HANS KÜNG 1928–2021
HANS KÜNG:
Herrens opposisjonelle tjener Han ble både beundret og fordømt, elsket og hatet. En omstridt teolog, som øvet innflytelse både i og utenfor den kirken han kritiserte,men aldri forlot. TEKST: NILS HEYERDAHL
D
et er ikke lett å tegne et balansert portrett av Hans Küng, som døde 6. april, 93 år gammel. Det blir lett en slagside i den ene eller andre retning. Noen vil kanskje mene at et katolsk blad ikke burde ofre oppmerksomhet på en teolog som det meste av sitt liv hadde et anstrengt forhold til Kirken og angrep både paver og dogmer, til manges forargelse. For andre var han en uredd tenker som ønsket reformer og fornyelse i teologi og kirkeliv, ut fra devisen «forandre for å
bevare». Oppe i alle kontroversene forble han, etter hva hans omgivelser kan fortelle, en omsorgsfull prest som gjennom alle stormer utøvet sine pastorale oppgaver samvittighetsfullt. Han var glad i Kirken. Det ble et komplisert kjærlighetsforhold, men førte ikke til skilsmisse. Han mistet retten til å undervise på katolske fakulteter, men aldri retten til å virke som prest. Hans Küng var en av de siste gjenlevende «periti» fra Det annet vatikankonsil – teologiske eksperter 2–2021 | ST. OLAV
65
