Innledning til Fellespensum for NTNU-ex.phil.
I det daglige forbinder vi gjerne det å være kritisk med å peke på feil og mangler.
Men i uttrykket «kritisk tenking» brukes «kritisk» i den opprinnelige, greske betydningen, som handler om å skjelne, dvs. trekke skiller basert på standarder. Kritisk
tenking dreier seg med andre ord om å kunne anvende sin egen fornuft på en produktiv måte.
Det utgjør neppe noen overdrivelse å hevde at en av vår tids store utfordringer,
som samfunn, som demokrati og som individer, er at vi har tilgang på altfor mye informasjon, og at mye av denne informasjonen er dårlig, slik som falske nyheter og
konspirasjonsteorier. Å vurdere informasjonen vi mottar, skille god fra dårlig infor-
masjon, og ikke minst finne pålitelig informasjon i informasjonsstrømmen – særlig
når det gjelder områder der ens egen ekspertise er begrenset – krever ferdigheter i kritisk tenking. Slike ferdigheter innebærer å kunne tenke klart, systematisk, rasjo-
nelt og selvstendig for å komme frem til en velbegrunnet beslutning om hva man bør tro, eller hva man bør gjøre. Gode ferdigheter i kritisk tenking er nødvendig for, på en pålitelig måte, å kunne skjelne mellom gode og dårlige argumenter, mellom det
som er sannsynlig og usannsynlig, moralsk forsvarlig og moralsk uforsvarlig, vesentlig og uvesentlig.
Kritisk tenking handler om ferdighet i å anvende fornuften på en systematisk
måte. Systematisk bruk av fornuften er en sentral del av en vitenskapelig tenkemåte. Kritisk tenking er nødvendig for å reflektere over hva som skal til for å regne noe som vitenskapelig, og for å kunne anvende vitenskapelige tenkemåter på daglig-
dagse situasjoner. Å gjenkjenne og anvende vitenskapelig tenkemåte gjør oss bedre i stand til å avgjøre når og hvilken vitenskapelig ekspertise som bør aksepteres som autoritativ.
Den filosofiske verktøykassen
Filosofi har ikke noen etablert metode. Noe av av det som gjør filosofiske spørsmål
vanskelige, er nettopp at vi ikke har noen klar oppfatning om hvilken metode vi skal bruke for å løse dem. Det er likevel mulig å peke på et knippe av måter å tenke på
som er vanlige i mye filosofi. En av tingene vi finner i den filosofiske verktøykassen, er det å klargjøre språket. Mange filosofer har vært av den oppfatningen at uklare
tanker og uklare spørsmål ofte fører til forvirring og komplikasjoner. Tanken er da at så snart et spørsmål er tilstrekkelig klart stilt, så er det ofte lettere å besvare. Og
så snart en påstand er tilstrekkelig klart formulert, vil uenigheten om påstanden ofte forsvinne. Hvis vi for eksempel skal finne ut om maskiner kan sies å være intelli-
gente, om mennesker har fri vilje, eller om kiropraktikk er en vitenskap, så må vi
først klargjøre hva vi mener med termene «intelligens», «fri vilje» og «vitenskap».
12
