Kapittel 1 En bok om kollegaveiledning
19
Den enkelte lærer bestemmer selv hvilken undervisning han eller hun vil ha besøk i. I forkant av observasjonen skrives et kort notat der læreren beskriver hva som skal foregå, og hvorfor undervisningen skjer på akkurat denne måten. I tillegg skal notatet si litt om hvem studentene er, og den helheten som undervisningen inngår i. Avslutningsvis skal læreren si litt om hva han eller hun særlig ønsker tilbakemelding på fra sine kolleger. De som har deltatt i denne formen for kollegaveiledning, opplever det gjennomgående som nyttig å få besøk og underveis motta direkte tilbakemeldinger på sin undervisning. I tillegg sier deltagerne at de får nye ideer av å observere og diskutere andres undervisning og andre fagfelt enn sitt eget. Dette siste poenget er interessant her. Det er nemlig slik at vi i hovedsak har erfaring med bruk av denne modellen i tverrfaglig sammensatte grupper. I PeTS-prosjektet har vi imidlertid ønsket å prøve ut modellen også i miljøer der lærere samarbeider på daglig basis om undervisning og veiledning. Resultatet av dette vil bli pakket ut og nyansert i de påfølgende kapitlene i denne boken.
Problemrettet kollegaveiledning ved diskusjon av en utfordrende situasjon I den andre hovedmodellen vi har benyttet, diskuterer man i grupper utfordringer fra veiledning på master- eller ph.d.-nivå. De lærerne som har vært med på å prøve ut denne modellen, skriver en case om «den vanskelige veiledning» som del av forarbeidet til kollegaveiledningen. Når deltagerne møtes for første gang, blir de delt inn i grupper som skal jobbe sammen over flere møter for å drøfte hverandres caser fra ulike veiledningsvinkler. Denne formen for kollegaveiledning følger en prosedyre for turtaking og progresjon delt i syv faser (de Lange & Lauvås, 2018, s. 265; Lauvås, Lycke & Handal, 2016: 21ff.; Langelotz, 2013): Tabell 1.2: Prosedyre, problemrettet veiledning i gruppe Fase 1: presentasjon
Hver deltager presenterer kortfattet et konkret problem fra sin egen arbeidssituasjon som veileder.
Fase 2: problemvalg
Hver deltager forteller etter tur hvilket problem i fase 1 de ønsker å gå inn på.
Fase 3: redegjørelse
Problemeier av det valgte problemet redegjør nærmere for problemet.
Fase 4: avklaring
Gjennom spørsmål og svar setter deltagerne seg inn i hva problemet går ut på. Hvert gruppemedlem stiller ett spørsmål av gangen etter tur. Gruppen tar flere runder inntil situasjonen/problemet er avklart.
Fase 5: egne løsningsforslag
Problemeier redegjør for hva vedkommende nå kan tenke seg å gjøre med situasjonen/problemet. Løsningsforslag noteres ned.
9788215048420_Wittek og de Lange_Kollegaveiledning i høyere utdanning.indd 19
25.06.2021 09:57
