Forord: Om idiotiens opprinnelse
En gang for lenge, lenge siden, mens solen steg opp over Etiopias store elvedaler og sletter, satt en ape i et tre. Vi kan naturligvis ikke vite hva hun tenkte eller gjorde akkurat den dagen. Antakelig funderte hun på å finne seg noe å spise, eventuelt finne en partner, eller muligens sjekke ut neste tre og se om det kanskje kunne være et bedre tre. Hun hadde definitivt ingen anelse om at det som skulle skje den dagen, ville gjøre henne til sin arts mest berømte individ noensinne – og selv om du på et eller annet vis hadde kunnet fortelle henne det, ville ikke begrepet berømmelse ha gitt mening for henne. Hun visste heller ikke at hun befant seg i Etiopia, siden dette skjedde millioner av år før noen fikk den lysende idé å tegne streker på et kart og gi de ulike formene navn vi siden kunne krige om. Hun og slekten hennes skilte seg en anelse fra de andre apene som levde på denne tiden – hoftene og beina deres hadde noe litt annerledes ved seg som gjorde at de kunne bevege seg på en hittil ukjent måte. Disse apene hadde begynt å ta spranget ned
9
