Dysleksihåndboka for lærere by Universitetsforlaget

bakside: 170 mm

høyde: 240 mm

«Endelig en bok som punkt for punkt veileder i hva du som lærer må se etter om du har mistanke om dysleksi, og som viser hva som kan gjøres for å hjelpe.» anne margrethe amundsen steen, ungdomsskolel ærer

«Denne boka er viktig både for studenter og ansatte i lærerutdanninga.» hjørdis hjukse, visedekan for utdanning og studiekvalitet, universitetet i sørøst-norge

dysleksihåndboka for lærere

5–7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1–3 elever med slike leseog skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer – ikke bare spesialpedagogene – behov for kunnskap om hvordan under visningen kan bli dysleksivennlig. Dysleksihåndboka for lærere forklarer hva dysleksi er, den viser hvordan du oppdager at en elev har dysleksi, og den gir kyndig veiledning til tilpasset undervisning. Særlig vekt legges på de gode digitale hjelpemidlene. Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompen serende verktøy, blir ikke dysleksi et hinder.

åsne midtbø aas

arbeider som pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge. Hun er en høyt skattet foreleser blant lærere og foreldre over hele landet, har jobbet som lærer og rektor og med å veilede og sertifisere Dysleksi vennlige skoler.

rygg: 10 mm

forside: 170 mm

ÅSNE MIDTBØ AAS DYSLEKSIHÅNDBOKA FOR LÆRERE

ISBN 978-82-15-04696-9

omslag av stian hole

Trykklart omslag Dysleksihåndboka.indd 1

27.08.2021 09:15

Dysleksihåndboka for lærere

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 1

20.08.2021 07:09

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 2

20.08.2021 07:09

Åsne Midtbø Aas

Dysleksihåndboka for lærere

Universitetsforlaget

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 3

20.08.2021 07:09

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04696-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Omslag: Stian Hole Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Calibri 11/14 Papir: 100 g Amber Graphic

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 4

20.08.2021 07:09

«Dysleksi er like omfattende som et virus. Det strømmer gjennom hele kroppens vev og organer. En virusinfeksjon og dysleksi er like i den forstand at de kan påvirke alt ved en persons liv. Det beskrives ofte som et usynlig handikap, men dysleksi er kun usynlig for de som slipper å leve med det og derfor ikke sliter med effektene av det.» Sally Shaywitz, oversatt av Anne Aas Sjøvik

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 5

20.08.2021 07:09

Forord

Våren 2020 går en ung mann ut av videregående skole. Kristian heter han. Han er hardt rammet av dysleksi og har jobbet massivt. Kanskje har han lagt ned dobbelt så mye arbeid som de fleste andre. Selv om både mamma og skolen, som begge har solid kunnskap om dysleksi, har hjulpet alt de kan, har det vært krevende. Kristian er harmonisk, selvstendig og åpen om sin dysleksi. Og han vet hva han skal gjøre for å leve med den. Han har tatt utdanningsvalg som er realistiske, og ser mulighetene i livet på tross av et kraftig handikap. Kristian velger et yrke der han får brukt de sterke sidene sine. Og han har selvtilliten i behold. Det er det viktigste. Hvis Kristian ikke hadde hatt den svært kompetente støtta hjemme og vært så heldig at det var både dysleksivennlig ungdomsskole og videregående skole der han bor, hvordan hadde det gått? Dessverre er det mange dyslektikere som ramler ut av skolen fordi de ikke får hjelp og støtte gjennom sin skolegang. Det å vite hvorfor en strever, og få hjelp og støtte i skolearbeidet, er svært viktig for at denne gruppa ikke skal falle ut av skole og arbeidsliv. Det er skrevet utallige bøker om dysleksi. Hvorfor trenger vi en til? Etter å ha jobbet i Dysleksi Norge i ti år ser jeg behovet for større kompetanse i alle ledd. Denne boka er til alle som jobber i skolen og ikke har spesialpedagogisk utdanning. Den er til alle lærere fra 1. klasse og ut videregående skole. Og den er til skolelederne. Alle lærere møter elever med dysleksi i sine klasserom, de har ikke dysleksi bare i norsktimen. Tilrettelegging er like viktig i matematikk og naturfag. Boka kan også brukes i lærerutdanninga. Den inneholder det jeg mener er et minimum av det de som skal ut i skolen, bør vite. Mange fore-

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 6

20.08.2021 07:09

Forord

satte til barn med dysleksi vil helt sikkert finne mye nyttig stoff her, selv om jeg primært har skrevet for lærerne. Hvem er jeg? Jeg er Åsne, telemarking som jobber som pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge. Mitt engasjement for dysleksisaken er klart preget av å være mor til en sønn med dysleksi. Jeg har også lang fartstid i skolen både som lærer og rektor. Som rådgiver i Dysleksi Norge har jeg reist Norge på kryss og tvers og blitt godt kjent med læreres, skolers, elevers og foresattes opplevelser knyttet til leseog skrivevansker generelt og dysleksi spesielt. Jeg vet mye om hva som forårsaker problemer, og hva som skal til for å løse dem. Det er dette jeg vil dele i denne boka. Samtidig som jeg har skrevet Dysleksihåndboka, har Sturla, sønn og nyutdannet lektor, vært i innspurten med sin masteroppgave. En dag jeg slet med skrivinga, sa han følgende: «Mamma, du skal bare ta all forskning du kjenner, alt du kan om dysleksi, og skrive det slik at jeg forstår det.» Den satt. Han har ikke hatt noe om dysleksi og andre lærevansker i sin lærerutdanning. Denne boka er for ham og alle dere andre som jobber ute i skolen som trenger støtte i arbeidet. Boka er praksisnær, men bygd på anerkjent forskning. Det er viktig at vi forstår hvorfor vi gjør ting, ikke bare setter inn tiltak. Boka hadde aldri blitt til uten støtte fra Det faglitterære fond. Stipendet derfra ga meg mulighet til å skrive noen måneder på fulltid. Takk til forlaget med optimistiske og kloke Ingrid Ugelvik som konsulent. Oversetter Anne Aas Sjøvik, du redda meg. Takk til Dysleksi Norge med Caroline Solem i spissen for permisjon og full støtte, og ikke minst takk til alle mine kollegaer for at dere har kommet med innspill, lest og diskutert. Heiagjengen har vært stor, og jeg har trengt dere. En ekstra takk til Vigdis og Vidar Lothe Waaler. Takk for at dere har støttet meg med konstruktiv kritikk. Guro Bergset har hjulpet meg med å kvalitetssikre kapittel 2. Helene Berntsen, takk for ditt bidrag til teksten om dysleksi og fremmedspråk. Det er mange enkeltpersoner som har lest gjennom deler av manus og kommet med nyttige innspill. Takk til dere alle. Til alle i «dysleksifamilien», både ungdommene, foresatte og de dysleksivennlige skolene – takk for alt jeg har lært sammen med dere. Den største takken går til familien og mine herlige venner. Torgeir, min klippe, du står der i medgang og motgang. Og ikke minst Torgrim. Uten deg hadde jeg aldri forstått hvor viktig og morsomt dette fagfeltet er. Det er utfordrende å gi en balansert introduksjon til dysleksi. For å oppnå forståelse for hvor vanskelig mange som lever med dysleksi, har det, må jeg si tydelig hva som kan gå galt. Samtidig ønsker jeg å spre håp og optimisme.

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 7

20.08.2021 07:09

Forord

Med god leseopplæring og riktig bruk av digital verktøykasse kan disse elevene klare seg fint gjennom skolegangen, på tross av dysleksien. Du som lærer kan gjøre en stor forskjell. Du kan lese boka fra A til Å, eller du kan lese enkeltkapitler. Det viktigste er at du leser. Sjekk også hjemmesiden til boka – der kommer det oppdateringer. God lesing! Åsne Midtbø Aas Notodden, juni 2021

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 8

20.08.2021 07:09

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Kapittel 1. Hva er dysleksi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kjennetegn på dysleksi på ulike alderstrinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Hva skyldes dysleksi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Lese- og skrivevansker som ikke skyldes dysleksi . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Følgevansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Sterke sider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 På grunn av eller på tross av? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Kapittel 2. Noen ganger dukker flere vansker opp samtidig . . . . . . . . . . . 26 Spesifikke språkvansker / utviklingsmessige språkforstyrrelser (SSV/DLD) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Dyskalkuli / spesifikke matematikkvansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 ADHD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Kapittel 3. Hvordan oppdager vi dysleksi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Hva ser du? Dynamisk kartlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Systematisk observasjon og kartlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 En god språk- og leseplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Hvordan finne barn i barnehagen med risiko for å utvikle dysleksi? . . . 44 Hvordan kartlegge i begynneropplæringen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Hvordan finner vi elever med dysleksi på 4.–10. trinn? . . . . . . . . . . . . . 46 Utredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 9

20.08.2021 07:09

Innhold

Dysleksi og flerspråklighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Diagnostisk rapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Kapittel 4. Hva skjer når utredningen er ferdig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Hvem trenger informasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Hvordan leser du en rapport? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Tilbakemelding til foresatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Tilbakemelding til eleven på barne- og ungdomstrinnet . . . . . . . . . . . . 60 Teamet rundt eleven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Administrasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Tilbakemelding til voksne elever . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Kapittel 5. Skole–hjem-samarbeid – en undervurdert kraft? . . . . . . . . . . 64 Lytt til bekymringene foresatte har . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Hva gjør du når foresatte ikke vil se elevens utfordringer? . . . . . . . . . . 66 Sjekk ut om foresatte har dysleksi/LSV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Vær profesjonell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Arbeidsplaner, lekser og det daglige samarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Opplæring av foresatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Lytt til eleven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Kapittel 6. Tilpassa undervisning eller spesialundervisning? . . . . . . . . . . 71 Barnet vårt har dysleksi – hva har vi rett til? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Forholdet mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning . . . . . . . 73 Enkeltvedtak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Individuell opplæringsplan (IOP) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Klager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Kapittel 7. Mestring, motivasjon og selvtillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Dysleksiens onde sirkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Mestring og motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Selvoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Dysleksiens gode sirkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Åpenhet, trygghet og aksept . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Spør eleven om hjelp? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 10

20.08.2021 07:09

Innhold

Kapittel 8. Dysleksivennlig undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Dysleksivennlig lærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 God tavlebruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Gode læringsstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Aller viktigst: Vær positiv til elevene dine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Kapittel 9. Den digitale verktøykassa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Hva er kompensering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 De voksne må være trygge på verktøyene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Hvem bestemmer innholdet i verktøykassa? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Kapittel 10. Å lære å lese og å lese for å lære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Hva er lesing? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Normal leseutvikling og avsporing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Prinsipper for god leseopplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Lesekurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Hvordan stimulere til mer lesing? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 God opplæring i leseforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Kapittel 11. «Å lese med ørene» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Hva sier forskerne om leseog skriveteknologi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Hva er talesyntese? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Hvorfor får jeg ikke lest opp teksten med talesyntese? . . . . . . . . . . . . . 123 Ferdig innlest tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Direkte opplesing av tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Kapittel 12. Hva er skriving? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Hva er skriving? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Faser i vanlig skriveutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Skrivestrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Kapittel 13. Skrivestøtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Touch . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Prediksjon. Ordforslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Dedikert stavekontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Tekstkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Tale til tekst / diktering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Digitale ordbøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 11

20.08.2021 07:09

Innhold

Kapittel 14. Andre gode hjelpere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Hvordan holde oversikt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Viktige nettsteder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Nyttige Facebook-grupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Verktøy til å trene på lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Verktøy til begynneropplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Lese- og skrivestøtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Tekst til tale, digitale bøker m.m. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Tale til tekst/diktering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Verktøy til å organisere lærestoffet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Touchprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Tester og kartleggingsverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Kapittel 15. Hva må til på systemplan? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Kriteriene for å bli en dysleksivennlig skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Kort om sertifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Fungerer det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 12

20.08.2021 07:09

Kapittel 1

Hva er dysleksi?

Den 4. august hvert år feirer Knut dagen med kake. Ikke fordi han har bursdag, men fordi det var denne datoen han fikk beskjed: Du har dysleksi. Knut strevde med lesinga gjennom hele skolegangen, men mamma, som var rektor, mente at han leste for lite. Hun forklarte strev med lesinga og rare skrivefeil med for lite innsats. Knut ble ikke utredet før han kom på videregående skole, og dette var så viktig for ham at han hvert år feirer med kake. Han kunne legge vekk vonde tanker om at han var dum eller lat. Selv om Knut var blitt voksen, var det svært viktig å vite hvorfor han strevde. Dysleksi er en ganske vanlig vanske som ca. 5–7 % av befolkningen har i varierende alvorlighetsgrad. I de fleste skoleklasser er det minst én elev med dysleksi.1 Elever med dysleksi er forskjellige. Slagordet «Har du møtt en dyslektiker, så har du møtt én dyslektiker» har mye for seg. Hver elev må møtes som et unikt individ. Samtidig finnes det mange fellestrekk hos elever med dysleksi. Gjør du deg godt kjent med de viktigste kjennetegnene, er det lettere å finne fram til elevene som strever, så tidlig som mulig, slik at du kan sette inn gode tiltak som gir resultat.

Definisjon Flere betegnelser brukes når elever har leseog skrivevansker. Det skaper mange ganger usikkerhet både hos lærere, foresatte og elever. Her er noen andre ord for dysleksi som er i bruk: • • • •

Lesevansker Spesifikke lesevansker Spesifikke lærevansker Lese- og skrivevansker

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 13

20.08.2021 07:09

Kapittel 1 Hva er dysleksi?

Dysleksi er en spesifikk leseog skrivevanske. Mange som utreder, bruker denne betegnelsen i stedet for å si at eleven har dysleksi. Bruk ordet dysleksi hvis du vet at det er riktig diagnose. Begrepet dysleksi er godt kjent hos de fleste, og det finnes mange kjente mennesker som er åpne om sin dysleksi. De er ofte gode forbilder. Hvis den som utreder mener at eleven ikke har dysleksi, men en annen type spesifikk leseog skrivevanske, må det også kommuniseres tydelig. Det finnes mange definisjoner på dysleksi. Jeg bruker den som er utviklet av ekspertene i fagutvalget i Dysleksi Norge.2

Definisjon dysleksi

Dysleksi er en spesifikk lærevanske som gjør det vanskelig å tilegne seg funksjonell leseog skriveferdighet. Typiske kjennetegn er omfattende vansker med ordavkoding og staving, i tillegg til vansker med andre språkrelaterte ferdigheter. Mest vanlig er vansker med fonologisk prosessering, hurtig benevning og fonologisk korttidsminne. Noen har også vansker med prosesseringshastigheten og automatiseringsevnen. Vanskene avviker fra personens øvrige kognitive ferdigheter. Dysleksi er en medfødt disposisjon som er livsvarig. Vanlige undervisningsmetoder er som oftest ikke effektive, men konsekvensene av vanskene kan bli mildere ved tilpassa og spesifikk trening, inkludert bruk av datahjelpemidler og støttende veiledning. Vansken kan best forstås som et kontinuum, og det er ingen klar grense mellom svake avkodingsferdigheter og dysleksi.3 Dysleksi handler om vansker i det fonologiske systemet, og utfordringene vises når en skal lese og skrive. Det er vanlig å si at de som har dysleksi, har en fonologisk svikt. Det vil si at de strever med ordavkoding, også kalt fonologisk prosessering. Ordavkoding dreier seg om å forstå hvordan språklydene (fonemene) som bokstavene (grafemene) representerer, settes sammen og danner ord.4 Enkelt sagt – å gjøre om de bokstavene du ser, til ord som gir deg mening. Bokstaven B er et grafem. Språklyden /b/ er et fonem. Mange lyder i det norske språket er sammensatt av flere bokstaver og kalles sammensatte grafem. Eksempler er skj, kj, sj, hv, hj, gj og ng. Disse er ofte særlig problematiske for elever med dysleksi.5 For å få til god ordavkoding trengs disse tre ferdighetene:

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 14

20.08.2021 07:09

Kjennetegn på dysleksi på ulike alderstrinn

1. Fonologisk bevissthet. Når vi snakker sammen, er det ikke viktig å tenke på bokstavene og lydene enkeltvis. Men i arbeidet med å lese og skrive trenger en å være trygg på koblingen mellom lyd og bokstav – først fra bokstav til lyd når en skal lese, så fra lyd til bokstav når en skal skrive. Å være fonologisk bevisst betyr også at en kan lytte ut første og siste lyd i ord, høre rim, bygge opp rim, dele opp ord i stavelser, endre ord når en fjerner/legger til stavelser osv. 2. Bokstavkunnskap omhandler det å gjenkjenne talelyder som bokstavlyder som så omkodes til bokstavtegn i staving.6 Dette er mer krevende for konsonanter enn for vokaler. Eleven må kunne både navn og lyd. For å ha lært en bokstav må en ha lagret og kunnet gjenkalle det visuelle symbolet slik at bokstaven kan skrives. Eleven må også forstå bokstavenes funksjon, hvordan de virker og kan brukes som representant for en språklyd. En må både kunne gjenkjenne og gjenkalle bokstaven (symbolet). Elever med dysleksi forstår jo at en bokstav har ett navn og en lyd, men vil ha utfordringer med å huske det. Det er automatiseringen som er problemet, og disse elevene vil ofte trenge svært mange repetisjoner. 3. Hurtig benevning dreier seg om evnen til raskt og nøyaktig å benevne. Elever med dysleksi strever med å hente fram hvilke lyder skrifttegnene representerer, og dette påvirker lesehastigheten. Dette kan også gjelde tall, der eleven kan slite med å huske og hente fram riktig symbol for å benevne riktig mengde. Dysleksi er det vi kaller en «vedvarende vanske». Den varer hele livet. Graden av dyslektiske vansker og støtta personen får, vil avgjøre hvor mye trøbbel vansken vil skape gjennom livet. I utredningsarbeidet er det noen ganger vanskelig å avgjøre om eleven har lettere avkodingsvansker eller dysleksi. Elever med dysleksi har ikke primært problemer med å lære seg fagstoff, men de kan ha problemer med å lære seg stoffet ved å lese med øynene. Dysleksi påvirker ikke evnen til å tenke, resonnere eller forstå.7 Flere forskere har gjort spennende funn på hvordan hjernen fungerer når en har dysleksi.8 De finner at noe av «lesenettverket» fungerer annerledes enn hos en som ikke har dysleksi.9

Kjennetegn på dysleksi på ulike alderstrinn Du som lærer skal ikke sette diagnosen dysleksi, men du skal følge med og kjenne igjen de viktigste kjennetegnene. Har du den minste mistanke om at en elev har dysleksi, få det utredet. Jeg møter ofte både foresatte og lærere

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 15

20.08.2021 07:09

Kapittel 1 Hva er dysleksi?

som forteller meg at barnet/eleven sliter med lesinga, men at de ikke tror at leseog skrivevanskene skyldes dysleksi. Det er alltid viktig å finne ut hvorfor eleven sliter med lesinga. Kjennetegnene på dysleksi endrer seg med alder. Derfor er det nyttig å vite hva som er kjennetegn på dysleksi hos barnehagebarn, skoleelever på ulike nivå og hos voksne. Her er en oversikt over hva en skal se etter med tanke på alder.

Barnehagealder Kjennetegn på dysleksi hos barn i barnehagealder10

1. Barnet har vansker med uttale og artikulasjon. Det er helt vanlig at små barn har en uttale og/eller artikulasjon som ikke er ferdigutviklet. Forskjellen i språkutvikling i barnehagealder er stor. Det er likevel viktig å fange opp vansker med uttale/artikulasjon som ikke følger normal språkutvikling. Dette kan være et tegn på en underliggende vanske. 2. Barnet har vansker med å uttrykke seg språklig. Noen barn har problemer med å finne riktig ord. F.eks. peker de eller bruker «det/den» i stedet for riktig ord. De kan også ha utfordringer med å forme enkle setninger på en måte som alle forstår. Dette kan være tegn på språkvansker. Mer om disse vanskene i kapittel 2. 3. Barnet har dårligere ordforråd enn jevnaldrende. Lite eller dårlig ordforråd kan være et tegn på dysleksi/språkvansker. 4. Barnet har vansker med rim. I fire–femårsalderen er det vanlig å oppfatte enkle rim. Hvis barnet strever med å beherske rim, kan det være tegn på en språklig vanske. 5. Barnet har liten interesse for eller vansker med å lære seg bokstaver. Det kan skyldes at barnet er umodent eller ukonsentrert, men dette kan også være et tegn på risiko for å utvikle dysleksi eller andre språkvansker.

1.–3. trinn I første klasse starter den formelle leseog skriveopplæringen. I en helt vanlig førsteklasse vil en allerede ved skolestart merke at elevene er på forskjellig språklig nivå. I min tid som ny lærer ble det ofte anbefalt at foresatte skulle holde igjen slik at barna ikke skulle lære å lese før de startet på skolen. En fryktet at dette kunne føre til at elevene kjedet seg. I dag starter elevene ett år tidligere, og det er sterkt fokus på rask formell bokstavinnlæring fra første

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 16

20.08.2021 07:09

Kjennetegn på dysleksi på ulike alderstrinn

dag slik at elevene får møte alle bokstavene allerede før jul i 1. klasse. Hva er riktig? Hva må du som lærer passe på? Anerkjente leseforskere oppfordrer sterkt til å arbeide grundig med språklig bevissthet fordi det har så stor betydning for senere leseutvikling: «Forskningen har klart vist at de barna som ved skolestart er fonembevisste, det vil si kan fokusere på enkeltlyder i det talte språket, får en mer ukomplisert leseog skriveutvikling enn barn som har lav fonembevissthet.»11 Det vil altså være uklokt å sette i gang med rask formell bokstavinnlæring dersom du ikke samtidig fokuserer på språklig bevissthet. For å kunne lese må barnet forstå at språket har en formside i tillegg til et innhold. Barnet må være oppmerksom på lydene, som er formsiden til talte ord. Å være fonologisk bevisst er en forutsetning for videre leseopplæring.

Indikatorer på dysleksi hos barn på 1.–3. trinn12

1. Eleven har vansker med å automatisere bokstav/lyd-assosiasjonene. Eleven sliter med å huske bokstavene og bruker tid på å koble bokstavens navn, form og lyd. 2. Eleven har svak fonologisk bevissthet. Eleven sliter med å høre rim/ lage sine egne rim, dele opp ord i stavelser, finne første/siste lyd i et ord. 3. Eleven har vansker med fonologisk lesing (lydering). Eleven bruker tid på å gjøre om bokstaver til ord og «knekker lesekoden» sent. 4. Eleven avkoder ikke høyfrekvente ord som «ikke», «jeg», «ei», «er», «nei», «ja» osv. Dette betyr at denne typen ord ikke er automatisert, noe som igjen ofte medfører lav fart på lesinga. 5. Eleven staver lydrett. Eleven skriver akkurat som han/hun snakker, helt lydrett. Det er helt normalt i 1. klasse, men etter hvert mestrer elever rettskriving. Dyslektikere vil ofte slite med dette videre. 6. Eleven blander små og store bokstaver i skrift. Dette er normalt helt i starten, men det er også normalt å mestre dette i løpet av småtrinnet. 7. Eleven skriver sakte, også ved avskrift. I tillegg er det viktig å observere når elever har motvilje mot leseog skriveaktivitet. Noen ganger kan det være et tegn på at nivået er feil, eller at det er en vanske der. Lytt til foresattes bekymring. Ofte merker foresatte dette hjemme i leksearbeidet.

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 17

20.08.2021 07:09

Kapittel 1 Hva er dysleksi?

4.–10. trinn

Det finnes elever med uoppdaget dysleksi både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Skolene vet at de leser og skriver dårlig, men av en eller annen grunn tar en ikke tak i dette, men håper at det ordner seg. Dette er svært uheldig fordi behovet for å ha god lesekompetanse i møte med fagstoff starter på mellomtrinnet. Mange av disse elevene knekker lesekoden etter hvert, men leser kanskje sakte og unøyaktig. De bruker all energi på å avkode og må derfor lese mange ganger for å få med seg innholdet. Mange leser også sakte. En kan også ofte se det på skrivekompetansen. Dette er elever som ofte skriver mye feil, og som skriver kort.

Mulige kjennetegn på dysleksi på 4.–10. trinn13

1. Eleven leser sakte. Sjekk f.eks. om eleven kan lese undertekst på TV/ film. 2. Eleven har problemer med å avkode nye og ukjente ord. De vil stoppe opp i møte med nye og ukjente ord, og må bryte ordet ned til enkeltlyder for å finne ut hva ordet betyr. Da stopper lesinga opp, og de må starte på nytt for å få med seg innholdet. 3. Eleven har utviklet umiddelbar gjenkjenning av ord. Gode lesere har mange ordbilder de med en gang ser hva er. Elever med dysleksi har ofte få slike indre, visuelle bilder av ord. Dette gjør at lesinga går sakte. 4. Eleven gjør mange lesefeil. «Gjettelesing» er en vanlig strategi, og det skaper igjen misforståelser av tekstens mening. Elever, også på ungdomstrinnet, leser feil fordi de har utviklet en feil strategi der de ofte leser bare begynnelsen av ordet og dermed gjetter på endemorfemet. Pass også på hvis ord har ganske likt utseende: Eleven leser ordet på grunnlag av formlikhet og har antagelig en uheldig logografisk lesestrategi. 5. Eleven staver lydrett. Mange av disse elevene skriver fortsatt lydrett. De har også utfordringer med å se sine egne skrivefeil. 6. Eleven har dårlig leseflyt ved høytlesing. Det er et viktig kjennetegn på dysleksi. 7. Eleven har uklar håndskrift. Det å stave ord riktig og med tydelig håndskrift er ikke lett for en elev med dysleksi. 8. Eleven uttaler ord feil, bytter om på ord som er lydlike, eller bytter om bokstavene i ordet. F.eks. blir «dyslektiker» ofte «dysletiker» eller til og med «dyselektriker». 9. Eleven liker ikke å lese høyt i full klasse.

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 18

20.08.2021 07:09

Kjennetegn på dysleksi på ulike alderstrinn

10. Eleven har vansker i engelsk (automatisering av gloser, lesing og staving). Engelsk er et vanskelig språk for dyslektikere, også om det er morsmålet, fordi språket er komplisert rent ortografisk. Sammenhengen mellom lyd og skrivemåte er vanskelig. Her finnes det unntak – vi ser at enkelte gutter med dysleksi skriver bedre engelsk enn norsk. Trolig fordi de bruker engelsk mye på fritida, både muntlig og skriftlig. 11. Eleven har lav motivasjon for skole. Dette skal vi komme tilbake til i kapittel 7.

Videregående skole og voksne Mange får diagnosen dysleksi først på videregående skole eller i høyere utdanning. Årsaken til at det oppdages først da, er ofte at da øker tekstmengden så mye at lesinga blir altfor tidkrevende. Det kan nesten kalles en tidsvanske. Eleven kan kanskje teknisk sett lese, men bruker så lang tid og trenger så mange repetisjoner at det blir en utfordring. Andre kan ikke avkode eller avkoder svært unøyaktig. Da er det viktig å både sette inn tiltak for å bedre avkodingen, men samtidig lære eleven effektiv kompensering med den digitale verktøykassa. Riktig kompensering kan bidra til å øke arbeidstempoet. Skrivevansker henger også ved i voksen alder. Dette fører til at mange unngår både å lese og skrive, noe som igjen kan ha store konsekvenser for deltakelse i arbeidsliv og studier.

Indikatorer på dysleksi på videregående skole og hos voksne14

1. Personen har dårlig leseflyt. Vanskelig å lese en ukjent tekst høyt med flyt, korrekt intonasjon og uten feil. 2. Personen gjør mange skrivefeil, til tross for bruk av retteprogram. 3. Personen unngår å lese og skrive og får dermed også enda mindre trening. 4. Personen skriver sakte, kort og med et enkelt språk. Da er det fort å mistolke og tro at personen har lite kunnskap om temaet eller motvilje mot å skrive. 5. Personen har problemer med tekststruktur og med å uttrykke seg skriftlig. Mennesker med dysleksi sliter ikke bare med rettskriving – mange sliter også med å uttrykke seg skriftlig og bygge opp tekst. Vi kaller dette strukturelle vansker.

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 19

20.08.2021 07:09

Kapittel 1 Hva er dysleksi?

Hva skyldes dysleksi? Dysleksi har nevrobiologisk opprinnelse – jeg har tidligere forklart det som at lesenettverket i hjernen har noen mangler.15 Dysleksi er i stor grad arvelig.16 Forskning på arvelighet av lesevansker viser at det er ca. 50 % sannsynlighet for å arve lesevansker dersom en av foreldrene har det.17 Barn kan dermed bli født med risiko for å utvikle leseog skrivevansker.18 Kunnskapen om arvelighet er viktig når vi skal finne barn som har høy risiko for å utvikle dysleksi allerede i barnehagealder.19 Elever med en familiær risiko for dysleksi har gjerne svakere språkferdigheter i barnehagealder enn barn uten en slik risiko.20 Men husk: Ca. halvparten av de som får diagnosen dysleksi, kjenner ikke til dysleksi i familien. Miljøet barnet vokser opp i, har stor betydning for om den genetiske disposisjonen slår ut som dysleksi.21 Forskere anslår at variasjonen i leseproblemer skyldes ca. 40 % arv og 60 % miljø. Det innebærer at språk- og lesestimulerende miljø hjemme, i barnehagen og på skolen i mange tilfeller vil kunne forhindre at en dysleksidisposisjon slår ut som alvorlige lesevansker,22 eller at dysleksien blir mindre alvorlig senere. Har flere gutter enn jenter dysleksi? I leseprøvene som samlet sett undersøker leseforståelse, presterer jenter bedre enn gutter. Både i de nasjonale leseprøvene, PISA og PIRLS er det kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter i jentenes favør. Selv om forskjellene varierer i de ulike undersøkelsene, er det helt konsekvent forskjell. Sett samlet har jenter bedre leseferdigheter enn gutter.23 Dette betyr ikke nødvendigvis at flere gutter enn jenter har dysleksi. Likevel er det slik at vi oppdager flere gutter enn jenter med dysleksi på de fleste skoler.24 Den samme tendensen viser seg også i internasjonal forskning.25 Hva skyldes kjønnsforskjellene? En mulig årsak er at lærere kan ha forskjellige forventninger til jenter og gutter i klasserommet, og derfor sjeldnere oppdager jenter med dysleksi før de er kommet langt opp i alder.26 I mine mange samtaler med ungdom og voksne dukker det opp mange eksempler på akademisk flinke jenter med gode arbeidsvaner som blir oversett og aldri får diagnose. Disse jentene kompenserer ofte sine leseutfordringer med mye arbeid, før byrden blir uoverkommelig når lesemengden blir for stor. Det gjør den ofte i videregående skole eller i høyere utdanning. Det kan se ut som om vi fanger opp guttene tidligere, kanskje fordi mange av dem ofte blir både urolige og umotiverte og uttrykker dette på en måte som det er lett for lærere å legge merke til.

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 20

20.08.2021 07:09

Følgevansker

Lese- og skrivevansker som ikke skyldes dysleksi Oversikten over kjennetegn som kan indikere dysleksi, kan også peke mot elever som strever med lesing og skriving av andre grunner. Det er mange flere som sliter enn de som har dysleksi. Her er noen andre vanlige årsaker til at en elev leser dårlig: • Svekket syn og/eller hørsel. • Motoriske vansker, utviklingshemning og somatisk sykdom. • Generelle lærevansker kan skape problemer med forståelsen av teksten, ikke primært med avkodingen. • Feilslått begynneropplæring og hyppige lærerskifter med bytte av metodikk, uten å sikre at alt det grunnleggende er med. • Krevende hjemmeforhold eller andre psykiske påkjenninger kan påvirke hele grunnlaget for å lære. • Spesifikke språkvansker / utviklingsmessige språkforstyrrelser, forkortes med SSV/DLD. Elever med underliggende språkvansker vil også ofte få problemer med lesinga (se s. 27). Vi trenger å vite noe om årsaken til utfordringen for å kunne sette inn riktige tiltak. Det gjør stor forskjell om utfordringene med å lese skyldes dårlig syn eller dysleksi. Her svikter det ofte. Lærere ser at eleven sliter med lesing, men vet ikke alltid nok om hvorfor. I letingen etter å finne ut hvorfor eleven sliter med lesinga, er det viktig å sjekke ut flere av disse områdene. Syns- og hørselstest bør alltid være noe av det første en gjør når en skal finne ut hvorfor elever strever med lesing.

Følgevansker I møte med elever som har dysleksi, er ofte spørsmål om følgevansker rele vant. Det er absolutt ikke alle med dysleksi som har disse utfordringene, men det er flere enn i normalbefolkningen. Denne lista er bygd på erfaringer i møtet med både unge og gamle med dysleksi. Det finnes mennesker med dysleksi som ikke har noen av disse følgevanskene, mens andre har mange. Følgevanskene kan dukke opp også når en har dyskalkuli / spesifikke matematikkvansker, SSV/DLD og/eller ADHD. Det er viktig at både lærere og foresatte kjenner til disse følgevanskene, slik at en kan gi bedre støtte og hjelp i hverdagen.

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 21

20.08.2021 07:09

Kapittel 1 Hva er dysleksi?

De vanligste følgevanskene av dysleksi

• Personen har problemer med å lære seg høyre/venstre. Noen har også utfordringer med retningssansen. • Personen har problemer med å lære klokka, digitalt og/eller analogt. Noen ganger mangler personen tidsbegrep. (Når du jobber med tidslinjer i undervisningen, husk at horisontale tidslinjer er best å oppfatte for hjernen.) • Personen har problemer med å hurtig gjenkalle symboler, både tall og bokstaver (ca. 50 %). Det betyr ikke at 50 % av de som har dysleksi, også har dyskalkuli / spesifikke matematikkvansker, men det betyr at en stor gruppe elever med dysleksi sliter med å bytte om på tall og å snu tall. Disse elevene kan f.eks. synes det er vanskelig å skrive av regnestykkene riktig. Det blir feil før det kommer på papiret.27 • Personen har grovmotoriske vansker. • Personen har finmotoriske vansker som forårsaker uleselig håndskrift. Dette er veldig vanlig hos mennesker med dysleksi.28 Derfor er det lurt å gå i gang med tastatur tidlig. Håndskrift er viktig i innlæring av bokstavene, mens tastatur er viktig når en skal lage et leselig produkt. Jeg kommer tilbake til dette i kapittel 13. • Noen har problemer med å holde orden, såkalte sekvensielle vansker. Dette merker en når fagstoff skal struktureres.29 • Noen har også utfordringer med konsentrasjonen under lesing. Det er mer konsentrasjonskrevende for elever med dysleksi å lese enn for oss som ikke sliter med dette.

Sterke sider Det er fort å glemme de sterke sidene til elevene når en overvåker leseog skriveområdet. Forskeren Sally Shaywitz er svært opptatt av styrkene til elever med dysleksi. I ramma lister jeg opp styrkene hun framhever. Bruk kunnskapen om disse når du skal observere elevene. Har du elever som er sterke i problemløsning, men synes lesing og skriving er vanskelig, er det et sterkt tegn på at eleven kan ha dysleksi. Shaywitz mener at vi skal bruke denne kunnskapen når vi kartlegger og utreder. Hun mener at spriket mellom de sterke sidene og dårlig avkoding gir oss en sterk indikasjon på at det kan være dysleksi.

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 22

20.08.2021 07:09

På grunn av eller på tross av?

Vanlige styrker blant dyslektikere • • • • • • • • •

Personen er ofte den som finner løsningen på et problem. Personen viser en enorm fantasi i tekstene sine. Personen tenker utenfor boksen, ser det store bildet. Personen er nysgjerrig. Personen er utholdende. Personen er intuitiv. Personen lærer visuelt. Personen tenker raskt. Personen har godt ordforråd og mange ideer.30

På grunn av eller på tross av? Blir elever med dysleksi ekstra kreative og flinke problemløsere fordi de har hatt det vanskelig på skolen? Eller har disse elevene noen styrker som ikke alle har? Sally Shaywitz hevder dette. Hun har laget en dysleksimodell hun kaller «Et hav av styrker» (se figur 1.1). Denne modellen viser at vansken ofte er innkapslet i styrker som resonnering, problemløsning, konseptforståelse, kritisk tenkning, kunnskap, forståelse og empati.

Resonnering

Problemløsning

Empati

AVKODING Forstå konsepter

Forståelse

Kunnskap

Kritisk tenkning

Figur 1.1 Shaywitz’ dysleksimodell «Et hav av styrker», oversettelse: Anne Aas Sjøvik.

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 23

20.08.2021 07:09

Kapittel 1 Hva er dysleksi?

Dette er en svært interessant modell. Vi vet jo om mange oppfinnere, fors kere, politikere og kunstnere som har dysleksi. Mange av disse kjente personene forteller at fordi de hadde det så vanskelig på skolen på grunn av sin dysleksi, så laget de seg strategier. De brukte tida på det de var gode på, og støttet seg på sine sterke sider. En av de mest fantastiske historiene er mikrokunstneren Willard Wigan sin fantastiske reise.31 Han rømte som femåring fra klasserommet og gjemte seg i skolens hage. I møte med en skole som ikke møtte hans dysleksi og sterke lærevansker, startet han å studere maurens liv. Han prøvde alt han kunne å gjøre seg liten, og startet tidlig å lage verktøy for å bygge modeller av det virkelige liv. I dag er han berømt over hele verden og lager magiske kunstverk som blir solgt for millioner. Hans store svakhet tvang ham til å bruke andre evner.

Ta en titt på nettsiden til Williard Wigan: https://www.willardwiganmbe.com/ Mye tyder på at det å oppleve mestring på ett felt kan oppveie nederlag på andre. Alle elever med dysleksi blir ikke gründere eller kunstnere, men vi må uansett lære av deres historier. Den svenske spesialpedagogen og gründeren Susanna Cederquist har gjennom sitt arbeid med «En bild av dyslexi» startet et målrettet arbeid i Sverige for å flytte oppmerksomheten fra å bare se på dysleksi som en vanske, til å se på de styrkene alle med dysleksi har.32 Det er spennende at denne svenske bølgen er forankret i forskning som Shaywitz nevner i sin bok. Jeg har ingen problemer med å støtte dette tankegodset når jeg observerer mennesker med dysleksi rundt meg. Derfor: Let etter styrkene elevene har. Bygg på de sterke sidene. Bruk dette målrettet.

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 24

20.08.2021 07:09

På grunn av eller på tross av?

Tips til videre lesning – Dysleksi Norge. Faglige retningslinjer for kartlegging, utredning og oppfølging av elever med dysleksi. Oslo: Dysleksi Norge, 2017. En kort og god oversikt over hva dysleksi er, hvordan en finner disse vanskene, og hva en bør gjøre. – Dysleksi Norge. Når lesing blir vanskelig: Om begynneropplæring i lesing. Oslo: Dysleksi Norge, 2018. Heftet gir tips til hvordan tidlig innsats kan gjennomføres i praksis. – Skal du lese en grundig og inspirerende fagbok om dysleksi og språk, anbefales: Helland, Turid. Språk og dysleksi, 2. utgave. Oslo: Fagbokforlaget, 2019. – Mossige, Margunn. Lese- og skrivevansker. Teori og tiltak. Oslo: Pedlex, 2020. Boka gir en kort og god oversikt over teori og tiltak. – Lyster, Solveig-Alma Halaas. Elever med leseog skrivevansker – hva vet vi? Hva gjør vi? Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2019. En grundig gjennomgang av teorigrunnlag og inneholder gode tips til tiltak.

9788215046969_Midtbø Aas_Dysleksihåndboka for lærere.indd 25

20.08.2021 07:09

bakside: 170 mm

høyde: 240 mm

«Denne boka er viktig både for studenter og ansatte i lærerutdanninga.» hjørdis hjukse, visedekan for utdanning og studiekvalitet, universitetet i sørøst-norge

dysleksihåndboka for lærere

åsne midtbø aas

rygg: 10 mm

forside: 170 mm

ÅSNE MIDTBØ AAS DYSLEKSIHÅNDBOKA FOR LÆRERE

ISBN 978-82-15-04696-9

omslag av stian hole

Trykklart omslag Dysleksihåndboka.indd 1

27.08.2021 09:15

Dysleksihåndboka for lærere

Articles inside

Hva skyldes dysleksi?

Sterke sider

Spesifikke språkvansker / utviklingsmessige språkforstyrrelser (SSV/DLD

På grunn av eller på tross av?

Kjennetegn på dysleksi på ulike alderstrinn