Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter by Universitetsforlaget

utdanningen i vernepleie en første, grunnleggende innføring i hva psykisk helse og psykisk sykdom er, hvordan man kan arbeide med psykisk helse i ulike tjenester og med ulike pasientgrupper og hvordan man kan fylle kravene om både å møte enkelt mennesket som individ og å gi profesjonell og god omsorg. Vi er alltid mennesker i en sammenheng, og for å forstå mennesker er det viktig å se det «landskapet» de befinner seg i. Lauveng drøfter betydningen av praktiske forhold som bolig, arbeid, økonomi, ensomhet og relasjoner, og hva dette har å si for sykdom og helse. Alle kapitlene inneholder beskrivelser av mennesker som strever, og hvordan de kan få hjelp. Hvert kapittel innledes med en oversikt over hvilke av de tolv læringsmålene for studenter innen sosial- og helsefag som er særlig relevante for kapittelet. Boken er basert på Grunnbok i psykisk helsearbeid som kom i 2020, men denne versjonen er skreddersydd for studenter i vernepleie.

ARNHILD LAUVENG (f. 1972) er utdannet cand.psychol., spesialist

i klinisk samfunnspsykologi og har en ph.d. fra Universitetet i Oslo. Hun har erfaring med klinisk arbeid med barn, unge og voksne, fra spesialisthelsetjenesten og fra samarbeidsprosjekter i kommunene. Hun er forsker ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og holder en rekke foredrag for blant annet studenter i helsefagutdanningene.

ISBN 978-82-15-06510-6

ARNHILD LAUVENG GRUNNBOK I PSYKISK HELSEARBEID for vernepleierstudenter

DENNE GRUNNBOKEN i psykisk helsearbeid gir studenter i bachelor

ARNHILD LAUVENG

GRUNNBOK I PSYKISK HELSEARBEID for vernepleierstudenter

DET LANDSKAPET VI ER MENNESKER I

GRUNNBOK I PSYKISK HELSEARBEID FOR VERNEPLEIERSTUDENTER

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 1

15.06.2022 09:32

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 2

15.06.2022 09:32

Arnhild Lauveng

GRUNNBOK I PSYKISK HELSEARBEID FOR VERNEPLEIERSTUDENTER Det landskapet vi er mennesker i

universitetsforlaget

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 3

15.06.2022 09:32

© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-06510-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Cecilie Mohr Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion Pro 11/14

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

IA – 2041

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 4

15.06.2022 09:32

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oversikt over tekstbokser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

DEL 1 Kapittel 1 Modeller for psykisk sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å tolke brudd på sosiale normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modeller og modellers funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykisk sykdom har ulik alvorlighet og varighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Biologiske forståelsesmodeller – «Hva feiler det deg?» . . . . . . . . . . . . . Psykologiske forståelsesmodeller – hva har du opplevd? . . . . . . . . . . . . Sosiologiske forståelsesmodeller – hva er problemet ditt? . . . . . . . . . . . Kombinasjon av modeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

21 21 23 24 29 31 32 34 36

Kapittel 2 Valg av forståelsesmodell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den medisinske modell og psykiatriske diagnoser . . . . . . . . . . . . . . . . . Diagnostiske systemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sykdom, naturlig reaksjon på belastning, eller begge deler? . . . . . . . . . Modellenes begrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å velge behandlingsmodell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nivåer for forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan velger vi modell i praksis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

38 38 39 40 41 43 45 49

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 5

15.06.2022 09:32

Innhold

Konsekvenser av valg av forståelsesmodell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moralske forståelsesmodeller og etisk refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er pasientens modell? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modeller må benyttes fleksibelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modeller som arbeidsverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

50 52 54 55 56 57

Kapittel 3 Sykdom og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Definisjoner av helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . GAP-modellen (den relasjonelle modellen) for helse . . . . . . . . . . . . . . . Helse er ikke enten–eller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når samfunnet endres, endres også sykdomsterskelen . . . . . . . . . . . . . Noen begrensinger ved GAP-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . GAP-modellen i praktisk helsefremmende arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

58 58 60 62 63 65 67 71

Kapittel 4 Politikk, samfunnsendringer og psykisk helsevern . . . . . . . . . . . . . . . Opptrappingsplanen for psykisk helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra døgnavdelinger til desentralisert psykisk helsevern . . . . . . . . . . . . . Brukermedvirkning, tvang og autonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Endring av føringer og endring av praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

72 73 73 77 77

DEL 2 Kapittel 5 Organisering av helsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Førstelinjetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andrelinjetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tredjelinjetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foretaksmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjelpesystemer utenfor helsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 6

83 83 90 92 93 98 98

15.06.2022 09:32

Innhold

Kapittel 6 Tverrfaglig samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike yrkesgrupper innen psykisk helsearbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lege, psykolog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsefagarbeidere, miljøarbeider/assistent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erfaringskonsulent, erfaringsmedarbeider, medarbeider med brukererfaring (MB-er) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer med tverrfaglig samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pasienter og pårørendes erfaringer og kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid med instanser utenfor helsevesenet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Taushetsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

105 107 111 112 114 114

Kapittel 7 Helhetlig behandling og individuell plan (IP) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kartlegging av personens livssituasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maslows behovspyramide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjerneområdene påvirker hverandre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er det noe som mangler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Individuell plan (IP) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Planer skal lages i samarbeid med pasienten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Koordinators oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva inneholder en god plan? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan pasienten sette opp hva som helst på planen? . . . . . . . . . . . . . . . . . Evaluering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

115 116 119 120 123 123 125 126 127 129 130 131

Kapittel 8 Brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukermedvirkning er lovfestet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor er brukermedvirkning så viktig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukerperspektiv – er det et meningsfullt begrep? . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukermedvirkning på systemnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukermedvirkning på individnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beslutningsstøtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Systematiske tilbakemeldingsverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva hvis brukeren ikke kan/vil medvirke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

132 132 134 135 140 141 147 148 149

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 7

99 99 104 104

15.06.2022 09:32

Innhold

Grenser for brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva når vi ikke får det til? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

150 151 152

Kapittel 9 Pårørende og familier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pårørendes situasjon og behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er en familie? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pasienter og pårørende kan ha ulike ønsker og behov . . . . . . . . . . . . . . Ulike former for familiearbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn som pårørende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familier har ulik kultur og kommer fra ulike kulturer . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

153 153 154 155 157 161 166 170

Kapittel 10 Nettverk og ensomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettverk og ensomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utredning av nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digitale nettverk og relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen nettverk er skadelige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å finne nye nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er en venn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pasientfellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra pasientrolle til andre sosiale roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

172 172 173 177 179 180 182 182 184 185

DEL 3 Kapittel 11 Forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Generell forebygging (primærforebygging) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selektiv forebygging (sekundærforebygging) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Indikativ forebygging (tertiærforebygging) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidlig intervensjon og lavterskeltiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 8

189 190 191 192 194 194

15.06.2022 09:32

Innhold

Kapittel 12 Recovery og empowerment . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modeller for bedring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klinisk recovery . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlig recovery . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kast recovery i søpla! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Empowerment – å fordele makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

195 196 197 198 202 203 206

Kapittel 13 Planlegging og gjennomføring av miljøterapeutiske tiltak . . . . . . . . Å planlegge, gjennomføre og evaluere miljøterapeutiske tiltak . . . . . . Identifisering av problem og valg av forståelsesmodell . . . . . . . . . . . . . Valg av tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontroll av hvordan tiltaket passer med sammenhengen . . . . . . . . . . . Kontroll av sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjennomføring og evaluering av tiltaket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike behov i ulike situasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

207 208 210 212 214 215 217 218 220

Kapittel 14 Beskyttelse og støtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøterapi for alvorlig syke pasienter (akutt og intensivbehandling) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beskyttelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Støtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skjerming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Endret eller svekket selvopplevelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rammer og trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dempende tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stimulerende tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

221 222 225 226 228 231 232 233 234

Kapittel 15 Struktur og engasjement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøterapi for pasienter i rehabilitering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Engasjement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

236 236 237 238

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 9

221

15.06.2022 09:32

Innhold

Miljøterapi i pasientens hjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om å gi og få råd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fysisk helse og livsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vold og overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

238 240 243 249 250

Kapittel 16 Gyldiggjøring, aktiviteter og glede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gyldiggjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Meningsfull hverdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktiviteter må tilpasses personen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktiviteter må tilpasses forholdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mestring – på godt og vondt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Glede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

252 253 253 254 256 258 260 261

Kapittel 17 Relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stabilitet og forutsigbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hyppigheten av kontakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonstraumer påvirker nye relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eget bidrag til relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

262 263 265 265 266 270

Kapittel 18 Når pasienter avviser tilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enkle tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdering av behov for tvungen behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etiske utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

271 274 275 276 278

Kapittel 19 Selvmordsadferd og villet egenskade . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvmordsadferd er symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det er umulig å forutsi hvem som vil begå selvmord . . . . . . . . . . . . . . . Å snakke om selvmord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Våre reaksjoner på pasienter som skader seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

281 283 286 287 288 289

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 10

15.06.2022 09:32

Innhold

DEL 4 Kapittel 20 Etiske utfordringer i hverdagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk skaper virkelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . System og individ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Taushetsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvikling som fagperson . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

293 294 298 301 306

Kapittel 21 Tvungent psykisk helsevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tvang i ulike lovverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tvang er siste utvei, og bare lovregulert tvang er lovlig . . . . . . . . . . . . . Samtykkekompetanse (beslutningskompetanse) . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tvang er et alvorlig inngrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frivillighet skal alltid være forsøkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

309 310 313 314 316 318 321

Vedlegg 1 Kliniske eksempler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

322

Vedlegg 2 Felles læringsutbytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

325

327

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 11

15.06.2022 09:32

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 12

15.06.2022 09:32

Innledning En av de viktigste oppgavene vi har som helsearbeidere er å møte mennesker som strever med livene sine på en respektfull, omsorgsfull og hjelpsom måte. Samtidig kan nettopp dette grunnleggende og enkle noen ganger bli veldig vanskelig i en praktisk arbeidshverdag. Denne grunnboken i psykisk helsearbeid for vernepleiere ønsker å gi studentene en første, grunnleggende innføring i hva psykisk helse er, hvordan man kan arbeide innen dagens psykiske helsevern, og hvordan man kan møte kravene om både å møte mennesker som individer og å gi profesjonell god omsorg. Dette gjelder både mennesker som har psykiske helseplager som sin primære og/eller eneste diagnose, og mennesker som har psykiske vansker i tillegg til somatiske og/eller kognitive funksjonsnedsettelser. Vi er alltid mennesker i en sammenheng, og for å forstå mennesker er det viktig å se det «landskapet», det vil si den sammenhengen, de befinner seg i. Det handler om praktiske forhold, som bolig, arbeid, økonomi, ensomhet og relasjoner. Det handler også om strukturer i samfunnet, som stigma, normer og om hvilke modeller vi bruker for å forstå og fortolke mennesker som bryter med vanlige sosiale normer. Boken har fire deler. Den første delen gir det brede oversiktsbildet over «landskapet» og fagfeltet psykisk helsearbeid, med eksempler på hvordan vi tolker og forstår (forståelsesmodeller), og hvordan praktiske forhold påvirker hverdagen til både pasienter og ansatte. Her beskrives hva en modell er, ulike modeller innen psykisk helsearbeid, valg av modell og litt om historisk utvikling. Del 1 er ment å gi en generell innramming av feltet og en grunnleggende forståelse av hvordan psykisk helsearbeid har utviklet seg fra den medisinske disiplinen psykiatri til det tverrfaglige fagområdet det er i dag. Der psykiatrien tidligere konsentrerte seg om institusjonsbehandling, er dagens tilbud bredt sammensatt, med tilbud på ulike nivåer, og med mange tilbud utenfor institusjonene, i kommunene og i pasientens eget hjem. Del 2 går tettere på, og beskriver nettopp dette mangfoldet av systemer og tilbud som utgjør psykisk helsearbeid anno 2022. I denne delen er det beskrivelser av

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 13

15.06.2022 09:32

Innledning

de ulike yrkesgruppene, betydningen av samhandling og planarbeid, og egne kapitler om brukermedvirkning og pårørendearbeid. I del 3 går vi enda mer detaljert inn i hverdagen. Først med beskrivelser av forebygging og recovery, og deretter ulike former for miljøterapi, både i avdelinger og andre steder, inkludert i pasientens hjem. Det er også beskrivelser av hvordan gi pleie og støtte i spesielle situasjoner, for eksempel til pasienter som avviser hjelp, pasienter som er passive, og pasienter som er suicidale. Siden dette er en grunnbok, konsentrerer beskrivelsene seg om de helt grunnleggende tingene som er viktige for å gi omsorg til, skape en relasjon med, ta vare på og samhandle med pasientene. Del 4 går helt tett inn på relasjonen mellom helsearbeider og pasient, når det blir utfordrende og vanskelig, og beskriver ulike etiske utfordringer, inkludert bruk av tvang. Alle kapitlene har mange eksempler fra hverdagen, plassert i grønne bokser. Spredt utover i boken finner du også flere tekstbokser i gult, rødt og blått. Du finner en egen oversikt over innholdet i disse boksene etter denne innledningen. Jeg har tidligere skrevet en grunnbok i psykisk helsearbeid, som i stor grad var tilpasset sykepleierstudenter. Denne versjonen av grunnboken er spesielt skrevet for studenter innen vernepleie. I sykepleierversjonen av grunnboken hadde jeg med læringsmål fra RHETOS, men etter å ha konferert med flere utdanningsinstitusjoner for vernepleiere har jeg i denne boken valgt å erstatte RHETOS-målene med de tolv læringsutbyttebeskrivelsene som er beskrevet i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Du finner en fullstendig oversikt over de tolv læringsutbyttemålene bakerst i boken, slik de er beskrevet i forskriften. I begynnelsen av hvert kapittel vil det være en gul boks som forteller hvilke av læringsmålene som er særlig aktuelle for dette kapittelet. Av praktiske grunner er læringsbeskrivelsene i begynnelsen av kapitlene forkortet, og består bare av stikkord. I beskrivelsen av vernepleierutdanningen heter det at studentene skal ha særlig kunnskap om kritisk tenkning, etikk, miljøterapi, rehabilitering, tverrfaglig samarbeid og ulike modeller for helsefremming. Alle disse temaene er godt dekket i denne boken. Samtidig er dette først og fremst en bok om psykisk helse og psykisk helsearbeid. Noen tema, som for eksempel habilitering, er dekket mindre grundig. Andre tema, som for eksempel etikk og miljøterapi, er godt dekket, samtidig som fokuset er psykisk helsearbeid. Det betyr at vil være forhold knyttet til for eksempel etikk eller miljøterapi for personer med alvorlig utviklingshemning og samtidig alvorlig fysiske sykdommer som ikke er dekket.

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 14

15.06.2022 09:32

Innledning

Slik må det dessverre være. Å skrive en bok er å foreta mange valg. Noe skal med, andre ting må utelates. Det er veldig mye jeg kunne ha ønsket å ha med i denne boken: spennende prosjekter, spesifikke behandlingsmetoder, problemstillinger knyttet til spesielle grupper av pasienter og fordypning i ulike tema. Men selv om alt dette er viktig og spennende, er likevel det meste utelatt. Fordi dette er en grunnbok, og fordi det har vært viktig for meg å gi plass og rom til det helt grunnleggende: møter mellom mennesker, samarbeid og utfordringer i hverdagslivet. Dette er heller ingen bok i sykdomslære. Det er en innføringsbok i psykisk helsearbeid for vernepleiere, hvor jeg først og fremst ønsker å beskrive hvordan vi som helsearbeidere kan samarbeide med, støtte og hjelpe mennesker med ulike typer psykiske lidelser, og deres pårørende, i hverdagen. Derfor konsentrerer boken seg om det helt sentrale i alt arbeid med mennesker: å møte hverandre, samarbeide og ta hensyn til det «landskapet» og den sammenhengen vi befinner oss i. Alt det andre kan du lære senere, avhengig av hva du ønsker å jobbe videre med.

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 15

15.06.2022 09:32

Oversikt over tekstbokser

Rød boks – lover og paragrafer. Det er viktig at helsepersonell følger de lovene som regulerer helsevesenet, og behandlingen som gis. Mange pasienter vil være i en sårbar periode i livet, og det er ikke å forvente at alle pasienter har kjennskap til alle lover og rettigheter. Derfor er det viktig at helsepersonell kjenner til de aktuelle lovene som er relevante for psykisk helsearbeid, og for helsearbeid generelt. Dette er den eneste måten vi både kan følge loven selv og gi pasientene informasjon om sine rettigheter. Som helsearbeidere skal vår lojalitet være overfor pasienten. Vi har derfor plikt til å informere pasienten om rettigheter og hjelpe dem med å klage. Dette gjelder også når klagen gjelder det systemet vi arbeider i, våre kollegaer eller oss selv. Mange steder i denne boken vil du finne røde tekstbokser. I boksene står det opplyst hvilke lover og paragrafer som er aktuelle for det tema som behandles i det aktuelle kapittelet eller avsnittet. I del 5 finner du en kort gjennomgang av de lovene som er mest aktuelle for helsevesenet og helsepersonell. Blå boks – figurer, tabeller, oversikt og faktabokser, og gul boks – tips til søkeord, videre lesning og refleksjon. Som helsepersonell har vi ansvar for å holde oss faglig oppdatert til enhver tid. De blå boksene inneholder faktainformasjon, figurer, tabeller og annen nyttig informasjon presentert på en oversiktlig måte. De gule boksene inneholder spørsmål til diskusjon og refleksjon, i tillegg til tips om videre litteratursøk. Selv om lærebøker er nyttige når man skal lære seg et nytt fag, vil de aldri kunne erstatte nye vitenskapelige artikler som kilde til oppdatert kunnskap. Derfor er det nødvendig at vi så tidlig som mulig venner oss til å gjøre gode litteratursøk og finne relevante forskningsartikler som omhandler tema vi er særlig opptatt av. For å hjelpe deg i gang med dette vil noen av de gule

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 16

15.06.2022 09:32

Oversikt over tekstbokser

boksene inneholde tips til søkeord og hvordan du kan finne mer informasjon om tema som behandles i kapittelet. I begynnelsen av hvert kapittel er det også en gul boks som beskriver hvilke læringsutbyttemål som er særlig relevante for dette kapittelet. Læringsutbyttemålene som benyttes i disse boksene er forkortet, og bare ment som en påminnelse – de fullstendige beskrivelsene av læringsutbyttemålene finnes bakerst i boken. Grønn boks – praksishistorier. Teori er viktig og nødvendig, men helsearbeid handler først og fremst om møter mellom mennesker, relasjoner og konkrete situasjoner. Derfor er det mange grønne bokser med historier og eksempler fra praksis. I flere lærebøker er slike eksempler gjort mest mulig «nøytrale», og er av typen «Per er 47 år og har schizofreni. Han har …». Men i praksis finnes aldri den nøytrale fortellerstemmen. Det er alltid noen som lager beskrivelsen, enten pasienter, pårørende eller helsearbeidere, og beskrivelsene vil påvirkes av hvem det er som forteller. Derfor har alle eksemplene i denne boken en fortellerstemme. Noen ganger er fortelleren en helsearbeider eller student, andre ganger en pasient eller en pårørende. Du vil møte igjen noen av de samme personene flere steder gjennom boken, og du vil også få presentert samme situasjon, sett fra ulike vinkler. Bakerst i boken finnes det en samlet oversikt over de ulike personene som beskrives.

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 17

15.06.2022 09:32

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 18

15.06.2022 09:32

Innledning

Del 1

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 19

15.06.2022 09:32

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 20

15.06.2022 09:32

Kapittel 1

Modeller for psykisk sykdom

Læringsutbyttemål som er særlig relevante for dette kapittelet: Mål 1. Studenten kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse Mål 2. Studenten har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering. Mål 4. Studenten har kompetanse nok til å samhandle tverrfaglig. Mål 5. Studenten har kunnskap om, og forholder seg til, helse- og sosialpolitikk, og kan benytte denne kunnskapen praktisk. Mål 6. Studenten forstår sammenhengen mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse. Mål 7. Studenten har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer, og kompetanse til å sette inn tiltak ved behov. Mål 10. Studenten kan tilegne seg ny kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.

Å tolke brudd på sosiale normer Alle samfunn har sosiale normer, uskrevne regler, felles kunnskap og selvfølgelige antagelser. Noen av disse normene er uttalte og kan være tema for debatt og diskusjon. Eksempler på dette kan være at voksne mennesker må jobbe for å tjene penger, eller at foreldre har ansvar for barn. Andre normer er automatiske, vi

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 21

15.06.2022 09:32

Del 1

snakker og tenker sjelden på dem. Eksempler på slike normer er at vi ikke skal gå nakne på gaten, at det normalt ikke er veldig farlig å handle matvarer, eller at TV ikke gir personlige beskjeder til akkurat deg (og ingen andre). Hvilke normer vi har, er definert innen et bestemt samfunn og vil variere over tid, og mellom ulike kulturer. Det som er en akseptert norm i ett samfunn eller befolkningsgruppe, kan være helt annerledes i en annen gruppe, på et annet sted eller i en annen tid. Når noen bryter de aksepterte normene i den gruppen personen hører til i, for eksempel ved at de ikke kan arbeide, går ut uten å kle på seg, tar imot personlige beskjeder fra TV, eller er så redd for å gå ut at de unngår å handle mat, så må vi tolke disse normbruddene på en eller annen måte. Hvilke tolkninger som velges for normbrudd, blir et nytt eksempel på en sosial norm og på en felles, men ofte lite diskutert, forståelsesmodell. Ofte tenker vi ikke engang over at det er en modell, men tenker på forklaringen som sannhet og fakta, uten å reflektere over at andre sannheter kunne vært, og har vært, mulige. Historisk sett har sosiale normbrudd som de som ble beskrevet ovenfor – og mange andre typer normbrudd – blitt tolket på ulike måter. Noen kulturer har tolket slike normbrudd religiøst. Personer som hørte stemmer eller hadde syner, kunne bli oppfattet som hellige, ved at de hadde en spesiell og verdifull kontakt med ånder, guder eller forfedre. Men man kunne også vurdere dem helt motsatt – som at de var besatt av onde makter, eller hadde inngått en pakt med djevelen. Barn med utviklingsforstyrrelser ble i noen kulturer og tidsepoker vurdert som «byttinger» (de underjordiskes barn, som var «byttet» ut med menneskebarnet), eller som barn med spesielle, åndelige gaver. Andre kulturer og tider har hovedsakelig hatt en moralsk tolkning av personer som bryter med de sosiale normene. Mennesker som av ulike grunner ikke klarte å tilpasse seg samfunnets normer, ble sett på som late, slemme, eller «uartige». Sosiale normbrudd blir vanligvis ikke bare tolket, men også møtt med ulike former for konsekvenser eller forsøk på kontroll. Disse tiltakene er som regel en naturlig følge av fortolkningsmodellen, slik at personer som ble vurderte som «besatte», kunne bli utsatt for djevleutdrivelser, mens de «uartige» eller «umoralske» gjerne ble møtt med ulike typer av internering, «oppdragelse», straffereaksjoner og/eller tvangsarbeid (Kringlen, 2007; Kirkebæk, 2004). I vår kultur er den vanligste tolkningen å forstå denne typen normbrudd som sykdom og/eller skade. Det er en tolkning som har flere fordeler. Sykdom er noe vi vanligvis ikke kan noe for, og en sykdomsmodell kan derfor føre til mindre moralisering og fordømmelse. En naturlig konsekvens av en sykdomsmodell er også at mennesker som oppleves som syke, møtes med tilbud om behandling og omsorg, istedenfor straff og avvisning.

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 22

15.06.2022 09:32

Kapittel 1 Modeller for psykisk sykdom

Samtidig har også sykdomsmodellen begrensninger – særlig fordi psykisk sykdom er annerledes enn somatisk sykdom, og ikke passer like godt inn i de medisinske, objektive forklaringsmodellene. Når man forklarer psykisk sykdom utenfra, gjennom en naturvitenskapelig, medisinsk modell, er man opptatt av å kategorisere ulike typer sykdommer, beskrive symptomer og lete etter (objektive) årsaker. Hensikten blir å observere og forklare, mer enn å forstå hvordan tilstanden oppleves. Et innenfraperspektiv, derimot, vil være mer opptatt av å forstå enn av å forklare, og vil måtte inkludere hvilken motivasjon, hensikt, ønsker, tolkning og forståelse pasienten har. Da handler det ikke bare om å forklare personens handlinger og avvik utenfra, men om å forstå hvilke grunner han har for å gjøre som han gjør, i akkurat denne situasjonen. Modeller som er opptatt av forståelse, er ikke bare opptatt av hvilken moti vasjon og hvilke tanker pasienten hadde i utgangspunktet, men også å forstå hvordan personen reagerer på våre tolkninger og tiltak. Dette er mindre viktig i de objektive, medisinske forklaringsmodellene. En plante, et grunnstoff eller en kjemisk reaksjon vil ikke påvirkes av våre teorier eller modeller, de kan objektivt studeres utenfra. Men for et menneske vil det kunne ha stor betydning om vi sier at han «er schizofren» eller «har schizofreni», og også hvordan vi forstår årsaken til hans problemer, hva som har utløst dem, hva som opprettholder dem, og ikke minst hva prognosen for endring er.

Modeller og modellers funksjon Sykdomsmodellen er som nevnt den vanligste modellen for sosiale normbrudd i vårt samfunn akkurat nå. Samtidig finnes det flere ulike varianter av sykdomsmodellen, som vektlegger ulike forhold. Dette er jo nettopp hensikten med en modell. Modeller brukes for å gi en forenklet forklaring av et fenomen. Noen modeller er fysiske, som for eksempel de små modellhusene arkitekter kan bygge for å vise hvordan en bygning vil bli seende ut når den er ferdig. Andre er tegnede eller animerte, og mange vitenskapelige modeller består bare av ord. Uansett hvilken type modell man bruker, skal en modell gi en forenklet beskrivelse av et fenomen. Det kan være en bygning, men det kan også være hvordan vi skal forstå for eksempel frafall i videregående skole eller vold i nære relasjoner. Arkitektenes modellhus har med de viktigste strukturene, som vegger, vinduer og dører, men de utelater mindre viktige detaljer, som bestikk, bilder og sengetøy. Det er nødvendig for å vise hovedtrekkene uten at modellen blir altfor komplisert. På samme måte er det med samfunnsmodeller som bare består av tekst. De skal

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 23

15.06.2022 09:32

Del 1

ha med hovedtrekkene i det de skal beskrive, samtidig som man utelater det som er mindre viktig. På denne måten kan modellen forstås som et slags idealbilde eller en prototyp, som inkluderer de generelle og overordnede aspektene, men utelater detaljer og mer tilfeldig «støy». I tillegg til dette skal en modell også benevne og organisere ulike sentrale begrep, og deres relasjon til hverandre. Når det gjelder psykiske lidelser, kan det for eksempel være sammenhengen mellom årsaker, mekanismer for sykdomsutvikling og symptomer – eller sammenhengen mellom de symptomene pasienten opplever, den behandlingen som gis, og opplevd bedring. Når det gjelder sammenhengen mellom teori og modell, så er alle teorier modeller, fordi alle teorier vil være forenklede fremstillinger av fenomener, de vil fremheve det vesentlige og utelate det uvesentlige, og inneholde beskrivelser av organiseringen av sentrale begrep. Samtidig vil ikke alle modeller være teorier. En teori må være verbal, altså bestå av ord og setninger, mens en modell gjerne kan være non-verbal, og for eksempel bestå av en graf eller en annen visuell fremstilling. Når detaljer og det unødvendige er fjernet, blir det lettere å forstå fenomener, fordi vi får bedre oversikt. De gjør det også enklere å forklare fenomener, for eksempel til kollegaer, studenter, pasienter eller til samfunnet generelt. Og de gjør det enklere å forske på fenomener. Hvis vi skulle inkludert alle eventualiteter og variasjoner og detaljer, ville de fleste fenomener bli så overveldende og forvirrende at det ville vært helt umulig å forske på dem, og umulig å finne systematiske mønstre.

Psykisk sykdom har ulik alvorlighet og varighet Psykiatri er en medisinsk disiplin, en spesialitet for leger og sykepleiere, på samme måte som geriatri, pediatri eller kardiologi. Tidligere ble «psykiatri» brukt som samlebetegnelse for all behandling av psykisk sykdom. I dag er behandlingen mer sammensatt og tverrfaglig, den inkluderer mange andre yrkesgrupper, som for eksempel vernepleiere og psykologer, og man bruker sjelden psykiatri hvis man ikke faktisk snakker om den medisinske spesialiteten. En konsekvens av denne endringen er at enheter som tidligere het «psykiatrisk divisjon» eller «psykiatriske team», nå heter «divisjon for psykisk helse og rus» eller «psykisk helseteam». «Psykisk helsevern» er et begrep som brukes litt ulikt, men ofte om spesialisthelsetjenesten. Psykisk helsearbeid er et mer generelt begrep som brukes

9788215065106_Lauveng_Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter.indd 24

15.06.2022 09:32

ARNHILD LAUVENG (f. 1972) er utdannet cand.psychol., spesialist

ISBN 978-82-15-06510-6

ARNHILD LAUVENG GRUNNBOK I PSYKISK HELSEARBEID for vernepleierstudenter

DENNE GRUNNBOKEN i psykisk helsearbeid gir studenter i bachelor

ARNHILD LAUVENG

GRUNNBOK I PSYKISK HELSEARBEID for vernepleierstudenter

DET LANDSKAPET VI ER MENNESKER I

Grunnbok i psykisk helsearbeid for vernepleierstudenter

Articles inside

Oversikt over tekstbokser

Innledning

Psykisk sykdom har ulik alvorlighet og varighet

Modeller og modellers funksjon