STOFF #49

bergen

t r e dj e d o s e

•

•

o k to b e r 2021

s pa r k e sy k k e l h e lv e t e

•

•

n r 49

doguide

•

å r ga n g 7

•

k lo k k e r e n på h ø y d e n

Har du noe på hjertet?

Har du sterke meninger om kjøttindustrien, kjønnsnormer, eller kanskje er du veldig opptatt av ulike skomerker?

Kanskje er du supergod på å skrive kronikker om politiske ideologier, eller essay om kjærlighetssorg?

Det spiller for så vidt ikke så stor rolle hva det er du er mest opptatt av, det vi lurer på er om nettopp DU har lyst til å skrive ned meningene dine og få de på trykk i Bergens desidert kuleste studentmagasin?

Send oss en melding på SoMe eller mail!

Håper på å høre fra nettopp DEG! red@stoffmagasin.no

STOFF

innholdsstoff

4

LEDER

5

TRE KULE

6

BORGERLØNN

8

SOFIE MARHAUG

12

SKJØNNHETSPRIVILEGIER

14

AFGHANSKE FLYKTKNINGER

18

TREDJE VAKSINEDOSE

20

IRENE MIDTTUN

24

KLOKKEREN I JOHANNESKIRKEN

26

MIKROTRENDER

28

DAG

29

DOGUIDE

33

MÅNEDENS DEBUTANT

35

MARKUS MATLAND

37

KULTURELL FØRSTEHJELP

38

BROSTEINSTELEGRAFEN

39

KRYSSORD

40

QUIZ

42

SE OG HØR, HER OG NÅ

43

SIDEN SIST

8

24

18 29

32

´

ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør

Idun Kjøl Wiig Nora Marie Mjølhus Kaspara Stoltze

fotoredaktør

Nina Thuestad Forus

nettredaktør

Aksel Persen

illustrasjonsansvarlig art director debattansvarlig webmastere redaksjonen

Tora Kyllingstad

foto/illustrasjon Benedikte Bergevik, Ingvild

Stensland, Irene Midttun, Kari Orvik Olsson, Mia Ellisiv Almaas Ewings, Paul Mattias Hallan-Wolff, Synnøve Areklett Garmann, Terkel Eikemo

grafikere Elina Ulén, Kais Chaouch, Ulva Vikse

Sigurd Vikene Oda Marie Kristine Litland Emilie Hemsett

daglig leder Hans Magnus Støp Meland

styreleder Jógvan Helge Gardar Astri Nyaas, Endre Holm Vassenden, publiseringsdato 12.10.2021 Hannah Johansson, Hedda Meland, Ida Otilde Haugland, Inga Myrene trykkedato 11.10.2021 Nørstebø, Ingrid Borvik, Isabel Engelsen Fox, Julie Strand Klausen, trykkeri Schibsted trykk Kjartan Gjerde, Matilde Cutler van den Heuvel, Mats Vederhus, Saskia Brennen, Selma Ebne Røeggen, Synnøve Reitan, Thea Victoria Mendez Okkelmo, Tollef Yttri Solsrud, Yngvar Bonde, Sofie R. Berrefjord

lederstoff

GJENÅPNING MED BISMAK Klokka slår 16.00 den 25. september 2021. Over hele landet samles folk i større og mindre grupper for å markere at 562 dager med én-meter, albuehilsing og kohorter er forbi. Hurra! Endelig kan vi puste hverandre i nakken i kassekøen på Kiwi, og hilse med svette håndtrykk på vors. Vi kan klappe oss selv på skulderen og ta en pust i bakken. Vi klarte det! En dødelig pandemi er forbi, uten altfor store omkostninger for oss her i Norge. Men samtidig må vi ta en pause fra gledesrusen for å snakke om hva den siste tiden har betydd for oss som samfunn.

Det siste halvannet året har, som vi alle vet så altfor godt, vært preget av «de mest inngripende tiltakene i fredstid». Vi har ikke fått lov til å bestemme selv hvor mange vi har kunnet ha på besøk, vi har måttet kjøpe Toro tomatsuppe for å drikke øl på bar (om vi har kunnet være på bar i det hele tatt), og vi har måttet holde oss hjemme fra hytta. Det føltes kanskje som uviktige og banale tiltak, men det var likevel en inngripen i våre personlige liv. En inngripen i vår frihet til å bestemme over oss selv.

De aller fleste, meg selv inkludert, har fulgt alle smittevernstiltakene. De fleste av dem har vært høyst nødvendige og godt begrunnede. Men det kan man dessverre ikke si om alle. Da Bergen kommune innførte forbud mot å være flere enn fem personer i hjemmet i fjor høst, fikk de kritikk for at de potensielt brøt menneskerettighetene. Et annet eksempel er da regjeringen innførte munnbindpåbud, til tross for at FHI mente det ikke var nok vitenskapelig grunnlag for det.

Men det var likevel upopulært å rette kritikk mot tiltakene. Dersom man ikke godtok det uten videre, risikerte man raskt å bli satt i samme bås som Charter-Svein som brenner munnbind foran Stortinget, eller Kari Jaquesson som benekter at pandemien i det hele tatt eksisterer. Men det må da vitterlig kunne være kritisk, uten å bli stemplet som å være såpass ekstrem.

godta det myndighetene sier først, for så å heller ta diskusjonen i ettertid. Vi skal holde kjeft og ikke stille kritiske spørsmål, for da er man usolidarisk.

Eikefjord fikk selv tilsendt anonymt en ferdig kladdet oppsigelse i innboksen, for «illojal og svikefull opptreden», etter å ha kritisert hytteforbudet i en annen kronikk.

Når ble det slik at man er en sviker om man kritiserer myndighetene? Dette er noe jeg har opplevd som en gjennomgående problematikk i løpet av koronapandemien. Vi skal tekkes politiske tiltak, selv når regjeringen kommer med svakt begrunnede restriksjoner, som ofte skulle virke «føre var».

Nedstenging av samfunn er ikke bare-bare. Det er ikke kun korona som kan gi helseproblemer.

Derfor er det urovekkende at så mange av oss var villige til å gi opp friheten vår, til tross for at myndighetene ikke kunne begrunne enkelt av tiltakene.

Vi har høy tillit til myndighetene i Norge. Det er et privilegium vi ikke skal ta lett på. Men det betyr likevel ikke at vi skal gi avkall på egen frihet uten videre, bare fordi en alvorstynget Bent Høie sier det på en pressekonferanse. Vi er nødt til å ha et kritisk blikk. Det er vår plikt som samfunnsborgere: Vi kan ikke føye oss bare for å være greie mot politikerne.

Men nå er pandemien (forhåpentligvis) over for oss her i Norge for denne gang. Det betyr likevel ikke at vi skal legge de siste 19 månedene bak oss og glemme dem, som om det hele var en vond drøm.

Sannsynligheten for at dette skjer igjen er der, og da må vi være bedre rustet. Vi må ha et bevisst forhold til hvor mye vi bør finne oss i av myndighetenes inngripen i våre personlige liv. Men før den tid, skal vi så klart nyte at vi kan danse gjennom natten, klemme alle vi kjenner og ha så mange one night stands vi bare kan. Nyt gjenåpningen, og husk at friheten din ikke er en selvfølge!

Som Eirin Eikefjord, politisk redaktør i Bergens Tidende, skrev i en kommentar i etterkant av fem-personersregelen: Normen har blitt at vi må

Idun Kjøl Wiig ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

Illustrasjon: Elina Ulén

04 stoff

OKTOBER 2021

k o m m e n ta r s t o f f

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Resa Saffa Park (Theresa Frostad Eggesbø) låtskriver, artist og skuespiller Foto: Helge Brekke

Silje M. Engja Sigurdsen kunsthistoriker og driver KUNZT Foto: R. Vestre

Anders Hammer journalist og dokumentarfilmskaper Foto: Oliver Haynes

Det du er redd for å gjøre, men har lyst til å gjøre: Gjør det. For livet skal leves og det leves ikke i komfortsonen. Pluss, komfort‑ sonen er først digg når du har vært utenfor den og vet hvordan det er. Utfordre deg selv, det er det du lærer av. Å være redd eller nervøs betyr ikke at det ikke er ment for deg, det be‑ tyr bare at du ikke har gjort det før. Kast deg ut i det. Det er sånn man lærer. De tingene i livet man kan bli mest glad i og tryggest på tar tid og krefter å bygge opp. Kjærlighet, forhold, gode vennskap og karriere.

Alle gode ting er tre.

Som mange unge menn var jeg mindre moden enn det jeg gikk rundt og trodde selv. Det var derfor først ganske langt ut i studieløpet det gikk opp for meg at jeg ikke lå spesielt godt an til å reise ut i verden som journalist og være der lenge gjennom et etablert medie‑ hus. Jeg flyttet på egen hånd til Afghanistan i 2007 fordi det som skjedde på bakken der føltes viktig og underrapportert. Jeg ga meg selv ti år til å eksperimentere og prøve ut ulike måter å jobbe på. Målet var å få andre til å føle noe, og dermed bry seg om temaene jeg arbeidet med i Afghanistan og andre steder.

Det varierte i hvilken grad jeg fikk det til.

Men i og med at jeg definerte det som et eks‑ periment, ville jeg ikke være så selvkritisk at det virket hemmende. Etter de første ti årene, har jeg fortsatt med å prøve ut ulike formater og fortellergrep. For å kunne jobbe friest mulig med film, har jeg lært meg mest mulig av det tekniske. Jeg har vært avhengig av å sa‑ marbeide med folk som jeg lærer av, stoler på og kan diskutere med. Og jeg har sørget for at jeg ikke bruker mer penger enn jeg tjener.

Og en siste ting som er superklisjé, men altfor sant til å ignorere. Du kan ikke elske noen an‑ dre før du… Egentlig er ordtaket «elsker deg selv», men jeg vil bytte det til: Du kan ikke elske noen andre før du har akseptert og blitt venn med deg selv. Så bli venn med deg selv!

Du er sikkert greiere enn du tror.

1. Du trenger ikke være kul for å gjøre kule ting. Jeg vet ikke med deg, men jeg leser ikke de kuleste magasinene, kjøper ikke de kul‑ este klærne, reiser ikke til de kuleste ferie‑ destinasjonene. Jeg reiser dit jeg vil, når jeg vil, med hvem jeg vil, ikledd det jeg vil. Jeg er også overbevist om at jeg har verdens kul‑ este jobb som en kunsthistoriker kan ha, men spesielt kul er jeg altså ikke. Jeg satset på kunzt.no fordi det var kult for meg, og jeg savnet denne typen kunstformidling på nett og i video/TV-format, så da lagde jeg det selv og håpet at flere enn meg også ville synes at det var kult. Det var det.

2. Omgås mennesker som vil deg vel og som tør å løfte frem andre. Mennesker som er oppriktige, rause og sikre i sitt vesen. Kun feige mennesker forsøker å utnytte dem rundt seg og opptrer uredelig, og de er ikke stort å bruke tid og energi på. Kom deg vekk. Gå.

Løp om du må.

3. Til slutt, om ikke viktigst. Velg dine kamper, men noen ganger må du gå til krig for å få fred.

oktober 2021

stoff 05

d e b at t s t o f f

gratis penger til alle, en realistisk utopi Et samfunn der vanlige lønnstakere ikke er avhengige av en jobb og hvor hver enkelt person i større grad kan gjøre det de selv vil med livet sitt.

Tekst Erlend Haukeland Moe Foto Nina Thuestad Forus Illustrasjon Hanne Cathrine Johnsen Hauge

Gratis penger til alle, borgerlønn, universell basisinntekt eller garantert grunninntekt, er en idé som er like enkel som den er genial. Det dreier seg om å gi alle innbyggere i et land en fast inntekt som er nok til å leve på, helt betingelsesløst.

Uansett hvor mye man tjener eller jobber får man denne inntekten.

Om dette er ditt første møte med ideen om garantert grunninntekt, tipper jeg at det farer mange tanker gjennom hodet ditt. Det overrasker meg ikke. Akkurat det samme skjedde med meg. Min første respons var å spørre hvordan i alle dager det kan være nyttig for samfunnet å gi gratis penger til alle, og hvorfor noen i det hele tatt arbeider for et slikt umulig prosjekt. Etter å ha lært mer om borgerlønn har jeg innsett hvor god ideen er, og at det ikke er så umulig som jeg trodde. Jeg håper på å overbevise deg om det samme.

Garantert grunninntekt = mer sjanselikhet La oss begynne med det første.

Hvordan kan det være nyttig å gi alle innbyggere i Norge en garantert grunninntekt?

Dette spørsmålet har mange svar, men her skal jeg bare gå inn på ett av dem. Garantert grunninntekt kan

06 stoff

gi oss innbyggere mer frihet til å gjøre det vi selv ønsker med livene våre, og gi mer sjanselikhet i samfunnet. Grunnen til dette er enkel: økonomisk trygghet. Hvor mange ganger har du ikke hørt om venner som har en drøm om å jobbe med noe de brenner for, men som ikke tør å ta sjansen fordi det ikke er sikkert de kommer til å tjene penger på det?

Eller hva med vennen som innser at hen hater jobben sin, men ikke kan slutte fordi de trenger pengene til å overleve? Om alle hadde vært garantert en inntekt som det er mulig å leve på, så hadde man i større grad hatt muligheten til å jage drømmejobben og slutte i jobben man hater.

Man vil også stå sterkere i lønnsforhandlinger, siden arbeidsgiver vet at du som arbeidstaker ikke er helt avhengig av lønnen de gir deg. Du kan faktisk stå uten arbeid fordi du har en garantert grunninntekt. Et annet og viktigere eksempel, er de som mister jobben sin eller må slutte på grunn av sykdom. I stedet for å stresse med å sende inn de riktige dokumentene til NAV for å få diverse livsnødvendige støtteordninger, så har man en garantert inntekt som kommer på konto uansett. Da kan

man heller bruke tiden til å søke en ny jobb, søke behandling eller bare slappe av. Det siste man trenger i en slik situasjon er hauger av papirarbeid og stress. En garantert

grunninntekt vil derfor fungere som forhandlingskort og sikkerhetsnett.

Dette vil bidra til mer sjanselikhet i samfunnet fordi alle er garantert en minimum levestandard, vanlige

oktober 2021

d e b at t s t o f f

lønnstakere er ikke helt avhengige av en jobb og hver enkelt person kan i større grad gjøre det de selv vil med livene sine.

Et umulig prosjekt?

La oss gå videre til det neste spørsmålet: Hvorfor kjempe for en så umulig idé? Jeg kjemper for garantert grunninntekt fordi jeg tror det er langt ifra så umulig som mange tror. Historien er full av eksempler på andre langt mer «umulige»

avkriminalisere homofili. På toppen av det hele har vi innført en likestillingslov. Jeg påstår ikke at vi er i mål med alle disse prosjektene, eller at veien hit har vært enkel. Men vi har kommet langt og vist at selv «umulige» prosjekter er mulige. Jeg tror at å innføre en garantert grunninntekt vil være langt enklere enn alle disse prosjektene jeg har nevnt, men det krever at det kjempes for.

Dersom du leser dette og synes ideen er interessant, vil jeg oppfordre deg hvorfor kjemper for til å lære mer om den. Om du tror en så umulig idé som meg at universell basisinntekt bør prosjekter som i dag er en realitet. innføres, lær mer om ideen, organisLa meg nevne noen: demokrati, er deg og kjemp for det. Gjør som de avskaffelse av slaveriet, stemmerett franske studentene under opprøret i for kvinner og homofiles rettigheter. 1968, «Soyez réalistes, demandez Alle disse ble en gang sett på som I’impossible.» umulige prosjekter som aldri kom til å bli realisert. Se på Norge i dag. Vær realistisk, krev det umulige!

Vi har et av verdens mest velfungerende demokratier, vi var et av de første landene i verden til å avskaffe slaveriet, gi kvinner stemmerett og

«

?»

Erlend Haukeland Moe

åh, som jeg længes efter den søde duft af øl og moshpit...

kan vi fortsette med forelesning, professor?

13.11 DRONGO 04.11 JEJUNE 06.11 A BURIAL AT SEA 18.11 TORSDAGSROCK 19.11 EL CACO M/ BISMARCK 20.11 VULTURE INDUSTRIES / CHILDREN OF THE VOID / DREAMSLAIN 27.11 SLOMOSA oktober 2021

03.12 NAKKESLENG

04.12 VALENTOURETTES stoff 07

samfunnsstoff

EN TIME MED MARHAUG Rødt gjorde et brakvalg denne høsten, og partiet går fra å ha én til åtte representanter på Stortinget. Sofie Marhaug er en av dem.

Vi diskuterer fremtiden hennes over frokost, men hun har bare én time. I dag skal Marhaug fornye passet, og den timen må hun rekke.

Tekst Inga Myrene Nørstebø Foto Terkel Eikemo

med armen hvilende på kjøkkenbenken og venter på at vannet skal koke opp.

– Det er veldig stort. Da jeg sa ja til å stå på topp så tenkte jeg at Rødt kunne komme inn som en større gruppe på Stortinget, men ikke nødvendigvis fra Hordaland!

07:38 Det piper i den rustikke vannkokeren og Marhaug heller litt kokende vann over kaffen. Dette er håndbrygg. Hun lar vannet piple gjennom filteret og forteller at hun av og til sammenlikner Rødt sin fremtidige rolle på Stortinget med Fremskrittspartiet.

07:30 – Jeg har satt på kaffe, så det skal dere få!

Sofie Marhaug står i døråpningen i leiligheten sin på Landås og vinker oss inn. Hun smiler imøtekommende i rosa genser og store øreringer, overraskende våken til et så tidlig besøk. Før trettiénåringen skal fornye passet som gikk ut for to år siden, skal frokost og dagens første kaffe inntas.

08 stoff

Mandag 13. september var Marhaug på valgvaken til Rødt på Wesselstuen i Bergen, og utover kvelden ble det klart at Rødt kom over sperregrensen og at Marhaug kom inn på Stortinget.

– Jeg vet ikke helt om jeg skjønte det helt da heller, forteller Marhaug om valgnatten.

Kjøkkenet er koselig, med et lite bord inn mot veggen. Marhaug står

– Hvis vi tenker på hvor mye Frp har forandret norsk politikk med å være et opposisjonsparti fra høyresiden, til det verre, så tenker jeg at Rødt skal være det samme, bare motsatt.

Vi skal være en maktfaktor i norsk politikk og flytte hele det politiske landskapet mot venstresiden.

Hun tror Rødt kommer til å lage mer leven på Stortinget. Bjørnar Moxnes alene fikk kastet ut Sylvi Listhaug fra regjeringen, hva skjer når sju andre skal inn og holde partilederen med selskap? Fortsatt

stående på kjøkkenet beroliger hun oss med at hun er god til å sitte stille i lange møter, så lange dager i stortingssalen blir ikke noe problem.

Men, det er ikke alle saker hun synes er like interessante.

– Det kjedeligste blir alle mulige ting vi ikke har noen som helst påvirkningsmulighet over og kanskje ikke har sykt brennende engasjement for heller. Et storting behandler jo alt mulig rart.

07:45 Marhaug tar opp mobilen og dobbeltsjekker hvilken buss hun må ta for å rekke passtimen. Vi har fortsatt god tid.

Denne morgenen er det et par uker til Marhaug skal på opplæring i hvordan være stortingsrepresentant, sammen med andre nye folkevalgte.

Vi trekker en potensiell sammenlikning til fadderuken på universitetet, men Marhaug er uenig.

– Nei, jeg håper det blir mer læring og mindre fyll enn fadderuken isåfall! ler hun.

Håndbrygg krever tålmodighet og Marhaug tilfører litt mer varmtvann til filteret.

OKTOBER 2021

samfunnsstoff

oktober 2021

stoff 09

samfunnsstoff grovt over knekkebrødene, i den andre, kommer det et forslag.

– Vi kan sette oss inn i stuen?

Midt i stuen henger det en projektor i taket. Marhaug avslører at projektor som TV funker godt om vinteren, men ikke så godt om sommeren. Det er et ryddig og hyggelig rom, med en rosa bokhylle og et spisebord i teak med blomster i overflod. Bukettene er gratulasjoner i anledning stortingsplassen.

– Jeg har ikke så mange vaser, så det er litt ymse greier, peker Marhaug mot sin nye store bukettsamling.

Over spisebordet henger et gigantisk kunstverk, laget av hennes bror.

Hun tar en slurk av kaffen og setter seg ned for første gang siden vi kom inn døren.

07:57 Fra et vindu i leiligheten kan man skimte Landås skole, barneskolen hun gikk på. Leiligheten som hun eier med en venn, ligger i området hvor hun vokste opp sammen med sin søster og bror, juristfar og kunstnermor. Sittende i øverste etasje i blokken på Landås slurpes det kaffe og knaskes knekkebrød.

– Noen kan si at det ikke er noe problem å leie. Men det har blitt dyrere å leie og billigere å eie.

Marhaug har meldt interesse for å sitte i kommunal- og forvaltningkomitéen på Stortinget, der blant annet boligpolitikk er i fokus. Hun mener det er viktig å endre boligpolitikken, slik at studiestøtten ikke går rett i lommene på bolighaier.

Marhaug er ærlig på hvor mye lettere hennes egen økonomi har gått i etterkant av kjøp av leilighet.

– Jeg har faktisk aldri vært med på fadderukene. Det er litt teit å si, men jeg trenger ikke institusjonalisert fyll.

Noe Marhaug derimot trenger, er å betale partiskatt til Rødt.

Det er programfestet at Rødt sine folkevalgte ikke skal tjene mer enn det en gjennomsnittlig heltidsansatt tjener i Norge, med et tillegg på 20 prosent grunnet ugunstige arbeidstider. Noen ville rynket på nesa av

10 stoff

gjerrighet, det gjør ikke Marhaug.

i tomat fra kjøleskapet.

– Jeg syns det er veldig bra, faktisk! Det er en systematisk måte å forhindre at folk blir værende i politikken på grunn av pengene. Vi foreslår å kutte i politikerlønningene til alle, men det får vi jo ikke flertall for, sier Marhaug en smule oppgitt.

– Det lukter jo litt da, men dere klarer det, sier Marhaug.

07:50 Hun har hentet ned en tallerken, et par knekkebrød og en boks makrell

Favorittpålegget hennes er derimot noe helt annet enn makrell i tomat.

– Det er på en måte majones, egentlig. Jeg kan spise brød med bare majones.

Med rykende fersk kaffe i den ene hånda og makrell i tomat smurt

– Jeg har en følelse av å ha vunnet i lotto. Det er skattefordeler, og så er det motsatt for de som leier.

Leieprisene har gått opp og det synes jeg er grunnleggende sett urettferdig.

Det er ikke fordi jeg har noe imot at noen skal eie, men jeg vil ikke at vi skal behandle de som leier så dårlig som vi gjør i dag, sier Marhaug.

Hun derimot, behandler oss godt, og har servert oss kaffe. Vi tar en slurk. Den varmer.

08:03 Marhaug vandrer til vanlig i gangene på Det humanistiske fakultet.

Hun er utdannet litteraturviter og er nå stipendiat ved Universitetet i Bergen i litteraturvitenskap. Nå

oktober 2021

samfunnsstoff er arbeidet med doktorgraden satt på pause, da fire år på Stortinget kaller. En utradisjonell vei inn på Stortinget?

– Det er ikke sånn at hvis du har lyst til å bli stortingspolitiker, studer litteratur! ler Marhaug og tar en slurk til av kaffen.

Selv om hun ikke ser en direkte overføringsverdi til politikken, har hun blitt bedre rustet til å lese tunge saksdokumenter. Og det har hun hatt nytte av i bystyret i Bergen, hvor hun har sittet i ti år. Det er én tredjedel av livet hennes.

– Jeg ble kumulert inn, for jeg var egentlig lenger ned på listen. Det var valget etter 22. juli og da var det mange unge som kom inn gjennom personstemmer. Det tror jeg var velg -erne sin måte å vise at man hadde tillit til unge folk på etter tragedien og terrorangrepet. Det var veldig fint. Det gjaldt for mange partier.

08:10 Tiden til Marhaug i Bergen bystyre er over for denne gang. Og besøkstiden vår renner også ut om Marhaug skal rekke bussen. Hun har snart fortært sitt andre knekkebrød, og selv med kort tid svarer hun fortsatt villig på spørsmål. Stortinget ligger som

oktober 2021

kjent i Oslo, og Marhaug sin leilighet i Bergen. Betyr det at hun skal flytte? Pendlerbolig-skandalen til Kjell Ingolf Ropstad er friskt i minnet og Marhaug har ingen planer om å tråkke i samme salat.

– Det er jo også disse famøse pendlerboligene da! Jeg har ikke tenkt å selge denne leiligheten, så da må jeg fikse sånne ting.

Marhaug godt imot likevel selv om det er Landåslove det går i.

08:20 Marhaug sjekker mobilen igjen, nå må hun gå hvert øyeblikk, men hun spør om vi vil slå følge til bussholdeplassen.

Hun tar en siste slurk av kaffen, reiser seg og lar serviset stå på stuebordet.

«DET ER VELDIG STORT. DA JEG SA JA TIL Å STÅ PÅ TOPP SÅ TENKTE JEG AT RØDT KUNNE KOMME INN SOM EN STØRRE GRUPPE PÅ STORTINGET, MEN IKKE NØDVENDIGVIS FRA HORDALAND!»

Og når pendlerbolig blir fikset, og en ny by ønsker henne velkommen, er gjerne det eneste problemet at Marhaug ikke er den største tilhengeren av hovedstaden.

– Jeg syns ikke Oslo er så fint. Jeg har ikke noe eget forhold til Oslo, ikke noe sånn Oslove, røper Marhaug.

Vi tipper Oslo kommer til å ta

Regnjakken tres over skuldrene, sekken slenges på ryggen og døren låses. Vi holder et høyt tempo ned trappene i oppgangen. Regndråpene treffer hyppig hetta som Marhaug har plassert godt over hodet.

Bortover den våte asfalten lurer vi på hvem Marhaug helst ville stått i kantinekø med på Stortinget. Når hun ikke får lov til å svare en partifelle fra Rødt, nøler hun.

– En som jeg faktisk syns er kul er Liv Signe Navarsete, men hun forsvinner ut, sier Marhaug til slutt.

Marhaug innrømmer at hun ikke har full oversikt over hvem som er valgt inn, men hun kan ikke klandres, for det har ikke vi heller.

Vi ankommer bussholdeplassen.

Marhaug sjekker reiseruten på reise-appen.

08:31 – Jeg rakk ikke den bussen jeg hadde tenkt til å ta.

Unnskyld! utbryter vi.

– Det er litt min egen skyld, smiler Marhaug.

Det kommer en buss like etter og hun gir oss et vink på vei inn bussdørene.

Det regner fortsatt. Rekker hun passtimen likevel?

stoff 11

k o m m e n ta r s t o f f

SKJØNNHETSTYRANNIETS TVANGSTRØYE Vi hører ofte at alle er pene og at skjønnhet er på innsiden uansett. Samtidig er vi alle opptatt av utseendet i varierende grad. Lurer vi oss selv ved å ikke anerkjenne hvilket privilegium skjønnhet er?

Tekst Thea Victoria Mendez Okkelmo Illustrasjon Elina Ulén

Når utseendet diskuteres i samfunnsdebatten, er det gjerne i forbindelse med urettferdigheten i at det er høyere forventninger til kvinnens utseende enn til mannens, eller at andre kroppsformer og hudfarger ikke inkluderes i skjønnhetsidealet formet av et «utspekulert media». Så sant som det er, og bra at man også motvirker dette, lurer jeg på om vi i større grad bør være kritiske til hvilken makt vi gir skjønnhet i seg selv?

Vakre muligheter Skjønnhetsprivilegier er når folk tilegnes sosiale fordeler fordi utseendet deres oppfyller en samfunnskonstruert, subjektiv definisjon av skjønnhet. Dette kan føre til flere muligheter

12 stoff

i oppvekst, arbeidslivet og sosialt fordi man automatisk blir assosiert med andre positive egenskaper. Med andre ord: Livet blir lettere fordi man ser bra ut.

Den italienske filosofen Francesca Minerva har spesialisert seg på diskriminering basert på utseendet. Hun viser til at pene elever blir behandlet bedre av læreren og satt høyere forventninger til, og at selv foreldre har større sjanse for å passe bedre på pene barn enn mindre pene. Særlig når det gjelder ansettelse i film, TV og serviceyrker kan utseendet være avgjørende, men virkningen strekker seg til alle forskjellige bransjer.

Det skjønne og gode mot det stygge og onde Vi tildeler gjerne attraktive mennesker gode egenskaper, noe som ofte brukes i estetikken mellom det skjønne og gode, og det stygge og onde. Se for deg at hun digge fra serien Squid Game bytter plass med den irriterende kjerringa, og at hun heller hadde vært den kule og mystiske karakteren man heier på.

Til forskjell fra kjønn, hudfarge og funksjonsnedsettelse blir ikke utseende ansett som likeverdig diskriminering, men også fordi det virker håpløst å definere «ufordelaktig mindre pene mennesker». Jeg vet helt ærlig ikke om man skal ta det som en spøk eller

oktober 2021

k o m m e n ta r s t o f f

seriøst når jeg leser at professor i filosofi ved UiO, Bjørn Hofmann, poengterer at utseendet diskrimineres selv fra diskrimineringsloven.

Utvalget som jobber med diskrimineringsloven mener nemlig at utseendediskriminering er for vanlig til at det kan inkluderes i loven.

Reprodusering og forsterkning av skjønnhetens makt Estetikkens verdi i samfunnet forklares typisk fra et evolusjonsbiologisk perspektiv. Man kan lure på om vi ikke har kommet langt nok i den moralske bevisstheten vår til å ta mer avstand fra biologien enn som så når det gjelder mennesket.

Det virker som vi heller har gått i stikk motsatt retning og opphøyet verdien av skjønnhet til den grad at vi nesten har gjort oss selv til en vare.

Hvis man knytter sin egen verdi til skjønnhet, kan misnøye med eget utseende gå på helsa løs og føre til psykiske plager. Undersøkelser som viser høy sammenheng mellom misnøye med utseende og depresjon antyder at tiltak for å bli mer fornøyd kan være til hjelp. Er det virkelig løsningen på problemet? Når kosmetiske kirurger kaller virket deres for «estetisk medisin» kan man lure på om

oktober 2021

man mener at stygghet er en sykdom som skal kureres. I det vi dyrker det vakre og perfekte øker frykten for å motstride dette.

Vi kan heller ikke bare skylde på kosmetiske kirurger, influensere og andre vi mener er usedvanlig overfladiske, men bør ta det ned til et mer personlig nivå for refleksjon. Se inn i deg selv (ikke på deg selv). Gir du mennesker verdi basert på utseende?

Har vi blitt objekter for eget blikk?

Simone de Beauvoir skriver i Det annet kjønn om den narsissistiske ungpiken som har gjort samfunnets begjærlige blikk på henne til sitt eget, og gjør seg til et objekt i det hun bruker timevis foran speilet. For å ikke være avhengig av konstant bekreftelse, må hun frigjøre seg fra mannens blikk for å bli et subjekt. Kan vi frigjøre mennesket fra sitt eget og andres blikk?

Kanskje er grunnen til at vi ikke vil anerkjenne at ikke alle er pene, at vi vet hvilken betydning det har. Hadde det vært et problem å være mindre attraktiv hvis vi ikke lot det være så verdifullt

– også overfor oss selv? Vi sier ofte at vi kun bryr oss om eget utseende for vår egen skyld, men hvorfor får det oss til å føle oss bedre? Hvorfor tyr vi ikke i stedet til kjerneverdier som å gjøre noe godt for andre hvis vi vil oppnå det samme?

Om vi ikke har latt andres blikk avgjøre hvordan vi skal se ut når vi går ut døra, så har vi kanskje blitt et objekt for vårt eget blikk istedet. Jeg vet ikke hva som er verst. Kanskje har ingen av delene skjedd, men jeg undres.

Det trenger nok ikke å være feil å sminke seg, pynte seg og uttrykke seg på den måten man vil likevel, og en kjedeligere verden hadde det sikkert også blitt. Det er vanskelig å vite hva som vil motvirke makten vi har gitt utseendet i praksis, men det er verdt å tenke over hvilke underbevisste grep vi tar for å overleve i skjønnhetshierarkiet.

Francesca Minerva mener det dessverre kan være lurt for sin egen del å vie det litt tid og ressurser.

Det virker som en selvoppfyllende profeti for skjønnhetens makt. Damned if you do, damned if you don’t.

stoff 13

samfunnsstoff

HÅPET FOR HJEMLANDET SLUKNER 13 år gammel og alene flyktet Samim Fazeli fra Afghanistan i håp om et bedre liv. Nå må han resignert se på at Taliban igjen har tatt makten i landet han vokste opp i.

Tekst Yngvar Gotaas Bonde Illustrasjon Kais Chaouch Foto Nina Thuestad Forus

Det er 28. august, og rundt 200 demonstranter har samlet seg på Tårnplassen utenfor tinghuset i Bergen. Demonstrantene er hovedsakelig eksilafghanere, som nå protesterer mot Talibans maktovertagelse i hjemlandet. Samme dag arrangeres det lignende demonstrasjoner over hele verden, fra Melbourne til Helsinki. Talerne maner til internasjonal innsats mot den humanitære katastrofen landet står overfor, og det holdes opp plakater der USA og NATO kritiseres for å ha forlatt Afghanistan i Talibans hender.

En av initiativtakerne og appellantene på demonstrasjonen er Samim Fazeli. 26-åringen frykter at landet han forlot som 13-åring på få måneder har gått 20 år tilbake i tid. I Kabul bor fortsatt hans mor og to søstre. Samim er redd

14 stoff

for at livene de var i ferd med å skape for seg selv, nå knebles av Talibans fundamentalisme og intoleranse. I likhet med de fleste demonstrantene på Tårnplassen, tror ikke Samim på Talibans løfter om et mindre ekstremt styresett denne gangen.

Håpet han hadde på vegne av hjemlandet er knust.

– Taliban sier at de har forandret seg, men jeg tror ikke på dem. De er de samme folkene som sist, med den samme strategien. Min mor og søster kan ikke lenger gå alene på gaten og må dekke seg til med burka. Jeg forteller dem at jeg skal hjelpe dem og at de må holde ut.

vinteren. I tillegg til maktovertakelsen, som har satt en stopper for tilgang til utenlandske pengestrømmer og bistand, er landet rammet av tørke og pandemi. En halv million afghanere kan flykte landet innen året er omme, advarer FN. To millioner afghanske flyktninger befinner seg allerede i nabolandene.

Samim vet hva det å flykte går ut på. I ett år var han på veien, fra Kabul via Iran og Tyrkia til Europa.

En 13-åring flyktende på menneskesmuglernes premisser, til fots gjennom den afghanske fjellheimen, i bagasjerommene på personbiler og i en tyrkisk fengselscelle.

Nå tenker også de på å flykte. Og de er ikke alene. Ifølge FN kan 97 prosent av den afghanske befolkning falle under fattigdomsgrensen til

OKTOBER 2021

samfunnsstoff

Samim som 12-åring. Bildet er tatt før han flyktet fra Afghanistan.

Foto: Privat

En kostbar flukt Da Samim i 2008 bestemte seg for å flykte fra Kabul, var det ikke fra et tyrannisk regime, men fra mangelen på muligheter. Til tross for at landet, og spesielt Kabul, etter USAs og NATOs inntreden hadde fått merkbart bedre skolevesen og infrastruktur, klarte ikke Samim å se for seg en fremtid i Afghanistan. Den amerikanskstøttede regjeringen var gjennomkorrupt, og Samims skoleklasse hadde bare lærere i to av syv fag.

På den andre enden av skalaen har du de som flykter på businessklasse. Betaler de nok, får de flybillett direkte til Europa.

Femten tusen dollar var prisen menneskesmugleren skulle ha for å bringe Samim til Europa.

Det var billigvarianten, en flybillett fra Pakistan hadde nemlig kostet førti tusen dollar. Samim klarte å skrape sammen de nødvendige pengene fra lønnen han fikk ved å jobbe i familiens butikk, og ved å selge en liten leilighet familien eide.

– Sa jeg var fra Burma Én opplevelse var ekstra dramatisk. På en kai i Tyrkia stod Samim sammen med andre flyktninger og ventet på en båt de var fortalt skulle ta dem til Hellas. Men båten kom aldri.

Etter flere dager med venting gnagde sulten, og Samim gikk inn til nærmeste by for å kjøpe mat med sine få tyrkiske sedler.

Den høye prisen viser at flukten ikke er forbeholdt hvem som helst. Arne Strand er forsker ved Christian Michelsen Institutt og har Afghanistan som spesialfelt. Han forteller at selv om mange nå vil flykte, er det for flesteparten uoppnåelig på grunn av den høye prisen menneskesmuglere krever.

– Offisielt kan du søke til FN om å få asyl utenfor Afghanistan, men da må du dokumentere at du har et beskyttelsesbehov. Det holder ikke med fattigdom og mangel på muligheter.

I stedet bestemmer graden av fattigdom hvilken klasse du flykter på. De fattigste flykter etappevis, de betaler smuglere for først én grensepassering, deretter jobber de seg opp for å kunne betale den neste. En slik flukt tar gjerne mange år.

OKTOBER 2021

Samim befant seg midt imellom. Han var lovet at menneskesmuglerne skulle bringe ham trygt til Europa, og at det skulle ta hensyn til hans unge alder. Men reisen var kronglete.

Grensepasseringene var til lands og til vanns, aldri med fly.

– Jeg merket at mannen bak kassen så rart på meg. Da tenkte jeg at han kom til ringe militæret.

Jeg dro tilbake til den ventende gruppen for å si at vi måtte gjemme oss, men i det jeg skulle til å varsle dukket det opp et militærhelikopter over oss. Så ble vi omringet av bevæpnede soldater og arrestert.

Samim og de andre ble plassert i et tyrkisk fengsel sammen med andre papirløse flyktninger.

I flere måneder delte han en ørliten celle med én annen. Det var ingen luftemuligheter og lite mat. Fengselsbetjentene avhørte de innsatte om hvor de kom fra, og sendte ifølge Samim tilbake de som kom fra land med ambassade i Tyrkia.

fange i Tyrkia, så måtte jeg ikke si at jeg kom fra Afghanistan. Da ville jeg bli sendt tilbake.

Så i stedet sa jeg at jeg kom fra Burma. Jeg var livredd for at det skulle komme en tolk og avsløre meg, men det gjorde det heldigvis aldri. Til slutt ble jeg satt fri med beskjed om å forlate Tyrkia innen en måned.

Den ett-år lange reisen fra Kabul endte til slutt på et mottakssenter i Gjøvik. Etter «fem kalde måneder» i snørike Gjøvik fikk han et brev som ønsket ham velkommen til Bergen kommune, en av byene han hadde søkt om å bli bosatt i. 13 år senere er både ungdomsskole og videregående fullført. Nå veksler han mellom fire ulike jobber, blant annet i bofellesskap og barnehage. Til sommeren vil han begynne å studere igjen.

Folkegrupper i klinsj På demonstrasjonen utenfor tinghuset har flere av de etniske minoritetene blant Bergens afghanske flyktninger kommet sammen. Det er et lysglimt for Samim.

I Afghanistan har det til tider vært steile fronter mellom de ulike folkegruppene, fronter som også splitter det afghanske miljøet i Norge og Bergen.

Samim mener at den amerikanskstøttede regjeringen i større grad lyktes i å bygge broer mellom minoritetsgrupper. Han frykter det nyinnsatte Taliban-regimet vil reversere denne utviklingen, og viser som eksempel til Hazaraene. Den etniske minoriteten har blitt angrepet av Taliban, ifølge en Amnesty-rapport.

– Jeg var blitt fortalt at om jeg ble tatt til

stoff 15

samfunnsstoff

Vestens ansvar Utenfor tinghuset retter flere av demonstrantenes plakater kritikk mot måten USA og Vesten trakk seg ut av Afghanistan på. Etter 20 års tilstedeværelse, falt den amerikanskstøttede regjeringen nærmest over sommeren. Samim er tydelig på hvilket ansvar han mener USA og NATO, og derigjennom Norge, har.

– NATO forlot landet på en forferdelig måte.

USA kalte Taliban for terrorister i 20 år, før de plutselig inngikk en fredsavtale med dem. De skulle hatt en plan, og ikke trukket seg ut så raskt. Hadde de trukket seg ut mer kontrollert, så tror jeg den forrige regjeringen hadde hatt en mye bedre mulighet til å beholde makten.

På spørsmål om USA og NATO kunne trukket seg ut av Afghanistan langsommere, minner Afghanistan-ekspert Strand om at Obama allerede i 2012 uttalte at USA skulle starte tilbaketrekningen fra Afghanistan. I 2014 var store deler av de internasjonale styrkene ute.

– Men mange motsatte seg at USA i 2018, under Trump, gikk i direkte forhandlinger med Taliban.

Afghanistans daværende president Ashraf Ghani var sterkt imot det, og håpte at Joe Biden ville endre kurs. Derfor var Ghani tilbakeholden med å starte forhandlinger med Taliban.

Hadde han derimot vært mer forhandlingsvillig, kunne Afghanistan fått på plass en overgangsregjering med representanter fra både Taliban og Ghanis regjering, ifølge Strand.

Talibans dilemma Strand forteller også at Talibans varslede moderasjon heller ikke er utenkelig.

– Taliban vet, i likhet med den forrige regjeringen, at de er helt avhengige av internasjonal bistand.

Bistanden utgjør 75 prosent av statens midler.

Og skal den fortsette å komme, må de vise at de er mindre ekstreme og mer inkluderende denne gangen enn hva de var sist de satt med makten.

Ifølge Strand står derfor Taliban overfor et dilemma. På den ene siden må de fremstå spiselige for vestlige bistandsgivere, på den andre siden kan de miste oppslutning blant egne medlemmer om de blir for moderate.

– I tillegg skal de nå styre en befolkning som har helt andre krav til hva staten skal levere enn hva de hadde da Taliban styrte på 90-tallet. Den eneste muligheten for å finne ut om de står ved hva de signaliserer, er å gi dem sjansen til å vise det.

Strand forteller også at Taliban er en bevegelse med store lokale variasjoner i grad av ekstremitet.

– Jeg jobbet selv i Afghanistan fra 1994 til 1997 da Taliban kom til makten og hadde som offisiell politikk at jenter ikke skulle få gå på skole.

Men vi støttet jenteskoler flere steder, og Taliban tillot det fordi de tilpasser seg etter de lokale forholdene. Taliban styrer veldig forskjellig fra sted til sted, det vil de gjøre nå også.

Kan det hende at Talibans regjeringsovertakelse fører til en mer stabil situasjon i Afghanistan fremover?

Afghanistan-ekspert ved Christian Michelsens Institutt, Arne Strand.

Foto: CMI

– Det kan det, men det blir i så fall en stabilitet som bevares med makt. Det er viktig å huske på at de siste årene har vært et helvete i Afghanistan når det gjelder krig. De siste ti årene har i snitt tre tusen mennesker blitt drept årlig i krigshandlinger. Forrige halvår ble fem tusen drept. For en del vil fraværet av krigen derfor oppleves positivt. Det er en avveining mellom trygghet og rettigheter. Bor du på landsbygden og er lite opptatt av at din datter skal få utdanning, så er tryggheten viktigst. I byene er det motsatt, der er det viktigere med rettigheter. Det blir interessant å se hvordan Taliban vil håndtere opposisjonen som vil komme fra de store byene.

For Samim, som flere ganger i uken snakker med familien sin i hjemlandet, er det derimot lite håp å spore.

– Jeg har så vondt. Jeg får vondt av alle de uskyldige menneskene som nå lider. Under krigen, under Taliban, situasjonen er den samme. Det er vanlige folk det går utover.

16 stoff

OKTOBER 2021

samfunnsstoff

OKTOBER 2021

stoff 17

samfunnsstoff

den mystiske tredje dosen Vi trodde siste stikk for koronavaksiner var satt, men nå foreslår regjeringen en tredje dose. Samtidig sitter store deler av verden fremdeles på vaksinasjonsbenken.

Tekst Saskia Brennen og Nora Marie Mjølhus Illustrasjon Mia Ellisiv Almaas Ewings Foto Privat

Mens knappe 2,3% av befolk­ ningen i utviklingsland har fått første vaksinedose, åpnes det i Norge nå for å gi en tredje dose til spesielt utsatte deler av​ befolkningen.

Denne dosen omtales som «boostershotet», og vil i utgangspunktet kun bli anbefalt for voksne med alvorlig svekket immunsystem.

Vaksinefordelingen treffer skjevt Dan Banik, professor i stats­ vitenskap og forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, mener vaksine­fordelingen er urettferdig.

Han nevner spesielt samspillet mellom velstående land og samarbeidsavtalen for rettferdig fordeling av vaksiner, Covax.

– Det virker som at da vaksinen

18 stoff

kom oppsto et kappløp der rike land sa de skulle kjøpe vaksiner for å gi til fattige land, samtidig som de begynte å lage parallelle avtaler for å sikre sine egne, sier Banik.

Jakten på en vaksine var en kamp mot klokken. Samarbeid på tvers av land og legemid­ delselskaper gjorde at den første vaksinen var klar til bruk etter kort tid. Etter vaksinen ble godkjent, ble fordeling neste punkt på agendaen og landene som hadde finansiert vaksinene sto først i køen. For å sikre en rettferdig vaksinefordeling ble et internasjonalt samarbeid, Covax, opprettet. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) tilbyr Covax vaksinedekning for minst tjue prosent av befolkningen i landet ved å levere vaksiner til

oktober 2021

samfunnsstoff

ulike land så fort de er tilgjengelige.

WHO har selv vært tydelige på at ingen vinner dette kappløpet før alle er over målstreken. Banik påpeker hykleriet rundt det som skulle være en solidarisk innsats. Det har ikke blitt produsert nok doser globalt, og det offentlige har fått lite informas­ jon om avtaler gjort mellom land og farmasøytselskaper.

Hvilke konsekvenser kan dette ha for fremtidig internasjonalt samarbeid?

– Dette vil påvirke fremtidige sa­ marbeid innenfor klima, miljø og neste pandemi, fordi troverdigheten til rikere land kan ha blitt svekket.

Neste gang vi sier «vi er alle i samme båt, la oss hjelpe deg», så kan fat­ tige land peke på at vi fikk en tredje dose mens de ikke hadde fått én, sier Banik.

Er patenter en nødvendighet for en rettferdig vaksinefordeling?

Generalsekretær i Norsk folkehjelp, Henriette Killi Westhrin, mener

oktober 2021

utviklingsland burde få unntak fra patentregler for å kunne produsere sine egne vaksiner. Westhrin viser til selskaper som har vært med på å skape verdens raskeste vaksiner, som blant annet Moderna, BioNTech (Pfizer) og AstraZeneca.

har fått funker dårlig. Også er det en rettferdighetstankegang at helse­ arbeidere ikke har fått vaksine i afrikanske land, mens vi vaksinerer barn her, mener Westhrin.

Forklaring på patent Ved å ta patent på et legemiddel har – Det kan ikke være sånn at noen man enerett til å både utnytte og pro­ få utvalgte legemiddelselskaper blir dusere legemidler. Bransjeforeningen styrtrike, presser prisene i været Legemiddelindustrien (LMI) og kontrollerer hele den globale​ presiserer at patenter er en viktig forutsetning for å kunne produsere utviklingen, sier Westhrin.

Hun mener makten de sitter med legemidler. Vanlig produksjonstid er for stor, og at ønske om å selge for å utvikle et type legemiddel kan «boostershots» ikke representerer ta femten år, men kostnadene kan være så høye som ti til tyve milli­ folk flest sine interesser. arder kroner. Omtrent 90 prosent I en ny spørreundersøkelse spurte av legemidlene som blir utviklet Norsk folkehjelp nordmenn om de mislykkes, og LMI argumenter for var villige til å utsette sin tredje dose at både patenter og profitten som for å sende de til land som trenger kommer fra dem er nødvendige for å tjene tilbake utgiftene deres. Over det mest. Tre fjeredeler sa at de 70 legemiddelselskaper, biotek­ ønsket dette. selskaper, flere universiteter og – Jeg tror mange forstår at ingen er forskningsmiljøer har vært involvert i utviklingen av koronavaksiner. trygge før alle er trygge.

Nye mutasjoner gjør at vaksinen vi Internasjonalt samarbeid i møte

med en pandemi G7-landene har nå kommet til enighet om at de ønsker å donere én milliard vaksiner til utviklings­ land. Denne fordelingen skal skje gjennom Covax, men enkelte land har strukket seg lengre enn den forpliktende samarbeidsavtalen.

Helseminister Bent Høie (H) kunn­ gjorde nylig på en pressekonferanse at vi må ha to tanker i hodet samti­ dig. Til tross for at vi i Norge åpner for å gi et «booster-shot» til de mest utsatte og de eldste aldersgruppene i samfunnet nå, ønsker regjeringen også å sende tre millioner vaksiner gjennom Covax-samarbeidet.

I dag har Norge samlet bidratt med 31 millioner doser til andre land.

Høie påpeker det samme budskapet Covax selv har tatt i bruk: Ingen er trygge før alle er trygge.

stoff 19

fotostoff

den antropologiske kameralinsen Tekst: Nina Thuestad Forus Foto: Irene Midttun Olsson

Irene Midttun studerer siste året på antropologi ved Universitetet i Leiden. Studiet har i kombinasjon med fotografi, hjulpet henne med å utvikle et mer nysgjerrig, kritisk og observant blikk. 23-åringen fra Stavanger lar seg inspirere av menneskene rundt seg. De hverdagslige møtene på reise i forskjellige land har gitt henne rom til å utforske ukjente kulturer. Hennes drøm er å jobbe med fotojournalistikk.

– Jeg har et klart minne av at jeg lånte kameraet til pappa en ettermiddag i sommerferien, og ble øyeblikkelig fascinert av hvordan et blikk gjennom kameralinsen ga meg en ny måte å se på.

Hvorfor begynte jeg med foto? Vel, jeg vil vel egentlig beskrive det som et verktøy som fyller mitt konstante behov for å skape.

Midttun har tatt flere kurs i fotografi, både ved Royal Academy of Arts i Haag og ved Bloo École de photographie et d’image contemporaine i Lyon. Når hun ikke tar bilder, fyller hun hverdagen med å dra på joggeturer i den nærliggende parken, utforske nye deler av byen, strikke, male og drikke kaffe med gode venner.

For Midttun er fotografi en måte å reflektere over eget følelsesliv, relasjoner og opplevelsen av tiden hun befinner seg i. Stilen hennes beskriver hun som ren, enkel, bestemt og nøktern. Hun er glad i å jobbe med foto dokumentarisk, fordi det lar henne fange andres levemåter.

Det som inspirerer henne er møter med hardtarbeidende og målrettede mennesker, lange samtaler med romkamerater (som også hører til i kategorien målrettede mennesker), og mennesker med mot til å gå imot andres forventninger.

– Fotoutstillinger på fine gallerier og lange dager i nye omgivelser gir meg også en driv til å skape og produsere kreativt.

For øyeblikket jobber Midttun med et fotoprosjekt med venner hvor de dokumenterer huskrisen i Nederland gjennom personlige fortellinger, foto og film.

Instagram: @irenemidttun og @wooncrisis

20 stoff

OKTOBER 2021

fotostoff

OKTOBER 2021

stoff 21

fotostoff

22 stoff

OKTOBER 2021

fotostoff

OKTOBER 2021

stoff 23

k u lt u r s t o f f

på høyde med

klokkene Et møte med ringeren i Johanneskirken.

Tekst Oda Marie Kristine Litland og Nina Thuestad Forus Foto Nina Thuestad Forus

Det begynner å regne idet Mariko Takei kjører inn på parkeringsplassen ved siden av Johanneskirken. Takei låser oss inn i kirkerommet. Bytonene stilner, og stemmene dempes. Snart skal klokkeklang fylle byrommet.

Vanligvis er Takei kantor i Løvstakksiden menighet. Hun er klokkenist, en musiker som spiller klokkespill. Sammen med sin mann Asbjørn Myksvoll har hun spilt på klokkene både her og i andre byer.

«hans drøm ble også min.»

Drømmen om klokkespillet Myksvoll var en pågangsdriver for å få klokkespill til Johanneskirken.

Det ble innviet 17. mai 2014, og har siden da spilt mange melodier ut over byen og Nygårdshøydens lesesaler.

– Mannen min har jobbet i Johanneskirken i over tretti år. Så det var han som introduserte meg for klokkespill. Jeg er egentlig fra Japan, og der har klokkespill en helt annen tradisjon. Men Asbjørn, mannen min, hadde en drøm om å få klokkespillene hit til Bergen. Hans drøm ble også min, smiler Takei.

I Japan utdannet Takei seg i piano ved Osaka College of Music i 1991. Senere kom hun til Norge og Griegakademiet i Bergen for videre kirkemusikkstudier og en mastergrad i orgel.

– Både Asbjørn og jeg har vært veldig entusiastiske og jobbet hardt for å få klokkespill til Bergen. Det fantes allerede i Oslo, og til og med i mindre byer som i Molde og Haugesund.

Det var derfor et stort øyeblikk da klokkene kom i sving for første gang i 2014.

24 STOFF

Når hun snakker gir det gjenklang i hele kirkerommet, men det er helt stille rundt oss når Takei viser oss det elektroniske klokkespillet hun bruker til å øve med. Klokkespillet er en mindre versjon av det analoge som hun senere skal vise oss. Tangentene er formet som små kosteskaft som slåes på med håndbaken, og klokkespillpedalene spilles med dynamisk anslag.

Elektronisk klokkespill og skobytte Fra 2004 fortsatte Takei studiene ved det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København med professor Hans Fagius som lærer.

– Jeg lærte mye om klokkespillets historie i København. Det elektroniske klokkespillet er jo ikke fra ekte klokker, det er kun sampling. Jeg kan ikke sitte å øve på de ekte klokkene, det tror jeg hadde vært litt plagsomt.

Hun tilbyr seg å spille «Hedwig’s Theme» fra Harry Potter for oss, og vi takker entusiastisk ja. Før hun setter i gang må skotøyet skiftes.

Hun tar kjapt av seg de brune støvlettene, og finner frem et par små svarte sko med en liten hæl. Disse er bedre å bruke når hun spiller fordi hun treffer klokkespillpedalene mer presist.

Vi lytter ærbødig mens hun spiller på det elektroniske klokkespillet.

Hendene forlater tangentene. Tiden har kommet for å oppleve den analoge varianten. Når hun er ferdig, forteller hun om det analoge klokkespillet som står på et eget rom.

– Det analoge klokkespillet er forhåndsprogrammert til å spille ulike melodier til ulike tider av døgnet. Det ligger inne slik at de avspilles automatisk klokken tolv, klokken tre og klokken seks. Dette er ikke en åtte-til-fire-jobb.

oktober 2021 stoff

15

k u lt u r s t o f f

– Jeg føler meg priviligert Omtrent i toppen av Johanneskirken ligger et lite, nesten bortgjemt, rom.

Her viser Mariko oss hvordan klokkespillet fungerer. Vi studerer nysgjerrig hvordan tangentene er festet til lange metalliske tråder.

Klokkespillet betjenes manuelt fra en spillepult – eller et stokklaviatur med tangenter og pedal, i en spillekabin under klokkene. Takei er en av få i Norge som kan spille på det avanserte instrumentet.

«det er fantastisk å spille på den måten.»

– Det er kun syv-åtte klokkenister i Norge akkurat nå, så det er ikke så mange. Både mannen min og jeg reiser rundt i Norge for å spille andre steder. Vi skiller oss jo fra organister, spillemåten er ganske ulik. I min utdannelse har jeg også lært mye om klokkespillets historie

oktober 2021 16 stoff

og hvordan klokkene blir støpt.

Hver time slår klokkene mekanisk, men på fredagene er det Takei man hører bak tangentene.

På denne regntunge fredagen, presist klokken tre, setter hun seg ned bak klokkespillet. Hun sier at hun skal spille et stykke av Beethoven. Først kommer lyden av tre klokkeslag. Sekunder etter det siste slaget strømmer det vakre toner fra toppen av Johanneskirken og ut over hele Bergen by.

Takei viser oss veien videre opp i selve klokketårnet. En høy, gammel trapp leder oss til de store klokkene.

Ut fra de små vinduene kan man skimte hele byen. Vinden og regnet utenfra kan høres i det fjerne mens Takei begynner å fortelle oss om klokkene.

– De er støpt i Nederland. For å få den største inn i tårnet, måtte de fjerne urskiven og ta den inn i dens to meter i diameter store åpning.

– Om vinteren, når det er kaldt, blir trådene kortere. Om sommeren, hvis det blir veldig varmt, kan de trekke seg og bli lengre. Da må jeg justere dem, slik at det ikke skal bli forsinkelse i lyden. Det er veldig viktig, så før konserten må jeg bruke tid på å justere de slik at lyden blir presis.

Klokkene har et rustikt preg over seg. De er inngravert med både mønstre og setninger fra Bibelen.

Takei forteller at følelsen hun får når hun spiller er helt spesiell.

– Jeg føler meg priviligert. Det er fantastisk å spille på den måten. Jeg vil si at det er en kunst, absolutt.

Musikkønsker Vi beveger oss ned igjen fra klokketårnet. Takei takker oss for besøket og deler et ønske.

– Jeg vil gjerne at unge skal komme med forslag til sanger jeg kan spille på klokkene. Kanskje er det sanger jeg ikke har tenkt på i det hele tatt.

Gjerne pop, eller alt mulig. Jeg kan spille det meste.

Takei følger oss ut, og den tunge stillheten blir med ett erstattet av lyden av regn mot paraplyer idet kirkedørene lukkes bak oss.

«jeg kan ikke sitte å øve på de ekte klokkene, det tror jeg hadde vært litt plagsomt.»

Hun viser oss hvordan de lange metalliske trådene er festet i klokkene.

STOFF 25

k u lt u r s t o f f

trendspurten Motetrender oppstår og dør ut hurtigere enn noensinne før.

Plagget du lengtet etter i går på instagram kan bli ditt på rekordtid, men trenden kan forsvinne før Postnord klarer å levere.

Tekst Julie Strand Klausen Foto Nina Thuestad

Føler du av og til at du ikke har noe å ha på deg, til tross for fullt klesskap?

Vi kjøper mer klær enn før, men bruker mindre penger på det. I løpet av kort tid har motebildet endret seg drastisk. Både pandemi, sosiale medier og hurtige produksjonskjeder er en del av grunnen. Hva har skjedd med moteverden?

Tusen nye plagg – hver dag Tradisjonell fast fashion tar vanligvis et par uker fra design til ferdig produkt i butikk. Ultra fast fashion går enda fortere. Fenomenet krymper produksjonstiden, og gir deg klær som er designet mer eller mindre på dagen. I en artikkel fra The Atlantic hevdes det fenomenet bidrar til å «spise opp verden» med sin enorme ressursbruk.

Produsenter som Shein, NA-KD, PrettyLittleThing og Fashionnova blir ofte trukket frem som de mest kjente produsentene av ultra fast fashion. De er nettbaserte, og har ikke de samme distribusjonskostnadene som vanlige butikker har. Dette gjør at produsentene lettere kan produsere svært mange trendsykluser i året. I

praksis vil et plagg være «utdatert» etter rundt én eller to uker på siden.

Da det før var vanlig å ha fire trendsykluser i året, parert med årstidene, er det nå vanlig å ha mange flere, om ikke ukentlige trendsykluser. Ifølge Min Mote legger mange av disse ut flere tusen nye plagg for salg i uken. Den aller største av disse, kinesiske Shein, leg-

mest kjente trendsettere. Historisk sett har det vært de ressurssterke som har dominert hva som blir de nye «it»-plaggene og dominerer trendbildet.

er å stå imot umiddelbare fristelser», uttalte moteskribent Pia Henriksen til Min Mote. For forbrukere med tilgang til internett er det svært kort vei fra oppdagelse til kjøp.

Så hvem er moteeliten i dag? Mange vil hevde at influenserne i dag sitter med motemakten. Med ultra fast fashion er det ikke lenger et krav om at man må være like ressurssterk for

I løpet av pandemien ble mange sittende hjemme, og fysiske butikker måtte stenge som følge av smitteverntiltak. Tiktok og Instagram-forbruket vårt skjøt i været. Store deler av motebransjen ble flyttet på nett. Samtidig som verden vendte blikket sitt mot skjermen, fikk de store produsentene mindre konkurranse fra de fysiske butikkene. Den utviklingen ser ikke ut til å snu for øyeblikket. Om ultra fast fashion er kulminasjonen av denne tendensen gjenstår å se.

«den aller største av disse, kinesiske shein, legger ut tusen nye plagg hver

dag på nettsiden sin.» ger ut tusen nye plagg hver dag på nettsiden sin.

Trendeliten Globale klestrender er intet nytt fenomen. I mange tilfeller ble trender tidligere popularisert av malerier av adelen og den øverste klassen i samfunnet. Ta for eksempel Marie Antoinette, en av historiens

å kunne kjøpe nye trender. Klær har blitt billigere, trender har fått kortere levetid. Ifølge The Atlantic har produksjonen av klær doblet seg mellom 2000 og 2015.

Internett-effekten «I en verden som omfavner hastig tilgjengelighet er det mye å skulle kreve at det mest trendy du kan gjøre

Trendsafari på Høyden I et samfunn der trender kan vare så kort som to uker, kan stadige påminnelser om hva som er nytt gå enhver på nervene. Derfor har vi spurt fire tilfeldige kule folk på Nygårdshøyden om deres forhold til de svingende trendene og hva som inspirerer stilen deres. Er det virkelig sånn at noen alltid får til å kle seg kult på første forsøk?

Vilde (23) Hva tenker du på når du kler på deg om morgenen?

– Jeg tenker for det meste på å være komfortabel!

Jeg pleier å unngå ting som er veldig stramme, for eksempel.

Hva eller hvem inspirerer deg?

– Jeg liker godt å se på instagram sin utforsk-side.

Jeg liker også spesielt å følge Vita og Wanda, og Erica Kvam!

Har du en trend du elsker eller hater?

– Liker godt at det er trendy med hoodies og college-gensere, men jeg er ikke så glad i den litt preppy trenden med skjorter og sånn.

Er det noe du ønsker deg?

– Kunne tenkt meg en boblevest!

26 stoff

oktober 2021

k u lt u r s t o f f

Amir (20) Hva tenker du på når du kler på deg om morgenen?

– Nei, hva tenker man egentlig på?

Tenker egentlig mest at fargene skal passe sammen.

Hva eller hvem inspirerer deg?

– Jeg blir vel egentlig mest inspirert av å se a ndre folk rundt meg.

Har du en trend du elsker eller hater?

– Amanda-buksene synes jeg er ganske stygge.

Er det noe du ønsker deg?

– En skjortejakke i cordfløyel!

Gabrielle (19) Hva tenker du på når du kler på deg om morgenen?

– Tenker litt på at det skal se bra ut og være komfortabelt, samtidig er det viktig at fargene passer godt sammen. Jeg bruker for eksempel ofte helt ensfargede antrekk med en liten pop of colour.

Hva eller hvem inspirerer deg?

– Ikke noe spesielt, men jeg ser en del på instagram sin utforsk-side.

Har du en trend du elsker eller hater?

– Egentlig ikke! Jeg tenker som regel at ting skal vare i mange år når jeg handler, men det er gøy å finne noen småting som er spennende og trendy også.

Er det noe du ønsker deg?

– Ønsker meg en litt klassisk veske.

Anna (19) Hva tenker du på når du kler på deg om morgenen?

– Jeg tenker litt på hvem jeg skal være den dagen, hvilken karakter jeg skal være i dag, liksom.

Og så så vil man alltid ha en balanse mellom å være komfortabel og å se bra ut.

Hva eller hvem inspirerer deg?

– Jeg ser etter noe som føler personlig og trendy samtidig. Det inspirerer meg.

Har du en trend du elsker eller hater?

– Liker veldig godt vide bukser med litt sleng i, hater de mørkeblå vaffeljakkene.

Er det noe du ønsker deg?

– Gleder meg til å reise litt rundt igjen, da pleier jeg å kjøpe nye ringer.

oktober 2021

stoff 27

k u lt u r s t o f f

LATTER I MØRKET Kan sort humor hjelpe oss med å se lyset i enden av tunnelen?

Tekst Mats Vederhus Illustrasjon Ingvild Hauglid Høsten er igjen over oss. Løvet har begynt å falle fra trærne, og du kan ikke gå fra lesesalen til hybelen uten å se ut som om du har tatt en dusj med klærne på.

Da kan det være godt for psyken å finne frem til humor like svart som kaffen du starter dagen med.

Lysglimt i mørke dager I en artikkel i Psychology Today fra 2018 blir det poengtert at soldater og de som arbeider i militæret, ofte tyr til galgenhumor for å takle stresset knyttet til jobben. I samme artikkelen hevdes det at å lage en humoristisk fortelling om en stressende situasjon kan føre til redusert fysiologisk stressrespons, mindre emosjonell angst og negative følelser. Svart humor kan beskrives som en type humor som tar for seg alvorlige, skremmende eller tabubelagte temaer med letthet eller fornøyelse.

I boken The Humor Code: A Global Search for What Makes Things Funny har forfatter Peter McGraw snakket med en holocaust-overlevende som forklarte hvordan det til tider var øyeblikk med latter og lysglimt i

28 stoff

konsentrasjonsleiren hennes. Men, selv om man ikke er omgitt av død og fordervelse på daglig basis som man har behov for å vitse om, kan det være fint å krype sammen i sofaen med en god mørk serie.

Mørkt og morsomt Et av de beste eksemplene på svart humor på TV i Norge i nyere tid er serien Dag, som Filmpolitiet beskrev som «en av Norges beste og viktigste komiserier». Serien var Atle Antonsens første forsøk på seriøst skuespill, hvor han fikk vist at han kunne mer enn bare å få folk til å le. Med seg hadde han Tuva Novotny, som spiller Dags store kjærlighet Eva. Serien er mer enn en hysterisk, beksvart fortelling om hva som skjer når en misantropisk ekteskapsrådgiver anbefaler alle klientene sine å skilles, men ironisk nok selv ender opp med å forelske seg. Den tar også opp tematikk som strekker seg fra alkoholisme, filosofi, ensomhet, kjærlighetssorg, transdebatten, til hva det vil si å være en god forelder.

Serien kan gi deg latterkramper i det ene øyeblikket: Dag må hanskes

med alt fra homofile med Pippi Langstrømpe-kink, til en nonne som søker ekteskapsrådgivning fordi hun har blitt forlatt av Jesus. I neste øyeblikk kan du kjenne på medfølelse, idet Dag våkner opp på et offentlig toalett etter en real fyllekule fordi han ikke klarer å uttrykke følelsene sine overfor Eva. Når Dags far dør blir han mer påvirket enn han hadde trodd selv, med tanke på at det var en mann som hadde bodd alene i en campingvogn bak en låst dør de siste tiårene av livet sitt. Og når begravelsen kommer dukker det opp en masse uventede gjester som viser at Dag ikke kjente faren sin slik han trodde. Slik klarer serien også å skape humor rundt noe så mørkt som døden, ved å vise hvordan man kan ende opp med å savne noen man ikke engang visste at man kom til å savne før det var for sent.

Humor kan være bra Per Einar Binder, psykolog og professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), skriver til Stoff at han ut fra klinisk erfaring vil tenke at alle typer humor kan være bra ved depresjon.

Foto: Privat – Når du er deprimert, opplever du situasjonen din som fastlåst, du ser lite muligheter og tankene dine blir ofte repeterende og negative. Humor hjelper oss å se situasjoner i et nytt lys. Den løser opp, og gjør oss mer lekne og fleksible.

Han kjenner imidlertid ikke til forskning som direkte viser dette.

– Det er noe forskning som kan tas som indirekte evidens, hvor en har sett på hvordan en del mennesker med depresjon bruker depressive memer på en humoristisk måte. De synes å ha nytte av dette, skriver Binder.

Kan sort humor altså hjelpe oss med å se lyset i enden av tunnelen? Selv om man ikke nødvendigvis klarer å le av livets skyggesider, betyr ikke det at man ikke kan ha godt av å le av noe når man står midt i en vanskelig hverdag.

OKTOBER 2021

samfunnsstoff

TAGGING PÅ DASS OG TOMANNSPISSOAR:

BERGENS HETESTE DOER Hvor vil du helst tisse? På en sosial, en politisk eller en introvert do?

Tekst Astri Nyaas og Isabel Engelsen Fox Foto Benedikte Bergevik

I løpet av en kveld på byen er toalettbesøket utvilsomt da du er på ditt mest sårbare. Hvor er det man bør gå for å treffe kule folk i dokøen for så å kunne gjøre sitt fornødne i ro og mak?

Stoff har vært i felten for å etterlyse svar på disse spørsmålene.

Velkommen til guiden du aldri trodde at du trengte.

Salong Bar & Billiard - En ekskluderende do Det første som møter stedets eventuelle do-gjester, er en ganske intenst parfymert duftfrisker-lukt. Det er ikke «cherryblossom in the air» eller «fresh peppermint», men en aggressiv duft best beskrevet som «syntetisk-sitrus-helvete», som tvinger seg inn i neseborene.

Det gir doen en renslig følelse, men astmatikere og allergikere må nok finne seg et annet sted å tisse. Salongen har altså en renslig, men noe ekskluderende do.

Den spennende kombinasjonene av vask og skrivebord er likevel kul og iøyenfallende! Mens du sørger for rene hender kan du mimre tilbake til digitalt seminar på dine 6 kvadratmeter i kollektivet.

Fravær av grafitti bidrar til et stilrent uttrykk, selv om dette selvsagt går på bekostning av mengden lesemateriale. Derimot pryder en “husk smittevernsreglene”plakat, samt noen innrissede initialer veggene på guttedoen.

Ved sistnevnte dekorasjon har kunstneren valgt bort den tradisjonelle tusjen, til fordel for en interessant treskjærings-teknikk på plankene. Spennende.

Plastplanter? Tja. Vi lar oss ikke akkurat blåse av banen av de interiørmessige detaljene. Dette kan det riktig nok virke som vi er alene om å tenke.

– Plantene har jeg dobbeltapet fast, stearinlysene vi hadde før ble stjålet hver uke! Kan nemlig ansatt Veronika (22) avsløre.

Alle vil ha med seg en bit av Salong-doen. Dens estetiske elementer er åpenbart populære blant utestedets lokalbefolkning.

Estetikk

Hygiene

Minglefaktor

Salong Bar & Billiard

oktober 2021

stoff 29

samfunnsstoff

Kråken

Kråken - en politisk do Doen på Kråken står i stil med at dette nok er den bruneste baren i guiden. For å sitere Morten Ramm, er dette uten tvil stedet å gå hvis du er fysen på «en lunken tyrker når klokken har bikka null to tredve». Akkurat som på Legal, er også disse toalettene nedtagget, men med et noe grovere mål en førstnevnte.

På mange måter kan dette anses å være en politisk do, med flere meningsbærende sitater som «Alle fitter er fine» og «Knus trynet på en nazi».

På dametoalettet alene finner vi ti kjønnsorgan (90% kvinnelige og én enslig penis) tegnet i forskjellige former og størrelser på vegger og tak. Ellers går det i halvdrøye sangtekster og et utvalg mindre politisk korrekte utsagn om kjønnssykdommer og virus. For ikke å snakke om

30 stoff

mye sprittusjskriblet negativitet mot folkegrupper som «Jussen».

I forbindelse med to av reportasjens viktigste parametere, hygiene og estetikk, har ansatt Melissa (24) et interessant innspill angående herretoalettet.

– Pure nightmare material, you won’t get out alive.

Om dette er ment som en observasjon, eller direkte advarsel, fremstår litt uklart. Vi dropper likevel den planlagte turen innom, for å være på den sikre siden.

Estetikk

Hygiene

Minglefaktor

Kulturhuset (toaletter andre etg) - En sosialt ukomfortabel do Den mest påfallende delen av dette toalettet er planløsningen på herretoalettet. Her har de gått for et slags intimt tomannspissoarkott. Inne på et avlukket rom skiller kun en svært smal vegg nærmest symbolsk imellom to pissoar som står kloss inntil hverandre. Når man har fullført sitt ærend og skal vaske hendene kan man fryde seg over øyekontakten man får med naboen i speilene som er vendt rett mot hverandre. Lager den nyåpnede baren et poeng med en så brå overgang fra énmeteren?

Selv om toalettene holder en nyoppusset standard, bærer noen av dem også preg av å ikke være helt ferdigstilte. For som damedobesøkende Kristin (35) observant påpeker:

– Dritkult toalett, men det hadde vært fett med en lås.

Forsøker det nye Kulturhuset seg på en slags nytenkende åpen do-løsning? Vi setter pris på at de vil legge til rette for sosialisering og utveksling av hyggelige bli kjent-fraser som: «Oj! Unnskyld!» og «Opptatt!!».

Men hvis dette er tilfelle vil kanskje enkelte også oppfatte minglefaktoren på damedoen som ukomfortabelt høy. Hver sin smak.

Estetikk

Hygiene

Minglefaktor

oktober 2021

samfunnsstoff

Victoria - En introvert do Terskelen for å storme inn på en pågående jazzkonsert med notatblokk og kamera, trenge seg gjennom hele lokalet, for så å fullstendig overse stedets musikere til fordel for anmeldelsen av en dass, er ganske høy.

Terskelen for å forstyrre konsertdeltakere med spørsmål om kommentarer angående nevnte dass, er enda høyere.

Det er derfor heldig at denne doens vegger er ganske pratsomme. Dette toalettet var nemlig en av ryktebørsens varmeste anbefalinger på grunn av sin unike veggdekorasjon.

Enhver synlig flate på vegger og tak er tapetsert med boksider fra romaner som Den hvite ape og ulike vikingsagaer. Den trange atmosfæren og et omfattende lesemateriell gjør dette rommet til en introverts paradis - her kan man legge ei brikke i fred!

Da intervjuing av jazzkonsertdeltakere lå litt utenfor den sosiale komfortsonen, lar vi

Kulturhuset

oktober 2021

heller en av de dekorative boksidene få komme til orde.

«Da trør mannen med det røde skjegget, med lange, seige steg bort til Heinrek og river repet ut av hendene på ham. Heinrek napper til seg repet og slår til mannen over ansiktet, men mannen slipper ikke enden han holder i.»

Er du nysgjerrig på hvordan det går med Heinrek? Stikk innom Viccen for en førsteklasses leseropplevelse!

NB!: Stoff vil gjerne utsende en unnskyldning til en trompetist som fikk soloen sin nær ødelagt av at vi nesten veltet notestativet hans på vei ut av lokalet. Vi digger deg!

Estetikk

Hygiene

Minglefaktor

Victoria

stoff 31

samfunnsstoff

Legal - En sosial do Her finner du kanskje byens mest sjarmerende do i kategorien «nedtaggede toalett». Ved første øyekast merker man seg knallrøde vegger akkompagnert av tilfeldig plasserte baderomsfliser i blått og et rutet laminatgulv som klistrer seg til skosålene. På et av toalettene kan vi også glede oss over en Inception-referanse.

Bak et rør henger et bilde av to karer inne på nevnte toalett - en do inni en do.

Kronen på verket er selvsagt de mange ordene og sitatene som er skrevet i tusj på alle flater innen en hånds rekkevidde. Den enorme mengden lesemateriell distraherer enhver besøkende fra den umiddelbare frykten for urinveisinfeksjon i det man setter seg ned.

Taggingen på veggene er derimot ikke et bevisst valg fra Legal sin side.

– De toalettene er et evig styr!

Hver gang vi maler dem blir de tagget ned, så nå har vi bare latt de være sånn, sier ansatt Louise (23).

Når det gjelder gangen inn til doen er dette en solid minglesone. Her kan man risikere å komme i snakk med en lokal pokal eller to. Ser du bort i fra de noe tilfeldig plasserte overskuddsbordene og -stolene er dette en romslig plass som legger til rette for et sosialt pre-pee-party.

Estetikk

Hygiene

Minglefaktor

Strømboksen i Nygårdsparken - En forenende do Det som skiller dette toalettet fra de andre utestedene (annet enn å være en uoffisiell utedass i en park) er at det er en av få kulturelle smeltedigler i byens studentmiljø. Hvor ellers kan en hardsosialistisk vernepleierstudent fra HVL stifte bekjentskap med en liberal økonomistudent fra NHH? På tissetrengt parkfylla er alle like.

Det som skulle være en anmeldelse av et populært parktoalett, ble i stedet en slags nekrolog. Strømboksen i Nygårdsparken er nemlig å finne i en ensom tilstand, delvis forårsaket av bygningsarbeid og studenters tilsynelatende manglende entusiasme for drikking i Nygårdsparken en tirsdag i september.

Som en konsekvens av doens nåværende inaktive status er det vanskelig å finne noen tissetrengte intervjuobjekter

32 stoff

på stedet. Forbipasserende Klaus (46) har likevel noen hardtslående betraktninger å komme med, til tross for manglende personlige erfaringer med strømbokstoalettet.

– Trærne i parken begynte å bli brune allerede i juni fordi det var så mange som tisset her, det var helt ekstremt!

Selv om parkens trær nok setter pris på høst og fraværet av studenturin, er synet av den inngjerdede strømboksen likevel noe melankolsk. Den var så mye mer enn en do. Et samlingspunkt. En meltingpot. Et minglested på tvers av fordommer og studiebarrierer.

Estetikk

Hygiene

Minglefaktor

oktober 2021

k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS DEBUTANT: NYLENDA Melodisk. Svevende. Elektronisk. Debutalbumet Medicating a Prophet ønsker å ta deg med på en psykedelisk reise i kosmos.

Tekst Sofie R. Berrefjord Foto Iselin Høyvik

I over ett år har Nylenda gjemt vekk debutalbumet sitt, Medicating a Prophet, av hensyn til dansens hindringer på konsertstedene. Et album som beskrives som en psykedelisk reise i verdensrommet nytes best uten meteren.

på Primavera Sound i Barcelona og ture fram i verden.

Hvordan landet dere på navnet Nylenda?

– Det betyr nytt hjem, ny dyrket mark. Nytt band, nytt kapittel.

Samtidig er det litt personlig ettersom det er navnet på gaten vi vokste opp i, forteller brødrene.

Stoff møter gruppen digitalt. Veggen bak brødrene er prydet av vinylplater. De har vært i søkelyset tidligere.

Under ByLarm i 2018 fikk de fikk tildelt NOPA-stipendet. Samme året omtalte P3 dem som «fremtidens konger på dansegulvet». Med åpne dansegulv og ferskt album virker fremtiden å nærme seg.

Gammel gate, nytt band Kongene er også kjent som brødrene Sigbjørn Håland på trommemaskin, gitar og analog synth og John Håland på bass. Med seg har de Øivind Hatleskog på orgel og synth.

Vokalen deler de broderlig på.

– Er vi profeter eller er vi et hjemløst band som ingen vil ha, spør Sigbjørn.

Første gang John og Sigbjørn spilte sammen var i tenårene da Sigbjørn trengte en bassist til bandet sitt.

Siden da har de vært bundet ved anklene. Siste brikken falt på plass da Øivind dukket opp bak orgelet. Øivind! Hvor lenge har du kjent

oktober 2021

Nylenda beskrives som en krysning mellom elektronika, psykedelia, indie og krautrock. Flere navn dukker opp som inspirasjonskilder. Noen av dem er Lindstrøm og Todd Terje, gudfarene av elektronisk musikk i Norge. Internasjonalt nevnes Caribou, Jagwar Ma, Spiritualized og MGMT.

«NYTT BAND, NYTT KAPITTEL» John og Sigbjørn?

– Jeg flyttet tilbake til Stavanger etter å ha bodd i Oslo i noen år.

Begge hadde da spilt i andre band jeg visste om. John og jeg hadde også en kort karriere sammen i Mayflies. Det er lenge siden! Da jeg kom tilbake inviterte jeg meg selv inn. Ganske freidig, forteller Øivind.

Sigbjørn bekrefter, men husker det som at brødrene sprang etter Øivind, ikke omvendt.

Trioen plukket opp musikk instrumentene i ung alder. På den tiden var minidisk og CD-plater tingen. Etter flere bandprosjekt i papirkurven og Nylenda i blomstring, drømmer de å om å få spille

– Også Beatles. Hvilket band har ikke blitt påvirket av Beatles? smiler Øivind.

Profet i psykose Albumtittelen er inspirert av en artikkel om en mann som trodde han var profet i flere tiår. Selvbildet hans endres tilbake av antipsykotisk behandling. På søken etter inspirasjon til coverkunst ble Sigbjørn fanget av illustrasjonen. Tematikken passet også godt inn til låten med arbeidstittelen «Prophet». På samme måte som låten var uten en satt toneart, bevegde mannen seg inn og ut

stoff 33

k u lt u r s t o f f

av seg selv.

– Vi liker å bevege oss i den typen tematikk. Tosidigheten rundt det gode ved å ikke vite sannheten.

Ignorance is bliss. Alle har en livsløgn i seg på sett og vis, forteller Øivind.

Det er utrolig godt timet! Hvordan føles det nå som det slippes om mindre enn en uke?

– Det er bevisst lagt inn en del refer anser til noe som folk kjenner til, forteller Sigbjørn.

– Vi er spente! Man gir fra seg noe man har jobbet med lenge, sier John.

Sulten på dansende publikum Året har bydd på sittende publikum, digitale arrangement og lite dans.

Med god flow på scenen har de spilt på Tau Sessions i Stavanger og Festspillene i Bergen.

Hvilke tre ord beskriver albumet?

Låtene har sporadisk blitt spilt inn siden 2017. I starten holdt de til i Bergen. Nå har de studio over øvingslokalet i Stavanger. Intensjonen var å være et singleband.

Det ble album likevel. Medicating a Prophet stod ferdig i slutten av 2019.

– Det skulle utgis i starten av 2020, men vi utsatte det på grunn av pandemien. Vi har prøvd å kalkulere Norge sin gjenåpning, og satte den 8. oktober, forteller Sigbjørn.

– Man skulle trodd du hadde insideinformation, legger Øivind til.

– Suggererende, bryter ut av Øivind.

– Dansbart, sier brødrene i kor.

Hvordan har det vært for dere under pandemien?

– Og spacet, ler Øivind.

Albumet ønsker å gi deg følelsen av å være på reise. Ved hjelp av åtte låter går ferden innom de åtte planetene rundt solen.

Det beskrives som litt retro, men samtidig nytt og friskt. Videre kan de fortelle at første halvdel er melodisk og svevende. Jo nærmere slutten, jo mer dansbar energi blir det.

– Covid har gitt oss muligheten til å nørde helt ut. Det har vært en kreativ høytid. Man ble ikke møtt med stimuli andre steder så man har måttet skape det selv. Vi har også kommet over en del låtskrivingskneiker, sier Øivind.

– Så vi har fått øvd mye, og har nok blitt et bedre liveband, legger Sigbjørn til.

Mens debutalbumet ble liggende i skuffen, har de skapt nytt materiale.

Et nytt album står snart ferdigstilt.

På tross høyt produktivitetsnivå har perioden hatt en velkjent mangel.

– Vi har savnet å spille live sammen for et publikum som kan la seg rive med. Stort sett føler vi at vi har vært på en reise oss tre. Vi fikk tid til å fordype oss. Vi tok noen omveier, gikk oss vill, men har funnet en ny vei. Vi har med mye av det gamle, forteller Sigbjørn.

Snart skal Nylenda få oppleve publikum som river seg med til synthen.

Allerede 15. oktober kan de sees på Landmark i Bergen. Med et stående publikum i vente er de spente på hva folk vil synes. Ingen munnbind.

Ingen meter.

– Følelsen av å spille konserter… Det er en spesiell rus, avslutter Øivind.

«ER VI PROFETER ELLER ER VI ET HJEMLØST BAND SOM INGEN VIL HA?»

34 stoff

oktober 2021

k u lt u r s t o f f

GOD MORGEN FOR

MATLAND Stoff har tatt en kaffe med albumaktuelle Markus Matland.

Tekst Tollef Yttri Solsrud Foto Kaspara Stoltze

Stoff har fått gleden av å snakke med Markus Matland, karmøybuingen som nettopp slapp sin første skive, Good Mourning. Når vi møter ham, en tidlig mandags formiddag, smiler han slitent opp fra en gedigen kopp med kølsvart kaffe.

– Jeg har hatt en lang helg… Onsdag til lørdag var fullt opp med konserter og fest. Søndag måtte det gjøres forefallende arbeid, forteller Matland.

Da hjelper det med et ordentlig koffeinsjokk mandagen derpå.

I Lennons nye sko Matland har beina godt plantet i Bergens kulturliv. Enten er han å finne i studio på Bergen Kjøtt, eller bruker han tiden sin som bookingansvarlig for Hulen. Snart tar han selv de etterlengtede stegene opp på byen scener.

– Det blir deilig. Jeg har jobbet med albumet i to år nå. Begynte å spille inn tre dager før det ble total lockdown. Så når det endelig kommer ut er liksom sirkelen komplett.

Nå som albumet er ute har karmøybuingen planer om å få erobret så mange norske scener som mulig. Først på Hulen i Bergen, så forhåpentligvis i andre norske byer som Trondheim, Stavanger og i hjembyen, Haugesund.

Matland beskriver selv albumet som det som ville skjedd hvis John Lennon gikk solo i 2021.

Det er gammeldags pop, med tydelig preg av 60-tallet, ikledd et mer moderne lydbilde.

oktober 2021

stoff 35

k u lt u r s t o f f

–­­ 70-tallet er kanskje min favorittperiode i populærmusikken, men jeg digger 60-tallet fordi tiåret var så jævla skranglete. Også er det så mange fine, klassisk inspirerte arrangementer og flinke singer-songwriters. Men 70-tallet hadde skikkelig mange fine låter, så det er nok favoritten. Kanskje rart at plata høres så 60-talls ut egentlig, men det er jo sånn som skjer.

Når praten går over på musikk og musikkhistorie er Matland tydelig engasjert. I lidenskapens hete forsvinner interessen for kaffe totalt.

Flammene bak øynene vitner om at dette er noe han brenner for. Vi snakker løst og fast om musikere som har vært med på å forme albumet, og han som artist. I tillegg til Lennon har andre viktige inspirasjoner vært artister som Andy Shauff og, som alle indiebarn født rundt årtusenskifte, Mac Demarco.

– Mac Demarco bør jo ikke gå usagt.

Han var viktig da jeg var yngre og endelig oppdaget sigaretten. Syns det er jævlig teit når folk ikke gir han den credden han fortjener. Han er jo

36 stoff

vanvittig flink, men blir ofte stemplet som en tullebukk.

Første møte Før både siggen og Maccen ble oppdaget, da Matland gikk på ungdomsskolen, startet han i sitt første band.

– Det startet med at jeg lærte meg Nirvanariff. Da var det gjort. Det er jo bra musikk, med enorm kraft. Hører på det av og til nå også, man må ha litt Nirvana iblant.

Global mat, lokale drømmer Senere møter vi Matland på Global Food, favorittbutikken. Her er han nesten like giret som når han sammenligner musikkhistorie fra 60- og 70-tallet.

Artisten er godt i gang med sitt neste – Med en gang jeg får penger fra lånekassen brennes det her.

«– jeg er jævla dårlig til å drømme gigantisk.»

– Vi spilte sånn sinnsykt «første band musikk». Sånne kleine ballader ispedd noen powerrock-riff her og der. Det handlet om jenta i gangen og at vi var lei oss liksom. Megacheesy norsk kulturhus-rock. Det har sin sjarm, men det er jo ikke noe du vil dra med deg ut i tyveårene. Glad jeg har utviklet meg.

Matlands utvikling startet, ifølge han selv, kanskje først og fremst da han var 13 år og oppdaget grungens vidunderlige verden.

prosjekt. Allerede mens han jobbet med Good Mourning skrev han nye låter til sitt neste album.

– I det siste har jeg spilt mer akustisk gitar og hørt mye på singer-songwriter musikk. Det neste albumet tror jeg blir mer simpelt, fint og mye luftigere. Det blir mindre jazzete 6/9 akkorder. Jeg er jo veldig glad i det og, men det handler om balanse. Det finnes mange sexy cowboy akkorder også. Dødsfint hvis du kan spille det ordentlig.

Artisten kan forøvrig anbefale russisk salt, dersom leseren selv ønsker å brenne studielånet på Global Food.

Selv om Matland gjerne handler globalt hevder artisten selv at han har det med å drømme lokalt.

– Det er jo sånn at når du skal skrive søknader så må du ofte drømme så jævlig stort. Om å bli verdensstjerne bare for å få støtte av staten. Jeg er jævla dårlig til å drømme gigantisk.

Dårlig drømmer til tross: Nå er Markus Matlands debut album Good Mourning ute. Han kan også sees live på Hulen lørdag 9. oktober.

oktober 2021

k u lt u r s t o f f

KULTURELL FØRSTEHJELP Det er på tide å rive barrikadene av dørene og tre ut i verden igjen.

Men hva var det man fylte dagene med før, egentlig?

Tekst Endre Holm Vassenden Illustrasjon Kari Orvik Olsson

Gjenåpning ohoi! Etter halvannet år hvor almanakken har ligget urørt på skrivebordet, er det endelig på tide å begynne å notere seg steder og datoer.

Derfor drar vi frem en gammel skatt fra spaltesekken vår, og tilbyr kulturell førstehjelp for å sørge for at du har frie luftveier når kulturhøsten din nå skal planlegges.

Det viktigste først: Den 13. oktober arrangerer Stoff slippfest på Café Opera for utgaven du nå holder i hånden (eller leser på nett, alt ettersom). Vær der!

Det er mye som skjer for tiden, så det er like greit å ta en rolig fredag. Den 15. oktober åpner Astrup-utstillingen Rå natur på KODE. Etter å ha blitt utstilt i USA for første gang i sommer, vender Astrups malerier omsider snuten mot Bergen i anledning den største utstillingen på lang tid på Permanenten. Utstillingen står til slutten av januar, så dette haster ikke, med mindre du er sultefôret på malerier av vakkert, vestlandsk landskap. Det er i så fall ingen skam i det.

Den 17. oktober støtter du Bergens kulturinstitusjon nummer én i kampen mot nedrykk. Brann og Stabæk møtes til bunnoppgjør på

37 14 stoff

stadion, og bra trøkk både på banen og på tribunene kan garanteres.

Dersom du nå er i stuss over hvorfor du i det hele tatt oppfordres til å dra på fotballkamp (av alle ting!), kan du i etterkant få forklart det voldsomme samholdet og fellesskapet du følte på stadda under foredraget Den fanatiske fotballen på Bergen Offentlige Bibliotek den 26. oktober.

Det er også viktig å stimulere de samtidsaktuelle sansene dine. Derfor drar du på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) en eller annen gang mellom 20. og 28. oktober. Det omfattende programmet rommer over 150 filmer, så her kan det være en god idé å ta flere turer innom.

Den 22. oktober får du din obligatoriske dose bergensrock når Romskip spiller på Kulturhuset. Dersom elektronisk musikk er mer din greie, begynner Ekkofestivalen på Østre samme dag.

Her holder de imidlertid på til 31. oktober, så det er fullt mulig å få med seg begge deler.

Om du heller er fysen på å høre og snakke om mer eksperimentell musikk, kan du 27. oktober besøke Borealis Listening Club #37 på

Studio 207 i Strandgaten. Fri entré er her et stort pluss, særlig dersom økonomien din har fått et skudd for baugen som følge av gjenåpningen.

Den 29. oktober spiller Hedda Mae på Kulturhuset. Med sin friske og energiske popmusikk, er det lave odds for at hun leverer en underholdende forestilling. Hvis du er på jakt etter en noe roligere konsertopplevelse er det den 5. november duket for visesangeren Stein Torleif Bjella på Verftet. Med et tekstunivers og en formidlingsevne som matches av svært få i Norge, kan det være lurt å ha lommetørkleet lett tilgjengelig.

Den kulturelle Stoff-måneden (må for all del ikke forveksles med varianten i den gregorianske kalenderen) avsluttes der den begynte. Den 12. november åpner utstillingen Bergensmalere i Paris 1920 på KODE. Utstilt på Permanenten finner du malerier av en rekke bergenskunstnere som i mellomkrigstiden fant ut at det var en god idé å bevege seg mot datidens dominerende kunstby, Paris. Blant de skyldige er navn som Nils Krantz, Bernt Tunold og Nikolai Astrup.

oktober 2021

k u lt u r s t o f f

apokalypsens fire ryttere kommer rydende Et skjønnlitterært dypdykk inn i et helt vanlig øyeblikk.

Tekst Astri Nyaas Illustrasjon Tora Kyllingstad «Hei! Hva faen!»

De suser videre, godt over fartsgrensen. To tenåringsjenter på en forhatt elektrisk farkost. Iskaffen bruser utover fortauet. Samtlige forbipasserendes skotøy får smake en velkjent blanding av espresso, melk, og lett kvalmende smaks­ tilsetning.

Takeawaybegerets eier står med en tom hånd perplekst strukket ut i luften. Det som for et par sekunder siden var en nyinnkjøpt Starbucks frappuccino, er nå historie. Vandalistene ler av full hals.

Så kaklete og skamløst som bare tenåringsjenter kan le.

«UUUnnskyyyyld!» hviner de skadefro små psykopatene. Hyenelatteren fortsetter mens de suser videre bort­ over Fisketorget. Det er ikke til å tro. Vi som utgjør den etterlatte forsamlingen stirrer målløse på hverandre. Nå har vi sett dem i levende live. El-sparkesykkelterroristene.

Motbydelig oppførsel rett og slett.

Forferdelig. Skammelig. Men også litt.. fett? Hva? Jeg blir overrasket over min egen reaksjon. Jeg som aldri har tatt i en Voi i hele mitt liv, jeg som er enig med de fleste pensjonister i at Ryde er djevelens verk, jeg synes plutselig at påkjørsler av fremmede menneskers takeaway­ kaffe er... fett? Jeg rister på hodet, men følelsen vil ikke slippe tak.

Det er som om en liten anarkist har våknet til liv et sted langt inne i meg. Jeg unner meg selv et forsiktig smil, mens jeg kikker bort på påkjørselsofferet. Hun har bøyd seg ned for å plukke opp den klissete plastkoppen. Er det ikke litt deilig med en smule kaos, sånn egentlig? Det har vært noen interessante måneder. I hvert fall for alle som har våget seg ut på norske veier, fortau, torg og sykkelstier. Samtlige bybilder har vært kastet ut i lovløse tilstander. Fotgjengere har vært fritt vilt. Joggere, mødre, pensjonister og barn. De har blitt meid ned. Ingen har vært trygge. En æra nærmer seg slutten. Texas skal nok en gang bli til Torgallmenningen og Festplassen skal miste sin status som slagmark.

38 stoff

Reguleringer er på plass. Samtlige politikere har konkludert med at det kanskje ikke er så lurt at mennesker med underutviklet frontallapp og to i promille, skal få sparkesykle rundt i Tesla-hastighet. Det er likevel først nå, i retrospekt, med betydelige mengder søt kaffe surklende over Dr. Martensene mine, at jeg kjen-

art. Media er fullstappet av hjernerystelser og harme. Ødelagte liv og kneskåler. Folk som synes at sparkesykler er chill, og folk som synes at sparkesykler er et endetids­ tegn. Aldri har vårt samfunn vært mer splittet. Om det er å bruke en tung høyttaler som sparkesykkelsete i seksti kilometer i timen, for så å

«voi, rydes og birds har på få måneder rukket å forvandle

trafikksystem til kaos, brostein til vill vest, og fotgjengere til utrydningstruet art.» ner at denne underfundige perioden faktisk gjør meg litt... glad. Nå er det ikke sånn at jeg finner glede i el-sparkesyklenes tendens til å få samtlige ellers oppegående mennesker til å smøre både sine egne og andres tenner ut over fortauet.

Men jeg finner faktisk litt glede i det denne tendensen sier om oss.

Voi, Rydes og Birds har på få måneder rukket å forvandle trafikksystem til kaos, brostein til vill vest, og fotgjengere til utrydningstruet

smadre ned fotgjengere til sangen Rosa helikopter. Eller om det er å tenne fyr på et fullstendig fungerende fremkomstmiddel, kaste det i Puddefjorden, eller komme med drapstrusler til trettenåringer. De miljøvennlige syklene gjør noe med oss, uavhengig av hvilken side vi tilhører. De har kastet et ellers ganske greit fungerende samfunn, ut i anarkistisk kaos. Apokalypsens fire ryttere kommer Rydende. Hva sier det egentlig om oss som mennesker at det eneste som skal til for å

oppløse grunnmurene i vår fredelige sameksistens, er at noen finner opp en sparkesykkel som går på strøm?

Vi er ikke så velutviklede som vi liker å tro at vi er.

Påkjørselsofferet snur seg for å lete etter en søppelboks. Resten av den sjokkerte forsamlingen begynner å begi seg videre til sine respektive gjøremål. De vet ikke at jeg akkurat har hatt en åpenbaring. At jeg for første gang har innsett at vi egentlig alle sammen bare er en gjeng med huleboere med smarttelefoner og y2k-stil. Jeg lar det synke inn. Og det jeg først og fremst kjenner på er lettelse. En nesten euforisk følelse av lettelse. Livet regjeres først og fremst av tilfeldigheter, det finnes ingen plan med noen ting som helst, og enhver følelse av kontroll og orden, er bare en liten strømdrevet sparkesykkel unna å bli avslørt for det den egentlig er - en illusjon.

Presterer du helt middels på studiet ditt? Greide du ikke lande drømmejobben likevel? Er du redd for at du kanskje aldri kommer til å bli noe stort eller ekstraordinært? Det er greit, du kan senke skuldrene. Det er ingen som egentlig vet hva de driver med uansett.

OKTOBER 2021

kryssordstoff

-KRYSSORD Denne er til alle våre lesere som er eller føler seg 70 år pluss!

Finn frem kaffekruset, Klem FM og kamferdropsene, og gå løs på Stoff sitt aller første kryssord noensinne!

Tekst Hans Magnus Meland Illustrasjon Elina Ulén

VANNRETT 1. Årets høydepunkt 8. Fortalte 9. LOL 11. Gresk skikkelse 13. Selskap 15. Bror til din mor 16. Tall 17. Barbereren i...

19. Sengeaktivitet

oktober 2021

20. Romvesen 21. King Kon 22. Utrop 23. All correct 25. Feiging 27. Her og…

28. Bilmerke 30. Tysk nektelse 31. LØSNINGSORD

35. Elv 37. Fullstendig 39. Parti 40. Kleint 42. Dårlig 43. Redskap 45. Gammel skrift 47. Shreks bestevenn

LODDRETT 2. Krimkonge 3. Bydel 4. Studentsenteret 5. Idrettslag 6. Grunnstoff 7. Våpen 10. Gammel hvit mann 12. Det beste i hele verden?

14. ¿Hablas español?

18. Data-greier 19. Trylleformel 22. Auroras hjemsted 23. Norrøn gud 24. Kardashian-søster 26. Gjøre/prestere 29. Legitimasjon

32. Stemme 33. Gresk gud 34. Certified Lover Boy 36. Mango…

38. Kul 41. Bosted 44. Artist 46. Elektrisk

stoff 39

quizstoff

NORSK KVISSKRINGKASTING Tekst Matilde Cutler van den Heuvel Illustrasjon Synnøve A. Garmann

01 Da NRK begynte sine første nasjonale sendinger på fjernsynet var de den eneste kanalen på norske skjermen, og har siden den gang beholdt sin posisjon som en av de største kanalene på TV. I hvilket år ble NRK etablert?

02 På fredagskveldene er det tradisjon å sette på Nytt på Nytt. I hvilket år gikk Jon Almaas av som programleder?

03 I 2020 sendte NRK en serie basert på Sally Rooneys bok med samme navn. Beskrivelsen av serien på NRK lyder som følger: «Ein medrivande, sår og vakker irsk serie om to unge mennesker og den vanskelege kjærleiken.» Hva heter denne serien?

04 Å se på arkitekturprogrammer som bugner av estetiske innslag

Vi feirer åpningen av samfunnet med et lite tilbakeblikk på en av kanalene mange har brukt timevis på det siste året, NRK. Har du, som meg, hatt tanken om å bare svippe innom et program på NRK, og etter noen dager endelig forstått at du plutselig har sett nesten alt det nye NRK har å by på? Jeg fant meg selv halvveis i femte

sesong av symesterskapet, og innså plutselig hvor mye jeg har sett. NRK har blitt binge-worthy på samme nivå som Netflix! Det er jo tross alt en kanal med mye norsk kulturarv og historisk verdi, som er verdt å gå tilbake til i ny og ne. Vi børster støv av hjernebarken og gir deg en quiz om programmer på NRK de siste ti-årene.

er vel det beste man kan gjøre etter å ha tilbrakt mye tid hjemme de siste fem hundre dagene. Hva heter programmet som tar for seg det varierte arbeidet til et utvalg arkitekter?

07 NRK har prøvd å etablere seg

05 «Skam» var en stor hit i sin

08 Å få med seg nyhetene hver dag

tid, og det var helt umulig å unngå det da det gikk på TV. Hva heter programmet som er direkte inspirert av «Skam», handlet om en tenåringsjente som flytter til Sandane for å gå på videregående skole?

er ikke lett, men med alderen blir det en essensiell del av hverdagen. Hva heter nyhetssendingene som går kl. 18:00 og 21:00?

ballett i en forrykende blanding, ispedd temaer som forelskelse, vennskap og sjalusi.» Hva heter dette TV-programmet som premierte på barne-TV i 2008?

09 Vi elsker å hate karakterene i

12 Hva heter den ikoniske sketsjen

Exit, og ser med en blanding av skrekk og spenning på det de fire hovedkarakterene foretar seg. Hva er fornavnene til disse fire karakterene i Exit?

fra «Uti vår hage» om dansker som ikke forstår hverandre?

06 Finnes det noe morsommere enn å gå gjennom gamle serier man så som liten? Det er ikke alltid de holder seg like godt i ettertid, men det er noen gullkorn man finner tilbake til. Hvilket program på barne-TV hadde innslagene «Julenissen finnes ikke» og «Æ e populær»?

på flere populære plattformer på nettet. I 2018 satset NRK på en Youtube-kanal som per dags dato har over 100 000 følgere.

Hva heter denne kanalen?

10 Mange har begynt å titte på «Symesterskapet» i det siste.

Hvem visste at sying faktisk kunne bli hipt og kult igjen?

«Symesterskapet» konsept

stammer originalt fra det britiske BBC-programmet «The Great British Bake Off». Hva heter den originale engelske versjonen av showet?

11 «Det blir hiphop, break og

13 Sakte-TV ble en storsuksess med NRK-serien Minutt for minutt som premierte i 2009.

Hva het den første «Minutt for minutt»-sendingen?

Fasit: 1. 1933 (Men TV-kanalen ble etablert i 1960) 2. 2016 3. «Normal People» 4. «Arkitektenes hjem» 5. «Lovleg» 6. «Krem Nasjonal» 7. NRK 4EGT 8. «Dagsnytt 18» og «Dagsrevyen 21» 9. Adam, William, Henrik og Jeppe 10. «The Great British Sewing Bee» 11. «AF1» 12. «Kamelåså» 13. «Bergensbanen minutt for minutt»

40 stoff

oktober 2021

k u lt u r s t o f f

bok: Troverdighet i rettssalen.

Kampen om fortellingene av Line Norman Hjorth Er du hekta på stoff om Orderudsaken, men har hørt alle podkastene, sett NRK-serien, og leter etter en ny vinkling? Førstelektor i litteraturvitenskap Line Norman Hjorth har nylig gitt en doktoravhandling om språkets rolle i Orderud-rettssaken. Nå er doktoravhandlingen omarbeidet til bok, og for en bok! Hvorfor fremstår noen av de tiltalte mer troverdige enn andre?

Hvordan prøver de å fremstå? Hvilke historier i samfunnet er det forsvaret støtter seg på når de fremstiller mennene som kontrollert av kvinnene de er forelsket i? Hjorth tar utgangspunkt i Wittgensteins språkspillteorier, men det er ikke nødvendig å verken ha kjennskap til eller interesse for å forstå boken. Hopp over introduksjonen og avslutningen, så har du true crime i en intellektuell form. «Jeg leser for tiden den omarbeidede doktorgraden til Hjorth» høres jo også litt fancy ut.

se og hør

er H

NA og

RADIO:

SERIE:

Seinfeld Hvor utbredt er det å se Seinfeld i 2021? Jeg vet ikke. Sitcomserien gikk fra 1989 til 1998. Den er kalt TVhistoriens morsomste, og er kjent for å ikke handle om noen ting. Vi følger Jerry, som er stand-up komiker, vennen George, ekskjæresten Elaine og naboen Kramer og deres hverdagsproblemer i New York som løses på til dels originale og absurde måter. Det er så godt som ingen handling mellom episodene, og derfor ikke nødvendig å begynne på sesong 1. Jeg vil faktisk anbefale å begynne med sesong 8 og 9, som kanskje er de morsomste. En fordel med at det er null handling mellom episodene, er at det ikke er noen cliffhangere. Perfekt til innspurt til eksamen, hvor man virkelig ikke har tid til å se en episode til fordi det er så spennende, eller bare vil slå av hodet. Seinfeld kom også nylig på norsk Netflix.

podcast: LittPod & BOBcast

album: Preludes, Book 1 - Streams med Yehezkel Raz Du du vet når du kjører over fjellet til hytta i fin høstsol, alt er rolig, du har kjøpt snacks, har favorittgenser på, og verden er i balanse? Slik føles albumet preludes, book 1 - streams. En drøy time med instrumentalmusikk, med stort potensiale for generelt forbedret velvære. Jeg aner ingenting om artisten, utenom at google klassifiserer ham som ‘filmmusikkomponist’, og at han muligens er fra israel. Men det er litt av poenget: Dette er musikk som nærmest er laget for å være bakgrunnsmusikk som gjør verden fin og livet lett. Sånn sett funker albumet svært godt også i stressede studenters støydempende hodetelefoner på klam lesesal. Lav puls og akademisk skriving er en veldig god kombo. Kan også anbefale Raz’ album För Nils, dersom du vil ha mer av det samme.

Da er det noe fint med å bare få de viktigste overskriftene servert på tre minutter, uten å måtte ta stilling til klikkåter eller reklame. Det er kanskje viktig å ikke ha statsradiokanalen som eneste nyhetskilde, men skjer det noe stort i verden får du det med deg. Det er også noe zen-aktig med at nyhetene kommer én gang i timen, og at man blir nødt til å høre seg gjennom stoff man egentlig ikke er interessert i.

Det er mange litteraturpodkaster der ute. Jeg har to lokale favoritter: Litteraturhuset og Bergen Offentlige Bibliotek sine. Begge oppdateres jevnlig og den lydlige kvaliteten er ganske god.

Hovedsaklig er podkastene opptak av arrangementer, så om du ikke fikk plass, ikke ville bruke penger på inngangsbilletten eller det bare regnet, kan du få dem med deg i ettertid. En ting å få med seg på Litteraturhusets podkast er Kritisk Kvartett. Her tar fire etablerte anmeldere og akademikere tar for seg fire mer eller mindre populære, nyutgitte bøker. En fin måte å få med seg ny litteratur, samtidig som du får mer reflekterte anmeldelser enn i avisene. Biblioteket har et helt menagerie av temaer og arrangementer, blant annet om politikk, samtid og psykologi. Absolutt verdt å få med seg.

Tekst Ida Otilde Haugland Foto Paul Mattias Hallan-Wolff

NRK Nyheter Her har jeg kanskje noe til felles med pensjonistene, men jeg tror vi har et poeng. Hvis du er som meg, kan du scrolle på deg brokk i tommelen på jakt etter noe interessant i nettavisene.

42 stoff

oktober 2021

k u lt u r s t o f f

SIDEN SIST

Tekst Hannah Emilie Johansson Illustrasjon Embla Müller

Valg, forsvarsallianser, lekking av dokumenter og prisutdelinger.

Mye har skjedd siden siste utgave av Stoff. Har du ikke fått det med deg? Frykt ikke, her kommer en oppsummerende buffer.

Valg, valg, valg Det har ikke bare vært valg i Norge.

Befolkningen i Tyskland, Russland, Island og Canada har også gått til valgurnene siden forrige utgave av Stoff.

I Canada utlyste statsminister Justin Trudeau valg, i håp om å få dannet en flertallsregjering. Dette viste seg å være bortkastet tid (og penger) da Trudeaus parti, De Liberale, endte med tolv seter unna flertall. Oh Canada…

I Russland fikk Putins parti nok en gang flertall, dog litt lavere enn forventet. Mer spennende er det å følge med på hvem som skal ta over som rikskansler etter Angela Merkel i Tyskland. Sosialdemokratene gjorde sitt beste valg på lenge, mens kristendemokratene gjorde sitt svakeste valg noen gang. Dermed får de små partiene nå en finger med i spillet for å bestemme hvem som blir sittende med makten i Europas mest folkerike land.

Bak lukkede gardiner på Hurdalsjøen Hotell startet Jonas (AP), Trygve (SP) og Audun (SV) med å sondere mulighetene for å danne regjering. Audun

oktober 2021

valgte å forlate forhandlingene etter en uke. Kanskje ble Trygves latter for mye? Jonas og Trygve har i alle fall blitt enige om å danne regjering. Blir det økt studiestøtte? Tannhelsereform?

You tell me!

Landet har åpnet!

Etter 561 dager sa vi farvel til de siste korona-restriksjonene (for nå). Høie har til og med gitt grønt lys for one night stands! Vi kan dermed se frem til en høst fylt med fyll, kjønnssykdommer og forkjølelse. Stas!

AUKUS Frankrike har protestert høylytt etter at Australia trakk seg fra en ubåt-avtale verdt 776 milliarder kroner til fordel for en ny avtale med Storbritannia og USA. Avtalen, som har fått navnet AUKUS, innebærer at Australia får ta del i den amerikanske teknologien for atomdrevne ubåter og dermed blir del av en eksklusiv klubb.

Frankrikes utenriksminister omtalte hendelsen som et dolk i ryggen og har tilbakekalt sine ambassadører fra både USA og Australia. Samtidig som

dramaet utspiller seg, følger Kina og Russland med fra sidelinjen.

Prisen går tiiiiiil…

Human Rights Data Analysis Group ble kunngjort som vinneren av den årlige menneskerettighetsprisen, Raftoprisen. Gruppen arbeider med å dokumentere bevis på brudd på menneskerettighetene globalt.

De henholdsvis filippinske og russiske journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov ble annonsert som vinnere av Nobels fredspris for deres arbeid for ytringsfrihet! Dette er første gang journalister mottar fredsprisen.

Ganske kult!

Ganske kult var det også at nobelprisen i fysikk går til klimaforskerne Giorgio Parisi (73), Syukuro Manabe (90) og Klaus Hasselmann (89). Det er aldri for sent å satse på en nobelpris!

Storbritannias sjåførmangel Etter Brexit forlot mange utenlandske arbeidere Storbritannia på grunn av nye visumkrav. Dette har resultert i

sjåførmangel som har ført til drivstoffmangel og tomme butikkhyller, og nå får heller ikke bøndene sendt griser til slakt. Full english breakfast uten bacon? Krise. Kanskje det ikke var så dumt å være en del av EU likevel?

Pandora Papers Nei, det er ikke snakk om Paradise Hotel, men denne nyheten er ganske juicy likevel. En stor dokumentlekkasje som har fått navnet Pandora Papers avslører nemlig at 35 statsledere, mer enn 300 politikere og 130 dollarmillardærer har plassert penger i skatteparadiser. Over 300 av disse skal være nordmenn! Jeg som trodde det var typisk norsk å være god…

Hvor var du når…

Facebook og Instagram var nede i 6 (!) timer? Kanskje var det hele et tilfelle av dårlig karma? En tidligere ansatt hos Facebook har nemlig lekket dokumenter som blant annet viser at selskapet har vært klar over at Instagram er skadelig for brukernes selvbilde og at de bruker algoritmer som vekker hat. Ikke bra.

stoff 43

stoffmagasin.no @stoffmagasin