SAMFUNNSSTOFF
«Kan dere høre meg?»
Mangel på tolk, digitalt undervisningstrøbbel og Zoom-tretthet ganger hundre. Dette er bare noen av problemene som pandemien har påført tegnspråklige.
Tekst Astri Nyaas Foto Maiken Larsen Solholmsvik Illustrasjon Kari Orvik Olsson
Tekniske problemer, skjør internett-tilkobling og sorte skjermer i breakoutrooms. De fleste studenter har det siste året fått føle på ulik problematikk knyttet til det digitale undervisnings-universet som den pågående pandemien har påført dem. For de som kommuniserer via tegnspråk har den nye hverdagen bydd på enda flere utfordringer. Undervisning på lydbaserte plattformer – Jeg håper at man generelt kan være litt mer oppmerksomme på at ikke alle oppfatter lyd. Det er mange som er avhengige av å se menneskene de snakker med, for å forstå dem, forteller den tegnspråklige studenten Alexander Kvalheim. Han er døv, har tegnspråk som førstespråk og bruker tegnspråktolk for å følge forelesninger. For tiden skriver han masteroppgave ved lektorstudiet i nordisk ved Universitetet i Bergen, og studerer tegnspråk og tolkning ved Høgskolen på Vestlandet. I tillegg
22 STOFF
er han fast snapper på Hverdagsdøv, en snapchatkanal som synliggjør døves opplevelser i hverdagen. – Det er en mye større belastning for tegnspråklige å få med seg alt, og det er vanskelig å få uttrykt seg selv på lydbaserte undervisningsplattformer, forteller Kvalheim. Han forklarer at han ikke får sett alle medstudentene på Zoom, særlig når foreleser deler skjerm, og at det da blir vanskelig å oppfatte hvem som prater når noen kommer med innspill. Han påpeker også at Zoom sine systemer, som forstørrer eller tydeliggjør skjermen til taler basert på lyd, gjør det vanskeligere for ham selv å ta ordet. – Jeg er ikke nødvendigvis komfortabel med å bruke min egen stemme for å lage lyd foran så mange mennesker. Om jeg ønsker å si noe, må jeg først signalisere til tolkene at jeg har et innspill, så må de knote med sin egen lyd for å få folks oppmerksomhet, og deretter oversette det jeg skal si. Da blir det fort mye oppmerksomhet rundt hele situasjonen
bare fordi jeg skal si noe på mitt språk. Netthastigheten har også mye å si. Hvis nettet hakker når han skal kommunisere, blir det gjerne noen tegn som faller ut. – Det kreves rett og slett mindre netthastighet å få gjennom lyden enn bildet, påpeker Kvalheim. Kvalheim forteller at inndeling i breakoutrooms ofte kan bli en rotete affære for han som skal ha med seg en tolk, og som ikke alltid ser hvilket rom han har havnet i. Den upersonlige stemningen mange kjenner på i møte med medelevers svarte skjermer, blir også forsterket for han som ikke kan plassere dem utfra stemmene deres. Kvalheim forklarer at selv om tolken sier navnet på dem som snakker, føles dette rart. – Det kan sammenlignes med å få tolket radio eller podkast, det føles litt unaturlig når man ikke har noen å feste utsagnene til.
Tolketjenesten i lockdown Norges Døveforbund (NDF) sendte i desember en rapport til koronakommisjonen om døve og hørselshemmedes opplevelser under pandemien. De viser blant annet til en studentundersøkelse fra april i fjor, der tegnspråklige studenter forteller at de har opplevd mangel på tolker og teksting av videoforelesninger. Dette gjorde undervisningen mindre tilgjengelig for studentene, og flere av dem fortalte at de måtte jobbe hardere enn før og studere mer på egenhånd. Noen opplevde også mangel på energi til å fullføre studiene sine til normert tid. Da den første korona-nedstengingen trådte i kraft, gjaldt det også NAVs tolketjeneste, som dekker tolkeoppdrag for døve og hørselshemmede. NDFs interessepolitiske rådgiver Adriana Fjellaker påpeker at sett i etterkant var ikke dette noen god avgjørelse. Flere av studiestedene hadde ikke regnet med at de døve studentene skulle miste tolkene
MARS 2021
