KLOSTERTANKER
ILLUSTRASJON: MALGORZATA PIOTROWSKA
Kan vi velsigne Gud? Hver søndag, under messens Gloria, vender vi oss mot Gud og synger: Vi velsigner deg. Disse ord, som virker litt støtende på vår språkfølelse, er et bibelsk uttrykk for en rik dimensjon i vårt forhold til Gud. TEKST: DOM MICHAEL JENSEN OSB, ST. MAURICE-KLOSTERET, CLERVAUX
n dag i 1970-årene ble det musikalske repertoaret i en pinsemenighet beriket med en ny sang, friskt oversatt fra engelsk : «Vi priser deg, vi forherliger deg, vi velsigner deg, Fader, vi opphøyer deg». Denne teksten vakte nærmest skandale. Vi kan da ikke velsigne Gud! Tyve minutter senere var teksten endret til «Vi priser deg, vi forherliger deg, og Helligånden er her, som svar på vår bønn.»
E
ET PAR ÅR SENERE ble forfatteren av disse linjer kato-
likk, og gjenkjente hurtig den lille pinsesangen i messens Gloria. Her hadde den samme setningen stått uberørt i nesten tyve århundrer. Var Helligånden ikke til stede her? Jo, for det er i liturgien at den Ånd som inspirerte den Hellige Skrift, taler ennå i dag gjennom Kirkens liturgi, sier Dom Guéranger. Men spørsmålstegnet ble stående: Hvordan kan vi velsigne Gud? Vi er innforstått med at Gud velsigner oss; gjennom presten velsigner Gud personer og objekter. Men når vi velsigner Gud, vender vi ikke da vår religion på hodet? For å få svar på dette spørsmål, må vi gi avkall på å tenke på norsk, og i stedet tenke på ... bibelsk! DET GAMLE TESTAMENTE bruker ofte ordet beraka, ‘vel-
signelse’. Det er på latin blitt til bene-dicere, ‘si vel’. I de germanske språk brukte man først signe, som egentlig betyr å ‘gjøre (korsets) tegn over noe’; senere har vi i de skandinaviske språk, under innflytelse fra latin forlenget ordet til vel-signe. Men disse oversettelser er ufullstendige. Beraka er meget mere enn bare ord. Beraka betegner den aktive kraft som utgår fra Gud. Når Gud velsigner, gir han liv, fylde og lykke. Når Gud velsigner, skaper han. I overflod. Når det bibelske menneske mottar denne fylde av goder fra Gud, reagerer det spontant ved å ... velsigne Gud! For vi kan virkelig velsigne Gud. Vi har i sannhet ikke noe vi kan gi Gud, men hans velsignelse ligger til grunn for en relasjon som skaper en strøm av liv. En strøm som er gjensidig. Slik kan selv det ringeste menneske få del i den allmektige Guds overveldende nådegaver. Og når vi svarer ved å velsigne Gud, forkynner vi hans gavmildhet; vi gir uttrykk for at vi har fått noe og er takknemlige. NÅR GUD VELSIGNER , gir han bare én gave. Gud gir
oss sin Sønn. Det forklarer Paulus ganske tydelig i den
72
ST. OLAV | 2–2021
rike tekst som åpner brevet til efeserne. Her beskriver Paulus nemlig Guds frelsesplan for menneskeheten som en altomfavnende velsignelse. Allerede de første ord understreker at velsignelsen er en gjensidig strøm: Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. Gud gir oss sin kjærlighet for at vi kan elske ham. Og når vi velsigner Ham som har skjenket oss sin velsignelse, oppnår Guds verk sin fullendelse. Det skal her innskytes at det først er Bibelen fra 2011 som i rikt omfang har innført oversettelsene Vi velsigner Gud og Gud er velsignet. Men hvilke virkninger har Guds velsignelse i oss? Vi kan sammenfatte dem i tre ord: utvelgelse, hellighet, barnekår. Gud utvalgte oss i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt. Forunderlig at Guds kjærlighet til meg, og hans personlige utvelgelse av meg, har vart fra evighet av, selv om min egen eksistens kun har vart noen årtier! Til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil, i kjærlighet. Guds kjærlighet til meg har til formål å gjøre meg hellig. Og for å oppnå dette mål, avgjorde Han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus. Vi er kallet til å være en del av Guds familie, til å ha del i Guds eget liv. Gud elsker oss med den samme kjærlighet som Han har til sin Sønn. Det er fantastisk! AV HVILKEN GRUNN har Gud overøst oss med sin vel-
signelse? Det er ingen annen grunn enn denne: Etter sin egen gode vilje. Den eneste kilde til Guds plan er hans egen gavmildhet. Da planen ble lagt, eksisterte vi ikke, og kunne derfor ikke være gjenstand for Guds kjærlighet. Søk etter fortjenester, søk etter rettigheter, søk etter begrunnelser, oppfordrer sankt Augustin. Og hva finner du som resultat av din søken? Utelukkende Guds nåde. Vi konstaterer altså, at Guds plan ikke er kald juss, men faderlig kjærlighet, som har omgitt oss fra all evighet av. Og som følgelig ledsager oss i hvert eneste øyeblikk av vårt jordiske liv. Paulus’ høye betraktninger setter våre bekymringer, våre vanskeligheter, våre nederlag i deres rette perspektiv: hva som enn skjer, er Guds uendelige kjærlighet over oss, med oss, i oss. Velsignelsen er en altomfattende ramme. Først for vårt liv sammen med Gud. Dernest for vårt liv til Guds ære: vi er lemmer på Kristi legeme, og følgelig er vi Kristi munn og Kristi hender som velsigner. Jesus innbyr oss til å ta del i hans verk: Velsign dem som forbanner dere. Og apostelen Peter sier: Gjengjeld ikke ondt med ondt. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse. Gud velsigner oss. I Kristus. Hele Kristi liv har vært en umåtelig velsignelse for oss. Den kristne kunst avbilder ofte den velsignende Kristus, for det var hans siste synlige gestus på jorden: Mens han velsignet disiplene, ble han tatt opp til himmelen. Hvordan reagerte disiplene? Hvordan reagerer vi? Siden var de stadig i tempelet og velsignet Gud.1 • 1 Bibelsitatene i denne teksten er fra Efeserbrevet 1,3 ff, Lukas 6,28, 1 Peter 3,9, Lukas 24,50 og 53.
