K U LT U R S T O F F
UENGASJERENDE OM FORBRUK OG KJÆRLIGHET Tekst Ida Otilde Haugland Foto Sebastian Dalseide
Madame Bovary har noen gode punkter, men lider under for mye tekst og for lite handling. Den store premieren i mars på Den Nationale Scene var Madame Bovary. På teaterets Store Scene har kulissene fra suksessforestillingen Cabaret blitt pakket bort. Tilbake står det tomme scenerommet som er bakgrunn for Madame Bovary. «I AM MADAME BOVARY» henger i lysende neon over den svarte scenen. Sitatet er hentet fra Gustave Flaubert selv, og spiller på at alle skal kunne kjenne seg igjen i stykkets hovedkarakter. Allerede noen minutter før forestillingen begynner, kommer Emma Bovary (Emilia Roosmann) inn på scenen, kledd i en hvit blondekjole. Hun leser i en bok, som viser seg å være nettopp Madame Bovary av Flaubert, boken som stykket er basert på. Oppsetningen er dramatisert av Melanie Mederlind og Mari V. Kjeldstadli. Førstnevnte har regien. Oversettelsen er ved Birger Huse. Madame Bovary er historien om den drømmende og lesende Emma, som allerede år før Hedda Gabler, er fanget i et kjedelig ekteskap på landet. Hun har lest romaner og
22 STOFF
venter på at livet skal leve opp til forventningene den skjønnlitterære verden har skapt hos henne. Hun er gift med legen Charles Bovary, som ikke var like berømt og enestående som hun trodde. Mens hun er gift, svermer hun for den unge og kunstneriske Léon (Sverre Breivik), og har en mislykket affære med adelsmannen Rodolphe (Eirik del Barco Soleglad). For å skape liv i sitt miserable liv bruker Emma kart, og går på imaginære oppdagelsesreiser i Paris. I tillegg kjøper hun klær og interiør i et enormt tempo, hos butikkinnehaveren Lheureux (Kamilla Grønli Hartvig). Mot vår tid Ved stykkets begynnelse er man klart plassert i det originale 1850-tallets ånd, med lange kjoler, dress og tremøbler. Etter hvert som stykket utvikler seg, blir det mer og mer moderne. Det gammeldagse møblementet blir byttet ut ettersom Emma handler hos Lheureux, som viser frem varene hun selger gjennom en Mac-skjerm. Den samme Macen brukes til å gå på vandring rundt i Paris gjennom Google Maps,
og det zoomes inn på både Chanelog Givenchy-butikker. Stort sett fungerer denne moderniseringen. Det tydeliggjør forskjellen mellom Emma og hennes manns familie og omgangskrets, som bevarer de gammeldagse klærne gjennom hele stykket. Hvorfor Lheureux hele veien har vært kledd i moderne dress, er imidlertid uklart. Mot slutten skifter Emma ut av sine lange gevanter og ikler seg moderne jeans og t-skjorte. Det er ingenting igjen som minner om den opprinnelige tilværelsen. Rundt om på scenen står en mengde pappesker. Dette skal være alle varene som Emma har kjøpt og nå må selge igjen, fordi hun har arbeidet seg opp stor gjeld med alle sine innkjøp. Tanken er nok å vise likhetstrekk mellom 1800-tallets Emma, som bruker innkjøp som erstatning for kjærlighet, og 2020-tallets masseforbruk, som ikke er bærekraftig. Dette funker halvveis, men det virker som vi har forlatt alt som har med Emmas historie å gjøre. Slutten minner mest av alt om en Luksusfellen-parodi, som trekker ut
i det kjedsommelige. Utover å fortsette å ha gjeld, er det lite nytt som tilføyes. Det blir kunstig at Emma da prøver å finne en mann som kan redde henne, og snakker i lange, arkaiske monologer. Skulle vi ikke plutselig være i 2021? Overbevisende Det er ingen av skuespillerne som er dårlige. Emilie Roosmann spiller Emma på en god og overbevisende måte, innenfor den endimensjonale rolletolkningen. Med unntak av noe diksjonsproblemer, leverer hun gode replikker. Jonatan Filip er passende som Emmas mann Charles – naiv og godlynt, men samtidig litt hul. Denne hulheten gjør at forholdet mellom Emma og Charles aldri virker helt ekte, selv når han åpenbart tar inn over seg Emmas problemer. Eirik del Barco Soleglad er morsom som den overfladiske Rodolphe, men får også frem kynismen som ligger i hans forhold til Emma. Samspillet mellom Roosmann og Soleglad er stort sett godt, men mangler noe kjemi for å overbevise helt. Hennes andre elsker, Léon, gjøres
APRIL 2021
