14
Kapittel 1 Innledning
Han hadde hatt tøffe år på ungdomsskolen. Ikke på grunn av mobbing. Ikke fordi han hadde vanskelig for å få venner. Men fordi lærerne ikke så han. Ikke forsto hva han strevde med. Eller hvor mye han forsøkte: «Jeg var drittlei, jeg ... gjorde alt for mye lekser. Jeg gjorde bare lekser. Jeg satt bare der og gjorde lekser. Jeg skjønner det ikke sjøl – det er det som er greia.» (Intervju, BUiG, 2011). Etter å ha slitt seg gjennom ungdomsskolen var karaktersnittet hans litt over 2. Sommeren etter sto han på verandaen og tok verden tilbake med et karakterkort i hånden som var fullt av firere og femere. Hva hadde egentlig skjedd?
Utdanning er faglig og sosial læring Utdanning er en risikosport. Ifølge ordboka er risikosport en handling som medfører risiko. Det er forbundet med usikkerhet. I barns og ungdoms læring og utdanning ligger det alltid en usikkerhet. Resultatet er uforutsigbart, ofte fordi den faglige interessen og den sosiale utviklingen går i utakt. Denne utakten sammen med en rekke andre sosiale og kulturelle faktorer påvirker den faglige utviklingen på skolen (Biesta, 2014). Og mest kritisk er det kanskje i overgangene fra ungdomsskole til videre gående studier og derfra til arbeidsliv eller studier i høyere utdanning (Erstad, Gilje, Sefton-Green & Arnseth, 2016). Å tenke på utdanning som risikosport er et godt bilde på den usikkerheten det ligger i å bli og være et lærende individ i et livslangt perspektiv. Den nederlandske utdanningsforskeren Gert Biesta er opptatt av hvordan de sosiale sidene ved utdanningen er nært knyttet til de faglige. Biesta har gjennom de siste 30 årene arbeidet med blant annet livslang læring. Og han har studert hvordan ungdom og voksne skaper seg lærende liv ved å delta i utdanning, men også ved å lære seg nye ting utenfor det formelle utdanningssystemet. Samtidig har han i boka Utdanningens vidunderlige risiko satt søkelyset på usikkerheten som alltid finnes i pedagogisk virk-
9788215025124_Gilje_Læringsidentitet.indd 14
09.03.2022 16:42
