SAMFUNNSSTOFF
DET (U)HØFLIGE SPRÅKET I internasjonal sammenheng er norsk et ganske uhøflig språk. Hvorfor? Hva skjedde egentlig?
Tekst Mats Vederhus Foto Nadja Asghar
På russisk, spansk, fransk, italiensk og japansk er høflighetspronomen som De og Dem fortsatt i bruk. På norsk forsvant de gradvis i løpet av syttitallet – ikke lengre siden enn at du som leser dette sannsynligvis har et forhold til dem. Se for deg at du jobber i et atomkraftverk som nettopp har eksplodert. Sjefen din, Anatolij Diatlov, har nettopp beordret deg ned i reaktoren. Du vet at det er en dødelig ordre, men du kan ikke gjøre annet enn å følge den – sjefen din er over deg i rang, han er ikke bare «du», han er De. Hva ville du gjort? Kanskje tenkt at språket burde vært mer egalitært? Vel, det var nøyaktig det som skjedde med norsk. Sosioøkonomisk likhet Agnete Nesse, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved UiB, mener at grunnen til bortfallet av de høflige formene på norsk handler om sosioøkonomisk likhet. — Det sosialdemokratiske samfunnet etter andre verdenskrig, med et sterkt ideal om at alle skulle være like, må tas med som forklaring, sier hun. Nesse påpeker samtidig at dette ikke nødvendigvis
34 STOFF
kan forklare forskjeller i høflighetspronomen i alle språk. — Jeg tror ikke dette er automatisk. Engelsk mitet sine egne avstandsmarkerende pronomen for mange hundre år siden, og det kan man neppe forklare med sosialdemokratiet, forklarer Nesse. Hun mener prosessen må sees på isolert for hvert språk.
bruke «du» i tiltale i intimsfæren: til slekt, venner og kolleger, i det hele alle vi kjente godt, mens vi sa De til fremmede og overordnede.» Sistnevnte var et ufravikelig krav i «dannet dagligtale»: I dialektene var et tilsvarende skille utbredt, men langt fra alle dialekter hadde det. Fra omkring 1970 av ble det raskt slutt på dette mønsteret – «du» slo igjennom som eneste tiltaleord og fortrengte De nesten fullstendig, påpekte Lundeby.
— Selv ikke de norske og svenske «du»-reformene er helt like, legger hun til. Som kjent nådde den sosioøkonomiske likheten toppen på 1970-tallet, mens den nå forsvinner mer og mer for hvert år. — Dette vil trolig få konsekvenser for språket, men jeg tviler på at De, Dem og Deres vil bli gjeninnført, påpeker hun. Slutten Ellen Hellebostad Toft i Språkrådet mener at bruken av høflighetsformene opphørte på 70-tallet. Hun viser til en artikkel den norske lingvisten Einar Lundeby skrev i tidsskriftet Maal og minne i 1995. Der hevdet han at det skjedde et merkbart skifte i bruken av De versus «du» omkring 1970: «Fram til ca. 1970 var det vanlig å
«FRAM TIL CA. 1970 VAR DET VANLIG Å BRUKE «DU» I TILTALE I INTIMSFÆREN: TIL SLEKT, VENNER OG KOLLEGER, I DET HELE ALLE VI KJENTE GODT, MENS VI SA DE TIL FREMMEDE OG OVERORDNEDE.»
MARS 2022
