KIRKESKATTER
St. Olav domkirke:
Skjønnhet i sentrum Da St. Olav domkirke fylte 100 år i 1956, ble de gamle sidealterene skiftet ut sammen med kirkebenker og skriftestoler. TEKST OG FOTO: PETTER T. STOCKENICOLAISEN
N
å, 65 år senere, er domkirkens verdighet atter på bispedømmets agenda. For som biskop Jac. Mangers skrev allerede ved 100-årsjubileet, er det en «felleskirke for alle troende i hele bispedømmet». Den lærde biskop fortsatte: «Det er da også en selvfølge at alle må være interessert i at den i sannhet blir det åndelige sentrum for alle troende i bispedømmet og gjøre sitt til at den blir det valfartssted som den med sitt dyrebare klenodium, helligdomsarmen, har krav på å være.» I denne omgang er det langt mer som skal inn enn ut: nye sidealtere for Jomfru Maria og Hellig Olav, nye lesepulter og nytt bispesete.
– Biskop Eidsvig og p. Bratbak begynte dette prosjektet i 2017, forteller p. Carlo Borromeo Le Hong Phuc, sogneprest i St. Olav domkirkemenighet. Allerede i februar 2018 kom første tilbud på arbeidene, og totalkostnaden er stipulert til ca. 2,7 millioner norske kroner. – Det er ganske kostbart, innrømmer sognepresten, men er snar med å forklare hvorfor det er et både riktig og viktig prosjekt: – Vi ønsker å forene kirken med de opprinnelige planer om verdige altere for både Hellig Olav og Jomfru Maria, sier p. Carlo. St. Olav domkirke ble tatt i bruk allerede i 1855, men innvielse med høytidelig gudstjeneste ble feiret først 24. august året etter. Den ble forestått av dronning Josefine av Sverige og Norges hoff-kapellan, biskop Jakob Laurentz Studach. Dronningen donerte grevinne
SOGNEPREST: p. Carlo
Borromeo Le Hong Phuc, St. Olav domkirkemenighet.
«Vi ønsker å forene kirken med de opprinnelige planer om verdige altere for både Hellig Olav og Jomfru Maria.» 2–2021 | ST. OLAV
51
