VELSIGNET BYEN OG VERDEN: 27. mars 2020 gav pave Frans en ekstraordinær «Urbi et Orbi»-velsignelse som svar på koronapandemien. – Det er tid for igjen å stille livets kurs mot deg, Herre, og mot våre medmennesker. Og rundt oss kan vi se mange helter, sa han. Foto: Reuters, Guglielmo Mangiapane
Fra straff til formaning Før var pest og pandemi Guds straff for menneskets synder. Slik er det ikke lenger. – Gud er blitt mindre allmektig enn før, mener teologiprofessor Hallgeir Elstad. TEKST: PETTER T. STOCKE-NICOLAISEN
V
i er blitt rammet av pandemier tidligere: Svartedauden kom til Norge i 1348. Drøyt ett år senere hadde en tredjedel av Norges befolkning dødd. Kirken ble spesielt hardt rammet, fordi prester og ordensfolk pleiet de syke og begravet de døde. Så kom spanskesyken i 1918/19. – Den gangen ble ikke kirkene automatisk stengt, forteller Hallgeir Elstad, professor dr. theol ved Universitetet i Oslos Teologiske fakultet: – Det kunne være at helsemyndighetene lokalt bestemte at for eksempel skoler og kirker skulle være stengt for en tid i perioder med høyt smittetrykk. Dette kunne dreie seg om en periode på 14 dager. Jeg har ikke registret at det var sammenhengende nedstengning noe lenger enn dette, sier professoren i kirkehistorie. Da koronapandemien rammet Norge i februar 2020, ble kirkene behandlet på samme måte som fritidsklubber,
18
ST. OLAV | 2–2021
idrettshaller og kafeer. Fremdeles er det flere steder kun tillatt med inntil 20 troende tilstede under messen. – Hva forteller dette oss? – Det var jo ingen nasjonal nedstenging under spanskesyken, slik det er under dagens pandemi. Det forteller noe om at en tar forholdsregler på en annen måte i vår tid, sier Elstad, og minner om at dødstallene under spanskesyken i 1918 – 1919 var 15 000. Til nå har under 800 dødd av korona i Norge. – At kirken den gang i stor grad, og så langt det var mulig, holdt oppe sin vanlige aktivitet, forteller også om en vilje og et ønske om å være til stede for befolkingen i krisetiden som dette var, sier Elstad. Han forteller at prestene under spanskesyken ikke unnlot å dra på sykebesøk, selv om det innebar at de kunne bli smittet. IKKE GUDS STRAFF
Den antoninske pesten (165 – 180 e.Kr.) og Cyprianus’ pest (251 – 270) tok livet av store deler av den romerske befolkningen. Pestsykdommene førte romersk hedendom inn i åndelig krise, mens den tidlige kristendom kom styrket ut av dem. Den amerikanske religionssosiologen Rodney Stark forklarer dette med at de kristne tok vare på hverandre, samt at den kristne tro både kunne forklare hvorfor katastrofene rammet og gi menneskene håp for fremtiden.
