k u lt u r s t o f f
på høyde med
klokkene Et møte med ringeren i Johanneskirken. Tekst Oda Marie Kristine Litland og Nina Thuestad Forus Foto Nina Thuestad Forus
Det begynner å regne idet Mariko Takei kjører inn på parkeringsplassen ved siden av Johanneskirken. Takei låser oss inn i kirkerommet. Bytonene stilner, og stemmene dempes. Snart skal klokkeklang fylle byrommet. Vanligvis er Takei kantor i Løvstakksiden menighet. Hun er klokkenist, en musiker som spiller klokkespill. Sammen med sin mann Asbjørn Myksvoll har hun spilt på klokkene både her og i andre byer.
«hans drøm ble også min.» Drømmen om klokkespillet Myksvoll var en pågangsdriver for å få klokkespill til Johanneskirken. Det ble innviet 17. mai 2014, og har siden da spilt mange melodier ut over byen og Nygårdshøydens lesesaler. – Mannen min har jobbet i Johanneskirken i over tretti år. Så det var han som introduserte meg for klokkespill. Jeg er egentlig fra Japan, og der har klokkespill en helt annen tradisjon. Men Asbjørn, mannen min, hadde en drøm om å få klokkespillene hit til Bergen. Hans drøm ble også min, smiler Takei. I Japan utdannet Takei seg i piano ved Osaka College of Music i 1991. Senere kom hun til Norge og Griegakademiet i Bergen for videre kirkemusikkstudier og en mastergrad i orgel. – Både Asbjørn og jeg har vært veldig entusiastiske og jobbet hardt for å få klokkespill til Bergen. Det fantes allerede i Oslo, og til og med i mindre byer som i Molde og Haugesund. Det var derfor et stort øyeblikk da klokkene kom i sving for første gang i 2014.
24 STOFF
Når hun snakker gir det gjenklang i hele kirkerommet, men det er helt stille rundt oss når Takei viser oss det elektroniske klokkespillet hun bruker til å øve med. Klokkespillet er en mindre versjon av det analoge som hun senere skal vise oss. Tangentene er formet som små kosteskaft som slåes på med håndbaken, og klokkespillpedalene spilles med dynamisk anslag. Elektronisk klokkespill og skobytte Fra 2004 fortsatte Takei studiene ved det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København med professor Hans Fagius som lærer. – Jeg lærte mye om klokkespillets historie i København. Det elektroniske klokkespillet er jo ikke fra ekte klokker, det er kun sampling. Jeg kan ikke sitte å øve på de ekte klokkene, det tror jeg hadde vært litt plagsomt. Hun tilbyr seg å spille «Hedwig’s Theme» fra Harry Potter for oss, og vi takker entusiastisk ja. Før hun setter i gang må skotøyet skiftes. Hun tar kjapt av seg de brune støvlettene, og finner frem et par små svarte sko med en liten hæl. Disse er bedre å bruke når hun spiller fordi hun treffer klokkespillpedalene mer presist. Vi lytter ærbødig mens hun spiller på det elektroniske klokkespillet. Hendene forlater tangentene. Tiden har kommet for å oppleve den analoge varianten. Når hun er ferdig, forteller hun om det analoge klokkespillet som står på et eget rom. – Det analoge klokkespillet er forhåndsprogrammert til å spille ulike melodier til ulike tider av døgnet. Det ligger inne slik at de avspilles automatisk klokken tolv, klokken tre og klokken seks. Dette er ikke en åtte-til-fire-jobb.
oktober 2021 stoff
15
