hælen som er mer vanlig. Tilhengere av sko med lavt drop mener at man blir tvunget mer opp på forfot i steget desto lavere drop skoen har, og dermed får man et mer naturlig steg. Andre mener at drop ikke har så mye å si, men at farten bestemmer hvordan du lander i steget. Går det rolig vil de fleste lande på hæl eller mellomfot, og når det går raskere legger mange over til mellom- eller forfot.

BØR JEG TA MED MINE GAMLE SKO NÅR JEG SKAL KJØPE NYE? Ja, dette vil være til stor hjelp for betjeningen som skal finne nye

løpeko til deg. De gamle skoene viser din løpehistorie, hvordan du har slitt skoen, og hva som vil kunne passe dine føtter.

Ta med et eller to av dine gamle løpesko som du har brukt en stund, og vis disse frem. Ikke vær flau for at de kan lukte litt.

velge riktig. Men vær klar over at du også må kjenne etter selv, og stole på magefølelsen. Er følelsen god, så er skoen mest sannsynlig god. Har du derimot vondt etter en løpeøkt så er det tegn på at noe ikke stemmer.

KAN SKOENE FOREBYGGE SKADER? Ja, sko kan forebygge skader siden de kan endre og forbedre løpeteknikken din samt hvordan kroppen belastes under løpingen. Forskning har for eksempel vist at skoens demping påvirker hvor mye beina dine flekser i knær, hofter og ankler. Det påvirker i sin tur hvordan støt fra underlaget påvirker muskler, vev og ledd i kroppen din. Hvis du løper i en sko som fordeler kreftene fra underlaget på en måte som kroppen din håndterer, og som samtidig passer treningen du gjennomfører og underlaget du løper på, så kan en sko minimere risikoen for skader.

Forsøk å bruk flere par løpesko og bytt ofte mellom disse. Bruk et par dempede treningssko for de lange løpeøktene, sko med godt grep for terrengløping, og lettere konkurransesko for de raske øktene. Med stor variasjon mellom skoene, løpeøktene og underlag blir ikke belastningen like ensidig og risikoen for belastningsskader reduseres.

HVORDAN KAN EN SPESIALIST HJELPE MEG MED Å FINNE RIKTIG? Spesialistene ser på fotens form, oppbygning og din biomekanikk, og plukker ut sko som kan minimere risikoen for løperelaterte skader. En god spesialist spør også om treningsvanene dine, skadehistorikken din, ser på hvordan dine gamle sko er slitt, undersøker og måler føttene dine, og analyserer steget ditt og hvordan du lander med foten når du løper på en tredemølle.

HVORDAN VET JEG AT EN SKO ER RIKTIG FOR MEG? Du skal ha en sko som passer til din egen biomekanikk. De hjelpemidlene som finnes hos de spesialiserte forhandlerne er bra, og du får veldig god hjelp der til å

SKAL JEG BYTTE TIL MINIMALISTISKE SKO FOR Å FOREBYGGE SKADER? Det finnes ingen tydelige bevis på at minimalistiske sko som barfotsko forebygger skader. En del løpere som har byttet til minimalistiske sko og dermed en litt annerledes løpeteknikk har hatt positive erfaringer fra dette. Andre har blitt skadet. Løpere med små, lette kropper og som til vanlig løper på for- eller mellomfot, er de som har størst sjanse til å gjøre et godt bytte til minimalistiske sko. Det å lande lenger frem på foten i steget stiller større krav til musklene i fot og legg, så her er det uansett viktig å gå forsiktig frem og tilpasse gradvis.

Store, tunge løpere og løpere som vanligvis lander med hælen først eller har

slitt mye med skader, trenger mest sannsynlig lengre tid på seg for å tilpasse seg til minimalistiske sko – eller oppdager at dempede, stabile sko helt enkelt passer dem bedre.

JEG HAR KJØPT ET PAR MINIMALIS­ TISKE SKO – HVA GJØR JEG NÅ?

Start med gradvis overgang. Den første uken bruker du dem kun til å gå med.

Neste uke kan du gjennomføre en kort løpetur i skoene, samtidig som du fortsetter å gå med dem. Deretter øker du gradvis distanse og intensitet. Men vær tålmodig og ikke gå for fort frem.

HJELPER ORTOPEDISKE SÅLER? Det finnes relativt lite forskning på hvordan ortopediske såler forebygger skader.

Men for løpere som har svakheter i foten og trenger støtte, eller har en meget lav eller høy fotbue, kan ortopediske såler hjelpe. Virker det ikke med vanlige innleggssåler så kan du la en ortoped se om du trenger spesialstøpte såler.

HVORFOR BRUKER NOEN BUTIKKER SPEILKASSE? Når du står på en speilkasse kan betjeningen i butikken se på fotstillingen og fotbuen din, samt se om du har en skjevhet i anklene. Det er ganske vanlig at bena er ulike, blant annet kan de ha ulik lengde.

Hvis avtrykket fra føttene dine på speilkassa er forskjellig, kan det bety at du har ulik lengde, og at du har ulik belastning på føttene. Det er viktig å vite når du skal velge riktige sko.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

57

Få maks utbytte av treningen med

RIKTIG KOSTHOLD Å ha et forestående løp kan gi motivasjon til å leve et sunnere liv. Treningen må legges ned, og for å få best utbytte av den, bør også et sunt kosthold være på plass.

Planlegging er et stikkord – her er hvordan du går frem!

Rosa sløyfe-løpet arrangeres rundt om i Norge i oktober, og alle løypene vil være ca. syv kilometer. Dette er en distanse alle kan klare å gjennomføre, uansett treningsgrunnlag og forutsetninger. Starter du opptreningen allerede i dag, blir opplevelsen og mestringen desto større. Å løpe for en god sak sammen med tusenvis av andre løpere er noe som først

og fremst skal fremkalle en god følelse, selv om det kan være fysisk krevende. Det skal med andre ord ikke bare være slit.

Start i dag

Hvis du er helt i startgropa når det gjelder løping, er det nok av tid til å komme i form til oktober – hvis du starter nå. Ønsker du å få mest mulig ut av treningen du tilbakelegger, kan det lønne seg å være bevisst på hva du får i deg som drivstoff i hverdagen.

Klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite har en rekke enkle og sunne råd til et balansert og næringsrikt kosthold: Kickstart dagen

En god start betyr mye uavhengig av hva man snakker om, og i alle fall når det dreier seg om mat og måltider.

– Skulle du slite med appetitten på morgenen, er det viktig å huske på at litt er bedre enn ingenting. Med frokost fyller du lagrene etter nattens faste, og dermed blir frokosten på mange måter startskuddet for kroppens energiomsetning. I motsatt fall, uten frokost, tærer kroppen ytterligere på reservelagrene (glykogen), og man vil slite med å opprettholde form, fokus og konsentrasjon, sier Ragnhild.

– De fleste av oss ønsker å gjøre det enkelt om morgenen. Derfor velger mange ofte å spise omtrent det samme hver eneste morgen – så slipper man dessuten å tenke så mye, så tidlig, fortsetter hun.

Nedenfor finner du et knippe frokost­ alternativer som både er enkle, næringsrike og smaker godt.

Frokosttips Grovt knekkebrød eller grove brødskiver Brød som er grovt eller ekstra grovt på brødskalaen, med pålegg. Se påleggsforslag under lunsjtipsene på neste side. Mettende og fiberholdig.

Serveres med et glass melk eller en Skyr® uten sukker.

FORDELER: Enkel tilbereding, fiberholdig og mettende.

Proteintilførsel avhenger av valg av meieriprodukt.

Havregrøt (laget med 50/50 vann og melk) Kokes ca 4–5 minutter i kaserolle eller tilberedes i mikro.

Toppes med bær eller frukt, evt litt honning/sukker og kanel.

Serveres med et beger Skyr® uten sukker (det smale begeret) eller et glass melk.

FORDELER: Løselig fiber fra havre er et pluss, i tillegg til at måltidet har en optimal proteinsammensetning. Havregryn balanserer også blodsukkeret, gjør godt for mage og tarm, og er gunstig for kolesterolet.

Usøtet musli med melk, yoghurt naturell eller Skyr® Gjerne toppet med litt friske bær og kanel eller noen korn kardemomme. Ønsker du litt ekstra protein og metthet, kan man med fordel velge Skyr® yoghurt eller Skyr® Proteindrikk.

FORDELER: Enkel tilbereding, fullverdig proteinsammensetning, fiberholdig og mettende.

58

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

Lettere frokost Et beger med Skyr® eller yoghurt naturell. Spises alene eller sammen med friske bær og/eller usøtet musli. Passer for deg med litt redusert matlyst.

FORDELER: Enkel tilbereding og enkelt å spise selv med laber appetitt. Fullverdig proteinsammensetning og næringsrikt selv i små mengder.

Lunsjtips Til lunsj kan man velge samme mat som til frokost, men gjerne også variere med salat, supper eller en lettere middagsrett. Uansett hvilke av de sistnevnte lunsj­rettene du velger, er det lurt å inkludere rikelig med grønnsaker, proteiner, pluss litt grove karbohydrater i form av litt grovt brød/knekkebrød (gjerne som tilbehør), quinoa, kokte byggryn, fullkornspasta, eller fullkornsris.

Er det lite protein, som kjøtt, egg eller fisk, i suppen eller salaten, kan du alternativt bruke litt yoghurt naturell eller en lettere rømmevariant (Q Drømme­ lett 5 % fett) som topping på suppen, eller som dressing på salatene. Sistnevnte høyner både næringsinnhold og smaksopplevelse.

Topp med grønnsaker Husk å fråtse i tomat, agurk, reddik, paprika og annen grønn pynt på skivene. Velg det du liker og så mye du vil. Det metter, balanserer blodsukker og gir mye næringsstoffer.

Påleggsforslag

●● Kjøttpålegg/leverpostei:

Maks 10 % fett (10 gram per 100 gram pålegg). For eksempel renskåret skinke, kalkun- eller kyllingpålegg, roastbeef og lignende. ●● Fiskepålegg: Alle typer, for eksempel makrell i tomat, crab-sticks, røkelaks, peppermakrell, sardiner eller sild. ●● Ost: Smøreost eller lettere oste­vari­anter. Husk at det er en høy andel sukker i brunost.

●● Egg: For eksempel omelett

eller eggerøre. ●● Majones eller lettmargarin (Vita lett, Soft light eller Brelett). Dersom du også bruker majones kan du med fordel droppe

margarin og heller velge majones i stedet. Gjerne lettmajones. ●● Friske bær (jordbær eller bringebær), alternativt rørte bær eller syltetøy med mindre sukker.

Middagstips Middag er det måltidet som vanligvis bidrar med mest energi (kalorier).

Men, med smarte valg kan man spise godt og bli mett uten at kaloriinnholdet tar fullstendig av. Her er noen tips fra ernæringsfysiologen: ●● Fisk/fiskeprodukter: Alle typer, gjerne ren fisk. Pass på at fiske­produkter som fiskekaker, fiskepudding og lignende inneholder minimum 50 % fisk. ●● Kjøtt/kjøttvarer: maks 10 % fett (10 gram fett per 100 gram av vare).

Rene kjøttvarer med minst mulig fett har høyere proteinandel og mer næringsstoffer enn fettrike kjøttvarer som grillribbe, pølser og kjøttdeig­ varer. Velg gjerne fjørfe eller rene kjøttstykker av storfe, men også karbo­nadedeig, samt produkter av kylling og kalkun er greie alternativer. ●● Helsedirektoratet anbefaler 2–3 fiskemiddager per uke, dernest fjørfe, og til slutt noe rødt kjøtt (okse, svin, får, karbo­nade­deig mm). Om man ikke greier å opprettholde denne fiskemengden, er det likevel verdt å forsøke å la fisk og fjørfe dominere i forhold til antall dager med rødt kjøtt/kjøttvarer.

●● Grønnsaker: Alle varianter er bra,

●● Skal du løpe eller trene mye, kan meng-

ferske eller frosne. Velg de du liker best, og mest mulig. Det viktigste er at du spiser grønnsaker til hvert middagsmåltid. De bidrar med mengder av næringsstoffer, og metter mye samtidig som de gir minimalt med kalorier. Kjør på! ●● Tilbehør: – Kokt potet/bakt potet – Fullkornspasta/spaghetti – Fullkornsris/ekte villris – Byggris, kokte byggryn – Grovt brød/hamburgerbrød/pølsebrød

den tilbehør økes noe på bekostning av grønnsakene, slik at tallerken får en 3-deling; altså like deler kjøtt/fisk, grønnsaker og poteter eller lignende. ●● Saus: Maks 5 % fett (5 gram per 100 gram saus, gjelder de fleste vanlige sauser som brun saus, hvit saus, skysaus, rødvinssaus, fløtesaus (kjøpe­ variant) mm. ●● Rømme/dressinger: Maks 10 % fett, for eksempel: – Kesam (original eller mager) – Drømmelett (Q-meieriene)

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

59

Bli kvitt de typiske

LØPEPLAGENE Når man trener mot et løp innebærer det ofte økt treningsmengde, kanskje et par nye sko – og ømme muskler og gnagsår!

Men slik trenger det altså ikke være. Og har skaden først skjedd, så finnes det råd. Her er tips til hvordan du kan forebygge mot gnagsår og ømme muskler, og hvilke produkter du bør ty til hvis det ble litt for mange kilometer denne uken også.

Ta vare på beina

Beina og føttene er noe av løperens viktigste verktøy. De tar imot all belastningen hvert løpesteg medfører. Dette kan være opptil tre ganger kroppsvekten din per steg, hvilket kan være hardt for legger, lår og føtter over tid. Med andre ord krever føttene og beina at du tar vare på dem. Egenmassasje og tøying kan bidra til friske muskler og smidige føtter. Et annet tips er å rulle beina og fotbladene over en massasjerulle eller lignende. I tillegg er kortklipte tånegler og en god fotkrem et must for optimal komfort i løpeskoene.

Når gnagsåret er et faktum

Hvis du likevel har løpt på deg et begynnende gnagsår – hvilket fort skjer, selv om man tar alle forholdsregler – bør du raskt forsøke å forhindre at det blir verre. Skal du ut på en lang langtur og

60

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

vet at du er utsatt for gnagsår og blemmer, gjør du lurt i å ha med deg et par gnagsårplaster i lomma eller i løpesekken. Vitusapotek tilbyr flere forskjellige spesialtilpassede gnagsårplaster til de mest utsatte stedene på foten: Hælen, tærne, innsiden av foten og storetåleddet. Disse plastrene er myke og føyelige, og fungerer som et ekstra hudlag som beskytter mot bakterier og smuss.

Når eventuell væske fra vannblemmen kommer i kontakt med hydrokolloidplasteret, skapes det en gel som gir god støtdemping mot friksjon og trykk.

Hvis du fort får gnagsår eller blemmer mellom eller på tærne, kan en tåbeskyttelse være tingen. Dette er en tubeformet strømpe som omslutter hele tåen og isolerer den fra de andre tærne. Denne kan klippes til i riktig lengde og har et beskyttende gelelag inne i strømpen.

Muskler og ledd

Når det gjelder muskulaturen i lår og legger kan det fort bli en øse for mye, hvis man er ivrig i oppkjøringen frem mot et løp. Har du plutselig økt

trenings­mengden eller hatt flere intensive økter på rad, kan musklene si ifra på sin måte – og da er det viktig å lytte. Vitusapotek har flere smertelindrende kremer og andre produkter som kan hjelpe mot ømme muskler.

Tiger­ balsam og Eisgel er velkjente produkter blant løpere, og kan brukes både før og under aktivitet hvis musklene trenger hjelp til å komme i gang.

I tillegg finnes også selvoppvarmende omslag som trenger dypt ned i vevet og lindrer smerten målrettet. ThermaCare har klinisk dokumentert effekt og gjør at musklene slapper av som en følge av bedret blodsirkulasjon. Når du kjenner at musklene har gjenvunnet sin vante følelse og fleksibilitet er du antakelig klar for en rolig økt igjen snart.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

61

Ny kunnskap om brystkreft Med et massivt prøveomfang har to norske forskere ved Mohn kreftforskningslaboratorium ved Haukeland universitetssykehus bidratt til å danne grunnlaget for det som i fremtiden kan kurere brystkreft-pasienter med spredning. De har kartlagt hva som skjer fra en pasient får brystkreft, til kreften sprer seg til andre organer til kroppen.

Dette vil på sikt kunne bidra til å ta knekken på sykdommen som nå i de fleste tilfeller er uhelbredelig.

– Prognosene for disse pasientene er svært alvorlige.

Det skjer noe med kreftsvulsten etter at den har spredt seg som gjør den resistent. Spredning til andre organer betyr kronisk sykdom som vi i dag dessverre ikke kan helbrede, sier professor Per Eystein Lønning til vg.no i august. Han og hans kollega Stian Knappskog er sammen med de britiske forskerne Lucy Yates og Peter Campbell, hovedforfatterne bak forskningsartikkelen som er publisert i tidsskriftet Cancer Cell.

A​​rv Mellom 5 og 10 prosent av alle brystkrefttilfeller skyldes arv. Cirka 2 prosent har feil på de kjente genene BRCA 1 og BRCA 2.

Det er de samme genfeilene som er årsak til flere tilfeller av eggstokkreft.

Noen få tilfeller skyldes sjeldnere genfeil. Den største gruppen av arvelig brystkreft skyldes genfeil og andre faktorer som vi ikke kjenner til enda.

I en familie hvor det er flere tilfeller av brystkreft og/ eller eggstokkreft, kan det være sannsynlig at kreftsykdommen skyldes arv. Jo flere

i nær familie med bryst eller eggstokkreft, og jo yngre de var da de fikk diag­nosen, jo større er sannsynligheten for at arvelighet er årsaken. I 2016 var brystkreft og arvelighet tema for Rosa sløyfe-aksjonen.

Kilde: kreftforeningen.no

TRENINGSTIPS 66 70 72 74 KOM I GANG

FORBERED DEG TIL LØPET

EFFEKTIVE ØKTER

TREN STYRKE

MED RIKTIGE FORBEREDELSER KOMMER DU I FORM TIL ROSA SLØYFE-LØPET!

NYE VANER PÅ JOBBEN

Å sitte foran dataen i ni timer om dagen er faktisk direkte usunt.

Overraskende nok så gjelder det også mange løpere. Bortsett fra et par løpeturer i uka sitter mange av oss stille på jobben, i bilen, på toget … Men bekymre deg ikke. Løsningen er ganske enkel. Hvis du reiser deg hver (eller annenhver) time og gjør noen arm- og beinbevegelser, så setter du fart på blodsirkulasjonen og forbrenningen. Dermed reduserer du risikoen for hjerte- og karsykdommer, samt diabetes. Dessuten vekker du den sovende setemuskulaturen

Få kollegene dine opp fra kontorstolen ut på gulvet. Kanskje får du dem med deg på Rosa sløyfe-løpet også?

som ligger most mot kontorstolen din – altså den som gir deg løpsstyrke i frasparket.

Gjør noen bevegelser som føles bra og som høyner pulsen og kroppsvarmen et par hakk. Ta deg en runde rundt i arbeidslokalet, gjør noen knebøy eller ta pushups mot veggen.

Hvis noen skulle finne på å se rart på deg – vel, da har du en svært god forklaring på hvorfor du gjør som du gjør! Kanskje du kan få med deg hele arbeidsplassen på felles lunsjtrening et par ganger i uka? Mulighetene for fysisk aktivitet i hverdagen er mange.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

63

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Alle former for fysisk aktivitet kan bidra til å minske risikoen for kreft. Det er den totale mengden mosjon du får som har betydning for helsen din.

For å ha god helse bør vi være i aktivitet med økt puls i 30 minutter hver dag. Jo mer fysisk aktive vi er, desto lavere er risikoen for å få kreft. For å minske risikoen for kreft anbefales derfor 60 minutter moderat eller 30 minutter anstrengende fysisk aktivitet hver dag. Moderat aktivitet tilsvarer rask gange.

Fysisk aktivitet er «ferskvare». Det beste er derfor å være regelmessig fysisk aktiv gjennom hele livet, men det er aldri for sent å begynne og litt mosjon er mye bedre enn ingenting.

At fysisk aktivitet kan minske risikoen for kreft er best dokumentert for tykktarmskreft og brystkreft, som er noen av de vanligste kreftformene i Norge.

Verdens beste medisin

Regelmessig mosjon er spesielt viktig i puberteten, når brystvevet er i utvikling, og etter overgangsalderen, når brystkreft vanligvis utvikles. Risikoen for kreft i livmoren, prostata og lunger blir også lavere hvis vi er fysisk aktive.

Regelmessig fysisk aktivitet og god fysisk form reduserer ikke bare risiko for kreft, men også andre sykdommer som hjerte og karsykdom, diabetes 2 og for tidlig død. Å sitte mye stille øker denne risikoen. Derfor er det viktig å være fysisk aktiv, også for deg som er slank.

Kilde: Kreftforeningen

DERFOR REDUSERER FYSISK AKTIVITET RISIKOEN FOR KREFT ●● Regelmessig fysisk aktivitet fører til

et sunt nivå av hormoner i blodet. Det er viktig fordi et høyt nivå av noen hormoner kan øke risikoen for kreft. ●● Fysisk aktivitet fører vanligvis til økt forbrenning på grunn av økning i muskelmasse og risikoen for overvekt reduseres. ●● Kreftfremkallende stoffer kan lagres i fettet vi har på kroppen. Fysisk aktivitet bidrar til mer muskler, forbedrer evnen til å forbrenne 64

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

fett og fett­lagrene minsker. Selv om kroppsvekten ikke forandres, betyr mer muskler og mindre fett en gunstigere kroppssammensetning. ●● Blodsirkulasjonen øker og skadelige stoffer fjernes dermed raskere. ●● Tarmbevegelsen blir bedre og gjør at maten passerer tarmen raskere. Det forkorter tiden eventuelle kreftfremkallende stoffer i maten er i kontakt med tarmslimhinnen, og kan forklare den forebyggende effekten.

●● Det ser også ut til fysisk akti-

vitet fører til styrket immunforsvar. Det kan ha sammenheng med at makrofager, en type hvite blodlegemer som bekjemper bakterier, blir flere og mer aktive når vi er fysisk aktive. Det samme blir signalmolekylene, som kan påvirke celleaktivitetene på en gunstig måte.

Kilde: Kreftforeningen

FYSISK AKTIVITET OG BRYSTKREFT Aktivitetshåndboken, laget av Helsedirektoratet, er først og fremst utviklet for leger og annet helse­personell.

Boken tar for seg hvordan fysisk aktivitet virker på helsen, og gir konkrete råd og anbefalinger om forebygging og behandling av flere sykdommer og tilstander. Inger Thune, overlege ved Ullevål universitets­syke­hus, skriver om fysisk aktivitet og kreft i Aktivitetshåndboken, og om brystkreft skriver hun blant annet:

●● Et stort antall nasjonale og interna-

sjonale studier konkluderer med at fysisk aktivitet – med en intensitet som tilsvarer lett jogging i fire timer per uke – gir en reduksjon av brystkreft hos post­menopausale kvinner med 30–50 prosent. ●● Funn tyder på at fysisk aktivitet kan være en viktig faktor hos personer med medfødt sårbarhet for å utvikle ulike kreftformer. Dette viste blant annet en studie av kvinner som er

bærere av de såkalte arvelighetsgenene. Studien fant ut at man fikk en mye tidligere utvikling av brystkreft blant de kvinnene som var fysisk inaktive enn hos de som var fysisk aktive. ●● Fysisk aktivitet ser ut til å ha en beskyttende effekt under de såkalte sensitive periodene. Brystet er spesielt sårbart for å utsettes for potensielle kreft­ fremkallende stoffer i slike perioder, og puberteten er en slik sårbar tid.

Les mer på helsedirektoratet.no ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

65

Slik kommer du i gang med treningen Mange ønsker å komme ordentlig i gang med systematisk trening, men faller fort tilbake i «nå og da-fella». Her er en oversiktlig plan over hvordan du starter med treningen – og fortsetter.

Rosa sløyfe-løpet legger til rette for at alle – absolutt alle – skal kunne være med. I startfeltene rundt om i landet i oktober måned vil det derfor stå mange veldig forskjellige deltakere. Noen har løpt mye før, mens andre stiller kanskje i sitt aller første løp. For noen er det å gå hele distansen en milepæl, mens andre

Pre-planlegging Før du går i gang med systematisk og målrettet trening, kan det være lurt å sette av litt tid til å tenke gjennom disse punktene. Gjør du det er sjansen for at treningen din blir mer tilpasset deg.

START MED Å DEFINERE MÅLET DITT Alle har sin unike motivasjon for å trene og konkurrere, men ikke alle har dette like klart for seg. Et godt tips er å finne ditt unike og konkrete mål, både kortsiktig til for eksempel Rosa sløyfe-løpet, men også langsiktig, som for eksempel å løpe 10 km på under en time innen 2018. Et tips er å skrive disse målene ned, da blir det med ett mer definert og virkelig. Vær så konkret og realistisk som mulig når du beskriver målene dine. Hvis målet enten er alt for 66

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

har som mål å jogge hele veien uten stopp. Noen er i storform etter en sommer med masse aktivitet og kan presse seg hardt hele veien. Uansett hvilket nivå du er på, og uansett hva slags mål du har – kos deg underveis! Her er et knippe tips som kan være nyttige for alle å ta med seg.

hårete, eller for lite ambisiøst, gir ikke dette videre mye motivasjon. Gi deg selv en utfordring du må strekke deg etter, men husk at mange faktorer – som for eksempel tidsklemma – spiller inn, så vær realistisk. Tydeliggjør målet ved å eksempelvis henge det opp på kjøleskapet. Du kan også annonsere det på Facebook, legge det inn i en treningsapp, eller si det til noen venner.

Det øker sjansen for å nå målet!

DEFINER INNSATSEN DU ER VILLIG TIL Å LEGGE NED Når du vet hvor du vil, må du definere hvor mye tid og innsats du er villig til å legge ned av trening. Det skal være realistisk å gjennomføre i hverdagen din, med ferier, venner og familie. Det er bedre å legge lista litt lavere enn du ønsker, så kan du heller hente motivasjon i at du klarer å gjøre mer enn planlagt.

FINN DITT STÅSTED Før man starter for alvor er det en fordel å vite nivået du er på nå. Da har du et godt utgangspunkt for å måle frem­ gangen underveis. Du vil også ha et bedre utgangspunkt for å si noe om målet du har satt er realistisk å oppnå sett i lys av innsatsen du ønsker å legge ned.

FINN UT HVA SOM MOTIVERER DEG For hva er det egentlig? Hvorfor har du satt deg disse målene og hva er det som driver deg til å ville gjennomføre treningen som skal til for å nå dem?

Motivasjonen kan bunne i så mangt.

Det kan være at du rett og slett ønsker å tilbringe mer tid utendørs, men det kan også være helserelaterte motivasjons­ faktorer som er grunnen; økt velvære og livskvalitet, et lettere sinn eller en lettere kropp.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

67

Treningsplanen Det finnes ingen perfekt treningsplan.

Planer må gjennomføres, evalueres og justeres slik at man over tid finner treningen som gir deg best fremgang. Planlegg for 4–6 uker om gangen. Da har du stort sett oversikt over de fleste aktiviteter og private planer. Du kan lage ditt eget treningsprogram, eller ta inspirasjon fra andre programmer. På runnersworld.no vil du finne mange – både rettet mot spesi­fikke distanser og med tanke periodi­sering etter måneder.

Ha dette i bakhodet ●● Motivasjonen er gjerne stor i starten.

Hold deg til planen, ikke «ta av». ●● Det er trening over tid som gir størst

fremgang. ●● I oppstart og ved endring i trening er

skaderisikoen stor. Bruk tid på tilpasning. ●● Vær realistisk. Tren med utgangspunk-

tet i det nivået du er på. ●● Ved sykdom og skader er det lurt å

avstå fra trening.

Planlegg med både rolige, moderate og harde treningsøkter. Det gir deg et godt

68

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

grunnlag for å holde deg skadefri og øke kapasiteten og utholdenheten din. Hva som er rolig, moderat og hardt defineres ut i fra nivået ditt. Du kan gjerne bruke hjelpemidler som pulsklokke eller laktatmålere, men du kommer veldig langt med å lytte til egen kropp: Rolige økter gir godt grunnlag over tid Dette er trening hvor intensiteten er innenfor komfortsonen din. Du kan enkelt snakke med en løpekamerat og dersom du er i tvil om det går for fort, ja da går det for fort. Det er en fordel om trenings­ økten varer over 30 minutter.

Eksempel på økter: ●● Gåturer i skogen ●● Rolige løpeturer, skiturer og sykkelturer Løp gjerne utendørs slik at sener, bånd og muskulatur tilpasses.

Moderate økter gir god utholdenhet Dette er trening hvor du legger mer innsats i treningen, men føler fortsatt flyt og kontroll. Du kan holde farten og gjerne øke mot slutten. Samtidig er det på grensen til ubehagelig, uten at det gjør vondt. Farten skal være omkring det

du klarer på en 10 kilometer. Forsøk å få en total varighet på den moderate delen på 20–40 minutter Eksempler på trening: ●● Hurtige gåturer 30–60 min ●● Progressivt hardere løpeturer på 30–50 minutter ●● Intervaller med god varighet (8 x 4 minutter med 1 min pause) Hardere økter øker fart og løpskapasitet Dette er konkurranselik trening hvor du løper raskt. Har du erfaring med konkurranser, kan du sammenligne farten du skal holde med konkurransefarten din på 10 km og raskere. På disse øktene benytter man typisk intervaller med moderat til høy intensitet. Jo kortere løpslengde, desto høyere intensitet. Forsøk å få en total varighet på 10–20 minutter på den delen hvor du presser hardt.

Eksempler på harde økter: ●● 25 løpedrag på 45 sek med 15 sek pause ●● 6 løpedrag på 3 min med 3 min pause ●● 4 løpedrag på 6 min med 2 min pause Hvor mye og hvor hardt?

Et godt utgangspunkt er å ha én rolig, én moderat og én hard økt hver uke.

Skal du ha flere økter må du ta hensyn til treningsgrunnlaget ditt. Jo bedre trent du er, jo mer hard trening tåler du. Et godt utgangspunkt er at du øker mengden før du økter intensiteten. Det vil si at hvis du ønsker å løpe flere økter i uka, bør du heller legge til en rolig tur til, fremfor å kjøre på med flere intervalløkter. Bruk 4 uker på å tilpasse deg et nytt treningsregime, før du gjør nye endringer.

Gjennomfør som planlagt Det er kun gjennomført trening som gir deg fremgang, og ingen plan er bedre enn hvordan den gjennomføres. Forsøk å være tro mot det du har planlagt, slik at du i ettertid kan evaluere og justere mot stadig bedre og mer riktig trening.

Samtidig er det viktig å understreke at planen din tåler justeringer underveis.

Mister du trening, skal du være forsiktig med å hente inn det tapte på få dager. Ha is i magen og bruk heller litt mer tid på forbedring, fremfor å forsere og risikere skader. Du kan også være fleksibel innenfor en treningsuke; den harde økten må ikke skje på mandag selv om det sto på planen.

Dagsform og totalbelastning med tanke på jobb og familie er viktig å ta med i vurde-

ringen. Føl deg frem og tilpass, men streb etter å gjennomføre de planlagte øktene.

Evaluer og juster Etter en treningsperiode kan du teste deg og ser om treningen har gitt deg fremgangen du håpet på. Du kan enten kjøre en økt du gjennomførte tidlig i programmet, som du kan sammenligne tider med, eller du kan løpe en mer definert test som 5 km eller Coopers test. Testingen er ikke nødvendig, men kan fungere motiverende hvis du har lagt ned arbeidet som skal til. Manglende fremgang skyldes normalt at man ikke har gjennomført trening, har blitt syk eller skadet. Vær tålmodig med å øke belastningen, slik at du unngår belastningsskader eller feiltrening.

Nå vil det være fornuftig å gjennomgå treningsplan for neste 4–6 uker og se etter mulighet for forbedringer. Dette trenger ikke være synonymt med store justeringer. Hvis du føler at programmet er utfordrende nok, fortsetter du som før.

Hvis du føler deg ovenpå, kan du legge til én rolig tur til, eller bare legge til en ekstra kilometer eller to på langturen og et par ekstra drag på intervalløkten.

Periodisering Det å skille på rolige, moderate og hardere økter er smart. Det samme kan være å skille på moderate og hardere treningsuker. Da sikrer du at kroppen absorberer treningen og det kan være lettere å tilpasse trening inn i hektisk hverdag hvor noen uker er lettere å trene mye enn andre. Du kan gjerne planlegge med flere harde eller moderate uker på rad, men over tid må du ha et fornuftig samspill mellom moderate og harde uker. Til slutt skal kroppen kunne restituere tilstrekkelig.

Skader Det er normalt å oppleve vondter og skader i oppstarten. Det beste rådet er å ta fri dersom du kjenner smerte. Ikke fortsett med trening når du har vondt, men finn så fort som mulig årsaken og gjør noe med dette. Dersom du ikke kan løpe anbefaler jeg at du finner alternative måter å trene på. Dersom skaden ikke forsvinner i løpet av 2–3 dager bør du søke hjelp hos en fysioterapeut eller andre som har god erfaring med skader. Ikke alle skader forsvinner med inaktivitet.

Slik kan treningsplanen se ut Eksempel på en treningsplan for deg som vil klare å løpe 7 km (ca. samme distanse som Rosa sløyfe-løpet) sammenhengende: Økt

Beskrivelse

Kommentar

1

45 min gåtur i kupert terreng.

Jevn, hard fart, særlig i motbakker.

Velg skogsterreng.

2

30 min rolig joggetur. Gå i motbakkene. Ta ellers gåpauser hvis du må.

Avslutt med styrke.

Start rolig og ha godt med krefter igjen etterpå.

3

Intervall. Oppvarming 10 min jogg. 15 løpedrag på 45 sekunder med 15 sek pause. Jogg rolig 5 min tilslutt.

Du kan gå rolig i pausene. Øk farten mot slutten.

Eksempel på en treningsplan for en som vil under timen på mila, første 4–6 uker: Økt

Beskrivelse

Kommentar

1

50 min gåtur i kupert terreng.

Jevn, hard fart, særlig i motbakker.

Velg skogsterreng.

2

30 min joggetur. Ta det rolig i motbakkene. Avslutt med styrke.

Start rolig og ha godt med krefter igjen etterpå.

3

Intervall. Oppvarming 10 min jogg. 10 løpedrag på 2 minutter med 1 min pause. Jogg rolig 5 min tilslutt.

Du kan gå rolig i pausene. Øk farten mot slutten.

Eksempel på en treningsplan for deg som ønsker å nærme deg 45 minutter på mila, første 4–6 uker: Økt

Beskrivelse

Kommentar

1

50 min joggetur i kupert terreng.

Jevn fart, særlig i motbakker. Velg skogsterreng.

2

Fartslek 30 min. Løp 2 min, jogg 1 min. Press litt hardt på denne.

Hard økt.

Jogg 10 min rolig som oppvarming.

Start rolig og øk farten etter hvert.

3

40 min joggetur. Ta det rolig i motbakkene. Avslutt med styrke.

Start rolig. Ikke press deg på denne.

4

Intervall. Oppvarming 10 min jogg. 6 løpedrag på 4 minutter, 1 min pause. Moderat økt.

Ha nok krefter til å løpe alle dragene i samme fart.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

69

De siste forberedelsene før løpet For å få en god opplevelse i et løp, lønner det seg å stille noenlunde forberedt.

Her er tipsene som gjør deg konkurranseklar!

Rosa sløyfe-løpet ønsker først og fremst å være et sosialt og hyggelig løp, der sluttid og kilometertid kommer i andre rekke. Samtidig er det mange som ønsker å sette seg et mål og å trene mot dette. Et løp i oktober kan gi deg motivasjon til å fortsette treningen utover vinteren, slik at du kan nå nye mål på våren.

70

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

EN MÅNED FØR LØPET

De siste ukene frem mot løpet kan du fortsatt trene som normalt. Ha gjerne konkurransen i bakhodet når du er ute og trener. Distansen du skal tilbakelegge er ca. syv kilometer. Har du et mål om å løpe hele veien, bør du snart føle deg klar for det. Ha troen på at du når målet ditt,

men ikke se det som et nederlag hvis du må endre målsetting.

Noter deg hva som fungerer bra på trening, og hva som fungerer mindre bra.

Føler du deg tung når du trener rett etter middag? Da bør du huske dette på konkurransedagen, og beregne et måltid i god tid før løpet. Har du et par sko som gir deg en god løpsfølelse? Kanskje det er nettopp disse du bør bruke i Rosa sløyfe-løpet også. Hvis løpet går på kvelden og du vanligvis er en morgenløper, kan det være lurt å legge noen treningsøkter til kvelden, slik at kroppen venner seg til det.

Hvis du bor i nærheten av løypetraseen, kan det lønne seg å legge noen økter i selve løypa, slik at du vet hva du møter på konkurransedagen. Da vet du hvordan du bør disponere kreftene dine, både med tanke på motbakker og eventuelle skarpe svinger, men også slake partier hvor du kan sette opp farten litt.

EN UKE FØR LØPET

Når det bare gjenstår noen dager til startskuddet går, gjelder det å samle overskudd.

Det ingen vits i å legge ned masse mengdetrening for å sette inn det siste støtet.

Jobben er allerede gjort. Du har kanskje trent jevnt og trutt gjennom sommeren og høsten, så nå handler det om å samle overskudd å ha lette, raske bein. Kjør et par

Felles­ oppvarmingen i startområdet skrur opp stem­ ningen og kropps­ temperaturen.

korte økter, gjerne med litt tempo i uka før løpet. Et eksempel på en økt kan være rolig jogg i 15–20 minutter, etterfulgt av fem raske drag på rundt 80 meter. Du skal føle deg ovenpå og klar til konkurransedagen. I dagene før løpet kan det være lurt å holde seg til det man vet fungerer, særlig i matveien. Ikke test ut nye ting som du ikke har kjennskap til fra før av, enten det er en ny «super-treningsøkt» eller matvarer du ikke vet hvordan magen din reagerer på.

DAGEN FØR LØPET

Planlegg og klargjør så mye som mulig dagen før, slik at du slipper å stresse på selve løpsdagen. Dette betyr blant annet at du bør planlegge måltidene for dagen etter, særlig hvis løpet går på kvelden. Ta med deg litt ekstra mat på jobb, slik at du unngår for lange opphold mellom måltidene. Det er bedre med et jevnt påfyll av energi, fremfor å gå sulten i flere timer for deretter å innta et stort måltid når du skal løpe senere. Husk også å drikke nok vann dagen før løpet og på selve ­løpsdagen.

Når det gjelder sko og bekledning bør også dette ligge klart dagen før. Ikke løp i noe du aldri har løpt i tidligere, uansett om det er et par sokker. Sørg for at alt er testet på trening, slik at du vet at det sitter som det skal. Stiller du i spiller nye sko i en konkurranse, kan du gå på en skikkelig

Husk startnummer og bekledning etter været, oktober byr på frisk luft og tidvis kjølige temperaturer.

gnagsår-smell, det samme gjelder tights, overdel og sokker – man vet aldri om plagget sklir opp eller ned og gjør at du må stoppe opp og rette på det. Ty til noe du trives i og vet er komfortabelt.

Sjekk værmeldingen for løpsdagen og legg frem klær deretter. Mange løpere har en tendens til å kle på seg for mye, så husk at det er bedre å være litt kald den første kilometeren enn å være for varm de siste seks. En langermet, lett ulltrøye kan for eksempel være et fint løpsplagg til Rosa sløyfe-løpet. Hvis løpet er lagt til formiddagen og sola skinner, kan det holde med en t-skjorte. Legg også frem en vindtett jakke som du kan ha på deg frem til start.

Gå over alt kvelden før for å sjekke at det nødvendige er på plass: Sko, sokker, sports-BH, løpetøy og – ikke minst – startnummer med sikkerhetsnåler. Startnummeret bør du aller helst ha hentet en eller to dager før konkurransedagen. Hvis du bor langt unna stedet du skal løpe og ikke har rukket å hente det, må du huske å plukke det opp i startområdet før løpet.

Studer løypekartet en siste gang, og visualiser deg selv krysse målstreken etter å ha nådd målet ditt.

SELVE LØPSDAGEN

Nå er endelig dagen her, og du skal løpe syv kilometer for en god sak sammen med

mange andre mennesker. Forhåpentligvis har du fått nok søvn natten før løpet. Sørg for å få i deg en god frokost som kickstarter dagen. Hvis løpet er på formiddagen kan det lønne seg å spise noe lett før du beveger deg mot startområdet. Går løpet på kvelden, bør du la dagen gå som normalt, selv om du kanskje har noen sommerfugler i magen.

Sett av god tid før løpet til å komme deg til startområdet. Det kan bli fullt av folk, så bruk gjerne beina, sykkelen eller kollektivtransport hvis det lar seg gjøre.

Bli gjerne med på fellesoppvarmingen og la deg rive med av musikken og den gode stemningen i startområdet. Legg vekk nervøsiteten og tenk at dette er noe du – og alle de andre deltakerne – gjør fordi man vil og har lyst.

Når tidspunktet for startskuddet nærmer seg, bør du finne din posisjon i startfeltet ut ifra hva slags tid du tenker å løpe på. Senk skuldrene og gjør deg klar.

Sug inn øyeblikket etter at startskuddet har gått og havet av mennesker settes i bevegelse. Pass på at du ikke blir for revet med i starten, men hold deg til ditt tempo og din plan. Deretter er det bare å nyte atmosfæren og samholdet i løypa, og jobbe seg hele veien til mål. Strekk armene i været og slipp jubelen løs idet du krysser målstreken!

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

71

Fire steg mot å bli en raskere og 2 sterkere løper

I løpet av oppbyggingsperioden lønner det seg derfor å prøve å øke trenings­ mengden. Prioriter rolige, lange økter og hold tempoet nede slik at du restitueres raskt. Ta sikte på å øke trenings­mengden progressivt og kontrollert frem til en måned før konkurranse.

PLYOMETRISK SPENSTTRENING

Legg vekt på disse fire effektive komponentene når du planlegger treningen din frem mot et løp.

1

ØKT TRENINGSVOLUM

Man pleier å si at treningsinnholdet er viktigere enn treningsmengden, hvilket naturligvis høres rimelig ut. Det å kun sanke kilometer er nok ikke den mest effektive måten å trene på. Samtidig har mengden løpetrening betydning for hvor effektivt musklene kan ta opp oksygen. Jo større treningsmengde, desto mer

72

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

forbedres kapillærtettheten, som gjør at du får et mer utviklet nett av fine blodårer i forbindelse til muskelcellene, slik at oksygentilførselen blir større. Jo flere treningstimer i løpeskoene, desto mer øker også mitokondriene (muskelcellenes forbrenningsovner) i både antall og størrelse.

Resultatet blir en mer effektiv forbrenningsprosess i de arbeidende musklene.

Denne spesielle formen for eksplosiv styrketrening (kalles ofte for spensttrening i dagligtalen), har sitt utspring i den tidligere Sovjetunionen tidlig på 1960-tallet. Plyometriske øvelser (vanligvis hoppøvelser) handler om å, så raskt som mulig, utvikle så mye kraft som mulig gjennom en tydelig markering mellom den såkalte eksentriske fasen (muskelen strekkes) og den konsentriske fasen (muskelen forkortes). Gjennom å først gjøre en eksentrisk bevegelse – altså strekke ut og forlenge musklene før de trekkes sammen igjen – utvikles en markant større kraft i bevegelsen enn om den startes fra et nøytralt utgangspunkt.

Når føttene treffer underlaget etter et plyometrisk hopp, forlenges leggmusklene, akillessenen, musklene på fremside

lår og setemuskulaturen. Bevegelsen kan sammenlignes med en gummistrikk som strekkes og lager bevegelsesenergi. Når man deretter hopper opp igjen, frigjøres energien og forsterker kraften i opphoppet. Hele bevegelsessekvensen blir som en overdrevet fotisett-bevegelse i løping, og gir derfor en veldig løpsspesifikk styrketrening. Elastisiteten i muskler så vel som sener påvirkes i svært positiv forstand.

Det finnes mange plyometriske øvelser. Begynn med enkle øvelser som høye kneløft, skøytehopp fra side til side, «indianerhopp» og hopp på ett ben.

Videre kan du bygge på med sprunglauf (også kjent som «spretten skigange») og dype knebøy med opphopp – gjerne på ett ben. Hvis du vil effektivisere hoppingen ytterligere kan du hoppe opp og ned fra en benk, et trappetrinn eller en kasse.

Bygger du opp styrken i legger og ankler slik at steglengden øker med om lag fem centimeter, kommer du ca. 10 meter lengre på ett minutts løping, forutsatt at du løper med samme stegfrekvens. Det innebærer at du senker kilometertiden med ca. 15 sekunder og dermed er i stand til å løpe drøyt to minutter raskere på mila.

3

BAKKEDRAG

Etter hvert kan du finslipe løpsøkonomien din ytterligere gjennom en treningsform som kombinerer løpsspesifikk styrkeutvikling med intensiv utholdenhetstrening, nemlig bakkeintervaller.

Finn en 150–200 meter lang bakke med en stigning på om lag fem prosent. Løp raskt oppover bakken med ordentlig trøkk i steget. Dette bør jage pulsen din opp mot 85–90 prosent av makspuls. Jogg deretter rolig ned bakken igjen, og bryt deg på neste drag med en gang. Dette betyr at du ikke rekker å komme deg helt mellom intervalldragene oppover, og at økta dermed blir en temmelig tøff forberedelse til kommende konkurranseforberedende tempoøkter – både fysisk og mentalt.

Begynn innledningsvis med en serie på fem drag, og tre minutters jogg som seriepause før du starter en ny serie. Øk antallet litt etter litt, helt til du er i stand til å løpe tre serier på fem drag med tre minutter jogg mellom seriene.

4

TRENING I KONKURRANSEFART

Hvor god løpsøkonomi en løper har varierer mellom ulike løpetempo.

Noen løper veldig energibesparende i moderat tempo, mens de havner veldig nære sitt maksimale oksygenopptak når de øker farten.

Det er derfor viktig att du, under en formtoppingsperiode, legger inn økter som simulerer det planlagte løpet ditt og konkurransetempoet så mye som mulig. Slik trening kan utformes på ulike måter. Det kan være en fartslek med innlagte drag i konkurransefart, eller intervalløkter av ulike slag.

En svært effektiv treningsform er kortintervaller, der du forsøker å prikke inn den planlagte konkurransefarten så eksakt som mulig. Begynn med 5 x 400 meter med relativt lang pause, eksempelvis to minutter mellom hvert drag. Øk deretter belastningen gjennom å bygge på antallet drag fra uke til uke helt til du klarer 10 stykker – i samme fart. Kort ned på pausene litt og litt, helt til du klarer å gjennomføre økta med kun ett minutts pause mellom tempodragene. Denne intensive tempotreningen kan du vente med til noen uker før konkurranse. Samtidig kan du da, litt etter litt, redusere treningsmengden din, slik at du samler overskudd og krefter til løpet.

Økt treningsmengde, løpsspesifikk styrke, bakkedrag og tempotrening er viktige komponenter i oppkjøringen mot et løp.

ROSA SLØYFE-LØPET 2017 R UNNERSWORLD.NO

73

Stabil og sterk i alle ledd Her får du de fem beste øvelsene for sterke hofter, knær og ankler.

Ekspertene er enige om at et av de viktigste tiltakene en løper kan gjøre for å forebygge leddproblemer er å kombinere løpingen med styrketrening. Styrketrening styrker alle deler – musklene så vel som ledd, skjelett og brusk – slik at de tåler den belastningen som løping og annen aktivitet medfører.

Alle øvelsene i dette programmet er såkalte ettbensøvelser – for løping består

jo faktisk av en lang rekke gjentatte knebøy på ett ben.

Mark Temme, fysioterapeut med spesialisering på løpeskader, har sammenfattet et antall øvelser som tar for seg den belastningen som kroppen utsettes for når du løper. Gjør øvelsene to til tre ganger i uka for å bli en sterkere, og dermed en mer utholdende og raskere løper. Når du klarer å gjennomføre

KNEBØY PÅ ETT BEN Løft venstre ben bakover og plasser foten på en benk eller en stol. Ta en knebøy så dypt at det høyre låret befinner seg parallelt med gulvet.

Gjenta 20 ganger og bytt deretter ben. (Nybegynnere bør starte med 10 repetisjoner på hvert ben).

Den tøffe varianten: Når du klarer å utføre 20 repetisjoner teknisk riktig på hver side kan du ta en hantel med vekter i hver hånd.

TÅHEV PÅ ETT BEN Stå på høyre ben. (Støtt deg med venstre hånd mot en stol eller en vegg for å finne balansen). Gå sakte opp på tå og senk deretter hælen ned mot gulvet igjen. Gjør 30 repetisjoner på hvert ben.

Den tøffe varianten: Når leggene dine tåler 30 repetisjoner på hver ben uten at du støtter deg til veggen kan du ta en hantel med vekter i hver hånd.

74

RUNNER’S WORLD ROSA SLØYFE-LØPET 2017

SETELØFT MED ETT BEN Ligg på ryggen med bøyde knær, fotsålene i gulvet og armene utstrakt langs kroppen.

Strekk ut høyre ben, spenn magemusklene og løft hoftene fra gulvet. Hold posisjonen i noen sekunder før du senker hoftene mot gulvet igjen. Ta sikte på 25 repetisjoner på hver side.

Den tøffe varianten: Når du klarer 25 repetisjoner teknisk riktig på hver side kan du utføre øvelsen med armene i kors over brystet.

øvelsene teknisk riktig, kan du legge på vekter som er tunge nok til at du opplever at de to, tre siste repetisjonene er svært tunge.

Denne styrkerutinen tar ikke lang tid å gjennomføre, men gjør likevel underverker for stabiliseringen i hoftepartiet, knærne og anklene. Gjør for eksempel øvelsene på stuegulvet eller i parken etter en løpetur.

RYGGLØFT PÅ ETT BEN Stå på venstre fot med rak rygg og armene hengende langs med sidene. Bøy deg fremover fra hoften med rak rygg og strekk hendene mot gulvet.

Gå tilbake til rett posisjon og gjenta øvelsen 10 ganger på hvert ben. Ta sikte på å klare 20 repetisjoner på hvert ben.

Den tøffe varianten: Når du klarer å utføre 20 repetisjoner teknisk riktig på hver side kan du ta en hantel med vekter i hver hånd.

BENLØFT FRA SIDEN Ligg på venstre side. Løft det høyre benet ditt sakte – før du langsomt senker deg ned igjen samtidig som du holder mageog hoftepartiet så stabilt som mulig, slik at det ikke luter frem- eller bakover. Ta sikte på 30 repetisjoner på hver side.

Den tøffe varianten: Når du kan gjøre 30 repetisjoner teknisk riktig på hver side kan du feste et vektbånd rundt ankelen på den foten du løfter.

Vis omtanke – bær sløyfe!

Vitusapotek er stolt hovedsponsor av Rosa sløyfe-aksjonen.

Inntektene går uavkortet til brystkreftsaken.

designet av

Magne

Furuholmen

Rosa sløyfe-pin

100,-

Rosa sløyfe-effektene er i salg hos Vitusapotek fra 1. oktober.

Et perfekt lite måltid Nyt smaken av aktive dager

NYHET!

Skyr® er stolt sponsor av Rosa sløyfe-løpene.