Hva er falske nyheter? Og hvorfor er falske nyheter i det hele tatt et problem for demokratiske samfunn? De siste årene har begreper som falske nyheter, des informasjon, alternative fakta og algoritmer fått mye oppmerksomhet. Men er dette nye fenomener? Denne boken argumenterer for at det kvalitativt nye ved dagens informasjons kaos er måten informasjon, kunnskap og nyheter produseres og distribueres på. Det nye er de sosiale mediene. Tittelen på boken gjenspeiler nettopp dette: De sosiale mediene har gitt oss muligheten til ikke bare å være en passiv medie konsument, men også en aktiv medieprodusent. Det har også gitt oss nye ut fordringer, blant annet et behov for økt kompetanse i kritisk tenkning og kilde kritikk. Fra abonnent til skribent viser hvordan informasjonskaos historisk sett har vært en utfordring, men også hvordan denne utfordringen har eskalert i løpet av de siste ti årene. Målgruppene for boken er studenter og ansatte innenfor lærerutdanning, stats vitenskap og medievitenskap. Torstein Hestnes er utdannet lærer og jobber som høgskolelektor i samfunnsfag på lærerutdanningen ved NLA Høgskolen.
ISBN 978-82-15-04645-7
Fra abonnent til skribent
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 1
08.02.2022 07:01
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 2
08.02.2022 07:01
Torstein Hestnes
Fra abonnent til skribent Kildekritikk og kritisk tenkning i en digital mediehverdag
universitetsforlaget
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 3
08.02.2022 07:01
© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-04645-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og fra Stiftelsen Fritt Ord. Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Palatino LT Std 10/14 pkt.
ED
79
07
M
NO - 1470
RKET TRY K ME RI KE
MIL JØ
Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
IA – 2041
03
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 4
09.02.2022 15:11
INNHOLD
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
Kapittel 1 En introduksjon til en endret mediehverdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiale medier – en ny vår for demokratiet? . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiale medier – et verktøy for løgnere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det personlige ved de sosiale mediene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mangelfull opplæring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medie- og informasjonsliteracy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å definere medie- og informasjonsliteracy . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13 15 17 18 21 22 27 32
Kapittel 2 Elevers medievaner og -rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norske medievaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevers evne til kildekritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevers rettigheter til opplæring i medie- og informasjonsliteracy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor medie- og informasjonsliteracy i skolen? . . . . . . . . . . . . Kompetanse for å mestre framtidens ukjente utfordringer . . . . MIL som ressurs for dannelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritisk tenkning i LK20 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 5
35 35 42 45 46 48 49 53 55
08.02.2022 07:01
6
Innhold
Kapittel 3 Mediene og deres funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Walter Lippmann og den offentlige mening . . . . . . . . . . . . . . . . . Habermas og den borgerlige offentlighetens rolle . . . . . . . . . . . . Ytringsfrihet og informasjonsfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er nyheter? Forutsetninger for at nyhetene skal oppfylle sin rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 4 Et knippe av offentlighetens utfordringer; intimisering, desinformasjon og «fake news» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det intimes nye rolle i det offentlige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faren ved usanne nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Desinformasjonens historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forfalskede nyheter, desinformasjon og propaganda – en oppklaring av begrepene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Propaganda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan vi definere forfalskede nyheter? . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 5 Hva er algoritmer, og hvordan fungerer de? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rottegift og mel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En oppklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En algoritme minner om en oppskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å definere suksess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De digitale algoritmene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En lærende algoritme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Svarte bokser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Algoritmer med dårlig dømmekraft? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 6
57 58 61 64 67 73
75 76 81 82 84 88 93 96
98 98 100 101 103 104 106 109 110
08.02.2022 07:01
Innhold
7
Kort om cookies . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Kapittel 6 Hva er sosiale medier, og hvilken rolle spiller de for spredning av desinformasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mediene i samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den gamle definisjonsmakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å definere sosiale medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De manglende redaktørene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innhold som spres som virus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Redaksjonen bestående av algoritmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor sensasjonelt innhold? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
116 117 122 124 129 132 133 135 137
Kapittel 7 Misbruk av sosiale mediers muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er et nettroll? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Snille og slemme bots . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Cambridge Analytica-skandalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litt om markedsføring i sosiale medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kort om filterbobler og ekkokamre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
139 139 146 149 156 158 160
Kapittel 8 Hvordan være kritisk til informasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kildekritikk som historikerens metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Follow the money» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innholdsmarkedsføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem som «tjener på det», kan bety mer enn reklame . . . . . . . .
163 163 165 167 171
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 7
08.02.2022 07:01
8
Innhold
En sjekkliste for å være kritisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Å lyve med statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Kapittel 9 Hvordan være kritisk til seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor stoler vi på informasjon fra andre? . . . . . . . . . . . . . . . . . Kognitive skjevheter og heuristikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bekreftelsesskjevhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdensbilder og tilgjengelighetsheuristikker . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor kan forsterket verdensbilde være farlig? . . . . . . . . . . . . Å forsvare et verdensbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende ord om kildekritikk og verdensbilde . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 10 Oppsummering av bokens mest sentrale spørsmål og forslag til et u ndervisningsopplegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Hvorfor ønsker mennesker sann informasjon? . . . . . . . . . . . 2 Hvilken rolle spiller nyhetsmedier, og hvorfor er de viktige? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Må nyheter være sanne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Hva er forfalskede nyheter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Hvilke typer forfalskede nyheter finnes det? . . . . . . . . . . . . 6 Er forfalskede nyheter et nytt konsept? . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Hvorfor blir forfalskede nyheter hovedsakelig spredt i sosiale medier? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Hva er algoritmer, og hvordan påvirker de informasjonsflyten vår? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Hva menes med at algoritmer er de nye redaktørene? . . . . 10 Hvordan kan man være kritisk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 8
198 198 202 205 208 215 217 221 225
227 227 229 229 230 231 232 233 234 235 236
08.02.2022 07:01
Innhold
Kildekritikk krever jevn øvelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kildekritikk må arbeides med i alle fag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kildekritikk bør arbeides med i små drypp . . . . . . . . . . . . . . . . . Løgnfabrikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9 238 239 242 242
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 9
08.02.2022 07:01
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 10
08.02.2022 07:01
FORORD Jeg husker godt hvor jeg befant meg da jeg fikk ideen til denne boken. Ideen var ikke min egen; jeg var ung og turte ikke å drømme så stort. En dag like før sommerferien 2019 står jeg på plassen utenfor biblioteket på OsloMet og snakker i telefonen med en av veilederne jeg hadde på masteroppgaven min. I oppgaven hadde jeg skrevet om digital kildekritikk i skolen og intervjuet ulike lærere om tanker rundt dette. Et av mine funn var at det manglet litteratur om emnet. Den tidligere veilederen sa til meg: «Men Torstein. Du kan jo skrive den boken?» Det ble ikke mye sommerferie på meg det året. I forbindelse med masteroppgaven min hadde jeg lest store mengder litteratur, og jeg hadde tenkt mye på hva jeg ønsket at en slik bok skulle inneholde. Resultatet sitter du med i hendene. Boken ble på mange måter en mulighet for meg til å systematisere alle tankene jeg hadde grunnet på over lang tid. Jeg er sikker på at leseren vil oppleve boken som et interessant og originalt bidrag til en mer oppdatert forståelse av dagens mediekultur, offentlighet og nyheters rolle i samfunnet. De mange eksemplene og påfølgende analysene vil gi leseren ny innsikt rundt aspektene ved en endret sosial medievirkelighet. Selv om boken i all hovedsak er rettet mot fagfellesskapet ved lærerutdanninger, tror jeg den vil kunne være relevant for både journalistutdannere og andre samfunnsvitere. Det er en rekke personer som fortjener honnør i forbindelse med dette prosjektet. Jeg vil takke samfunnsfagseksjonen på OsloMet, hvor flere av mine tidligere lærere ved lærerutdanningen har vært villige til å samtale om og diskutere prosjektet. Spesielt stor takk til Marit Storhaug, som tok seg tid til å snakke med meg på telefonen den junidagen i 2019. En annen stor takk må rettes til Evelinn Throne-Holst i Universitetsforlaget,
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 11
08.02.2022 07:01
12
Forord
som har vært svært positiv og hjelpsom gjennom hele prosessen. Jeg ønsker også å takke fagfellen som leste igjennom manuset, og som kom med mange gode tilbakemeldinger. Det samme gjelder forskergruppen min ved NLA Høgskolen. Til slutt vil jeg takke min samboer, venner og familie som alle på ulike måter har bidratt til det endelige resultatet. Jeg hadde ikke klart dette alene.
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 12
08.02.2022 07:01
Kapittel 1
EN INTRODUKSJON TIL EN ENDRET MEDIEHVERDAG
Hovedtittelen på denne boken, Fra abonnent til skribent, viser til det som kan omtales som den største endringen i mediene siden framveksten av massemedier på tidlig 1900-tall. For de tradisjonelle massemediene var massene, altså befolkningen, i all hovedsak passive konsumenter av medieinnhold. Ved framveksten av de sosiale mediene har dette endret seg radikalt. Fra tidligere bare å være passive konsumenter har massene nå fått muligheten til selv å være aktive produsenter av medieinnhold. Denne endringen har ikke skjedd bare som følge av endringer i mediene, men også som følge av endringer i teknologi. Boken du nå holder i hendene, handler om disse endringene, men også om følgene av disse endringene. Hva skjer med offentligheten når en bloggpost full av konspirasjonsteorier kan nå ut til flere lesere enn Aftenposten? Eller når løgnfabrikker produserer falske nyheter med intensjon om å villede velgere før valgdagen? Og hvordan kan vi konstruktivt navigere i en offentlighet hvor konsumenter også kan opptre som produsenter? For å illustrere de store endringene som har skjedd innen medier og teknologi de siste årene, ønsker jeg å komme med et eksempel. Tenk deg at du drar tilbake i tid til året 1990, og du har et mål om å starte opp en mediebedrift. La oss ta utgangspunkt i en avis. Klarer du å se for deg hvilken teknologi du ville hatt behov for? Jeg skal prøve å liste opp noen eksempler. I skriveprosessen vil du selvsagt trenge et program for tekstredigering. Et fotografiapparat vil være nødvendig, i tillegg til tilgang på et bildearkiv og et bilderedigeringsprogram.
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 13
08.02.2022 07:01
14
Kapittel 1 En introduksjon til en endret mediehverdag
Kommunikasjons- og produksjonsmidler vil du også trenge. En tele fon, en postboks og kanskje en faksmaskin? Hvis du ønsker å drive med undersøkende journalistikk, ønsker du kanskje muligheten til å konsultere faglitteratur. Da kan det være nødvendig med et bibliotek og ulike former for leksika. Kanskje ønsker du reklameinntekter? Da vil det være nyttig med en intern markedsføringsavdeling. En rotasjonspresse, for å produsere de faktiske avisene, må selvsagt også inkluderes. Du må i tillegg finne en ordning for hvordan avisene skal distribueres til leseren. Det siste, og kanskje viktigste man trenger, er tilgang på en redaksjon og journalister. Er det ikke da litt sprøtt å tenke på at i dag, bare noen tiår etter at du dro tilbake i tid, har du tilgang på alt av ovennevnte teknologi i en moderne mobiltelefon som får plass i bukselommen? Det eneste som mangler, er redaktører og journalister. Fra at man tidligere trengte investorer som måtte være villige til å investere store penger i produksjonsmidler, kan man i dag opprette en blogg som ser ut som en nettavis i løpet av minutter. Et godt eksempel på endringen fra abonnent til skribent er framveksten av yrkesgruppen påvirkere, også kjent som influensere. Disse lever av å produsere eget medieinnhold i ulike mediekanaler, og noen norske påvirkere når ut til hundretusenvis av mennesker. Internasjonale påvirkere kan ha millioner av lesere. Men at alle nå er blitt gitt muligheten til å produsere medieinnhold, har også en bakside. Dette kom tydelig til uttrykk da koronaviruset lammet en hel verden, og mange av oss brukte digitale mediekanaler for å hente inn informasjon om viruset. Verdens helseorganisasjon (WHO) omtalte mengden av mangelfull og feil informasjon i forbindelse med viruset som en «infodemic», som vi på norsk kan oversette til en infodemi.1 WHO definerer en infodemi som «en overflod av informasjon – hvor deler er
1
Thomas, 2020.
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 14
08.02.2022 07:01
Sosiale medier – en ny vår for demokratiet?
15
korrekt og annet ikke er det – som forekommer i en epidemi».2 Det ble en overflod av både sann og falsk informasjon om koronaviruset, og det ble opp til leseren selv å avgjøre hva man kunne stole på, og hva man ikke kunne stole på. Utfordringene ved ekstreme mengder informasjon av varierende kvalitet begrenser seg ikke bare til medisinskfaglig informasjon. Det gjelder all form for informasjon. I denne boken vil søkelyset hovedsakelig være rettet mot politisk informasjon, noe som gjorde seg spesielt gjeldende i forbindelse med Donald Trumps presidentperiode. Overflod av informasjon er imidlertid et kjennetegn ved det moderne informasjonssamfunnet, og dette stiller nye krav til informasjonsinnhenting. Når flere opptrer som medieprodusenter, stilles det nye krav til oss som mediekonsumenter; vi må blant annet lære oss å bedømme informasjonen som kommer til uttrykk i et mangfold av medier og kontekster. Derfor vil kildekritikk generelt, og digital kildekritikk spesielt, være et sentralt aspekt ved denne boken. Du vil også få kjennskap til noen utviklingstrekk ved moderne medier, og ulike perspektiver på mediers rolle i demokratiske samfunn. Endringer i teknologi som ligger til grunn for utviklingen av medier, vies også plass. Et gjennomgående perspektiv i denne boken er rollen som medier har i moderne demokratier. Videre skal vi se hvordan de sosiale mediene er egnet, eventuelt mindre egnet, til dette ansvaret. Derfor skal vi nå se nærmere på to tilfeller hvor sosiale medier har spilt ulike roller i forbindelse med politikk og politisk mobilisering.
Sosiale medier – en ny vår for demokratiet? På slutten av 2010 og ut over 2011 brøt det ut en rekke folkelige opprør i ulike land i Nord-Afrika og Midtøsten. Opprørene ble kjent som Den 2
World Health Organization, 2020, egen oversettelse.
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 15
08.02.2022 07:01
16
Kapittel 1 En introduksjon til en endret mediehverdag
arabiske våren. Dette bidro til regimeendring i landene Tunisia, Egypt og Libya, og dessuten endring av sittende statssjef i Jemen.3 Et nytt element i mobiliseringen tilknyttet Den arabiske våren var bruken av medier, og da sosiale medier spesielt. I alle landene hvor opprørene fant sted, men spesielt i Tunisia og Egypt, spilte sosiale medier en sentral rolle i organisering av og mobilisering til protestene.4 Som Zeynep Tufekci, professor ved University of North Carolina at Chapel Hill, skriver i introduksjonen til sin bok Twitter and Tear Gas: «Digital technologies had clearly transformed the [political] landscape, seemingly to the benefit of political challengers.»5 Sosiale medier ble på denne tiden ansett som en demokratiseringsarena, med mulighet til å løfte fram ellers undertrykkede og kuede stemmer. På den sammen tiden viste sosiale medier sitt politiske endringspotensial også i Norge. I 2011 var navnet Maria Amelie på mange nordmenns lepper. 25-åringen hadde fullført en mastergrad i Norge, i tillegg til å skrive en bok om hvordan det er å leve som papirløs. Men den russiskfødte journalisten og forfatteren ble i 2011 sendt ut av Norge etter å ha oppholdt seg ulovlig i landet gjennom en periode på nesten ti år. Da bestemte noen nordmenn seg for å mobilisere i sosiale medier. Mange engasjerte seg politisk gjennom Facebook og organiserte store demonstrasjoner. Saken førte til en regelendring i lovverket,6 i mediene ofte omtalt som Lex Amelie, som har gitt oppholdstillatelse til tolv personer over en periode på seks år.7 Kanskje hadde folk blitt inspirert av 17 år gamle Magnus’ bruk av sosiale medier? Tre år tidligere mobiliserte han mange nok mennesker på Facebook til at Coca-Cola igjen startet opp produksjonen av Urge på 1,5-liters flasker.8 3 4 5 6 7 8
Leraand, 2019. Leraand, 2019; Enjolras, Karlsen, Steen-Johnsen & Wollebæk, 2013. Tufekci, 2017, s. xxii. Justis- og politidepartementet, 2011. Aspunvik & Ravndal, 2017. Uhlving, 2008.
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 16
08.02.2022 07:01
Sosiale medier – et verktøy for løgnere?
17
Sosiale medier og internetts nye muligheter er blitt brukt for å mobilisere til endring på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå gjennom engasjement fra grasrota. Men de har også fungert demokratiserende på andre områder. Et eksempel er demokratiseringen av informasjon og kunnskap. Internett har gjort informasjon mer tilgjengelig enn noensinne tidligere, og veldig mange mennesker har fått nytte av dette. Dette gjelder ikke nødvendigvis bare tilgang på nettleksika eller -avisartikler. Hele forelesningsrekker fra noen av verdens aller beste universiteter er nå gratis tilgjengelig på YouTube. Åpningsforelesningen til introduksjonskurset i politisk filosofi ved Harvard-universitetet er i skrivende stund sett over 13 millioner ganger.9 Khan Academy, et digitalt utdanningsnettsted med over 100 millioner brukere, er et annet eksempel på hvordan utdanning og tilgang på kvalitetssikret informasjon er blitt tilgjengeliggjort for en stadig større andel av jordens befolkning. Vi kan her se de demokratiserende følgene av internett. Dette vil mange, og meg selv inkludert, anse som en positiv utvikling.
Sosiale medier – et verktøy for løgnere? Men selv om sosiale medier og ny teknologi utvilsomt har sine positive sider, finnes det også grunn til bekymring. I dagens diskusjoner om sosiale mediers rolle i demokratiske prosesser ledes tankene ofte mot falske nyheter, desinformasjon og en endring av den offentlige debatten. Sosiale medier er blitt et sentralt element i infrastrukturen for offentlig og politisk ordskifte. Den amerikanske valgkampen i 2016 er et godt eksempel på dette. I overkant av 60 prosent av den amerikanske befolkningen brukte sosiale medier som kilde til nyheter i 2016.10 Blant mennesker i alderen 18–29 og 30–49 var internett, deriblant sosiale medier, hovedkilden til 9 10
Harvard University, 2009. Shearer & Gottfried, 2016.
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 17
08.02.2022 07:01
18
Kapittel 1 En introduksjon til en endret mediehverdag
nyheter.11 Ved bruken av internett og sosiale medier som kilde til politisk informasjon har dessverre også spredningen av desinformasjon vært enorm. Økonomene Hunt Alcott og Matthew Gentzkow viser til et estimat som innebærer at i forkant av den amerikanske valgkampen (2016) ble det spredt desinformasjon gjennom 38 millioner delinger, noe som kan tilsvare 760 millioner leste falske artikler.12 Internetts rolle i spredningen av desinformasjon står i klar motsetning til den tidligere antagelsen om internett og sosiale mediers demokratiserende rolle. Sam Wineburg og Sarah McGrew, to ledende forskere på kritisk lesning av digital informasjon ved Stanford University, skriver: «The Internet has democratized access to information but in so doing has opened the floodgates to misinformation, fake news, and rank propaganda masquerading as dispassionate analysis.»13 Og gjennom målrettet spredning, som er et sentralt aspekt ved sosiale medier, kan desinformasjonen nå ut til akkurat den delen av befolkningen som avsenderen ønsker.
Det personlige ved de sosiale mediene Sosiale medier er langt mer persontilpassede enn tradisjonelle massemedier. De tradisjonelle massemediene når ut med ett felles budskap til alle mottakere. Dagsrevyen er den samme uavhengig om du bor i Tromsø eller Kragerø, og innholdet tilpasser seg ikke om seeren er 17 eller 70 år. De sosiale mediene derimot er langt mer tilpasset hver enkelt person. Vi skal derfor kort se på noen spørsmål jeg tror du som leser kan kjenne deg igjen i, som handler om det persontilpassede ved sosiale medier. Hvordan kan det ha seg at YouTube, en nettside hvor det legges ut flere hundre timer med film i minuttet, klarer å vise meg en håndfull av 11 12 13
Mitchell, Gottfried, Barthel & Shearer, 2016. Allcott & Gentzkow, 2017. 2017, s. 1.
9788215046457_Hestnes_Fra abonnent til skribent.indd 18
08.02.2022 07:01
Hva er falske nyheter? Og hvorfor er falske nyheter i det hele tatt et problem for demokratiske samfunn? De siste årene har begreper som falske nyheter, des informasjon, alternative fakta og algoritmer fått mye oppmerksomhet. Men er dette nye fenomener? Denne boken argumenterer for at det kvalitativt nye ved dagens informasjons kaos er måten informasjon, kunnskap og nyheter produseres og distribueres på. Det nye er de sosiale mediene. Tittelen på boken gjenspeiler nettopp dette: De sosiale mediene har gitt oss muligheten til ikke bare å være en passiv medie konsument, men også en aktiv medieprodusent. Det har også gitt oss nye ut fordringer, blant annet et behov for økt kompetanse i kritisk tenkning og kilde kritikk. Fra abonnent til skribent viser hvordan informasjonskaos historisk sett har vært en utfordring, men også hvordan denne utfordringen har eskalert i løpet av de siste ti årene. Målgruppene for boken er studenter og ansatte innenfor lærerutdanning, stats vitenskap og medievitenskap. Torstein Hestnes er utdannet lærer og jobber som høgskolelektor i samfunnsfag på lærerutdanningen ved NLA Høgskolen.
ISBN 978-82-15-04645-7
