Fra strid til konkurranser Bruk av skytevåpen var opprinnelig kun forbundet med krig og jakt. De første som organiserte en form for sportsskyting var sveitserne, som allerede på 1400-tallet etablerte skytterlag med kruttvåpen. På 1700-tallet kom vi nordboere etter, da Det Bergenske Skydeselskap ble stiftet i 1769. Utover 1800-tallet kom stadig flere «skydeselskaber» til. Det eldste som stadig er i full vigør er Skydeselskabet Skarpskytten, som har Løvenskioldbanen i Bærum som hjemmebane. I siste halvdel av 1800-tallet var det kraftige politiske konflikter i Norge, og skytterorganisasjonene ble både involvert i og sterkt preget av dette. I 1861 fikk vi den landsdekkende Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. Denne konservative organisasjonen ønsket fortsatt kongestyre. De fikk i 1881 Folkebevæbningen som motstykke, med sterk sans for Stortingets rolle og parlamentarisk styresett. Etter at parlamentarismen ble innført i 1894, slo Stortinget de to organisasjonene sammen under navnet Det Frivillige Skyttervesen, DFS, og frem mot 1905 var skytterorganisasjonen en viktig politisk faktor i vårt land. DFS organiserte også sportsskytingen i starten, vår organisasjon var ikke skapt ennå! Det var på denne tiden at man for alvor begynte å snakke om mulighetene for å etablere en egen sportsskytterorganisasjon, som i mange andre land.
Skyting som sport har lange tradisjoner. Dette er Diebold Schillings maleri av en «Schütsenfest»i Konstanz i Sveits på slutten av 1400tallet. Skytebanen med armbrøster til venstre, utenfor gjerdet til høyre gjør noen karer opp en uenighet. Om de føler seg feildømt eller har tatt en dram for mye, vites ikke!
13
