Fredrikke no. 1, 2022

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 1 I mars 2022 I 107. årgang

Med hjerte for saniteten

Ingvild Kjerkol 5

God effekt av forskningen

14

Frivillighetsprisen

34

Vaktmester Elsa fra Eritrea

Er rettferdig likt eller ulikt?

Kjære alle, Min oppvekst hadde jeg i Kristiansand, i en trygg og god familie med tre søsken. Vi fire søsknene sloss om oppmerksomhet, og om rettferdighet. Hver lørdag, som lørdagssnop, var det en stor flaske Solo på del­­ ing oss i mellom, og en stor pose potetgull. Lykke.

Like lang tid som på å drikke brusen, brukte vi på å dele. Helt rettferdig, og helt likt skulle det være. Det var bedre å søle en dråpe, enn at en av oss fire fikk en dråpe mer enn de andre. Rettferdighet betydde likt. Var det bare likt kunne vi tåle det meste.

Ettersom jeg er blitt voksen og har fått mer livserfaring, har jeg forstått at rettferdig ikke nødvendigvis betyr likt, snarere ulikt. Vi vandrer her på kloden med helt ulike forutsetninger for å mestre, for å delta og for å få tilgang. Derfor er jeg så utrolig glad for å kunne bruke livet mitt for Sanitetskvinnene. Vi sikrer rettferdighet og likhet gjen­nom å påpeke ulikhet, og utvikle tjenester og kunnskap som treffer mennesker ut fra de forutsetningene de har.

Vår innsats for kvinnehelse og like­­­verdige helsetjenester er et strål­ende eksempel på det. Skal vi ha like­verdige helse­tjenester i landet vårt må vi sikre at vi har et helse­vesen som treffer alle. Derfor har vi prosjektet flerkulturell doula, som

sikrer at innvandrerkvinner uten språkkompetanse, kjennskap til norsk helsevesen, eller nettverk i Norge, kan gå gjennom graviditet og fødsel i et nytt og fremmed land med en landskvinne ved siden av seg. En flerkulturell doula, som kjenner språket og norsk helsevesen, og som selv har født i Norge. Det gir trygghet og tilgang til et godt fødsels- og barsel­ tilbud også for denne gruppa. Et tilbud de aller fleste av oss ikke har behov for. Vi har rett og slett ulike behov for en lik tjeneste.

Et annet eksempel er våre fantastiske bjørkeris med fjær. Kvinner må behandles som kvinner innenfor helsevesenet. Vi utjevner ikke helseforskjeller uten å ha spesifikk kunnskap om kvinnehelse. Likestilling krever forskjellsbehandling. Vi løser rett og slett ikke kvinneplager ved å forske på menn. Men for å sikre denne kunnskapen er et bjørkeris helt vesentlig.

Sanitetskvinnene knyttet sitt første fastelavnsris i 1946, og siden den tid har inntektene fra salget bidratt til medisinsk forskning for flere hundre millioner kroner. Tusen, tusen, takk til hver og en av dere som har såre fingertupper og kalde tær etter plukking, bunting og salg. Dere bidrar til livsviktig kunnskap, til likeverdige helsetjenester, og til en mer rettferdig klode.

Likeverdige helsetjenester skulle bare mangle i et av verdens rikeste, og mest likestilte land. Vi har pasienter av alle kjønn, halvparten av dem er kvinner.

Kvinner skal møte en helsetjeneste med kunnskap om kjønnsforskjeller og om kvinnehelse. Rettferdighet og likestilling krever ikke alltid likhet, snarere fokus på ulikhet. Takk for din innsats!

Grete Herlofson, Generalsekretær

2

FREDRIKKE NR. 1 / 22

INNHOLD 5 God effekt av forskningen

2

Generalsekretærens hjørne

4

Organisasjonsleder

8

Vulvodyni i parforhold

12

Forskningstildelinger egne fond 2022

16

Gjestespaltist

20

Intervjuet

32

Barnas blomst

38

Gratis butikk i Orkanger

40

Nytt sentralstyre

44

Visste du at …

15 Frivillighetsprisen 34

Foto: Per-Åge Eriksen

Vaktmester Elsa fra Eritrea

20 Med hjerte for saniteten FREDRIKKE NR. 1 / 22

3

ORGANISASJONSLEDER

Vi er så mye mer enn fastelavnsris Hvor mange ganger har vi ikke hørt «Å, ja det er dere som selger fastelavnsris!»

Joda, det er det, og det er ikke få ris som hvert år bindes, selges og står til pynt på et spise­bord eller på et kontor.

Og vi er stolte av fastelavns­risene våre! De er som et hånd­trykk fra oss, og ut til lokal­samfunnet: Vi ivaretar en tradisjon, vi gleder mange med farge­ glade bjørkevister – og vi sørger for at kvinnehelseforskningen får friske midler til ny og viktig forskning. Selv blir jeg glad og stolt hver gang noen kobler Sanitetskvinnene til fastelavnsriset.

Men vi vet også at vi Sanitetskvinner er så mye, mye mer. Med over 200.000 timer som vaksinevakter har vi vært tydelige og synlige i kommuner over hele landet. Og helseambassadører har gitt livsviktig informasjon og trygghet til de i samfun­net som ikke behersker norsk språk, og tung helseinformasjon så godt.

Telefon­vennen har vært lyspunktet og støtten for mange ensomme de to siste årene. Og jeg tror Sanitetskvinner har gitt en ekstra klapp på skulderen, et fast blikk, og en oppmuntring til mang en engstelig vaksinemottaker.

Vi vet at Sanitetskvinnene kobles til mer enn fastelavnsris. Mange ser hva vi gjør i lokal­samfunnet og over­for enkelt­personer. Mitt mål er at folk skal gjen­kjen­ne og kjenne til oss gjennom omsorgs- og beredskaps­gruppene, inklu­ derings­arbeidet, kvinn­helse­forskning og basis­aktivitetene våre rundt omkring.

4

FREDRIKKE NR. 1 / 22

Vi har aldri mottatt så mange priser som i 2021, store og små. Jeg skulle gjerne ha sett en oversikt over alle kommunale frivillighetspriser, påskjønnelser, gaver og donasjoner vi har fått det siste året.

Antallet tror jeg ville overrasket hver og en av oss.

Vi er modige, nytenkende og likestilte.

Vi skal fortsatt være synlige og skape trygge lokal­samfunn, vi skal fremme kvinners helse og livsvilkår, og bidra til en trygg og inkluderende oppvekst. Vårt samfunns­oppdrag er stort, og kan opp­ leves overveldende. Men dette gjør vi i fellesskap.

Jeg er glad for at så mange lokal­foren­­ inger og enkeltpersoner har tatt grepet, og realisert aktivitetene sine fra gav­mild­het til aktivitet.

Vi er stolte og takknemlige for alt Sanitets­kvinnene har bidratt med frem til nå. Både når det gjelder fastelavns­ris og vaksine­vakter, omsorgs­beredskaps­grupper, og alle andre aktiviteter som betyr så mye for så mange. Og som ikke minst, realiserer grunntanken i vår organisasjon.

Jeg inviterer dere alle til fortsatt å være med å styrke vår innsats og tilstede­vær­ else i lokalsamfunnet, til å se den enkelte kvinne, til å økonomisk sikre fortsatt viktig kvinnehelseforskning, og til å ut­g jøre en forskjell for utsatte barn og unge.

Med dette som utgangspunkt skal vi bygge og utvikle vår organisasjon frem mot 2030. Jeg håper nye medlemmer verves, og at vi kan fortsette å være synlige og viktige deltakere i lokalmiljøet der det trengs, når det trengs. «Å, ja, det er dere som utgjør en forskjell for så mange her i landet» – bedre tilbakemelding kan vi ikke få.

Marit Bjørnstad Organisasjonsleder

KVINNEHELSE

Hva har vi fått ut av

kvinnehelseforskningen?

Analysebyrået Damvad har evaluert nytteverdien av N.K.S.-støttet forskning de siste ti årene, og den viser at forskningen har fått stor betydning for mange kvinner.

TEKST: LINE ANITA SCHOU

I disse dager selges det rundt 130 000 fastelavnsris rundt i landet. Bjørke­k vister kuttes og bindes fjær på, og selges av fri­vil­lige hender. Vi regner med å selge ris for rundt ti millioner kroner i år. Denne store dugnaden, som gjentas hvert år, er den viktigste finansierings­kilden til vår

forskning på kvinnehelse. Hva har vi fått igjen for å satse på kvinnehelseforskning?

Analysebyrået Damvad har gått systematisk gjennom N.K.S.-støttet forskn­ing de siste ti årene. Hva har nytte­­verdien vært for samfunnet? Har forskni­ngen hjulpet pasienter?

FREDRIKKE NR. 1 / 22

5

KVINNEHELSE

Bedre behandling av brystkreft Damvad-rapporten viser flere eksempler på viktige gjennombrudd på grunn av N.K.S.-støttet forskning. Et av dem er en ny metode for bedre behandling av kvinner med brystkreft. Mange brystkreft­pasienter behandles med omfat­tende kirurgiske inngrep, og er plaget med sen­effekter i etter­tid. Den nye metoden gjør at flere kan beholde brystene og få mindre plager. Metoden er utviklet av overlege Helle Kristine Skjerven ved Drammen sykehus.

Skjervens doktorgradsprosjekt går ut

Illustrasjonsfoto

6

FREDRIKKE NR. 1 / 22

på å teste effekten av å gi cellegift før operasjonen. Svulstene blir i mange tilfeller mindre, slik at det kirurgiske inngrepet blir mindre omfattende. Dette vil innen kort tid føre til en endring i hvilken behandling brystkreftpasienter tilbys.

Et annet eksempel er overlege Nora Johansens forskning på hormon­ behandling til kvinner som har fjernet eggstokkene på grunn av kreftfare.

Forskningen viste at seneffekter til en viss grad kan forebygges med hormon­ behandling, men at bare halvparten av

kvinnene fikk dette. Det har ført til at retningslinjene er blitt revidert, slik at rådet om hormonbehandling og hvordan den skal utføres, er blitt tydeligere.

Gjør det lettere å oppdage oversett kvinnesykdom Det har også kommet et viktig fram­ skritt i diagnostisering av livmor­ sykdom­men adenomyose. Mange kvinner lever med smerter i årevis, og kan risikere ufrivillig barnløshet fordi adenomyose er vanskelig å opp­ dage. Forsker og gynekolog Tina

Tellum ved Oslo Universitetssykehus har forsket på adenomyose gjennom flere år med støtte fra N.K.S., og har utviklet et nytt diagnoseverktøy.

Den nye «kalkulatoren» er basert på symptomer og ultralyd, og skal hjelpe leger ved å beregne sannsynligheten for sykdommen. Kalkulatoren blir nå testet ut i gynekologisk praksis for å undersøke om den bidrar til at flere får riktig diagnose tidligere. Det gjøres av stipendiat Marianne Omtvedt, som også skal utvikle et nettsted og en app, slik at kalkulatoren blir lett tilgjengelig for leger både i Norge og internasjonalt.

Løfter tabubelagte tema Til sammen 71 forskningsprosjekter har fått støtte de siste ti årene, 32 er fullført og 39 pågår fortsatt. Det er flest prosjekter innen seksuell og reproduktiv helse (31 %), barn og unge (17 %), muskel- og skjelettlidelser (15 %), psykisk helse (15 %) og kreft som rammer kvinner (13 %). De fleste er doktor­ grads­prosjekter, men det er også en del postdoktor- og seniorforsker­prosjekter.

Damvad-rapporten viser at den N.K.S.-støttede forskningen har fått stor betydning, særlig for å løfte tema som har vært tabubelagt og underprioritert.

I mange tilfeller har støtten bidratt til å starte forskningsløp som har vært ført videre med annen finansiering.

Blant stipendiatene har åtte av ti fort­ satt å forske innen samme tema etter doktorgraden, og hovedveilederne sier støtten har bidratt til å bygge et forskningsmiljø. Det er også 87 prosent av hovedveilederne som sier det er initiert nye prosjekter på samme tema.

Rapporten viser at forskningen har ført til viktige framskritt og gjort livet lettere for flere pasientgrupper. Nesten halvparten av de fullførte forsknings­ prosjektene har gitt resultater som er anvendt i klinisk praksis, og 16 prosent har resultater som har havnet i faglige retningslinjer.

– Jeg vil gjerne takke alle for innsatsen som har gjort dette mulig. Forskningen har bidratt til at mange kvinner har fått forsvarlig behandling og et bedre liv, sier generalsekretær Grete Herlofson.

Forskningsmiljøene har deltatt i mange aktiviteter for å spre kunnskap om sine forskningsresultater. I fire av ti prosjekter har stipendiatene eller hovedveilederne deltatt i

eksterne ekspert­panel eller formelle arbeidsgrupper, fire av ti har også vært med på å utvikle eller revidere behandlings­veiledere eller retnings­linjer.

En av ti har sittet i et offentlig utvalg, for eksempel NOU. Til nå har det kommet 437 publikasjoner totalt fra prosjektene.

Damvad konkluderer med at forskningen har hatt betydelig nytte for samfunnet.

Damvad-rapporten viser at den N.K.S.-støttede forskningen har fått stor betydning, særlig for å løfte tema som har vært tabubelagt og underprioritert.

FREDRIKKE NR. 1 / 22

7

KVINNEHELSE

Vulvodyni

Linn Myrtveit Stensrud tar doktorgraden sin på vulvodyni.

8

FREDRIKKE NR. 1 / 22

i parforhold Vulvasmerter hos kvinner er forbundet med mye skam og stigma for kvinnene som rammes. Hva gjør det egentlig med parforholdet når den ene i forholdet har så store smerter i underlivet at sex kjennes ut som å få en kaktus i skjeden?

Dette var blant de tingene doktorgrads­ stipendiat Linn Myrtveit Stensrud ville undersøke. Hun tar doktorgraden sin på vulvodyni, med stipend fra N.K.S. for et treårig forskningsløp.

– Doktorgradsprosjektet består av tre vitenskapelige artikler. Den første omhandler vulvodyni i parforhold.

I den andre artikkelen skal vi se på ulike helseprofesjoners kunnskap og forståelse av vulvodyni, og hvordan de formidler dette til pasientene. Målet er å bedre det tverrfaglig samarbeidet på tvers av ulike behandlere som vulvodynipasienter ofte går til. Til slutt skal vi se på likheter og forskjeller mellom vulvodynipasienter og andre kvinner med kroniske smerter, samt hva som kan predikere bedring over tid, for dette vet vi altfor lite om, forteller Linn Myrtveit Stensrud.

Hun er blant få i verden som forsker på vulvodyni, og mener at folke­opplys­ ningen til Norske Kvinners Sanitets­ forening er et viktig bidrag for å øke kjennskapen om lidelsen.

– Dette er en kjempefortvilet pasientgruppe! Også legene som møter dem er fortvilet fordi de har begrenset med behandling å tilby, og de har ofte for lite kunnskap. Kvinnene går typisk i mange år med smerter fordi ingen vet hva det er, godt hjulpet av at det er skamfullt og stigmatisert med alt som har med underlivet å gjøre. Så

det overordnede målet mitt er å få mer kunnskap om denne lidelsen som vi vet fryktelig lite om. Det verste er at ingen har hørt om lidelsen, den er nesten totalt fraværende også fra helseutdanningene, sier Linn Myrtveit Stensrud.

Nå finnes det en del artikler, podcaster og nettbaserte støttegrupper for de som lider av vulvodyni, men dette er relativt nytt. For bare noen få år siden kom det ikke opp noe som helst når man googlet vulvodyni (eller vestibulitt, som det tidligere ble kalt). Det er store mørketall knyttet til hvor mange som lider, og det finnes ingen studier fra Norge over antallet som faktisk har diagnosen, men det som er sikkert er at det er en stor pasientgruppe.

– Vi tror nå at omtrent 20 prosent av alle kvinner får vulvodyni i løpet av livet. Kvinnene går som regel til mange leger før de blir trodd, de vet ikke hvor lenge det vil vare, om det går over, de bekymrer seg for om de kan få barn og for hvordan en fødsel vil bli, og noen par forblir ufrivillig barnløse på grunn av plagene. Det er et veldig stort spekter av plager og smerteintensitet. Noen klarer ikke å sykle på grunn av smertene, noen kan ikke sitte, mange sliter med å trene og delta på sosiale aktiviteter, og noen faller ut av arbeidslivet og blir uføre.

Det er ingen standard behandling som kurerer alle for smertene, men det begynner å komme mange ulike

FREDRIKKE NR. 1 / 22

9

KVINNEHELSE

behandlingstilbud, og mange prøver forskjellig smertelindring som Botox og ulike medikamenter, i tillegg til psykoterapi, fysioterapi og osteopati.

– Det er veldig viktig for meg å si at mange faktisk blir bra av dette! Nesten halvparten ser ut til å bli bra uten behandling, bare med tid, mens den andre halvparten må prøve og feile litt på veien mot en behandling som hjelper.

Men det er håp for alle om å bli bedre!

Skambelagt i parforholdet De siste årene har det kommet mer kunnskap om kvinnene som lider, men nesten ingenting om hvordan det rammer parforholdet og partnere.

Stensrud har intervjuet heterofile par i 20-årene om hvordan de erfarer å leve med vulvodyni, og hvordan de kommuniserer rundt lidelsen.

– Mennene synes det er vanskelig, de har jo heller ikke hørt om dette. De opplever at dama deres går med noe uforklarlig i lang tid. Noen menn tror nok ikke helt at det er noe ordentlig, og de tenker at det er et steg på veien før hun slår opp. Noen mistenker at kjæresten er lesbisk fordi hun er så lite interessert i dem. Partnerne sliter med

dårlig selvbilde, føler at de har gjort noe feil, og de har ofte skyldfølelse for å ha påført kjæresten smerter – selv om de ikke har visst at hun har vondt, for de fleste av disse kvinnene holder det godt skjult i lang tid før de tør å fortelle om det. Vi vet fra annen forskning at disse mennene også har mer angst, depresjon og seksuelle vansker enn partnere til kvinner uten disse smertene.

Hun brukte nesten to år på å rekruttere de åtte parene som er med i prosjektet.

Til tross for at kvinnene var interessert å delta i forskningsprosjektet, måtte mange av dem takke nei til å delta fordi partneren ikke ønsket å stille opp.

– Jeg vet ikke hvorfor det er så vanskelig å få med disse mennene, men jeg mistenker at de synes det er enda vanskeligere å snakke om enn damene, siden de ikke snakker om dette med noen andre. De føler også mye skam og skyld rundt situasjonen de er i, og flere forteller at kompisene for all del ikke må få vite om at de lever i et sexløst forhold.

Selv om de fleste mennene jeg har snakket med synes det går ganske greit, opplever de det som skamfullt å bryte normene for maskulinitet i samfunnet.

Dermed blir dette en ensom affære for

dem også, særlig med tanke på at mange sier at de ikke engang kan snakke med kjæresten sin om dette. Det oppleves rett og slett for vanskelig for mange.

Mens kvinnene har flere tilgjengelige behandlingstilbud, opplever mennene at de ikke har noe sted å gå med sine tanker og følelser.

– Mennene forteller at de føler seg plassert på sidelinjen og venter. De blir ekskludert fra bedringsprosessen, noe som er veldig synd, for forskningen viser at det det går bedre med kvinnene dersom partnerne deres blir inkludert i behandlingen.

Når vi snakker om vulvodyni i parforhold, blir ofte fokuset på alt som er vanskelig og kjipt, men det er også flere par som opplever at de vokser på erfaringene de gjør seg, og noen forteller om forbedret kommunikasjon og et nærere forhold etter at de har vært gjennom disse utfordringene.

– Det er nok mange par som synes det er veldig vanskelig å håndtere denne lidelsen, men jeg møter også de parene som har holdt sammen i lang tid.

Mennene er snille og forståelsesfulle, og de ønsker å bli mer inkludert og kunne hjelpe kjæresten sin, avslutter Stensrud.

Fakta: Vulvodyni Vulvodyni er medisinsk uforklarte smerter i vulva som varer i lenger enn tre måneder. Diagnosen stilles av gynekolog ved å utelukke andre kjente lidelser. Lidelsen er ikke synlig eller målbar på noen prøver, noe som gjør smertene mer mystiske og uhåndterlige. Vulvodyni forekommer hos mange unge kvinner rundt 20-årene og hos en del etter overgangsalder. Det oppstår ofte sammen med vaginisme, ufrivillige muskelsammentrekninger i skjedemuskulaturen. Det er også vanlig med andre lidelser samtidig som vulvodyni, slik som IBS, endometriose, migrene, angst og depresjon.

10

FREDRIKKE NR. 1 / 22

«Samleie føles som å få en kaktus opp i skjeden» Helsemyndighetene må komme på banen og engasjere seg i denne tabubelagte pasientgruppen.

TEKST: ELISABETH SWÄRD, FORSKNINGSANSVARLIG I N.K.S. OG ANNE LISE ORDING HELGESEN PH.D., SPESIALIST I HUD-OG VENERISKE SYKDOMMER, POSTDOKTORSTIPENDIAT, NASJONALT SENTER FOR KVINNEHELSEFORSKNING

I fjor sa tidligere helseminister Bent Høie (H) unnskyld til kvinner som ikke har fått tilstrekkelig behandling for endome– triose. Det er et steg på veien. Men kvinner med kroniske vulvasykdommer er også en «glemt» pasientgruppe.

Hva vet vi om sykdommer i de ytre kjønnsorganer – eller vulva? Underlivet klør og brenner, og samleie føles som å få en kaktus opp i skjeden. Mange kvinner lider og er fortvilet.

10–20 prosent vil få en kronisk lidelse i vulva i løpet av livet, de fleste er under 30 år. Mange har ikke gjennomført sam– leie på flere år og unngår å sitte eller bruke stramme bukser. Å sykle er umulig.

De fleste kvinner er tause om dette. Og hvilken hjelp får de når de endelig tar

kontakt med helsevesenet?

Mange havner mellom fagmiljøer som har liten kunnskap og liten interesse.

Dette er tidkrevende og vanskelige pasienter å behandle, og få får det til– budet de trenger. Sverige har én eller flere vulvapoliklinikker i halvparten av alle fylker. De er likevel bekymret for den dårlige landsdekningen.

I Norge har vi tre offentlige vulva– poliklinikker, i Oslo, Trondheim og Kristiansand. Disse har åpent fra én gang i uken til én gang i måneden. Kvinner mangler et offentlig tilbud da klinikkene ikke tar imot pasienter utenfor sitt eget helseforetak. Ventetiden varierer fra seks måneder til tre år. I enkelte helse– foretak eksisterer det ingen tilbud.

Mange kvinner med kroniske underlivs­ smerter går i årevis uten diagnose eller behandling. Mange blir sykmeldt. Barne­ ønsker legges på is, parforhold ryker, og depresjoner kan bli en konsekvens av lang­varige plager. Studier viser at hurtig tilgang til tverr­faglig behandling gir mye bedre prognose.

Tilbudet er for dårlig, og det er på høy tid med en analyse av hvilke sosioøko­ nomiske konsekvenser dette får. Helse­ myndighetene må komme på banen og engasjere seg i denne tabubelagte pasient­gruppen. Dette dreier seg også om kvinne­helse – og det rammer så mange.

Teksten ble publisert som et debatt­ innlegg i Aftenposten i mai 2021, og er skrevet på vegne av Sex og samfunn, Sex og Politikk, Nasjonalt senter for kvinne­ helseforskning, Norsk gynekologisk forening, Norsk Dermato-venerologisk forening, Norsk Fysioterapiforbund, Norsk Sykepleierforbund, Vulvodyniforeningen, Den Norske Jordmorforeningen, Jordmor­ forbundet, Norske Kvinners Sanitets­ forening og Vulvaforum.

FREDRIKKE NR. 1 / 22

11

KVINNEHELSE

Forsknings fra egne fond 2022

Sanitetskvinnenes styre har for 2021 gitt milliongave til forskning på kvinnehelse.

Det skal forskes mer på fedme knyttet opp til psykiske lidelser, kvinnehjertet og osteoporose.

I desember hvert år tildeles det forskningsmidler fra Sanitetskvinnene til viktige områder innen kvinnehelse.

– Det er fortsatt ikke likestilling innen helse og derfor sørger vi for finansiering av ny kunnskap for å rette opp skjevhetene, sier organisasjons­ leder Marit Bjørnstad. Pengene kommer hoved­sakelig fra lokale sanitets­foren­ inger som samler inn bl.a. ved å selge fastelavns­ris. I år er det en ekstra­ ordinær stor gave på en million kroner fra fylkesforeningen i Viken-Vest.

– Dette er et kjærkommet bidrag i en tid med noe mindre inntektsbringende aktiviteter som følge av pandemien.

Det bidrar til å opprettholde vår rolle som en betydelig forskningsaktør innen kvinnehelse i Norge, legger Bjørnstad til.

Førende for tildelingene er forsknings­ strategien «Fra vugge til grav 20182024» som baserer seg på rapporten om «Hva vet vi om kvinners helse?»

(2018). Denne dokumenterte store mangler i kunnskap om og behandling av typiske kvinnesykdommer og hvordan alvorlig sykdom rammer kjønnene ulikt.

Forskningen skal være et verktøy for å

12

FREDRIKKE NR. 1 / 22

tette kunnskapshull, og Sanitetskvinnene skal være en initiativtaker og økonomisk bidragsyter til kunnskapsutvikling og forskning på kvinnehelse og barn og unge.

Milliongaven fra Viken til kvinnehelsefondet skal gå til fire helt nye forskningsløp: PSYKISK HELSE: Vekten av skam. Utvikling og evaluering av behandlingstilbud i spesialist­­ helsetjenesten for kvinner med spise­forstyr­relser og fedme.

Kvinner har i høyere grad overvekt og fedme sammenlignet med menn, men vi vet ikke hvorfor. Grad av fysisk aktivitet, kulturelle verdier, biologiske faktorer som f.eks. overgangsalder og urban­iser­ ing kan være mulige faktorer. Vekten øker mest blant de yngre, mens det er en større forekomst av fedme blant eldre kvinner. Parallelt er det en sterk økning av symptomer på angst og depre­ sjon, spesielt for kvinner. Det fins ingen tilbud i spesialisthelsetjenesten for

Spesial­fysioterapeut Kjersti Agnes Hognes Berg

pasienter med fedme som er rettet mot pasientens psykiske lidelse. Det mangler også behandlingsstrategier for denne gruppen. Dette prosjektet vil derfor ha søkelys på denne problemstillingen ved bl.a. å se på underliggende faktorer som antas å hindre effekt av tradisjonell fedmebehandling.

Prosjektet søker også økt innsikt om kvinners opplevelse av behandlings­ tilbudene og inkorporerer kunnskap om belastende oppveksterfaringer, følelsen av skam, kropps­forakt og slank­­ing.

Hoved­målet er å beskrive og evaluere nyutviklede behandlings­tiltak for kvinne­ lige pasienter med syke­lig overvekt og overspisnings­lidelse. Arbeidet er en del av et større prosjekt som inn­lem­ mer psykisk helse og fedme (Mental Health & Obesity (MHOBY), og som tar sikte på å gi helse­­tjenester økt kunnskap

tildelinger om komplekse sammen­­henger mellom fedme og psykisk helse. Doktorgrads­­ arbeidet skal utføres av spesial­ fysioterapeut Kjersti Agnes Hognes Berg ved DPS Størdal.

KVINNEHJERTET: HUNT - 4 - HOPE -The women's heart study Hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken hos kvinner og sykdommen er ikke tilstrekkelig forsket på - den er underdiagnostisert, underkommunisert og underbehandlet hos kvinner. Fore­ bygging, diagnostikk og behandling er basert på studier utført på menn og kvinner har ofte mindre effekt av dagens behandling. Mange har lite kunnskap om egen hjertehelse og kunnskap om kvinnespesifikk hjerte- og karhelse er

begrenset blant helsepersonell. Ved å studere underliggende mekanismer i kvinners hjertefysiologi og sykdomsbilde, vil prosjektet gi bedre presisjon i forebygging, diagnostikk og behandling av hjerte- og karsykdom hos kvinner.

Det er behov for forebygging samt diagnose- og behandlingsstrategier for å forbedre kvinners hjertehelse.

Gjennom en tverrfaglig tilnærming skal følgende studeres: 1) Kvinnespesifikk hjertefysiologi og patofysiologi over 10 års aldring.

2) Kvinnespesifikk utbredelse og effekt av forebyggings­strategier, livs­ stilsvalg og kvinne­spesifikke risiko­ faktorer gjennom 10 års aldring ved bl.a. å dukke ned i risiko­profiler påvist i studie 1 og 2 i befolknings­undersøkelsen HUNT2, for å bedre retnings­linjene for hjerte­sykdom for kvinner. Arbeidet skal ledes av professor Trine Karlsen ved Fakultet for Sykepleie og Helsevitenskap, Nord Universitetet i Bodø.

oftere enn menn alene når de blir eldre og dermed uten omsorgs­person. Det å få et brudd kan være utløs­ende for at en kvinne fra å være uten omsorgs­behov kan bli pleie­trengende. På den måten kan tidlig innsett­ende fore­byg­ging bidra til at kvinner får økt livs­k valitet også senere i livet. Resultatene vil også bidra til ut­ arbeidelse av nye retnings­­linjer for barn og også for vurdering av risiko for brudd hos voksne.

OSTEOPOROSE: The earlier, the better: building bones to decrease the epidemic of fractures.

Lege Hilde Thomasli Holltrø

Professor Trine Karlsen

Hver time oppstår et nytt hoftebrudd og Norge har en av de høyeste fore­komster av osteoporotiske brudd i verden. De aller fleste brudd skjer hos kvinner og øker både dødelig­het og syke­lig­het.

Derfor vil alle tiltak som kan øke ben­ massen så tidlig som mulig, ha stor betyd­ning. F.eks vil en 10% økning i ben­massen i ung alder redusere hofte­ brudd senere i livet med 50%. Kvinner er

Studien er i internasjonal front og tilsvarende er ikke gjort tidligere i Norge og gjennom­føres som en kohort­studie med data fra HUNT-studien til Medisinsk fødsels­register (MBRN) og Familie­ registeret ved Statistisk Sentralbyrå.

Doktorgrads­arbeidet gjennomføres av lege Hilde Thomasli Holltrø ved St. Olavshospital.

FREDRIKKE NR. 1 / 22

13

ORGANISASJONSNYTT

Frivillighetsprisen 2021 På tampen av fjoråret vant Sanitetskvinnene den nasjonale Frivillighetsprisen 2021 for innsatsen i den lokale vaksinasjonen.

Juryen la vekt på at samfunnsberedskap er mer enn manngard. Det er også de som koker kaffe og sørger for at det finnes varme pledd.

TEKST: LIV HUKSET WANG

Siden januar i fjor har Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsgrupper bidratt i gjennomføringen av vaksineringen mot Covid-19 i nærmere hundre kom­muner.

De frivillige har lagt ned nærm­ere 200 000 frivillige timer og avlastet helse­ personell slik at vaksineringen kunne skje så effektivt som mulig. Nå er de frivillige hedret med Frivillighetsprisen for 2021 som ble delt ut av Frivillighet Norge i desember.

– Sanitetskvinnenes omsorgs­ beredskaps­grupper har gjort en enormt bra innsats. Vi i Frivillighet Norge er stolte over hvordan frivillige lag og foren­inger kastet seg rundt i pandemien og hjalp til der de så behov. En sterk frivillig sektor sikrer samfunnet vårt når krisen inn­treffer, sa generalsekretær i Frivillig­het Norge, Stian Slotterøy Johnsen i forbindelse med utdelingen.

Kjørte seks mil for å komme på vakt De frivillige har bidratt på både dag- og kveldstid, og i ferier og helger. Anita Hilstad (67) og Anne Grete Flasnes (67) fra Målselv er to av dem, og representerte de frivillige under prisutdelingen.

– Det var så gøy å ta imot denne prisen på vegne av alle Sanitetskvinner som har stått på, sier Hilstad.

Hun har organisert rundt 15 faste frivillige fra Øverbygd sanitetsforening i Målselv til vaksineringen.

– Det var aldri nei å få, legger hun til.

14

FREDRIKKE NR. 1 / 22

Anita Hilstad og Anne Grete Flasnes fra Målselv sanitetsforening tok imot prisen sammen med organisasjonsleder Marit Bjørnstad. Ordfører Marianne Borgen, kulturminister Anette Trettebergstuen og Grete Herlofson var også til stede.

De har begge rundt 40 års fartstid som hjelpepleiere og utgjør en kjemperessurs i kommunens vaksinering.

– Vaksineringen er noe vi måtte få gjort, og det var en glede å stille opp. Vi er med i en viktig dugnad for folkehelse, sier Flasnes.

Hun har selv bidratt med rundt 100 dugnadstimer. I starten av mars 2020

bidro de som vakter på legesenteret, og kjørte hele veien til Tromsø (12 mil én vei!) for å levere prøvesvar. Etter hvert ble det praktisk arbeid på et opprettet vaksinasjonssenter. Og mange av de frivillige hadde lang reisevei, flere satte seg i bilen og kjørte opptil seks mil én vei for å komme på vakt.

Innsats til 35 millioner I 2021 la Sanitetskvinnene ned nærmere 200 000 frivillige timer bare i forbindelse med koronavaksinering som bidro til gjenåpningen av samfunnet. Våre frivillige er vant til å stå på i kriser og har erfaring med både organisering og å gi omsorg, sier organisasjonsleder Marit Bjørnstad.

Tilbakemeldinger fra kommunene er at vaksineringen ikke kunne vært gjennom­ ført så raskt uten Sanitets­k vinnenes frivillige.

I tillegg til vaksineringen har gruppene bidratt med å skape glede i hverdagen for sårbare grupper. Gjennom et utstrakt samarbeid med Orkla er det siden våren 2020 delt ut rundt 14 000 nett med mat- og hygieneprodukter til sårbare barne­f amilier. Utdelingene er knyttet opp til høy­tider som påske og jul. Orkla finansierte også bl.a. aktiviteter for barn fra sårbare barne­f amilier i 16 kommuner i sommer­ferien 2020, og eldre har fått digitale aktivitets­tilbud under sosial ned­ stenging av samfunnet.

Når kriser skjer er det viktig at gode krefter spiller på lag, og Frivillighets­ prisen er nok et eksempel på at Sanitets­ kvinnene har en viktig plass!

Kjære Prinsesse Astrid, Norske Kvinners Sanitetsforening høye beskytter Gratulerer så mye med vel overstått 90 års dag, og takk for din nær 70 år lange innsats som høy beskytter for Sanitetskvinnene.

Alle landets Sanitetskvinner ønsker deg alt godt for dagen.

Varme hilsener Norske Kvinners Sanitetsforening

I samarbeid med Orkla er det delt ut rundt 14 000 poser med mat- og hygieneprodukter til sårbare grupper som en håndsrekning i en krevende hverdag under pandemien.

Marit Bjørnstad Organisasjonsleder

Grete Herlofson Generalsekretær

FREDRIKKE NR. 1 / 22

15

G J E S T E S PA LT I S T

Lars Inge Leirflått

Vi som har en fot i begge Hvordan er det å se kvinnen man elsker leve i et smertehelvete, og opp­leve at hun år etter år møter leger som sier at det ikke er noe å gjøre, og man klarer ikke å gi en diagnose? Som pårørende av en med endo­ metri­ose har Lars Inge Leirflått stått på sidelinjen over flere år, og blitt godt kjent med livet sammen med en med en underprioritert kvinnelidelse.

LARS INGE LEIRFLÅTT (34) AKTUELL: PÅRØRENDE TIL EKTEFELLE MED ENDOMETRIOSE

Jeg har blitt spurt flere ganger om jeg orker dette, og om jeg ikke burde tenke mer på meg selv. Hva med de aktivitetene jeg liker å gjøre og som gir meg energi, skal jeg måtte oppleve alt det alene? Og ja, tanken har slått meg, ting kunne vært enklere. Men er det oppskriften på et godt liv, å kun tenke på seg selv, å gi seg når ting blir vanskelig?

Hvem ville jeg vært da?

Tanken forsvant like fort som den kom.

Det er ikke slik det fungerer, du velger ikke om du vil støtte den som trenger deg eller ikke. Jeg tok mitt valg. Jeg tok det for snart syv år siden. Dette var kvinnen i mitt liv. Å elske er et verb Vi ble fort kjent, men jeg visste ikke da hvor lite jeg egentlig visste. Hvor

lite jeg kjente til Endometriose. Det har faktisk tatt meg flere år å bli kjent med sykdommen. Ofte har det vært gjennom sykehusbesøk, mest gjennom medisinering og feilslåtte virkemidler.

Sterke og avhengighetsskapende preparater. Flere ganger har hun måtte insistere på at det forslaget legene kommer med er en dårlig vurdering og ikke vil hjelpe henne, fordi hun har

Å gå gjennom dette er ikke noe du gjør alene. Åpenhet mellom oss og de rundt oss har vært svært krevende, men også viktig. Det er ikke alle som forstår, eller som vil forstå.

16

FREDRIKKE NR. 1 / 22

leire prøvd det før og faktisk blitt verre av det. Å sitte på sidelinjen og se at en person som nesten er på bunn, må kjempe en kamp mot systemet, det er så urettferdig. Jeg føler meg hjelpeløs. Det krever faktisk at jeg som pårørende skal måtte reise meg opp, og gi klar beskjed om at dette ikke går. Det er det ikke ofte jeg har klart, kanskje aldri.

Vi har opplevd mye sammen vi to. Ja, dalene har vært og er til tider dype, men det har også knyttet båndet vårt sterkere sammen. Jeg gjør så godt jeg kan for å elske henne hver dag. For «elske» er et verb, det er ikke noe som skjer av seg selv, og det oppstår ikke ut fra ingenting. Det krever innsats og tålmodighet. Det krever forståelse og aksept, når du egentlig ikke vil noen av delene.

Likevel vet jeg med sikkerhet at å gå gjennom dette, ikke er noe hun skal måtte gjøre alene. Åpenhet mellom oss, og de rundt oss har vært svært krevende, men også viktig. Det er ikke alle som forstår, eller som vil forstå.

Kroniske sykdommer, psykiske helse, det er dessverre fortsatt vanskelig for mange å snakke om.

Så har vi oss, de pårørende.

Vi som har en fot i begge leire.

Ikke er vi syke. Ei heller helt friske.

Foto: Lars Inge Leirflått

FREDRIKKE NR. 1 / 22

17

INKLUDERING

Sang og fridans for minoritetskvinner Det kan være krevende for voksne minoritetskvinner å til­passe seg et nytt språk, norske skikker og samfunnsliv når man flytter til et nytt land. Florø sanitetsforening søkte om Ekspress­midler for å gi disse kvinnene et lyspunkt i en usikker omstillingstid.

Mange lokalforeninger har søkt Ekspress­­midler, og rundt 150 prosjekter er blitt innvilget i tidenes løp.

En av dem som har søkt om støtte til sitt prosjekt er Florø sanitetsforening.

Annenhver uke har medlemmer i sanitets­­foreningen, sammen med andre frivillige minoritets­k vinner som har bodd i Florø i mange år, møtt de nytilflyttede minoritets­k vinnene. De fleste kvin­nene bor på asylmottak, og har ikke fått inn­ vilget oppholdstillatelse.

– Vi har hatt et opplegg med sang, sosialt samvær og fri beveg­else til musikk for kvinner med inn­ vandrer­bakgrunn. Vi prøver hver gang å forklare ord og ut­trykk, og lære dem disse. Vi av­ slut­ter hver gang

18

FREDRIKKE NR. 1 / 22

med en halvtimes gratis lunsj i kafeen på Havgløtt, takket være bevilgningen vi fikk fra Ekspress­midlene, der får vi også låne lokalet til språksamlingen gratis. Vi følger med på budsjettet, og så lenge det er penger igjen vil vi også tilby dem å gå på konsert, kino og turer, forteller Herdis Dyvik i Florø sanitetsforening, som plan­legger og gjennomfører opplegget sammen med Dagfrid Seim Paulsen.

Dyvik forteller at det de har ønsket å oppnå med prosjektet er å lære samarbeid, tilpassing, kjennskap og glede til det norske samfunnet. Det har også vært viktig at kvinnene bygger nettverk med minoritetskvinner som har bodd flere år i Norge, men også til norske kvinner.

– Det har vært vellykket, for kvinnene kommer stadig tilbake. De er så takk­ nemlige og positive at det er en glede å være sammen med dem, sier hun, og gleder seg over å være i gang igjen etter restriksjoner den siste tiden.

Ekspress er et program for Stiftelsen Dams medlemsorganisasjoner. Det er stiftelsens minste program med den enkleste søknadsprosessen.

Formålet med Ekspress er å støtte små enkeltstående prosjekter og tiltak med fokus på lokal aktivitet og frivillighet, og ordningen gir lokalforeningene til Norske Kvinners Sanitetsforening muligheten til å søke om støtte til gjennomføring av små prosjekter og tiltak. Programmet har ingen søknadsfrist, og søknader kan sendes når som helst og behandles fortløpende.

Vår forskning har gjort at mange i dag lever bedre liv.

Nå fortsetter vi jobben med å løse noen av verdens største helseutfordringer.

I AbbVie jobber vi med å finne det som kan bli morgendagens medisinske gjennombrudd.

Samtidig er vi opptatt av hva pasientene trenger her og nå.

Vi kommer aldri til å slutte å jobbe for at mennesker skal kunne leve så gode liv som mulig – i dag og i årene som kommer.

NO-ABBV-200018 v1.0 12/2020. THAU

AbbVie satser innen øyehelse, immunologi, nevrovitenskap, onkologi og virologi. Målet er større frihet for mennesker som er rammet av sykdom. ©2020 AbbVie AS • Postboks 1 • 1330 Fornebu Tlf: 67 81 80 00 • November 2020

Abbvie_profilannonse_ALLE_tabloid_112020 #4.indd 2

01.12.2020 08:41

FREDRIKKE NR. 1 / 22

19

I N T E R VJ U E T

INGVILD KJERKOL FØDT: 1975 SIVILSTATUS: GIFT AKTUELL: HELSE- OG OMSORGSMINISTER

Med hjerte for saniteten

– Da jeg var liten, kom ofte folk på døra og spurte etter foreldrene mine, og da hadde jeg som regel to faste svar «Nei, de er på møte», eller «De er oppi elva», forteller helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Hun fikk politikken inn med morsmelka, og er fra en familie med et politisk engasjement fra flere generasjoner tilbake.

Både besteforeldre og foreldre har vært politisk aktive, og det å diskutere samfunnsspørsmål rundt middagsbordet var helt naturlig. Det politiske engasjementet og det å være meningssterk ble dermed tidlig vekket hos unge Kjerkol.

Ekte 68-er barn – Faren min var psykolog, og en vaske­ ekte 68-er med tanke på dette med et egalitært samfunn, og at alle er like viktige. Så jeg har alltid opplevd at min stemme er like viktig som alle andre sin. Og det gir jo en trygghet fordi jeg har vært lokalpolitiker i mange år, og har som oftest vært den yngste i forsamlingen, og i veldig mange sammen­henger også eneste kvinne, eller blant veldig få kvinner, forteller hun.

Foreldrene var i tillegg ivrige lakse­ fiskere, derav svaret hennes som liten, og i hennes tenåringsår gav hun tydelig beskjed til foreldrene om at hun aldeles ikke skulle dra på møter hver eneste kveld som dem.

Brutte løfter Det løftet har hun som vi vet ikke klart å holde. Engasjementet for et samfunn der alle mennesker er like viktige ligger i DNA-et.

– Livet mitt har jo blitt akkurat sånn. Jeg har brukt veldig mye tid på møter. Jeg har heldigvis giftet meg med en mann som ikke har vært politisk aktiv selv, men som også kommer fra en familie med stor interesse for samfunnsspørsmål og politikk. Han er interessert i politikk, og det er et stort privilegium når du får jobbe med politikk i det omfanget jeg gjør, smiler hun.

Helseministeren tar imot oss på kontoret sitt i Helse- og omsorgs­

departementet antrukket i en blomstrete og feminin kjole, slik vi også er blitt vant til å se henne på de utallige TVopptredener siden hun fikk oppdraget som ny helse- og omsorgsminister, da Jonas Gahr Støres regjering tok over høsten 2021.

Hektiske dager Å være statsråd har ingen like dager, og man starter sjeldent kl.08.00 for så å kunne «stemple» seg ut kl. 16.00. Med det store ansvaret en helseminister har for folks helse, særlig i en pandemitid, er det lett å forstå at det er travle dager.

– Hverdagene her i departementet starter med trening de dagene jeg er veldig flink, og deretter faste morgen­møter.

Deretter går det slag i slag med interne og eksterne møter. Som ny helseminister har det vært mange eksterne møter med organisasjoner, virksom­heter og interesse­grupper som ønsker å bli

FREDRIKKE NR. 1 / 22

21

I N T E R VJ U E T

og utvikling, og med god dialog med pasienter og brukere på deres premisser. Sylvia Brustad etablerte i sin tid Nasjonalt Kompetansesenter for kvinnehelse. Det var egentlig imot faglige anbefalinger, men heldigvis har vi senteret. Det at vi klarer å sikre at det er god kunnskap på det som rammer kvinner særskilt, er utrolig viktig og grunnleggende, påpeker hun.

Ville navngi skole etter Fredrikke Barndomsårene hadde hun i Stjørdals­ dalføret, mellom Meråker og Stjørdal, men med en mor fra Sunnmøre, ble somrene tilbragt der. Hjemme er fortsatt Stjørdal, det er her hun er bosatt og reiser hjem til i helgene. Hun ser på seg selv som en rotfestet lokalpatriot, noe de som jobber med henne også merker i det daglige.

Helseminister Ingvild Kjerkol mener at frivillighetens arbeid i krisetider er helt avgjørende.

kjent. Og på grunn av pandemien har det vært mye skjerm og Teams i starten.

Det har også vært mye nytt å sette seg inn i. Når du har store, presserende arbeidsoppgaver så går den fasen hvor du er veldig ny og søkende fort over i normal hverdag, så jeg har raskt måtte blitt godt kjent med mitt embetsverk.

Da kommer du tett på og du løser problemene effektivt, og det har vært positivt, synes hun.

Løfter kvinnehelse Kjerkol har flere ganger uttalt seg om kvinnehelse i mediene, og hun synes det er viktig å snakke om kvinnehelse.

Det handler om det grunnleggende i helsetjenestene våre, nemlig lik tilgang til tjenester. Hun snakker varmt om Norske Kvinners Sanitetsforening, og det frivillige arbeidet. Hun har hatt mye samarbeid med Sanitetskvinnene da hun satt på Stortinget, både med den årlige Kvinnehelsekonferansen, men også gjennom kunnskaps- og politikkutvikling.

22

FREDRIKKE NR. 1 / 22

– Vi vet at kvinner, særlig innenfor en del sykdommer som rammer bare kvinner, opplever høy grad av under­ diagnostisering, sånn at man rett og slett ikke finner ut av hva som feiler en.

Det er nødvendig å utvikle ny og mer presis diagnostikk for sykdommer som rammer kvinner særskilt, men også for sykdommer som rammer kvinner annerledes enn menn, som hjerte- og karsykdom. Det har andre symptomer og andre diagnoseforløp for kvinner enn for menn. Særlig de sykdommene som kun rammer kvinner er det viktig at vi klarer å løfte, og få bedre behandling og kunnskap og kompetanse, mener hun.

Ingen ting gjøres av seg selv Hun understreker at for å sikre en like­ verdig helsebehandling av kvinner og menn må det en innsats i helsetjenesten til.

– Det handler om at vi har en sterk og offentlig tjeneste som er til stede overalt, og som også driver forskning

– Jeg og et par andre flere foreslo da jeg satt i fylkesrådet i Nord-Trøndelag, at nye Steinkjer videregående skulle hete Fredrikke Marie Qvams videregående skole, men det ble det dessverre ikke noe av! Vi er utrolig stolt over Fredrikke Marie Qvam som jo var en av profilene i stemme­­rettighets­­jubileet i 2013, smiler hun. Statsråden har også besøkt By gård, og forteller at yngre krefter nå har tatt over stedet.

Saniteten har kraft og spenn Kjerkol snakker varmt om arbeidet som Qvam startet i sin tid, og som våre frivillige har fortsatt med etter henne.

– De frivillige gjør et veldig viktig og imponerende arbeid, og jeg har også hatt stort utbytte av det selv som tidlig­ ere parlamentariker. Det mener jeg er et veldig godt eksempel på hva frivillig innsats kan gi av ringvirkninger, både gjennom den direkte økonomiske støtten organisasjonen har til forsk­ning, men også den mobiliseringen og grasrot­ kontakten som treffer vanlige folk. Her er Norske Kvinners Sanitetsforening både

grasrot og spiss, og det viser spenn og kraft i frivilligheten, fremholder hun.

Sanitetskvinnene er på vakt Kjerkol mener at frivillighetens arbeid i krisetider er helt avgjørende, og forteller at det har vært veldig fint å se innsatsen Sanitetskvinnene har lagt ned i vaksine­ sentre rundt i landet. På hennes reiser og i møter med ulike ordførere har nett­ opp den innsatsen blitt trukket frem de siste månedene.

– Det er innsats som blir veldig satt pris på lokalt, det har mange gitt uttrykk for. Noen ønsker også å vaksinere seg når de vet at enkelte damer fra saniteten er på vakt. Det viser bare hvor viktig Sanitets­k vinnene er i lokalsamfunnene, der de har et godt organisasjons­apparat for frivillighet. Man må nesten minne seg selv på at dette er frivillig arbeid, de jobber jo nesten like mye som dem som har vanlig lønnet arbeid, sier hun imponert.

Har sittet i styret i Meråker kurbad Selv har hun sittet i styret i en sanitets­ institusjon i flere år, Meråker Kurbad, og skulle gjerne ha engasjert seg mer hadde hun hatt mer fritid.

– I Levanger har man Yngre Kvinners Sanitetsforening, og de har engasjert seg sterkt i folkehelsespørsmål. De har et veldig solid kunnskapsmiljø gjennom helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og Grundt forskningssenter. Noen av de samarbeidsprosjektene er jeg veldig

spent på. Det synes jeg er imponerende!

Hadde jeg hatt mer fritid hadde jeg hatt lyst til å engasjere meg i den type arbeid, så det får bli senere, smiler hun.

Helgen er for familien Per nå har det ikke vært tid til å engasjere seg i frivilligheten, for det har vært en tidskabal som skulle legges for at alt kunne gå rundt. Dagene har også bestått av praktiske gjøremål, som handlet om at tre barn skulle følges opp, og kjøres til aktiviteter. Mannen har drevet egen forretning med bilglass og eiendom hjemme i Stjørdal. I dag er barna unge voksne og Kjerkol er ukependler, som betyr at hun bor i Oslo i hverdagen, men reiser hjem i helgene.

Når hun er hjemme går hun tur med bikkja og mannen, eller er på hytta.

– Jeg er glad i fjell og friluft, da får jeg sjelefred og sinnsro, det synes jeg er deilig. Siden jeg har bodd på Stjørdal hele tiden, så har jeg mye omgang med barndomsvenninnene mine som jeg har hatt hele livet, sier hun.

Viktige korrektiv om hverdagen Og påpeker at det å være sammen med venninnene fra barndommen er et godt korrektiv etter en tett arbeidsuke i Oslo hvor hun kanskje har irritert seg over noen politiske kommentatorer, og fått kjeft for teoretiske problemstillinger.

– Det å komme hjem til en nøktern hverdag og høre mine veldig oppegående venninner gi noen veldig tydelige kor­

Det har blitt mange Teams møter på kontoret under pandemien for Kjerkol.

rektiver, det er viktig. Det er lett å havne i en boble her i Oslo hvor noen problem­ stillinger blitt satt veldig på spissen, mens opp­draget vårt som regjering handler om livene til dem som lever i landets over 300 kommuner. Da er det lurt å komme seg hjem i helgene, under­streker hun som i ung alder slo fast at hun ikke skulle bruke livet sitt på møter.

Man må nesten minne seg selv på at dette er frivillig arbeid, de jobber nesten like mye som dem som har lønnet arbeid, sier hun imponert.

FREDRIKKE NR. 1 / 22

23

INSTITUSJON

Nytt helsehus for I Lørenskog satses det stort på et helt nytt helse­hus til om lag 300 millioner kroner for MS-pasienter.

For å få det til ble det satt i gang felles­dugnad og finansierings­ støtte fra både lokal­­foreninger og private givere.

I 2023/2024 skal nybygget stå klart til å ta imot pasienter.

Det nye bygget skal drives av N.K.S. Helsehus Akershus as, som eies av N.K.S. Viken-Midt. Det var Sanitetskvinnene i Akershus, nå Viken-Midt, som i 1967 oppførte eksisterende bygninger som et sykehotell tilknyttet Sentralsykehuset i Akershus (nå A-hus).

Siden 1998 har Sanitetskvinnene i Akershus hatt et ønske om å bygge ut tomten av eiendommen, og videreutvikle den først til et nytt pasienthotell til nye A-hus, men de planene ble lagt litt på is da A-hus bygde selv, og så ble planene tatt opp igjen i 2013 i en mulighets­ studie. Først høsten 2021 ble det vedtatt at det nye bygget skulle bygges.

– Vi jobbet med en målstudie og eieren Viken-Midt kom frem til at vi skulle sette opp et nybygg. Vi har inngått avtale med A-hus som skal leie fire av fem etasjer til sengepost og poliklinikk nevro rehabilitering, og så skal voksenrehabilitering ha to etasjer poliklinikk.

Vi driver også en avdeling selv etter avtale med Helse Sør Øst om spesialisthelsetjenester rehabilitering, til personer med MS (Multippel Sklerose) eller andre nevrologiske tilstander.

Egnede lokaler Med nybygget på plass i 2023/2024 blir det ikke bare bedre lokaler til pasientgruppen, men også et mer spennende fagmiljø siden A-hus blir i samme bygg.

– Vi hadde en større ombygging her i 2014 da vi ble fusjonert med N.K.S. Eiksåsen, men det er klart at når du skal gjøre om på bygg fra 1960 så begrenset det seg jo litt med tanke på arealer og muligheter, og det var ikke helt ideelt.

Nå får vi et mer tilpassset bygg med blant annet større bad som er bedre tilrettelagt for pasientene, sier daglig leder Monica Holst på Helsehuset.

Monica Holst er daglig leder ved N.K.S. Helsehus Akershus as, og gleder seg til å få et mer tilpasset bygg for pasientgruppen.

24

FREDRIKKE NR. 1 / 22

MS-pasienter

Fakta Helsehuset: • • • • •

Bygget i 1967 som Sykehotell Eies av N.K.S. Viken-Midt Har siden 2015 tilbudt rehabiliteringsopphold til personer med MS (eller andre nevroliske tiltander) etter avtale med Helse Sør-Øst RHF. Har plass til 12 inneliggende pasienter Har ansatt sykepleiere, helsefagarbeidere, nevrolog, lege, logoped, fysioterapeuter, ergoterapeut, koordinator, samt kjøkken og renholds-/driftspersonell.

FREDRIKKE NR. 1 / 22

25

INSTITUSJON 62

58

56

Eksist. trafo

21 x 0,2 = 3,6

Rømningstrapp Rampe til parkeringskjeller

Parkering ansatte

ende ga ng- og

11

sykkelve

BTA Planlagt tilbygg 1 086,8 m2

Varelevering (som eksist.)

BTA Eksisterende bygg 1 107,5 m2

21 x 0,2 = 3,6

56

Eksister

ns vei r Wola Rekto

i

Hun forteller at med A-hus i etasjen over håper man det blir det mer veksel­ bruk på tvers, og enklere å samarbeide, i motsetning til å være i ulike bygninger som de har vært til nå. Pasientgruppen som behandles på Helsehuset er de med fremskreden MS, og med fritt behandlingsvalg er det pasienter fra 62 60 hele landet som kommer til Helsehuset58 i Lørenskog.

– De som kommer til oss er ofte pasienter som har hatt MS diagnosen en stund, hos oss er fokuset individuell tilrettelegging og tilpassing av rehabili­ tering individuelt til hver enkelt pasient.

Det er jo masse forskning på MS feltet, men man har ikke noen medisiner som kan reparere nerveskadene som MS 11 forårsaker, kun såkalte bremsemedisiner.

Det er derfor viktig at pasientene i til­legg tilbys tilpasset rehabilitering for forbedring, og vedlikehold av ulike funksjoner. Vi tilbyr utredning/ kartlegging, 113/229 aktiv trening og behandling. forteller Holst.

60

21 x 0,2 = 3,6

?

Eksist. trafo

Hovedinngang (som eksist.)

Tun

21 x 0,2 = 3,6

Rømningstrapp

Eksister ng- og

BTA Planlagt tilbygg 1 086,8 m2

HC-p

Parkering ansatte

113/229

HC-p

Varelevering (som eksist.)

BTA Eksisterende bygg 1 107,5 m2

21 x 0,2 = 3,6

sykkelve

ns vei

r Wola

ende ga

Rekto

Rampe til parkeringskjeller

i

21 x 0,2 = 3,6

en

Gjesteparkering 10 plasser

Hovedinngang (som eksist.)

Tun

Avkjørsel som eksist.

bysti

?

Nord

HC-p HC-p

Ny adkomstvei for varelevering og ansatteparkering. Trillevei for beboere.

en

Gjesteparkering 10 plasser

bysti

Avkjørsel som eksist.

Nord

Byggeggrense Eiendomsgrense

ILLUSTRASJONER TIL SØKNAD OM DISPENSASJON Ny adkomstvei for varelevering og ansatteparkering. Trillevei for beboere.

HELSEHUS NKS DISPENSASJON

Illustrasjonsplan 1:500

8

Illustrasjonsplan 1:500

Mål : 1:500 Dato: 27.09.16

Foreløpig har entreprenør gravd ut tomta og støpt dekke, men allerede rundt påsketider starter arbeidet med å sette opp råbygget.

26

FREDRIKKE NR. 1 / 22

De gamle lokalene skal fortsatt brukes inntil nytt hus er på plass.

– Vi måtte ha både finansiering og byggetillatelse på plass, og det har tatt noen år før vi kunne sette i gang. Vi er veldig takknemlige for alle gaver vi har fått fra lokale sanitetsforeninger. Det er mange som har bidratt med det de har kunnet for at nybygget skulle bli en realitet.

Fortsatt må Holst og kollegaene smøre seg med litt tålmodighet før alt er på plass. Foreløpig har entreprenør gravd ut tomta og støpt dekke, men allerede rundt påsketider starter arbeidet med å sette opp råbygget.

– Vi ligger litt foran fremdriftsplanen på prosjektet, og det er gøy å følge med på utviklingen og være med å bygge opp noe helt nytt, sier Holst, som gleder seg til å flytte i nytt hus.

Fakta om MS: Multippel Sklerose (forkortet som «MS») er en kronisk sykdom hvor kroppens immunforsvar angriper sentralnervesystemet som består av hjernen og ryggmargen. Ved MS blir fettlaget rundt nervene skadet, og fører til at signalene som sendes frem og tilbake fra hjernen går saktere, eller ikke kommer frem.

Dette kan føre til ulike symptomer, alt ettersom hvilken del av sentral­ nervesystemet som er skadet, og symptomene kan variere fra person til person. I Norge regner man med at ca. 12 000 personer har MS. Det er ca tre ganger så mange kvinner som menn som får syk­dom­ men, og de fleste blir som oftest diagnostisert mellom 30 – 50 års alderen.

Velkommen til

Kvinnehelsedagen 2022

Sanitetskvinnene inviterer for ellevte gang til en dag med fag­lig påfyll for alle! Hold av lørdag 2. april klokken 11.00-15.15 til en storslått dag på Oslo Kongressenter.

Dagen blir smekkfull av spennende foredrag og underholdning!

Hold av dagen – arrangementet er helt gratis, og det blir også streamet som tidligere år.

Det jobbes nå med et spennende program, hvor vi setter fokus på blant annet hvordan pandemien har påvirket kvinnehelse på ulike måter.

Følg med på våre nettsider og i sosiale medier for mer informasjon!

Gled dere til årets vakreste eventyr.

FREDRIKKE NR. 1 / 22

27

ORGANISASJONSNYTT

Lenge siden

du tok en titt?

Er det en stund siden du var innom nett­butikken så vil du se at det er kommet noe nytt, og det er gode priser på fine vertinne­­gaver eller andre gave­produkter.

I de små ting frihet I de store ting enighet I alle ting kjærlighet

Besøksadresse: Kirkegata 15, 0153 Telefon: 24 11 56 20 post@sanitetskvinnene.no www.sanitetskvinnene.no

Årvåken, modig og nytenkende

fortjener et jubileumsverk i anledning Norges største kvinneorganisasjon de som i 1896 har organisasjonen jobbet for 125-årsdagen. Siden etableringen er størst. den frivillige innsatsen der behovet trenger bistand i samfunnet, og rettet om forteller historikeren Mari Jonassen I Årvåken, modig og nytenkende to forrige siste 25 år, som et supplement til de Norske Kvinners Sanitetsforenings kjempet har ne hvordan Sanitetskvinne verkene vi har om N.K.S. Her viser hun g og omorganiserin omfattende en mot fallende medlemstall, og gjennomgått . modernisering prosessen: Vitalisering av Hun peker på seks viktige spor i denne vold, på kvinnehelse og mot seksualisert beredskapsarbeidet, kamp for forskning idet, internasjonalisering og et utvidet aktualisering av barne- og ungdomsarbe t eldreomsorg og profesjonalisering integreringsarbeid, utvikling av hjemmebaser helsevesen. kommersielt et med i møtet tar opp dagsaktuelle temaer, som tar Resultatet er en organisasjon som fram til nye prosjekter som den viktige tidsånden på pulsen, og stadig finner å være.

Sanitetsforening har vært og vil fortsette samfunnsaktøren Norske Kvinners

Norske Kvinners Sanitetsforening

Kikk innom salgshyllene. Her kan man og nytenkende modiggjelder Årvåken, gjøre et lite kupp.

Det her som i andre butikker: Førstemann til mølla …

Her er blant annet alt du trenger til Kløvertur, eller startpakke på Trygg Sammen.

Foruten produkter som er knyttet til aktiviteter, er det også fine gaver å få kjøpt, blant annet et lekkert og moderne salt-og pepperbøssesett.

Eller kanskje du vil ha en lekker poncho til deg selv?

Gå innom å ta en titt, da vel på Sanitetskvinnene.no og øverst til venstre ser du handlevogna.

Årvåken, modig og nytenkende

Denne vil du ikke gå glipp av.

Jubileumsboken tar deg med på en reise gjennom de siste 25-årene, men gir også glimt av hele historien bak til det som fortsatt er landets største kvinne­ organisasjon. Prisen er 198 kroner.

Oslo

ISBN 978-82-90019-50-6 (trykt) ISBN 978-82-90019-51-3 (PDF)

Redd for å miste mobilen i bakken? Da er denne nøkkelringen en smart duppedings. Selges i poser på ti stykker, og det er ti mobilringer i posen.

Lekkert serveringsfat fra Hadeland Glassverk til 290 kroner.

28

FREDRIKKE NR. 1 / 22

Dette flotte og praktiske forkle er symbolet som gjør at du vet at nå får du servert verdens beste vafler. Mange bruker det også ved servering av skolemat, og er en fin måte å markedsføre foreningen på.

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg. Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks.

i samarbeid med FREDRIKKE NR. 1 / 22

29

F R I V I L L I G H ET K LØV E R DA M E N

KLØVERDAMEN RAGNHILD MYKLEBUST

Litt av et liv!

Selv om Ragnhild Myklebust fikk polio som barn, har det ikke hindret henne i å ha et aktivt og engasjert liv. Hun var i mange år aktiv i handicapidretten langrennspigging, og avsluttet sin karriere med fem gull i Paralympics i Salt Lake City i 2002, 58 år gammel.

30

FREDRIKKE NR. 1 / 22

På somrene har hun fartet rundt i Italia i alle år med campingvogn og bobil, med sin kjære mann Olai, som er blind, senest sommeren 2019. Hun er sjåfør og kartleser. Og som om ikke det er nok har hun rukket å være lokalpolitiker, og fra 2016 også Sanitetskvinne i Brumundal sanitetsforening.

78 ÅR BRUMUNDDAL SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 2016

Jeg er opptatt av alt som har med forskning på kvinne­ helse å gjøre, og her synes jeg at Sanitets­foreningen gjør et veldig bra arbeid både med tanke på folke­opp­ lysningen, og alle midlene som samles inn til forskning gjennom fastelavnssalget.

RAGNHILD MYKLEBUST

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Jeg ble spurt av en venninne om jeg ville bli medlem. Jeg fikk polio som ganske liten, og i den forbindelse var min mor alltid medlem av Drammen polioforening. Da jeg kom i tenårene, fikk jeg plutselig invitasjon til en ukestur til Roma. Denne gaven ble gitt fra polioforeningen. Den gang tenkte jeg vel ikke på det, men i etter­tid ser jeg jo tydelig at frivillige organisa­sjoner virkelig kan være en inspira­sjon når enkelt­­individ eller grupper får enten en på­­skjøn­n­else eller hjelp til å komme videre i livet. Jeg husker så absolutt med glede opp­­holdet i Roma. Dette er en av de mange aktiviteter som Sanitets­­­foreninger kan utvikle og videreføre.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Nå for tiden er det foreningens korona arbeid som jeg er mest engasjert i.

Både når det gjelder hjelp til testing, og pakking av tester.

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

Jeg er opptatt av alt som har med forsk­ ning på kvinnehelse å gjøre, og her synes

jeg at Sanitets­foreningen gjør et veldig bra arbeid både med tanke på folke­­ opplysningen, og alle midlene som samles inn til forsk­ning gjennom fastelavns­­salget.

Hva er det største du har opplevd som sanitetskvinne?

Det største for meg er det gode sam­ holdet vi har i foreningen vår, og det å få være med i beredskapsgruppa. Jeg føler at det arbeidet jeg gjør er verdsatt, og at jeg kan være til nytte for samfunnet.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Nei, det har jeg ikke på den tiden jeg har vært medlem.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

Sanitetsforeningen gjør jo mye bra på veldig mange områder, men hvis jeg skal trekke frem noe så kanskje gjøre seg mer synlig rundt omkring, og være mer profesjonelle.

Hva tror du er årsaken til Sanitets­ kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Vi har jo en ganske fersk forening her

i Brumundal, men jeg tror at vi har fått økt synlighet for arbeidet vi gjør i lokal­ miljøet gjennom jobben som er gjort i forbindelse med vaksinasjonen. Leder av omsorgsberedskapsgruppa har opptrådt svært profesjonelt i forhold til kommunen.

Hvilke egenskaper bør en Sanitets­k vinne ha?

Være seg selv, og et ønske om å gjøre noe for samfunnet.

Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitets­k vinner?

Tror det viktigste er å gå veien om venner og kjente for å fortelle hva foreningen står for.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Jeg kjenner ikke til andre enn de som er i vår egen forening. Og her ville jeg ha sagt Ragni Grude Amb som leder av beredskapsgruppa, eller vår første leder Unni Tollan.

FREDRIKKE NR. 1 / 22

31

ORGANISASJONSNYTT

Barnas blomst

Mange har gode minner om den fargerike blomsten som høytidelig ble festet på grillen på bilen.

Her er et bilde av en av våre frivillige Laila Andresen fra Oslo

For mange er en maiblomst på jakkeslaget eller på bilen årets beste vårtegn. Ingen blomst i Norge har gjort så stor innsats for folkehelsen som Maiblomsten. I dag betyr den mye for sårbare barn.

Det var svenske Beda Hallberg (1869– 1945) som kom på ideen om å samle inn penger til gode formål ved å selge små blomster som jakkemerker. I 1907 laget hun den første «Majblomman» som snart ble adoptert av de andre nordiske landene.

32

FREDRIKKE NR. 1 / 22

I 1908 ble Maiblomsten introdusert i Norge på en fargerik blomsterfest på Akershus festning der Beda Hallberg var gjest, og året etter startet Norske Kvinners Sanitetsforening opp med salget i Norge. I starten gikk inntektene til kampen mot tuberkulose, senere

for å styrke folkehelsen. Stifteren av Norske Kvinners Sanitetsforening, Fredrikke Marie Qvam, var ildsjelen i arbeidet med Maiblomsten og kampen mot tuberkulosen. Mange 60-70 åringer i Norge husker godt at de solgte blomstene gjennom skolen.

Liten blomst, store beløp Sanitetskvinnene har gjennom salget av Maiblomsten skaffet over 200 millioner kroner til inntekt for folke­helsen.

Inntekt­ene går i dag til arbeid for barn og unge i landets 600 sanitets­foreninger. Økonomiske støtteordninger sørger for aktiviteter for barn som førskole­ frokoster, høytlesning og drømmedager for barn som har det vanskelig.

– Maiblomsten er ikke bare et sikkert vårtegn, den er også et symbol på omtanke for sårbare barn og unge i ditt lokalmiljø. Det har den vært i mer enn 110 år, sier Grete Herlofson.

I følge SSB økte antall familier med vedvar­ende lav inntekt i over halvparten av landets kommuner i fjor, og dette rammer nå 115 000 barn. Det å leve i fattigdom som barn kan ha konsekvenser for situasjonen her og nå, men også for fremtidige muligheter. Barn som vokser opp i en husholdning med lavinntekt, har økt sannsynlighet for selv å få lav inntekt når de blir voksne.

Siden 1935 har det også vært solgt større mMaiblomster til å feste på bil, og mange har et kjært forhold til bil­blomsten. Etter noen års fravær, relanserte Sanitets­k vinnene bil­blomsten i 2017 år i retrodesign. Bilblomsten var savnet og «alle» vil ha bilblomsten i designet de husker fra de var barn.

Populært på veteranbiler Bilentusiaster over hele landet bruker i dag bilblomsten til å pynte kjøretøyene sine. Før ble denne festet på grillen, og det gjøres fortsatt på veteranbiler. For moderne biler, festes bilblomsten med en skånsom tape.

– Maiblomst er fast inventar når jeg pynter veteranbilen min til brylluper, 17. mai, biltreff og andre høytidelige dager.

Maiblomst egner seg godt til min bil, det er en flott tradisjon og samtidig er

det fint å kunne støtte et godt formål! sier Per Krydsby. Han er stolt eier av en A-Ford 1930 modell og medlem i Norsk Veteranvogn Klubb.

For Laila Andresen fra Oslo fylkes­ foren­ing handler Maiblomsten om gamle tradi­sjoner. - I gamle dager var det en stor tradisjon med Maiblomstsalg. Alle som hadde bil på det tids­punktet, kjøpte Maiblomsten, og satte på støtfangeren på bilen sin. Og det at veteran­bileiere i dag kjøper Maiblomsten til bilene sine har mye å gjøre med den gamle tradisjonen.

For å bli betegnet som veteranbil må bilen være eldre enn 30 år, så veldig mange har biler fra 50- tallet og tidligere, og husker at bilene var dekorert med Maiblomsten.

Ved å få bilblomsten tilbake i miljøet vil det bidra til å gjenoppta tradisjonen og gjennom det forhåpentligvis få de yngre veteranbileierne til å fortsette tradisjonen med å sette på Maiblomsten på støt­ fangerne.

– Jeg solgte bilblomster på et veteranbiltreff på Ekebergsletta, og de gikk unna som varmt hvetebrød, sier Laila Andresen fra Oslo fylkesforening. Hun er selv aktiv i veteranmiljøet, og ønsker at enda flere bilister skal støtte barn og unge gjennom å kjøpe en bilblomst.

– Blomstene holder seg over tid, men husk at dette er til en god sak, så kjøp en ny blomst hver vår, avslutter hun.

Mange lokale sanitetsforeninger samarbeider godt med lokale veteran­bil­ klubber og med MC klubber.

Bilblomsten kan også festes på post­ kasser, traktorer, barnevogner, sykler, sparkesykler og rullatorer. 36 000 bil­­ blomster er nå solgt rundt om i hele landet.

Maiblomstpakken familie som inne­ holder 2 x Maikrans, 2 x Bilblomst m/ ståltråd og 2 x Maiblomst nål er spesielt populære hos veteranvogn-entusiaster.

I tillegg til Bilblomsten selges også Sanitetskvinnene Maiblomsten i tre andre utgaver: krans, nål, og pin.

FREDRIKKE NR. 1 / 22

33

KO O RR GO AN A ISASJONSNYTT

Vaktmester

Elsa

Hos Trondhjem Sanitetsforening har de en vaktmester litt utenom det vanlige. Elsa Anenia Feshasion (50) fra Eritrea er utdannet møbelsnekker fra hjemlandet, og kom til Norge som flyktning med fire barn i 2012. Nå er hun Sanitetskvinne, svinger malingspenselen og pusser opp leiligheter for foreningen.

Et halvt år før hadde ektemannen hennes kommet til Norge, og søkt asyl. Han var i militæret, og flyktet for å komme seg unna et regime hvor man var dømt til et liv i militæret på ubestemt tid. Familien ønsket at de fire barna skulle unngå å få samme skjebne. Fra 14-15 års alderen risikerer både jenter og gutter i Eritrea et liv som soldat, eller statlig tvangsarbeider på ubestemt tid.

Familien bosatte seg i Trondheim, og fikk innvilget asyl.

– I starten var det vanskelig å leve og være mor i Norge. Jeg visste ikke hva barna gjorde på skolen, jeg kunne ikke lese norsk, og klarte heller ikke å koke mat på elektrisk komfyr. Heldigvis fikk jeg en god norsk nabo som lærte meg språket og som hjalp barna med leksehjelp, forteller Elsa.

Hun er opptatt av å bli godt integrert, og ser på all sosial omgang med nord­ menn som viktig. I 2015 fikk hun tips av naboen om Språkkafeen for minoritets­ kvinner i Trondhjem sanitets­forening, og ble medlem av foreningen i 2016.

– Jeg trives med å være medlem fordi jeg møter kvinner med så ulik bakgrunn, og jeg har lært mange ting av dem, som å være helt ny mor i Norge, sier hun.

Elsa Anenia Feshasion svinger malingspensel og pusser opp leilighetene til Trondhjem sanitetsforening.

34

FREDRIKKE NR. 1 / 22

fra Eritrea Vaktmester og frivillig Det var gjennom Språkkafeen at Elsa kom i kontakt med Trondhjem sanitetsforening, og her jobber hun i dag i en 55% stilling som vaktmester. I tillegg gjør hun alt av oppussing av foreningens 12 leiligheter inkludert kontorer, om sommeren klipper hun gresset og ordner med blomstene i hagen.

– Elsa er den beste sanitetskvinnen jeg vet om! Hun er virkelig en flott kvinne, og vi så raskt at hun lett tok ansvar for mange rundt seg på Språkkafeen.

Vi leide tidligere et vaktmesterfirma til endel oppgaver i huset, men vi skjønte fort at det ble dyrt å ringe dem for å skifte en lyspære i gangen. For noen år siden vurderte vi om vi skulle selge eller rehabilitere huset med de 12 leilighetene.

Når vi bestemte oss for rehabilitering, trengte vi en vaktmester som kunne gjøre noe mer enn forefallende arbeid, forteller Hilde Gade, leder av Trondhjem sanitetsforening.

Dermed ansatte foreningen Elsa i en liten stillingsprosent hvor hun først hjalp til i Språkkafeen, i tillegg til å ha lett vedlikehold i huset. Etter hvert fikk Elsa arbeid i Trondheim kommune, Eiendoms­ avdelingen. Også her arbeidet hun med vedlikehold. Hun fikk tatt sertifikat, som de ansatte trengte når de reiste på kryss og tvers i byen. I denne perioden arbeidet Elsas ektemann Michael, som vaktmester i foreningen. Etter en operasjon i nakken ble han sykemeldt. Elsa tok da over vakt­ mester jobben igjen, i tillegg til å fortsette som vert i Sesam språkvenn.

I huset foreningen eier, pusser Elsa gradvis opp leilighetene ettersom de

blir ledige og tomme. Da river hun ut alt av inventar og gjør alt av forarbeid før rørlegger, elektriker og snekker kommer.

Hun både maler og skrur opp kjøkkenskap i utleieleilighetene ved behov.

– Det er ganske mye jobb, men jeg er vokst opp med mye praktisk arbeid.

Det er viktig å arbeide. Det er den beste måten å treffe folk på, og lære å forstå og bruke språket. Hvis man bare sitter hjemme blir man ikke en del av sam­ funnet, og da blir jeg ikke fornøyd.

Det er ikke bare Sanitetskvinnene som ser hvilke kvaliteter som bor i Elsa, også naboene i rekkehusområdet hun bor, har fått øynene opp for «altmuligdamen fra Eritrea», og ber om hennes hjelp til å pusse opp gode, gamle møbler.

I tillegg til å være fast ansatt, er Elsa en aktiv og etterspurt flerkulturell doula. I løpet av våren skal foreningen starte et program for “Mødre i fremmed land”, Motherhood. Her er Elsa en av de ansvarlige for programmet.

– Elsa er nærmest blitt «en del av inven­taret» i foreningen vår, og er et fantast­isk menneske, rett og slett.

Hun ordner med ris fra Kvamsgrindkollektivet, klipper det opp slik at andre kan starte jobben med å pynte faste­ lavns­risene inne. Hun er i tillegg veldig flink til å sørge for at foreningen får inn leker og klær som kan gis videre til de som trenger det. Hun gjør mye for oss, ser alle, og hadde en kontakt som vi ikke hadde før, mot mottaket. I dag har foreningen tett sam­arbeid med Flyktning­ mottaket. For en eldre kvinne fra Eritrea, uten oppholdstillatelse, hjelper Elsa og familien med ALT. Hun har sak inne hos

(f.v) Elsa sammen med ordfører i Trondheim Rita Ottervik bakerst, Hilde Gade i midten og Maza (ureturnerbar flyktning som Elsa har adoptert som «bestemor» inn i familien).

UDI om opphold på humanitært grunnlag som hele foreningen er delaktig i. Vente­ tiden er imidlertid lang og nærmest uutholdelig, så Elsas familie gjør alt de kan for at hun likevel skal ha et godt liv også i ventetiden. Hver eneste helg bor den eritreiske kvinnen hjemme hos dem, og hun har nærmest blitt som en bestemor for de fire barna, forteller Hilde Gade.

– Det var en drøm å komme til Norge, jeg trives veldig godt, det er trygt å bo her, sier Elsa Anenia Feshasion.

FREDRIKKE NR. 1 / 22

35

ORGANISASJONSNYTT

Fastelavnsris Igjen har de fargerike fastelavnsrisene pyntet opp gater, hjem og bedrifter rundt i det ganske land!

Det er takket være engasjerte Sanitetskvinner i 600 lokalforeninger som bruker flerfoldige frivillige timer med å sanke, binde og selge fjærpyntede bjørkeris.

Årnes sanitetsforening er i full gang med med å lage fastelavnsris. Snø og glatt føre stopper ikke en gam­mel sanitets­dame!!

36

FREDRIKKE NR. 1 / 22

siden 1946 Fastelavnsriset er for mange selve symbolet på Norske Kvinner Sanitets­ forening. Når fastelavnssøndag nærmer seg, dukker også Sanitets­k vinnene opp for å selge sine bjørkeris pyntet med fargeglade fjær.

– Dette er en hyggelig tradisjon som folk vet å sette pris på. Ikke minst fordi de vet at inntektene fra salget går til en rekke gode formål. Kjøper du et faste­ lavns­ris med kløvermerke går hver krone til gode tiltak i ditt lokalmiljø, og til å finansiere forskning som gir livsviktig kunnskap om kvinners helse, sier general­sekretær Grete Herlofson. Årlig selger Sanitetskvinnene faste­ lavns­ris for 10 millioner kroner.

Mange smil og god stemning hos de frivillige damene i Drammen Sanitetsforening under årets fastelavnsris pynting.

FREDRIKKE NR. 1 / 22

37

ORGANISASJONSNYTT

Her slipper du å En familie som mistet alt de hadde i en brann resulterte i at Sanitetskvinnene i Orkanger nå driver butikk uten prislapper.

Sanitetens gratisbutikk holder til i det gamle familiesenteret på Orkanger i Orkland kommune. Her finner du klær og sko til både små og store.

– Vi har også satset på babyutstyr, tepper, dyner, stellebord og vogner med mer. Gratisbutikken er et tilbud for alle.

Hvem som helst kan komme hit og hente seg det de har bruk for, sier «butikksjef», Berit Westrum Johansen.

På bar bakke etter brann Historien til gratisbutikken startet med at Sanitetsklubben samlet inn klær og utstyr til en familie som hadde mistet alt de eide i en brann. Det kom da inn så mye mer enn denne familien trengte, derfor ble det opprettet et lager i familie­senterets kjeller. Slik startet ideen om en gratis­butikk. Vi begynte å rydde, og etter hvert lignet lageret mer og mer på en butikk. I starten holdt butikken åpent når folk trengte det, men det ble fort veldig travelt.

Etter hvert er Sanitetskvinnenes gratisbutikk også blitt en viktig samarbeidspartner for kommunen. – Vi har klær og utstyr for store og små, sier Berit Westrum Johansen.

Foto: Marte Westrum Johansen

38

FREDRIKKE NR. 1 / 22

dra kortet – Så hadde vi en periode åpent annen­hver lørdag. Dette fungerte godt.

Lokalet i etasjen over oss ble ledig, da familiesenteret flyttet til det nye folkehelsesenteret, kunne vi flytte opp fra kjelleren til «nye» lokaler i første etasje. Det ble så fint. Koronaen kom, og det ble vanskelig å holde åpent på en forsvarlig måte. Da ble det litt tilbake til å åpne for spesielle henvendelser igjen. Vi hadde også noen utemarkeder, med god avstand og spriting av hender.

Heldigvis er vi nå tilbake igjen til å holde åpent to ganger i måneden, fremholder «butikksjefen».

Det er mange som ønsker å bidra med klær, sko og annet utstyr til gratisbutikken.

Sosiale medier Annonsering og markedsføring skjer på sosiale media, og det sendes meldinger til familier man vet har behov.

– Tilbudet er svært populært og det er alltid kø utenfor når vi åpner. Vi holder åpent i to timer, og har da besøk av opp mot hundre personer. Noen henter, og noen leverer klær og utstyr. Mange sender oss private meldinger. For eks­ empel «Hei, jeg trenger vinter­bukser til mine barn, eller bobledresser. Har dere det på gratisbutikken?» eller «Hei, mitt barn skal begynne i barnehagen, jeg trenger ull­klær og dress …» Vi legger av hvis vi finner det de ber om, slik at de kan hente på neste åpnings­dag. For å kunne drifte gratis­butikken er vi helt av­­hengig av at folk donerer klær, sko og annet utstyr.

Vi opplever at giver­­gleden er svært stor.

Hvis vi mangler noe spesielt legger vi ut fore­­spørsler på Face­book, da kommer folk strøm­­mende til for å gi. Det finnes så mye god­­het i folk, under­streker hun.

Godt samarbeid med kommunen - I starten var det mest flyktninger som besøkte oss, men nå ser vi at vi når mange flere. Gratisbutikken samarbeider med Orkland kommune. Vi har samarbeid med NAV, Psykisk helse og rus, flere skoler og barnehager, flyktningetjenesten, helsestasjonen, jordmødrene med flere, opplyser Berit Westrum Johansen.

Og kundene kommer fra hele Orkland, fra Skaun, Melhus og Trondheim. Det har også vært besøk av folk fra Osloområdet, som har vært på besøk hos venner og familie i Orkland.

Gi gaven videre Norske Kvinners Sanitetsforening er et av 100 gode formål som bedrifter kan gi et digitalt gavekort til gjennom initiativet Gi Gaven Videre. Vi fikk kr. 6000,- i den første gaven fra dem.

Gi Gaven Videre har som mål å redusere unødvendig forbruk, og samtidig frigjøre midler til gode formål som gjør verden til et bedre sted. Sanitetsforeningen står på listen sammen med 100 andre selskap som Røde Kors, Barnekreft­ foreningen, Sykehusklovnene og Amnesty.

FREDRIKKE NR. 1 / 22

39

ORGANISASJONSNYTT

Anita Rokstad, 49 år

1. nestleder

Lene Rønning-Arnesen, 62 år Bygdøy sanitetsforening

Hvem ville du invitert på middag: Det eldste barnebarnet mitt, Elias 10 år. Han representerer fremtiden vi bygger for.

Hva har du på nattbordet: Lesebriller, radio, lader til mobilen og den til enhver tid aktuelle boka jeg leser.

Hund eller katt: Hund!

Tog eller fly: Vil gjerne si tog, men fly er noen ganger mest praktisk.

Sjøen eller fjellet: Fjellet!

Sommer eller vinter: Kan ikke velge mellom de to.

Hvem ville du invitert på middag: Meryl Streep fordi hun er modig og nytenkende Hva har du på nattbordet: En Ipad, et par briller og et glass med vann Hund eller katt: Hund Tog eller fly: Fly Sjøen eller fjellet: Sjøen Sommer eller vinter: Sommer

Sentralstyremedlem

2. nestleder

Helt nytt i år, er at det er valgt inn to ansatterepresentanter i sentralstyret, da dette er i tråd med vanlige bedrifts­ demokrati når man passerer et visst antall ansatte på en arbeidsplass.

For å bli litt bedre kjent med de flotte damene, har Fredrikkes redaksjon bedt dem om å svare på noen uformelle spørsmål, men som likevel gir et lite personlig glimt av representanten.

Marit Bjørnstad, 65 år,

Drammen sanitesforening

Sentralstyremedlem

Under landsmøtets siste dag, var det ikke bare ny organisa­sjons­leder som ble valgt. N.K.S. har også fått et nytt sentralstyre.

Organisasjonsleder

Nytt sentralstyre

Kristiansund Yngre sanitetsforening

Hammerfest sanitetsforening

Marie Darell, 46 år

Annikken Kjær Haraldsen, 51 år

Hvem ville du invitert på middag: Dronning Sonja, Fredrikke Marie og min farmor. Kampen for kvinners rettigheter og samfunnsutviklingen generelt ville vært aktuelle temaer.

Hva har du på nattbordet: Mobil-lader og brillene mine Hund eller katt: Nei takk, ingen av delene. Jeg er glad i folk, men ikke så glad i dyr.

Tog eller fly: Fly, fordi det går så fort.

Men tog er også bra!

Sjøen eller fjellet: Sjøen!

Sommer eller vinter: Sommer!

Hvem ville du invitert på middag: Om jeg kunne velge helt fritt; Queen Elisabeth fordi hun må ha noen gode historier å dele!

Hva har du på nattbordet: Utrolig kjedelig, men kun mobiltelefonen.

Hund eller katt: Har begge! Elsker kattens selvstendighet, hundens hengivenhet!

Tog eller fly: Fly. Det er ikke tog i nærheten!

Sjøen eller fjellet: Fjellet.

Sommer eller vinter: Elsker vinter, og lader om sommeren.

Hvem ville du invitert på middag: Farmor og mormor, treffer dem ikke så ofte dessverre Hva har du på nattbordet: Radio, fotkrem og en god bok; akkurat nå Przewalskisk hest av Maja Lunde Hund eller katt: Katt Tog eller fly: Tog til nærturer, fly for langtur Sjøen eller fjellet: Sjø om sommeren, fjellet ellers i året Sommer eller vinter: Sommer!!!

40

FREDRIKKE NR. 1 / 22

Levangers unge sanitetsforening

Sentralstyremedlem

Trine Steien, 40 år

Hvem ville du invitert på middag: Kongen fordi jeg tror han er en klok og rettferdig mann som jeg tror det ville vært interessant å diskutere forskning på kvinnehelse og likestilling med.

Hva har du på nattbordet: Mobilen og en god bok Hund eller katt: Katt Tog eller fly: Fly det er raskest Sjøen eller fjellet: Sjøen Sommer eller vinter: Helt klart sommer

Hvem ville du invitert på middag: Bent Høie – så mange ubesvarte spørsmål.

Hva har du på nattbordet: Mobil og headsett Hund eller katt: Hund Tog eller fly: Fly Sjøen eller fjellet: Fjellet Sommer eller vinter: Sommer

2. varamedlem

Harstad sanitetsforening

1. varamedlem

Nærbø sanitetsforening

Rannveig Rushfeldt, 60 år Krampenes sanitetsforening

Hvem ville du invitert på middag: Finansministeren Hva har du på nattbordet: Bok – Der hvalene synger av Jojo Moyes Hund eller katt: Katt, siden jeg huser en Tog eller fly: Fly, vi har bare 1. og 17. mai tog Sjøen eller fjellet: Begge deler Sommer eller vinter: Sommer, eller aller helst høsten

Kari Anderson Rød, 70 år Sør-Odal sanitetsforening

Hvem ville du invitert på middag: Justisministeren for å få iverksatt Tiltakene handlingsplanen «Vold i nære relasjoner» Hva har du på nattbordet: Gammel klokkeradio med FM og to diktbøker: K. Falkeid «En annen sol» og «Fuglesangerne – Dikt om småfuglene».

Hund eller katt: Katt Tog eller fly: Fly Sjøen eller fjellet: Fjellet Sommer eller vinter: Liker alle årstider! Høsten er min favoritt da faller alt til ro.

Cecilia Skavlan, 63 år

Frognerparken sanitetsforening

Hvem ville du invitert på middag: Margaret Atwood, Joan Didion, Åsa Lindeborg – og en mann til å servere oss.

Hva har du på nattbordet: 10 bøker som venter på å bli lest, og kjempekatten Hercules som drikker av vannglasset mitt Hund eller katt: Hercules Tog eller fly: Tog når jeg har god tid, og fly når jeg har dårlig tid Sjøen eller fjellet: Midt imellom. Jeg har både høydeskrekk og vannskrekk Sommer eller vinter: «Jeg tror, jeg tror på sommeren. Jeg tror, jeg tror på sol igjen...»

Vara for ansatt­ representant

Sentralstyremedlem

Sentralstyremedlem

Merethe Elin Kvia, 54 år

May Britt Buhaug, 53 år

Frognerparken sanitetsforening

Hvem ville du invitert på middag: Min sønn Sivert, som nylig har flyttet hjemmefra og arbeider som kokk på Røros Hva har du på nattbordet: En høy stabel med bøker, aviser og blad + det aller viktigste, en lypsyl Hund eller katt: Katt Tog eller fly: Tog Sjøen eller fjellet: Sjøen Sommer eller vinter: Sommer

FREDRIKKE NR. 1 / 22

41

ORGANISASJONSNYTT

Gavmild helseminister

Organinsasjonsleder Marit Bjørnstad og helseminister Ingvild Kjerkol foran maleriet av Fredrikke Marie Qvam.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol besøkte i februar Norske Kvinners Sanitetsforening.

I den anledning overrakte hun en gave på 3 millioner kroner for det frivillige helsearbeidet som Sanitetskvinnene, Røde Kors og Norsk Folkehjelp har gjort under pandemien.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

42

FREDRIKKE NR. 1 / 22

Helseministeren takket for den viktige innsatsen gjennom pandemien siden 12. mars 2020.

– Frivillige fra de tre organisasjonene har bistått på flere av landets vaksine­ sentre, i tillegg til å følge opp utsatte

Assisterende generalsekretær i Norsk Folke­ hjelp Per Nergaard, president i Røde Kors Thor Inge Steinsvoll, organisasjonsleder i N.K.S. Marit Bjørnstad og helseminister Ingvild Kjerkol ser tilbake på Sanitetskvinnenes 125-årige historie.

og sårbare mennesker. Det har de gjort blant annet som besøksverter på sykehjem, ringevenner for eldre og ensomme, handlet for folk i isolasjon og karantene, og delt ut matvarer til sårbare familier. Innsatsen i nær alle landets kommuner, utgjør mange hundre tusen arbeidstimer fordelt på flere tusen frivillige. Helsefrivilligheten er viktig.

Tusen takk for uvurderlig innsats, sa Ingvild Kjerkol til de fremmøtte hos N.K.S. Organisasjonsleder Marit Bjørnstad var også tilstede og tok imot gaven fra statsråden.

– Vi setter umåtelig stor pris på gaven, og dere skal vite at pengene kommer til nytte. Sanitetskvinnene er kjent for å få mye ut av pengene, og bruke krona på begge sider. Vi takker for bidraget, og dette har vært et så godt eksempel på hvordan den frivillige helseberedskapen supplerer den offentlige innsatsen, så dette må vi snakke mer om, sa organisasjons­leder Marit Bjørnstad i N.K.S i talen sin.

Bjørnstad fikk også fortalt ministeren om N.K.S. sin historie, våre bidrag i pandemien og vårt arbeid. Alle tre organisasjonene som var til stede fikk også muligheten til å fortelle litt hver om sin frivillige helseberedskap.

Skal gå til feiring og opplæring Ministeren lyttet interessert da Gro Bengtson fra Hvaler sanitetsforening og Rut Sollien fra Nannestad sanitets­ forening fortalte om sine erfaringer. De er to av mange frivillige Sanitetskvinner som har stått for en gedigen frivillig innsats i det praktiske tilretteleggingen av vaksineringen.

Midlene fra departementet skal gå til påskjønnelser som sammenkomster for frivillige som har deltatt, og kompetanseheving.

Unni Altern Wathne En visjonær, hardtarbeidende og trofast Sanitetskvinne har gått bort.

Kopervik, Rogaland og organisasjonen Norske Kvinners Sanitetsforening har så mye å takke Unni Altern Wathne for. I mer enn 50 år stod hun på for sitt lokalsamfunn, og var en sentral foregangskvinne i sanitets­arbeidet.

Hun gikk gradene i organisasjonen Norske Kvinners Sanitets­forening med stort hjerte, og fantastisk innsikt for å løse aktuelle samfunnsoppgaver.

Unni startet opp Kopervik Yngres forening i 1969 som en under­ avdeling til Kopervik sanitetsforening. Omsorg for mor og barn har alltid stått høyt på Sanitetskvinnenes agenda, og hun var også formann i en komité som etablerte den første 2. avdelingsbarnehagen i Kopervik.

Barnehagen stod klar i 1978. Videre var hun formann i komiteen som stod for kjøpet av eiendom til korttidsbarnehage for 45 barn. Hun var også formann i Koperviks sanitetsforenings sykehjem i mange år.

Unni mottok i 1999 Sanitetskvinnens høyeste utmerkelse, Æresmerket, for sin betydelige innsats i da over 30 år.

Hun hadde også en stor del av fortjenesten til at Jæren Distrikts­ psykiatriske senter ble opprettet i 2001 som fortsatt er i full drift. Hun ble også takket av Karmøys Nostalgiske forening for at de kunne etablere museet i det gamle sykehuset i Kopervik.

Unni Altern Wathne etterlater seg dype spor i Sanitetskvinnenes arbeid og historie. En ildsjel som tok på seg de fleste verv som var mulig å ta på seg i Norske Kvinners Sanitetsforening, og et imponerende arbeid som har betydd så mye for så mange. På vegne av organisasjonen vil jeg få takke for en frem­ragende, utrettelig og iherdig innsats gjennom svært mange år.

Vi takker for hennes innsats, og lyser fred over hennes minne.

Grete Herlofson Marit Bjørnstad Norske Kvinners Sanitetsforening

FREDRIKKE NR. 1 / 22

43

ORGANISASJONSNYTT

Visste du at…

Verdens første sykehotell ble åpnet i Bergen i 1950 etter en idè fra Margit Tanner med tanke på revmatisme­pasienter. Etter hvert ble det bygget flere slike hotell rundt om i landet.

– Norske Kvinners Sanitetsforening har på dette området, som på så mange felt innen helsearbeidet, gjort en pionèrinnsats som har ryddet veien for nye og verdifulle fremskritt, sa helsedirektør Karl Evang i et intervju med medlemsbladet Folkehelsen (tidligere navnet på Fredrikke) i 1960.

Ikke alle steder ble foreningenes sykehotell god­kjent som et ledd i fylkets helseplan, mente Sosial­departe­mentet.

Sanitetskvinnene anket avgjørelsen inn for Kongen, som «sa» seg enig med Sanitetskvinnene.

Solås sykehotell på Gjøvik, i regi av Vardal sanitetsforening lå vakkert til.

Hjemmekoselig interiør sørget for at pasientene skulle trives under oppholdet.

44

FREDRIKKE NR. 1 / 22

Her vaier Kløveren i vinden for verdens første sykehushotell.

ORGANISASJONSNYTT

VI GRATULERER 125 år 2022

05.04 Sarpsborg sanitetsforening N.K.S. Viken-Øst 09.09 Stavanger sanitetsforening N.K.S. Rogaland 15.11 Kristiansand sanitetsforening N.K.S. Agder-Vest

100 år 2022

23.01 Hålonna sanitetsforening N.K.S. Trøndelag-Nord 29.01 Høyanger sanitetsforening N.K.S. Vestland-Nord 06.02 Kvalsund sanitetsforening N.K.S. Troms og Finnmark-Nord 19.02 Jørpeland sanitetsforening N.K.S. Rogaland 21.02 Skoger sanitetsforening N.K.S. Viken-Vest 23.02 Lårdal sanitetsforening N.K.S. Vestfold og Telemark-Vest 25.04 Solbergelven sanitetsforening N.K.S. Viken-Vest 30.05 Liadal sanitetsforening N.K.S. Møre og Romsdal 21.08 Eide sanitetsforening N.K.S. Agder-Øst 25.08 Øivatn sanitetsforening N.K.S. Trøndelag-Nord 07.10 Nesna sanitetsforening N.K.S. Nordland 02.11 Time sanitetsforening N.K.S. Rogaland 30.12 Sandsøy sanitetsforening N.K.S. Troms og Finnmark-Sør

75 år 2022

01.01 Kvam sanitetslag N.K.S. Innlandet-Vest 15.01 Passebekk sanitetsforening N.K.S. Viken-Vest 08.02 Tingelstadhøgda sanitetsforening N.K.S. Innlandet-Vest 02.03 Volden sanitetslag N.K.S. Trøndelag-Nord 13.03 Bresja sanitetsforening N.K.S. Nordland 23.04 Herjangen sanitetsforening N.K.S. Nordland 05.05 Leirådal sanitetslag N.K.S. Trøndelag-Nord

25 år 2022

19.02 Barhaug sanitetsforening N.K.S. Innlandet-Vest 28.02 Marhaug og Botn sanitetsforening N.K.S. Nordland

10 år 2022

07.02 Espedalen sanitetsforening N.K.S. Innlandet-Vest 28.03 Frognerparken sanitetsforening N.K.S. Oslo 30.05 Batalden sanitetsforening N.K.S. Vestland-Nord 15.10 Høyanger Unge sanitetsforening N.K.S. Vestland-Nord

FREDRIKKE NR. 1 / 22

45

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

Medlem i 83 år

Vaksinevakter

Me i Fykse sanitetslag og Øystese sanitetslag har vore, og er med som vaksinevakter. Det tek ikkje slutt, og no er me med vidare i 2022.

Med helsing frå Turid Bang, sanitetskvinna i Øystese sanitetslag og fylkesstyremedlem i N.K.S. Vestland-Sør.

Hildur Aune i Tennevoll sanitetsforening er 100 år, og var med å stifte foreningen. Hun er fortsatt medlem etter 83 år, og foreningens eldste medlem.

Æresheder

Mære Sanitetslag hedret de tre medlemmene Anne Marie Herstad, Kjellrun Heimdal og Eldbjørg Gevik på årsmøtet i februar 2021.

46

FREDRIKKE NR. 1 / 22

Æresmedlemmer Oslo Sanitetsforening Under markeringen av Oslo Sanitets­ forenings 125-års jubileum ble det delt ut æresmedlemskap til fire med­ lemmer som har gjort en særlig stor innsats i foreningen: Eva Revlem, Synneve Munthe, og ekteparet Willy og Marit Øyrås.

Eva Revlem og Synneve Munthe har vært aktive i OSF siden slutten av 1970 tallet, og har begge holdt utallige verv i foreningens mange virksomheter.

Marit og Willy Øyrås har vært fri­vil­ lige i OSF i over 17 år, og har engasjert seg i stort og smått av foreningens

prosjekter og aktiviteter gjennom årene. Ekteparet fikk Oslo kommunes frivillighetspris i 2013 for sitt arbeid i Home-Start Familiekontakten i OSF, hvor de har hjulpet utallige familier med å få hverdagen til å gå opp.

Gratulerer til våre nye æresmedlemmer!

Bildet er fra OSFs 125-års jubileums­ markering 26. august 2021, hvor æres­medlemskapet ble delt ut. (f.v) Marianne Borgen, Willy Øyrås, Marit Øyrås, Eva Revlem, Marit Mork Nordby og May Holen

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 43 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse.

Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende opp­vekst og skaper trygge lokalsamfunn.

Dette gjør vi gjennom frivillighet, forsk­ning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være fri­vil­lig. Foreningene har mange for­skjel­lige aktivi­teter der din inn­sats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets­forening om hvilke aktiviteter de har.

Ta gjerne kontakt med oss!

Medlemsservice – ring:

995 02 795

Sentralbordet – ring:

24 11 56 20

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Eller skriv til oss – epost:

Sanitetskvinnene er Norges største kvinne­­ organisasjon med 43 000 medlem­mer for­delt på 600 lokal­foren­inger. I 125 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Bli bedre kjent med oss!

Postadressen er:

Har du lyst til å bli medlem?

Gå gjerne inn på medlemsnettet sanitetskvinnene.no og klikk deg inn.

Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 42 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.

Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde.

Innsendt materiell vil ikke bli returnert.

Redaksjonen ble avsluttet 11. februar 2022.

REDAKTØR (vikar) Jeanette Fagerli-Quaino epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Jeanette Fagerli-Quaino MATERIELLFRIST NR 2/2022 9. mai 2022 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no Telefon: 481 76 001 FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø­merking av papir, trykkfarge og hele trykk­prosessen.

ISSN 0808-3878

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar?

Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

FREDRIKKE NR. 1 / 22

47

Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

Prisen for Årets verver 2020 ble delt ut til Inger Lise Grødem og Marianne Vilhelmine Andreassen fra Randaberg sanitetsforening.

Foreslå kandidater til årets priser Sanitetskvinnene har tradisjon for å tenke nytt, og stadig sette i gang med mange gode tiltak i sine nærmiljøer.

Nå er det tid for å nominere kandidater til Årets prosjekt, Årets forening og Årets verver.

Vi minner om at fristen for å sende inn forslag til kandidater er 15. juni.

Vet du om noen som fortjener en pris? Kanskje er det din forening?

Send inn forslag på e-post til: info@sanitetskvinnene.no med navn på kandidaten, og et par linjer der du begrunner forslaget ditt. Prisen består av et flott diplom, og en sjekk til foreningen på kr. 10.000,-.

Dette ser juryen etter når de skal kåre vinnere: Årets prosjekt: Årets prosjekt skal ha noe nyskapende over seg, og ha en klar tilknytning til den gjeldende strategiske plan.

Prosjektet skal være et eksempel til etterfølgelse, og frivillig innsats skal tillegges stor vekt. Årets forening: Vinneren skal ha utmerket seg innenfor den gjeldende strategiske planen. Her skal både frivillighet og medlemsvekst tillegges stor vekt. Foreningen skal også være nytenkende, og være et godt forbilde. Årets verver: Er den foreningen som prosentvis har vervet mest i kalenderåret 2021. For å vinne må foreningen ha vervet minst ti nye medlemmer. Utregningen skjer prosentvis, og kun foreninger som ble etablert før gjeldende kalenderår kan vinne.