Klassisk gulvelement med punktavløp som sikrer fremtidens bolig
wedis intelligente løsninger garanterer en enklere og raskere byggeprosess. Fundo Primo er markedets mest elegante løsning for punktavløp, med stor allsidighet når det gjelder design, funksjon og format som sikrer fremtidens bolig.
- 40 mm tykt gulvelement med innebygget fall
- Mulighet for sentral og desentralisert avløpsplassering
- 100% vanntett
- Enkel og rask installasjon
wedi Fundo Primo gulvelement har også en Sintef-godkjenning (TG 20043).
Det er mange fordeler ved å bytte til elektrisk varebil. Og Toyota har utvalget: Velg mellom den smidige Proace City Electric og den større Proace Electric, og finn den lengden og utstyrsgraden som passer best til ditt behov. Uansett hvilken du lander på, har du hele vårt forhandlerapparat i ryggen, med Express Service på en time og opptil 10 års garanti med Toyota Relax.
TOYOTA PROACE CITY ELECTRIC
Pris fra 449 500,- Ink. mva*
TOYOTA PROACE ELECTRIC
Pris fra 670 700,- Ink. mva*
Very. Important. Proff. alle trenger en makker
Mitsubishi Electric har i over 100 år vært ekspert på varme- og kjøleprodukter til bedriftsmarkedet. Med global erfaring og lokal kunnskap, står vi godt rustet for ethvert oppdrag – uansett størrelse og behov.
Ta kontakt for en uforpliktende prat, og bli kjent med vårt utvalg på mee.no/bedrift.
Byggfakta Docu
Elisabeth Von Hubschs gate 6, 1534 Moss Telefon: 69 91 24 00 www.byggfakta.no, red@byggfaktamedia.no
Ansvarlig Pål Engeseth
redaktør 95 84 97 11, ple@byggfakta.no
Redaktør Bjørn Laberg 93 60 05 18 bjorn.laberg@byggfaktamedia.no
Freelance Odd Borgestrand
journalist 90 62 00 28, odd@borgestrand.no
Freelance Trond Schieldrop journalist 93 40 02 88 ts@caldera.no
Kunderådgiver Emil Hertzberg
-Media 45 50 12 95, emil.hertzberg@byggfakta.no
Kunderådgiver Kristen Sandvold -Media 95 72 10 68, ksa@byggfaktamedia.no
Markeds- Simen Kristoffer Madsen koordinator 93 64 77 86, simen.madsen@byggfakta.no
Layout Svenska Media i Ljusdal AB, +46 651 150 50
Annonsemateriell sendes til: annonse@byggfaktamedia.no
Materiellfrist Byggfakta nr. 3: 14. mars.
Hovedtema Byggfakta-del: Tak og fasade.
Hovedtema VVS aktuelt-del: Baderomstrender.
Internett-adressen: nyheter.byggfakta.no
Årsabonnement
I Norge: kr. 608,-
Utenfor Norge: kr.895,-
Løssalg eksl.porto: kr.79,-
Utgiver: Byggfakta DOCU AS.
Leder bjorn.laberg@byggfaktamedia.no
«DET ER KRITIKKVERDIG AT DET IKKE er iverksatt tilstrekkelige virkemidler for å oppnå målene om å redusere lekkasjer og å fornye vannledningsnettet». Virkelig? Dette tidenes «understatement» tilhører riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Riksrevisjonen har nemlig undersøkt hva myndighetene har gjort for å trygge drikkevannet, etter at det i 2014 ble fastsatt nasjonale mål om drikkevannskvalitet, lekkasjer og fornyelse i vannledningsnettet.
NYLIG BLE RESULTATET AV UNDERSØKELSEN presentert. Den gjennomsnittlige fornyelsesprosenten i vannledningsnettet for kommunale vannverk har i perioden 2015–2021 ligget på pinglete 0,7 per år, mens det nasjonale målet er 2 prosent per år fram til 2035. Kommunene får dermed et stadig mindre tidsvindu for å fornye ledningsnettet. Jo lengre tid som går uten fornyelse, jo større blir risikoen for hendelser som kan medføre svekket drikkevannskvalitet og at sykdom inntreffer.
«DET ER LITE SANNSYNLIG AT VI FÅR mindre lekkasjer framover, dersom ikke nye tiltak settes i gang, sier Schjøtt-Pedersen, mens han med en alvorlig mine fortsetter å slå inn vidåpne dører. For hvor mange slike varskuer og advarsler har vi ikke hørt? Hvor mange Mattilsyns- og vannbransjerapporter, State of the Nation-pekefingre og VA-bekymringsmeldinger skal til før AS Norge tar nødvendige grep?
Teknisk information
Oppløsning: 300 dpi. Magasin
format: 210x297 mm.
Satsflate: 185x270 mm.
Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA
Trykk: Ålgård Offset AS.
Forsidefoto: Sindre Ellingsen
ISSN 1893-935X (trykt-utg.)
ISSN 1893-9368 (online) 38. årgang.
RIKSREVISJONEN ETTERLYSER BLANT ANNET bedre samordning mellom involverte departementer på drikkevannsområdet. Helse- og omsorgsdepartementet har for eksempel det overordnede ansvaret for å sikre trygt drikkevann. Det er derfor å håpe at regjerende verdensmester i utvalgsnedsettelser, Ingvild Kjerkol, nå har fått litt mer «Schjøtt på beinet» til å løfte drikkevannsproblematikken ut av kollokviegruppene, og opp på regjeringsnivå, der den hører hjemme.
VA-fagdag
s 30
S 10 Bedriftsprofilen: Helen & Hard
S 18 Slik skal Osram-tomten utnyttes
S 24 Fyrtornet – Sveriges høyeste kontorbygg i tre
S 26 Med forkjærlighet for trebyggeri
s 18
S 22 Tallknuser
S 48 Nyttebilen eSprinter
S 50 Produktnyheter
Fyrtornet s 24
S 30 Stor interesse for VA-fagdag
«Vi tegner ikke lenger med linjal og tusj. Nå tegner vi med spacemaker» s 10
Mange år med opparbeidet kompetanse om tre, takstoler, bjelkelag og
prefabrikkerte byggkomponenter
KONTAKT OSS
takstolteknikk.alfatre@derome.no
Fabrikker i Grimstad, Larvik, Svarstad, Minnesund og Tanumshede b derome.no
En Daloc Sikkerhetsdør stopper ikke bare lyden av glade hundebjeff. Den beskytter også mot tyver og flammer, matlukt og brannrøyk. Døren har et unikt design som gjør at den holder svært lenge uten å miste sine beskyttende egenskaper. En trygg investering for deg og prosjektene dine – og for alle som får bo bak døren.
Les mer om den ultimate leilighetsdøren på daloc.no
Helen & Hard er blitt et internasjonalt, kjent navn innen arkitekturfeltet med en omfattende portefølje av ulike arbeider oppført i og utenfor Norge.
Det hersker en harmonisk ro og stillhet i den tilbaketrukne Erfjordgata i Stavanger. I femte etasje i nummer 9 går døra opp til nyrenoverte lokale. Bærebjelkene i betong står nakne, mens interiøret er i ulike formspråk innen nettopp tre. Bak glassdører er 8-10 medarbeidere i dyp konsentrasjon i et planmøte. Ute i det åpne kontorlandskapet sitter resten av gjengen også i konsentrasjon med sine oppgaver.
Det er to erfarne arkitekter leder to arkitektkontoret med hovedkontor i Stavanger og avdelingskontor i Oslo, med totalt 23 medarbeidere. Siv Helene Stangeland er utdannet ved ETSAB i Barcelona i Spania og sivilarkitekt fra arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Med seg har hun diplomingeniør og arkitekt Reinhard Kropf, som har sin utdannelse fra Technische Universität i østeriske Graz og fra arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, der de to jevnaldrende møtte hverandre tidlig på 90-tallet.
DEN GODE HELHETEN
Medarbeiderne i Helen & Hard er dedikerte og
Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf er de to partnerne som har samarbeidet og gjort suksess i Helen & Hard siden 1996. Foto:odd Borgestrandverdiorienterte arkitekter. De er miljøbevisste og har en evne til å forstå kompleksiteten i de ulike prosjektene.
– Det er spesielt viktig at vi er i stand til å lytte etter de signaler som våre oppdragsgivere og samarbeidspartnere ønsker å formidle til oss, og at vi er i stand til å gi gode svar på disse. Som arkitekter har vi også et overordnet ansvar for å ta vare på kloden. Det handler med andre ord om å finne svar som er mest mulig klimanøytrale, sier Siv Helene Stangeland til Byggfakta.
Hun mener arkitektkontorets medarbeidere fortsatt i stor grad er generalister.
– Det vil si at vi skal kunne mye om mange ulike aspekter av faget, og beholde evnen til å lage en helhetlig arkitektur og design. Kjernen i god arkitektur og design er nettopp omsorgen for en god helhet, understreker hun.
Blant oppdragene finner man kunstinstallasjoner, utstillingsdesign, fritids og eneboliger, turisthytter, utstillingspaviljonger, boligkomplekser, kulturinstitusjoner, kontorbygg og større reguleringsplaner.
– Fellesnevnere er viljen til nytenkning rundt temaer som gjenbruk, miljøvennlighet, nye boformer og brukermedvirk
ning, mener Stangeland, som har vanskelig for å trekke fram ett spesielt prosjekt hun mener kan representere kontorets egenart. – Vi bygger på en god erfaringsbase. Design handler alltid om relasjoner, enten det er mellom ting og mennesker, mennesker og natur eller konstruksjon og rom. Vi kaller det relasjonell arkitektur.
STARTET MED LAFTEHUS
– Vi har valgt å satse mye på tre. Vår forkjærlighet for tre startet med transformasjon av gamle laftehus i den eldre bydelen av Stavanger. Vi opplevde den robuste strukturen bak trekledningen, og hvor godt den har holdt seg gjennom flere hundre år. Vi ble fasinert og ønsket å transformere disse byggene inn i en ny tid ved hjelp av nye trematerialer. Turistforeningens hytte ved Preikestolen er et eksempel på en ny type laft. Prosjektet startet i 2004, der en tidlig versjon av massivtre ble benyttet. Her ble flere lag med planker satt sammen ved hjelp av trebolter. Hytta stod ferdig i 2008 og var en del av Stavangers satsning som europeisk kulturhovedstad i 2008. Prosjektet vant Statens byggeskikkpris i 2009 og ble blant annet presentert i Nasjonalmuseets utstillinger «Spor. Norsk arkitektur 2005–2010» og «Norwegian Wood et
Illustrasjon:
laboratorium. Miljøvennlig arkitektur for fremtiden». Preikestolen Fjellstue ble også kåret til «Årets trebyggeri» i 2011.
GJØR SEG BEMERKET UTENFOR NORGE OGSÅ
Selv om de fleste referanseprosjektene er i Norge har Helen & Hard også gjort seg bemerket i utlandet, og ser nå Sverige og Danmark som et interessant marked. Det er gjennomført større bolig prosjekter i Østerrike, i Salzburg og utenfor Wien og nylig et boligtårn i Norrkjøping. Nå har arkitektkontoret også et prosjekt på Manhattan i New York under bygging, der det handler om et transformasjonsbygg i tre. Det er en norsk forretningsmann som har kjøpt et gammelt mursteinsbygg med strenge krav til å beholde fasaden. Hele huset vil bli transformert innvendig, og det blir i tillegg bygget på en femte etasje med glasstak.
UTMERKELSER OG PRISER
Listen over prosjekter, utmerkelser og priser er lang, og hvert prosjekt har gitt dette arkitektkontoret en helt spesiell signatur blant norske arkitektselskaper.
– Priser og utmerkelser betyr mye for oss. Vi legger mye i prosjektene, og at dette blir verdsatt er viktig for oss. Statens
Et gammelt Town-house på Manhattan skal transformeres de neste par årene, og er et spennende prosjekt for Helen & Hard. Helen & Hard
Innoasis: Den nye trekonstruksjonen inne i det gamle atriumet danner nye gallerier med et glassoverbygg.
Byggeskikkpris, som fra 2018 fikk navnet Statens pris for byggkvalitet, står aller høyest, og den har vi fått hele 3 ganger, forteller hun entusiastisk.
Vi kan nevne noen få av prosjektene, som er blitt satt spesielt pris på:
• Nord-Odal bibliotek, Sand, Nord-Odal kommune, ferdigstilt i 2020
• Finansparken i Bjergsted, Stavanger, ferdigstilt i 2019
• Vindmøllebakken, boliger i Stavanger, ferdigstilt i 2019
• Grimstad bibliotek, ferdigstilt i 2017
• Flekkefjord kulturhus, ferdigstilt i 2016
• Vennesla bibliotek, ferdigstilt 2011
• Den norske paviljongen på Expo Shanghai 2010
• Geoparken, Stavanger, ferdigstilt i 2008
• Preikestolen Fjellstue, ferdigstilt i 2008
ET STABILT MARKED
Arkitektkontoret opplever en god ordrereserve, noe den jevne omsetningen de siste årene også bekrefter. Stavanger-regionen er et aktivt marked med god ordretilgang, og i Oslo-regionen har kontoret vunnet en rekke store konkurranser. Dermed ser det lyst ut med tanke på Helen & Hard sin situasjon. Det betyr at kontoret nå jakter flere medarbeidere i Oslo. Det er en god miks av oppdragsgivere som sysselsetter medarbeiderne ved de to kontorene, men det er privatmarkedet som utgjør den største delen av porteføljen. Det varierer fra hytteprosjekter til eneboliger, boligprosjekter og næringsbygg.
Helen & Hard har etablert et eget søsterselskap, «Gaining by Sharing» sammen med investor Sissel Leire, som har utviklet en egen modell for bofellesskap for 40-50 boenheter. Her er selskapet også bestillere inn i eget selskap.
– Vi selger en pakke der en kommersiell boligutvikler får vår hjelp til å organisere prosessen rundt det å bygge bofellesskap hvor miljøansvar, livsstil, felles løsninger og medvirkning fra beboerne går som en rød tråd gjennom prosjektet. Boenhetene i disse prosjektene har mindre areal enn tradisjonelle boliger, men har til gjengjeld sjenerøse, godt integrerte fellesområder med takhager og terrasser, drivhus, gjestehybel, kjøkken og bildelingstjeneste.
ARKITEKTENES ROLLE ENDRET
Arkitektenes rolle er betydelig endret siden Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf ble enig om å starte sitt arkitektkontor i 1996. I dag er det langt større bruk av konsulenter inn i prosjektene. I en prosjekteringsgruppe finnes det i dag mange ulike spesialister som alle kommer med sine innspill, enten det er inneklima, miljø, tekniske krav eller dagslys.
– Viljen til tverrfaglig samarbeid og å utnytte hverandre på en god måte helt avgjørende for et godt sluttresultat, men også forståelsen for at god arkitektur er mer enn summen av alle dokumentasjonskrav. Den digitale inntreden er også helt annerledes. Vi tegner ikke lenger med
linjal og tusj. Nå tegner vi med spacemaker, sier Siv Helene, med et lurt smil.
– Da er det lett å miste kontakten med de kvalitetene vi ønsker å få til. Vi opplever også en tilspissing av de økonomiske rammene som ofte blir overskredet, og skal dekkes inn gjennom innsparingsforslag sent i prosessen. Det skaper dårlig stemning og ofte ikke gode løsninger. Vi skal ha spenning, men det må være en forståelse for hverandres kunnskap og fag. Her er det lett å miste terreng. Noen ganger kan vi oppleve tendenser til at entreprenørene ønsker å overta arkitektenes rolle. Det kan vi selvsagt ikke akseptere, sier Siv Helen, og nå med et betydelig alvor bak ordene.
Helen & Hard-arkitektene har også en spesiell forkjærlighet for transformering av eksisterende bygg. - Her finnes det en eksisterende ramme som framtvinger kreativitet. Det nytter ikke bare å tenke rasjonelt. Det må hele tiden improviseres for å finne den best tilpassede løsningen. Det er nettopp dette som er så spennende, sier Siv Helene Stangeland, og blir ekstra ivrig.
– Vi må være på byggeplassen for å forstå mulighetene. Et godt eksempel her er «Innoasis», som vil bli et referanseprosjekt i mange år framover. Det handler om fornyelse av det estetiske uttrykket, opplevelseskvalitetene og de nye forventningene til et moderne, godt arbeidsmiljø. Sverdrups gate 27 i Stavanger ble i 1978 bygget til Oljedirektoratet. Bygningen ble bygget som en kvadratisk struktur i med et utvendig atrium i sentrum og en rasjonell planløsning, som var i tråd med det modernistiske tankesettet på slutten av 70-tallet.
UNIKT KLIMAREGNSKAP
Bygget ble bygget med søyler og dragere i betong, og hadde to karakteristiske spisse tak, som refererte til fabrikkene i området. I 2021 startet Smedvig Eiendom rehabiliteringsprosjektet av Sverdrups gate 27 med stort fokus på gjenbruk av eksisterende materialer og bevarelse av eksisterende byggstruktur. Utnyttelsen av bygget har også blitt optimalisert ved å ta i bruk det innvendige atriumet. Her ble det heist på plass en konstruksjon av massivtre og runde søyler av heltre, som ble knyttet til byggets eksisterende betongkonstruksjon. Den nye trekonstruksjonen danner nye gallerier rundt et atrium med et glassoverbygg. Dette er blitt et innvendig, varmt, sosialt møtested, som gir en rik opplevelse av ulike atmosfærer. Klimaregnskapet her
Hovedkontoret til SR-Bank i Stavanger er et unikt bygg, både utvendig og innvendig.
blir også betegnet som unikt, - blant annet på grunn av utstrakt bruk av trematerialer og gjenbruk av byggets betongkonstruksjon, i tillegg til bruk av solceller og sedum på takene. Det er blitt et sted der en rekke gründerbedrifter holder til i dag.
BORETUNET, – FRA LEKTER TIL SURFEPARADIS
Boretunet utenfor Stavanger er eksempel på resirkulering og gjenbruk av oljeindustriens utrangerte produkter. Her ble først containere fra oljeindustrien og fraflyttede pendlerleiligheter for arbeidere ved Rosenberg verft til rimelige boliger for
unge voksne. Helen & Hard resirkulerte noen av containerne til hybler for sine praktikanter og studenter. Senere ble containerne landets første pop up hostel for en kort periode. Nå er det blitt et populært surfehotell på Jæren og fikk Klepp kommunes byggeskikkpris for 2022 etter den siste utvidelsen. Historien om Boretunet er spesiell, og vi får lov å gjenbruke noe av historien, fortalt av de to gründerne Andrè Gilje og Per Arne Zahl, som begge var ivrige surfere. Andrè Gilje måtte finne på noe nytt da oljeselskapene gikk til masseoppsigelse av mange kreative medarbeidere. Per Arne
jobbet fortsatt i offshore, men hadde mye fritid og ønsket å gå i gang med et prosjekt.
Helen & Hard hadde flyttet fra sine gamle lokaler i Stavanger sentrum og søkte etter leietakere for en kort periode før byggene skulle rives og et nytt boligfelt skulle etableres. Lokalene bestod av fire leiligheter stablet sammen av containere og ett romslig verksted som var omgjort til kontor med et tun imellom. Andrè Gilje lette egentlig etter ny jobb på Finn.no, men kom over annonsen til Helen & Hard. Dette var i april 2016 og lokalene ble fire uker senere Stavangers første pop up hostel.
- En pop up varer ikke evig. Men eier av bygget, arkitekt Siv Helen var framoverlent. Hun ville ikke se sine gamle brakker bli knust av en gravemaskin. Hun ville gi de nytt liv, gjenbruke byggene på en ny tomt, og vi kunne få brakkene om vi i klarte det. Det var en utfordring vi ville ta, skriver Per Arne Zahl i historien om Boretunet.
På Jæren ligger en tomt, rett ved Bore stranden. Den er regulert til reiseliv der Klepp kommune drømmer om å få etablert et overnattingssted. Etter en telefon med byggesak i Klepp forstår vi at de er villige til å se på det. De kjenner til brakkene i Stavanger og vil gi prosjektet en sjanse, og Siv Helen blir så betatt at hun vil være med på gjennomføringen av prosjektet.
Foto:odd Borgestrand
Hyttene ved Sørfjorden er et sted man kan skjemme seg bort for ei natt eller to. Foto:Sindre ellingSen
Siv Helen Stangeland tegner og kommer inn med to konsepter, det ene er på en del av tomten som egentlig ikke er for salg. - Det er den beste tomten, sier hun. Det er utvilsomt der det må ligge. Konsept nummer to blir lagt i skuffen. Kommunen liker det som blir vist på forhåndskonferansen, og nabotomten blir tilgjengelig. Tre måneder senere er byggesøknad godkjent, tomtearbeidet startet og lån i banken innvilget.
Boretunet er i dag et eksempel på at arkitektur kan bidra til å løfte et sted, til å gjøre et populært reisemål enda mer attraktivt og spesielt. I dag tilbyr Boretunet alt fra surfekurs til matlagingskurs, spabehandling, bryllupsfeiring og kick-off arrangementer for bedrifter. Alt med utgangspunkt i containere fra en lekter.
Sammen med SAAHA vant Helen & Hard i 2013 en invitert arkitektkonkurranse for det nye hovedkontoret til SR-Bank i Stavanger. Finansparken i Bjergsted stod ferdig i 2019.
Forutsetningen var at framtidige arbeidsplasser bygget med naturlige materialer, ikke bare tilbyr et sunt og inspirerende miljø, men også i vesentlig grad bidrar til å redusere karbonutslippene i bygge-
prosessen. Sammen med det sveitsiske ingeniørteamet Création Holz ble det skapt en synlig og innovativ tømmerkonstruksjon som har gitt en unik romopplevelse.
Dette er blitt en av de største trebygningene i Europa. Taket skråner mot de små nabotrehusene og skaper en dialog mellom det gamle og det nye. Hele fasaden er i glass. Bygningens indre rom og strukturelle skjelett er synlig gjennom glassfasaden, og ønsker folk velkommen inn fra gaten. De laminerte bøkebjelkene og tømmersnekkerdetaljene oppleves rett og slett som unike. Byggets hovedadkomst skjer via en forplass i parken. Forplassen er liten i forhold til byggets størrelse, men fungerer fint som en utvidelse av fortauet og forlengelse av lobbyarealet.
Finansparken i Bjergsted ble kåret til «Årets bygning» og til «Årets trebygning» av Byggeindustrien, 2019. Det var første gang ett og samme bygg vant begge prisene, og det var en stolt byggherre Veidekke Entreprenør som kunne motta prisen, som var tegnet av Helen & Hard og Saaha Arkitekter.
Woodnest tretopphytter i Odda med utsikt over den storslåtte Sørfjorden er et av prosjektene Siv Helene Stangeland gjerne
HELEN & HARD AS
• Arkitektkontor etablert i Stavanger i 1996
• Partnere: Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf
• Antall ansatte: 26
• Omsetning 2022: 28 millioner
• Kontoret er blitt internasjonalt kjent med en omfattende portefølje av ulike arbeider oppført i og utenfor Norge.
• Er særlig kjent for sin miljøvennlige, innovative og humane arkitektur med en spesiell forkjærlighet for bruk av trematerialer i et nyskapende formspråk i ulike skalaer.
omtaler. Hyttene henger i et tre med en sjakkel rundt stammen. Her vil gjestene oppleve at de beveger seg med treet når det blåser friskt inn i fjorden. Helen & Hard har tatt konseptet med tretopphytter til nye høyder med det som betegnes som progressiv design. Hver hytte er på 15 kvadratmeter og er bygget på en slik måte at treet, med noe støtte fra eksterne strukturer, bærer hele vekten av tretopphytten. Treet lever inne i selve strukturen, og går gjennom hyttens senter, noe som representerer respekt og verdsettelse av naturen. For å få en autentisk naturopplevelse er det brukt høykvalitets svart-or som innredning, mens hyttenes utside er kledd med spon som går i ett med omgivelsene ved å ligne på den norske «kongla». Inne i hyttene er det håndlagede stoler, designet og produsert av Eikund. Her er det også tekstiler av høyeste kvalitet og innlemmet små detaljer av luksus i hver hytte. ▪
Langs E18 ligger landemerket Osrambygget med «lyspæren» på toppen. Den tidligere lyspærefabrikken skal nå videreutvikles, og oppdragsgiver har en klar ambisjon om at dette skal bli Drammens grønne visittkort.
FREMTIDENS ØNSKER OG BEHOV
Hvordan kan man skape attraktive bygg og byrom mellom togbanen, riksvei og E18? Det var spørsmålet arkitektene i Mad stilte seg da de startet på oppgaven.
– Vi vet at det mest bærekraftige vi kan gjøre er å ta vare på og videreutvikle de byggene som allerede er bygget, sier Georg
Reitan, arkitekt og prosjektleder hos Mad arkitekter.
Mad vant med et konsept hvor de tar vare på byggene som allerede står på eiendommen og transformerer disse for å svare på fremtidens ønsker og behov. Mot veien i vest foreslår de en rekke med nybygg som varierer i høyde, og som sammen med eksisterende bebyggelse skaper urbane, skjermede uterom.
– Ved å transformere og tilbakeføre byggene beholder området tidsdybden også i en fremtidig utvikling. De nye byggene er formet slik at siktlinjene til «lyspæren» på toppen av Osram-bygget opprettholdes,
sier Kyrre Sundal, arkitekt og partner i Mad arkitekter.
MINNER OM VULKAN
Området rundt Brakerøya stasjon gjennomgår en større transformasjon. Nye Drammen sykehus, på den andre siden av toglinjen, skal stå klart i 2025. Hele området vil endre karakter de neste årene, og Osram-eiendommen vil kunne tilby noe nytt og forfriskende. Forslaget til Mad kan minne om Vulkan i Oslo, der kombinasjonen mellom nytt og gammelt, sammen med byrom med ulik størrelse skaper et variert og spennende miljø på tomten. – Den skiftende skalaen på torg og bebyggelse er med fasadenes ulike utforming og taktilitet med på å frembringe ulike atmosfærer fra ett byrom til det neste, sier Reitan.
UNIKHET OG LAVT KLIMAGASSFOTAVTRYKK Konkurransen ble bedømt av en jury bestående av to medlemmer oppnevnt av Norske Arkitekters Landsforbund og lokale utviklere. Helge Mork, prosjektleder og ansvarlig for gjennomføringen av konkurransen, er strålende fornøyd med vinnerprosjektet. – Samlet sett vurderte vi forslaget til Mad arkitekter som best. Dette på grunn av arkitektkontorets forhold til gjenbruk og bevaring som strategisk verktøy i gjennomføring, samt potensialet dette gir for identitet, unikhet og lavt klimagassfotavtrykk. Videre hadde etter juryens skjønn Mad arkitekter det beste og mest troverdige prosjektet i et urbant perspektiv. Førsteetasjer, uterom, innganger og den urbane følelsen var best i Mad sitt prosjekt, sier Mork.
Mot veien i vest foreslår Mad en rekke med nybygg som varierer i høyde, og som sammen med eksisterende bebyggelse skaper urbane, skjermede uterom. Illustrasjon: Mad arkItekter
bevart, for å bringe tilbake og fremheve byggets originale kvaliteter. Med sine to beskjedne etasjer og saltak, vil bygningen være med på å mykne opp omgivelsene og gi karakter og en human skala til området. Byggets robuste konstruksjon gjør den meget godt egnet for videre bruk og utvikling. Osram-bygget er et
godt eksempel på 60-tallets rå og robuste betongarkitektur med horisontale vindusbånd som understreker den frie planen. Derfor mener arkitektene i Mad at en transformasjon av bebyggelsen krever en utforming som er tro til byggets opprinnelige uttrykk. For å kunne tilfredsstille dagens krav, økes høyden på vinduene.
Sinusplatene på dagens fasade får nytt liv som solavskjerming i det transformerte bygget.
– Vi er glade for at AG Eiendomsinvest valgte å gå videre med vårt forslag, og vi gleder oss til å jobbe med prosjektet, avslutter Sundal. ▪
Forslaget til Mad kan minne om Vulkan i Oslo, der kombinasjonen mellom nytt og gammelt, sammen med byrom med ulik størrelse skaper et variert og spennende miljø på tomten. Illustrasjon: Mad arkItekter Hele området vil endre karakter de neste årene, og Osram-eiendommen vil kunne tilby noe nytt og forfriskende.
Snart publiserer Byggfakta rapporten «Nye næringsbygg». Dette er en fersk rapport basert på tallgrunnlag fra prosjektdatabasen Byggfakta SMART.
Av Pål EngEsEthRapporten viser omfanget av investeringene innen næringsbygg de siste tre årene og hvilke prosjektplaner som foreligger i kommende år. Næringsbygg representerer nær 30 prosent av prosjektplanene for det norske byggemarkedet. I rapporten ser vi blant annet på hvordan markedet ser ut år for år, hvordan fordeling er innen ulike kategorier, type bygg, når byggene ferdigstilles, andelen private/offentlige prosjekter, størrelser på prosjekt, geografisk fordeling, entrepriseformer, tilknyttede bedrifter, samt hvem som er de største aktørene innen næringsbygg. For å nevne noe.
UTDRAG FRA RAPPORTEN
Vi bringer her noen utdrag fra rapporten, som kan lastes ned gratis på våre nettsider: Tallene i rapporten representerer 5-års perioden fra 2020–2024 hvor grunnlaget som er hentet ut fordeler seg på 7 413 byggeprosjekter, til en samlet verdi på 1 705 milliarder kroner, og hvor gjennomsnittsprosjektet representerer 230 millioner kroner.
USIKKERHETSMOMENTER
Igangsettingstallene for 2020 og 2021 var i stor grad preget av usikkerhet knyttet til Covid, samt høye stigende materialpriser og også til dels mangel på arbeidskraft. For 2022 har usikkerheten knyttet til krigen i Ukraina, høyere priser, høyere rente og generell usikkerhet spilt inn. Forventningene for 2023 har nå vært store. Til tross for at boligprosjekt i større grad er berørt av de nevnte usikkerhetsmomentene, er også planene for næringsbygg i overkant optimistiske. Dessverre må trolig 2/3-deler av planlagte prosjekter utsettes til senere. Fremdeles vil dette gi en fin vekst i dette markedet.
KATEGORIER INNEN NÆRINGSBYGG
Det er kategoriene kontor og forretningsbygg som utgjør den største andelen av planene for næringsbygg, med hele 47,3 prosent. Planene for industribygg utgjør 37,6 prosent av planene, mens planene innen hotell- og restaurantprosjekt kun utgjør 15,1 prosent av de totale planene innen næringsbygg.
Hvilke kategorier og prosjekter som vil vokse og bli gjennomført, vil bli avgjort av etterspørselen i markedet og hvilke økonomiske forutsetninger som ligger til grunn. Oversikten under viser fordeling av kategoriene med total verdi per segment, antall prosjekter og gjennomsnittsverdien per prosjekt. Spriket i verdi er svært stort. Man har ofte snakket om 20/80 - regelen og den er nesten synlig her. 20 prosent av prosjektene representerer nær 80 prosent av verdien.
GEOGRAFISK FORDELING
Tabellen under viser den geografiske fordelingen av næringsbygg, både i totalverdi og antall prosjekter. Oslo er største fylke når det gjelder næringsbygg. Oslo alene representerer 20,2 prosent av totalverdien og 16,7 prosent av antallet prosjekter. Viken er nest størst, med en andel på 16,7 prosent av totalverdien, med Rogaland og Nordland på de neste plassene. Ser vi bort i fra Svalbard er det «minst aktivitet» i Møre og Romsdal, innen næringsbyggsegmentet, med kun 4,5 prosent av totalverdien.
Kontorbygget «Fyrtornet» i Malmø blir det høyeste kontorbygget i tre i Sverige når det står ferdig. Arkitekten Gustav Wennerberg har vært med i prosessen fra starten. – Nå begynner eiendommen å ta form og det er veldig gøy å se hvordan planene går i oppfyllelse, sier han.
Fyrtornet er den første av syv eiendommer i det nye bydelen Embassy of Sharing som nå vokser frem på Hyllie stasjon utenfor Malmö. Wingårdhs arkitektfirma vant sammen med eiendomsselskapet Granitor AB en konkurranse i områdeutvikling som ble avholdt i 2017. Utlysningen inneholdt en rekke krav og ønsker som det nye kvartalet skal bidra til i området. Prosjektet må både være sosialt- og økologisk bærekraftig og bidra med grøntareal.
– Vårt svar på anbudet, som vi utarbeidet sammen med Granitor, var å dele
opp tomten i sju bygg og Fyrtornet er ett av dem. Siden det var så mange og omfattende krav til prosjektet, var det ikke lett å lage en struktur som gjorde jobben på alle plan. Disse syv byggene er litt som «superhelter» med ulike egenskaper, sier Gustaf Wennerberg, administrerende arkitekt i Wingårdhs arkitekter.
– Hvilken superheltrolle har Fyrtårnet i det nye kvartalet?
– Den må være bærekraftsambisjonen. Der har vi i hovedsak jobbet med at eiendommen skal ha en ramme laget av hundre prosent treverk. Heiskjernen er også laget
av tre. Dette er det første huset du møter når du går av Öresundstoget, når du kommer fra kontinentet. Da kan det være litt gøy å møte et svensk trehus i en farge som tilsvarer «Faluröd». Det er dermed som en liten flørt med det typisk svenske, smiler Wennerberg.
– Hvilket uttrykk ønsket du å fremheve i utformingen av Fyretornet?
– Mye av designet har handlet om å understreke at det faktisk er et trehus. Dels i interiøret, hvor de miljøvennlige overflatene kommer leietakerne til gode. Og delvis eksteriør, hvor vi valgte sedert-
Av SAmuel KArlSSonresponfasade på to sider av huset og dobbel vindusfasade på de to resterende sidene. Dermed har man mulighet til å frilegge trerammen på innsiden av vinduene. Der bygget møter bakken vil også tredetaljene være fremtredende, understreker han. – Hvilke ytre forhold er unike for dette prosjektet?
– Vi må ta hensyn til selve bygningsvolumet og hvordan det forholder seg til bymiljøet for øvrig. Slik Fyrtornet er plassert, ved Hyllie stasjons plass, ønsket man seg et slags signalbygg. Kontorbygget måtte være høyt, men ikke for høyt med
tanke på eventuelle vindproblemet. Bygget må heller ikke konkurrere for mye med «The Point», som ligger rett ved siden av. Vi har også måttet jobbe med et temmelig lite fotavtrykk, fordi det er en smal tomt, som vi må bearbeide en del. Derfor er første etasje trukket litt tilbake. I neste etasje strekkes den ut, smalner deretter oppover i etasjene igjen. Dette for å åpne opp utsikten og slippe inn sola, sier Wennerberg.
– Hva var ideen med den dobbelglass fasaden?
– Det er et svar på det opprinnelige konkurransekravet, som spesifiserte at de
«Fyrtornet» er det første du møter når du kommer med tog til Malmø fra kontinentet.
ønsket grønne områder i hele Embassy of Sharing-området. Den doble fasaden blir som terrasser, hvor du kan oppholde deg og også dyrke dine egne avlinger. Glasset gir dessuten et slags middelhavsklima. Tanken er at leietakerne skal benytte seg av disse terrassene, noe som også innebærer at vi oppnår et bedre klimaskall mot øst og sør, sier Gustaf Wennerberg avslutningsvis. ▪
Illustrasjon: WIngårdhs arkItektbyrå
Det er ingen tvil om at arkitektene Sebastian Gulliksen
Stokkebokjær og Erik Ege i Dark Arkitekter har en forkjærlighet for massivtre som materiale. Også i store bygg.
Av Odd BOrgestrand
Isitt foredrag under arkitektmessa «Architect@Work» på Lillestrøm eksponerte de sine erfaringer spesielt med realiseringen av Voss stasjon hotell og Spor X i Drammen.
– Et helhetlig arkitektonisk verk bør ha bærekraft i sentrum, og da spiller materialvalgene en essensiell rolle, mener de to. 25 prosent av alt Dark jobber med handler om transformasjons-prosjekter, og i de fleste tilfellene handler det om fortetting, å skape merverdi og gode sosiale miljøer.
Voss stasjon hoteller et prosjekt der arkitektene har jobbet mye med ulike måter å benytte tre som materiale. I et bærekraftsperspektiv har dette vært historisk og stedstypisk materialbruk. Ved fornyelse av hotellet handlet det om fleksibilitet med stikkord som demon -
terbart, ombrukbarhet, klimafotavtrykk og materialenes levetid mot bygget bruk. Fasaden er en kombinasjon av brent kledning, varmebehandlet termofuru og varmebehandlet malmfuru. Retningen av materialet er både horisontal og vertikal for å skape spenning i byggets fasade. Det var et ønske om å benytte treverk slik at været på Voss skulle sette sitt preg på det nye hotellet. Derfor ble det valgt fasader i treverk slik at sola, regnet og snøværet kan være med å gi bygget identitet. Man skal se at vintrene er kalde, at sola steker om sommeren og at det regner på Vestlandet bare ved å kikke på fasaden.
Arkitekt Erik Ege understreket at Voss Stasjon Hotell er inspirert av den vakre bygda den ligger i.
På Voss har man noen ikoniske bygg som
Det er ingen tvil om at Spor X er blitt et fyrtårn for Dark Arkitekter i Drammen. Her er 6800 kvadratmeter fordelt på 10 etasjer, og bygget er miljøsertifisert som Breeam Outstanding.
Foto: Einar aslaksEn / PuddEr agEncy
Ved fornyelse av Voss stasjon hotell handlet det om fleksibilitet med stikkord som demonterbart, ombrukbarhet, klimafotavtrykk og materialenes levetid mot bygget bruk. illustrasjon: dark arkitEktEr
Sambruk og fleksibilitet har vært viktig i SporX-prosjektet. Alle kontoretasjer kan enkelt endres med nye vegger og ulikt antall kontorer og miljøer.
Foto: Einar aslaksEn / PuddEr agEncy
for eksempel Vangskyrkja. Oppe i åssidene kan man se små stabbur i lafta tømmer med en base av stein.
– Disse byggene lot vi oss inspirere av. Det mørke treverket på spiret til Vangskyrkja og det sølvgrå tømmeret på stabburet kan man finne igjen på det nye hotellet, som en videreføring av identiteten til Voss. Bygda fornyer seg, men glemmer ikke historien sin. Hotellet er delt opp i deler med forskjellige fasader for å ligne på flere «hus». Korridorer i glass binder hotellet sammen, men gjør også at man kan se «gjennom» bygget. Man ivaretar siktlinjer og hotellet blir mindre prangende, mente han.
SporX i Drammen; et bygg på ti etasjer, er oppført i kortreist massivtre, som har hatt som ambisjon å bli Nordens mest bærekraftige kontorbygg. Gjennom hele prosjektets livsløp har det vært et kompromissløst fokus på å maksimere bruken av treverk og eksponerte treoverflater. I samspill med dyktige samarbeidspartnere har det vært sterkt fokus på innovasjon. Et konkret resultat er en nyvinning innenfor brannsikring av massivtreelementer, som kan revolusjonere byggeindustrien og muliggjøre noe som tidligere var umulig; å bygge store bygg i rent tre i tett bysituasjon. Det er ingen tvil om at Spor X er blitt et fyrtårn for Dark Arkitekter i Drammen. Her er 6800 kvadratmeter fordelt på 10 etasjer, og bygget er miljøsertifisert som Breeam Outstanding.
På SporX er både mennesker og miljø i fokus. Her skal det være en tydelig miljøprofil og en tilgjengelig arbeidsplass hvor innovative løsninger, bærekraftig utførelse og godt inneklima legger grunnlaget for utviklende og kreativt næringsliv, som det heter i omtalen av bygget.
BÆREKRAFTSMODULER
– Grønn mobilitet, materialvalg, sambruk og fleksibilitet er de tre bærekraftsmodulene. Nærhet til kollektivpunkt, gode sykkelfasiliteter og fravær av bilparkering har stått sentralt, fortalte arkitekt Sebastian Gulliksen Stokkebokjær.
Materialene er i hovedsak i tre, foredlet av Splitkon-fabrikken, som ligger en halv time fra byggeprosjektet, men også resirkulert glass. Alle søyler er produsert i limtre. Hovedfasaden er todelt med prefabrikkert elementfasade og kledningen er
Graden av eksponert tre i SporX er forholdsvis stor, blant annet med himlinger av tre.
Foto: Einar aslaksEn / PuddEr agEncy
av vedlikeholdsvennlig natur termofuru. – Sambruk og fleksibilitet er viktig i dette prosjektet. Alle kontoretasjer kan enkelt endres med nye vegger og ulikt antall kontorer og miljøer. Møterommene er også fleksible og kan leies i de ulike etasjene for å best mulig utnyttelse. Graden av eksponert tre er forholdsvis stor, blant annet med himlinger av tre, fortalte han videre.
UTFORDRINGENE
Selv om Dark-arkitektene har en forkjærlighet for tre har trematerialene sine utfordringer i forhold til lyd og brann. Isolerte
datagulv sikrer brann og trinnlydskrav i gulvoppbyggingen alene og muliggjør eksponert underside av massivtredekket. Kravet til brannsikkerhet er også ekstremt. – 120 minutter utvendig brannbeskyttelse av massivtrevegg er utfordrende. Her har Dark samarbeidet med blant andre Redair Multi fra Rockwool og Rambøll. Det ble utført fullskala branntester i en brann i Trondheim. Den dokumenterte at den planlagte løsningen innfridde forventningene. Dette er en innovasjon der man kan benytte massivtrebygg tett i tett i en by, konkluderte Dark-arkitektene. ▪
I slutten av januar møttes omkring 50 fagfolk fra entreprenører, kommuner og leverandører til en nystartet VA Fagdag i Bergen. I tillegg til å møte gamle kjente vanket det oppdatering på nye produkter, systemer og metoder.
– Vi må gjøre ting mer effektivt i VA-bransjen. Verktøykassa er stor, og vi trenger alt som er i den. Vi trenger også mer dialog og informasjonsdeling. Her er NoDig-bransjen et godt eksempel til etterfølgelse, som deler informasjon på tvers av aktører. Vi blir stadig oftere utfordret på hvor lenge vi skal holde på å stenge gater for graving på vann og avløp.
Det sa møteleder Jan Stenersen i åpningen av VA Fagdag i Bergen. Her møttes et drøyt 50-tall fagfolk fra kommuner, entreprenører og leverandører til felles fagdag med «nettverking», nyheter og faglige oppdateringer. Stenersen var driftsleder på avløp i Tromsø kommune gjennom ni år, og jobber nå som rådgiver i eget selskap. VA Fagdag arrangeres i fellesskap av en rekke aktører på VA-området: Arstec,
Stående f.v. Eirik Ansnes i MIWAS, Jan Stenersen i TroVA, Vidar Aase i Gategodsgutta, Geir Nilsen og Ingvill Ydse i Grundfos, Atle Ådland i Hordaland Rørteknikk, Kim Karlsen i Aktiv Rørteknikk, Christian Engvoldsen i KZ Handels, Bengt Rebnord Olsen i Alt i VA, Are Strand og Børge Arnesen i Arstec og Rune Bakke i Wavin.
Gategodsgutta, MIWAS, Hordaland Rørteknikk, SG Safety, Wavin, Grundfos og den nystartede Arstec-eide entreprenøren Alt i VA.
Først ut i det faglige programmet var Rune Bakke fra Wavin, som blant annet orienterte om Wavin Tegra plastkummer i PE.
Vannkummer i PE kommer mer og mer nå. Vi har nylig fått godkjenning på dem etter VA Miljøblad 112. Vi ser at det er en økende etterspørsel etter helt tette vannkummer, sa Bakke.
VELKJENT TRETRINNS STRATEGI
I innlegget viste han blant annet at kummene har fleksible muffer som tillater relativt store vinklinger på rørene som kommer ut av kummen. Bakke orienterte også om den nye standarden NS-EN 17152 som regulerer kassettsystemer til fordrøyningsmagasiner for overvann.
– Det har ikke tidligere blitt stilt krav til langtidsbelastning på slike systemer, sa Bakke.
– Mange snakker om den velkjente tretrinns strategien i overvannshåndtering. Spesielt den delen om at overvann skal fordrøyes på eiers eiendom. Men man snakker lite om at de to første trinnene er regulert av byggesak. ”Ingen” i byggesaksbransjen vet at de har det ansvaret, sa Jan Stenersen etter Bakkes innlegg.
DIGITALE DOSERINGSPUMPER
Geir Nilsen i Grundfos ga tilhørerne en oppdatering om doseringspumper. Det vil si pumper som brukes til innblanding av kjemikalier, og som ofte brukes i vannbehandlings- eller avløpsrenseanlegg. Nå har digitale doseringspumper begynt å få godt fotfeste. Det gir nye muligheter i presis styring av dosering.
Foto: Jørn Søderholm
Espen Eikemo i Norva24 Birkeland.
Foto: Jørn Søderholm
– De fleste bruker tradisjonelle pumper der man justerer hastighet og slaglengde. Digitale pumper har en elektronisk styrt motor der hastigheten kan justeres fra fullt og helt ned til 1/1000 del av arbeidskapasitet. Man sparer mye penger på å slippe overdosering, og logging fra digitale pumper kan brukes mot driftsanlegg, sa Nilsen.
FREMMEDVANN I AVLØP
Deretter var tema fremmedvann i avløp. Nærmere bestemt måling av vann i delvis fylte avløpsrør, for å identifisere mengden fremmedvann i avløpet. Her er vi inne på et tema som for få er opptatt av nå, sett i forhold til hva det vil ha å bety for norske kommuner og avløpsselskaper.
– Hørt om det nye avløpsdirektivet? Det betyr faktisk ganske mye, og gjør at vi må jobbe på nye måter. Vi har ikke folk nok, og må prioritere. Forslaget som er ute nå innebærer at kystnorge nord for Lindesnes får samme rensekrav som Paris by, med full nitrogenrensing. Det koster mye å rense vann som allerede er rent, men som befinner seg i anlegget. Vi trenger mer fokus på fremmedvann, men få kommuner gjør noe med det, sa Stenersen.
For ordens skyld: Fremmedvann vil si avløpsvann som kommer fra andre steder enn forbrukere på vannforsyningen. Det vil for alle praktiske formål si overvann og utlekket drikkevann. Begge deler er vann man skulle ønske ikke befant seg i avløpet, og som vil gi en unødig belastning på avløpsrensesystemer. Hvordan gjør man effektive målinger av fremmedvann i avløp? Det kom Erik Ansnes fra MIWAS inn for å snakke om.
– Mengdemåling i delfylte rør er faktisk ganske komplisert. Restkapasitet i ledninger kan ikke beregnes. Det må måles. Vi har vært med på å identifisere drikkevannslekkasjer kommuner har lett etter i årevis. Ofte ser vi mer enn 60 prosent fremmedvann i avløp, sa Ansnes.
KUMMER OG NODIG
Gategodsgutta AS har de siste årene opparbeidet solid kompetanse på rehabilitering av kummer, samt tetting og utbedring av høydebasseng og olje-/fettutskillere. Lekkasjetetting og coating med sprøytebetong står sentralt i selskapets metoder. – Vi lukker gammel betong, stopper karbonatiseringsprosessen og forlenger levetiden på kummene. Behovet er stort der ute. Vi ser mange tilfeller av kummer
og basseng med 110 rør ut der det er knapt 4 cm åpning igjen, sa Aase.
Hordaland Rørteknikk orienterte om utblokking og NoDig-metoder. Selskapet er rørleggerbedrift som også gjør mye VA-prosjekter.
KUMRING SOM AVLASTER KUMTOPPEN
Børge Arnesen fra Arstec orienterte om selskapets velkjente oppfinnelse Floatring, som innebærer at kumringen er forankret i bærelaget på veien i stedet for kumtoppen. Det betyr at trafikkbelastningen går ut i veien i stedet for ned i toppringen på kummen.
– 1500 Floatring har blitt installert siden vi lanserte i 2016. Ikke én reklamasjon. Her trengs ingen flettelise, komposittring eller utskifting av toppring i sluttfasen av veibyggingen. Valsen kjører over kummen og komprimerer like godt rundt kumringen som i resten av veien, sa Arnesen.
– Jeg hadde jobbet i mange år før jeg skjønte at det er trafikkbelastningen som
knekker kumtopper. Her følger kumringen bærelaget i veien, med luft mellom ringen og kumtoppen. Det gir mindre risiko også for kumringer i overhøyde som skaper problemer for driftsentreprenør i etterkant, sa Jan Stenersen.
KZ Handels orienterte om sitt konsept med vannkiosker for kontrollert tapping av vann til større formål. Systemet er danske, og har blitt levert i Norge siden 2017. I fjor ble det levert ut 100 000 kubikkmeter vann gjennom hittil installerte vannkiosker.
SUKSESS MED HMS
Normalt er det en relativt utakknemlig oppgave å holde det siste innlegget på en konferanse en fredag ettermiddag. Det blir ikke enklere med HMS som tema. Kenneth Almås fra SG Safety greide likevel kunststykket å beholde oppmerksomhet og engasjement hos publikum om akkurat HMS.
– VA Fagdag er et kjempegodt initiativ! Det er med på å bygge opp kompetansen i bransjen, og er en fin arena der vi som leverandører, kunder og konkurrenter kan spille hverandre gode med nye ideer, produkter og tjenester. Dette var moro, og jeg håper det blir gjentatt videre, sier konferansedeltaker Espen Eikemo. Han er til daglig salgs- og storkundeansvarlig i Norva 24 Birkeland, en av regionens største aktører innen blant annet slamsuging og kommunale tjenester.
– Ingen tvil: Dette var vellykket. Vi planlegger å gjøre VA Fagdag til et fast og årvisst arrangement i Bergen, sier Arstec-eier Are Strand. ▪
Børge Arnesen i Arstec orienterer om Floatring. Foto: Jørn SøderholmOPTIMA GEOCOIL er en bereder for varmepumpe med varmtvannsprioritering og dekker varmtvannsbehovet for minst 4 personer og varmebehovet i boliger opptil ca. 400 m². Passer for varmepumpe med varmtvannsprioritering inntil 12kW.
OPTIMA TWINCOIL er en bereder for varmepumpe i kombinasjon med flere energikilder. Berederen dekker varmtvannsbehovet for minst 6 personer og varmebehovet i boliger opptil ca. 400 m² i en enkelt enhet. Passer for varmepumpe med varmtvannsprioritering inntil 15kW.
www.osohotwater.no
Små el-kjeler med uteføler, digital trinnkobler og nivåvakt, komplett med sikkerhetsutrustning, sirkulasjonspumpe og ekspansjonskar på 4 og 6 kW. ThermoFlow 11 kW har samme utstyr som MP4 & MP6, men har i tillegg utstyr for effektbegrensning av boligen.
Markedsledende varmtvannsberedere siden 1932. www.varmebaronen.no | Tel +47 90711707
Elpatroner, elkassetter, og elkjeler som kan brukes som egen varmekilde eller som tilskuddsvarme till varmepumpe. Mobile elkjeler som kan brukes på byggeplass eller som reservekjel ved havari på eksisterende elkjel.
Nr. 2 – 2023
S 36 Dilemmaer innen ventilasjon
S 40 KE Automasjon
S 44 Lønnsom internkontroll
S 46 Jubel og prisdryss på første fellesmesse
Boligventilasjon med kjøling
s 36
S 48 Nyttebilen S 50 Produktnyheter
«Å drive rørleggerbedrift handler om mye mer enn skruing og gode leverandøravtaler»
s 44
s 40
s 46
* Svea - et lite og kraftfullt aggregat
* Svea monteres både på vegg og tak
* Modul med kjøling
* Ingen utendørs montering
* Roterende varmeveksler
* 800 W ettervarmebatteri
* Hverdagsluksus - godt inneklima
KE Automasjon
Jubel og prisdryss
TEMA INNEKLIMA / VENTILASJON FASTE SPALTER
Prosjektet Healthy Energy-efficient Urban Ventilation utforsker muligheter og utfordringer for god ventilasjon i blokkleiligheter, med særlig vekt på håndtering av fukt og matos. Foreløpige resultater tyder på at dagens løsninger for ventilasjon av bad er modne for en revurdering.
Nye anbefalinger vil bli formidlet fortløpende, blant annet på Nasjonalt Fuktseminar 19. april. Hovedmålet med ventilasjon er å tynne ut forurensninger og fjerne skadelig fukt. Med mekanisk balansert ventilasjon kan vi dessuten påvirke trykkforhold slik at vi unngår overstrømning av forurenset luft til rom med høyere krav til luftkvalitet, og vi kan filtrere bort partikler i tilluft.
LAVERE RISIKO FOR FUKT INNENFRA I NYERE BOLIGER Kravene til ventilasjon i boliger slik de er
nedfelt i byggeforskrift og veiledninger, har gjennom mange tiår tydelig vektlagt behovet for å fjerne fuktig luft fra bad og andre våtrom og kjøkken. Som man kan se av skadeårsakene som er beskrevet i Byggforskserien 700.100, anvisning om byggskader, har det vært gode grunner til denne vektleggingen. Fuktig inneluft er en vanlig årsak i eksisterende boliger: cirka 15 prosent av byggskadene undersøkt av Byggforsk (senere SINTEF) 1992-2002 hadde fukt innenfra som årsak. Senere undersøkelser tyder på at denne skade -
typen er betydelig redusert i nye bygninger. Dette betyr neppe at nordmenn har lagt seg til en tørrere livsstil, men de økte kravene til isolasjon, lufttetthet og det at balansert ventilasjon har blitt standardløsningen også for boliger. Dermed er det lavere risiko for fukt på avveie. Kalde innvendige flater der det kan oppstå kondens leter man som regel også forgjeves etter i nye boliger.
TØRRE BOLIGER GIR TØRRE ØYNE OG SLIMHINNER Det er et faktum at det ofte måles svært lav relativ fuktighet innendørs vinterstid.
Fuktige somre og knusktørre vintere:
Masterstudenter tilknyttet prosjektet har undersøkt fuktforhold i boliger over flere uker. Cathrine Hafnor ved NMBU[1] målte under 25% relativ fuktighet i fire nye studentboliger, og Berkay Coskuntuna og Siavash Barnoshian[2] ved Oslo Met målte like lave verdier i nye leiligheter.
Målingene ble utført koronavinteren 2021, da de fleste tilbrakte mer tid hjemme – noe som skulle gi et høyere fukttilskudd enn vanlig. Lav luftfuktighet er satt i sammenheng med tørre øyne og slimhinner, og økt risiko for smitte av noen typer virus. Det
kan dermed se ut til at effektive løsninger for fjerning av skadelig fukt også kan være effektive for å fjerne «gunstig fukt».
HVOR MYE FUKT KAN VI LEVE MED PÅ ET BAD? Kravene i byggeforskriftens § 13-9 og §13-13 om at luftfuktigheten ikke skal være så høy at det oppstår fuktskader, soppdannelse eller andre hygieniske problemer, må naturligvis oppfylles. Dette vil være vanskeligere å få til i et bad som ligger mot yttervegg, særlig med vindu og/eller trebjelkelag mot et kaldt loft,
SINTEFs forskning på boligventilasjon involverer samarbeid med OsloMet og Universitetet i Oslo. Her får en delegasjon fra Korea presentert forsøk.
Foto: SINtEF
enn i de badene vi har studert i urbane blokkleiligheter, som oftest er plassert mot kjerne. Risikoen for fuktskader på grunn av fuktvandring ut til kald side i konstruksjonen er i utgangspunktet størst på vinterstid. Samtidig er det på grunn av lav relativ fuktighet og ønske om varme badegulv lettere å tørke ut et bad etter dusjing i oppvarmingssesongen. Laboratorie- og feltforsøk i Urban Ventilation tyder på at moderate avtrekksmengder (54 eller 72 m³/ time) i kombinasjon med varme i gulvet gir forholdsvis rask reduksjon av fuktigheten
i rommet etter en dusj når luft som tilføres har lavt fuktinnhold og avtrekksventilen er plassert over dusj.
VANNFELLER
Eventuell vekst av sopp og andre mikroorganismer vil trolig bare oppstå der hvor vann blir stående med begrenset mulighet til å tørke opp, for eksempel i «vannfeller» ved dusjvegger og på baderomsinnredning som blir utsatt for sprut eller lignende. Her kan detaljer i utforming trolig ha vesentlig større betydning enn ventilasjonsmengden. Situasjonen sommerstid blir en annen, da det i perioder er høy fuktighet i lufta som trekkes inn utenfra, og det ikke er ønske om å tilføre mye varme. Hvis det da skal tørkes håndklær og kanskje klesvask inne på badet i tillegg til nødvendig opptørking etter dusjing, er det lett å tenke seg at det kan oppstå misnøye med ventilasjonen hvis den er dimensjonert til laveste nødvendige hastighet for å tørke ut bad vinterstid.
Byggeforskriften har ikke andre krav til avtrekk enn at våtrommene skal ha avtrekk med tilstrekkelig effektivitet, men det kan være vanskelig å argumentere for annet enn de preaksepterte ytelsene på 54 m³/time på bad med mulighet for forsering til 108 m³/time som er beskrevet i veiledningen. Riktignok ser det ut til at det i mange prosjekter er valgt en fast avtrekksmengde fra bad på om lag 75 m³/time for å unngå behovet for å øke tilluftmengden tilsvarende når avtrekket forseres. Med avtrekk fra kjøkken i tillegg, blir resultatet at lufta i en liten leilighet skiftes ut nokså hyppig, noe som bidrar til tørr inneluft. Hvis kravene til effektivt avtrekk fra våtrom er strengere enn vi egentlig har behov for med tanke på fuktskader, kan det i prinsippet være fornuftig å revurdere disse kravene. Utfordringen vil bli å komme fram til alternative krav til ytelser som er forståelige, etterprøvbare og gir robuste fuktsikre løsninger med ulik bruk.
FUKT
Det bør også ofres en tanke på at fuktigheten ikke forsvinner rett bak avtrekksventilen, men skal passere en kanal og en
varmegjenvinner før den når avkastet. Her må egenskapene til varmegjenvinneren og fuktigheten i den totale avtrekksmengden påvirke kondensering, fuktgjenvinning og eventuell isingsfare. En varmegjenvinner som også gjenvinner fukt vil redusere utfordringen med tørr luft, men også bidra til litt mindre effektiv uttørking.
HVEM SKAL VI VENTILERE FOR?
En brukerundersøkelse gjennomført i Urban Ventilation viste at det er betydelig variasjon i antall, alder og vaner blant beboerne i de ulike leilighetene som ble undersøkt. Dusjing skjer fra flere ganger om dagen til tre-fire ganger per uke. Skal vi innrette ventilasjonskrav mot unge familier som har boligstørrelsen kraftig begrenset av boliglånsforskriften, eller mot en voksende gruppe med enslige eldre? Det kan ikke forskningen svare på, men vi kan i hvert fall bidra med kunnskap om at mange bad ser ut til å være tilstrekkelig ventilert, og at mange leiligheter har mye ventilasjon og lav fuktighet.
VIDERE VURDERINGER
Avtrekk fra våtrom utgjør en viktig del av ventilasjonen i en leilighet, og når effekten på inneklima og energibruk skal vurderes, må også ventilasjonsbehov og -krav til
andre deler av leiligheten være med i vurderingen. I en stor leilighet hvor det skal tilføres tilstrekkelig frisk luft til flere soverom og oppholdsrom, vil det typisk være tilluftmengden som er avgjørende for hvor mye det skal ventileres. For en husstand med én person, vil en fast høy ventilasjonsmengde i lange perioder gi mer luft enn det som er nødvendig for å tynne ut forurensninger, og som vi har diskutert gi veldig lav luftfuktighet. Naturligvis må denne personen både kunne tørke tøy, ha gjester og overnattingsbesøk uten at det går utover inneklimaet.
Store variasjoner i ventilasjonsbehov peker i retning av mer fleksible løsninger, men da må det gjøres noen grundige vurderinger av hvilke løsninger som er robuste under bygging, overlevering og drift. Det er med andre ord flere hensyn som skal avveies før vi kommer med våre endelige anbefalinger, men ambisjonen er at prosjektet i løpet av året
et
Prosjektet Healthy Energy-efficient Urban Ventilation er støttet av Norges Forskningsråds program EnergiX. ▪ ▪
skal presentere bedre grunnlag for gode valg.
Opptil 330 km rekkevidde
Opptil 925 kg nyttelast
100 kW hurtiglading
Du har allerede blitt kjent med batterier. Du har det tross alt i hendene hver eneste dag. Vi ville bare fortelle deg at vi har et batteri som takler deg, 2 kollegaer, opptil 925 kg nyttelast, 1 tonn hengervekt i 330 km. og 100 kW hurtiglading. Les mer om Opel Vivaro-e på opel.no.
Inneklima og ventilasjon krever god styring. KE Automasjon har spesialisert seg på avanserte styringssystemer som ivaretar slike forhold.
– Det er ikke vår oppgave å vurdere den faglige integriteten til ventilasjonsentreprenører. De er spesialister og har bred kompetanse på sitt fagfelt, men vi kan få deres system til å samspille med øvrige systemer i bygget. Våre sensorer ser på luftmengdestyring, tilstedeværelsesmålinger, luftkvalitet og temperaturforhold, sier administrerende direktør Thomas Liland-Vik i KE Automasjon til VVS aktuelt. – Dagens sensorteknologi er så utprøvd at bruken av mekanisk ventilasjon er å gå motstrøms. Dessverre er det mange som velger bort moderne teknologi til fordel for mekanisk ventilasjon, sier Liland-Vik.
OVERORDNET OVERSIKT
– Hva er årsaken til at enkelte fortsatt sverger til mekanisk ventilasjon?
– Sammenlikner du et elektronisk styrt spjeld med overvåking og måling med et mekanisk innreguleringsspjeld, er innkjøpskostnadene litt høyere. Med elektronisk styrte spjeld og målinger i hele bygget, unngår du mekanisk innregulering. Elektronisk innregulering gir riktig luftmengde og oversikt over anlegget til enhver tid. Etter vår oppfatning kan man spare mye på å velge elektronisk styrte spjeld. Mekanisk innregulering krever en innreguleringsprosess og krever mye arbeid dersom du skal endre luftmengder, samtidig som du ikke har oversikt om at
luftmengdene er riktig. Elektronisk styring gir derimot dokumentasjon ned i minste detalj slik at rommene til enhver tid får riktig luftmengde, sier Liland-Vik.
BEHOVSSTYRING
På spørsmål om når investeringen i elektroniske ventilasjonssystemer er tilbakebetalt, svarer Liland Vik:
– Sammenlikner du mekanisk og elektronisk innregulering vil du spare mye på å slippe å innregulere anlegget manuelt – samtidig som at du ved hjelp av optimizer styring av aggregatet sparer mye på de daglige driftskostnadene. Jeg mener dette er en svært lønnsom investering. Også elektroniske ventilasjonssystemer vil kreve jevnlig vedlikehold av sensorikken og styringen. Når det er sagt, er behovsstyring nøkkelen til energisparing. Det blir vanskelig å spare energi dersom inneklima- og ventilasjonsanlegget skrus av og på manuelt og inneklimaet slik at arbeidsmiljøet for de ansatte kan bli dårligere dersom ikke tekniske systemer snakker sammen, sier Liland-Vik.
– Styres anlegget riktig får du kontroll på temperatur, tilstedeværelse, luftkvalitet m.m. Slik jeg ser det er dette nøkkelen til å oppnå energisparing i bygget.
DIGITAL DATAHJERNE
– KE Automasjon har i over 35 år levert vår
digitale datahjerne, «Datavaktmesteren», til bygg over hele landet. Datahjernen får de tekniske systemene til å spille på lag, men vi er avhengig av åpne standarder i bunn for å samkjøre de tekniske systemene i bygget optimalt. Vår oppgave å forenkle systembruken slik at styring av inneklima og ventilasjon går sømløst samtidig som brukergrensesnittet er innovativt og enkelt, sier Liland-Vik.
Han kan fortelle at selskapet har 23 ansatte med 220 års samlet tverrfaglig kompetanse og systemforståelse innen bygg.
– Hele Norge er vårt nedslagsfelt og vi har bl.a. flere oppdrag på Svalbard. Over hele Norge samarbeider vi med lokale entreprenører – elektrikere, ventilasjonsentreprenører og rørleggere. Vi liker å
kalle oss en komplimenterende leverandør, understreker han.
ENERGIEFFEKTIVISERING I RYGGRADEN
Datavaktmesteren er hjernen i KE Automasjons virksomhet.
– Løsningen utvikles kontinuerlig med egenutviklet softwarekteknologi og vi benytter anerkjente leverandører på hardware- og sensorteknologi. Vi har ikke låst oss til en internasjonal leverandør som ser på Norge som en liten og ubetydelig aktør i verdensmålestokk. Norge er vårt hovedmarked og våre dyktige medarbeidere bidrar til en jevnlig selskapsvekst og sørger for at vi er ledende i dette markedet, sier Liland-Vik
– Det første anlegget vi leverte var til
Helikopterservice på Sola i 1988 som bygde ny hangar og kontorer. Løsningen vi leverte her ble starten på utviklingen av Datavaktmesteren. Allerede den gang ble det dokumentert at etter et års drift brukte denne bygningsmassen 40 prosent mindre energi enn tilsvarende bygninger.
REDUSERT ENERGIFORBRUK – HØYERE BRUKERTILFREDSHET
– Vi har også levert tilsvarende anlegg til mange kommuner rundt om i Norge som også har redusert energibruken betraktelig. Det første passivhuset vi leverte var til Tu Skole hvor beregnet energibehov var 69KWh pr. kvadrat. Det første året kjørte vi bygget på 51,4KWh pr. kvadrat. Til sammenligning var snittet for innrapporterte
passivhus i denne perioden 136KWh pr. kvadrat. Sammen med en samarbeidspartner i Oslo, IPS, klarte vi å redusere energiforbruket til Storebrand Eiendom med nesten 50 prosent på en 120 000 kvm stor bygningsmasse. Forbruket gikk ned fra 31GWh til 16GWh samtidig som brukertilfredsheten økte betraktelig, sier han.
På Energismarte Bygg konferansen på Lillestrøm nylig var hovedtemaet energieffektivisering.
– Mye av det vi holder på med er nettopp dette fagområdet. I praksis dreier det seg om effektiv energiutnyttelse og å skape et godt innemiljø med høy luftkvalitet, sier Liland-Vik.
– Vi må samarbeide på tvers av fagområder slik at vi får det beste sluttresultatet. Her vil deling av informasjon være viktig for å oppnå det beste resultatet, sier administrerende direktør Thomas Liland-Vik i KE Automasjon.Hotell Jæren på Bryne ble kåret til «Årets energismarte bygg 2022» på Energismarte Bygg konferansen i Lillestrøm. Hotelldirektør Mette Vigre (t.h.) ble overrakt prisen av Jill Klausen, styremedlem i IEE. Foto: EFo – ElEktroForEningEn
Hotell Jæren på Bryne ble kåret til «Årets energismarte bygg 2022» på Energismarte Bygg konferansen på Lillestrøm nylig. Begrunnelsen var at kunden hadde gjort omfattende energieffektiviseringstiltak på eksisterende bygningsmasse. De seks første månedene ble energibruken redusert med 50,4 prosent takket være blant annet Datavaktmesteren til KE Automasjon og et godt samspill mellom entreprenørene.
Energieffektive løsninger som varmepumper, energiriktig belysning og styring av booking parametere, har gitt store besparelser. De gamle ventilasjonsanleggene ble skiftet ut med større luftmengder og kjøling og smart styring slik at inneklima og ventilasjon er bedre regulert. Nå styres konferansesalene og hotellrommene fra elektroniske spjeld slik at rommene får tilført riktig luftmengde og temperatur basert på klimasensorer, tilstedeværelse og booking. Reduksjon i energibruken har vært en vinn-vinn-situasjon for Jæren Hotell. Brukertilfredsheten har økt betraktelig samtidig som energibruken har gått kraftig ned. Med effektstyring – såkalt peak shaving – kan nå hotellet overvåke og få kontroll med alle energityvene.
Han legger til at det er ikke vanskelig å styre temperaturen i en radiator. – Er det kaldt eller varmt i rommet skrus temperaturen manuelt opp eller ned. Med smart teknologi drar vi inn flere parametere som kan styre inneklimaet etter f.eks. kommende behov ved hjelp av prediksjon, er energiprisene høye kan du varme opp bygget om natten og magasinere energien når strømprisen er lavest. Med tilstedeværelsessensorer og klimasensorer i kontorlokalet kan du redusere bruken av lys, varme, kjøling og ventilasjon. Isolert sett er det enkelt å styre en varmeovn manuelt, men drar du inn flere andre styringsfaktorer gjør det bygget smartere og energikostnadene stuper.
RIKTIG STYRING
Temaet for konferansen var å gjøre norske bygg smartere. På spørsmål om hva som må til for å få bukt med den høye energibruken norske bygninger står for (40-50 prosent energibruk), svarer Liland Vik: – Riktig styring av inneklima og venti-
lasjon og samhandling mellom de tekniske systemene i næringsbygg og industri, vil redusere energibruken betraktelig. Paneldebatten på konferansen viste at halvparten av debattantene mente det var mulig å redusere energibruken med 20TWh i slike virksomheter. Vi må gjøre byggene smartere og utnytte energien på en mer effektiv måte. Det må også installeres flere solceller på tak og vegger og monteres energieffektive LED-belysningsløsninger, mener han.
– Energismarte bygg benytter alt fra varmepumper til smarte inneklima- og ventilasjonsløsninger sammen med skikkelig styring. Målet må være å utvikle energismarte bygg som er sensordrevet, har behovsstyrt belysning, varme, kjøling og ventilasjon. Med maskinlæring på toppen kan oppvarmingen og kjøling av bygget skje med hjelp av eksterne værprognoser, energipriser og lært behov. Energismarte bygg er pr. definisjon bygg som har energieffektiv produksjon av varme og kjøling, energieffektiv belysning,
lokal energiproduksjon, lagring/magasin og tverrfaglig styring som gir et behovstyrt anlegg med optimal energiutnyttelse, påpeker Liland-Vik.
VINGLETE
– Hva synes du om regjeringens energipolitikk?
– Den er vinglete og de har vært mest opptatt av offshore havvind og landbasert vindkraftverk, mens energieffektivisering i bygg har vært nedprioritert. Behovet for mer energi frem til 2030 sammenlignet med dagens behov er på 57TWh, der et resultat av energieffektivisering er estimert til å kunne redusere energibehovet med 20TWh. På konferansen var både debattanter og politikere er enige om at energieffektivisering virker raskest og er konfliktfri. Det vil gjøre næringslivet bærekraftig og redusere driftsutgiftene. Vi må ha en miks av fornybar energi med solkraft samt havvind og oppgradering av vannkraft. Det er ikke enten eller men som Ole Brumm sier ja takk begge deler, sier Liland-Vik
Solbransjen mener de kan dekke energibehovet i næringsbygg, private boliger og andre godt egnede områder med 40-50TWh.
– Skal vi få det til må det bli lov å utveksle energi uten at nettmonopolistene innkassere nettofortjenesten. Mitt inntrykk er at det er politisk vilje til å gjøre noe med dette. Vi må ha lokal produksjon med høy grad av fleksibilitet og med driftssikker energiproduksjon. Vi må f.eks. gi Powerhouse i Trondheim muligheten til å selge overskuddsstrøm fra solceller på tak og vegger til nabobygg. Vi har også mange skoler som er stengt om sommeren når solproduksjonen er høyest. De må få lov til å selge overskuddsenergi til lokale næringsvirksomheter, mener Liland-Vik.
SAMSPILL
En viktig del av Smarte Bygg konferansen var samspillet mellom alle fagdisipliner.
– Det krever at vi snakker samme språk og utvikler kundetilpassede løsninger, sier Liland-Vik.
– Før prosjekteringsfasen må vi sette oss sammen å finne ut hva de enkelte fagdisiplinene har tenkt å levere og hvordan disse kan spille på lag. Det vil være naturlig at vi som automasjonspartnere syr sammen løsningene. På slike møter må vi ta føringen i slike møter uten at det går utover den faglige integriteten til hver enkelt disiplin. Sammen kan vi dra nytte av hverandres kompetanse slik at vi blir bedre. For oss som skal sy sammen systemene er det viktig at vi snakker samme språk slik at vi slipper unødvendige misforståelser. Det er også viktig å samarbeide på tvers av fagområder slik at vi får det beste sluttresultatet. Her vil deling av informasjon være viktig for å oppnå det beste resultatet. Vi kan ikke hele tiden se på hverandre som konkurrenter, men aktører som utfyller hverandres kompetanse. Det vil gjøre det enklere å utvikle til den beste kundetilpassede løsningen, sier Liland-Vik. ▪
Det mener kjedeleder Jan Christian Heggeli i VVS Fagmann. Han anbefaler bygging av bedrifter på et solid fundament av internkontroll.
Internkontroll har vært lovpålagt siden desember 1996. Det innebærer at bedrifter bryter loven dersom de ikke har internkontroll etter internkontrollforskriften. Heggeli syns frykten for lovbrudd er helt feil utgangspunkt.
– Mange er mer opptatt av å holde fartsgrensen fordi de kan bli tatt i fartskontroll enn av poenget med fartsgrensen, for eksempel ved en barnehage. Du skal ikke ha internkontroll for å unngå bot, men fordi internkontroll er viktig for medarbeidere, miljø og bedriften din, sier Heggeli.
OPPNÅ HMS-MÅLENE
Forskrift om systematisk helse-, miljø og
sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) skal bidra til forbedringsarbeid i alle typer virksomheter, slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås. Dette er såpass essensielt at VVS Fagmann denne høsten har satt internkontroll høyt på dagsorden. Internkontroll var tema under VVS Fagmanns første, nasjonale medlemsmøte som samlet nesten 500 medlemmer. Det var dessuten også tema på rørleggerkjedens stand på VVS-dagene, hvor samarbeidspartneren Byggeveiledning også stilte på standen.
– Å drive rørleggerbedrift i dag er krevende. Det handler om mye mer enn
skruing og gode leverandøravtaler. Du blir raskt stilt overfor behovet for og poenget med internkontroll.
– Da jeg ble rørlegger så jeg ikke for meg en fremtid som profet for internkontroll. Men, det er jeg blitt. Internkontroll er smart, sier Heggeli.
Daglig leder Morten Hofstad i Byggeveiledning forklarer at god internkontroll kan være nøkkelen til god bedriftskultur.
– Å jobbe systematisk med internkontroll bidrar til godt arbeidsmiljø og bedriftskultur. Arbeidsplassen blir tryggere, sikkerheten bedre og du blir mer attraktiv som arbeidsgiver. Å få system på sakene kan også gi grunnlag for vekst, kanskje også i andre byer og steder, sier Hofstad.
– Jeg mener at du bør bygge bedriften på et fundament av internkontroll og at det er lønnsomt, legger Heggeli til.
Omfanget skal tilpasses hver bedrift. Bedriften må kunne dokumentere at
Jan Christian Heggeli i VVS Fagmann tar regelmessig opp betydningen av internkontroll med kjedemedlemmene.
internkontrollarbeidet er utført – inkludert mål for helse, miljø og sikkerhet (HMS) og hvordan dette jobbes med internt. Bedriftens internkontrollsystem skal også dekke kartlegging og oppfølging av forholdene på arbeidsplassen og rutiner for å rette opp og forebygge overtredelse av kravene i forskriften. Opplæring i verktøy og utstyr er helt essensielt.
– Alt dette kan virke så uoversiktlig og ulystbetont å gripe fatt i at mange faktisk ikke aner at de er pålagt internkontroll, sier Heggeli.
– Særlig én ting overrasker meg. Uansett hvor jeg kommer – og da mener jeg uansett hvor i verdikjeden – og spør om noen er gode i internkontrollforskriften, så rekker ingen opp hånda. Det gjelder til og med leverandører av verktøy som det etter internkontrollforskriften skal gis opplæring i.
For formålet har VVS Fagmannkjeden bygd den nettbaserte løsningen «Fagmann kompetansebedrift» sammen med Byggeveiledning. Løsningen er godkjent som dokumentasjon inn mot Arbeidstilsynet. Det gjelder også ute på anleggsplassen hvor den er tilgjengelig på mobiltelefon. I løsningen ligger alle kursene som bedriftsledere er pålagt å holde for sine ansatte. Minimum må arbeidsgivere kunne dokumentere at rørleggere har gjennomgått ti forskjellige kurs. Kursene er videobaserte.
UTDANNELSE OG PRAKSIS ER IKKE NOK
– De fleste jeg snakker med tror at deres egne, praktiske erfaringer holder – at de ikke trenger kurs etter å ha vært rørleggere
i mange år. Det er feil. Du må ta kurs og dokumentere det, sier Heggeli.
– Da er det en annen ting som også er viktig – at du ikke bare er hypp på å krysse av for at du har sett en video og komme deg videre til neste. Poenget er at dersom du for eksempel skal opp på et stilas, så skal du ha tatt kurs om bruken inkludert å sjekke at monteringen er riktig. Da reduseres risikoen for at det faller fra hverandre og noen blir skadet, sier han.
Heggeli er tydelig på mulige konsekvenser av manglende opplæring. Han viser til at det også i høst har vært dødsfall og skader på norske arbeidsplasser. Mange kunne ha vært unngått ved riktig opplæring.
– Jeg forklarer folk at forsikringsselskaper vil rette krav mot bedriften selv dersom internkontroll og opplæring ikke er i orden. En arbeidsulykke kan derfor bli dramatisk utover den personlige tragedien. Bedriften kan gå dukken, advarer han.
Et godt startpunkt for bedre internkontroll i bedriften er at ledelsen viser vei ved å samle alle medarbeidere etter arbeidstid og snakke HMS over en pizza. Da kan også de første kursene gjennomføres på PCer der og da.
– Arbeidstilsynet er noen vi egentlig skal ønske velkommen. Tilsynet gjør en fantastisk jobb for å sikre liv og helse, sier Hofstad.
Han forteller at Arbeidstilsynet ankommer på tre forskjellige måter; uanmeldt på arbeidsplass, forhåndmeldt tilsyn (du skal se dem byggeplassene) og med postalt tilsyn, hvor du må svare skriftlig på tilstanden. ▪
Foto: thomas EckhoFFHelgen 11–12. februar var det duket for VVS Norge RMB sin årlige messe for synlige produkter. Denne gangen for første gang for Bademiljø og Comfort sammen.
VVS Norge RMB holder hvert år messe for sine medlemsbedrifter, der medlemmene og leverandører får blande faglig påfyll med hyggelig sosialt samvær, og der det gjennomføres prisutdelinger til heder og ære for vinnerbedrifter og -leverandører. Totalt møtte ca. 400 deltagere disse to dagene.
– Vi er veldig fornøyde med hvordan vår første fellesmesse for Bademiljø og Comfort gikk, der det kun var god stemning, hyggelige folk og interessant faglig påfyll. Både leverandørene våre og medlemmene var positive til at messen var felles for begge rørleggerkjedene, så det gikk over all forventning, sier Skoglund, administrerende direktør i Bademiljø og Comfort (VVS Norge RMB).
KVALITET OG ENGASJEMENT
Hvert år deler VVS Norge RMB ut prisen til «Årets Bademiljøbedrift». Denne gang
var Bademiljø Modalsli Rør AS som stakk av med den gjeve prisen.
– Bademiljø Modalsli Rør tok i 2022 over to bedrifter i Lyngdal og Farsund, som nå er samlet under Modalsli Rør Lister. Bedriften har bygget lojalitet over mange år med mange dyktige ansatte, og deres utvidelse til Lyngdal og Farsund er en god tilvekst i dette. Denne innsatsen har resultert i en rekordomsetning for bedriften, som også har hatt en god omsetningsøkning de siste tre årene. Modalsli Rør er også alltid like engasjerte i Bademiljø-sammenheng og de deltar på alle arrangementer, så det er veldig hyggelig å kunne gi denne prisen til dem i år, sier Skoglund.
– 2022 VAR LITT AV ET ÅR
– Vi er veldig stolte av å vinne denne prisen og er spesielt stolte av alle våre ansatte som har stått på for å løfte Modalsli Rør til det vi er i dag. 2022 var litt av et år for oss, og
gjennom å ta over bedriftene i Farsund og Lyngdal, har vi fått to firmaer med stolte tradisjoner og mange flinke folk med på laget. Nå er vi totalt en gjeng på 50 ansatte, og vi har fire butikker og 2 steder som vi jobber fra. Vi vil også takke Bademiljø og VVS Norge for deres hjelp, spesielt regionsjef Grethe Utkilen og konseptansvarlig Martine J. Fosse som har hjulpet oss med nye butikker og gitt god hjelp, sier Arild Nilsen, eier av Modalsli Rør.
Nilsen vil også takke Torkel Åvesland, daglig leder for Modalsli Rør Lister, og Sveinung Stuhaug, daglig leder for Modalsli Rør Sirdal. ▪
ANDRE KATEGORIVINNERE:
• Årets Comfortør: Comfort B & O
Forberg AS
• Årets leverandør: VikingBad og Dansani
• Årets messestand: Geberit
Glade vinnere av prisen «Årets Bademiljøbedrift», Modalsli Rør. Foto: Knut MeinerFronter og sider på HILDE består av 100 % resirkulert spon og PET folie. PET består blant anna av gjenvunne materiale frå plastflasker. Bruken av PET fremjar reduksjon av CO2 - utslepp. Det gjer vår HILDE til eit meir bærekraftig val.
Linn Bad AS designer og produserer i hjertet av Sognefjorden.
Det betyr kortreist, norsk kvalitet til ditt neste prosjekt.
www.linnbad.no
Snart kommer Nye Mercedes-Benz eSprinter med en mengde tekniske nyvinninger. Det vil være mulig å velge mellom flere chassisutgaver, og i Europa vil den første varianten av eSprinter varebil bli lansert i slutten av 2023.
Den nye Mercedes-Benz eSprinter imponerer med forventet kombinert rekkevidde på opptil 400 km og er basert på et nytt konsept bestående av tre moduler. Dette gir størst mulig frihet i utvikling og design av ulike ombygginger og påbygg som tidligere kun var kjent fra den konvensjonelle Sprinter. Foran finnes alle høyspentkomponenter som kan kombineres med alle varianter av nye eSprinter, uavhengig av akselavstand og batteristørrelse. Det integrerte batteriet er plassert så lavt som mulig mellom akslingene for å spare plass. Sammen med det robuste batterihuset, gir dette et lavt tyngdepunkt, noe som har en positiv innvirkning på kjøreegenskapene og øker kjøresikkerheten. Den tredje modulen er den elektrisk drevne bakakselen, der den kompakte og kraftige elektriske motoren også er integrert.
MULIGHET FOR FLERE CHASSISVARIANTER
Hovedkomponentene til den elektriske eATS-enheten i nye eSprinter er to nye utviklinger. Den effektive motoren og den innovative elektriske bakakselen, som begge brukes for første gang i en elektrisk varebil fra Mercedes-Benz. PSM-motoren, som kun veier rundt 130 kilo, kjennetegnes av spesielt høy effektivitet og optimalisert termisk styring. Motoren er tilgjengelig i to effektnivåer, med 100 eller 150 kW toppeffekt, og leverer et dreiemoment på opptil 400 Nm. Den elektrisk drevne bakakselen
gir muligheten for flere chassisvarianter, i tillegg til den klassiske varebilen. For kunden gir dette en rekke fordeler med hensyn til ombygginger og påbygg, med flere kjøretøylengder (A2 og A3), maksimal totalvekt på inntil 4,25 tonn og tilhengerlast på opptil 2.000 kg.
BATTERISTØRRELSE PÅ OPPTIL 113 KWH
Kundene kan velge mellom tre forskjellige batteristørrelser på nye Mercedes-Benz eSprinter, avhengig av deres individuelle rekkevidde- og nyttelastkrav. Nettokapasiteten er på enten 56 kWh, 81 kWh eller hele 113 kWh. Litium/jernfosfat (LFP) cellekjemi gjør at batterivariantene holdes fri for kobolt og nikkel, mens aktiv termisk styring sikrer maksimal effektivitet. Som alle Mercedes-Benz eVans, er nye eSprinter i stand til å lade med både vekselstrøm (AC) og likestrøm (DC). Den innebygde laderen har en maksimal effekt på 11 kW, og nye eSprinter kan lades med opptil 115 kW på hurtigladestasjoner. Det betyr at lading fra 10 til 80 prosent med full kapasitet, er forventet å ta rundt 28 minutter for 56 kWh-batteriet og rundt 42 minutter for 113 kWh-batteriet.
MBUX OG MERCEDES ME
Nye eSprinter imponerer også når det gjelder digitalisering og infotainment. Nå kommer den med det innovative Mercedes-Benz User Experience (MBUX),
med den nyeste programvaregenerasjonen, som tidligere kun var kjent i MercedesBenz personbiler. Autentisering på ladestasjonen er enkel via MBUX, med betaling via Mercedes me. Andre høydepunkter inkluderer omfattende personaliseringsmuligheter og optimaliseringer av «Hey Mercedes»-stemmekontrollassistenten. Mercedes-Benz har investert rundt 350 millioner euro i nye eSprinter, der rundt 50 millioner euro vil bli investert i hvert av de tre anleggene i Charleston, Düsseldorf og Ludwigsfelde for å tilpasse produksjonen. ▪
Nye eSprinter imponerer med forventet kombinert rekkevidde på opptil 400 km.
Bak tørrmørtelen som nå lanseres står en av Finjas mest solgte kombinasjonsmørtler Mur- & Pussmørtel KC 35/65. Det nytilkomne produktet, som kan brukes til både mur og puss, har fått tillegget ECO og er dermed kalt Mur- & Pussmørtel KC 35/65 ECO. Akkurat som Murblock Bas ECO er dette produktet med innebygd karbonvask en del av selskapets grønne ECO-linje. Med den nye kombinasjonsmørtelen er Finja et skritt nærmere et helt klimapositivt bygg. I tillegg til alle sine fordeler som brannsikker, energismart og fuktsikker, er det pålitelige murverket nå bærekraftig fra enda et aspekt.
Radonett AirGap tilbakestrømningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert på Radonett radonutskiller som idag har mer enn 40 miloner driftstimer i 7 europeiske land.
Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5.
Radonett AirGap finnes i 5 modeller.
Radonett AirGap
+ innvendig monterte rustfrie dykkpumper, beskyttet for agrressive miljø
Ikke behov for trykktank!
+ Leveres komplett og testkørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil.
+ Driftsikker og rask og enkel installasjon
+ Typegodkende i hht NS-EN 1717
+ Mykstart eller frekvensregulert
+ Larmovervakning, alarm ved højt nivå och pumpe feil
+ Tank i syrefast stål (Aisi 316)
+ Kapasitet opp til 100 m 3 /h 5 forskjellige modeller
Danske Woodsense har lansert en trådløs sensor som kan detektere og lokalisere fuktinntrengning på flate tak. Sensorene plasseres i utsatte områder rundt takbrønn, dren og andre gjennomføringer. For en god dekning vurderes det at det skal plasseres en sensor per 30-60 m2. Sensoren måler trefuktighet, temperatur og luftfuktighet i treelementer og sammenstiller målingene med lokal værdata. Den innsamlede data analyseres i den digitale plattformen kan oppdage og varsle om lekkasjer eller forhold, som kan føre til fuktskader.
Milwaukee Tool lanserer M18 FUEL 55 mm dykksag for tre- og plastmaterialer, som er kompatibel med styreskinne. Dykksagen har fire sperrer ved 0°, 22,5°, 45° og 48° for enkel vinkeljustering. Den har også -1° skråkapasitet. Dybdejusteringen har to skalaer – én på skinnen og én av skinnen. Denne kan enkelt justeres med et knappetrykk. Med en flatsidet øvre beskyttelse, er bladet bare 12 mm fra den ytre kanten av beskyttelsen, slik at sagen kan kappe svært nær vegger eller gjenstander.
• binder opp til 61 mm jern
• opp til 265 knuter pr. rull
•
arbeidsplattform
RB518
ny dobbel tråd TW1061T
Våre andre modeller:
NYHET!
RB398S
Et bredt utvalg av vibrostaver
RB611T
VERKTØY FOR BYGGING OG VEDLIKEHOLD AV JERNBANE OG SPORVEIER
Vi forlenger kabelen etter Deres ønske
VERKTØY OG MASKIN AS ER IMPORTØR AV:
Armeringsbøyere
Tlf. 69 35 17 60
Helikopter Armeringsklippere
...og mye mer!
www.ve-ma.com
i-SPYDER vibrator med innebygd omformer
For å bli eksperter på taksikring kreves erfaring. Det har vi. I over 45 år har vi arbeidet med å skape trygge og sikre miljøer på ulike typer av tak.
Våre snøfangere skaper trygghet og sikkerhet! Når temperaturen skifter fra kaldt til varmt finnes det risiko for at både snø og is raser fra taket. Snøfangerene hindrer at snø og is faller ned på forbipasserende. Om det er montert solceller på taket anbefaler vi forhøyet snøfanger
artikkel nr SS0320. Festet bør monteres ca 80 cm nedenfor solcellene slik at det ikke legger seg store mengder snø på panelene og at disse blir ødelagt. Antall fester bør økes med 30% i forhold til normalberegning når forhøyningsfestet benyttes.
Våre produkter er varmforsinket eller i sink magnesium, levetiden blir deretter - veldig lang!
Flislagt
Dette er skinnen gulvflisen limes på, slik at sluket blir nærmest usynlig!
... og slik ser skinnen ut med pålimt flis!
123 cm bred?
Purus PRO Line Premium lar deg justere bredden, slik at passformen blir 100%
Avstanden mellom skinne og enden av rammen gir justeringsmuligheter ved at gulvflisen kan kappes i den lengden som behøves!
