Tilpasset opplæring og tidlig innsats by Universitetsforlaget

788215

034416

Trond Lekang og Torill Moen (red.)

ISBN 978-82-15-03441-6

TILPASSET OPPLÆRING OG TIDLIG INNSATS

I pedagogisk litteratur blir de grunnleggende prinsippene om tilpasset opplæring og tidlig innsats ofte fremstilt, analysert og utforsket isolert og uavhengig av hverandre. I denne boken blir de betraktet som begreper som naturlig hører sammen, og som følgelig er to sider av samme sak. Tilpasset opplæring forutsetter tidlig innsats, og tidlig innsats innebærer tilpasset opplæring. Det blir videre poengtert at tilpasset opplæring og tidlig innsats gjelder i all undervisning, det vil si i både ordinær undervisning og spesialundervisning. Med disse premissene bidrar boken til ytterligere kunnskapsproduksjon og kunnskapsutvikling om grunnleggende verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Boken, som består av 15 kapitler skrevet av ansatte i det pedagogiske og spesialpedagogiske fagmiljøet ved Nord universitet og andre samarbeidende institusjoner, tar opp ulike relevante og praksisnære temaer. Den retter seg mot lærere og skoleledere i grunnutdanningene og lærerutdannere og lærere i pedagogikk og spesialpedagogikk ved universiteter og høgskoler. Den henvender seg også til lærerstudenter, studenter i pedagogikk og spesialpedagogikk ved universitet og høgskoler og til PP-rådgivere. Redaktører for boken er Trond Lekang, dosent ved Nord universitet og Torill Moen, professor ved NTNU og professor II ved Nord universitet.

TILPASSET OPPLÆRING OG TIDLIG INNSATS

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 1

09.04.2021 11:17

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 2

09.04.2021 11:17

trond lekang og torill moen ( red. )

TILPASSET OPPLÆRING OG TIDLIG INNSATS i ordinær undervisning og i spesialundervisning

Universitetsforlaget

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 3

09.04.2021 11:17

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-03441-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Utopia 10/14 Papir: 100 g Amber Graphic

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 4

09.04.2021 11:17

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Torill Moen og Trond Lekang

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

DEL I OVERORDNEDE PERSPEKTIVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kapittel 1 Tilpasset opplæring og tidlig innsats: et forebyggende perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Torill Moen

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Faglig fundament. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Tilpasset opplæring og tidlig innsats i lys av forebygging . . . . . . . 29 Diskusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 5

09.04.2021 11:17

innhold

Kapittel 2 Skolelederens betydning for tilpasset opplæring og tidlig innsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Trond Lekang

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Helhetlig skoleledelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Distribuert skoleledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Utviklingsorientert skoleledelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Diskusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Kapittel 3 Profesjonsfellesskapets betydning for tilpasset opplæring og tidlig innsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Arve Thorshaug

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Hva sier forskriften om profesjonsfellesskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Hvordan blir begrepet profesjonsfellesskap forstått i pedagogisk teori? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Kollektiv kreativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Profesjonsfellesskapets betydning for tilpasset opplæring og tidlig innsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Kapittel 4 «Tett på» og «i forkant». Pedagogisk tenkning og praksis i skoler med gode resultater over år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Kitt Lyngsnes

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Forhold som virker inn på elevers læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Pedagogisk tenkning og praksis ved Fjorden skole . . . . . . . . . . . . . 78 Pedagogisk tenkning og praksis ved Land skole . . . . . . . . . . . . . . . 82 Fellestrekk ved de to skolene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 En skole for elevenes læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 6

09.04.2021 11:17

innhold

Kapittel 5 Tidlig innsats – fremstilling og fortolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Veronica Isaksen

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Tidlig innsats sett i lys av to ulike teoretiske tradisjoner i pedagogikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Fremstillinger av begrepet tidlig innsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Diskusjon: Fremstilling og fortolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106

DEL II TILPASSET OPPLÆRING OG TIDLIG INNSATS FOR ALLE I ORDINÆR UNDERVISNING . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Kapittel 6 God avslutning – god begynnelse. Tidlig innsats i overgangen fra barnehage til skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Tove Ingebrigtsen

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Overgang barnehage–skole i nasjonale styringsdokumenter . . . . 115 Teoretiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Barnehage- og grunnskolelæreres erfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Kapittel 7 Samundervisning i møte med elevmangfoldet i klassen . . . . . . . . . 131 Bjørg Mari Hannås og Christel Sundqvist

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Samundervisning i teori og praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Praksis i norsk grunnskole. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Samundervisningens muligheter og utfordringer . . . . . . . . . . . . . . 143 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 7

09.04.2021 11:17

innhold

Kapittel 8 Klasseledelse som ivaretar prinsipper om tidlig innsats og tilpasset opplæring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Sylvi Bratteng og Oddbjørn Knutsen

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Klasseledelse og klasselederrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Klasselederens handlingskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Klasseledelse og tilpasset opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Klasseledelse og tidlig innsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Kapittel 9 Klasseledelse – for tilpasset opplæring og tidlig innsats . . . . . . . . . . 169 Terje Ogden og Torill Moen

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Klasseledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Forskningsbaserte tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Kapittel 10 Forebygging av matematikkvansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Mona Reitan Rosenlund

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Fire temaer i forebygging av matematikkvansker . . . . . . . . . . . . . . 192 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Kapittel 11 Prøven er gjennomført, hva nå? En studie av praksiser i arbeid med nasjonale kartleggingsprøver i regning . . . . . . . . . . . . . 207 Bente Forsbakk og Guri A. Nortvedt

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Teoretiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Hva lærerne fortalte om egen praksis – analyse og diskusjon. . . . 214

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 8

09.04.2021 11:17

innhold

Oppsummering og avlsutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Kapittel 12 Lærerens arbeid med å forebygge utvikling av negative elevroller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Tove Anita Fiskum og Mona Reitan Rosenlund

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Forskning på elever og roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Teoretisk fundament. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Resultater og drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239

DEL III TILPASSET OPPLÆRING OG TIDLIG INNSATS – SPESIALPEDAGOGISKE PROBLEMSTILLINGER . . . . . . . 243 Kapittel 13 «Jeg har prøvd alt …» Om lærerens kompetansebehov for å praktisere spesialundervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Natallia B. Hanssen

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 Lærerens kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Ordinær undervisning og lærerens kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . 251 Spesialundervisning og lærerens kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Diskusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Kapittel 14 Sammenhengen mellom språkutvikling og lesing og betydningen av tidlig innsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Kristian Emil Kristoffersen

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Hva er språk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 9

09.04.2021 11:17

innhold

Språkutvikling gjennom det første leveåret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 Språkutvikling fra og med andre leveåret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Språkutvikling hos tospråklige barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 Forholdet mellom språkferdigheter og leseferdigheter . . . . . . . . . 275 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 Kapittel 15 Undervisningens relasjonelle dimensjon: en forutsetning for læring?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 Torill Moen

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 Faglig fundament. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286 Drøfting – hva med Ingrid og Pål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 Oppsummering og avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 Trond Lekang og Torill Moen

Den utdanningspolitiske dimensjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 Den utøvende og forebyggende dimensjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 Den kollektive dimensjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302 Den kompetanse- og kunnskapsbaserte dimensjonen . . . . . . . . . 302 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 10

09.04.2021 11:17

Forord prinsippene om tilpasset opplæring og tidlig innsats er tydelig uttrykt i nasjonale styringsdokumenter om grunnopplæringen. Målet er at de skal gjennomsyre hele skolens virksomhet for å fremme utvikling og læring hos barn og unge og i størst mulig grad forhindre at det oppstår lærevansker eller enda større problemer for den det gjelder. Det er skrevet mye om tilpasset opplæring og tidlig innsats, og i pedagogisk litteratur blir prinsippene ofte fremstilt, analysert og utforsket isolert og uavhengig av hverandre. Denne antologien har et annet utgangspunkt. Her blir prinsippene for det første betraktet som begreper som forutsetter hverandre, som naturlig hører sammen, og som følgelig er to sider av samme sak. Tilpasset opplæring forutsetter tidlig innsats, og tidlig innsats innebærer tilpasset opplæring. For det andre presiseres og poengteres det at tilpasset opplæring og tidlig innsats gjelder i all undervisning, det vil si i både ordinær undervisning og spesialundervisning. Med slike premisser mener vi at boken bidrar til ytterligere kunnskapsproduksjon og kunnskapsutvikling om grunnleggende verdier og sentrale prinsipper for grunnopplæringen. Vi ønsker å takke alle bidragsytere – og først og fremst forfatterne, som alle er opptatt av elevenes læring og lærernes undervisning. De fleste er lærerutdannere fra Nord universitet, og boken hadde ikke blitt til uten dem. Vi håper arbeidet med å utvikle egne tekster og prosessen frem mot en felles antologi har vært utviklende og lærerik. Vi vil også takke Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet for støtte til bokprosjektet. Videre vil vi takke fagfellene som har lest, kritisk kommentert og bidratt til kvalitetssikring av kapitlene. Til slutt vil vi takke Universitetsforlagets redaktør, Evelinn Throne-Holst, for tilgjengelighet og godt samarbeid gjennom hele prosessen. Levanger og Bodø, januar 2021 Trond Lekang og Torill Moen

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 11

09.04.2021 11:17

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 12

09.04.2021 11:17

Innledning TORILL MOEN OG TROND LEKANG

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 13

09.04.2021 11:17

torill moen og trond lekang

i vårt land har ideologien om en skole for alle tverrpolitisk tilslutning. I opplæringsloven kommer dette til uttrykk i blant annet § 2-1, som har overskriften «Rett og plikt til grunnskoleopplæring» (Opplæringslova, 1998), og i gjeldende læreplan, læreplanverket for kunnskapsløftet (LK-20), tydeliggjøres den særlig i Overordnet del – prinsipper og verdier for grunnopplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2017). I praksis innebærer ideologien om en skole for alle at lærerteam og enkeltlærere tar hensyn til mangfoldet de har i sine klasser ved å forberede og gjennomføre undervisningen variert og differensiert og med utgangspunkt i elevene de til enhver tid har i sine klasser. I læreplanverkets overordnede del fremgår det altså at tilpasset opplæring er et prinsipp for grunnopplæringen. Når tilpasset opplæring omtales som prinsipp, innebærer det at det er førende for hele skolens virksomhet og for all pedagogisk praksis, enten det er i ordinær undervisning eller i spesialundervisning. Dette er logisk. Mangfold kan ikke bli møtt med samme undervisning for alle. Den humanistisk forankrede og positive visjonen om en skole for alle er én ting. Praksis i skoler og klasserom kan være annerledes. Dette kommer tydelig frem i rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge (Nordahl et al., 2018). Ekspertgruppen som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet skrev rapporten, gjør rede for både ordinær undervisning og spesialundervisning. I denne redegjørelsen fremgår det at lærere kan ha problemer med å tilpasse opplæringen og håndtere mangfoldet som karakteriserer norske elevgrupper. I tillegg blir mange barn og unge med spesielle behov identifisert for sent, og de får mangelfull hjelp både i spesialundervisning og i ordinær undervisning. Det er i denne konteksten myndighetenes ønske om tidlig innsats kan bli forstått. Tidlig innsats nevnes ikke direkte i læreplanverkets overordnede del, men er til gjengjeld tydelig fremhevet i andre styringsdokumenter der den foreløpig siste er Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (Kunnskapsdepartementet, 2019).

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 14

09.04.2021 11:17

innledning

Tidlig innsats kan på den ene siden forstås som pedagogisk og spesialpedagogisk hjelp og støtte straks lærere (og foreldre) oppdager at en elev har vansker. Tidlig innsats blir slik knyttet til individnivå, der antakelsen er at jo tidligere en elev får profesjonell og kvalifisert pedagogisk hjelp og støtte, jo større er mulighetene for at problemer forsvinner eller eventuelt reduseres. I meldingen heter det følgelig at tidlig innsats innebærer at «(…) tiltak settes inn umiddelbart når utfordringer avdekkes» og at «elever skal få rask hjelp og tilrettelegging for å unngå at utfordringer vokser seg større» (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 12). Målet er å forebygge at problemet eller vansken (medfødt eller ervervet) forsterkes og blir til hinder for videre læring og utvikling. Identifikasjon og intervensjon er dermed begreper som er tett knyttet til tidlig innsats. I tillegg til forebygging på individnivå kan tidlig innsats også forstås som allmennforebygging, det vil si forebygging på klasse-/gruppenivå. Med dette rettes oppmerksomheten mot det ordinære tilbudet i skolen. En profesjonell, kunnskapsbasert og godt tilpasset ordinær undervisning er tidlig innsats for alle elever, da den kan bidra til å forebygge eventuelle vansker og problemer. I praksis innebærer dette at lærere planlegger, gjennomfører og evaluerer undervisningen kunnskapsbasert og med bevissthet om at den pedagogiske praksisen bidrar positivt til faglig og sosial læring og utvikling for alle. I meldingen heter det at tilbudet elevene får, «legger grunnlaget for hvordan de lykkes videre i utdanning og arbeid. Det er derfor viktig at alle barn får adgang til et godt tilpasset pedagogisk tilbud tidlig i livet» (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 12). Tidlig innsats, enten det er på individnivå eller på klasse-/gruppenivå, er med dette tett knyttet til prinsippet om tilpasset opplæring. Det vil si at det er to sider av samme sak, og dette er også et av bokens viktigste poenger. I denne boken blir altså ikke prinsippene som i tidligere pedagogisk litteratur om henholdsvis tilpasset opplæring og tidlig innsats, betraktet isolert og uavhengig av hverandre. De blir tvert imot sett på som begreper

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 15

09.04.2021 11:17

torill moen og trond lekang

som forutsetter hverandre, som naturlig hører sammen, og som følgelig er to sider av samme sak. Tilpasset opplæring forutsetter tidlig innsats, og tidlig innsats innebærer tilpasset opplæring. Denne innfallsvinkelen og presiseringen er et viktig poeng i boken. Det andre poenget som blir løftet frem, er tittelen: Tilpasset opplæring og tidlig innsats i ordinær undervisning og i spesialundervisning. Med den ønsker vi å tydeliggjøre at prinsippene gjelder alle elever og all undervisning i grunnskolen. Eksempelvis knyttes ikke prinsippet om tilpasset opplæring utelukkende til ordinær undervisning. Det knyttes heller ikke til spesialundervisning alene. Budskapet er heller at det gjelder for både ordinær undervisning og spesialundervisning. Det samme gjelder tidlig innsats. Det tredje poenget som løftes frem i denne boken, er den grunnleggende tanken om forebygging som disse begrepene representerer. Når de utdanningspolitiske ideene søkes omsatt i praksis, kan tilpasset opplæring og tidlig innsats bidra til å fremme elevers læring, noe som implisitt innebærer i størst mulig grad å forebygge lærevansker. Denne boken retter seg derfor mot lærere og skoleledere i grunnutdanningene og lærerutdannere og lærere i pedagogikk og spesialpedagogikk ved universiteter og høgskoler. Den henvender seg også til lærerstudenter, studenter i pedagogikk og spesialpedagogikk ved universitet og høgskoler og dessuten PP-rådgivere. Boken består av tre deler. Del I har tittelen «Overordnede perspektiver». I kapittel 1, «Tilpasset opplæring og tidlig innsats: et forebyggende perspektiv», gjør Torill Moen ytterligere rede for de to begrepene. Ved å se dem i lys av teorier om forebygging viser hun både hvordan de henger sammen og kan ses i lys av hverandre og at det ikke er noen motsetning mellom forebygging på individnivå og systemnivå. Tilpasset opplæring og tidlig innsats er ikke utelukkende et ansvar for den enkelte lærer. Skoleledelsen er også betydningsfull. Det er dette Trond Lekang behandler i kapittel 2, «Skolelederens betydning for tilpasset opplæring og tidlig innsats», der han ser på ulike ledelsesteorier og hvilken innvirkning de har med tanke på å støtte lærere og fremme tilpasset opplæring og tidlig innsats. I kapittel 3, Profesjonsfellesskapets betydning for tilpasset opplæring og tidlig innsats», retter Arve Thorshaug oppmerksomheten mot samarbeid og lærerfellesskapets betydning for realisering av tilpasset opplæring og tidlig innsats. I kapittel 4, «‘Tett på’ og ‘i forkant’: Pedagogisk tenkning og praksis i skoler med gode resultater over mange år», tar Kitt Lyngsnes utgangspunkt i studier av skoler som gjennom mange år har vist gode resultater, og viser at tilpas-

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 16

09.04.2021 11:17

innledning

set opplæring er det som kjennetegner disse skolene. Som påpekt over er tidlig innsats fremhevet i flere styringsdokumenter. I kapittel 5, «Tidlig innsats – fremstilling og fortolkning», ser Veronica Isaksen på tre meldinger til Stortinget og analyserer hvordan begrepet blir fremstilt i lys av to ulike læringstradisjoner. En skole for alle innebærer at stadig flere grupper av elever, på tvers av funksjonsdyktighet og sosial og etnisk bakgrunn, er samlet under samme tak. Skoleledere og lærere må ta hensyn til dette mangfoldet og verdsette og romme det ved å skape gode læringsmiljøer og utviklingsmuligheter som passer til alle. Dette vil i seg selv kunne fungere som tidlig innsats i form av allmennforebygging. Tanken er at jo bedre den ordinære undervisningen er, desto færre elever vil ha behov for ekstra tiltak i form av for eksempel særlig tilrettelegging eller spesialundervisning. Bokens del II, som har tittelen «Tilpasset opplæring og tidlig innsats for alle i ordinær undervisning», belyser noen sentrale temaer i den forbindelse. For å illustrere temaene innledes samtlige kapitler med et narrativ eller en fortelling fra skolehverdagen. Narrativ kommer fra det latinske verbet «narrare», som betyr å fortelle. Det faglige argumentet for å innlede kapitlene med en fortelling er at narrativer er menneskets viktigste meningsskapende verktøy (Gudmundsdottir, 2001; Moen, 2006). Dette innebærer blant annet at det kan være enklere å forstå (abstrakte) faglige, teoretiske begreper om man tar utgangspunkt i hensiktsmessige fortellinger. Narra tiver brukes derfor av mange forskere og forfattere som et pedagogisk, faglig og litterært grep, der hensikten både er å fange leserens oppmerksomhet om tekstens tema med tilhørende relevante begreper og vise at det aktuelle temaet har relevans for praksis. Bokens del II starter med kapittel 6, «God avslutning – god begynnelse: Tidlig innsats i overgangen fra barnehage til skole». Her setter Tove Ingebrigtsen søkelyset på overgangen mellom barnehage og skole og argumenterer for at den må være best mulig blant annet med tanke på overføring av informasjon. I kapittel 7, «Samundervisning i møte med elevmangfoldet i klassen», presenterer Bjørg Mari Hannås og Christel Sundquist begrepet samlærersystem og argumenterer for at to lærere, hvorav den ene med spesialpedagogisk kompetanse, kan ha særlig gode muligheter når det gjelder tidlig innsats og tilpasset opplæring i felles elevgruppe. Som vist over opplever lærere at det kan være krevende å realisere prinsippet om tilpasset opplæring. Enda mer krevende er det med en klasse preget av uro. I slike situasjoner blir lærerens oppmerk-

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 17

09.04.2021 11:17

torill moen og trond lekang

somhet hovedsakelig rettet mot håndtering av uønsket atferd og i mindre grad mot selve undervisningen. Det er i denne konteksten klasseledelse er et aktuelt tema. Det finnes mye nasjonal og internasjonal forskningslitteratur som viser sammenhengen mellom klasseledelse og klassemiljø og elevers læring i skolen. Det er dette som er tema i Sylvi Brattengs og Oddbjørn Knutsens kapittel 8, «Klasseledelse som ivaretar prinsipper om tidlig innsats og tilpasset opplæring», og i Terje Ogdens og Torill Moens kapittel 9, «Klasseledelse – for tilpasset opplæring og tidlig innsats». Forebyggende arbeid er ikke noe som skjer uavhengig av fag. Tvert imot kommer det til uttrykk når lærere underviser i matematikk, engelsk eller andre fag. I kapittel 10, «Forebygging av matematikkvansker», tar Mona Reitan Rosenlund for seg hvordan kunnskapsbasert begynneropplæring i matematikk kan bidra til å forebygge matematikkvansker. I kapittel 11, «Prøven er gjennomført, hva nå? En studie av praksiser i arbeid med nasjonale kartleggingsprøver i regning», argumenterer Bente Forsbakk og Guri A. Nortvedt for at kartlegging handler om mer enn bare å gjennomføre prøver. Det handler også om å være seg bevisst hvorfor man gjennomfører kartleggingsprøver, og hvordan man bruker resultater av prøvene i etterkant. Det finnes mye forskning som viser at læreren er signifikant for elevene. Lærere har betydning for faglig og sosial læring og kanskje også for hvilken rolle elevene kan komme til å få i elevgruppen. Det er dette som er tema i kapittel 12, «Lærerens arbeid med å forebygge utvikling av negative elevroller». Her tar Tove Anita Fiskum og Mona Reitan Rosenlund opp betydningen av og bevisstheten om voksenrollen i samspill med elevene. Til tross for bevisst og aktiv innsats med tanke på å fremme læring og forebygge lærevansker, vil det alltid være noen elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen alene. Med det mangfoldet en skole for alle representerer, er dette et karakteristisk kjennetegn ved norsk skole. Det kan for eksempel være elever med identifiserte vansker knyttet til syn, hørsel eller autismespekterforstyrrelser. Det kan også være elever med sammensatte vansker. Elevene det gjelder, er de som kan ha behov for spesialundervisning i tillegg til opplæring i ordinær undervisning. I skoleåret 2019–2020 gjaldt det for 7,7 % av grunnskoleelevene. Med tanke på tidlig innsats som forebygging også på individnivå er det vesentlig at opplæringstilbudet (både ordinær undervisning og spesialundervisning) er kompetanse- og kunnskapsbasert og tilpasset de b arna det gjelder. Det er dette som er utgangspunktet i bokens del III, som har

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 18

09.04.2021 11:17

innledning

tittelen «Tilpasset opplæring og tidlig innsats – spesialpedagogiske problemstillinger». Med unntak av kapittel 14 innledes også kapitlene her med fortellinger eller narrativer fra skolehverdagen. Selv om elever med spesielle behov kan ha spesialundervisning, er den vanligste opplæringssituasjonen at de er i ordinær klasse og sammen med sine klassekamerater og lærere. Kontakt- og klasselærere er dermed betydningsfulle i elevers skolehverdag. Med utgangspunkt i narrativet om Kevin, en gutt i fjerde klasse, blir betydningen av spesialpedagogisk kunnskap og kompetanse beskrevet, analysert og drøftet av Natallia B. Hanssen i kapittel 13, «‘Jeg har prøvd alt …’ – om lærerens kompetansebehov for å praktisere spesialundervisning». Kunnskaps- og kompetanseargumentet er også fremtredende i kapittel 14, «Sammenhengen mellom språkutvikling og lesing og betydningen av tidlig innsats». Her setter Kristian Emil Kristoffersen søkelys på betydningen av kunnskap om barns språkutvikling for både å avdekke språkvansker og å kunne hjelpe elevene i leseopplæringen. Med utgangspunkt i et narrativ om en lærer og en av hennes elever med spesielle behov retter Torill Moen i kapittel 15, «Undervisningens relasjonelle dimensjon: En forutsetning for læring?» oppmerksomheten mot betydningen av gode relasjoner mellom lærer og elever. Det finnes solid forskningsmessig belegg for at positive og utviklingsstøttende lærer–elev-relasjoner er vesentlige med tanke på elevers læring. For lærere er det viktig å ha kunnskap om og bevissthet om dette, ikke minst når de har elever med spesielle behov, og som i deler av undervisningen får spesialundervisning av andre lærere. Mens tilpasset opplæring er et begrep som har vært i bruk lenge, er tidlig innsats av nyere dato. Over har vi sett at begrepene er to sider av samme sak da begge handler om å fremme læring og forebygge lærevansker. I disse dager, der det arbeides med en mulig endring av opplæringsloven, blir det foreslått å endre begrepet tilpasset opplæring til universell opplæring og spesialundervisning til individuelt tilrettelagt opplæring (Kunnskapsdepartementet, 2019b). Begrunnelsene for forslag til begreps endringer er flere, og dette vil bokens redaktører, Trond Lekang og Torill Moen komme tilbake til i bokens siste del, «Oppsummering og avslutning.» Det som er viktig, er at mulige nye begreper innholdsmessig representerer de samme ideene som tidligere begreper. Boken har dermed aktualitet også om det blir slik at begrepene endres.

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 19

09.04.2021 11:17

torill moen og trond lekang

Litteratur Gudmundsdottir, S. (2001). Narrative research on school practice. I V. Richardson (red.), Handbook of research on teaching, s. 226–240. New York: MacMillan. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge. Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/ Kunnskapsdepartementet. (2019 a). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (Meld. St. 6 (2019–20120). Hentet fra https:// www.regjeringen.no/ Kunnskapsdepartementet (2019b). Ny opplæringslov. (NOU: 2019: 3). Lastet ned 30.09.2020 https://www.regjeringen.no/contentassets/3a08b44df1e347619e3 2db47d13ac0cd/no/pdfs/nou201920190023000dddpdfs.pdf Moen, T. (2006). Reflections on the narrative research approach. International Journal of Qualitative Methods 5(4). Nordahl, T., Persson, B., Dyssegaard, C. B., Hennestad, B. W., Wang, M. V., Martinsen, J. … & Johnsen, T. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Hentet fra https:// nettsteder.regjeringen.no/inkludering-barn-unge/files/2018/04/INKLUD ERENDE-FELLESSKAP-FOR-BARN-OG-UNGE-til-publ isering-04. 04.18.pdf Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (LOV-1998-07-17-61). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-6

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 20

09.04.2021 11:17

Del I

OVERORDNEDE PERSPEKTIVER

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 21

09.04.2021 11:17

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 22

09.04.2021 11:17

Kapittel 1

Tilpasset opplæring og tidlig innsats: et forebyggende perspektiv Tilpassetog opplæring

TORILL MOEN

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 23

09.04.2021 11:17

torill moen

i nasjonale styringsdokumenter blir tilpasset opplæring og tidlig innsats omtalt som prinsipper for skolens virksomhet. I pedagogisk litteratur blir prinsippene ofte fremstilt, analysert og utforsket isolert og uavhengig av hverandre. Med forebygging som overordnet perspektiv er hensikten med dette kapitlet å vise at de henger sammen og er uløselig knyttet til hverandre. Det blir videre argumentert for at tilpasset opplæring og tidlig innsats gjelder for all undervisning, det vil si i både ordinær undervisning og i spesialundervisning, og at de gjelder på klasse- og gruppenivå og individnivå. Temaet gruppe- og/eller individnivå er tema i kapitlets avsluttende diskusjon.

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 24

09.04.2021 11:17

kapittel 1 / tilpasset opplæring og tidlig innsats

Innledning I dette kapitlet som handler om tilpasset opplæring og tidlig innsats, blir det argumentert for at prinsippene hører sammen og forutsetter hverandre, at de har en forebyggende grunntanke, og at de gjelder for all undervisning i skolen. Tanken om at undervisning må tilpasses og ta hensyn til individuelle forutsetninger, er logisk. Den er også gammel. Det er spor etter den i alle norske læreplaner frem til og med den vi har i dag. I Normalplan for landsfolkeskulen av 1939 het det at en må «ha kjennskap til evnene og føresetnadene (til elevene)» og at «ein ikkje må krevja det same av alle klasser og alle elevar i klassen, men avmåta kravet etter det dei ymse klassene og elevene kan greia» (Kyrkje- og undervisningsdepartementet, 1961 (4.utgave), s. 10). I neste læreplan, Mønsterplan for grunnskolen av 1974, er differensiering et sentralt begrep. Her sies det at «det en ønsker å oppnå ved en differensiering, er å tilpasse undervisningen og skolearbeidet så langt som mulig til den enkelte elevs forutsetninger» (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1974, s. 29). I Mønsterplanen av 1987 er det et eget kapittel som heter «Likeverdig og tilpasset opplæring» (s. 26–29), der det blir slått fast at «tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp for all undervisning skolen gir» (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1987, s. 26, min utheving). I Læreplanverket L97 heter det: «Mangfald i bakgrunn, interesser og føresetnader må møtast med eit mangfald utfordringar. Tilpassing er derfor ein sentral og nødvendig del av opplæringa» (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1996, s. 57–58). Gjeldende læreplan, Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK-20), betoner også tilpasset opplæring. I Overordnet del – prinsipper og verdier for grunnopplæringen (heretter omtalt som forskriften) er det et eget avsnitt som heter «Undervisning og tilpasset opplæring» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 16). Med den heterogeniteten en skole for alle innebærer og representerer, er det logisk at all undervisning må tilpasses elevene. Bjørnsrud og Nilsen (2011) uttrykker det slik at det er «innlysende at mangfold ikke kan møtes med ensformighet» (s. 217).

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 25

09.04.2021 11:17

torill moen

De gode intensjonene formulert i policydokumenter er én ting, praksis kan være mer utfordrende. Som nevnt i innledningen til boken kommer dette tydelig frem i Inkluderende fellesskap for barn og unge (Nordahl et al., 2018). Ekspertgruppen som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet skrev rapporten, hevder at lærere synes å ha problemer med å håndtere elevmangfoldet og tilpasse opplæringen til det. I den sammenhengen blir det påstått at så mange som 15–25 % av grunnskoleelevene ikke får tilfredsstillende opplæring. I tillegg blir det hevdet at mange barn og unge med spesielle behov blir oppdaget og identifisert for sent i skoleløpet,1 og at de får mangelfull hjelp i både spesialundervisning og i ordinær undervisning. Det er i denne konteksten tidlig innsats kommer inn. Tidlig innsats istedenfor en vente-og-se-holdning er allerede løftet frem i flere offentlige styringsdokumenter om norsk skole (se for eksempel Kunnskapsdepartementet, 2006, 2016). Med utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen over følger også Meld. St. 6 (2019–20) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO opp betoningen av tidlig innsats. Her heter det blant annet at skolen skal arbeide for å «forebygge utfordringer, og at tiltak settes inn umiddelbart når utfordringer avdekkes» (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 12). Det blir videre poengtert at tiltak kan settes inn både i den ordinære undervisningen og som spesialundervisning. Én av begrunnelsene for tidlig innsats uttrykkes i Meld. St. 21 (2016–17). Der heter det at «faglige vansker som begynner i det små (…), kan vokse og bli store» (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 6). Dette innebærer at man ikke skal vente og se, men tvert imot arbeide forebyggende og proaktivt for i størst mulig grad å forhindre en videre uheldig utvikling. I pedagogisk litteratur om tilpasset opplæring og tidlig innsats blir begrepene presentert og analysert hver for seg, isolert og uavhengig av hverandre. De blir med andre ord utforsket som to separate enheter. Men kanskje kan det være mer hensiktsmessig å se dem i sammenheng og som uløselig knyttet sammen? Kanskje er det slik at de blir tydeligere og får større kraft om man ser dem i et helhetlig perspektiv og som to sider av samme sak? Dette er utgangspunktet i dette kapitlet, og spørsmålene det søkes svar på, er: På hvilken måte kan tilpasset opplæring og tidlig 1

Påstanden får gyldighet når man ser på statistikk for 2019–2020. Dette skoleåret hadde 2 157 1.-klassinger og 6 541 10.-klasseelever sakkyndig tilråding om spesialundervisning. Dette utgjør henholdsvis 3,6 % og 10,3 % av elevene på disse trinnene (Utdanningsdirektoratet, 2018a).

9788215034416_Lekang og Moen_Tilpasset opplæring og tidlig innsats 250321.indd 26

09.04.2021 11:17

788215

034416

Trond Lekang og Torill Moen (red.)

ISBN 978-82-15-03441-6

TILPASSET OPPLÆRING OG TIDLIG INNSATS

Tilpasset opplæring og tidlig innsats

Articles inside

Innledning

Innledning

Torill Moen og Trond Lekang

Forord