2 minute read
DEN GLEMTE FANGEN i Kossegården i Tønsberg
from Ekte gjenferd
Den norske lov sier tydelig at ingen kan straffes uten å ha blitt dømt. Men hvem brydde seg da en hjemløs mann blei arrestert bare for å ha sovna på gata …
Advertisement
Ved siden av domkirka i Tønsberg ligger et ærverdig, gammelt trehus. I sin tid blei Storgaten 55 regna som en av byens flotteste bygårder. Bygningen heter Kossegården, oppkalt etter den mektige Koss-familien som flytta inn i 1861. Alt fra rike redere og bankmenn til fattige kunstnere har bodd her. Men den ulykksalige Jochum som døde så tragisk i den kalde, mørke kjelleren, var på ufrivillig besøk …
Vi må omtrent to hundre år tilbake i tid. Det var like før jul. Jochum var hjemløs og hadde sovna utafor et av byens bakerier. Her var det varmt, og det duftet nok godt. Vekteren Truls trasket gjennom gatene i et elendig humør og hadde drukket for mye øl. Da han snublet i den sovende uteliggeren, blei han så rasende at han arresterte Jochum på flekken. På 1800-tallet hadde ikke fattigfolk like rettigheter som de rike. I hvert fall ikke de hjemløse. De kunne bli pisket og brennemerka for den minste ting. Derfor var det ingen som reagerte da Truls slepte Jochum med seg til fengselet – enda han ikke hadde gjort noe galt. Men fengslet var fullt. Hvor skulle Vekter-Truls gjøre av fangen? Da fikk han en god idé. Var det ikke et rom med jernstenger foran vinduet i kjelleren på Kossegården? Der kunne den stinkende fyllefanten få tilbringe natta og angre på at han var til. Slik gikk det til at Jochum blei stengt inne i den kalde steinkjelleren med bare litt høy og en tørr brødskalk. Vekter-Truls forlot fangen – og glemte ham bort. Det samme gjorde resten av byen.
Neste dag var det ingen som dro til Kossegården for å se til Jochum. Ikke dagen etter heller. Folk flest var opptatt med julehandel og festligheter. Ingen hørte Jochums fortvilte rop om hjelp. Og ingen husket at
en uskyldig mann var innestengt i Kossegården. Ikke før i romjula da en ubehagelig, søtlig duft begynte å sive oppover fra kjelleren til etasjene over. Først da bestemte noen seg for å finne ut hvor lukta kom fra, og de fant Jochum død og kald på steingulvet i kjelleren. Men i stedet for å få en verdig begravelse blei Jochum rullet til kirkegården i ei brennevinstønne, til latter for hele byen. Det syntes ikke byfogden og magistraten som bestemte i Tønsberg, noe om. Da byens innbyggere var samlet til julepreken i kirka om søndagen, talte presten om at Jochums tragiske død kom til å hjemsøke byen.
I åtte generasjoner har Jochums gjenferd vandret hvileløst rundt i Tønsbergs gater for å minne om at ingen mennesker må bli glemt bort – uansett om de er fattige eller rike.
En gang på 1970-tallet var det en vennegjeng i byen som syntes synd på den stakkars Jochum. Til ære for ham opprettet de St. Jochums orden. Hver jul har de fylt et glass med brennevin og satt det i Kossegårdens kjeller. Når de kommer tilbake året etter, er begeret alltid tomt.
