STOFF #53

•

M A R S 2022

•

N R 53

•

Å R GA N G 7

DEN SISTE BYORIGINALEN

BERGEN

TRUBADUREN

•

S P I R I T U A L C OAC H I N G

•

PA N D E M I TA B B E R

•

G L E M T KO LO N I H I S TO R I E

VIL DU VÆRE MED I STOFF? vi søker:

illustratører grafikere økonomiansvarlig send en søknad til red@stoffmagasin.no håper å høre fra deg!

INNHOLDSSTOFF

4

LEDER

5

TRE KULE

6

NORSK KOLONIHISTORIE

8

BÆREKRAFT: FILOSOFISK TILNÆRMING

10

ASLE TOJE

12

BERGENSORIGINAL: OTTOEN

15

TRUBADUREN PÅ TORGALLMENNINGEN

18

SPIRITUAL COACHING

21

FOTOSTOFF

26

KJENDISENES PANDEMITABBER

29

06 BOYS

32

DEN LITTERÆRE KANON

34

HØFLIGHETSPRONOMEN

36

MÅNDENS DEBUTANT

38

LØST GJENFORTALT

40

KULTURELL FØRSTEHJELP

41

QUIZ

42

SE OG HØR, HER OG NÅ

43

SIDEN SIST

ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør

Endre Holm Vassenden Tollef Yttri Solsrud Kaspara Stoltze Joakim Holmen Egenæs

fotoredaktør

Thea Victoria Mendez Okklemo

illustrasjonsansvarlig some-ansvarlig

redaksjonen

18 21 36

nettredaktør art director

15

Elina Ulén Marie Haugen Nina Thuestad Forus Joakim Holmen Egenæs Astri Nyaas, Borghild Homlong, Hannah Johansson, Hauk Fevang, Hedda Meland, Ingrid Borvik, Isabel Engelsen Fox, Jonas Vedeler Gudmundson, Julie Strand Klausen, Jørgen Engebret, Kjartan Gjerde, Mats Vederhus, Oskar Haltbrekken Tveitdal, Saskia Brennen, Sofie R. Berrefjord, Yngvar Bonde, Ida Otilde Haugland

foto Benedikte Bergevik, Fride Sørensen, Nina Thuestad Forus, Nora Marie Mjølhus, Terkel Eikemo Ingvild Hauglid, Kais Chaouch,

grafisk/illustrasjon Mariane Guldager, Nadja Asghar, Ulva Vikse

daglig leder Nora Marie Mjølhus styreleder Nina Thuestad Forus forside Elina Ulén publiseringsdato 22.03.2022 trykkedato 21.03.2022 trykkeri Schibsted trykk

LEDERSTOFF

ET HELHETLIG HUMANITÆRT OVERBLIKK Det er herlig å være vitne til Europas samhold om dagen, både i fordømmelsen av Putins invasjon av Ukraina, og i behandlingen av ukrainere på flukt fra krig. På tvers av kontinentet åpnes nå portene for flyktninger på jakt etter fred. Her i Norge anslår UDI at vi kan komme til å ta imot 30.000 ukrainske flyktninger i løpet av 2022.

Dette er vel og bra, men det smyger seg likevel frem en noe besk bismak, all den tid konflikter og flyktningkriser lengre bort fra vesten fremdeles sitter friskt i minne. Vi har vel sjelden lest historier om afghanske flyktninger som på første skoledag i nytt land blir møtt med stående applaus fra samtlige medelever. Utenlandske pass og ID-kort har heller ikke vært gjeldende som gyldig billett på kollektivtransport. Før nå.

La det være sagt at denne flyktningkrisen er langt større enn noen vi tidligere har vært vitne til i Europa. Millioner av ukrainere er nå på flukt fra russiske styrker. Likevel er det slående hvor mye mer tilbøyelige vi nordmenn er til å hjelpe europeiske flyktninger enn andre. Det er lett å glemme at det bare er et drøyt halvår siden Erna Solberg ikke ville gå med på å øke tallet på de 3000 kvoterte flyktningene, mens Talibans statskupp i Afghanistan stod på som verst. Til tross for at det verken var mangel på plass eller ressurser, og at FN anbefalte å øke tallet fra 3000 til 5000. Vår tidligere statsminister kunne breialt erklære at Norge ikke hadde særskilt ansvar for å ta i mot afghanske flyktninger.

seg bak Ukraina, ser vi gjennom fingrene med det FN omtaler som «verdens verste humanitære krise» i Jemen.

Det er naivt å tenke at geografisk nærhet til konflikter ikke spiller noen som helst rolle for hvor stort ansvar vi har for å bidra med hjelp. Norge har riktignok, som en del av Nato og vesten, vært med i konstruksjonen av et post-sovjetisk Øst-Europa, og sådan bidratt til å sette Ukraina i skvis mellom øst og vest. Likevel har vi også, som et av verdens mest ressurssterke land, særskilt ansvar for å løfte blikket utover det som er i vår egen bakgård – slik at det også streifer over land som Jemen.

For også her burde vi kunne bistå, tatt i betraktning hvor ute av kontroll denne konflikten faktisk er. Dette gjelder både humanitær hjelp i nærområder og innpass til flyktninger, så vel som bevisstgjøring på problemet. Samtidig må det legges til rette for at den norske befolkningen kan bidra på egenhånd – slik en nå ser at nordmenn selv tar ansvar for å hjelpe ukrainere i nød.

For ordens skyld – det er slett ikke noe galt med hvordan vi nå behandler ukrainerne. Tvert imot er det ganske så fint. Problemet oppstår når vestlige flyktninger behandles så mye bedre enn alle andre. For fred og gode leveforhold for jemenitter, afghanere og syrere er vel så viktig som for ukrainere og innbyggerne i resten av Europa.

Hvorfor bryr vi oss lite om konflikter og flyktninger i det globale sør, mens til og med Sylvi Listhaug tar til orde for å gå hardt til verks så snart det er en utagerende konflikt i Europa? Det er godt på overtid å forkaste tanken om at mennesker i andre deler av verden er så forskjellige fra oss som lever i vesten. En konflikt er en konflikt, uavhengig av hvor på kloden den skjer. Graden av engasjement burde ikke trenge å være så sprikende som det viser seg at det er. For mens hele verden stiller

Endre Holm Vassenden ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

Illustrasjon: Elina Ulén

04 STOFF

MARS 2022

K O M M E N TA R S T O F F

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Inger Merete Hobbelstad Journalist, forfatter og påtroppende kulturkommentator i NRK. Foto: Ina Strøm/Kagge forlag

Slim Tim Rapper og produsent.

Foto: Privat

Liv Heløe Dramatiker.

Foto: Kristin von Hirsch

Akkurat nå er det en av to ting som kan skje.

Verden kan forgå i et inferno av flammer, eller det blir vår. Våren er en tid for å lese utendørs, men dette krever visse taktiske ferdigheter.

Det er lettere å lese på papir enn på skjerm i solskinnet, så finn en håndfast utgave.

Boken bør være relativt kort, så den er lett å bære med seg, og såpass underholdende og oversiktlig at den er lett å hoppe ut av og inn i når du må klappe den sammen og løpe i ly for plutselige regnskurer. I tillegg skal den helst være god.

Da jeg var yngre var jeg ekstremt opptatt med å være opptatt. Jeg var sjeldent alene, og hadde som regel alltid planer. Jeg strøk i de fleste fagene på videregående, og fikk sparken for første gang. På den tiden var livet rotete, og jeg følte meg ganske sikker på at jeg ikke ville klare å ta meg sammen – det var liksom ikke helt meg å få en utdannelse eller jobb.

To råd som handler om papir og ett som handler om trær:

Her er en håndfull bøker som bør egne seg.

Katie Kitamuras «Intimacies», for de som hører på anbefalingene til Obama. Sally Rooneys «Conversations With Friends», for de åtte som ikke leste den da den kom ut i 2017. Mary von Arnims «The Enchanted April» og Nancy Mitfords «The Pursuit of Love» for de anglofile og nostalgiske, to grupper som ofte er tungt overlappende. Det meste av Rachel Cusk. David Granns «The Lost City of Z» og Erik Larsons «The Devil in the White City» for de som liker eventyrlig sakprosa. Og J. M. Coetzees «Disgrace» for de som mener at verden fort kan bli litt for trivelig, og at når det skjer, er det om å gjøre å fylle på med opprivende fortellinger fra SørAfrikas post-apartheid-år, så fort som mulig.

Nå er jeg på mitt siste år av utdannelsen, har en jobb jeg liker, gode venner, og jeg kjenner ikke like mye på fomo-en som jeg gjorde tidligere. Alt det jeg stresset med tidligere falt liksom litt på plass. Jeg tror den viktigste grunnen til at ting er blitt bedre er at jeg ikke stresser over alle feil jeg gjør, bekymrer meg ikke lenger over fremtiden og har i større grad funnet roen i meg selv.

Det er viktig som ung å huske at man er i en alder hvor man skal prøve og feile. Alt fra stort til smått, og forsøke å ha det bra med seg selv. Det er ikke nødvendigvis verdens undergang å fucke litt opp, det kommer du til å gjøre flere ganger, kanskje til og med bigtime, men det går som regel greit.

Du må ikke bli med vennene dine på byen, bare fordi du er redd for å gå glipp av noe moro. Finn en hobby du liker, bruk litt mer tid på deg selv – og finn ut hva nettopp du vil.

1.

Ha en notisbok på arbeidspulten og i veska – like selvfølgelig som datamaskinen. Gjerne en bok uten linjer. Skriv – tegn – skribl – kluss. Hver dag.

Hjernen og hukommelsen arbeider annerledes når hånden gjør jobben. Du formulerer deg annerledes når du skriver for hånd. Ikke nødvendigvis bedre, men annerledes. Å skrible er dessuten en fin måte å kjede seg på – hvis du er nødt til det.

2.

Les noe annet enn fag. Les det på papir (i tillegg til lydbøkene du hører på).

Lag eselører. Bla. Les slutten først. Les begynnelsen på nytt. Notér i boken. Gi den videre.

3.

Tren ute. Løp forbi trær.

Til slutt: Vær stolt av at du ikke har et høyt materielt forbruk (som jeg regner med du ikke har, i og med at du er student.)

Det er tross alt deg selv du skal henge med resten av livet, så da kan det være greit å være litt kul med seg selv.

MARS 2022

STOFF 05

K O M M E N TA R S T O F F

HALSHUGGING ELLER VAFLER? Norge har en kolonifortid. Den er vi mange som ikke kan noe om.

Det burde vi gjøre noe med.

Tekst Astri Nyaas Illustrasjon Kais Chaouch Foto Benedikte Bergevik

«If you do not desist from conjuring, then we must at last slay and exterminate you from the Earth, for God has ordained that all such should be slain.» (Preken av Hans Egede sitert i hans biografi av Bobé & Lindow).

Hans Egede skuer ut mot Lofotfjellene.

Lyden av trekkspillmusikk fyller de forstenede ørene hans. En munter folkemengde har samlet seg for å feire prestens tilbakekomst til Vågan kirke i Lofoten. Det er hele 300 år siden han satte kursen mot Grønland for å drive misjon blant stedets urbefolkning. Den 8. September 2018 er han tilbake igjen. Denne gangen på pidestall.

Hans hvem?

Hadde du reagert om det dukket opp en statue av Hans Egede i ditt lokalmiljø? Nei? Ikke jeg heller. I hvert fall ikke for et par år siden.

Hvem er egentlig Hans Egede? En eller annen misjonærtype? Ja vel.

«Du vet at han er kjent i fagmiljøer som mannen som initierte koloniseringen av verdens største øy? Den dansknorske koloniseringen av Grønland?»

Det kunne en venninne med en påbegynt doktorgrad i dekoloniale studier fortelle meg.

«Dansk-norsk kolonisering av Grønland?» spurte jeg. «Har det vært en greie?»

06 STOFF

Kolonist på kirkekaffe Denne teksten er ikke et bidrag til noen statuedebatt. Jeg skal ikke bruke tiden din på å argumentere for at det er litt teit å sette en voldelig kolonist på pidestall. En som avsluttet prekenene sine med å drapstrue urbefolkning som ikke ville la seg kristne. Men jeg vil gjerne reflektere litt rundt hvordan man kan komme unna med en slik statue-avdukning, uten flere nevneverdige reaksjoner enn et sint leserinnlegg i lokalavisa. At man attpåtil kan crowdfunde prosjektet i den lokale menigheten, for så å feire det hele med trekkspill, kirkekaffe og god stemning. I 2018. Det er jo litt spennende.

Hvorfor er det egentlig slik?

Fordi folk flest har omtrent like lite peiling på norsk kolonihistorie som meg? Slik kan det kanskje fremstå.

Det gjelder ikke bare nordmenns rolle i koloniseringen av Grønland.

Det gjelder også nordmenns medvirkning i drift av dansknorske kolonier i India, Ghana og på et knippe karibiske øyer. Norges assimilering og fornorskingspolitikk rettet mot det samiske folk, omtales også som kolonisering av både historikere, samfunnsforskere – for ikke å snakke om etterkommerne til dem som ble utsatt for det. Jeg har likevel aldri selv hørt disse prosessene definert slik i løpet av min egen skolegang.

MARS 2022

K O M M E N TA R S T O F F

Jeg har lært om kolonisering som noe andre land har holdt på med.

En kjip aktivitet som Storbritannia, Frankrike og resten av gjengen burde skamme seg over. Bedriten oppførsel, rett og slett, som heldigvis hadde fint lite med oss å gjøre.

«Vi var jo selv under dansk styre.»

Ja, da er det vel bare å la seg innlemme i Sverige og glemme hele opplegget?

Til tross for at også nordmenn spilte viktige roller i dansk-norske kolonier. Lucky escape det der. Flaks for oss at svenskene kom seirende ut av napoleonskrigen.

Norske kolonister?

Flere historikere har påpekt at nettopp oppløsningen av Danmark-Norge har bidratt til at Norge har sluppet å ta eierskap til kolonihistorisk deltagelse i den transatlantiske slavehandelen.

Når det gjelder kolonisering av nordlige områder er vi heller ikke så gode til å kalle en spade for en spade. Nordmenn har vært misjonærer, oppdagere, og håndhevere av fornorskningspolitikk.

Men kolonister? Der er vi litt forsiktige.

Vågan kirke omtaler riktignok Egede som tilknyttet en kolonimakt, men først og fremst som misjonær. De viser til hensynsfulle misjonsmetoder i et facebookinnlegg. Dette til tross for at flere tilgjengelige kilder setter

MARS 2022

Egedes status som «mild misjonær» i et heller tvilsomt lys. Deriblant hans egne memoarer.

Historiker Louis Bobé baserer seg på disse når han i Egedes biografi beskriver prestens vold og tortur overfor lokale religiøse ledere. Ifølge Egede måtte grønlenderne gjøres om til mennesker før de kunne konverteres til kristendommen. Han skal også ha argumentert for at innfødte som ikke ville la seg konvertere burde behandles

et stadig mer omtalt tema. Det betyr imidlertid ikke at det ikke kan omtales mer. At jeg kan rusle forbi en forholdsvis nyoppsatt statue av en voldelig kolonist, uten å løfte et øyenbryn, er bare enda et eksempel på hvor lite peiling mange av oss faktisk har.

Det dukker stadig opp nye foredrag, dokumentarer og artikler om temaet.

Kunnskap om norsk kolonihistorie burde likevel implementeres tydeligere

«HVOR JÆKLA UOPPLYSTE SKAL VI EGENTLIG TILLATE OSS Å VÆRE?» som slaver for å dekke kolonienes arbeidsbehov. Sjarmerende type.

Han kan vi fint sette på sokkel og omtale som hensynsfull misjonær.

Nettopp fordi kunnskap om Norsk kolonihistorie er så imponerende fraværende i vår kollektive bevissthet.

Inn i skoleverket Jeg skal ikke sitte her og late som om dette er noe helt nytt som jeg har kommet på. Manglende kunnskap om norsk kolonihistorie er heldigvis

i skoleverket, slik at det er noe alle lærer, og ikke bare noe som hver enkelt kan velge å oppsøke. Hvordan skal man få folk til å anstrenge seg for å lære mer om en kolonifortid som de ikke engang vet eksisterer?

Det er ikke alle som har en venninne med doktorgradsstipend i dekoloniale studier, som kan fortelle dem at «Ja, dansk-norsk kolonisering av Grønland var faktisk en greie.»

Halshugging eller vafler?

Så hvorfor trenger vi egentlig å være mer oppmerksomme på vår egen kolonifortid? For å innse at vi også har vært en del av imperialistiske prosjekter som bidro til skjeve maktbalanser som fortsatt gjør seg gjeldende i dag? For å forstå at nordmenn også har høstet økonomiske gevinster på bekostning av koloniserte befolkninger? For å bedre forståelsen for de utfordringene Norges urbefolkning møter i dag, også blant majoritetsbefolkningen?

Det finnes mange forskjellige argumenter, som vektlegges i ulik grad av forskjellige samfunnsdebattanter.

De aller fleste kan kanskje likevel si seg enige i et helt enkelt poeng: Det er fint med nyansert og oversiktlig kunnskap om eget lands historie. Så kan man gjøre med det som man vil.

Også er det jo ganske pinlig da. At en mann hvis statue i Grønlands hovedstad har blitt halshugget og tagget med ordene «decolonise» ved ulike anledninger over flere tiår, hos oss blir møtt med crowdfunding, vafler og livlige musikalske innslag.

Hvor jækla uopplyste skal vi egentlig tillate oss å være?

STOFF 07

SAMFUNNSSTOFF

MILJØMORAL Mens krigen herjer i Ukraina, fortsetter klimakampen. En filosof og en biolog svarer på hvorfor vi ikke klarer å gjøre noe med den.

Tekst Hannah Emilie Rørslett Johansson Foto Sofie R. Berrefjord

Trygve Lavik

Christian Jørgensen. Foto: privat.

«HVORFOR ER MAN SÅ REDD FOR Å SI IFRA HVIS NOEN TAR SEG EN HELGETUR TIL PARIS ELLER KJØPER SEG MASSE NYE KLÆR NÅR DE HAR MYE FRA FØR? HVORFOR SKAL MAN IKKE MORALISERE OVER DET?»

08 STOFF

MARS 2022

SAMFUNNSSTOFF

«MANGE VIL JO MYE BRA. DET STØRSTE PROBLEMET ER AT VI GÅR OG VENTER PÅ POLITIKERE OG INSTITUSJONER»

FNs klimapanel har i en ny rapport fastslått at vi ligger dårlig an i møte med klimaendringene. Samtidig viser tall fra SSB at nordmenn har økt sitt forbruk i 2021. Hvorfor klarer vi ikke å gjøre noe med dette?

— Det finnes sterke filosofiske argumenter mot at vi som enkeltindivider har moralsk plikt, forteller Trygve Lavik, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen.

Christian Jørgensen, professor i biologi ved Universitetet i Bergen legger til at vi må legge til rette for dem som er motiverte for endring i stedet for å fokusere på dem som ikke bryr seg .

Hva sier moralfilosofien?

Lavik forteller at det i moralfilosofien er vanskelig å finne argumenter for å endre individuell adferd til fordel for klimakutt. Grunnen til dette er at ditt individuelle bidrag ikke direkte skader noen. Samtidig er det ikke rasjonelt å gjøre endringer, fordi godene ved å redde klimaet ikke tilfaller dagens generasjon, men fremtidens.

— Det som er med kollektive handlingsproblemer er at det er rasjonelt for individer å fortsette å slippe ut klimagasser, selv om de skjønner at det er kollektivt irrasjonelt, forteller Lavik.

Hva med Kant, kan han hjelpe oss her? Hvis du har fortrengt ex.phil, argumenterte Kant for at handlinger som ikke kan universaliseres, er umoralsk.

— Det er fullt mulig å si at jeg skal kjøre bil og alle andre skal kjøre bil.

Det er ikke ulogisk, påpeker Lavik.

Et annet perspektiv innenfor moralfilosofien er dydsetikk, som handler om hvilken person du ønsker å være. Dette kan påvirkes

MARS 2022

av sosiale bevegelser. Lavik peker på metoo-bevegelsen og hvordan dette raskt førte til at adferd, som før ikke ble korrigert, i mye større grad blir korrigert nå.

— Hvis vi hadde fått gjennom bilfritt sentrum i Bergen ville det tatt cirka 1 år, før folk synes det var bedre enn tidligere. Kanskje med unntak av menn på 50-60 år, smiler Lavik.

— Noe sånt kunne også skje med klimakamp, sier Lavik.

Så det finnes politiske muligheter, men folk stemmer ikke på de grønne partiene.

Moralisering Lavik stiller spørsmål om vi kanskje må begynne å utøve litt sosial kontroll og moralisere overfor andre.

— Hvorfor er man så redd for å si ifra hvis noen tar seg en helgetur til Paris eller kjøper seg masse nye klær når de har mye fra før? Hvorfor skal man ikke moralisere over det, spør Lavik.

Samtidig påpeker han at det er vanskelig å ikke bli dobbeltmoralsk.

Hva med verdsetting av naturen?

Man skulle kanskje tro at de som var opptatt av natur også var mest villige til å beskytte den. Samtidig lever de fleste som stemmer MDG i en by.

— HF-ere ligger sikkert fyllesyke og ser på HBO på en søndag, mens de som jobber i Equinor er ute på søndagstur og nyter naturen. Det er flott hvis naturglede er motivasjonen, men vi kan ikke basere oss på det, sier Lavik.

Han peker på en studie fra USA som viste at det ikke var kunnskap, men verdier som var den utslagsgivende faktoren for hvem som ble klimaskeptikere. De som er mer materialistiske er mer tilbøyelige til å tvile på naturvitenskap. Verdiene trumfer altså fakta.

Så hvordan endrer vi disse verdiene?

Studier viser at det tar 400 dager å endre en preferanse. Røykeloven er et godt eksempel på dette.

— Hva gjør man når det ikke er politisk vilje i folket? Jeg vet ikke, avslutter Lavik.

Når de unge ikke blir hørt Biologiprofessor Christian Jørgensen har en mer pragmatisk tilnærming til problemet. Han har laget en modell som viser fordeling av verdier i folket. Jørgensen påpeker at denne, som de fleste andre modeller, er forenklet, men at den likevel viser noen av utfordringene vi ser i dag.

merkeordninger kan gjøre det lettere for de som er villige til å ta bærekraftige valg.

— Istedenfor å fokusere på dem som ikke bryr seg om miljø og bærekraft bør man heller fokusere på hvordan man kan legge til rette for dem som er villige til å bidra, avslutter Jørgensen.

Og konklusjonen blir…

Både filosofen og biologen har begge gitt interessante perspektiver på hvorfor vi har havnet i en handlingsløs sirkel vi ikke klarer å bryte ut av. Det viser seg at det er vanskelig å få individet til å gjøre kostbare endringer til fordel for fremtidige generasjoner.

Heldigvis har vi også fått løsningsforslag, så vi trenger trenger ikke gi opp klimakampen helt ennå.

— Mange vil jo mye bra. Det største problemet er at vi går og venter på politikere og institusjoner, sier Jørgensen.

Modellen viser at det ikke lønner seg for partiene å rette seg mot de unge. Fordi det er en større spredning i verdier blant de unge, risikerer partiene å miste velgere mot sentrum og til de konservative.

Dette gjør det også enklere for de konservative partiene, fordi det på denne siden er bredere enighet.

— Da har vi unge folk som har lengst fremtid, med masse gode verdier, uten at noen av partiene egentlig vil snakke med dem. Å vente på politikerne vil ikke nytte for de unge, påpeker Jørgensen.

Så hva gjør vi da?

— Et forslag er å vekte stemmene til de unge tyngre, eller at eldre låner bort sin stemme til de unge, sier Jørgensen.

Jørgensen påpeker også at vi som forbrukere har mye makt og at

STOFF 09

SAMFUNNSSTOFF

MENINGSBRYTEREN Kritikere kaller Nobelkomiteens nestleder ytterliggående, høyreekstrem, og radikal. Det gjør Asle Toje tryggere på at stemmen hans er viktig.

Tekst Kjartan Kaatee Gjerde Foto Nina Thuestad Forus

– Sjekk her, ‘a!

Omtrent før vi rekker å introdusere oss flekker Toje frem innsiden av frakken og peker engasjert på en lapp på innsiden.

Litt usikre på hva vi ser på forsøker vi å stotre frem så mye engasjement som lar seg gjøre for det som ser ut som en vaskelapp. Lappen er et bevis på at frakken ble sydd til norske allierte styrker i 1942. Han fant den på et militært utsalg, og kjøpte like gjerne fire.

– Så har jeg frakk resten av livet, gliser han fornøyd.

Det naturlige valget Asle Tojes CV er lang nok til å gjøre akademiske ringrever ydmyke. Han har jobbet i EU, Nato, ved den norske ambassaden i Berlin, og som forskningssjef ved Nobelinstituttet.

I dag arbeider han som nestleder i Nobelkomiteen.

Han ønsket egentlig å takke nei for å beholde jobben som forskningssjef.

Det var kona som overtalte ham til å takke ja.

– Hun ville nok at jeg heller skulle fortelle Nobelkomiteen hva jeg mener, enn å plage henne med det rundt middagsbordet.

Toje er født og oppvokst i Byremo i Agder. Selv beskriver han stedet som det vi forbinder de amerikanske sørstatene med: kristenkonservative verdier. Det illustreres godt av at kommunestyret i Byremo i 2002 ble Norges siste kommune til å legalisere alkoholsalg i butikk.

Han hadde gode karakterer fra skolen, og som sønn av en lege var det naturlig å vurdere å studere medisin.

10 STOFF

MARS 2022

SAMFUNNSSTOFF

– Jeg har ikke nok empati til å bli en god lege.

Det er et kall som handler om mye mer enn en drøss seksere. Da ble statsvitenskap det naturlige valget.

Turen gikk til Cambridge. Første dagen ble de stilt opp foran en vegg med bilder av alle studentene som døde under første verdenskrig. Stort sett alle fra tre kull falt under krigen.

– Presten gikk opp og sa at «Dere må huske deres ansvar. Dere representerer en elite i samfunnet, og da har dere et ansvar for å ofre dere først i krise og krig.»

Opplever du at elitene gjør det i dag?

– Nei. Samfunnsansvar preger ikke vår tids eliter.

Før bygde de parker, universiteter, og museer. I dag liker elitene å tro at de fortjener alt de kan karre til seg.

«FØR I TIDEN HADDE DE RIKE ET SAMFUNNSPERSPEKTIV. DE BYGDE PARKER, UNIVERSITETER OG MUSEER. I DAG PRØVER DE STORT SETT BARE Å BEMIDLE SEG SELV ENDA MER.»

FrP-akademikeren Toje blir ofte omtalt som Norges eneste akademiker som stemmer FrP, og bokanmeldere beskriver gjerne bøkene hans som høyreekstreme.

– Det er vel fordi norske bokanmeldere ligger mye lenger til venstre enn resten av befolkningen, sier han og sukker. Meningene mine er på ingen måte ekstreme, de er i ytterkanten av det alminnelige.

Han blir stadig irritert over at media gjør et nummer ut av at han er uttalt FrP-velger. Det startet i 2006, da han satt som ekstern fagperson i internasjonalt utvalg til FrP. – Det var da Dagbladet var en viktig avis i det norske ordskiftet, så det er altså lenge siden, starter han med et lurt smil om munnen.

Han tar en lang slurk av kaffen før han fortsetter.

MARS 2022

– De gjorde en stor greie ut av at en forsker hadde en politisk tilhørighet.

Om 20 år tror Toje vi kommer til å ha en dramatisk annerledes verden.

Han mener likevel ikke det er feil at de gjorde det. Problemet oppstår når bare enkelte får sin politiske tilhørighet som merkelapp i alle saker.

Europas mørke fremtid Utopien om en globalisert, postnasjonal verden slo ikke an. I stedet ser vi nasjonalstatene styrke seg. Maktbalansen kommer også til å endre seg.

– Samtidig kan man sitte i sentralstyret til MDG uten at det følger deres arbeid. Samfunnsvitenskap er ikke fritatt et verdenssyn, og det må vi slutte å se gjennom fingrene på.

«DET VAR DA DAGBLADET VAR EN VIKTIG AVIS I DET

NORSKE ORDSKIFTET, DET ER ALTSÅ LENGE SIDEN.»

Selv om Toje stort sett føler seg greit behandlet av media savner han et større mangfold. Det strekker seg lenger enn kun mediebransjen.

– Universitetene har utviklet seg i feil retning ved å feire alle former for mangfold, unntatt den eneste formen som betyr noe ved universiteter: meningsmangfold.

– USA og Kina kommer til å være de dominerende maktene. I tillegg kommer India til å ha en ledende posisjon. Russland kan komme til å miste sitt svake grep om stormaktstatus i Ukraina.

Europas fravær er påfallende. Toje peker oppgitt på at Europa har vært defensive i en tid vi burde ha vært offensive.

– En gang i tiden var Europa et maktsentrum som forsynte hele verden med gode ideer. Nå forbyr vi aktivt ny økonomi. Bare se til genteknologi og skiferolje.

I 2001 satte EU seg et mål om å være den mest kompetitive regionen i verden innen tiåret var omme. Fasit er at veksten har bremset og produktiviteten stagnert.

– Vi må produsere dyre ting som verden vil ha. Da kan vi ikke kun satse på fetaost og turistattraksjoner i Roma.

Det resulterte i at han for noen år siden tok farvel med akademia. Ifølge han selv var det akademia som tok farvel med han.

Før Toje får ta på seg frakken og dra videre, er vi nødt til å konfrontere Toje med et utspill han hadde i Aftenposten. I et intervju sa han at det dummeste han har gjort er å gjøre flere portrettintervjuer enn å skrive gode artikler. Han rødmer.

– Universitetssektoren er avhengig av et meningsmangfold i forskningsmiljøene. Ny kunnskap blir til ved at ulike perspektiver brytes mot hverandre.

«VI MÅ PRODUSERE DYRE

En ny verden Det er likevel andre ting enn meningsmangfoldet i akademia og media som plager forskeren mest om dagen. Når vi skifter samtalen over til Ukraina kommer det et mørkt drag over ansiktet hans.

Det er tydelig at dette bekymrer han.

– Invasjonen av Ukraina får Afghanistan til å se ut som noe overkommelig. Det er vanskelig å se Russlands vei ut av dette.

Det er ingen optimisme å spore. Når atomvåpnene kom på bordet begynte han for alvor å bekymre seg for om verden har kompetent nok ledelse til å håndtere disse spenningene.

TING SOM VERDEN VIL

HA. DA KAN VI IKKE KUN SATSE PÅ FETAOST OG TURISTATTRAKSJONER I ROMA.»

– Jo, men det er så hyggelig å være tilbake på Universitetet i Bergen og møte studenter. Så jeg må gjøre det også.

– I Ukraina har vi en skuespiller, i USA en pensjonist, og i Russland har vi en syk mann.

STOFF 11

K U LT U R S T O F F

ET RIKT LIV PÅ GATA Mange så den krokbøyde mannen, med sykkel og munnspill, men få kjente ham. Hvem var Ottoen?

Tekst Oskar H. Tveitdal Illustrasjon Elina Ulén

Sola springer fram fra himmelen som et blinkende skjær. Ikke så mye som en sped skydott skjermer for den. Et heller uvanlig værslag i Bergen. I lyset står plassen utenfor Den Nationale Scene gjevere frem enn vanlig. Midt på plassen vrimler en oppskaket gjeng med duer. På en benk like ved sitter en påfallende krokbøyd mann og mater dem. Det hele ligger an til å bli en fin dag.

Kontrasten er stor til de forblåste og mørke kveldene han tilbrakte, bare så vidt i ly, under en veltet båt ute i Sandviken. Hvem var han? Det gikk rykter om at han var svært så rik. Reinspikka sprøyt, såklart. Nei, han som satt der i medtatte klær og noe møysommelig matet duene, det var Ottoen. Ingen rikmann altså, men en som likevel, og tross alt, betrodde at han kunne ha det «nett som lordene i England».

Tidlig på flyttefot Otto Fredrik Wollertsen ble født i Bergen den 12. november 1927. Ikke mange årene etter kom søsteren, Sylvia. Moren fikk dem utenfor ekteskap. I en tid som langt på vei favoriserte ektefødte, ble det til at Otto og søsteren, etter å ha vært bosatt flere steder, ble tatt hånd om av barnevernet. I 1939 flyttet de inn på frelsesarmeens barnehjem i Skottegaten, men ble bare boende ett år.

Da krigen brøt ut ble søskenparet sendt ut av byen til en gård i nord-Hordaland. Det var kost og losji, men det skulle jobbes for føden. Otto var

12 STOFF

da tolv år gammel, en rolig og reservert gutt som puslet best med sitt. På gården fikk han ansvaret for hønsene. Han likte å stelle dem, var flink. På skolebenken gikk det lett. Han skal etter sigende ha vært litt av et skolelys.

Mye endret seg da Otto ble myndig. Han flyttet tilbake til byen. Der bodde han en stund hos bestemoren, men måtte se seg om etter annet da hun døde. Han forsøkte en stund å bo med moren og hennes nye ektemann. Det viste seg å bli vanskelig.

Igjen måtte måtte han finne seg et nytt sted å bo.

Et liv på gata stod for tur.

Jobb på kaia og tur retur Amerika Som så mange andre unge menn på den tiden søkte Otto ned mot kaiene etter strøjobber. Der kunne man melde seg og få jobb på dagen. Det trengtes alltids noen til å losse og laste båter, bistå i byggeprosjekter eller håndtere tørrfisk.

En gang hadde Ottoen fått i oppgave å forsyne snekkere med materiale til et bygg som skulle renoveres. Saker og ting skulle bæres, opp og ned igjen. Etter en stund gjorde naturen krav på sin rett. Ottoen var allerede halvveis oppe i etasjene og fant det da for brysomt å gå ned igjen. Må man, så må man. Vinduet ble letteste utvei. Det var flere etasjer ned så det må ha blitt en imponerende stråle, med anlegg for å begeistre. Hadde det ikke vært for at sjefen stod rett nedenfor vinduet og fikk deler av tissestrålen rett i skallen, hadde han nok latt seg begeistre han også.

Blant dagarbeiderne på kaiene var det flere som dro til sjøs. Selv tok Otto hyre på en båt med kurs for Amerika. Det ble bare med den ene gangen.

Under overfarten ble han syk og internert med det samme båten nådde Ellis Island. Tilbake i Bergen igjen ble han innlagt på Sandviken sykehus. Der ble han værende noen år. «Det var en lise for kropp og sjel å være på sykehuset» skal han ha sagt i etterkant.

Med munnspill på Torgallmenningen Ute av sykehuset startet Otto for seg selv. Han ble gatemusikant, med sang og munnspill. På repertoaret var «Perleporten» og «Gjøkvalsen» faste gjengangere. Ble det behov for et pust i bakken heller enn i munnspillet satte han bare på en kassett med Sissel Kyrkjebø. Så kunne strofene «se ilden lyseee over joord» ljome utover Torgallmenningen. Til glede, men også sikkert noe overbærende irritasjon. Med et par-tre duer traskende rundt kassettspilleren satt han der med en blikkboks foran seg. I begynnelsen som en hvilken som helst gatemusikant, men smått om senn som en bergenser samtlige kjente.

En gang kom det noen og røsket til seg boksen med penger for så å løpe av gårde. «Ja ja, de trengte det helt sikkert mer enn meg», skal han da ha sagt.

Ottoen livnærte seg som gatemusikant i mange år, og så godt likt som han var, med hjelp fra flere.

Hos en baker i Bøhmergaten fikk han gratis brød

MARS 2022

K U LT U R S T O F F

MARS 2022

STOFF 13

K U LT U R S T O F F og en slakter i Solheimsgaten kunne by på billig hakkekjøtt. Etter hvert fikk han også trygd.

Til tross for noe misbilligelse som jo fulgte med om man er en original, ble han i det store og hele svært godt likt. Og selv om det er delte meninger om munnspill-musikk er det få gatemusikanter som kan skilte med å ha spilt inn musikk i Abbey Road Studios.

En gang på 80-tallet ble han nemlig tatt med til London av journalist Siv Sæveraas for å spille inn munnspill på Johannes Kleppeviks «Eg gir mat til duene».

Familien i Bakkegaten Etter et langt liv på gata lot Otto seg til slutt overtale til å flytte inn på Bakkegaten bo- og omsorgssenter i Sandviken. I starten var det et tilholdssted bare i vintermånedene, men etterhvert ble han fastboende. Der ble han i 30 år. «Der kommer Ottoen, ja» sa de andre beboerne da han kom ned til frokost.

Solveig Nilsen, lederen for omsorgssenteret, var en av dem som kjente Otto best. Gjennom årene Otto bodde der ble de veldig gode venner.

– Jeg tenkte det måtte være litt stigmatiserende for han å bo der i starten, men neida. Det ble hjemmet hans, og vi familien hans, forteller Nilsen.

14 STOFF

Hverdagen Ottoen reiser seg fra benken og går sakte bort mot sykkelen han har stående like ved. Duene er mette for dagen. Med et fast grep om sykkelen setter han kursen for Café Opera. Der venter det gratis suppe. På vei bort blir han møtt med blide og kanskje noe ærbødige hils fra tilfeldig forbipasserende. Her var bergenser som hadde satt sitt preg på byen.

Inne på Opera henter han suppen og setter seg i trappa opp til andre etasje. Når skålen er tom kan han dra ned i byen og spille munnspill. Er han trøtt låner han telefonen og ringer opp til Bakkegaten bo- og omsorgssenter og spør om ikke Solveig kan kjøre ned og hente han. Var han riktig heldig var det fisk til middag. Da var det ikke verre enn å bare stappe noe av middagen ned i lomma, så hadde han til senere.

Han reiser seg, takker for suppa og går mot døra.

Han bak disken kan være fristet til å holde døra for ham, men vet bedre. «Sjølhjulpen, er best hjulpen» har Ottoen fortalt ham.

Abbey Road.

– Otto hadde et rikt liv han! Det er derfor han ble så gammel, forklarer Solveig Nilsen.

Originalene har forsvunnet fra bybildet, blir det hevdet fra flere hold. Betegnelsen «psykisk syk» har med årene høstet større rettskaffenhet og gradvis har de forsvunnet med en utvidelse av velferdsstaten og utbedrede institusjoner. Det kan jo være, og kanskje er det best sånn? Likefullt er det viktig å huske at «original» først og fremst kan være en hedersbetegnelse. Ikke nødvendigvis en betegnelse brukt om uheldige og nødlidende utskudd som trengs å tas hånd om.

Ottoen skal en gang ha sagt at «den som går for fort, den snubler». Og kanskje forholder det seg heller sånn: At vi går så fort at vi ikke engang rekker å snuble over dem.

Informasjonen i denne teksten er innhentet ved intervju med Solveig Nilsen som kjente Otto svært godt.

Nåtidens byoriginaler Tidlig på morgenen julaften 2016 dør Ottoen etter kort tids sykeleie, 89 år gammel. Det ble holdt storstilt begravelse i Mariakirken. Til fullsatt kirke sang Helge Jordal «Eg gir mat til duene», sangen Ottoen spilte inn munnspill til i

MARS 2022

K U LT U R S T O F F

TORGALLMENNINGENS RØST Han stod der da du begynte å studere, han står der når du en gang er ferdig.

De siste åtte årene har stemmen og gitaren til Rich Alexander vært lyden av Torgallmenningen.

Tekst Yngvar Gotaas Bonde Foto Nora Marie Mjølhus

– Under pandemien gikk det opp for meg at det jeg driver med, faktisk betyr noe for folk. Musikken ga farge til en ellers blek hverdag.

Etter en helg med godvær og mye spilling, passer det godt for Rich Alexander å hvile stemmen over en halvliter på Folk og Røvere. Skjønt, hvile og hvile. Australieren, som de siste åtte årene har gjort bergenser av seg, byr på en imponerende taleflom. Språket er fortsatt engelsk, men innimellom tyr han til de norske ordene som vanskelig lar seg oversette: «Koselig», «god stemning» og «permittert».

Da pandemien kom, var det aldri noe alternativ å gi seg. Men tilværelsen ble tøff, med færre folk i gatene og nesten ingen ordinære spillejobber.

– Det var en kamp for å overleve.

Jeg ble tvunget til å spille lange og mange skift, og klarte så vidt å få endene til å møtes. I fjor sommer måtte jeg ta en ordinær jobb, som maler, for første gang på 20 år.

En gatemusikants to dyder Ustabiliteten og usikkerheten er nedsidene ved å livnære seg som gatemusikant. Oppsidene er likevel uendelig mange flere. Rich har sett store deler av verden. Han har spilt i Storbritannia, Irland og Danmark.

Om sommeren, når det ikke er pandemi, pleier han å reise nedover Europa i et par måneder. I hver by er rutinen den samme: Finne seg et torg eller en gågate, rigge opp utstyret, og spille musikken han sverger til.

– Det er to ting som betyr alt i det jeg driver med. For det første en ekthet, at jeg spiller musikk som jeg føler, som jeg virkelig tror på.

Det musikalske troskapet er til

MARS 2022

STOFF 15

K U LT U R S T O F F

artister som Otis Redding, Sam Cooke og Marvin Gaye, spesielt i måten de synger på. Karer som lagde blues med elementer fra soul og funk. Ikke den moderne RnB-en, men god gammeldags Rhythm and Blues.

er noe av det Rich setter høyest ved trubadurlivet. Han tar oss med tilbake til tiden han levde i København, og en lørdag ved Amagertorget i det han pakket sammen utstyret etter en innbringende dag på gata.

– Den musikken har alltid truffet meg. Det andre essensielle er forbindelsen du får med de som

– Da kom en amerikaner opp til meg og nærmest befalte meg til å fortsette. Jeg nølte litt, men så

«DA HAR DET OPPSTÅTT NOE, DER PÅ GATEN. OG DET ER DER KUNSTEN FINNES. MUSIKK I SIN ALLER RENESTE FORM»

opp til meg. De var fra Louisiana, og mannen hadde tidligere bedt meg om å spille favorittsangen deres, «These Arms of Mine» av Otis Redding. Nå foreslo de at jeg skulle spille i bryllupet deres.

Rich tenkte forslaget ble stilt i et øyeblikks oppspilthet, men to dager senere kontaktet den fremtidige bruden ham. De skulle dekke alt av utgifter. Kort tid senere var reisen bestilt.

Slik endte Rich opp med å spille brudevalsen, nettopp «These Arms of Mine», foran 700 gjester i parets– som det skulle vise seg var svært velstående – bryllup. I selveste Louisiana, en av statene som mye av musikken Rich fremfører på Torgallmenningen stammer fra.

Sirkelen var sluttet.

– Da har det oppstått noe, der på gaten. Og det er der kunsten finnes.

Musikk i sin aller reneste form, forteller Rich.

Etter ekstranummeret gjentok seansen seg. Ny pengeseddel og nye sanger.

– Etterpå dro jeg til New Orleans, en by jeg føler voldsom musikalsk tilknytning til. Standarden på de andre gatemusikantene var skyhøy, jeg var skremt i begynnelsen. Men så satt jeg bare i gang med å spille, og det var fantastisk gøy.

Vals i sørstatene Menneskemøtene og spontaniteten

– Da jeg omsider sa meg ferdig, kom amerikaneren og forloveden

Underholder Om du trasker forbi Rich på

hører på deg. Når noen går forbi, stopper, og så blir stående å lytte.

16 STOFF

slang han en 100-dollar-seddel i gitarkassen. Da var det bare å spille mer.

Torgallmenningen, vil du se én av to versjoner – avhengig av når på døgnet spaserturen finner sted.

– På kveldstid i helgene er det et helt annet ball game enn på dagtid. Når folk har litt innabords, ønsker de musikk som de kjenner til og kan synge med på.

Da blir set-listen fort forutsigbar, innrømmer Rich. Rhythm and Blues byttes ut med «Wonderwall», «Sweet Home Alabama» og «Country Roads».

– Det er ikke den artistisk mest ærverdige delen av jobben. Men jeg trives med det òg. Så lenge folk ikke kommer helt opp i ansiktet mitt og skriker hva jeg skal spille.

Rundt klokka tre, den hellige timen der tappekranene endelige får hvile, tildeles Rich rollen som en slags kommunal nachspiel-trubadur.

– Plutselig samler det seg en gjeng rundt meg til en koselig liten konsert og alle synger sammen av hjertens lyst. I sentrum står lille meg med gitaren. Det er faktisk litt overveldende, men først og fremst veldig gøy.

MARS 2022

K U LT U R S T O F F

Hundrevis av sanger På lørdager, ukens travleste dag, kan det fort bli to spillinger på femseks timer hver. Kun avbrutt av en liten middagspause imellom. Likevel forsøker Rich å ikke spille samme sang flere ganger.

Album på vei Mellom gammeldagse RnB-toner, kan den observante forbipasserende iblant høre egenskrevet musikk på Torgallmenningen. I skrivende stund legges siste hånd på Richs første album, Street Serenade.

«PÅ KVELDSTID I HELGENE ER DET ET HELT ANNET BALL GAME ENN PÅ DAGTID»

Vi begynner å regne på det. Det må jo bety at Rich, uten noter eller tekst, fremfører to-tre-hundre sanger på en kveld? Bare teksten må jo tilsvare en middels lang bok?

– Sjangermessig blir albumet mye det samme som det jeg spiller på gaten. I tillegg har jeg en låt som er hakket mer rock, og et par som er litt mer poppete.

– Ja, jøss, det er rart å tenke på. Det er vanskelig å forklare, låtene bare sitter i fingrene og hodet. Iblant hender det at jeg ikke har spilt en sang på årevis, før jeg plutselig får lyst til å spille den igjen. Og så bare strømmer den ut.

Flere av låtene har allerede fått sin ilddåp på gaten.

Repertoaret utvides kontinuerlig.

Hører han en sang han liker, setter han seg ned og terper akkordene og ordene. Når låten er 95 prosent inne, tar han den med ut på gaten.

Så settes den siste fem-prosenten live.

MARS 2022

– Da skal jeg få brent CD-er. Folk kjøper det fortsatt, tro det eller ei.

I tillegg skal jeg få presset vinyler.

Og selvfølgelig skal musikken ut på streamingtjenestene.

ikke gi seg med første. Pandemien var en kneik – støtteordningene for kulturlivet fanget ikke opp gatemusikanter – men det var aldri tvil om yrkesvalget.

En naturlig del av bybildet Etter åtte år i byen har bergenserne blitt kjent med Rich, men i vel så stor grad har Rich blitt kjent med bergenserne.

– Det går opp og ned, og det må man leve med. Likevel elsker jeg det jeg gjør, og er takknemlig for at jeg kan ha det som yrke. Varmen jeg får når folk går forbi og liker musikken er fantastisk, avslutter Rich.

– Jeg har sett ungdom vokse opp.

Jeg kjenner igjen folk som var i begynnelsen av tenårene da jeg startet å spille her. Nå er de voksne.

Forhåpentligvis skal Rich heller

– Responsen har vært bra. Jeg pleier ikke å annonsere at sanger er egenskrevne. Det sikrer genuine reaksjoner fra publikum.

Demoversjoner av alle låtene er allerede spilt inn. Etter litt om og men har Rich samlet en gjeng bergensbaserte musikere for å fullføre plata. Alt er egenfinansiert og uavhengig. Utgivelsen blir i løpet av året, hvis alt går etter planen.

STOFF 17

SAMFUNNSSTOFF

EN PUST I BAKKEN I en hektisk hverdag finner mange roen ved å dykke innover i seg selv. Er meditering og selvgranskning den nye mirakelkuren?

Tekst Ingrid Borvik Foto Maria Gullseth Illustrasjon Mariane Guldager Da jeg var liten dro jeg og moren min alltid på steinmesser i den lokale idrettshallen i Moss. Under disse helgene var gymsalen forvandlet til en smeltedigel med alt fra geologer, arkeologer og naturinteresserte til steinerskolemødre, antivaksere og oss andre som likte smykker og ting som glitret. Nå som 2000-tallet er tilbake, blir plutselig dette tiårets tematikker relevante igjen. New Age, holisme, krystaller og energi har for alvor fått en oppsving de siste årene. Det samme har selvrealisering og personlig utvikling. Vi har tatt en pust i bakken med Fredrik Austad, veileder og kreativ strateg hos Snrgy Coaching, om meditering, holisme og synergier. Å finne roen Vi får et par ord med Austad mens han er på hyttetur. Gjennom pikslene fra zoom-lenken utstråler han en stoisk ro og formidler at den perfekte måten å koble av på, handler om å signalisere til kroppen at nå er det pause. Derfor er det viktig å skifte omgivelser en gang iblant.

Det er enda tidlig om morgenen, og han kan fortelle at den perfekte starten på dagen er helt avhengig av hva kroppen din signaliserer.

18 STOFF

MARS 2022

SAMFUNNSSTOFF

«NÅR MAN BRUKER MYE TID OG ENERGI PÅ NOE SOM IKKE FØLES HELT RETT ER DET NATURLIG AT KROPPEN TIL SLUTT SIER IFRA.»

– Jeg bruker som regel litt tid på å våkne opp, forteller Austad.

Ivrig maner han frem et tog med hendene som sakte dras i gang og deretter får opp farten.

– Jeg kan bruke opptil en time på å stå opp, tasse rundt, meditere og strekke meg når kroppen forteller meg at jeg må bevege meg. Det hjelper meg med å få energimeridianene og resten av kroppen i gang.

Et kjapt internettsøk røper at vi finner energimeridianene på hver side av kroppen, og at de inngår i et intrikat system som frakter blod

til tross for at energinivåene kan variere fra dag til dag. Det er å høre etter hva kroppen trenger.

på noe som ikke føles helt rett er det naturlig at kroppen til slutt sier ifra, forteller han.

sin og hvordan man behandler den.

Summa summarum så utgjør dette livet ditt, forteller Austad.

– Jeg har gått i nok feller opp igjennom årene, forteller han.

Likevel understreker han at alle er forskjellige. Noen klarer seg fint med et hektisk liv uten pauser, og det er man hjertelig velkommen til.

For Austad har det vært viktig å etablere det rette ankeret, noe som man kan finne tilbake til.

Et gjensyn med Human Potential Movement I en hektisk hverdag kan det virke absurd å skulle sette seg inn i åndeverden, månefaser, horoskop og krystallers helbredende effekt.

Likevel har slike fenomener fått en stor oppblomstring, særlig under pandemien. Et gjensyn med 60-tallets Human Potential Movement og enkeltmenneskets potensiale er en av flere faktorer som Austad peker på.

Frem til han sa opp for et par år siden jobbet Austad i et kommunikasjonsbyrå og skjønte ikke hvorfor han følte at noe manglet.

– I den gamle jobben min gikk jeg på veggen flere ganger. Jeg spurte meg selv, «takler jeg ikke en vanlig jobb?»

«I DEN GAMLE JOBBEN MIN GIKK JEG PÅ VEGGEN FLERE GANGER. JEG SPURTE MEG SELV, “TAKLER JEG IKKE EN VANLIG JOBB?”» rundt i hele kroppen. Å balansere energiflyten og energifeltet i kroppen anses, blant de som praktiserer meridianterapi, som essensielt for å unngå sykdom og følelsen av ubehag.

Etter dette måtte han ta to steg tilbake og spørre seg selv om dette virkelig var det han ønsket. Det handlet ikke om at han ikke klarte jobben, men at jobben ikke var for han.

Austad forteller at han har ett fokus,

– Når man bruker mye tid og energi

MARS 2022

Synergier og holisme Tematikken beveger seg inn mot psykisk uhelse og bølgen av mentale helseproblemer som stadig vokser seg større. Austad mener at mye av dette kan bunne i at man ikke har gått dypt nok i seg selv og funnet ut hva man vil. Utbrenthet kan ofte komme av at man gjør noe man ikke ønsker over lang tid. Han mener det vil tære på i lengden å leve ut andres drømmer som ikke er ens egne.

– Det er så mange lag å dykke inn i. Man må finne de verktøyene som passer og tillate seg å bruke godt med tid, forteller Austad.

Snrgy Coaching startet han i 2021 og navnet ble til ved en tilfeldighet.

I gjennomgangen av visjonen for selskapet var det ett ord som var gjentagende, nemlig synergier.

– Synergier kan knyttes til holisme og helhet. Det man tenker, de valgene man tar, hva man putter i kroppen

– Det kommer jo i bølger, men det fremstår som naturlig at vi begynner å se innover i oss selv jo mer vi utvikler oss. Mennesket har blitt en ressurs fremfor et enestående fantastisk individ.

Austad forteller at deres bedrift, som tilbyr coaching og selvledelse, i stor grad får inn andre bedrifter og selskaper som ønsker guidet meditasjon for sine ansatte.

Det ser han på som en positiv samfunnsutvikling.

– Coaching og indre arbeid er anvendbart i alle typer arbeid hvor mennesker er involverte, uansett hva det er og hva du driver med, forteller han.

STOFF 19

SAMFUNNSSTOFF

Videre mener han at disse bedriftene gjør det bra på grunn av sine ansatte, og at deres ansattes psykiske helse er viktige der.

Fra det spirituelle til det håndfaste Holisme utøves på så mange områder, både det spirituelle, men også det mer håndfaste, forklarer Austad.

– La oss se på klimakrisen fra et holistisk ståsted. Da forstår man at de valgene du og jeg tar har en direkte innvirkning på alt som lever.

Alt er i konstant interaksjon og du trenger ikke å være spirituell for å forstå dette, utdyper han.

essensielt. Livene våre er allerede farget av våre referanser. Da er det fint å ha en coach eller veileder som kan speile deg og hjelpe til med verktøy slik at man kan komme frem til en konklusjon selv, forklarer han.

Det understrekes likevel at flere av verktøyene han bruker og måten han jobber på bunner i klinisk forskning samtidig som han anerkjenner det energiske og det spirituelle på lik linje.

Til ingens overraskelse er klientellet hos Snrgy coaching kvinnedominert.

Det var mye kvinner i 40 årene, spesielt i starten, forteller Austad. I neste omgang ønsker de flere menn velkomne.

mental helse som de må ta vare på.

Den industrielle revolusjonen har for eksempel en maskulin energi, mens omsorg og empati har en feminin energi, forklarer Austad.

Ingen av disse energiene er bedre enn noen andre, og han mener at vi trenger en balanse mellom begge for å skape harmoni i mennesket.

– Snakk med mennesker og få ting ut. Er du stresset, så snakk om det.

Vi er nødt til å få ting ut av systemet.

Da slipper man mye av den skumle opphopede energien som kan sette seg fast i kroppen, fortsetter han.

Hett eksamenstips Austads tips til stressede studenter på vei inn i eksamensperioden er enkelt: Lag deg gode rutiner. Det er lettere sagt enn gjort, men han har et par triks i ermet. Å planlegge uken, er et av dem.

– Last ned den meditasjonsappen du har tenkt på.

– Ja, det tror jeg, svarer Austad.

– De må bare ta det neste steget, sier Austad.

– Du kan planlegge en god uke og være rigid, men det er også viktig at du tillater deg å skeie ut. Sett av tider til lesing og tider til hvile. Tillat deg å ta pauser og spør deg selv hva du trenger akkurat nå.

Å finne noen som kan se mer objektivt på livet anser han som

Han forteller at alle mennesker, uansett kjønn, har et indre liv og en

I tillegg mener han at det viktig å ha noen å snakke med.

På spørsmål om han tror alle kan dra nytte av en veileder, nikkes det ivrig.

20 STOFF

Austad kommer oppfordring:

med

en

siste

MARS 2022

FOTOSTOFF

ANNA ROGNEBY

Tekst Thea Victoria Mendez Okkelmo Foto Anna Rogneby

20 år gamle Anna Rogneby studerer fotografi ved Royal Academy of Arts i Haag. Drømmen er like ydmyk som den er vanskelig: Å skape noe man selv virkelig er fornøyd med.

Rogneby forteller at hun alltid har likt å skape og se resultatet. Mer enn de fleste andre kunstformer, kunne et kamera friste med en kort vei til et kult resultat – et frø var sådd. Nå jobber hun gjerne mer møysommelig med foto, men både tempo, utstyr og metode hviler på hva som føles rett for hvert prosjekt. Selv om hun fortsatt utforsker sin stil og sine typiske motiver, finnes en rød tråd i det rene og minimalistiske, og i fascinasjonen for farger. Hun ser gjerne at noe skurrer og at det tekniske ikke er helt «riktig».

MARS 2022

Den unge fotografen trekker frem et grønt bilde med en hest en skjermdump fra Google Maps. Klassen skulle fotografere en veistrekning i Nederland, men hun var hjemme i Norge. Da bestemte hun seg for å ta turen virtuelt. Er det et fotografi? Er det hennes verk?

Rogneby innrømmer at det er tvilsomt, men påpeker at man likevel har innrammet og knipset et øyeblikk. Er det så farlig hva det er? Hun siterer sin fotolærers analogi: – Jeg er fortsatt i puberteten som fotograf. Det er nå man skal eksperimentere!

STOFF 21

FOTOSTOFF

22 STOFF

MARS 2022

FOTOSTOFF

MARS 2022

STOFF 23

FOTOSTOFF

24 STOFF

MARS 2022

FOTOSTOFF

MARS 2022

STOFF 25

SAMFUNNSSTOFF

KJENDISENES KORONAKAVALKADE Ære den som æres bør: Det er duket for kåring av beste bommerter, dumheter og generelle fadeser gjort av samfunnets mest profilerte borgere.

Tekst Hedda Nord Meland Illustrasjon Marie Haugen

Det er nå drøye to år siden et ukjent virus stengte ned hele verden og skapte en ny tilværelse for samtlige.

Omtrent samtidig begynte et fascinerende psykologisk fenomen å opptre overalt i samfunnet: Kjendiser av ulik rang og rikdom så ut til å miste grep om virkeligheten. Eller kanskje PR-assistentene deres var hjemme med korona? Resultatet var uansett en rekke absurde, men

26 STOFF

festlige utspill fra diverse profilerte personer som i hvert fall ga undertegnede en god latter da ting var som mørkest. Og siden det er Oscar-sesong, er det bare passende å kjøre en oppvarming med et minst like underholdende utvalg: De kleineste, morsomste, mest absurde tabbene gjort av de rike og berømte i koronatiden.

DE NOMINERTE ER...

MARS 2022

SAMFUNNSSTOFF

BESTE FEST 40-årsdag på en privat øy – Kim Kardashian Vi starter sterkt med Kim Kardashian, som tilsynelatende tok restriksjonene så seriøst at hun bestemte seg for å leie en privat tropisk øy for å feire 40-årsdagen sin. I utgangspunktet er dette typisk Kardashian-fanteri som hun sikkert kunne sluppet unna med. Uheldigvis bestemte hun seg for å tweete om at denne reisen var en ydmyk påminnelse om hennes privilegerte liv, fordi hun visste at for de fleste var noe slikt «langt utenfor rekkevidde».

Takk for den, Kim. Kanskje jeg kan låne Karmøy hvis jeg ber Jonas pent.

Skandalefestene – Boris Johnson Om du ikke har fått det med deg har det blitt avslørt at Boris Johnson og hans nærmeste kolleger har vært involvert i ikke én, ikke to, men seksten forskjellige fester som brøt Storbritannias smittevernregler på det gjeldende tidspunktet. Av absurde detaljer som har kommet frem om disse festene kan jeg nevne at «ansatte lasset med seg en trillekoffert med vin til kontoret» og «bring your own booze»-invitasjon til statsministerens kontor. Jeg må nesten gi plusspoeng for god stemning. Men dobbelt minuspoeng for Boris Johnson.

60-årsdag – Erna Solberg Til slutt i denne kategorien: Vår egen Erna Solberg. Tatt i det verste så langt – å invitere tretten personer til 60-årsdagen sin. Med tanke på antallsbegrensningen på ti personer var dette et ganske seriøst brudd på smittevernreglene, som man slett ikke forventet av Norges egen statsminister. Men til 60-årsdag å være må det påpekes at det egentlig var en litt stusselig fest.

Sammenlignet med rabalderet til Boris blir det hele rett og slett ganske tamt. Bedre kunnskapsutveksling med Storbritannia er åpenbart nødvendig. Men plusspoeng for et ikonisk solbrille-bilde på Geilo.

BESTE MUSIKALSKE BIDRAG Imagine – Gal Gadot og kolleger I likhet med mange satte den første nedstengningen Gal Gadot i et solidarisk og – med hennes egne ord – filosofisk humør. Uheldigvis så imidlertid hverken donasjoner eller frivillig arbeid ut til å kunne oppdrives. Gal valgte derfor det nest beste: Hun samlet en hel gjeng av sine beste kjendisvenner og lagde likesågreit et acapella-cover av John Lennons sang Imagine.

Resultatet ble en tre minutter lang Instagramvideo der Hollywoods rikeste synger om å imagine no possessions og a brotherhood of man. Selve sangkvaliteten er det ikke noe å si på, foruten at solo acapella-sang på instagram alltid er uutholdelig. Minuspoeng for sangvalget, men plusspoeng for å bidra til solidaritet! Vi kan nemlig alle være enige om at dette er noe dritt.

Tre minutter av denne videoen er tre minutter for lenge.

MARS 2022

Den italienske scammen – Katy Perry, Madonna og Cheryl Tidlig mars 2020 florerte det av rørende videoer som viste menneskenes håp og samhold over hele verden. En av disse var en video av italienske naboer i Napoli som sang fotballsanger ut av vinduet. Av uvisse årsaker bestemte imidlertid noen seg for å redigere videoen slik at det så ut som italienerne sang «Roar» av Katy Perry. Stakkars Katy – hun gikk rett på og retweetet videoen. Ikke nok med det, men Cheryl og Madonna gikk på akkurat samme bløff med sine egne sanger.

Ikke vet jeg hvorfor italienere sin go to solidaritetssang skulle vært «Fight for This Love» av Cheryl, men det trodde altså hun. Tweetene er siden slettet, men internett glemmer aldri. Plusspoeng for at dette er den morsomste av kjendistabbene.

Minuspoeng for en uheldig mangel på kildekritikk.

STOFF 27

SAMFUNNSSTOFF

BESTE SITAT Blessed – Justin Bieber How blessed are we to be able to like- A lot of people obviously in this time are, you know, have a crappy situation, you know, and they look at us and obviously, you know, we worked hard for where we are at, so it’s like, we can’t feel bad for […] the things that we have, but I think just us taking that time to acknowledge…

It’s a virus, I get it, I respect it...

– Vanessa Hudgens Yeah, till July sounds like a bunch of bullshit, I’m sorry. Like, it’s a virus, I get it, like, I respect it…

But at the same time, like, even if everybody gets it, like, yeah people are gonna die, which is terrible, but like, inevitable? … I don’t know, maybe I shouldn’t be doing this right now.

På en livestream på Instagram med Hailey Bieber og Kendall Jenner gjorde Justin Bieber sitt aller beste for å få fram sin ytterste respekt og sympati for den gjennomsnittlige arbeiderklasse-amerikaneren. Justin er en åpenbar mester i talekunsten, med hodet og hjertet på rett sted.

Det er som tatt rett ut fra det kommunistiske manifest, dette her altså.

Ett ord: ikonisk. Den begynnende selvinnsikten på slutten av sitatet er toppen av kransekaka. Nok et eksempel på hvorfor livestreaming på Instagram burde være et privilegium og ikke en rettighet. Tekst kan ikke yte dette sitatet rettferdighet, så det anbefales å søke opp videoen på Youtube for å se utsagnet i all sin prakt, særlig fordi det fremføres med en fantastisk Cali girl-dialekt.

Tonedøvt og usjarmerende – en sterk nominasjon til beste sitat!

28 STOFF

The Great Equalizer – Madonna That’s the thing about covid-19, it doesn’t care about how rich you are, how famous you are… It’s the great equalizer, and what’s terrible about it is what’s great about it.

For å sette konteksten: Dette sitatet kommer fra en video som Madonna la ut på Instagram, der hun ligger i et badekar og bader i noe som ser ut som melk. Videoen har blitt beskrevet av nyhetskilder som «illevarslende», og det er vanskelig å ikke være enig. Utover det forklarer sitatet i grunnen seg selv. En nydelig blanding av kleinhet og mangel på selvinnsikt fra Madonna. Bra jobba!

MARS 2022

K U LT U R S T O F F

FULL SPRINT INN I NORGES HIPHOP-VERDEN

Da guttene i 06 Boys forstod sitt eget potensiale, var det ingen vei tilbake. Med streaming over millionen, og flere store konserter under beltet, er hiphop-dansebandet på vei mot de største scenene.

Tekst Jonas Vedeler Gudmundson Foto Fride Sørensen For første gang på lenge har det gått en uke uten regn i Bergen by. Sikre vårtegn florerer i bybildet.

Skaterne kickflipper utenfor rådhuset, Torgallmenningen er usynlig gjennom folkehavet og hvitveisen springer frem i byens grønne kriker og kroker. Kveldene er likevel fortsatt kalde. Da er det godt å ha noe å varme seg på, og i kveld er det 06 Boys fra Molde som skal skape behagelig temperatur.

plagg, store smil og har en avslappet holdning til kvelden.

– Jeg føler at i Norge kjenner alle alle, og folk som er drittsekker kommer ikke langt, utdyper han.

Rykhus Johansen ruller dagens flybillett mellom fingrene. De har nettopp ankommet Bergen, etter to utsolgte konserter i Volda og Ålesund. På spørsmål om hvilken konsert som var best er meningene delte, men de poengterer at publikum var helt rå begge steder. Det lover godt for kveldens konsert.

Derfor fokuserer 06 Boys på å utelukkende være åpne og vennlige i sin tilnærming til bransjen og konserter.

Kulturhuset i Bergen har tidligere gjestet navn som Röyksopp, Myra og Jonas V. Den allsidige kulturscenen i hjertet av Bergen sentrum passer guttene fra Molde som hånd i hanske. Med hiphopbeats inspirert av Tyler, the Creator, pop-melodier som smelter i sommersol og energi som går høyt og lavt, er det store forventninger til kveldens konsert.

Positivt danseband Hiphop-sjangeren har i alle år hatt et stempel som tøff og rufsete. Om en skulle gjettet, ut ifra utstråling og streite hilsener, hadde en aldri tenkt at gutta fra Molde driver med hiphop.

«BASELINE ER JO AT VI VIL GI NOE POSITIVT TIL FOLK»

– Å aktivt være positiv og glad, og ha det som uttrykk, sier Håvard Bjerkan om gruppens kollektive utstråling.

Å være på en 06-konsert er akkurat slik. Det er varmt, intimt og positive vibber.

Vi møter 06 Boys i tredje etasje på Kulturhuset, i forkant av lydprøven til kveldens konsert.

Gruppen består av lillebror Ivar og storebror Håvard Bjerkan, Erlend Skeid og Tommy Rykhus Johansen. De er ikledd stilfulle, men lite flashy

MARS 2022

Gjengen diskuterer norsk raps tilnærming til uttrykk og utstråling. Håvard Bjerkan synes at mye norsk rap tar seg selv veldig seriøst.

– Baseline er jo at vi vil gi noe positivt til folk, legger han til.

Med stort fokus på livemusikk og underholdning, og flere store konserter under beltet, drømmer 06 om å nå Norges største scener. At de kaller seg for et hiphop-danseband bunner i at Skeid og

STOFF 29

K U LT U R S T O F F

Rykhus Johansen i mange år har danset hiphop.

Nivået på dansetrinnene ble hevet flere hakk da gruppen inngikk et samarbeid med dansegruppen Quickstyle, som har koreografert både Karpe og BTS. Forventningene til 06 sine liveopptredener er derfor høye.

Stripa I Molde by går hovedveien fra bykjernen og utover langs fjorden. Omringet av blå fjord og ruvende romsdalsalper, er det ikke vanskelig å bli inspirert. Denne strekningen kalles Stripa, og har, som hos mange andre moldensere, betydd et og annet for gutta i 06.

– Stripa i Molde er liksom der du tar bilen når du kjeder deg, sier Rykhus Johansen.

Og kanskje har gutta kjeda seg litt, men det har resultert i studiotid og prosjekter. Etter millionsuksessen «Sprint» i 2019, ga gruppen ut sin første EP Grå Peugeot i 2020. Prosjektet er inspirert av kjøreturer i en gammel, grå Peugeot. EPen er produsert av Skeid, og er lydmessig noe helt

30 STOFF

annet enn super-singelen «Sprint». Der «Sprint», produsert av brødrene Bjerkan, flyter på saltvann og slikker sol, går låtene på Grå Peugeot hardt, høyt og raskt. Litt som en grå gammel bil i hundre langs Stripa.

Selv er Skeid usikker på hva som inspirerte produksjonen på EPen, men han har heldigvis gode medspillere. Storebror Bjerkan beskriver Skeid som en produsent med teft for undergrunn, litt særere sound og det trekkes linjer til en ung Tyler, the Creator.

En sprint inn i Norges hiphop-verden Siden «Sprint» ble sluppet i 2019 har 06 Boys vært aktuelle i den norske hiphop-verden. En myk poplåt med innslag av rap om sommerflørter på mobilen og festligheter i Molde. Akkompagnert av en stilig musikkvideo som maler et romantisk bilde av hjembyen på sommerstid.

I refrenget synger lillebror Bjerkan «i styrer skuta sånn at den ikke synk», på realt moldensermål.

Han minnes tiden han skrev låten. Det var fem

dager etter at fregatten Helge Ingstad sank.

– Det var mitt perspektiv, at jeg styrer skuta, slik at den ikke synker, sier Ivar Bjerkan.

Videre går refrenget: «møter deg hver dag, men aldri for real». Han knytter det opp mot måten man snakker sammen på mobil, men aldri i virkeligheten.

– Så, det er jo en kjærlighetslåt, konstaterer han.

Han vipper på capsen og ser betenkt ut. Kanskje er det en tidligere sommerflørt han har i tankene. Det får vi bare spekulere i. For er det noe «Sprint» får frem hos lytteren, så er det akkurat det – følelsen av kjærlighet, savn og sommerflørter via mobilen.

06 Boys har bevist at de kan styre skuta, og reisen videre er spennende.

Hvor går reisen?

Mange av låtene til 06 Boys maler bilder av ulike typer reising, om det er en sprint, i en grå Peugeot eller i en feberdrøm.

MARS 2022

K U LT U R S T O F F Hvor går 06 reisen videre?

– Akkurat det vi holder på med nå er det som er drømmen. Det vi skal gjøre i dag. Det er liksom ikke en ting vi skal gjøre om 20 år, det er det vi gjør nå, sier Håvard Bjerkan.

Da er det heller ikke så rart at på spørsmål om de helst vil ha god streaming eller spille live, roper gjengen unisont: live, live, live!

– Ja, vi har litt gli. Litt overprestering akkurat nå, ler Skeid. Han ser betenkt ut.

Ambisjoner, billetter og support Å skulle bli Norges største og beste live-band er et hårete mål, men gjengen er klare på at ambisjonene har bein å gå på. De var forsiktige med å snakke høyt om de i starten, og brukte heller tid på å føle seg frem i den musikalske topografien. Nå føler gruppen seg selvsikre på eget ståsted, og har nok musikalsk kapital i sekken til å gi lyd til ambisjonene.

– Eller, jeg synes jo egentlig ikke det, for jeg vet jo hva som kommer [av musikk]. Men på det som er ute, så er det litt overprestering, sier Skeid.

«VI VIL BLI NORGES

Gutta lever for livemusikk, og er meget fornøyd med tingenes tilstand. De er såpass fornøyd at de nesten føler de overpresterer.

Samtidig er gruppen selvsikre hva gjelder fremtiden. Med mange prosjekter fremover, og en sound finspikket for gode konsertopplevelser, er ambisjonene tydelige.

– Vi vil bli Norges største og beste live-band, sier Rykhus Johansen.

MARS 2022

STØRSTE OG BESTE LIVEBAND»

Siden de slapp «Ikkje tenk på det» i 2018 har 06 Boys solgt ut omtrent overalt de har reist.

De har spilt for et utsolgt Parkteateret, åtte tusen mennesker på Jugendfest og varmet opp for blant

annet Dagny.

Under Moldejazz i 2021 krasjet nettsidene da billettene ble lagt ut for salg. 06 benytter anledningen til å rose hjembyen som en positiv og stolt by, og er evig takknemlig for støtten hjemmefra.

– Det viser jo også at man gjør noe i riktig retning, når man får sånn umiddelbar støtte, påpeker Ivar Bjerkan.

Rykhus Johansen forteller om venner som flyr fra respektive studiebyer for å se 06-konserter i hele landet.

– De er så støttende. De er glad på våre vegne som kan gjøre det her.

Når vi avslutningsvis spør hva man kan forvente på en 06-konsert, er svaret unisont: – Noe nytt!

PS: mysteriet som er navnet 06 Boys forblir, dessverre, et mysterium.

STOFF 31

K O M M E N TA R S T O F F

GUILTY KANON Den kulturelle kanonen har alltid vært mannsdominert. Det vil den forbli, så lenge vi fortsetter å avskrive verk rettet mot et kvinnelig publikum.

Tekst Borghild Rangnes Homlong Illustrasjon Ingvild Hauglid

Den kulturelle kanonen er en betegnelse på hvilke bøker, filmer, serier, i det hele tatt kulturelle innslag, som ansees som viktige og relevante. Tradisjonelt har denne kanonen vært dominert av mannlige opphavs-personer. Dette er kanskje ikke så rart, med tanke på at det i lang tid var nærmest umulig å livnære seg som kvinnelig kunstner.

Samtidig har målgruppen veldig sjeldent vært et kvinnelig publikum.

Vi sitter dermed igjen med en kanon som nesten utelukkende er utformet av hvite menn, for hvite menn. At disse verkene har vært definerende for vår felles forståelse av kulturen vi lever i, er helt naturlig. Problemet oppstår når vi ikke evner å utvikle kanonen til å også inkludere verk utviklet av kvinnelige kunstnere, og for et kvinnelig publikum.

Spør deg selv hvor mange kvinnelige forfattere du lærte om på videregående. Jeg våger meg på å gjette at det for de fleste av oss har vært en overvekt av Kielland, Ibsen og Hamsun, og heller lite Skram og Collett. Dersom vi fortsetter å forholde oss til dette, vil vi ikke kunne tilføre nye stemmer til den kulturelle debatten og tradisjonen.

Guilty pleasure-begrepet Det motsatte av denne anerkjente, allmenne kanonen, må vel kanskje kunne sies å være såkalt guilty pleasure-kultur. Dette er de filmene, seriene og bøkene som du kun innrømmer å like med en viss grad av skam, gjerne også etterfulgt av latter og selvironi. Under denne kategorien finner vi typisk filmer som Dirty

32 STOFF

Dancing, Lovlig Blond, Bridget Jones’ dagbok, Mean Girls. Med andre ord: filmene en HF-student aldri ville tatt med seg på en øde øy.

Fellesnevneren for alle disse er at de er laget med et kvinnelig publikum i tankene.

Manglende anerkjennelse Det som går under guilty pleasurekategorien, er altså nesten uten unntak laget for damer. Kanskje gir dette mening i møte med den tradisjonelle kanonen: Verk av Tolstoj, Hemingway og Ibsen står i åpenbar kontrast til Gossip Girl og Pretty Little Liars. Det som likevel er fascinerende, er at den samme kjønnsbestemte ubalansen i stor grad også gjelder nyere, mer lettbeinte verk. Dersom jeg forteller folk jeg møter, og kanskje særlig menn, at jeg er James Bond-fan, får jeg som regel et anerkjennende nikk.

Dersom en kompis av meg forteller folk at han elsker Dirty Dancing, blir det ikke nødvendigvis mottatt på samme måte. Hvorfor det?

Bond er ikke nødvendigvis peaken av cinematisk kvalitet, og har tross alt en del sexistiske fremstillinger og rasistiske undertoner. Dirty Dancing er også på mange måter en publikumspleaser, men er dagsaktuell på en helt annen måte. Den tar opp abortspørsmålet på en tilnærmelig og menneskelig måte, i en tid da det fremdeles var enormt tabu-belagt å diskutere. Likevel regnes den, nettopp fordi den tilhører romcomsjangeren, ikke som en banebrytende klassiker, men snarere en «jentefilm» en ser på overnatting med venninner i 10. klasse.

Foto Kaspara Stoltze MARS 2022

K O M M E N TA R S T O F F

«DET KAN NESTEN VIRKE SOM EN FELLE, DER DU BLIR SETT PÅ SOM UKULTIVERT DERSOM DU FORETREKKER VERK MED EN KVINNELIG MÅLGRUPPE, SAMTIDIG SOM DU ANSEES SOM STREBER OG OPPMERKSOMHETSSYK OM DU GÅR FOR DE MER MASKULINE KLASSIKERNE.»

Skjevhet i klassikerfremstilling Det som også er påfallende med måten vi kategoriserer verk av mannlige og kvinnelige kunstnere, er betegnelsen periodedrama. Dette er en sjanger som også ofte faller inn under guilty pleasure-begrepet.

Her er kanskje det mest åpenbare eksempelet Downton Abbey, som på mange måter kan helle mer mot såpeoperasjangeren. Likevel slår det meg at også klassikere skrevet av kvinnelige forfattere, som romaner av Jane Austen, fort blir redusert til nettopp periodedrama. Verk som Emma og Pride and Prejudice er begge klassikere med enorm slagkraft som likevel ikke har blitt en del av den kulturelle kanonen på samme måte som mange mannlige verk fra samtiden.

Mitt inntrykk er at de ofte blir sett på som pompøse og overdramatiske, noe som er ironisk med tanke på at mange av de mannlige verkene vi anser som klassikere, formelig

MARS 2022

oser av nettopp denne overdrevne dramatikken. Nå er Shakespeare riktignok skrevet en god stund før Austen, men mer pompøst opplegg skal du lete lenge etter. Nå blir Austen-romanene filmatisert av verdenskjente regissører, med enorm kvalitet og imponerende rolleliste, og likevel får de fremdeles ikke den publikumsoppslutningen og anerkjennelsen en skulle forvente.

Det kan virke som at vi på den ene siden bruker klassikerbegrepet til å legitimere en overvekt av mannlige kunstnere i kanonen, mens vi samtidig avskriver klassikerne som faktisk har kvinnelig opphavsperson som periodedrama. Dermed reduseres de fra høykultur til nok en guilty pleasure-betegnelse.

gutteting, altså som har rettet seg etter det den kulturelle eliten anser som klassikere.

Forskjellen er at det i denne sammen-hengen ikke er positivt, men snarere et tegn på at du skriker etter oppmerksomhet. Plutselig er det blitt sånn at det å prøve å innrette seg etter denne mannlig dominerte kulturelle kanonen også er feil, og kun en måte å imponere det motsatte kjønn på.

Det kan nesten virke som en felle, der du blir sett på som ukultivert dersom du foretrekker verk med en kvinnelig målgruppe, samtidig som du ansees som strebersk og oppmerksomhetssyk om du går for de mer maskuline klassikerne.

Pick me-girl For å gjøre det enda vanskeligere å orientere seg som jente i denne mannsdominerte kulturelle kanonen, har vi nå også etablert uttrykket «pick me girl». Begrepet beskriver en jente som liker typiske

På rett vei Selvfølgelig er dette en generalisering av virkeligheten. Jeg kjenner mange gutter og menn som elsker romantiske komedier, og som aldri hadde omtalt det som guilty pleasure.

Jeg vil likevel påstå at den generelle

tendensen er at vi er sosialisert til å tenke at fasiten på god smak i kultursammenheng er preget av en frykt for det feminine, og en enorm respekt for det maskuline.

Samtidig er jeg overbevist om at man bare de siste ti årene har sett en endring i måten vi prater om temaet, der vi har fått øynene opp for verk av og for damer. Jeg håper og tror at vi er på god vei til å endre synet vårt på god kunst og kultur. Ikke bare ved å anerkjenne kvinnelige kunstnere og verk rettet mot et kvinnelig publikum, men også ved å la folk like det de liker, uten å umiddelbart avskrive preferansen som en guilty pleasure. Da er det kanskje ekstra avgjørende at vi er bevisst på hva vi anerkjenner, og hvorfor vi gjør det.

STOFF 33

SAMFUNNSSTOFF

DET (U)HØFLIGE SPRÅKET I internasjonal sammenheng er norsk et ganske uhøflig språk. Hvorfor?

Hva skjedde egentlig?

Tekst Mats Vederhus Foto Nadja Asghar

På russisk, spansk, fransk, italiensk og japansk er høflighetspronomen som De og Dem fortsatt i bruk. På norsk forsvant de gradvis i løpet av syttitallet – ikke lengre siden enn at du som leser dette sannsynligvis har et forhold til dem.

Se for deg at du jobber i et atomkraftverk som nettopp har eksplodert. Sjefen din, Anatolij Diatlov, har nettopp beordret deg ned i reaktoren.

Du vet at det er en dødelig ordre, men du kan ikke gjøre annet enn å følge den – sjefen din er over deg i rang, han er ikke bare «du», han er De. Hva ville du gjort? Kanskje tenkt at språket burde vært mer egalitært?

Vel, det var nøyaktig det som skjedde med norsk.

Sosioøkonomisk likhet Agnete Nesse, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved UiB, mener at grunnen til bortfallet av de høflige formene på norsk handler om sosioøkonomisk likhet.

— Det sosialdemokratiske samfunnet etter andre verdenskrig, med et sterkt ideal om at alle skulle være like, må tas med som forklaring, sier hun.

Nesse påpeker samtidig at dette ikke nødvendigvis

34 STOFF

kan forklare forskjeller i høflighetspronomen i alle språk.

— Jeg tror ikke dette er automatisk. Engelsk mitet sine egne avstandsmarkerende pronomen for mange hundre år siden, og det kan man neppe forklare med sosialdemokratiet, forklarer Nesse.

Hun mener prosessen må sees på isolert for hvert språk.

bruke «du» i tiltale i intimsfæren: til slekt, venner og kolleger, i det hele alle vi kjente godt, mens vi sa De til fremmede og overordnede.»

Sistnevnte var et ufravikelig krav i «dannet dagligtale»: I dialektene var et tilsvarende skille utbredt, men langt fra alle dialekter hadde det.

Fra omkring 1970 av ble det raskt slutt på dette mønsteret – «du» slo igjennom som eneste tiltaleord og fortrengte De nesten fullstendig, påpekte Lundeby.

— Selv ikke de norske og svenske «du»-reformene er helt like, legger hun til.

Som kjent nådde den sosioøkonomiske likheten toppen på 1970-tallet, mens den nå forsvinner mer og mer for hvert år.

— Dette vil trolig få konsekvenser for språket, men jeg tviler på at De, Dem og Deres vil bli gjeninnført, påpeker hun.

Slutten Ellen Hellebostad Toft i Språkrådet mener at bruken av høflighetsformene opphørte på 70-tallet. Hun viser til en artikkel den norske lingvisten Einar Lundeby skrev i tidsskriftet Maal og minne i 1995. Der hevdet han at det skjedde et merkbart skifte i bruken av De versus «du» omkring 1970: «Fram til ca. 1970 var det vanlig å

«FRAM TIL CA. 1970 VAR DET VANLIG Å BRUKE «DU» I TILTALE I INTIMSFÆREN: TIL SLEKT, VENNER OG KOLLEGER, I DET HELE ALLE VI KJENTE GODT, MENS VI SA DE TIL FREMMEDE OG OVERORDNEDE.»

MARS 2022

SAMFUNNSSTOFF

«I DAG VIL JEG SI AT IDEALET

I dag er De nesten helt ukjent for den yngre generasjon, og de eldre har for lengst sluttet å reagere på at alle slags mennesker i alle mulige situasjoner tiltaler dem med «du» – i banker, forretninger, postkontorer, og i all annen omgang med fremmede mennesker.

OM HØFLIGHET DEKKES VED Å UNNGÅ ORD SOM KAN STØTE ANDRE.»

Overgangen I overgangen fra et system til et annet, kan det gamle systemet også brukes fornærmende, noe mange forteller var tilfellet med De/Dem/Deres på 1980-tallet, påpeker Agnete Nesse.

Ulikhetsskalaen Hvordan kan man undersøke sammenhengen mellom sosioøkonomisk ulikhet og høflighetspronomen i språk?

— Da kunne en bruke disse formene for å markere mer avstand enn det samtalepartneren likte.

Språkbrukere har alltid funnet nye måter å være høflige på. Endringen i norsk språk handler med andre ord ikke om et bortfall av behov, mener Nesse.

— I dag vil jeg si at idealet om høflighet dekkes ved å unngå ord som kan støte andre. Uansett om en bruker pronomen eller ikke-støtende ord, vil målet være at andre mennesker skal føle seg vel, hevder Nesse.

— Det er det som ligger i begrepet høflig, legger hun til.

MARS 2022

Den såkalte Gini-koeffisienten ble utviklet av den italienske statistikeren Corrado Gini og publisert i 1912. Den brukes til å måle inntektseller formuesulikheten i et land eller en sosial gruppe. Jo høyere den er, jo større er ulikheten.

I Norge var denne koeffisienten på 27.6% i 2018, mens den i Russland var på 37.5%. At Russland har en høyere koeffisient kan være en pekepinn på at Russland i større grad enn Norge er et klassesamfunn, og derfor har beholdt sine høflighetsformer.

Det er trolig årsakssammenhengen. koeffisient på 32.9% i Norge, men lavere enn

ikke den eneste Japan, et land med en 2018, altså høyere enn Russland, har ikke bare

prefikser, suffikser og titler som kan tillegges en persons navn for å vise respekt. Japansk har også tre ulike språkkategorier med egne bøyningsformer: sonkeigo (respektfullt språk), teineigo (høflig språk), og kenjougo (ydmykt språk). Japansk ligger altså på den ene enden av høflighetsskalaen og norsk på helt motsatt side.

Er det fordeler ved at norsk har mistet høflighetsformene sine? Forskere som Agnete Nesse og Einar Lundeby påpeker at det har kommet som et resultat av et mer egalitært samfunn, både økonomisk og sosialt. Det kan i seg selv være positivt.

Ulempen er at vi på veien kanskje har mistet enkelte verdier som respekt for eldre og autoritetspersoner i enkelte sammenhenger, som for eksempel lærere.

Vi lever nå i en brytningstid hvor den sosioøkonomiske likheten vi opplevde fra 1970-tallet er i ferd med å fordufte. I en usikker fremtid kan det være verdt å huske på hvor vi kom fra, og at språket vårt en gang så ganske annerledes ut.

STOFF 35

K U LT U R S T O F F

MÅNEDENS DEBUTANT: NELLY MOAR Med omfattende erfaring innen jazz og RnB er Nelly Moar nå klar til å stå på egne bein. Over en kopp te på Vågal har vi snakket med månedens debutant om singeldebut, banale dilemma og det å vise sårbarhet i musikken.

Tekst Isabel Engelsen Fox Foto Sofie R. Berrefjord

forteller Nelly Moar.

Avgangseleven ved Griegakademiet har hatt timeplanen full. Tidligere har hun vært med på et hiphopprosjekt kalt Tribino. Med sin fars frijazzprosjekt, Whatever Happens Don’t Be Yourself, skal hun opptre på en jazzfestival i Sveits i april.

«DU TRENGER IKKE LAGE MAINSTREAM POP FOR Å KLARE Å Med både utenlandsgig og norsk festival på tapetet skulle man ikke trodd at Nelly Moar slapp sin første singel for mindre enn én måned siden. Bak den ferske debuten som soloartist står en rekke samarbeidsprosjekt som har gjort henne til et kjent fjes i Bergens jazz- og RnB miljø. Når hun nå skal begi seg ut på sitt første soloprosjekt er det

36 STOFF

RnB som er den mest naturlige retningen å gå i.

– Jeg har nok funnet ut at RnB er den mest genuine musikken jeg kan lage uttrykksmessig, med litt variasjon. Én sang kan være av typen elektronisk pop-RnB, mens en annen kan bære mer preg av akustisk RnB, med elementer av soul og jazz,

LEVE AV MUSIKK. »

Interessen for musikk, og spesielt jazz, har hun i stor grad sine musikalske aner å takke. Hennes far er jazztrommeslager, og introduserte 22-åringen for sjangeren i like tidlig alder som en aksjemegler ville introdusert barnet sitt for kryptovaluta. I

tillegg var farmoren hennes en dyktig klassisk pianist i sin tid.

– Det har vært inspirerende å se min far drive med det som er hans lidenskap. Han har også vist meg at du ikke trenger å lage mainstream pop for å klare å leve av musikk.

Skotske aner og confidence boost Moar har ikke bare musikalske aner.

Koppen med te og melk som står fremfor henne avslører at hun også oppfyller den britiske stereotypien – hun er nemlig halvt skotsk. Kan man høre dette i musikken hennes?

– Overhodet ikke. Skotske artister synger heller ikke på skotsk, med mindre det er folkeviser eller noe lignende. Det er nok naturlig å synge med en mer nøytral aksent enn den jeg ville snakket med ellers, ler hun.

Sin egen musikk beskriver hun som glatt, selvsikker og feelgood. Det skal være noe som får enhver lytter til å føle en såkalt confidence boost.

MARS 2022

K U LT U R S T O F F

Men dersom du en dag føler at verden er din østers, trenger du ikke sky Moars låter av den grunn. Her kan du få både i pose og sekk.

– Hvis du føler deg sassy kan du høre på musikken min for å bringe det mer frem, og hvis du ikke føler deg så selvsikker kan låtene forhåpentligvis også hjelpe litt på det, sier Moar.

Også Moar kan få god selvfølelse av sine egne verk, både ved å lage og å høre på dem. Til tross for at mange av tekstene hun skriver virker oppstemte og positive er hun ikke nødvendigvis i denne sinnstilstanden når de blir skrevet. Hun mener det kan være noe nærmest terapeutisk i å få en slags «falsk selvtillit» i denne prosessen. Så er det jo viktig å lage musikk som en først og fremst syns er kul selv, poengterer hun.

kollegene sine med vagere forslag, ofte en tekstidé, som de sammen kan bygge videre på. Eventuelt kommer noen andre med et par akkorder eller en beat som de kan ta utgangspunkt i.

– Det ble egentlig en naturlig prosess derfra. Det var aldri sånn at jeg tenkte «nå skal jeg bli artist». Min motivasjon har først og fremst alltid vært å drive med musikk av genuin interesse, forklarer Moar.

– Vi møtes og gjør alt sammen: Produksjon, lage melodier og skrive tekst. Den følelsen når du tenker «nå har vi noe» – det er så kick, det er så adrenalin. Alle er involvert i alt, og det er veldig kjekt, utdyper Moar.

Singeldebut og insektanrop Tilfeldigheter, skjebnen eller bare godt gammeldags hardt arbeid og dedikasjon? Uansett forklaring er Nelly Moar et navn å merke seg fremover. Debutsingelen «Pick Up» er første smakebit av en EP som

«HVIS MAN IKKE KAN VIBE TIL SIN

mer «jeg plukker fremdeles opp telefonen for deg jeg, haha», sier Moar.

Sangen din heter «Pick Up». I den forbindelse har vi et noe banalt dilemma om det å ta telefonen: Hvem ville du tatt imot et anrop fra av Logan Paul og et insekt?

– Jeg hadde jo åpenbart tatt telefonen for et insekt. Insektene har jo ikke gjort noe fælt. De bare er der.

Jeg har lyst til å høre hva som skjer i vepsebolene, om det er noe gossip om hva dronningbien har gjort, redegjør Moar.

Nelly Moar slipper sin andre singel den 25.mars etterfulgt av sin debutEP i juni.

EGEN MUSIKK, HVA ER DA VITSEN?»

– Hvis man ikke kan vibe til sin egen musikk, hva er da vitsen?

Bak kulissene til Nelly Moar Med seg i produksjonskulissene har Moar en venn fra videregående, Sjur Folgerø, og produsenttrioen Spaceplug. Sistnevnte ble Moar og Folgerø kjent med etter å ha signert med plateselskapet Full Effekt Records i 2020. I studio har Moar erfart at det kan føles sårt å stille opp med et tilnærmet ferdig produkt for andre å rive i og forme videre på. I stedet foretrekker hun å møte

MARS 2022

Makkeren Folgerø møtte hun allerede på musikklinjen på videregående. I dag studerer de samme jazzbachelor, men med ulik fordypning. Man skulle nesten trodd at Griegakademiet utdannet ferdige musikere, men drømmen var aldri å bli artist ifølge Moar. Hun forteller at artistkarrieren startet på en hyttetur hun og Folgerø var på for halvannet år siden. Der laget de to demoer, som via fellesvenner nådde fram til Full Effekt Records.

skal slippes i starten av juni. RnB skal fungere som en rød tråd gjennom hele verket, og hun beskriver første låt som en «gøy og catchy bop». Tematikken i sangen er den tidløse «du-vil-videre-men-eksen-lar-deg-ikke-gå», dog med en feelgood-vinkling.

– Selv om temaet er litt kjipt vris teksten om til at i stedet for å synge «jeg er så lei meg, du lar meg ikke gå», så er teksten heller mer triviell,

STOFF 37

SAMFUNNSSTOFF

FORET MED

FLEECE Å skjule sin egen usikkerhet. Løst gjenfortalt.

Tekst Hauk Fevang Illustrasjon Elina Ulén og Marie Haugen

Sommerferien i Bergen nærmer seg slutten, og du starter dagen med å spise müsli i undertøy. Mobilen er på utilgjengelig, så du ser på mens den avviser en videosamtale fra din mor. Hun bekymrer seg for at du kjeder deg i «byen der det alltid regner», men du er slettes ikke i humør til å prate. Sist kom hun med en kommentar som har krøpet under huden på deg. Hun gjorde narr av ditt nyeste kleskjøp. En retro Skogstad regnbukse foret med blodrød fleece. «En enkel regnbukse funker bedre. Fleece er tull, det puster ikke», hadde hun insistert, mens du gikk i forsvar. I ettertid har du ergret deg over diskusjonen, for det er en banal praktikalitet.

Diskusjonen berører bare det ytterste laget. Både et overfladisk plagg og et samtaleemne. Buksen kan fint brukes selv på en varm dag. «Foret med fleece… fôret med flis. Hvorfor ser du bjelken i din brors legeme, men ikke flisen i ditt eget øye?» spinner du videre i tankene Innimellom er det kjedelig, men Bergen kan være ordentlig vakker om sommeren. Du drar til BI-bryggen for å nyte formiddagssolen. Bringebær-kombucha fra

38 STOFF

BKB og en god bok. Du har begynt på Brødrene Karamasov, og digger ideen om å lete etter skjulte budskap. En kul perifer venn sa det hadde med planøkonomi å gjøre.

Dette er du ikke helt sikker på, men tenker «det er når det står stille, at det går fremover». Det er en av grunnene til at du tilbringer ferien i studiebyen. Du føler at slektninger, spesielt de likeglade og eldre, ikke forstår ditt ønske om å bryne seg på de store spørsmålene. «Vannski er fett det, men har du hørt om Joharis vindu?». I tillegg vil du etablere et nettverk i Bergen.

en: «God sommer… kompis». «Du burde komme på takterrassefesten i kveld. Jeg må på jobb, men melder deg location», fortsetter han. Dere gir hverandre et skrått peacetegn som avskjedshilsen. Du setter pris på gjestfriheten, men merker hjertet jobbe hardere. For gjestene som kommer til å være der, utadvendte og åpensinnede, er fryktinngytende.

Skumle fordi de har et genuint eierskap til en identitet du så langt kun har en påtatt tilnærming til. På den annen side kan du knytte nye sosiale bånd.

«Å STANGE HODET GJENNOM VEGGEN.» Plutselig er det en ivrig stemme som henvender seg til deg. «Dope lesestoff! Den kan jeg virkelig anbefale». Du kjenner umiddelbart igjen de intense pupillene og det bustete smultring-skjegget. Den kule perifere vennen sykler vinglete og sakte forbi deg. Du vurderer å nevne at dere allerede hadde diskutert boken på bursdagen til deres felles venn, men nøyer deg med

Formiddagens buljong koker bort i kraften av ettermiddagen. Du returnerer hjem for å forberede deg til festen, og vet hvilket antrekk du ønsker å gå i. En babyblå T-skjorte, hvite sneakers, og regnbuksen. Du tenker øyeblikkelig over din mors bemerkninger, men konkluderer med at estetikk ikke bør ta praktiske hensyn. Livet handler om å suge på de store karamellene, å stange hodet

gjennom veggen. Klokka 19:45 tar du sekser’n ut av kjøleskapet, og vandrer i retning festen.

Sola hadde stekt hele dagen, men et værskifte pågår når du ankommer festadressen. Det er en gammel boligblokk, og du bestiger steintrappene opp til toppetasjen. Døren står åpen, og du går inn. Det er en liten og minimalistisk leilighet, men takterrassen utenfor er mer enn stor nok for alle gjestene. Der er også din kule perifere venn, samt en rekke andre kule perifere. Du tar en Hansa i hånda og vandrer nervøst ut mot folkemengden. Akkurat idet du tråkker ut på terrassens mørke planker er det en jente som hyler. Rett etterpå løper majoriteten av gjestene forbi deg, og inn i leiligheten.

Været har snudd. Ikke bare snudd, men det pøser ned tunge dråper slik det kun kan gjøre på en sensommerdag. Først fryser du til av forbauselse, men omsider får du snudd og gått innendørs. Inne i leiligheten står folk trangt, og kombinasjon av fuktige klær og varme kropper gjør rommet klamt. Du synes det er ubehagelig at du ennå ikke har hatt reell kontakt med noen på festen. Heldigvis møter

MARS 2022

SAMFUNNSSTOFF

du blikket til et par lett gjenkjennbare, intense pupiller. På vei bort mot deg, dunker pupillenes eier lett på skulderen til en jente i rød singlet, og peker i din retning.

«Fyyy, må være klimaendringene… for et heavy uvær!» De to har nå kommet bort til deg. Du nikker og puster tungt ut av nesa, for å anerkjenne forsøket på humor. Du vender deg mot jenta, og er på vei til å si «jeg tror ikke jeg har hilst på deg». Dessverre har han mer på hjertet: «Men se på deg, skikkelig regnbukse og greier! Faen, så sykt fornuftig tenkt. Du må ha sjekka værmeldingen på forhånd».

utløp, men i et øyeblikks beherskelse bestemmer du deg for å snu situasjonen til din fordel. Etter å ha manøvrert deg gjennom folkemengden sniker du deg ut inngangsdøren.

«DU VANDRER HJEMOVER [...] MED PELSEN TIL ET BYTTEDYR I HÅNDA.» Samtalen med dama i rød singlet er kort, og flyten humpete som el-sparkesykkel på brostein. Du er mildt sagt i dårlig humør. «Tenk å bli misforstått som en som sjekker værmeldingen for å tilpasse bekledningen!» freser du bak øye-lokkene.

Frustrasjonen leter etter et sted å få

MARS 2022

I trappeoppgangen vrenger du av deg regnbuksen. Ettersom du ikke hadde tatt av deg skoene, må du trampe buksen løs fra beina. Forets rødfarge får det til å se ut som du tramper løs på en nylig flådd, blodig pels. Du tenker å fortsette festen kun iført T-skjorte, sneakers og undertøy.

En enda mer unik bekledning, og du unngår «fornuftig»-anklagelser.

«Hva faen, har noen låst?» utbryter du. Døren har smekklås.

Det er ingen som åpner. Etter festen flyttet innendørs steg lydnivået såpass at din febrilske banking drukner i støy. Etter en stund takker du inngangsdøren for sparringen, og forlater boligblokken. Regnet høljer ennå ned mens du vandrer hjemover, gjennom Bergens gater med pelsen til et byttedyr i hånda. Din mor spør om godkjennelse til videosamtale.

FAEN.

STOFF 39

K U LT U R S T O F F

KULTURELL FØRSTEHJELP Den vanlige student kan endelig få seg litt vitamin D i fleisen. Etter måneder med kulturtørke, blir studenter overeksponert med arrangementer. Vi trenger kulturell førstehjelp!

Tekst Joakim Holmen Egenæs Illustrasjon Kari Olvik Olsson

Slapp av! Solen titter frem innimellom regnskyene og det er lenge til eksamen. Kulturbyen Bergen har mange konserter, utstillinger og arrangementer å by på før eksamensangsten tar over. Denne kulturkalenderen kan redde måneden din!

nok for deg, kan du spasere videre til Bergen Opera sin premiere på Den glade enke. Er det festivaler du savner? Et steinkast unna Grieghallen, på Landmark, blir Jungelfest 2022 arrangert 25 til 27. mars. Det blir mange konserter og DJ-sett, og sannsynligvis et skikkelig kjekt opplegg.

Når man har tilbrakt en dag ute i solen er det viktig å væte nebbet. Allerede den 25. mars stiller 7-Fjell bryggeri med Åpent bryggeri!

Dette populære konseptet ble satt på vent som følge av pandemien, men er endelig tilbake. For ølentusiastene er dette gledelige nyheter. Her blir det omvisninger og selvsagt noe godt å drikke. En god måte å forberede deg til helgen som kommer!

Har du kanskje lyst til å oppdatere klesskapet, men på en miljøvennlig måte? Da er Lopperiet #5 løsningen. Den 27. mars overtar loppemarkedet Kulturhuset i Bergen. Kanskje finner du her din neste vintageskatt? Stikk innom mellom klokken 13:00 og 17:30 og finn det ut!

«NÅR MAN HAR TILBRAKT EN DAG UTE I SOLEN ER DET VIKTIG Å VÆTE NEBBET.»

Den siste helgen i mars er fullstappet med konserter og gode opplevelser. Fieh inntar Kulturhuset den 26.mars. Kritikerne digger det nye albumet hennes, og du kommer antakeligvis til å digge konserten. Er popmusikk ikke kultivert

40 STOFF

April får en kulturell knallstart. Fredag 1. april åpner utstillingen Det skeive blikket på KODE 4. Utstillingen utforsker mangfoldet av skeive perspektiver, historier og identiteter i kunstverden. Fra klokken 21:00 kan du gå rett fra KODE til Kulturhuset, hvor Brenn spiller sin energiske rock. Hvis du ikke er helt utslitt etter moshpitten, så spiller GKR og Niilas på samme sted dagen etter. Det blir islandsk rap og melankolsk elektronika.

Hvis det er digg mat du er ute etter, trenger du ikke dra lengre enn til Victoria Cafe & Pub. Middag med Godfrey er en kulinarisk opplevelse du ikke vil gå glipp av. Godfrey Manoharan imponerer stort med å bringe det srilankiske kjøkkenet til Viccen i Kong Oscars gate, og det har allerede vært to pop ups som ble fullbooket. Onsdag 20. april står

biryani på menyen. Den tamilske søndagsmiddagen er rett og slett skikkelig comfort food. Vegetartilbud og andre ønsker blir tatt hensyn til!

Et arrangement som kan outshine de fleste andre er The Bergen Kiki Ball. Carte Blanche følger opp Det skeive blikket på KODE med å feire den skeive minoriteten på vestlandet. Bergen Kiki Ball har som mål å bygge et ballroomfelleskap i Bergen, som feirer det kreative uttrykket innenfor dragkulturen. Du kan få med deg denne festen 23. april på Studio Bergen.

Denne kvelden har du også flere valgmuligheter.

Hvis du ikke har fått nok av svette konserter spiller Bergens beste garagerockband Nix & the Nothings på Kulturhuset. Debutkonserten på Victoria i fjor ble utsolgt på tre dager. Denne gangen har de med seg The Bundy Bunch og andre overraskelser. Det blir en eksplosiv kveld, og en god avslutning på en måned med mange energiske konserter.

Det viktigste til slutt, såklart. Onsdag 23. mars går Stoff sin slippfest av stabelen. Her blir det garantert god stemning med musikk fra de beste DJ-ene i byen. Vi feirer 53. utgave, så hvis du har gått glipp av de 52 andre slippfestene er det bare å gripe sjansen og komme deg til Café Opera!

MARS 2022

QUIZSTOFF

B A R N D O M M ENS Y2K V I SS Hadde du kanskje glemt «Ed, Edd og Eddy», Sony Ericsson, Wesc og Bratz? Da har vi kommet deg til unnsetning. Her har du en deilig quiz for deg som trodde du hadde glemt gullkornene fra 2000-tallets barndom.

Tekst Fride Sørensen Illustrasjon Marie Haugen

01 02 03 04 05 06

Hva er det offisielle navnet på evighetskulen, godterikulen som man risikerte tannlegebesøk med hvis man valgte å tygge?

Hva het leketøyet som i bunn og grunn var en fancy snurrebass?

Mange jenter i 20-årene husker kanskje spillet Gosupermodel, men færre husker derimot spillets rangsystem. Hva het den gjeveste tittelen man kunne få, som bare én person per land fikk hvert fjerde år?

Apropos klær og mote, hva het de populære tøyskoene som hadde samme savn som et motorsykkelmerke?

Hvilket år ble Facebooks like-funksjon introdusert?

Hva het disk-formatet som kom i 2006 og som kunne lagre fem ganger så mye informasjon som DVD-en?

07 08 09 10 11 12 13

Over til mer seriøse ting: Hvor mange Nordmenn anslås det at ble smittet av svineinfluensa i 2009?

Hva het film nummer to i «Pirates of the Caribbean»-serien som kom i 2006, tre år etter den første?

Hva het NRK-serien om ballettdanseren Lisa som heller ville danse hiphop?

Hvem var programleder i Pimp my ride?

Vi er ikke ferdig med 2000-tallets TV-perler helt enda. Hvem var hovedpersonen i realityprogrammet My new BFF?

Hvilken sang kom på fjerde plass i Melodi Grand Prix i 2010? Til tross for tapet i konkurransen, lå den på toppen av VG-lista i seks uker.

Hvilken sang kommer denne verselinjen fra: «girl, i’m gonna rock you, rock you like a rodeo»?

Fasit: 1. Jawbreaker. 2. Beyblade. 3. Gostar. 4. Kawasaki sko. 5. 2009. 6. Blue-Ray. 7. 900 000 smittet og 29 registrerte dødsfall.

8. Pirates of the Caribbean: Dead Man’s Chest. 9. AF1.10. Xzibit. 11. Paris Hilton. 12. «Yes Man» av Bjørn Johan Muri. 13. «Bumpy Ride» av Mohombi.

MARS 2022

STOFF 41

K U LT U R S T O F F BOK:

«Bookworm. A memoir of childhood reading» av Lucy Mangan.

Fridag er også lesedag for meg. Helst noe ingen har bedt meg om å lese på noen som helst måte, av en for meg ukjent forfatter, og som jeg tilfeldig har funnet i en glemt hylle i en bokbutikk.

Og min favorittbok for tiden i denne sjangeren er Mangans essayistiske lille pocketbok om hvordan det er å være et bokelskende barn. Boken er bygget opp av flere kapitler som kronologisk tar for seg hvilke bøker som preget hennes barndom. Hun er vittig når hun skildrer barndommens opplevelser, og gir meg den barnlige godfølelsen over bøker tilbake.

AVIS:

Klassekampen/Bokmagasinet Det er ikke ofte jeg kjøper avisen. Men når det er sol og varmt i Bergen, det er lørdag og man ikke skal på jobb, gjør jeg det av og til. Hvordan jeg oppdaget det husker jeg ikke, men hver helg har Klassekampen et innmari bra bilag om litteratur: Bokmagasinet. Noen utgaver er mer fengende enn andre, men alltid høy kvalitet. Bokmagasinet er fylt av lange, gode bokanmeldelser om andre bøker enn dem forlagene pusher i sjokkselgerne. Flinke folk skriver essays om hva som skjer i bokverdenen i inn- og utland. Til og med kryssord. Å kjøpe papiravis (for på en slik lørdag, hvor solen skinner, nytter ikke digitalutgaven) er ganske dyrt, men når man kan sitte på en benk i det grønne med solbriller på, er det verdt det.

ALBUM:

«The King’s Speech» av Alexandre Desplat For å fortsette det rolige narrativet, kan det være fristende å dempe en lørdagsyr bergensbefolkning. Et av albumene som gir meg skikkelig vårfølelse er musikken til filmen The King’s Speech, skrevet av Alexandre Desplat. Desplat har også skrevet musikken til The Grand Budapest Hotel, Little Women og flere Harry Potter-filmer. Med andre ord: En komponist som er veldig god på å skape rett stemning. Den vakre og lette melodien som heter The Royal Household er en favoritt. Hvis du i tillegg har tilgang til en bysykkel og ikke har noen oppoverbakker på veien hjem… Det blir ikke mye bedre enn det.

TE: A. C. PERCH Så kommer man naturligvis på at våren som opptrer i mars faktisk ikke er så varm likevel. Selv om det er sol, begynner det unektelig å bli litt kaldt på benken. Alle kaféene er selvfølgelig fulle. Om du klarer å snike til deg en plass på Godt Brød, kan du bestille en av mine favoritteer: A. C. Perch.

Jeg foretrekker de sorte teene, som minner meg om helgeturer før 2020, fortauskaféer i Danmark og gode venner. De føles litt mer luksus enn vanlig Twinings, siden de kommer i trekantposer og gullbelagte tebokser.

Og så er de rett og slett veldig gode.

Så gjenstår det bare å se om du får balansert den breddfulle koppen med varmt vann, hentet teposen (som man på Godt Brød må hente selv), gå tilbake, spørre om melk, passe på at den nå enda fullere koppen ikke skvulper over, komme seg opp trappen og inn i hjørnet man hadde sett seg ut, før noen andre har kommet og tatt plassen din.

42 STOFF

OPPSKRIFT:

Tekst Ida Otilde Haugland Foto Terkel William Eikemo Illustrasjon Elina Ulén

Det er lørdag, våren er her og alt er godt.

Shortbread Jeg baker sjeldent. Ikke bare har jeg et hybelkjøkken. Jeg gidder heller ikke sette himmel og jord i bevegelse for å lage mat jeg kan kjøpe på butikken.

Men jeg har én oppskrift som kan gi selv den mest slitne, bakeleie student sårt tiltrengt mestringsfølelse.

Shortbread. Passe søte, passe små kjeks, som smaker godt til te, kakao, og helt sikkert kaffe. Ingredienser? Litt smør, litt sukker og litt mel. Selv jeg har det i skapet. Bland sammen, form deigen til ønskede former og stek. Deretter kan man krype under dynen og strømme noe fint som kan avslutte dagen. Eller bare grue seg til søndagen og den, gudforby, nært forestående mandagen.

MARS 2022

SSAAMMFFUUNNNNSSSTTOOFFFF

SIDEN SIST Tekst Saskia Brennen Illustrasjon Kais Chaouch

De aller fleste har fått med seg at det igjen er krig i Europa, men om du derimot har fått med deg noe annet fra den siste måneden er mindre sikkert. Vi har prøvd å finne ut hva som har skjedd siden sist, men ikke tro at du unngår å høre om krigen.

Krig i Europa Europas fredelige tilstand er noe vi Gen Z-ere har tatt for gitt, men den idealistiske demokratiske bobla vår har nå sprukket for oss også. 24. februar invaderte Russland, med Putin i spissen, sitt naboland Ukraina.

Invasjonen, eller det Putin kaller en «special military operation», hevder han at Russland gjør for å redde den ukrainske befolkningen fra folkemord ved å «demilitarisere og denazifisere» Ukraina. Putin, som har sittet med makten i over 20 år, har i løpet av denne perioden forgiftet den politiske konkurransen, fengslet politiske motstandere og demonstranter, og støttet autokratiske regimer verden rundt, blant annet ved å supplere dem med våpen. Det er nesten som om vi burde visst at han ikke var helt god.

Russiske oligarker blir kneblet Kanskje det tok litt tid, men nå har vesten begynt å ta trusselen Putins

MARS 2022

Russland utgjør på alvor. Siden vi ikke har et super-politi som kan arrestere alle som bryter folkeretten, har EU, USA og Storbritannia i stedet innført sanksjoner mot russiske oligarker.

Dette i håp om at de er nære nok Putin til at det kan påvirke krigen.

For de som ikke har en bachelor i historie, kan vi spesifisere at en russisk oligark er en av de få som greide å akkumulere mye rikdom etter Sovjetunionens oppløsning, da enorme virksomheter ble privatisert.

Sanksjonene som nå er innført, innebærer å fryse oligarkenes eiendeler og å hindre deres bevegelsesfrihet innenfor EU. Eksperter er usikre på hva slags effekt dette vil ha på krigføringen, ettersom man rett og slett ikke vet hvor viktige disse oligarkene er for Putin. Det er vel bedre å gjøre noe, enn å gjøre ingenting. Hvorvidt dette «noe» burde være «noe annet» kan nok diskuteres i all evighet.

Godt gammeldags pendlerboligdrama Dere trodde kanskje vi var ferdige med pendlerbolig-drama nå? At alle politikere med skjeletter i skapet enten har blitt cancelled eller har gått av akkurat i tide? Vi også! Årets overraskelse kom imidlertid

fra Aps vidunderbarn og supertalent Hadia Tajik. Det viste seg nemlig at i perioden 2006 til 2009 hadde den avtroppende nestlederen til Ap en skattefri pendlerbolig, i samme tidsrom som hun kjøpte og solgte to leiligheter. Hun fikk skattefri pendlerbolig fordi hun oppga at hun hadde boligutgifter på hjemstedet, noe som strengt tatt ikke var sant.

Hvor bevisst Tajik var på det hun gjorde, får vi vel aldri oppklart, men en ting er sikkert: Nå er vi lei. Hvor vanskelig er det for politikere å være ærlige om hvor de bor, uten å se en mulighet til å tjene litt penger?

Verden har større problemer, så slutt å svekke demokratiets tillit! For å sette det litt på spissen: «Kim, there’s people that are dying».

Avkriminalisering av abort i Colombia Til tross for at dagens nyhetsbilde både minner om en dystopisk roman og en trist historietime, finnes det også lyspunkter. I slutten av februar avkriminaliserte høyesterett i Colombia abort opp til uke 24. Aktivistgrupper som kjemper for abortrettigheter, som faller under fellesbetegnelsen «den grønne bølgen», feiret utenfor den colombianske høyesterettsdomstolen med fest og grønne flagg. De blir nå

ett av tre land i Latin-Amerika som de siste to årene har avkriminalisert abort, noe som feminister verden rundt ser på med tårer i øynene. Det var kanskje ikke den grønne bølgen vi håpet på, men likeså verdig!

Paralympiske vinterleker Den siste måneden har sett enda et olympisk mesterskap, nemlig de paralympiske vinterlekene. Norge har totalt håvet inn sju medaljer, deriblant fire gull som alle gikk til samme person: Jesper Pedersen.

Dette gjør han til den eneste utøveren i hele mesterskapet som har tatt fire gullmedaljer. Han lever mildt sagt opp til Gro Harlem Brundtlands kjente ordtak: «Det er typisk norsk å være god». Dette mesterskapet blir nummer elleve i rekken som startet i Sverige i 1976. Siden den første utgaven har de paralympiske vinterlekene blitt arrangert rett etter vinter-OL, og siden 1992 har mesterskapet også blitt holdt i samme by som vinterOL. I år har vertsnasjonen Kina greid å ta hele 61 medaljer, så de har visst noen typiske norske trekk de også.

STOFF 43

stoffmagasin.no @stoffmagasin