SERIE De kom og ble
Fokus, fromhet og fellesskap Polen er et land der kristentroen står sterkt. Jeg vil prøve å bli kjent med noen vesentlige sider ved den katolske folkefromheten der, og skal derfor møte Dorota Gorski. Hun ble født i Wroclaw i 1963 og vokste opp i et kommuniststyrt land med sterke bånd til Sovjetunionen. TEKST: ELISABETH SOLBERG FOTO:KRISTIN SVORTE
D
et er skjærtorsdag, midt i Den stille uke i et korona-nedstengt Oslo. Jeg forbereder meg til intervjuet med Dorota Gorski. På NRK radio sender de et intervju med en mann som jobber som «coach» for mennesker som vil realisere seg selv. Programmet blir annonsert slik: «Finn din indre elefant eller løve.» Indre elefant? Hva er nå det? Løve? Hvem tør hilse på den? Her dreier det seg åpenbart ikke om å lete i noen sjelelig hakkebakkeskog, nei, her skal Dyrene i Afrika til pers. Målet for den innadvendte jakten på eget ego er sannsynligvis «den høyeste personlige lykke». Kontrasten er stor mellom dette individfokuserte livssynet i vårt sekulære samfunn og skjærtorsdagens utadvendte konsentrasjon om Kristus og hans kommende lidelse. Dorota, som bærer med seg sin polsk-katolske fromhet, sukker litt oppgitt over vårt moderne samfunns religiøse fattigdom. Hennes livs Eden er fylt av helt andre eksistenser enn løver og elefanter. Her troner Gud Fader selv, omgitt av hellige, fra Jesus og Maria til helgener av mange slag. På soverommet sitt har hun bilder og statuer av dem alle. POLSK SPIRITUALITET
Selv for troende nordmenn kan kanskje polsk spiritualitet virke noe fremmed. Jomfru Maria spiller en viktig rolle og opptrer i mange varianter. Utallige er de bildene og statuene som representerer Jesu mor. Kanskje den aller mest betydningsfulle er Den sorte madonna, som befinner seg i den hellige byen Częstochowa. Hun kalles for Polens dronning. Under andre
38
ST. OLAV | 2–2021
verdenskrig opplevde byen Marias beskyttelse. Kardinal Wyszyński, som satt tre år i fengsel under kommunismen i 1950-årene, skrev ved et jubileum en bønn, som ble lest av én million pilegrimer som var samlet på stedet. Hver kveld klokken ni synges en sang til madonnaen av Częstochowa. Det holdes en liten andakt, og så dekkes bildet til. Om morgenen før messen åpnes bildet igjen. – Symboler er viktig, sier Dorota. Rundt halsen bærer hun en medaljong med bilde av Jesus på den ene siden og Maria på den andre. Den tar hun aldri av, den er en beskyttelse og en stimulans til et aktivt bønneliv. Medaljongen er knyttet til løfter hun har avgitt om å være trofast i daglig bønn. Mange polakker bærer slike medaljonger, «szkaplerz». Skikken har sin opprinnelse i karmelittordenen og er en innvielse til Kristus, med Maria som eksempel. Polen har mange hellige steder og sanktuarier. Dorota understreker hvor viktig valfartene er i polakkenes religiøse liv, også her i Norge: – Har du hørt om pilegrimsturen som går til Mariaholm hvert år i august? Den var det vi polakkene som startet i 1985. Vi var seks stykker, pappaen min og jeg var blant dem. Bønn og tilbedelse strukturerer polakkenes hverdag og fest. I første rekke står rosenkransbønnen. Den ber de troende daglig. I en travel hverdag kan de kanskje ikke samles hjemme om felles bønn, men da har de den i lommen og ber på vei til jobb. Søndagene går de til messe. Gjennom kirkeåret har de mange fester, Maria-fester og nasjonale fester. Noen er sær-polske, andre feires i hele den katolske verden, som 15. august, Marias opptagelse i Himmelen og Barmhjertighetens søndag i
